Uttalelse til høringsnotat om organisering av eiendomsoppmålingen, forslag til endringer i matrikkelloven. Saksordfører: Marianne Werp

Transkript

1 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Terje Norli Saksmappe: 2016/ /2016 Arkiv: L30 Uttalelse til høringsnotat om organisering av eiendomsoppmålingen, forslag til endringer i matrikkelloven. Saksordfører: Marianne Werp Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 56/16 Fagkomite 1: Plansaker, planlegging og teknisk drift Kommunestyret Sammendrag Departementet foreslår å fjerne det kommunale ansvaret for eiendomsoppmåling. Det foreslås at Staten skal overta føring av matrikkelen, og at det skal etableres en privat bransje for oppmåling av eiendommer. Forslagene er sendt på høring, med frist 21. november Hovedpunktene i høringsforslaget er: Departementet foreslår fritt landmålervalg: Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i høringsnotat, datert 19. august 2016, foreslått endringer i matrikkelloven. Et av de mest omfattende forslagene til endringer, er ny organisering av eiendomsoppmålingen. Departementet foreslår at dagens ordning, hvor eiendomsmåling er definert som en kommunal myndighetsoppgave, skal opphøre. I stedet foreslår departementet, at oppmåling av eiendommer skal utføres som profesjonsregulert tjenesteyting med fri prisdanning. Kommunene kan på visse vilkår fortsatt tilby eiendomsoppmåling. Vilkårene for kommunen vil bli sidestilt med private tilbydere. Det følger av konkurranseretten at kommunen ikke kan subsidiere oppmålingsvirksomheten, og at de som ønsker å videreføre et kommunalt oppmålingstilbud, må etablere et selskap, regnskapsmessig og organisatorisk adskilt fra resten av kommunens virksomhet. Hvis eiendomsoppmåling blir en profesjonsregulert tjenesteproduksjon, vil det måtte beregnes merverdiavgift. Det foreslås også at Kartverket skal overta matrikkelføring av eiendom: Departementet mener at registrering av oppmålingsforretning med nye/endrede eiendomsgrenser og eiendomsopplysninger (matrikkelføring), er en klar myndighetsoppgave. I dag har kommunene ansvaret for registrering i matrikkelen. Dette foreslås flyttet til Kartverket som vil få primæransvaret for denne type matrikkelføring. Det legges opp til at kommunene fortsatt skal ha ansvar for føring av adresse- og bygningsopplysninger i matrikkelen. Forslag om å innføre autorisasjon: Dersom oppmåling gjøres om til fritt landmålervalg, foreslås det å innføre en autorisasjonsordning. Det vil bli krav om at ansvarlig landmåler i et landmålerforetak skal inneha autorisasjon, og at denne ansvarlige lederen skal ha et landmålerbrev. Departementet mener at en 3-årig utdannelse på bachelornivå innen tekniske, eiendomsfaglige og juridiske emner bør ligge til grunn for autorisasjonen, i tillegg til et visst antall timer etterutdanning per år for å opprettholde autorisasjonen. Mange av dagens landmålere, med mange års erfaring, antas å ha nødvendig realkompetanse. Departementet foreslår at disse skal kunne gis autorisasjon på lik 1

2 linje med nyutdannede. Alle som søker om autorisasjon må i tillegg til kompetansekravene, gjennomgå en særskilt autorisasjonsprøve ved den institusjonen som blir bestemt skal ha ansvar for sertifiseringen. Iverksetting av kravet om klarlagte grenser før eiendomssalg: Departementet forslår å iverksette 7 i matrikkelloven, i første omgang i bykommuner og etter hvert gradvis i alle deler av landet. Denne paragrafen omhandler krav om at eiendomsgrensene må være klarlagt før tinglysing av hjemmelsovergang ifm. eiendomsoverdragelse. Oppmåling av usikre eiendomsgrenser ved hjemmelsovergang, vil medføre at matrikkelkartet får en bedre kvalitet ila. av færre ti-år, enn om denne bestemmelsen ikke settes i kraft. Hvis lovbestemmelsen trer i kraft, vil den kreve mere ressurser, enn hva som finnes i Norge i dag. Det vil bli behov for å utdanne flere landmålere. Historikk Da lov om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (delingsloven) trådte i kraft i 1980, fikk vi for første gang en felles lov for hele landet. Kommunene fikk ansvar for oppmåling (kartforretning) og for registering. Før 1980 ble arbeidet med deling av eiendommer som regel utført av skylddelingsmenn, som kun anga tomtene med en beskrivelse eller i beste fall metermål. Større byer hadde egne oppmålingsfolk som utførte dette arbeidet. Et lovutvalg foreslo i NOU 1999:1, Ny lov om eiendomsregistrering, at oppmåling av eiendommer og grenser skulle utføres av private landmålere, mens kommunene fortsatt skulle føre matrikkelen. Forslaget ble lagt fram av regjeringen Bondevik II og vedtatt av Stortinget våren Kommunene kunne vedta kommunalt oppmålingsmonopol. Vedtaket om privat eiendomsoppmåling, ble ikke satt i kraft. Ved nytt lovvedtak i 2007 ble loven, etter forslag av regjeringen Stoltenberg II, endret slik at kommunene fortsatt skulle ha ansvaret for eiendomsoppmålingen, jf. Ot.prp. nr. 57 ( ). Saksbehandlingsreglene i loven ble iverksatt 1. januar Matrikkelloven avløste fra det tidspunktet delingsloven. Saksopplysninger/vurderinger KOSTRA-tall fra de siste år viser en gjennomsnittlig behandlingstid, for saker etter matrikkelloven, på 7 10 uker i Øvre Eiker kommune. Dette er godt innenfor lovens saksbehandlingsfrist på 16 uker. Gebyr for oppretting, oppmåling og matrikkelføring for eiendom med størrelse m2 er for tiden kr ,- i Øvre Eiker. Dette er en gjennomsnittlig pris i Norge. Enkelte landmålerfirma har uttalt at de kan måle opp en eiendom for kr. Dette er kun for landmålerjobben. Som et minimum av tilleggsutgifter kommer matrikkelføring og merverdiavgift. Dette alene vil doble utgiften for landmålertjenesten ut til kunden. Departementets anslåtte kostnader for matrikkelføring av eiendomsopplysninger og oppmålingssaker i Norge, finnes i departementets cirkatall, henholdsvis 460 mill. kr. og 160 mill. kr. Det vil bety at antatt ressursbruk i en sak vil være ca. ¾ til oppmåling og ca. ¼ vil gå med til matrikkelføring. Når det gjelder klageomfang viser undersøkelser at det kun er meldt om 40 klagesaker i Norge siden matrikkelloven trådte i kraft i 2010, hvorav ingen i Øvre Eiker. M.a.o. dagens ordning fungerer svært godt. De kommuner som ikke ønsker eller mangler kapasitet, kan med gjeldende lov la private landmålere utføre oppmålingsarbeidene. Argumentene om raskere saksbehandlingstid, og at det skal bli billigere og bedre for kunden, har liten faglig begrunnelse og støtte i det materialet som departementet har lagt til grunn for forslaget. Manglende evaluering av dagens ordning Det har vært reist kritikk mot departementet for ikke å følge opp Stortingsvedtaket om å utrede eiendomsmålingen. Kritikken går på at organiseringen av eiendomsoppmåling ikke er utredet, men at høringen går rett på å anbefale en profesjonsregulert tjeneste. Saken er mangelfull på dokumentasjon av påstander som lang ventetid og høye gebyrer. 2

3 Høringsforslaget tilpasset storbyene Dette er et forslag spesialtilpasset Oslo og storbyenes utfordringer. Å oppheve den kommunale landmålingsordningen vil kunne skape vanskeligere tilgang på oppmåling for brukerne, spesielt ute i distriktene. Et privat firma må samle opp flere oppdrag i samme område før de drar ut. I slike tilfeller vil dette kunne øke ventetiden for kunden. I store byer vil dette ikke være noe problem, men Norge består i dag av flest små og mellomstore kommuner. Rådmannen mener det er usikkert hvordan dette vil slå ut i Øvre Eiker, som også har mange oppmålingsforretninger knyttet til enkelttomter i utkanten. Rådmannen vil hevde at de fleste grunneiere som ønsker å fradele eiendommer i Øvre Eiker kommune, blir godt hjulpet og er fornøyde med den service og veiledning kommunen tilbyr. I tillegg tilbyr eiendomsmeglere og advokater bistand innen det fagfeltet departementet etterspør. Det tyder på at regjeringens forslag er basert på et prinsipielt ønske, og ikke et krav fra forbrukere eller kommuner. Høringsforslaget kan innebære ekstra økonomisk belastning for kundene Rådmannen er enig med departementet at eiendomsmåling kan bli dyrere med det nye forslaget. Et firma skal ha fortjeneste, og med både merverdiavgift og reisetid, vil dette fordyre oppmålingen. Kommunene eller Kartverket skal ha gebyr for matrikkelføringen, og kommunene vil ta betalt for dokumentasjon som er nødvendig for å gjennomføre oppmålingsforretningen. Sammenlignet med andre land, har Norge et unøyaktig eiendomskart i mange områder. Kvaliteten er såpass dårlig at det ikke bør benyttes ukritisk. Det meste av eiendomsgrenser utenfor tettbygd strøk er ikke oppmålt, og krever ofte mye arbeid for å få rekonstruert, merket og målt opp. Etter hvert forsvinner lokalkunnskapen om disse gamle grensene ut, og det er disse unøyaktige grensene i kartet som er hovedårsaken til at Norge har relativt mange rettstvister innen dette området. Også norske bysentrum kan ha unøyaktig eiendomskart. Mange av kvartalene i byene ble etablert tidlig, og selv om det ble laget kvartalskart og målebrev, byr det på problemer å rekonstruere eiendommer inne i byene. Man må som hovedregel se helheten for et område og rekonstruere hele kvartalet og fordele tidligere unøyaktige målinger, slik at de «siste» tomtene ikke skal miste flere kvadratmeter. Dette er et arbeid som kommunene i dag gjør, men som kan bli vanskelig å gi anbud på. Det enkleste og billigste er jo bare å måle enkelttomta, og overlate problemene til neste. Kommunene mister fagpersoner Rådmannens bekymring er at forslaget kan medføre en fare for å miste fagpersoner og kompetanse. I Norge er det ca. 60 personer i private firma som har gjennomført oppmålingsforretninger. Når det på landsbasis skal gjennomføres oppmålingsforretninger, sier det seg selv at mange norske kommuner mister fagfolk. Fagfolk fra kart- og oppmålingsmiljøet fungerer som tekniske tilretteleggere av registre og geodata, og de har ofte vært pådrivere for effektive og innovative løsninger. For Øvre Eiker kommunes del er dette tilfelle, med utvikling av webkartet, arealplanregister, tilrettelagte interne kartsystemer m.m. Dette er tjenester som næringslivet har satt stor pris på, men også publikum og kommunens egne saksbehandlere har stor nytte av. På sikt vil en utarming av de kommunale fagmiljøene innen kart og oppmåling, sette mange store samarbeidsprosjekt i fare. I «Norge Digitalt» og «Geovekst» samhandler stat, fylke og kommunene om å skaffe til veie oppdaterte kart og temadata i alle nødvendige målestokker. Mangel på kommunale fagfolk, kan igjen føre til at regjeringens satsing på digitalisering ikke lar seg gjennomføre. For å kunne benytte web-baserte søknadsverktøy, må nevnte arealplanregister, kartog matrikkeldata være til stede. 3

4 Det hevdes at kommunene mangler kompetanse på eiendomsdanning i komplekse og urbane prosjekter. En større utfordring i denne sammenheng, er mangelen på samsvar mellom plan- og bygningsloven, seksjoneringsloven og matrikkelloven. Samspillet mellom kommunen, som planog bygningsmyndighet og fører av matrikkel både på bygnings-, adresse- og eiendomssiden, er svært nyttig i komplekse prosjekter. Den kommunale eiendomskompetansen dras ofte veksler på, av saksbehandlere etter plan- og bygningsloven og seksjoneringsloven. Det er også slik at i mange kommuner har landmåleren ansvar for oppfølging av vilkårene i en delingssak. En eventuell endring av dette vil medføre økt press og ressursbruk på andre deler av kommunen. Klageadgang Høringen legger opp til en forbrukerklageordning, dersom oppmåling av eiendommer skal utføres som profesjonsregulert tjenesteyting med fri prisdanning. Rådmannen er skeptisk til en ordning hvor det kan være vanskelig for kunden å plassere ansvaret, der både offentlige- og private aktører er involvert i en innfløkt prosess. Og hva skjer hvis en privat aktør går konkurs, hvem har ansvaret for landmålingen? Konsekvenser for matrikkelen Det rådmannen er mest bekymret for, er konsekvensene for matrikkelen. Dagens organisering er effektiv og fleksibel. Det blir få misforståelser og avvik fra arealplan og delevedtak. Partene får en nøytral person, en offentlig etat og en ensartet klageordning å forholde seg til i hele prosessen. Fortsatt kvalitetsheving av matrikkelen sikres. Det er knapt registrert klagesaker og rettstvister innen fagområdet, siden kommunene fikk ansvaret i Overføring av ansvar til Kartverket Departementet foreslår altså å overføre ansvaret for matrikkelføring fra kommunene til staten v/kartverket. Begrunnelsen er bl.a. en mer ensartet praksis. Rådmannen mener at dagens ordning, med kommunal føring av matrikkelen, er så regelstyrt av dataprogrammet som benyttes, at det ikke vil bli særlig mer ensartet praksis. Kommunene skal fortsatt føre den delen av matrikkelen som handler om bygg og adresser, og det vil være lite gunstig å dele opp dette fagmiljøet. Fortsatt kommunal oppmåling Departementet sier at kommunene fortsatt skal kunne tilby oppmålingstjenester. I så fall må dette organiseres som et kommunalt foretak eller som et aksjeselskap. Den største faren med dette, er at foretaket/selskapet hele tiden vil bli møtt med påstander om kryssubsidiering og EØS-avtalens regler om offentlig støtte. Drammen kommune har prøvd en slik løsning, og har blandede erfaringer med dette. Risiko for flere konflikter Departementet sammenligner oppmåling av tomter med taksering av eiendommer. Hvis to eiere er uenige om prisen på et hus, bestilles det ofte to takster. En eiendomsgrense eies alltid av to parter og man kan da risikere at partene vil stille med hver sin landmåler. Dette vil fordyre hele prosessen, og rådmannen frykter at forslaget vil øke presset på domstolene. Det er begrunnet med at privat landmåler er betalt av en av partene, og at det i forslaget til ny lov ikke kan klages på resultatet av oppmålingsforretningen. Rådmannen vil også minne om at eiendomsgrenser normalt ikke er et skjønnsspørsmål. God kvalitet i dagens ordning I dag utfører landmålerne oppmålingsforretninger i tråd med kommunens vedtak og fører resultatet inn i matrikkelen i samsvar med Kartverkets instruks. Så lenge dette gjennomføres med sidemannskontroll, sikrer dette god kvalitet på arbeidet, vi unngår misforståelser, og vi har ingen forsinkende overleveringer av dokumenter og data. Landmålerne har høy anseelse og integritet, og blir ansett for å være habile etter lovens definisjon. 4

5 I samsvar med kommunens vedtatte gebyrregulativ praktiseres gebyrnedsettelse for store eiendommer, slik at det bedre gjenspeiler faktisk medgått tid for oppmålingsarbeidet. Det gis også reduksjon i gebyret for oppmåling som faller inn under bestemmelsen om urimelig gebyr i regulativet. Samtidig gir gebyrregulativet publikum en mulighet til å få målt eiendommer utenfor tettbygd strøk til en overkommelig pris. Kommunen har hatt måleoppdrag langt «utenfor allfarvei», noe man kan anta ikke ville vært gjennomførbart etter vanlige anbudsprinsipper. Rådmannen mener at forslaget vil innebære en svekkelse av et fagmiljø som i dag ivaretar disse tjenestene på en god måte. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Link til Kommunal- og moderniseringsdepartementets høringsnotat: Rådmannens anbefaling Øvre Eiker kommune støtter ikke forslaget om å oppheve det kommunale ansvaret for eiendomsoppmåling, samt å overføre registrering i matrikkelen til Kartverket, med det grunnlaget som nå er lagt ut til høring. Øvre Eiker kommune ber om at følgende forhold blir ytterligere belyst i den videre utredningen av disse spørsmålene: Betydningen av at kommunene har bygd opp høy kompetanse innenfor tekniske, eiendomsfaglige og juridiske spørsmål. De kommunale landmålere er nøytrale og opptrer upartisk. De har god tillitt hos innbyggere og eiendomsbesittere, og det finnes tilnærmet ingen klagesaker. De viktigste argumentene som departementet angir i forslaget, kan føre til at innbyggernes rettssikkerhet kan bli svekket, færre muligheter for innbyggerne til å klage, dyrere tjenester og økte kostander for kommunene. Kommunene utfører arbeidet etter selvkostprinsippet, noe som medfører at kommunen ikke kan ta høyere gebyrer enn utgiftene kommunen har, med å få utført arbeidet. Øvre Eiker kommune vurderer det slik at dette er viktige argumenter mot de foreslåtte endringer. Behovet for at eiendomsgrenser fortsatt skal være en del av felles offentlig infrastruktur. Høringsforslaget har lite dokumentasjon om at ventetid, pris eller kvalitet er argument for at ny organisering samlet sett blir billigere, bedre eller generelt mer tilgjengelige, ved å oppheve det kommunale ansvaret. Begrunnelse Forslaget om å oppheve det kommunale ansvaret for eiendomsoppmåling og matrikkelføring, vil kunne få stor betydning for kommunene. Dette gjelder primært for kommunenes evne til å ha nødvendig kompetanse. Også økonomisk er det ubesvarte spørsmål i høringen. Det er usikkert hvordan de foreslåtte endringene vil slå ut for kommunens innbyggere og næringsliv. Det har i kommunereformarbeidet vært førende at oppgaver som omhandler lokalsamfunnet prinsipielt bør løses nærmest mulig innbyggerne, og det skal være godt dokumentert at matrikkelføringen ikke fungerer med kommunalt ansvar før denne oppgaven eventuelt overføres til staten. 5

6 6