Saksframlegg med vedtak

Transkript

1 Saksframlegg med vedtak Eiendomsskatt - bunnfradrag i eiendomsskattetaksten på boliger og fritidseiendommer Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Ståle Ruud 17/2739 Saksnr Utvalg Type Dato 17/99 Formannskap PS /153 Kommunestyret PS Rådmannens forslag: Saken legges fram for kommunestyret med slik innstilling: Eidsberg kommunestyre innfører ikke bunnfradrag i eiendomsskattetaksten på bolig- og fritidseiendommer i Eidsberg kommune. Kommunestyrets behandling: Jan Haukur Krogh (Frp) fremmet følgende forslag på vegne av Frp og SV: Eidsberg kommunestyre vedtar at det innføres bunnfradrag på eiendomsskatten på boliger og fritidsboliger i Eidsberg kommune. Bunnfradraget skal være på kr ,-. Votering: Det ble votert alternativt mellom formannskapets innstilling og Krogs forslag på vegne av Frp og SV. Formannskapets innstilling ble vedtatt med 31 mot 3 stemmer (2Frp og SV) som ble avgitt for Krogs forslag. Kommunestyrets vedtak med 31 mot 3 stemmer: Formannskapets innstilling vedtas.

2 Formannskapets enstemmige innstilling: Rådmannens forslag vedtas. Saksopplysninger: Eidsberg kommunestyre vedtok å innføre eiendomsskatt fra Skattesatsen ble satt til 2 promille som er det maksimale det er anledning til i innføringsåret. Det ble ikke innført bunnfradrag til fratrekk i eiendomsskattetaksten, men samtidig ble det vurdert at dette kunne være mer aktuelt ved eventuell økning i eiendomsskatten i I vedtatt økonomiplan ble det lagt opp til en økning i eiendomsskatten i 2018 på inntil ytterligere 2 promille til 4 promille. Det samlede skatteprovenyet for 2017 med 2 promille beløper seg til 15,0 mill kroner. Dette er om lag 3,0 mill kroner mer enn anslått skatteproveny for Rådmannen har i sitt budsjettforslag for 2018 foreslått å øke skattesatsen med 1,3 promillepoeng, til 3,3 promille. Dette vil gi et skatteproveny på om lag 24,75 mill kroner i Rådmannen har heller ikke i 2018 foreslått å innføre bunnfradrag, men avmålt skatteprovenyet/skattetrykket mot å ha en mer moderat økning i skattesatsen enn vedtatt i økonomiplanen Rådmannens merknader: Bunnfradrag er et fradrag som kan gjøres i eiendomsskattetaksten før beregning og utligning av eiendomsskatten. Adgangen til å benytte bunnfradrag ble tatt inn i eiendomsskatteloven, 11, andre ledd, ved lov av 5. februar 1993 nr. 28. Det heter i lovteksten: «Kommunestyret kan fastsetje botnfrådrag i eigedomsskatten for alle sjølvstendige bustaddelar i faste eigedomar som ikkje vert nytta i næringsverksemd.» Ordningen med bunnfradrag er altså begrenset til bolig- og fritidseiendommer. I forarbeidende til lovendringen Ot. prp. Nr. 12 ( ) - heter det på side 4 følgende om formålet med bunnfradrag: «Departementet finner at de foreslåtte endringene vil gi kommunene større muligheter for å foreta mer individuelle tilpasninger av eiendomsskatten på bolig- og fritidseiendommer til forholdene i de enkelte kommune. Gjennom endringene oppnås et mer fleksibelt system for utskriving av eiendomsskatt i kommunene, hvor blant annet ønsker om særskilte fordelingsprofiler bedre kan ivaretas.» Bunnfradrag kan på visse forutsetninger være med på å dempe skattetrykket på enkelte eiendommmer, og gi fordelingsvirkninger ved at skattetrykket blir satt relativt sett høyere for bolig- og fritidseiendommer med høyere verdi enn de samme type eiendommer med en lavere verdi. Samtidig bør nok reglene om bunnfradrag for øvrig sees i sammenheng med eiendomsskattelovens 12, bokstav a, som åpner for at det settes en egen skattesats for bolig og fritidseiendommer.

3 Ifølge eiendomsskatteloven 11, andre ledd, er det kommunestyret som bestemmer om kommunen skal bruke «bunnfradrag» i eiendomsskatteordningen. Denne myndighet kan ikke delegeres til andre. Bunnfradrag er alltid et fast kronebeløp og settes for et år av gangen. Det er ikke satt noen nedre eller øvre grense for størrelsen på bunnfradraget. Hvis bunnfradraget er høyere enn skattetaksten, skal «beregningsgrunnlaget for skatt» settes til null. I så fall blir ikke eiendomsskatt skrevet ut. Bunnfradraget er det samme på bolig- og fritidseiendommer. Bunnfradraget varierer mye fra kommune til kommune og gjenspeiler gjerne nivået på boligprisene. De største argumentene for innføring av bunnfradrag synes å være av fordelingsmessige hensyn ved at skattetrykket blir satt relativt sett høyere for bolig- og fritidseiendommer med høyere verdi enn de samme type eiendommer med en lavere verdi. Eidsberg kommunes grunnlag for å skrive ut skatt på «bolig og fritid» er takster fastsatt av sakkyndig nemnd. Selve takseringsmodellen er sjablongmessig utformet innenfor det handlingsrommet Finansdepartmentet har gitt anledning til. Fakta om og vurderinger av eiendommen korrigert for standard uttrykt gjennom «rivningsobjekt, restaureringsobjekt, normal standard eller høyere standard», gir til slutt skattegrunnlaget for skatteobjektet. I samsvar med eiendomsskattelovens 8 A-2 (1), har nemndene besluttet takster opp mot en forsiktig, men allikevel sannsynlig «omsetningsverdi» på takseringstidspunktet. Rådmannen har i sitt budsjettforslag lagt til grunn at minimum «ønsket» skatteproveny er som skissert i økonomiplan om lag 24,0 mill kroner. Videre er det vurdert at innføring av bunnfradrag på de nivåene som kan være aktuelt har en forholdsvis marginal/beskjeden fordelingsmessig effekt. Eksempelvis vil et skatteobjekt med en eiendomsskattetakst på 2,0 mill kroner ha en forskjell i skattebelastning på om om lag 200 kroner i året mellom det å sette eiendomsskatten på 4,0 promille og kroner i bunnfradrag, framfor å sette eiendomsskatten til 3,3 promille med 0 i bunnfradrag. Et lavere bunnfradrag som for eksempel kroner sammen med 4 promille vil skjerpe skattetrykket med 800 kroner i forhold til 3,3 promille i skatt og 0 i bunnfradrag. Skatt v/3,3 promille og 0 i bunnfradrag: Skatt v/4,0 promille og i bunnfradrag: Skatt v/4,0 promille og i bunnfradrag:

4 Samtidig vil det å innføre bunnfradrag hvor bunnfradraget iflg. eiendomsskatteloven, må være likt for bolig- og fritidseiendommer gjøre at mange fritidsboliger med det verdsettelsesnivået som er vedtatt i Eidsberg kommune, slipper eiendomsskatt. Nettopp fritidsbolig er vel noe som er mer akseptert å skattlegge enn primærbolig. Til sammenligning har Trøgstad kommune et generelt bunnfradrag på ,- kroner og Hobøl kommune har et generelt bunnfradrag på ,- kroner. Hvis bunnfradrag er aktuelt å etablere er dette en relativt ressurs- og tidkrevende prosess med de frister som vil være nødvendig å forholde seg til. Eidsberg kommune må, innenfor gjeldende regelverk, først vedta regler for hvilke godkjente selvstendig boenheter som kvalifiserer til bunnfradrag. Innføring av bunnfradrag krever også at det er en god oversikt og kontroll over alle godkjente boenheter i kommunen. Eidsberg kommune arbeider kontinuerlig med ajourføring og kvalitetssikring av Matrikkelen, men det er fremdeles ikke noe «fullkomment register». Risikoen for feil ved utskrivning av eiendomsskatt øker dermed betydelig. Kommunen må da, etter at vedtak om bunnfradrag er truffet av kommunestyret, med hjemmel i «Forskrift om innhenting av opplysninger ved fastsettelse av bunnfradrag», innhente opplysninger om antall selvstendige boenheter i faste eiendommer. Altså må alle innbyggere forespørres om disse opplysningene. Matrikkelen må med bakgrunn i tilbakemeldingene ajourføres/korrigeres etter nye data om boenhetene. Ved tilbakemelding om boenheter som tidligere ikke er registrert, må det søkes om bruksendring og gjennomgå saksbehandling etter plan- og bygningsloven før de godkjennes. I siste instans vil det også resultere i merarbeid for byggesaksenheten i form av ulovlighetsoppfølgning av tiltak. Dersom det besluttes innført bunnfradrag bør det som følge av forberedelser og dokumentasjon først gjennomføres fra Det er som nevnt et meget tids- og ressurskrevende arbeid hvor fristene er svært korte da eiendomsskatten må skrives ut før det året det innføres bunnfradrag (mot ordinær frist 28.02). Når Eidsberg kommune pr. tiden heller ikke har nødvendig kapasitet til å følge opp registreringer i Matrikkelen i dette omfang, synes dette svært utfordrende å få til innenfor de fristene som er absolutte for å få skrevet ut eiendomsskatten. Det må også nevnes at bunnfradrag var langt vanligere å bruke tidligere da det var et pålegg om å nytte samme skattesats for bolig- og fritidseiendommer som for næringseiendommer. Bunnfradrag ble da benyttet for å lette skattetrykket på bolig- og fritidseiendommer. Når det nå er åpnet for å ha differensierte satser på bolig og fritidseiendommer enn på næringseiendommer er det gjerne denne differensieringsmuligheten som blir benyttet. Eidsberg har jo som kjent ikke eiendomsskatt på næringseiendommer og denne problemstillingen er følgelig ikke aktuell for Eidsberg.

5 Konklusjon: Med bakgrunn i den beskjedne fordelingsmessige effekten et eventuelt bunnfradrag vil ha på bolig- og fritidseiendommer i Eidsberg, målt opp mot den ressursbruken som må legges ned for å få etablert ordningen med bunnfradrag. Sammen med at det trolig er av svært begrenset varighet bunnfradrag vil være en aktuell problemstilling i Eidsberg, vil rådmannen anbefale at kommunestyret heller justerer skattetrykket ved bruk av justering av skattesatsen slik som rådmannen har foreslått i budsjettet for 2018.