MØTEINNKALLING. Kommunestyret

Transkript

1 Ås kommune MØTEINNKALLING Dato: kl. 9:00 Sted: Store sal i Ås kulturhus Kommunestyret Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes iht. lovverk. Møtedokumenter ligger til gjennomsyn på servicetorget og Saksliste Orientering Side Referatsaker Saker til behandling 103/16 16/ Rådmannens forslag til Handlingsprogram /16 16/ Vurdering av eiendomsskatt på bolig /16 16/ Innføring av nettbrett og PC i Ås-skolen /16 16/ Omsorgsboliger med bemanning til personer med psykiske lidelser /16 16/ Etablering av Ås kommunale fastlegekontor /16 16/ Alternativer for bruk av Bjørnebekk /16 13/ R-282 Områdereguleringsplan for Solberg øst /16 16/ Søknad om fritak fra kommunale verv - Marte Haugen Moen (Rødt) - Nyvalg 50 16/00321

2 Ås, Ola Nordal ordfører Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes på tlf eller e-post v/ Rita Stensrud. Vi sender personlig svar på forfall mottatt i e-post. Hvis du ikke får svar innen rimelig tid, må forfall meldes på telefon til sekretariatet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Orientering Oppfølging av kommuneplanens arealdel, med hovedvekt på områdereguleringsplan for Ås sentralområdet, v/ plan- og utviklingssjef Ellen Grepperud. Referatsaker Kontrollutvalgets møtedokumenter Oversikt over godtgjørelser til politikere 2016 Kommunestyret Side 2 av 54

3 K-103/16 Rådmannens forslag til Handlingsprogram Tilbake til sakslisten Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 16/ Saksgang Møtedato 1 Arbeidsmiljøutvalget 2/ Ungdomsrådet 13/ Eldrerådet 8/ Kommunalt råd for funksjonshemmede 9/ Hovedutvalg for helse og sosial 26/ Hovedutvalg for oppvekst og kultur 44/ Hovedutvalg for teknikk og miljø 63/ Administrasjonsutvalget 14/ Formannskap 86/ Formannskap 95/ Kommunestyret 103/ Formannskaps innstilling : 1. Forslag til handlingsprogram vedtas. 2. Forslag til drifts- og investeringsbudsjett for 2017 vedtas. a) Skattesatsene for 2017 fastsettes lik høyeste sats i henhold til Stortingets vedtak i statsbudsjettet for b) Forslag om nye stillinger og omgjøringer av stillinger vedtas, jf. vedlegg 10. c) Forslag til kommunale avgifter og gebyrer vedtas som Ås kommunes avgifter og gebyrer for 2017, jf. vedlegg 11. d) Opptak av ordinært lån på kroner vedtas. I tillegg tas det opp startlån for videreutlån på kroner. Rådmannen gis fullmakt til å benytte mellomfinansiering i form av trekkfasilitet på inntil kroner. e) I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 bokstav d) skal det i skatteåret 2017 skrives ut eiendomsskatt på verker og bruk og annen næringseiendom på 6 promille. Ny alminnelig taksering gjennomføres i 2016 i medhold av eiendomsskatteloven 8 A-3, andre og fjerde ledd. Nye takster for de tidligere skattlagte eiendommene, gis virkning fra f) Gebyrene på selvkostområdene prisjusteres i henhold til selvkost. g) Det budsjetteres med kroner (ca 2,7 %) avkastning på kommunens e-verksmidler i Eventuell meravkastning utover dette skal avsettes til styrking av bufferfond. Formannskaps behandling : Votering: Det ble ikke votert. Kommunestyret Side 3 av 54

4 Formannskaps behandling : Spørsmål kan sendes skriftlig og samlet fra hvert parti i løpet av 15. november til Rådmannen, trine.christensen@as.kommune.no, dersom svar ønskes innen gruppemøtene mandag 21. november. Votering: Det ble ikke votert. Formannskaps vedtak : Formannskapets behandling fortsetter på neste møte. Administrasjonsutvalgets behandling : Spørsmål kan sendes skriftlig og samlet fra hvert parti i løpet av 15. november til Rådmannen, trine.christensen@as.kommune.no, dersom svar ønskes innen gruppemøtene mandag 21. november. Votering: Handlingsprogrammet ble enstemmig tatt til orientering (8 stemmer). Administrasjonsutvalgets innstilling : Handlingsprogrammet ble tatt til orientering. Hovedutvalg for teknikk og miljøs behandling : Oversikt over behandling og frister i saken framgår av side 3 i formannskapets protokoll av Utvalget drøftet seg frem til følgende fellesforslag: o HTM tar Rådmannens forslag til Handlingsprogram til orientering. o HTM understreker viktigheten av å opprette to nye stillingshjemler i plan- og utviklingsavdelingen. o HTM anbefaler at trafikksikkerhetstiltak i forbindelse med bygg av modulskolen innarbeides i budsjettet for Votering: Fellesforslaget ble enstemmig tiltrådt. Hovedutvalg for teknikk og miljøs innstilling : o HTM tar Rådmannens forslag til Handlingsprogram til orientering. o HTM understreker viktigheten av å opprette to nye stillingshjemler i plan- og utviklingsavdelingen. o HTM anbefaler at trafikksikkerhetstiltak i forbindelse med bygg av modulskolen innarbeides i budsjettet for Kommunestyret Side 4 av 54

5 Hovedutvalg for oppvekst og kulturs behandling : Oversikt over behandling og frister i saken framgår av formannskapets protokoll av s.3. Det ble stilt spørsmål fra medlemmene i HOK til oppvekst- og kultursjefen vedrørende enkeltpunkter i Handlingsprogrammet. Hovedutvalget diskuterte seg fram til følgende forslag: Rådmannens innstilling tas til etterretning. Votering: Hovedutvalgets forslag ble enstemmig tiltrådt. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs innstilling : Rådmannens innstilling tas til etterretning. Hovedutvalg for helse og sosials behandling : Hovedutvalget diskuterte seg fram til følgende felles forslag: Hovedutvalg for helse og sosial tar Rådmannens forslag til Handlingsprogram til foreløpig orientering. Oversikt over behandling og frister i saken framgår av formannskapets protokoll av s.3. Votering: Hovedutvalgets forslag ble enstemmig tiltrådt. Hovedutvalg for helse og sosials innstilling : Hovedutvalg for helse og sosial tar Rådmannens forslag til Handlingsprogram til foreløpig orientering. Kommunalt råd for funksjonshemmedes behandling : Rådet diskuterte seg fram til en felles uttalelse. Votering: Rådets uttalelse ble enstemmig tiltrådt. Kommunalt råd for funksjonshemmedes uttalelse/innstilling : Rådet er godt fornøyd med det som er nevnt om universell utforming i punkt A-07 (s.33 i HP). Imidlertid er rådet bekymret for den økonomiske siden av saken. Vil det bli avsatt av nok midler til disse oppgavene? Oppgradering av kinosal (s.30). Når kinosalen oppgraderes må universell utforming ivaretas. Dette gjelder både tilrettelegging for bevegelseshemmede, synshemmede og lyd/teleslynge for hørselshemmede. Rådet er positive til av varmtvannsbassengtilbudet opprettholdes. Kommunestyret Side 5 av 54

6 Eldrerådets behandling : Eldrerådet drøftet seg frem til følgende innstilling: Tilsvarer Eldrerådets innstilling. Votering: Fellesforslaget ble enstemmig tiltrådt. Eldrerådets innstilling : 1. Eldrerådet er helt uenig i at utvidelse av sykehjemmet utsettes i tid, jf. s. 26. Denne planen viser at antall eldre i Ås øker sterkt. 2. Eldrerådet mener at opprettelse av seniorkontakt er et av de sterkeste virkemidlene for at eldre kan bo lenger hjemme. Stillingen var vedtatt opprettet av Kommunestyret i K-sak 16/11. Forslag til stilling som seniorkontakt er falt helt ut av handlingsprogrammet for Eldrerådet ønsker egen budsjettpost på kr ,- til Eldrerådets disposisjon til kurs, befaringer og lignende. Ungdomsrådets behandling : Ungdomsrådet har følgende kommentarer til handlingsprogrammet: Tilsvarer ungdomsrådets uttalelse. Votering: Ungdomsrådets kommentarer til handlingsprogrammet ble enstemmig tiltrådt. Ungdomsrådets innstilling : Ungdomsrådet har følgende kommentarer til handlingsprogrammet: 1. Ungdomsrådet synes handlingsprogrammet har et godt fokus på ungdom, med store investeringer i grunnskolen, og få kutt rettet mot ungdom. Dette er en viktig prioritering. 2. Ungdomsrådet mener det er synd at punkt 35 (side 57) under oppvekst og kulturetaten ikke er tatt med i budsjettet. Ungdomsrådet mener det er viktig å styrke samarbeidet mellom skolene og universitetet. Videre kan dette tiltaket være et løft for grunnskolen. 3. Ungdomsrådet mener også at punkt 36 på samme side burde være med i budsjettet. Dette tiltaket var en suksess denne sommeren, og ga ungdommer mulighet til å gjøre noe produktivt, og få sitt første møte med arbeidslivet over sommerferien. Det er et spesielt viktig tiltak ettersom det ellers er mangel på sommerjobber for ungdommer. 4. Ungdomsrådet mener også at påfølgende punkt 37 og punkt 38 under oppvekst og kulturetaten burde inkluderes i budsjettet. 5. Ungdomsrådet ser at kommunen satser på gang- og sykkelveier, og stiller seg positive til denne satsningen. 6. Hovedmål 3 (side 47) beskriver tre delmål under 3.1. Ungdomsrådet stiller seg undrende til at de to første delmålene ikke er fulgt opp med tiltak. Kommunestyret Side 6 av 54

7 Arbeidsmiljøutvalgets behandling : AMU fikk en orientering om HP/budsjett Rådmann informerte også om at det vil bli opprettet et prosjekt for arbeidet med omstillingen der også hovedtillitsvalgte vil delta. Handlingsprogrammet tas til orientering med følgende kommentar (fra Eli Stokkebø): Tillitsvalgte involveres i gjennomføringen av administrativt omstillingsprosjekt både sentralt og i enhetene. Dette må inngå i prosjektplanen som skal utarbeides før igangsetting av prosjektet. Votering: enstemmig tiltrådt. Arbeidsmiljøutvalgets innstilling : Arbeidsmiljøutvalget tar handlingsprogrammet til orientering, med kommentarer fra tillitsvalgte. SAKSFREMLEGG Rådmannens innstilling: 1. Forslag til handlingsprogram vedtas. 2. Forslag til drifts- og investeringsbudsjett for 2017 vedtas. a) Skattesatsene for 2017 fastsettes lik høyeste sats i henhold til Stortingets vedtak i statsbudsjettet for b) Forslag om nye stillinger og omgjøringer av stillinger vedtas, jf. vedlegg 10. c) Forslag til kommunale avgifter og gebyrer vedtas som Ås kommunes avgifter og gebyrer for 2017, jf. vedlegg 11. d) Opptak av ordinært lån på kroner vedtas. I tillegg tas det opp startlån for videreutlån på kroner. Rådmannen gis fullmakt til å benytte mellomfinansiering i form av trekkfasilitet på inntil kroner. e) I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 bokstav d) skal det i skatteåret 2017 skrives ut eiendomsskatt på verker og bruk og annen næringseiendom på 6 promille. Ny alminnelig taksering gjennomføres i 2016 i medhold av eiendomsskatteloven 8 A-3, andre og fjerde ledd. Nye takster for de tidligere skattlagte eiendommene, gis virkning fra f) Gebyrene på selvkostområdene prisjusteres i henhold til selvkost. g) Det budsjetteres med kroner (ca 2,7 %) avkastning på kommunens e-verksmidler i Eventuell meravkastning utover dette skal avsettes til styrking av bufferfond. Ås, Trine Christensen Rådmann Emil Schmidt Økonomisjef Kommunestyret Side 7 av 54

8 Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Arbeidsmiljøutvalg Kommunalt råd for funksjonshemmede Ås eldreråd Ungdomsråd Hovedutvalg for oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse og sosial Hovedutvalg for teknikk og miljø Administrasjonsutvalg Formannskap 1. gang Formannskap 2. gang - innstilling til kommunestyret Kommunestyre Vedlegg: 1. Rådmannens forslag 26. oktober 2016 til Handlingsprogram Eiendomsskattevedtekter 2016 Svar fra Rådmannen på spørsmål fra partiene HP Svar på oppfølgingsspørsmål til FrPs spm 17, datert Svar på spørsmål fra SV om boligskatt, datert Fritakene med hjemmel i eiendomsskatteloven 7 Svar på spørsmål fra SV om boligskatt, datert Veileder om bunnfradrag Utarbeidet av KS Svar på spørsmål fra Høyre om Bjørnebekk, datert Mal endringer til budsjettforslag HP Vedtak i saken sendes til: Fylkesmannen i Oslo og Akershus Follo distriktsrevisjon Saksutredning: Sammendrag: Rådmannen har utarbeidet et forslag til handlingsprogram for Forslaget er utarbeidet med bakgrunn i kommunens overordnede mål og strategier, jf. Kommuneplanen Hovedmålene i Kommunestyrets vedtatte kommuneplan setter retningen for rådmannens budsjettforslag. Videre bygger forslaget på føringer gitt av formannskapet og utvalgene under budsjettprosessen som startet våren Budsjettet skal legge til rette for gode tjenester for innbyggerne og legge til rette for et grønt skifte i Ås kommune. Kommunen har stor befolkningsvekst. Nødvendige investeringer i skoler, barnehager, helse- og omsorgsboliger er innarbeidet for å sikre et godt tjenestetilbud. Ås kommune står foran sitt største investeringsløft noensinne, med investeringer i planperioden på 1,4 milliarder kroner. Kommunestyret Side 8 av 54

9 Vurdering: Oppfølging av sentrale satsinger Rådmannens budsjettforslag innebærer en oppfølging av sentrale satsinger. Med åpning av nytt demenssenter med 30 sykehjemsplasser og dagtilbud for demente styrkes tilbudet for denne gruppen. Forebyggende helsearbeid styrkes med oppfølging av stortingets opptrapping innen helsestasjon og psykologtjenester. Follo lokalmedisinske senter får økte overføringer til etablering av tilbudet om øyeblikkelig hjelp. Rådmannen foreslår også opprettelse av et kommunalt fastlegekontor. Innen skolesektoren følger rådmannen opp regjeringens satsing på styrking av tidlig innsats. Areal og samfunnsutvikling Ås kommune er i vekst med økt utbygging av boliger, næring, handel-, service- og kulturtilbud. Planlegging i dag får konsekvenser langt utover dagens kommuneplanperiode. I denne utviklingen er det viktig å sikre helhetlige løsninger på veier, parker, bygninger, grønnstruktur, møteplasser og utearealer. Områdereguleringsplan for Ås sentrumsområdet skal være klar i 2017 og er et eksempel på det. Det vil vurderes som et grep også i andre deler av kommunen. Rådmannen har derfor foreslått en styrking av plan og utviklingsarbeidet i kommunen. Oppfølging av Ås kommunes næringsstrategi samt samarbeidet om samarbeidsplattform for næringsutvikling i Follo, vil være viktig for å gjøre kommunen mer attraktiv for etablering av næringsvirksomhet. Økonomiske konsekvenser: Kommunen får en lav vekst i frie inntekter i Dette skyldes at kommunen får et trekk i rammetilskuddet som følge av at beregnet utgiftsbehov går ned. Videre forutsetter Regjeringen at kommunene reduserer kostnader med 0,5 % gjennom effektivisering. Ved trekk i inntekter må utgiftsnivået også tilpasses. Summen av reduserte inntekter og omstillingskrav i statsbudsjettet, samt økte finanskostnader knyttet til kommunens investeringer, medfører behov for en betydelig omstilling for Ås kommune. Rådmannens budsjetterte driftsresultat viser et underskudd i planperioden. Kommunen må derfor bruke av oppsparte fondsmidler for å saldere budsjettene. Dette er ikke økonomisk bærekraftig over tid. Kommunen må derfor ned på kostnader og redusere tjenester på et nivå som gir sunn drift i årene framover. Rådmannen har innarbeidet et forslag til salderingstiltak i budsjettforslaget som innbefatter å gjennomføre et administrativt omstillingsprosjekt. Et slikt prosjekt kommer i tillegg til eksisterende innsparinger på mange enheter. Miljømessige konsekvenser: Kommuneplanens hovedmål setter retningen for prioriteringer i handlingsprogrammet. Ås kommune skal være en miljøvennlig kommune med bærekraftig ressursbruk. Gjennom økt satsing på arealplanlegging og miljøvennlig samfunnsutvikling vil Kommunestyret Side 9 av 54

10 rådmannen utvikle kommunen i denne retningen. Budsjettforslaget innebærer også en satsing på energieffektivisering av kommunens bygninger. Alternativer: Formannskapet har bedt Rådmannen om å legge frem et budsjett for 2017 uten en utvidelse av eiendomsskatten. Rådmannen vil understreke at det vil bli svært krevende å gjennomføre de planlagte investeringer uten en økning av inntektsgrunnlaget. Med gjeldende budsjettforslag brukes det av oppsparte fondsmidler for å saldere budsjettet. For å sikre et økonomisk robust budsjett mener rådmannen at eiendomsskatt på all fast eiendom i hele kommunen bør vurderes (herunder skatteplikt også for boligeiendommer, fritidseiendommer og ubebygd grunneiendom). Følgende alternative punkt må da vedtas: x) I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 bokstav a) skal det i skatteåret 2017 skrives ut eiendomsskatt på alle faste eiendommer i hele kommunen. x.1) Ny alminnelig taksering gjennomføres i 2016 i medhold av eiendomsskatteloven 8 A-3, andre og fjerde ledd. Nye takster for de tidligere skattlagte eiendommene samt de nye eiendommene som blir omfattet av skatteplikt ved utvidelsen, gis virkning fra x.2) For boligeiendom skal eiendomsskatten skrives ut basert på boligenes formuesgrunnlag, beregnet av Skatteetaten, jf. eiendomsskatteloven 8 C-1. x.3) Eiendomsskattesatser: Den generelle skattesatsen settes til seks promille For kategoriene bebygde boligeiendommer og fritidseiendommer skal satsen være to promille, jf. eiendomsskatteloven 13 nytt andre ledd (ny regel fra 2017) x.4) Bunnfradrag for boligdelen på eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet fastsettes til kr.. x5) I medhold av eiendomsskatteloven 7 kan følgende eiendommer fritas for eiendomsskatt: Eiendommer tilhørende stiftelser eller institusjoner som tar siket på å gagne kommunen, fylket eller staten, jfr eiendomsskatteloven 7 bokstav a. Bygning som har historisk verde, jfr eiendomsskatteloven 7 bokstav b. Eiendommer som foreslås fritatt er spesifisert i egen sak. Fristen for å søke fritak fra eiendomsskatt i 2018 etter eiendomsskatteloven 7 bokstav a og b settes til 1. oktober x.6) Eiendomsskatten skal betales over fire terminer x.7) Nyoppført bygning som helt eller delvis brukes som bolig fritas etter eiendomsskatteloven 7 bokstav c i to år, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. x.8) Nye eiendomsskattevedtekter vedtas. De nye vedtektene skal gjelde fra Konklusjon med begrunnelse: Rådmannens forslag til handlingsprogram vedtas. Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart Kommunestyret Side 10 av 54

11 K-104/16 Vurdering av eiendomsskatt på bolig Tilbake til sakslisten Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 16/ Saksgang Møtedato 1 Formannskap 87/ Kommunestyret 104/ Formannskaps innstilling : Kommunestyret tar rådmannens redegjørelse til orientering. Formannskaps behandling : Votering: Rådmannens innstilling, første punkt, ble enstemmig tiltrådt. Det ble ikke votert over andre punkt. SAKSFREMLEGG Rådmannens innstilling: - Kommunestyret tar rådmannens redegjørelse til orientering. - Endelig vedtak om innføring av eiendomsskatt på boliger, våningshus og fritidsboliger foretas i forbindelse med behandling av Handlingsprogram Ås, Trine Christensen Rådmann Emil Schmidt Økonomisjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Formannskapet Kommunestyret Vedlegg: Veileder - ettergivelse av eiendomsskatt.pdf Kommunestyret Side 11 av 54

12 Saksutredning: Bakgrunn: Kommunestyret fattet følgende vedtak 9. desember 2015 ved behandling av Handlingsprogram , jf k. sak 23/15 f. Det settes i gang med taksering av boliger i Ås kommune med sikte på å innføre eiendomsskatt på bolig med 2 promille fra Videre ble det fattet følgende verbalvedtak 14. Kommunens økonomiske situasjon blir krevende i årene som kommer. Eiendomsskatten må utredes i 2016, dette innebærer taksering og vurdering av sosial profil, samt hvilke investeringsprosjekter den kan knyttes til. Beslutning om eiendomsskatt må legges fram for politisk behandling med tanke på eventuell innføring I denne saken gis det en orientering om hvordan eiendomsskatten kan innrettes med ulik sosial profil. Videre beskrives det hvordan inntektene kan «øremerkes» investeringer. Vurdering: Eiendomsskatteloven har som hovedprinsipp at «likhetsprinsippet», skal følges. Eiendomsskatt er en «objektskatt» og skrives ut på boligen, uten hensyn til eiers øvrige inntekts- eller leieforhold. Taksering av eiendommen, med påfølgende utskriving av eiendomsskatt, vurderes etter en objektiv vurdering av eiendommens markedsverdi. Likhetsprinsippet betyr i praksis at kommunen ikke kan skjerme lavinntektgrupper, eller differensiere skatt i forhold til skjønnsmessig betalingsevne. Samtidig har eiendomsskatteloven virkemidler som gir kommunestyret anledning til å redusere skattesatsen. Dette er imidlertid generelle virkemidler som ikke skiller mellom f.eks. huseiernes inntektsnivå. De ulike muligheter beskrives nedenfor. Eiendomsskattelovens 28 om ettergivelse av skatt i særlige tilfeller er et unntak fra hovedprinsippet om likebehandling. 28 åpner for at Formannskapet i særlige tilfeller kan ettergi eller redusere eiendomsskatten. 1. Alternative skjermingsmetoder De virkemidlene som vil bli vurdert nedenfor er følgende: 1.1 Bruk av reduksjonsfaktor for å få lavere skattetakster. 1.2 Innføring av bunnfradrag for å få lavere utskrivningsgrunnlag. 1.3 Vedtak om bruk av lavere skattesatser for boligeiendommer. 1.4 Fritak for nybygg i en periode. 1.5 Ettergivelse av skatt i særlige tilfeller Kommunestyret Side 12 av 54

13 1.1 Reduksjonsfaktor som virkemiddel I følge eiendomsskattelovas 8 A-2.Verdet skal taksten av en skattepliktig eiendom fastsettes til: (1) Verdet av eigedomen skal setjast til det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal. I dette ligger at taksten skal avspeile eiendommens omsetningsverdi på tidspunktet for verdifastsettelsen. Fordi det normalt vil være forbundet med en viss usikkerhet å fastsette en eiendoms omsetningsverdi, er det mange kommuner som legger inn en sikkerhetsmargin i forbindelse med takseringen. Man foretar med andre ord en forsiktig verdsettelse. I enkelte kommuner blir takseringen gjennomført slik at det først gjennomføres en forsiktig beregning av eiendommens antatte omsetningsverdi. Deretter reduseres den verdien som man er kommet fram til, med en viss prosentsats, ofte kalt reduksjonsfaktor, før den endelige taksten fastsettes. Slik rådmannen ser det, er det prinsipielle forskjeller mellom bruk av sikkerhetsmargin og reduksjonsfaktor. En sikkerhetsmargin benyttes for å unngå at skattetaksten blir høyere enn eiendommens antatte markedsverdi. Formålet med en reduksjonsfaktor er imidlertid å fastsette takster som ligger lavere enn eiendommens antatte markedsverdi. Bruk av reduksjonsfaktor må gjelde alle eiendommer, også næringseiendommer. Bruk av reduksjonsfaktor, dvs. betydelig prosentvis reduksjon av taksten med det formål å fastsette takster som ligger vesentlig under en forsiktig antatt markedsverdi, vil være i strid med ordlyden i eiendomsskattelovas 8 A-2. Verdet. Bruken av reduksjonsfaktor skaper også disharmoni mellom kompetansefordelingen mellom kommunestyret og takstnemnda. Det er kommunestyret som fastsetter skattesatsen og nemnden som fastsetter skattetakstene. Et vesentlig moment ved bruk av reduksjonsfaktor er at fremtidige kommunestyrer blir fratatt sin mulighet til fullt ut å utnytte det inntektspotensialet som eiendomsskatteloven gir kommunen. Ved eventuelt bruk av reduksjonsfaktor, blir denne stående i ti år. Bruk av reduksjonsfaktor er også i strid med skattefaglige anbefalinger om at takstene bør avspeile antatt markedsverdi. Av de grunner som er nevnt over, anser rådmannen ikke reduksjonsfaktor som et egnet virkemiddel for å realisere skjerming av lavinntektsgrupper. 1.2 Bunnfradrag som virkemiddel Bunnfradrag er et beløp som trekkes fra det fastsatte eiendomsskattegrunnlaget på eiendommen før beregning av eiendomsskatt. Det er kun selvstendige boenheter som gis bunnfradrag. Eksempel: En eiendom som takseres til 2,5 mill. kr får en eiendomsskatt på kr årlig med 2 promille skattesats. Med et bunnfradrag på f.eks. 1 mill. kr blir Kommunestyret Side 13 av 54

14 skattegrunnlaget redusert til 1,5 mill kr. Årlig eiendomsskatt med 2 promille skattesats blir da kr per år. 100 kommuner har bunnfradrag for boligeiendommer ifølge SSB. Tall fra KOSTRA viser hvordan nivået på bunnfradrag er i ulike kommuner: Bunnfradrag gruppert Antall Oslo kommune Skedsmo kommune Bunnfradrag kan gis til bolig- og fritidseiendommer, men ikke til næringseiendommer og tomtegrunn. Eiendomsskatteloven 11 annet ledd lyder: Kommunestyret kan fastsetje bottenfrådrag i eigedomsskatten for alle sjølvstendige bustaddelar i faste eigedomar som ikkje vert nytta i næringsverksemnd. Bestemmelsen gir kommunen adgang, dvs. rett, men ikke plikt, til å fastsette bunnfradrag, dvs. unnta en del av boligeiendommenes verdi fra beskatningen. Om denne adgangen skal benyttes, er et politisk spørsmål, som kommunestyret avgjør på fritt grunnlag. Eiendomsskatteloven inneholder ikke direkte veiledning med hensyn til hvor stort bunnfradrag kommunestyret kan fastsette. Begrepet bottenfrådrag, og eiendomsskattelovens skille mellom bunnfradrag og fritak, tilsier at bunnfradraget ikke kan settes så høyt at en stor andel av de skattepliktige boligene blir fritatt for beskatning. Finansdepartementet har gitt uttrykk for i et brev til en kommune av , at fradraget ikke kan settes så høyt at det fungerer som et generelt eiendomsskattefritak for boligeiendommer. Det er imidlertid ikke mulig å angi eksakt hvor stort bunnfradrag som kan vedtas av kommunestyret. I fall man skal/vil bruke dette virkemidlet må man være påpasselig slik at dette ikke får uheldige skjevvirkninger i takstene: Det vil være i strid med intensjonen bak bestemmelsen om bunnfradrag i eiendomsskatteloven 11 annet ledd at fradraget settes så høyt at en betydelig andel av boligeiendommene blir fritatt for beskatning. Skulle eksempelvis mer enn 25 % av boligene bli fritatt, er det vanlig juridisk vurdering at man er i faresonen, dvs. at fradraget er satt for høyt. Som hovedregel kan det ikke være i strid med bestemmelsen at bunnfradraget settes så høyt at enkelte eiendommer, i praksis blir fritatt for eiendomsskatt. Kommunestyret Side 14 av 54

15 Dersom ca 10 % av eiendommene blir gjenstand for fritak, vil et bunnfradrag, etter hva rådmannen erfarer ikke kunne anses for høyt. Rådmannen har merket seg at Oslo kommune har vedtatt et bunnfradrag på 4 mill. kr som medfører at en betydelig andel av boligene fritas for eiendomsskatt. Oslomodellen er påklaget, og skal behandles i rettssystemet. Utfallet av dette er ikke klart. Bunnfradrag gis som et kronebeløp, og ikke i prosent, og vil gi størst effekt på boliger med lav verdi. 1.3 Lave skattesatser som virkemiddel Kommunestyret kan vedta skattesatser fra 2 promille til maksimalt 7 promille. Ved innføring for boliger antas at man kun kan bruke 2 promille første året. Deretter kan satsen økes trinnvis fra 2 promille, til 4 promille, deretter til 6 promille og til sist maksimalt 7 promille. Av eiendomsskatteloven 12 fremgår at kommunestyret kan fastsette ulike skattesatser for boligeiendommer og næringseiendommer. Av kommuner som har ulike skattesatser, har de fleste en lavere skattesats på boligog fritidseiendommer enn på øvrige eiendomskategorier. 1.4 Fritak for nybygg i en periode Det er mulig å frita nyoppførte boliger for eiendomsskatt i en viss periode f.eks. 1 5 år. Dette er neppe et virkemiddel i forbindelse med å skjerme svake grupper, men rådmannen trekker fram muligheten da dette også er et alternativ. 1.5 Ettergivelse av skatt i særlige tilfeller Eiendomsskatteloven har en egen bestemmelse om ettergivelse av skatt, på samme måte som øvrig skattelovgivning. Dette omfatter eiendomsskattelovens 28, som lyder: Gjer særlege grunnar at det kom til å verta særs urimeleg om heile eigedomsskatten vart innkravd, kan skatten setjast ned eller ettergjevast av formannskapet. Dette er en bestemmelse som ikke kan benyttes generelt overfor grupper, men i særlige tilfeller. KS-eiendomskatteforum (KSE) har i denne forbindelse utarbeidet en egen veileder som innbefatter bruk av bestemmelsen, jf. vedlagt veileder. Det er to vilkår som må være til stede for at eiendomsskatten skal kunne settes ned eller ettergis i henhold til eiendomsskatteloven 28; 1. Det må foreligge særlege grunnar. 2. Disse særlige grunnene må gjøre det særs urimeleg om hele eiendomsskatten ble innkrevd. Dette er strenge vilkår, og det skal således svært mye til for at en skatteyter skal få medhold i at skatten settes ned eller ettergis ut fra såkalte rettferdighetsgrunner. Bestemmelsen om betalingsutsettelse og betalingsnedsettelse av formues- og inntektsskatt følger nå av skattebetalingsloven De samme hensyn som Kommunestyret Side 15 av 54

16 uttales i forhold til denne, vil kunne gjøre seg gjeldende i forhold til eiendomsskatten. Lovens bestemmelse om nedsettelse og ettergivelse bør primært fungere som en ren sikkerhetsventil for å hindre at eiendomsskatten får sterkt urimelige utslag. KS anbefaler kommunene å unngå en liberal praksis som er egnet til å svekke den alminnelige betalingsmoral. Ordet kan angir at avgjørelsen er skjønnsmessig og skal treffes etter en helhetsvurdering. I utgangspunktet er det ingen som har rettskrav på nedsettelse eller ettergivelse. 1.6 Oppsummert virkemidler for skjerming Det er ikke anledning til å ta spesielt hensyn til lavinntektsgrupper, da skatten er en objektskatt og henvender seg til eiendommens verdi og ikke hjemmelshavers inntektsforhold. Bruk av reduksjonsfaktor er ikke et anbefalt virkemiddel da det er i strid med skattefaglige anbefalinger om at takstene bør avspeile antatt markedsverdi. Bunnfradrag anser rådmannen for å være et godt virkemiddel for å unngå en for høy beskatning av «boliger» med svært lav verdi. Bunnfradragene vil kommunestyret kunne vedta for det enkelte skatteår. Skattesatsen må være mellom 2 og 7 promille. Første året med bolig forutsetter 2 promille. Bruk av forskjellige skattesatser for næring og bolig er mulig. 2. Økonomisk analyse av ulike bunnfradrag og skattesatser 2.1 Grunnlagsdata fra Skatteetaten Rådmannen har på bakgrunn av en matrikkelanalyse fra 2016, og skattesatser basert på data fra skatteetaten, beregnet inntekter for eiendomsskatt for Ås kommune med ulike skattesatser og bunnfradrag. Det forutsettes at Ås kommune benytter data fra skatteetaten for å utskrive eiendomsskatt. Dette tar utgangspunkt i boligens formuesgrunnlag, som avledes fra boligens ligningsverdi og innrapportering av arealopplysninger, primære rom (P-ROM), til Skatteetaten. Formuesgrunnlaget som danner utgangspunkt for eiendomsskatt utgjør da ligningsverdien multiplisert med 4. Deretter multipliseres det med 0,8 (en lovbestemt reduksjonsfaktor). Dette gir da en forsiktig beregnet markedsverdi. Formuesgrunnlaget/boligverdien må derfor ikke forveksles med likningsverdien. Formuesgrunnlaget framkommer ved bruk av likningsverdien (primærbolig) x 4 x 0,8. For sekundærboliger nyttes annen beregningsmetode. Nærmere informasjon formuesgrunnlaget ligger på skatteetatens side om eiendomsskatt. Antall boliger med formuesgrunnlag i Ås kommune utgjør boliger i følge data fra skatteetaten. 2.2 Grunnlagsdata fra matrikkelanalyse Boligeiendommer som ikke har innrapportert arealopplysninger til Skatteetaten har ikke formuesgrunnlag. Disse eiendommene må kommunen taksere særskilt. I tillegg Kommunestyret Side 16 av 54

17 har ikke fritidseiendommer og våningshus på gårdsbruk registrert formuesgrunnlag. Disse eiendommene må kommunen også taksere særskilt. Basert på en sammenstilling av eiendommer registrert i matrikkelen og data hentet fra skatteetaten antas det at følgende eiendommer må takseres: Bolig uten formuesgrunnlag 580 Boligdel på landbruk 329 Fritidsboliger 781 Totalt for taksering 1690 Ås kommune har hatt arbeidet med taksering ute på anbud og dette foretas av takseringsfirmaet Verditakst AS 2.3 Mulige inntekter fra eiendomsskatt med ulike bunnfradrag og skattesatser Data fra skatteetaten gir kommunen grunnlag for å beregne sam lede takstverdier for eiendommer med formuesgrunnlag. I tillegg har kommunen anslått verdien av boliger som takseres. Dette er et overslag. Taksering av disse boligene er i gang og mot slutten av vil de reelle takstene foreligge etter vedtak i takstne mnda. I diagrammet nedenfor vises effekten av å endre skattesatsen fra 2 promille til 7 promille, samt sette ulike nivåer for bunndrag: Her har hver promillesats fått sin egen farge. X - aksen tilsvarer størrelse på bunnfradrag, og Y - akse viser forventet inntekt. Se vedlegg for detaljer. Kommunestyret Side 17 av 54

18 2.4 Sammendrag av økonomisk analyse Ut fra analysen kan vi se at kommunen vil få eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer på ca 30 mill. kr årlig med et bunnfradrag på 1 mill. kr. og promille sats på 2. Ved høyeste promillesats 7 og 0 kroner i bunnfradrag blir inntektspotensialet estimert til litt over 162 mill. kr årlig. Ved laveste promillesats 2 og et bunnfradrag på 2 mill. kr blir inntektspotensialet estimert til ca 15 mill. kr årlig. Rådmannen antar at et bunndrag på 2 mill. kr er omtrent det maksimale nivået bunnfradraget bør settes i Ås kommune, jf. likeverdighetsprinsippet om at bunnfradraget ikke må frita en for stor andel boliger. 3. Inntekter «øremerket» investeringer. Kommunestyret har bedt om en beskrivelse av hvordan inntektene fra eiendomsskatt kan «øremerkes» investeringer. Eiendomsskatt er klassifisert som en driftsinntekt som skal føres i driftsregnskapet. Vedtak om eiendomsskatt vil bidra til en styrking av kommunens netto driftsresultat. Når kommunestyret vedtar budsjettet for neste år, skal de også vedta budsjettering av avsetning til fond. Kommunestyret kan derfor ved årlig budsjettvedtak vedta eiendomsskatt og avsetning av disse inntektene til investeringsfond. Inntektene vil da kunne gå inn som en del av kommunens finansiering av nye investeringer. I investeringsbudsjettet kan bruk av investeringsfond både budsjetteres som en del av kommunens samlede finansiering av investeringer, eller øremerkes enkelte investeringsprosjekter. Den økonomiske effekten er at netto driftsresultat øker tilsvarende inntektene fra eiendomsskatt i det enkelte skatteår. Videre reduseres kommunens fremtidige renter og avdrag fordi eiendomsskatten avsettes til investeringsfond som brukes til egenfinansiering av nye investeringer. Dette bidrar til å bedre kommunens netto driftsresultater frem i tid. Økonomiske konsekvenser: Analysen viser at kommunestyret kan påvirke kommunens inntekter gjennom eiendomsskatt ved å vedta ulike bunnfradrag og promillesatser. Inntektspotensialet ligger på mellom 15 mill. kr til 162 mill. kr årlig ved bruk av ulike kombinasjoner av satser. Arbeidet med taksering av boliger utgjør den største kostnaden ved innføring av eiendomsskatt. Dette arbeidet er det allerede bevilget midler til i Ved innføring av eiendomsskatt i 2017 vil det kun være behov for et årsverk til løpende saksbehandling, herunder utskriving av skattesedler, fakturering og forberedelse av klagesaker til takstnemnda. Miljømessige konsekvenser: Eiendomsskatt er en objektskatt som fastsettes etter en forsiktig beregnet markedsverdi. Det er ikke en miljøavgift og den kan ikke innrettes med sikte på at boliger med f.eks. høy score på energimerking får redusert skatt. Men eiendomsskatten vil, ut fra økonomisk teori, påvirke forbrukernes atferd ved kjøp av Kommunestyret Side 18 av 54

19 boliger i retning av å kjøpe boliger med lavere størrelse/verdi. Denne effekten vil isolert sett kunne medføre lavere energiforbruk. Dette er imidlertid ikke vurdert nærmere Alternativer: Rådmannen har belyst ulike skjermingsmetoder som eiendomsskatteloven åpner for. Videre kan det være mulig å legge eiendomsskatten som en heftelse på eiendommen i tilfeller hvor skatteyter sitter på en stor boligformue, men ikke har disponibel inntekt til å dekke eiendomsskatten. Heftelsen kan da innfris ved fremtidig salg av boligen. Dette er ikke vurdert nærmere. Rådmannen har belyst effekter av ulike alternativer for bunnfradrag og promillesats i saken. Konklusjon med begrunnelse: Saken tas til orientering. Kommunestyret Side 19 av 54

20 K-105/16 Innføring av nettbrett og PC i Ås-skolen Tilbake til sakslisten Saksbehandler: Håkon Bjørø Saksnr.: 16/ Saksgang Møtedato 1 Ungdomsrådet 14/ Hovedutvalg for oppvekst og kultur 45/ Formannskap 89/ Kommunestyret 105/ Formannskaps vedtak : Saken utsettes til Kommunestyrets behandling av Handlingsprogram med økonomiplan for Formannskaps behandling : Laila P. Nordsveen (Ap) fremmet følgende forslag: Saken utsettes til Kommunestyrets behandling av Handlingsprogram med økonomiplan for Votering: Ap s utsettelsesforslag ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs behandling : Hovedutvalget ønsker at det i saken bukes ordet nettbrett/læringsbrett og ikke ipad som er et merkenavn. Ap fremmet følgende forslag: Saken utsettes til kommunestyrets behandling av Handlingsprogram med økonomiplan for Votering: Rådmannens innstilling med utvalgets endring ble tiltrådt 6-3 (3 Ap) ved alternativ votering mot Ap s forslag. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs innstilling : 1. Budsjettposten Investering IKT-utstyr skole økes for gradvis å kunne oppnå 1:1 nettbrett i barneskolene innen Det innføres gradvis minimum 3 nettbrett per avdeling i barnehagene innen 2020, 3. Det tas høyde for regelmessig utskifting av maskinvare hvert 3. år for PC-er og hvert 4. år for nettbrett. Kommunestyret Side 20 av 54

21 Ungdomsrådets behandling : Ungdomsrådet ser at kommunen har en utfordrende økonomi, men mener at alternativ 3: raskere implementering enn forutsatt i rådmannens innstilling vil være det beste alternativet. Alternativt ser ungdomsrådet for seg en modell hvor en og en skole går «all in». Votering: Ungdomsrådets forslag ble enstemmig tiltrådt. Ungdomsrådets uttalelse/innstilling : Ungdomsrådet mener alternativ 3: raskere implementering enn forutsatt i rådmannens innstilling vil være det beste alternativet. Alternativt foreslår ungdomsrådet at en og en skole går «all in». SAKSFREMLEGG Rådmannens innstilling: 1. Budsjettposten Investering IKT-utstyr skole økes for gradvis å kunne oppnå 1:1 nettbrett i barneskolene innen Det innføres gradvis minimum 3 nettbrett per avdeling i barnehagene innen 2020, 3. Det tas høyde for regelmessig utskifting av maskinvare hvert 3. år for PC-er og hvert 4. år for nettbrett. Ås, Trine Christensen Rådmann Ellen Benestad Oppvekst- og kultursjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Ungdomsrådet Hovedutvalg for oppvekst og kultur Formannskap Kommunestyret Vedlegg: 1. Rapport fra Senter for IKT 2. Kartlegging av skolers erfaringer 3. Evaluering av ipad-bruk i barneskolene i Ås Evaluering ipad-prosjekt 2014 Kommunestyret Side 21 av 54

22 5. Evaluering av ipad i barneskolene i Ås Status utstyr i barneskolen i Ås 7. Opptrappingsplan i barneskolene 1:1 i Nytt vedlegg datert : Orientering - Rettelse i sak: Innføring av nettbrett og PC i Ås- skolen Vedtak i saken sendes til: Rådmann Oppvekst og kultursjef Rektorer Saksutredning: Sammendrag: Alle skoler er forpliktet til å gjennomføre læreplanens nasjonale føringer. IKT er en av de 5 grunnleggende ferdigheter i barns opplæring og skal inn i alle fag. Eksterne rapporter understøttet av rådmannens evalueringer viser at IKT naturlig integrert i undervisningen har gode effekter på elevenes læring i fagene samt i grunnleggende lese- og skriveopplæring. Disse effektene viser seg i praksis umulig å oppnå med delte enheter (i form av klassesett med nettbrett /PC er eller dedikerte datarom). Derfor foreslår rådmannen å videreføre utrullingen av i nettbrett til alle klasser i barneskolene slik at alle elever i Ås-skolen innen 2020 enten har et læringsbrett eller en PC. Med økt antall enheter de siste årene, hvor de første vel 200 nettbrettene fra 2013 nå nærmer seg utskiftning må budsjettposten til IKT-utstyr i skolene økes fra dagens 2,4 millioner kroner per år til vel 4 millioner per år. Fakta i saken: Skolens samfunnsoppdrag omfatter mål for både samfunnet og for den enkelte elev. I formålsparagrafen, jf. opplæringsloven 1-1, heter det at «elevene skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger for å kunne mestre sine egne liv og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet». Det er mange faktorer som styrer målbildet for den digitale Ås-skolen. Følgende elementer støtter opp om at elevene i Ås skal ha en grunnleggende digital kompetanse: Læreplan og nasjonale føringer Lærere med digital kompetanse Godt støtteapparat både teknisk og pedagogisk, lokalt og sentralt Hensiktsmessige verktøy og utstyr God, fremtidsrettet infrastruktur Alle nasjonale prøver på 5., 8., og 9. trinn gjennomføres digitalt på ipad/pcer. Det forutsetter at elevene behersker bruken før disse skal gjennomføres. Kommunestyret Side 22 av 54

23 Forankring Grunnleggende ferdigheter er nedfelt i læreplanverket 1, og er forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. De fem grunnleggende ferdighetene for Kunnskapsløftet er: lesing, regning, skriving, digitale ferdigheter og muntlige ferdigheter. Disse skal være integrert i alle fag. De digitale ferdighetene er, i Rammeverk for grunnleggende ferdigheter 2, delt inn i følgende ferdighetsområder: Tilegne og behandle Produsere og bearbeide Kommunisere Digital dømmekraft Senter for IKT i utdanningen jobber med ulike prosjekter og tjenester som skal øke kvaliteten og gi økt læringsutbytte i skolen. Ett av deres tiltak er IKTplan.no, som er en plan for øving av digitale ferdigheter i skolen. Denne planen er utarbeidet med forankring i Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Ås-skolens versjon av IKTplan.no er å finne på Utdanningsdirektoratets kartleggingsprøve av grunnleggende digitale ferdigheter på 4. trinn er gjort obligatoriske for skolene i Ås. Effekter bruk av læringsbrett og/eller PC En fersk rapport fra Senter for IKT i utdanningen, Erfaringer i skoler som opplever å ha lykkes med bruk av nettbrett og/eller PC i sin grunnleggende lese- og skriveopplæring, viser at bruk av nettbrett og/eller PC kan tenkes å gi helt spesifikke positive effekter i lese- og skriveopplæringen. Viktige funn fra rapporten er listet i vedlegg 1. Rapporten i sin helhet finnes som vedlegg 2. Læringsbrett i barneskolene i Ås Høsten 2013 ble det satt i gang et pilotprosjekt der Nordby og Rustad fikk nettbrett. Nordby skole fikk til to trinn og Rustad skole fikk til ett trinn samt nettbrett til 30 enkeltelever med lese- og skrivevansker. Et eksternt firma (RIKT) ble engasjert til opplæringen av lærere. Resten av barneskolene fikk nettbrett til ett eller to trinn høsten 2014, også denne gangen med opplæring fra RIKT. Alt dette har foregått på ulike trinn fra 3. trinn og opp. Prosjektet er videreført og utvidet til alle skolene. I løpet av 2015 og 2016 har barneskolene fått nettbrett til alle elevene på to til fire trinn. Høsten 2016 har kommunen benyttet et eksternt firma (RIKT) til å hjelpe med opplæring av lærere i pilotprosjektet på den første lese- og skriveopplæringen, STL+ metoden («skrive seg til lesing med talende tastatur»), mens kommunens to IKTrådgivere har gjennomført opplæring av lærere og modellering i klasserommet fra 3. trinn og oppover. Et av målene med pilotprosjektet var å se om innføring av i nettbrett i skolen ville få en innvirkning på IKT-bruken i undervisningen. Våren 2014 og 2016 ble det 1 Læreplanverket består av generell del, prinsipper for opplæringen, læreplaner for fag og fag- og timefordelingen. Dette er forskrifter til opplæringsloven og skal styre innholdet i opplæringen. 2 digitale-ferdigheter/ Kommunestyret Side 23 av 54

24 gjennomført undersøkelser blant Ås-lærerne på de aktuelle trinnene som hadde fått innført nettbrett, resultat fra undersøkelsen finner en i vedlegg 3. Status på antall digitale enheter barneskolene finnes i vedlegg 6. PC-bruk i ungdomsskolene i Ås For omtrent 6 år siden ble det satset på å innføre 1:1 bærbare PCer i ungdomsskolen. Satsingen har medført at IKT har blitt integrert i undervisningen i ungdomsskolen på en helt annen måte enn da de tilgjengelige datamaskinene kun var å finne på egne datarom og som klassesett på traller. I dag har alle elevene på ungdomstrinnet hver sin bærbare PC. To av tre trinn har nye og gode tradisjonelle bærbare datamaskiner. Det er imidlertid ett trinn som fortsatt har gamle mini-bærbare datamaskiner. Disse er modne for utskiftning. Gjeldende plan sier at ett trinn skiftes ut hvert år, og i henhold til denne planen vil det siste trinnet også ha nye og gode maskiner tidlig i Rådmannens skisse til opptrappingsplan i barneskolene Vedlegg 7 viser skisse til opptrappingsplan i barneskolene fram mot full dekning i 2019 Læringsbrett i barnehagene Noen få av barnehagene i Ås bruker allerede læringsbrett (ipad), og de blir flittig brukt av både barn og voksne. Gode opplevelser, erfaringer og læring med digitale verktøy kan motivere barn til læring og er et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv. Opplæring i digital kompetanse er et livslangt prosjekt som verken starter eller slutter i skolen. Den starter med lek og utforsking hjemme, fortsetter i barnehagens pedagogiske aktiviteter, videre i skolen og videre ut i arbeidslivet. Ny rammeplan for barnehagene vil få økt fokus på digitale muligheter, og IKT-senteret lanserer høsten 2016 IKT-plan for barnehager som del av sin ikt.plan.no 3. Rådmannen foreslår derfor å legge til rette for å utvikle barns digitale kompetanse allerede i barnehagen. I Rådmannens innstillingen blir det lagt til rette for å øke med et læringsbrett per avdeling, per år frem mot 2019, slik at det blir 3 læringsbrett per avdeling i Vurdering: Rådmannen kan ikke se noen eksempler, fra verken forskning eller rapporter fra andre seriøse aktører, som viser at noen har lykkes med å integrere bruk av IKT i den daglige undervisningen, der datamaskinene kun har vært tilgjengelig på datarom eller som flyttbare klassesett. Effekten av slik «sporadisk» bruk og tilgjengelighet er derfor usikker, noe som igjen gjør det utfordrende å holde fokus på digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet. Ås-skolen har så langt god erfaring med innføring av 1:1 nettbrett og datamaskiner. Gitt at Ås kommune legger opp til en gradvis innføring av nettbrett for alle elever i barneskolene (1:1) fram mot 2020, bør suksesskriterier/erfaringer og anbefalinger etter andre skolers vellykkede innføring av nettbrett legges til grunn for kommunens 3 Kommunestyret Side 24 av 54

25 implementering. Ås kommune har også positive erfaringer fra egne pilotprosjekt i kommunen som vi må bygge videre på. Suksesskriterier handler blant annet om at det tekniske utstyret og infrastrukturen må være på plass og fungere. IT-avdelingen er allerede i gang med nødvendig utskifting av eksisterende trådløse aksesspunkter så langt mulig innenfor rammen av eksisterende budsjett. I tillegg til utskifting av eksisterende utstyr er det behov for videre utbygging for å sikre dekning. For så vidt vil dette i stor grad være nødvendig uansett, uavhengig av ev. økning i antall enheter i skolene (alle undervisningsrom bør ha tilstrekkelig dekning og kapasitet, ettersom organisering av hvem som benytter hvilke rom til enhver tid ikke bør bestemmes av hvilke elever som benytter nettbrett og PCer). Når det gjelder teknisk support, så er det er mål at dette gjennom effektivisering av prosesser kan løses innenfor eksisterende ramme. Et annet kriterium er at alle ansatte får god og nødvendig opplæring, og at det foreligger målrettet, pedagogisk plan med en definert metodikk og klare retningslinjer for bruk av digitale verktøy. Prosjektet må være forankret i skolens ledelse, samtidig som man involverer lærerne underveis i prosessen. Videre blir det pekt på nødvendigheten av at man setter av god tid til bearbeiding og forankring av ny kompetanse og felles refleksjon blant de ansatte. Det er også viktig at de ansatte er motiverte for endring dersom man skal lykkes med overgangen til en mer digital skolehverdag. Skoleledelsen spiller en viktig rolle gjennom sin deltakelse og eget engasjement. Firmaet som har blitt brukt til deler av opplæring så langt (RIKT), og nå i senere tid også OK-etatens to egne IKT-rådgivere, tar utgangspunkt i modellering som arbeidsmetode, noe som tilbakemelding fra både lærere og elever viser seg å fungere svært godt. Det vil derfor være naturlig å videreføre denne arbeidsmetoden også i videre utrulling av nettbrett. En betydelig andel av lærerne som har benyttet nettbrett i undervisningen har tilegnet seg kompetanse og tilstrekkelig trygghet i verktøyet til å kunne spre kompetanse til kolleger på egen skole. Ås kommune har derfor kompetanse innad i kommunen til å gi alle lærere som skal i gang med 1:1 nettbrett i sin klasse systematisk opplæring. Det må også legges til rette for regelmessig oppfølging i etterkant av opplæringen for å sikre at lærerne opplever mestring og opplever positive effekter. Innføring av 1:1 nettbrett vil også kunne bidra til å utjevne sosiale forskjeller i Ås kommune. En slik innføring vil gi muligheter også til grupper i befolkningen som ikke har «rom» for å skaffe seg digitalt utstyr. Kommunestyret Side 25 av 54