MØTEINNKALLING Formannskapet

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING Formannskapet Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. TILLEGGSSAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 35/15 15/109 Vedtak om eiendomsskatt Klæbu, ordfører

2 Sak 35/15 Vedtak om eiendomsskatt Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Daniel Kvisten Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 35/15 Formannskapet Rådmannens innstilling Iht. budsjettvedtak av 11.des 2014 sak 99/14 i kommunestyret gjøres følgende endring for skatteåret 2015: Utskriving av eiendomsskatt skal utvides til å omfatte alle eiendommer i samsvar med eiendomsskattelovens 3a. Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer settes til 7,0 promille. I medhold av eiendomsskatteloven 12 bokstav a) differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for boligeiendommer og fritidseiendommer settes til 2,0 promille. For godkjent boligdel av eiendommer og for fritidseiendommer, som ikke benyttes til næringsvirksomhet, gjelder et bunnfradrag på kroner av takstverdi. SAKSUTREDNING Saksopplysninger Kommunestyret har vedtatt å innføre eiendomsskatt igjennom økonomi- og handlingsplan , sak 80/13, og økonomi- og handlingsplan , sak 99/14. Ved begge vedtak har kommunestyret beskrevet at inntekten som genereres ved innføringen av eiendomsskatten skal dekke kostnader knyttet til investeringsbehovet i kommunen. Eiendomsskatt og innføring av eiendomsskatt Innføringen av eiendomsskatt i Klæbu kommune medfører at alle eiendommer må takseres slik at man har et reelt lovmessig grunnlag for skatten. Det har, etter anbudskonkurranse, blitt gjennomført taksering av alle eiendommer i kommunen. Gjennomføringen sto takseringsfirmaet Kjell Larsen AS for. Takseringen gir videre grunnlag for eiendomsskatten. Side 2 av 5

3 Sak 35/15 Ved innføring av eiendomsskatt skal kommunestyret vedta hvilke objekter skatten skal omfatte, om og hvor stort bunnfradrag man vil fastsette, samt skattepromillen knyttet til det enkelte objekt. Klæbu kommune har allerede innført eiendomsskatt på verker og bruk samt næringseiendommer. Dermed er denne innføringen kun en utvidelse av ordningen. Dette innebærer at skattepromillen i utgangspunktet skal være lik for alle eiendommer. Innenfor dagens ordning er promillen 7 og slik sett burde også promillen være dette for utvidelsen. Da dette synes å bli en for stor belastning på den enkelte husholdning legges det opp til en differensiert promille hvor ordningen som utgangspunkt har 7 promille for alle eiendommer, men har som unntak bolig- og fritidseiendommer som får 2,0 promille, ihht til eigedomsskattelova 12a. Det er også rom for fritak fra ordningen, 7 helt eller delvis fritak fra eiendomsskatt. Følgende ble vedtatt unntatt fra eiendomsskatt i vedtak KS 99/14: Samfunnshus / grendehus Klubbhus / forsamlingshus / anlegg som eies og drives av frivillige lag og foreninger Bedehus / kirkestuer Idrettsanlegg som eies og drives av idrettslag Hytter som er åpne for allmenheten Bygninger tilhørende museum og historielag som er åpne for allmenheten Private barnehager (gjelder kun barnehagedelen) Skatten består av tre komponenter: 1. Boligens takserte verdi a. Etter gjennomført takseringsprosjekt i perioden desember 2014 februar 2015 har kommunen et klart bilde av verdiene på alle skatteobjekt i kommunen. b. Gjennomsnittlige takstverdier i de forskjellige skattekategoriene. 2. Bunnfradrag a. Takstverdiene kan dempes ved å innføre bunnfradrag. Bunnfradraget innføres pr objekttype, dvs. Det kan innføres et fradrag for fritidsbolig og et annet for boliger. b. Trondheim kommune har bunnfradrag på kr, mens Melhus har et bunnfradrag på kr. 3. Skattepromillen a. Dette er faktoren som påvirker kostnaden til den enkelte husholdning mest. Oppsummert gir disse faktorene følgende mulighetsmatrise for eiendomsskatten: Antall boliger 2068 Gjennomsnittlig verdi Promille Bunnfradag 0,20 % 0,25 % 0,30 % 0,35 % 0,40 % 0,45 % 0,50 % 0,55 % 0,60 % 0,65 % 0,70 % Side 3 av 5

4 Sak 35/15 Dette betyr at Klæbu kommune har muligheten til å ta inn mellom 8,6 mill. kr og 35,8 mill. kr. i eiendomsskatt. For den enkelte husstand utgjør dette pr måned i hele kroner: Promille Bunnfradag 0,20 % 0,25 % 0,30 % 0,35 % 0,40 % 0,45 % 0,50 % 0,55 % 0,60 % 0,65 % 0,70 % Andre kommuners praksis knyttet til eiendomsskatt: Trondheim kommune har 5,3 promille for alle eiendommer i ordningen og et bunnfradrag på kr. Melhus kommune har 7 promille på næringseiendommer og verker og bruk, på andre eiendommer har de 2 promille og et bunnfradrag på kr. Hvor høy promillen og bunnfradraget skal være handler om to faktorer. På den ene side hvor stor belastning som skal legges på den enkelte husholdning, her synliggjort med kostnad pr husstand pr måned. Den andre faktoren er hva eiendomsskatten skal finansiere. Bruk av eiendomsskattinntekten Det er vedtatt at innføringen av eiendomsskatten skal bidra til å styrke investeringsevnen til kommunen. Følgende investeringer er foretatt etter at innføringen av eiendomsskatt ble vedtatt: Prosjekt Kostnad Rehabilitering Kulturhus Brannåsen barnehage Sørborgen skole Omsorgsboliger Tanemshallen Miljøgate Klæbu helsetrinn Total kostnad Ekstern finansiering -Tilskudd Tippemidler Netto investeringskostnad Side 4 av 5

5 Sak 35/15 Kapital kostnad Renter % rente Avdrag års avdragstid Kapital kostnad Ut ifra tabellen ser vi at investeringene som allerede er vedtatt gir en kostnad på 11,6 mill. kr. i årene framover knyttet til kapitalkostnadene. I tillegg til kapitalkostnadene får vi økte driftskostnader på noen av investeringsobjektene igjennom åpning av nye bygg og oppstart av ny drift: Driftskostnader knyttet til prosjektene Prosjekt Kostnad Drift omsorgsboliger 5600 Drifts Tanemhallen 300 Totalt 5900 Det totale kostnadsbildet for investeringene som er foretatt blir dermed 17,5 mill. kr som må dekkes enten i sin helhet eller delvis av innføringen av eiendomsskatt. Det er en rekke andre prosjekter som kunne vært finansiert via eiendomsskatten og slik sett legges til grunn for en høy promille. Dette betyr en promille på 4 og et bunnfradrag på kr alternativt 3,5 promille og kr i bunnfradrag. I vedtaket om økonomiplan, er inntektsbeløpet for ny eiendomsskatteinntekt vedtatt til 10 mill. kr inkl. taksteringskostnadene for 2015 og 10 mill. kr i årene Ved 2 promille eiendomsskatt kan kommunen minimum få 10,9 mill. kr. i ny inntekt gjennom innføringen, gitt kr i bunnfradrag. Vurdering Skal formålet med innføringen av eiendomsskatten være å ta inn de budsjetterte 10 mill. kr. fra økonomi- og handlingsplan , vil eiendomsskattepromillen måtte settes til 2 promille med et bunnfradrag på kr. Økonomiske og administrative konsekvenser Budsjett og økonomiplan må korrigeres for det som blir igjen av eiendomsskatteinntekten ut over de budsjetterte 10 mill. kr. som ligger inne i vedtatt plan, KS sak 99/14. Side 5 av 5

6 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Daniel Kvisten Arkiv: 232 Arkivsaksnr-dok.nr: 15/109-2 Vedtak om eiendomsskatt Rådmannens innstilling Iht. budsjettvedtak av 11.des 2014 sak 99/14 i kommunestyret gjøres følgende endring for skatteåret 2015: Utskriving av eiendomsskatt skal utvides til å omfatte alle eiendommer i samsvar med eiendomsskattelovens 3a Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer settes til 7,0 promille. I medhold av eiendomsskatteloven 12 bokstav a) differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for boligeiendommer og fritidseiendommer settes til 2,0 promille. For godkjent boligdel av eiendommer og for fritidseiendommer, som ikke benyttes til næringsvirksomhet, gjelder et bunnfradrag på kroner av takstverdi. SAKSUTREDNING Saksopplysninger Kommunestyret har vedtatt å innføre eiendomsskatt igjennom økonomi- og handlingsplan , sak 80/13, og økonomi- og handlingsplan , sak 99/14. Ved begge vedtak har kommunestyret beskrevet at inntekten som genereres ved innføringen av eiendomsskatten skal dekke kostnader knyttet til investeringsbehovet i kommunen. Eiendomskatt og innføring av eiendomskatt Innføringen av eiendomsskatt i Klæbu kommune medfører at alle eiendommer må takseres slik at man har et reelt lovmessig grunnlag for skatten. Det har, etter anbudskonkurranse, blitt gjennomført taksering av alle eiendommer i kommunen. Gjennomføringen sto takseringsfirmaet Kjell Larsen AS for. Takseringen gir videre grunnlag for eiendomsskatten. Ved innføring av eiendomsskatt skal kommunestyret vedta hvilke objekter skatten skal omfatte, om og hvor stort bunnfradrag man vil fastsette, samt skattepromillen knyttet til det enkelte objekt. Klæbu kommune har allerede innført eiendomsskatt på verker og bruk samt næringseiendommer. Dermed er denne innføringen kun en utvidelse av ordningen. Dette innebærer at skattepromillen i utgangspunktet skal være lik for alle eiendommer. Innenfor dagens ordning er promillen 7 og slik sett burde også promillen være dette for utvidelsen. Da dette synes å bli en for stor belastning på den enkelte husholdning legges det opp til en differensiert promille hvor ordningen som utgangspunkt har 7 promille for alle eiendommer, men har som unntak bolig- og fritidseiendommer som får 2,0 promille, ihht til eigedomskattelova 12a.

7 Det er også rom for fritak fra ordningen, 7 helt eller delvis fritak fra eiendomsskatt. Følgende ble vedtatt unntatt fra eiendomsskatt i vedtak KS 99/14: Samfunnshus / grendehus Klubbhus / forsamlingshus / anlegg som eies og drives av frivillige lag og foreninger Bedehus / kirkestuer Idrettsanlegg som eies og drives av idrettslag Hytter som er åpne for allmenheten Bygninger tilhørende museum og historielag som er åpne for allmenheten Private branehager ( gjelder kun barnehagedelen ) Skatten består av tre komponenter : 1. Boligens takserte verdi a. Etter gjennomført takseringsprosjekt i perioden desember 2014 februar 2015 har kommunen et klart bilde av verdiene på alle skatteobjekt i kommunen. b. Gjennomsnittlige takstverdier i de forskjellige skattekategoriene. 2. Bunnfradrag a. Takstverdiene kan dempes ved å innføre bunnfradrag. Bunnfradraget innføres pr objekttype, dvs. Det kan innføres et fradrag for fritidsbolig og et annet for boliger. b. Trondheim kommune har bunnfradrag på kr, mens Melhus har et bunnfradrag på kr. 3. Skattepromillen a. Dette er faktoren som påvirker kostnaden til den enkelte husholdning mest. Oppsummert gir disse faktorene følgende mulighetsmatrise for eiendomsskatten: Antall boliger 2068 Gjennomsnittlig verdi Promille Bunnfradag 0,20 % 0,25 % 0,30 % 0,35 % 0,40 % 0,45 % 0,50 % 0,55 % 0,60 % 0,65 % 0,70 % Dette betyr at Klæbu kommune har muligheten til å ta inn mellom 8,6 mill. kr og 35,8 mill. kr. i eiendomsskatt. For den enkelte husstand utgjør dette pr måned i hele kroner: Promille Bunnfradag 0,20 % 0,25 % 0,30 % 0,35 % 0,40 % 0,45 % 0,50 % 0,55 % 0,60 % 0,65 % 0,70 %

8 Andre kommuners praksis knyttet til eiendomsskatt: Trondheim kommune har 5,3 promille for alle eiendommer i ordningen og et bunnfradrag på kr. Melhus kommune har 7 promille på næringseiendommer og verker og bruk, på andre eiendommer har de 2 promille og et bunnfradrag på kr. Hvor høy promillen og bunnfradraget skal være handler om to faktorer. På den ene side hvor stor belastning som skal legges på den enkelte husholdning, her synliggjort med kostnad pr husstand pr måned. Den andre faktoren er hva eiendomsskatten skal finansiere. Bruk av eiendomsskattinntekten Det er vedtatt at innføringen av eiendomsskatten skal bidra til å styrke investeringsevnen til kommunen. Følgende investeringer er foretatt etter at innføringen av eiendomsskatt ble vedtatt: Prosjekt Kostnad Rehabilitering Kulturhus Brannåsen barnehage Sørborgen skole Omsorgsboliger Tanemshallen Miljøgate Klæbu helsetrinn Total kostnad Ekstern finansiering -Tilskudd Tippemidler Netto investeringskostnad Kapital kostnad Renter % rente Avdrag års avdragstid Kapital kostnad Ut ifra tabellen ser vi at investeringene som allerede er vedtatt gir en kostnad på 11,6 mill. kr. i årene framover knyttet til kapitalkostnadene.

9 I tillegg til kapitalkostnadene får vi økte driftskostnader på noen av investeringsobjektene igjennom åpning av nye bygg og oppstart av ny drift: Driftskostnader knyttet til prosjektene Prosjekt Kostnad Drift omsorgsboliger 5600 Drifts Tanemhallen 300 Totalt 5900 Det totale kostnadsbildet for investeringene som er foretatt blir dermed 17,5 mill. kr som må dekkes enten i sin helhet eller delvis av innføringen av eiendomsskatt. Det er en rekke andre prosjekter som kunne vært finansiert via eiendomsskatten og slik sett legges til grunn for en høy promille. Dette betyr en promille på 4 og et bunnfradrag på kr alternativt 3,5 promille og kr i bunnfradrag. I vedtaket om økonomiplan, er inntektsbeløpet for ny eiendomsskatteinntekt vedtatt til 10 mill. kr inkl. taksteringskostnadene for 2015 og 10 mill. kr i årene Ved 2 promille eiendomsskatt kan kommunen minimum få 10,9 mill. kr. i ny inntekt gjennom innføringen, gitt kr i bunnfradrag. Vurdering Skal formålet med innføringen av eiendomsskatten være å ta inn de budsjetterte 10 mill. kr. fra økonomi- og handlingsplan , vil eiendomsskattepromillen måtte settes til 2 promille med et bunnfradrag på kr. Økonomiske og administrative konsekvenser Budsjett og økonomiplan må korrigeres for det som blir igjen av eiendomsskatteinntekten ut over de budsjetterte 10 mill. kr. som ligger inne i vedtatt plan, KS sak 99/14.