Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Iverksetting av generell eiendomsskatt i Fosnes kommune

Transkript

1 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Iverksetting av generell eiendomsskatt i Fosnes kommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Det utskrives eiendomsskatt i Fosnes kommune fra og med skatteåret 2016 i hele kommunen med sats på 7 promille av takstverdi. Dette er i medhold av eiendomsskatteloven 2, 3a og 4 og Vedlagte forslag til reviderte eiendomsskattevedtekter for Fosnes kommune godkjennes. 3. Det gjennomføres taksering av eiendommer i henhold til eiendomsskatteloven 4 faste eiendommer i hele kommunen, med unntak etter eiendomsskatteloven Takstnemnda (sakkyndig nemd) verdsetter eiendommene på bakgrunn av forslag fra engasjerte befaringsmenn eller innleid sakkyndig konsulent. 5. Vedlagte reviderte strategidokument for takstnemnda med rammer og retningslinjer for taksering er kommunestyrets styringsdokument. 6. Eiendomsskatten skal betales i to terminer med forfall 15. mai og 1. oktober. 7. Utskrivning av eiendomsskatt i hele kommunen iverksettes med en kostnadsramme på inntil kroner ,-. Følgende budsjettjustering foretas: Art Ansvar Tjeneste Prosjekt Beløp , ,00 I medhold av finansreglementet punkt 7 er rådmannen gitt fullmakt til å godkjenne lånebetingelser, låneform og låneinstitusjon.

2 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Innføring av generell eiendomsskatt i Fosnes kommune X Særutskrift - Innføring av generell eiendomsskatt i Fosnes kommune S Iverksetting av generell eiendomsskatt i Fosnes kommune X Eiendomsskattevedtekter X Strategidokument eiendomsskattetakst I Utvidelse av eiendomsskatt - Fosnes Ks - Liv Elin Vermundsberget kommune I saksfremlegg - kontering Namdalseid Kommune - Inger I Iverksetting av eiendomsskatt i Fosnes kommune. Marie Feragen Namsos Kommune - Ståle Ruud Vedlegg: 1 Strategidokument eiendomsskattetakst 2 Eiendomsskattevedtekter Saksopplysninger Denne saken framlegges som en direkte oppfølging av egen sak om innføring av generell eiendomsskatt vedtatt av Fosnes kommunestyre i sak PS 11/ februar Ved iverksetting av eiendomsskatt på verker og bruk i skatteåret 2010 ble det utarbeidet a) strategidokument med styringssignaler fra kommunestyret b) eiendomsskattevedtekter c) organisering og valg av taksnemd og overtaksnemd d) fastsatt skattesats e) fastsatt hvilke terminer som skulle gjelde for betalingsforfall. Strategidokument med styringssignaler fra kommunestyret ble vedtatt av kommunestyret i sak PS 59/ desember Saksfremlegget er vedlagt forslag til revidert styringsdokument. Eiendomsskattevedtekter ble vedtatt av kommunestyret i sak PS 59/ desember Saksfremlegget er vedlagt forslag til reviderte eiendomsskattevedtekter. I begge de vedlagte dokumentene er endringer som er foreslått tilført dokumentet uthevet med kursiv skrift, mens endringer som medfører at tekst skal fjernes fra dokumentet markert med overstrekning. Takstnemnd og overtakstnemd ble siste gang valgt 27. november 2011 i sak PS 75/11. Valgperioden følger kommunevalgperioden. Fastsettelse av eiendomsskattesats ved utskrivning reguleres i eiendomsskattelovens kapittel 4. Eiendomsskattesatsen skal være minst 2 kroner (2 promille) og ikke mer enn 7 kroner (7 promille) pr kroner.

3 Kommunestyret vedtok i sak PS /14 å utskrive eiendomsskatt for verker og bruk i Fosnes kommune for skatteåret 2015 med sats på 7 promille av takstverdi. Kommunestyret kan fastsette bunnfradrag i eiendomsskatten for alle selvstendige boenheter i faste eiendommer som ikke er tilknyttet til næringsvirksomhet. Kommunestyret skal også fastsette hvilke terminer som skal gjelde, for eiendomsskatt på verker og bruk ble det vedtatt to terminer med forfall 15. mai og 1. oktober. Vurdering Kommuner som utvider eiendomsskatteområdet til hele kommunen må velge mellom en ny alminnelig taksering og taksering begrenset til eiendommene som blir skattepliktige som følge av utvidelsen. Selv om hovedregelen er at alminnelig taksering bare skal skje hvert tiende år, kan kommunestyret beslutte at det under «særegne forhold» kan foretas en ny alminnelig taksering før det har gått ti år. Verker og bruk ble første gang taksert i 2010 (8 eiendommer), og i 2011 (2 eiendommer). Dette er forholdsvis nylig, slik at rådmannen vurderer det ikke som hensiktsmessig å foreta ny alminnelig taksering av verker og bruk nå når eiendomsskatteområdet utvides. Rådmannen foreslår å begrense takseringen til eiendommer som blir skattepliktige som følge av utvidelsen, takseringen må dermed skje under hensyn til takstsystemet som ble benyttet ved forrige alminnelige takseringen. Takstnemnda plikter å påse at likhetshensynet i rimelig grad blir ivaretatt mellom eiendommer som ble taksert under forrige alminnelige taksering og eiendommer som blir taksert som følge av utvidelsen. I vedlagte forslag til revidert strategidokument for takstnemnda og vedlagte forslag til reviderte eiendomsskattevedtekter er det ikke gjort endringer utover oppdatering av henvisninger til lover, ord og uttrykk, samt tilføyelser som naturlig omhandler alle faste eiendommer. I dokumentene blir det ikke foreslått endringer av prinsipiell karakter. Likhetshensynet blir således ivaretatt, når anvendelse og tilpasning av retningslinjer og rammer begrenses til det utvidede eiendomsskatteområdet. Når det skrives ut eiendomsskatt i hele kommunen, vil skatteordningen kunne komme til å omfatte en del beskjedne eiendommer som gir et lavt skatteproveny. Det kan være fristende å frita slike eiendommer fra eiendomsskatt gjennom å fastsette en terskelverdi for beskatning. Dette er det ikke anledning til å gjøre. Etter eiendomsskatteloven 14 tredje ledd skal det ikke skrives ut eiendomsskatt hvis skatten blir mindre enn 50 kroner. Hvis skattesatsen er 2 promille, medfører dette at det ikke skal skrives ut eiendomsskatt på eiendommer som har en lavere verdi enn kroner. Det er ikke anledning til å fravike denne grensen, og det er heller ikke anledning til å unnlate å taksere eiendommer som antas å ville gi en skatt som er lavere enn 50 kroner. I Fosnes kommune er det mange landbrukseiendommer. Kommunen har ikke adgang til å skrive ut eiendomsskatt på gårds og skogbruk i eiendomsskatteområdet (eiendomsskatteloven 5). Unntaket fra eiendomsskatt gjelder imidlertid ikke våningshus, kårbolig mv. med eventuell garasje og bod og naturlig arrondert tomt. Når det skal avgjøres hva som er en «naturlig arrondert tomt» kan det være hensiktsmessig å ta utgangspunkt i den alminnelige tomtestørrelsen i kommunen. Unntaket gjelder bare eiendommer som «vert driven som gårds og skogbruk». Det er ikke hjemmel for å unnta eiendommer som ikke er i drift. Det er ikke et vilkår at det er eieren av gårds eller skogbruket som står bak driften. Som andre boligeiendommer skal boligdelen av gårdsbruk verdsettes til omsetningsverdi.

4 Kommunestyret avgjør hvilken skattesats som skal benyttes ved utskrivning av eiendomsskatt. Skattesatsen må ligge mellom to og sju promille. Kommuner som skriver ut eiendomsskatt for første gang plikter å legge seg på laveste nivå. Det ansees ikke som førstegangsutskrivning når en kommune utvider eiendomsskattenivået. Fosnes kommune har allerede eiendomsskatt på verker og bruk og gjeldende skattesats kan benyttes også for eiendommer som ilegges eiendomsskatt som følge av utvidelsen. Kommunestyret kan imidlertid vurdere om økningen av antall skatteobjekter danner grunnlag for å senke den generelle skattesatsen. Det er også adgang til å differensiere skattesatser, noe som f.eks. betyr at det kan benyttes både høyere og lavere sats for bolig og fritidseiendommer enn andre typer eiendommer. Rådmannen vil peke på at kommunestyret har ulike virkemiddel som kan benyttes for å oppnå en eiendomsskatteordning som totalt sett oppfattes som rettferdig. Dette gjelder fritaksbestemmelsene (eiendomsskatteloven 7), reglene om differensierte skattesatser (eiendomsskatteloven 12) og bunnfradrag (eiendomsskatteloven 13). Samlet sett gir disse reglene kommunestyret adskillelig fleksibilitet med hensyn til eiendomsskatteordningen i kommunen. I vedtatt årsbudsjett for 2015 og økonomiplan for har rådmannen lagt til grunn innføring av skatt på fritidsboliger og bolighus fra og med 2016 for å dekke merutgiftene ved anskaffelse av svømmehall/flerbrukshall på Jøa. Tall fra Matrikkelen gir følgende oversikt over bygningsmassen i kommunen: Boliger og våningshus som brukes som bolig: 345 enheter Fritidsboliger og boliger brukt til fritidsformål: 207 enheter Tilsammen: 552 enheter Med en gjennomsnittlig takstverdi i underkant av registrert på boliger og fritidsboliger i Flatanger kommune, vil samlet takst på eiendomsmassen i Fosnes kommune ligge rundt ca kroner. Det vil kunne bety en inntekt mellom kroner (2 promille) og kroner (7 promille). Dette vil innebære en gjennomsnittlig årlig utgift for eiere av boliger og våningshus som brukes som bolig på ca kr ved skattetakst på 7 promille (gjennomsnittlig takstverdi er da beregnet til kroner). For eiere av fritidsboliger og boliger brukt til fritidsformål vil den tilsvarende gjennomsnittlige årlige utgiften være ca kr (gjennomsnittlig takstverdi beregnet til kroner). Skattesats og bunnfradrag gir til sammen kommunestyret et fleksibelt verktøy for å bestemme hvor mye eiendommene i kommunen skal skattlegges. Bunnfradraget skal være et fast kronebeløp. Et bunnfradrag kan innføres, endres eller fjernes fra ett år til ett annet. Vedtak om bunnfradrag må fattes av kommunestyret hvert år, på samme måte som fastsettelse av skattetakst. Rådmannen foreslår å bruke skattesats på 7 promille uten bunnfradrag på alle eiendommer som skal takseres, slik som det allerede er vedtatt på verker og bruk, da inntekten som følge av utvidelsen er øremerket for å dekke merutgiftene ved bygging av svømmehall/flerbrukshall på Jøa. Årlige merutgifter er budsjettert til ca kroner. Rådmannen anbefaler også å opprettholde dagens vedtak med betaling i to terminer, dette er en hensiktsmessig og rasjonell administrasjon av eiendomsskatteordningen. Iverksetting av eiendomsskatt koster erfaringsmessig mellom 500,- kroner og 1000,- kroner pr. enhet. Dette avhenger av kvaliteten på Matrikkelen (i hvor stor grad eiendomsregisteret er komplett i forhold til opplysninger om eiendommenes boareal mv.), hvor mye av arbeidet som gjennomføres med egeninnsats og hvor mye av arbeidet som må kjøpes inn (oppmåling, registrering av eiendomsopplysninger, befaringer, utarbeidelse av takst forslag med videre).

5 Det vurderes også som påkrevet å anskaffe programvare som håndterer eiendomsskatten via kobling til Matrikkelen (offisielle eiendomsregister). For 552 enheter vil dette kunne medføre en kostnad mellom ca kroner. Rådmannen foreslår at det settes av kroner, som finansieres ved bruk av ubundne fond. Anskaffelse og implementering av programvaren kommer i tillegg, kostnaden er avhengig av antall innbyggere og brukere. Erfaringstall fra andre kommuner tilsier en kostnad på ca kroner. Programvaren kan også benyttes til fakturering av øvrige kommunale avgifter og gebyrer. Årlig vedlikeholdskostnad programvare er stipulert til kr eks. mva. Ovennevnte beløp er på dette tidspunkt overslag, basert på erfaringstall fra andre kommuner. Det vil være et sterkt fokus på å holde oppstartskostnadene nede, samtidig som det vil være viktig å tilstrebe en ryddig og korrekt gjennomføring.