Saksbehandler: Henrik Møgster Espedal Arkiv: L31 &21 Arkivsaksnr.: 16/4410. Formannskapet

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Henrik Møgster Espedal Arkiv: L31 &21 Arkivsaksnr.: 16/4410 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet HØRINGSUTTALELSE - ORGANISERING AV EIENDOMSOPPMÅLINGEN - FORSLAG TIL ENDRINGER I MATRIKKELLOVEN MV. Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet godkjenner rådmannens høringsuttalelse om organisering av eiendomsoppmålingen og forslag til endringer i matrikkelloven mv.

2 KARMØY KOMMUNES SVAR I HØRING OM ORGANISERING AV EIENDOMSOPPMÅLING OG EIENDOMSREGISTRERING I NORGE OG ENDRING AV MATRIKKELLOVEN M.V Karmøy kommune har vurdert regjeringens forslag til endring av organiseringen av eiendomsoppmålingen og eiendomsregistreringen samt fastsetting av kompetanse- og utdanningskrav til eiendomslandmålere. Forslaget fører til omfattende endringer i prosessene ved eiendomsdannelse og omforming av eiendom i Norge. Vedlegg: Høringsbrev (referanse KMD 14/5626), Høringsnotat fra KMD HØRINGEN OMHANDLER Oppheving av kommunalt ansvar for eiendomsoppmåling og privatisering og konkurranseutsetting av denne virksomheten Nedlegging av kommunal matrikkelmyndighet og eiendomsregistrering i kommunene ved å sentralisere dette til Kartverket Innføring av utdannings- og kompetansekrav for eiendomslandmålere SAMMENDRAG OG KONKLUSJON Departementets foreslåtte endringer fordeler seg på tre hovedområder. For det første foreslås at oppmåling av eiendommer skal utføres som profesjonsregulert tjenesteyting med fri prisdanning, såkalt «fritt landmålervalg». Dette medfører at saksområdet opphører å være en kommunal myndighetsutøvelse. For det andre foreslås å innføre kompetanse- og autorisasjonskrav for arbeid med eiendomsoppmåling, og for det tredje foreslås det å sentralisere ansvaret for føring av matrikkelens eiendomsdel til Statens kartverk på Hønefoss. Karmøy kommunes hovedkonklusjon er som følger: Fra et faglig ståsted er Karmøy kommune uenig i at oppmåling av eiendom opphører som kommunal myndighetsutøving og at ansvar for føring av matrikkelens eiendomsdel skal sentraliseres. Kommunen er imidlertid enig i at tiden er moden for evaluering av behov og mulighet for å implementere kompetansekrav på saksområdet eiendomsoppmåling.

3 BAKGRUNN FOR SAKEN Regjeringen foreslår nå å fjerne det kommunale ansvaret for oppmåling av eiendommer. Det foreslås at Staten skal overta føring av matrikkelen og at det skal etableres en privat bransje for eiendomsoppmåling. Forslagene er sendt på høring, med frist 21. november. Bakgrunnen for høringsforslaget fra regjeringen er et dok 8-forslag fra Stortinget. 4 representanter for de borgerlige partiene fremmet forslag om at regjeringa skulle utrede forslag om å oppheve det kommunale ansvaret for eiendomsoppmåling. Begrunnelsen var at gebyrene varierer fra kommune til kommune, at det var lang ventetid og at man ønsket et skille mellom myndighet (PBL) og tjenesteproduksjonen. Forslaget ble behandlet i Energi- og miljøkomiteen. Flertallet, ved Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, gjorde følgende vedtak (I): Stortinget ber regjeringen om å utrede forslag om hvordan eiendomsoppmåling skal organiseres, herunder vurdere sertifiseringsordning for tilbydere av eiendomsoppmåling Kristelig Folkeparti snudde i denne saken og sammen med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ga de ikke sin tilslutning til forslaget om å oppheve det kommunale ansvaret for eiendomsmåling. HISTORIKK Da lov om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (delingsloven) trådte i kraft i 1980, fikk vi for første gang en felles lov for hele landet. Kommunene fikk ansvar for oppmåling (kartforretning) og for registering. Før 1980 ble arbeidet med deling av eiendommer som regel utført av skylddelingsmenn, som anga tomtene med skritt, metermål o.l. Større byer hadde egne oppmålingsfolk som utførte dette arbeidet. Et lovutvalg foreslo i NOU 1999:1 Ny lov om eiendomsregistrering at oppmåling av eiendommer og grenser skulle utføres av private landmålere, mens kommunene fortsatt skulle føre matrikkelen. Forslaget ble lagt fram av regjeringen Bondevik II og vedtatt av Stortinget våren Kommunene kunne vedta kommunalt oppmålingsmonopol. Vedtaket om privat eiendomsoppmåling, ble ikke satt i kraft. Ved nytt lovvedtak i 2007 ble loven etter forslag av regjeringen Stoltenberg II endret slik at kommunene fortsatt skulle ha ansvaret for eiendomsoppmålingen, jf. Ot.prp. nr. 57 ( ). Saksbehandlingsreglene i loven ble satt i kraft 1. januar Matrikkelloven avløste fra det tidspunktet delingsloven.

4 KORT OPPSUMMERING AV DEPARTEMENTETS FORSLAG Kommunal- og moderniseringsdepartementet la ut sitt forslag på høring 19. august. Departementet begrunner forslaget til privatisering med at det vil bli enklere for grunneiere å få tilgang til landmåling, det blir billigere og vi får utviklet en ny bransje i Norge. Kommunal- og moderniseringsminister Sanner uttaler i en pressemelding: «Vi vil få en mer fleksibel og effektiv organisering av eiendomsoppmålingen. Personer og bedrifter vil få valgfrihet og vi forenkler systemet med registrering av eiendomsopplysninger, konkurranse og fri prisdannelse på oppmålingsdelen. Å samle mer av ansvaret for eiendomsregistreringen hos Kartverket vil effektivisere arbeidet og sikre ensartet føring av eiendom. Det vil også forenkle samordningen og forbedre kvaliteten.» Departementet viser også til hvordan eiendomsoppmåling er organisert i andre europeiske land, og foreslår at arbeidet skal utføres av en privat og autorisert landmåler, men også kommunene kan fortsette med oppmåling, men da i konkurranse med private firma og i harmoni med EØS avtalens bestemmelser. I forhold til konsekvenser av forslaget, mener departementet at det kan bli dyrere å få målt opp tomter, men at det kan gå raskere. Både kjøreavstand og merverdiavgift vil fordyre en del tomter, mens tomter i utbyggingsfelt trolig vil bli billigere. I forhold til kommunene, ser departementet at det kan være en fare for at mange kommuner vil miste fagfolk og kompetanse. Kommunene vil fortsatt ha ansvaret for annet matrikkelarbeid, som adressering og føring av bygningsopplysninger. Departementet anslår at virkningen av forlaget vil bli til ca. 100 mill. kr i tap for kommunesektoren som helhet. Samtidig reduseres kommunebudsjettene i samme størrelsesorden, slik at dette balanseres over tid. Det vil likevel være et budsjettproblem for kommunesektoren som helhet, at den negative virkningen kommer umiddelbart, mens den positive kommer over mange år. Departementet anslår at kostnadene ved å overta matrikkelføringa vil bli ca. 160 millioner kroner, men at det blir en viss effektiviseringsgevinst og at Kartverkets økte kostnader til matrikkelføring og autorisasjon vil dekkes av gebyrer.

5 DAGENS ORGANISERING AV EIENDOMSOPPMÅLINGEN OG EIENDOMS- REGISTRERINGEN I NORGE Kommunene er lokal matrikkelmyndighet Dette innebærer føring av eiendomsregisteret matrikkelen, som er et av landets tre basisregistre (ved siden av folkeregisteret og enhetsregisteret). Eiendomsoppmåling utføres hovedsakelig av kommunene Vegvesenet og domstolene, representert ved jordskifteretten er de to andre instansene som har adgang til å måle eiendomsgrenser. Kommunene kan leie inn private til å foreta selve oppmålingen. Matrikkelføringen av alle sakstyper utføres av kommunene Kartverket som er sentral matrikkelmyndighet har bistått noen kommuner som ikke har hatt nok kapasitet med matrikkelføring. OPPMÅLINGSSAKER -SKJEMA FOR SAKSGANG OG PROSESSTRINN I DAG Kilde: Karmøy kommune, kart- og oppmålingskontoret OPPMÅLINGEN ER BARE EN BRØKDEL AV JOBBEN Eiendomsmåling er mer enn bare innmåling eller utstikking av grensepunkt. Oppmålingsprotokoll med vedlegg, matrikkelbrev og annen dokumentasjon er synlige bevis for dette. Det er mye forarbeid og etterarbeid og med matrikkelloven som virket fra 2010 ble det hele mer omstendelig. Før man kan måle må evt. vedtak studeres og beregnes, skylddelinger og annen eiendomsdokumentasjon må innhentes og analyseres, grunnboken må kontrolleres for rettigheter på involverte eiendommer m.m. Etter dette kan man innkalle til forretning etter reglene i matrikkelloven. Forretningen (selve oppmålingen) blir også gjennomført etter disse reglene i samråd med de innkalte partene. Innmåling, utstikking, merking og beregning gjøres etter de strenge kravene i lov, forskrift, merknad og vedtatte standarder. Før oppmålingsforretningen matrikkelføres gjennomfører vi en egenkontroll. Her sjekker vi om betingelsene for matrikkelføring er til stede (hjemmelskontroll m.m.). Dette er kommunens ansvar som lokal matrikkelmyndighet. Etter føring i matrikkelen sendes melding til tinglysing. Dersom saken blir tinglyst er det tid for å utarbeide underretting med matrikkelbrev til rekvirent/involverte. Et eget underrettingskart til disse og øvrige berørte hjemmelshavere blir oversendt.

6 Oppmålingssak - flytskjema Torstein Breivik IT-koordinator Teknisk etat.

7 KARMØY KOMMUNE ER LOKAL MATRIKKELMYNDIGET Karmøy kommune har i dag 10 autoriserte matrikkelførere, hvorav 6 også er eiendomslandmålere. Kommunen har ytterligere 2 landmålere som måler etter bestemmelsene i matrikkelregelverket. Selvkostprinsippet ligger til grunn for beregning av gebyrer for saksområdet i kommunen. Karmøy kommune er én av to kommuner i landet som har kommet ut uten avvik og merknader ved tilsyn av eiendomsoppmålingen og eiendomsregistreringen etter seks år med nasjonale tilsyn (per april 2016). Dette viser at kommunene kan makte å forvalte et komplisert regelverk slik som lovgiver har forutsatt. Nøkkelen er kunnskap, erfaring og endringsvilje. Foruten eiendomsfaglig, oppmålingsteknisk og matrikulær kompetanse er det også dette personellet som har kartteknisk kompetanse og behersker geografiske informasjonssystemer (GIS) på administratornivå. Dette personalet yter helt nødvendige tjenester til de andre ansvarsområdene i kommunen, herunder Beredskapsorganisasjon (stående beredskap og akutt kriseledelse) Byggesak (kontroll og ajourføring av kart) Eiendomsfaglig/eiendomsjuss Planprosess Kartstøtte til alle de øvrige virksomhetene i kommunen som oppvekst og kultur-området etc. Likevel, og kanskje viktigst av alt, er tjenesten disse yter til innbyggerne eiendomsjuridisk og når det gjelder opplysning om saksprosess. Med andre ord å hjelpe vanlige borgere med å forstå eiendomsdannelse, lovverk og saksgang. Kommunen behandler mange forespørsler på eiendomsområdet, hvorav en del, men langt ifra alle, materialiseres i konkrete søknader eller rekvisisjoner. I kommunen møter de faglig kompetente medarbeidere med høyskole- og universitetsutdannelse og lang erfaring som hjelper dem gebyrfritt. Forespørslene som resulterer i oppmålingssaker eller retting, bidrar til å heve kvaliteten på matrikkelkartet og opplysningene i matrikkelen og slik arbeides det kontinuerlig med å oppfylle den nasjonale målsetningen om å ha et pålitelig eiendomsregister til beste for samfunnet. RESULTAT FOR EIENDOMSMÅLING OG MATRIKKEL I KARMØY I oppmålingsforretninger etter matrikkelloven er gjennomført i matrikkelbrev er produsert totalt (matrikkelbrev erstattet målebrev fra 2010) matrikkelbrev er kvittert ut etter oppmålingsforretning. 13 saker med merking av tidligere innmålte grenser regnes og som oppmålingsforretninger. Disse kvitteres også ut med brev og kart til partene men ikke matrikkelbrev. Produksjon av målebrev ble utfaset fra 1. januar eiendommer er seksjonert med 98 seksjonsenheter - I tillegg er det oppmålt eksklusive uteareal til 7 av seksjonsenhetene.

8 KOMMUNENES HANDLINGSROM DERSOM DEPARTEMENTETS FORSLAG BLIR VEDTATT Dersom regjeringens foreliggende forslag blir vedtatt innebærer det at kommunen kan vurdere å tilby eiendomsoppmåling i konkurranse med private virksomheter. Kommunen vil også kunne gjøre avtale med kartverket om at den kan føre eiendomsregisteret eller deler av det. Derfor vil det kunne være tre alternative organiseringsmodeller som følger avhengig av hvorvidt kommunen beslutter å forsøke å drive de to virksomhetene: eiendomsoppmåling eiendomsregistrering (matrikkelføring) Her beskrives disse tre alternativene kort. Noen viktige organisatoriske og økonomiske konsekvenser for kommunene av de ulike alternativene vurderes i et senere avsnitt Alternativ 1: Kommunen avvikler både eiendomsoppmålingen og eiendomsregistreringen, altså matrikkelføringen. Alternativ 2: Kommunen beslutter å konkurrere med private aktører om eiendomsoppmålingen. Kommunen søker også om å få beholde eiendomsregistreringen (matrikkelføringen). Alternativ 3: Kommunen beslutter å avvikle eiendomsoppmålingen men søker om å få beholde eiendomsregistreringen (matrikkelføringen). RÅDMANNENS KOMMENTARER BAKGRUNNEN FOR FORSLAGET I flg. spørreundersøkelser og KOSTRA tall, viser det seg at på landsbasis var over 90 % av nye boligtomter i 2015, godt innenfor lovens saksbehandlingsfrist på 16 uker. Argumentene om lang saksbehandlingstid har derfor liten faglig begrunnelse. Oppmålingsgebyr for «standard boligtomt» i 2015 var for de aller fleste kommuner mellom , men innvendingen om store sprik i gebyrene tar ikke innover seg at noen kommuner bruker lave gebyrsatser, under selvkost som stimuleringstiltak for etablering. Den tar heller ikke høyde for at store forskjeller mellom kommunene i de ulike landsdelene slik som reiseavstand, fremkommelighet, oppmålingsgrad og grad av urbanisering -virker inn på hva det vil koste å gjennomføre en oppmålingsprosess. MANGLENDE EVALUERING AV DAGENS ORDNING

9 Det har vært reist kritikk mot departementet for ikke å følge opp Stortingsvedtaket om å utrede eiendomsmålingen. Kritikken går på at organiseringen av eiendomsoppmåling ikke er utredet, men at høringen går rett på å anbefale en privatisering av dagens ordning. Saken er i tillegg svært fattig på dokumentasjon av påstander som lang ventetid og høye gebyrer. HØRINGSFORSLAGET TILPASSET STORBYENE Dette er et forslag spesialtilpasset Oslo og storbyenes utfordringer. Å oppheve den kommunale landmålingsordningen vil kunne skape vanskeligere tilgang på landmåling for brukerne, spesielt i grisgrendte strøk. Et privat firma må samle opp flere oppdrag i samme området før de drar ut. I slike tilfeller vil privatisering kunne øke ventetiden for kunden. I store byer, vil dette ikke være et problem, men Norge består i dag av flest små og mellomstore kommuner. Rådmannen vil hevde at de fleste grunneiere som ønsker å fradele tomter i Karmøy kommune, blir godt hjulpet og er fornøyde med den servicen kommunen tilbyr. I tillegg tilbyr eiendomsmeglere og advokater bistand innen det fagfeltet departementet etterspør. Det tyder på at regjeringens forslag om privatisering er basert på et prinsipielt ønske, og i mindre grad et krav fra forbrukere eller kommuner. HØRINGSFORSLAGET INNEBÆRER EKSTRA ØKONOMISK BELASTNING FOR KUNDENE Rådmannen er enig med departementet i at tomtemåling kan bli dyrere med det nye forslaget. Et firma skal ha fortjeneste, og med både merverdiavgift og reisetid, vil dette fordyre oppmålinga. Kommunene eller kartverket skal ha gebyr for matrikkelføringa, og kommunene vil ta betalt for dokumentasjon som er nødvendig for å gjennomføre oppmålingsforretningen. Sammenlignet med andre land har Norge et unøyaktig eiendomskart. Det meste av grenser utenfor tettbygd strøk er ikke oppmålt, og krever ofte mye arbeid for å få plassert. Etter hvert dør lokalkunnskapen om disse gamle grensene ut, og det er disse unøyaktige grensene som er hovedårsaken til at Norge har relativt mange rettstvister innen dette området. Også norske bysentrum kan ha unøyaktig eiendomskart. Mange av kvartalene i byene ble etablert tidlig, og selv om det ble laget kvartalskart og målebrev, byr det på problemer å rekonstruere tomter inne i byene. Man må som hovedregel rekonstruere hele kvartalet og fordele tidligere unøyaktige målinger, slik at de «siste» tomtene ikke skal miste flere kvadratmeter. Dette er et arbeid som kommunene i dag gjør, men som kan bli vanskelig å gi anbud på. Det enkleste og billigste er jo bare å måle enkelttomta, og overlate problemene til neste. KOMMUNENE MISTER FAGPERSONER Rådmannen frykter at forslaget innebærer en fare for å miste fagpersoner og kompetanse. I Norge er det ca. 60 personer i private firma som har gjennomført oppmålingsforretninger. Når det på landsbasis skal gjennomføres oppmålingsforretninger, sier det seg selv at mange norske kommuner vil miste fagfolk.

10 Fagfolk fra kart- og oppmålingsmiljøet fungerer ofte som tekniske tilretteleggere av register og geodata og har vært pådrivere for effektive og innovative løsninger. For Karmøy kommunes del er dette tilfelle, med utvikling av webkartet, digital databehandling, planregister m.m. tjenester som spesielt næringslivet har satt stor pris på, men også publikum og saksbehandlere har stor nytte av. På sikt vil en utarming av de kommunale fagmiljøene innen kart og oppmåling, sette mange store samarbeidsprosjekt i fare. I «Norge Digitalt» og «Geovekst» samhandler stat, fylke og kommunene om å skaffe til veie oppdaterte kart og temadata i alle nødvendige målestokker. Mangel på kommunale fagfolk, kan igjen føre til at regjeringens satsing på digitalisering ikke lar seg gjennomføre. For å kunne benytte web baserte søknadsverktøy, må nevnte plan-, kart- og matrikkeldata være til stede. Det hevdes at kommunene mangler kompetanse på eiendomsdanning i komplekse og urbane prosjekter. En større utfordring i denne sammenheng, er mangelen på samsvar mellom plan- og bygningsloven, seksjoneringsloven og matrikkelloven. Samspillet mellom kommunen, som plan- og bygningsmyndighet og fører av matrikkel både på bygnings-, adresse- og eiendomssiden, er svært nyttig i komplekse prosjekter. Den kommunale eiendomskompetansen, dras ofte veksler på, av saksbehandlere etter plan- og bygningsloven og seksjoneringsloven. FRYKTER FOR INNBYGGERNES MULIGHETER TIL Å KLAGE Høringen legger opp til forbrukerklageordning dersom tjenesten privatiseres. Rådmannen er skeptisk til en ordning, hvor det kan være vanskelig for kunden å plassere ansvaret, der både offentlige- og private aktører er involvert i en innfløkt prosess. Og hva skjer hvis en privat aktør går konkurs, hvem har ansvaret for landmålingen? Videre kan den som har bestilt tjenesten fremme forbrukerklage, men de andre partene vil være henvist til å kreve ny forretning eller ta saken til domstolene. Det vil øke kostnads- og konfliktnivået og føre til økt belastning på rettsapparatet. KONSEKVENSER FOR MATRIKKELEN Det rådmannen frykter mest, er konsekvensene for matrikkelen. Dagens organisering er effektiv og fleksibel. Det blir lite misforståelser og lite avvik fra plan og delevedtakene. Partene får en nøytral person, en offentlig etat og en ensartet klageordning å forholde seg til i hele prosessen. Fortsatt kvalitetsheving av matrikkelen sikres. Det er registrert få klagesaker og rettssaker innen fagområdet, siden kommunene fikk ansvaret i NEDLEGGING AV LOKAL MATRIKKELMYNDIGHET - SENTRALISERING Departementet foreslår altså å flytte ansvaret for matrikkelføring fra kommunene til staten v/kartverket. Begrunnelsen er bl.a. en mer ensartet praksis. Rådmannen mener at dagens ordning, med kommunal føring av matrikkelen, er så regelstyrt av datasystemet som benyttes, at det ikke vil bli særlig mer ensartet praksis. I tillegg skal kommunene, som nevnt, fortsatt føre den delen av matrikkelen som handler om bygg og adresser, og det er lite ønskelig å dele opp dette fagmiljøet.

11 Kartverket vil, i forbindelse med at tinglysingen nå skal bli digital, få mange overtallige, og vil nok på sikt kunne bygge opp en matrikkelføringsavdeling. Ulempen, slik Rådmannen ser det, er at forslaget vil innebære en storstilt flytting av kompetansearbeidsplasser fra distriktene til det sentrale Østlandet. Samtidig ser vi at Oslo med omegn er preget av å være et pressområde på mange områder. Det er en fordel å ha lokalkunnskap og geografisk nærhet til eiendommene som matrikuleres/matrikkelføres. Det er også en stor fordel at fagmiljøene delingssak, eiendomsoppmåling og eiendomsregistrering er samlokaliserte. Derfor har Karmøy kommune ikke tro på at det skal kunne tas ut noen effektiviseringsgevinst ved å etablere et stort matrikkelføringsapparat hos kartverket. Danmark har privatisert eiendomsoppmålingen og matrikkelføringen (eiendomsregistreringen) er et rent statlig ansvar. Men undersøkelser har vist at hele 40% prosent av de private forretningene som sendes inn til registrering ikke blir godkjent i Danmark (Ref. Kristin Lands undersøkelse omtalt i geomatikkfagbladet Posisjon). Et stort fagmiljø i Karmøy kommune sikrer at det blir konferert rundt sakene slik at bare en liten andel kommer i retur fra tinglysingen. Slik får publikum kortere ventetid. KOMMUNAL OPPMÅLING ETTER PRIVATISERINGEN Departementet foreslår at kommunene fortsatt skal kunne tilby oppmålingstjenester. Dette må i tilfelle organiseres som et kommunalt foretak eller som et aksjeselskap. Den største faren med dette, er at foretaket/selskapet hele tiden vil bli møtt med påstander om kryssubsidiering og EØS-avtalens regler om offentlig støtte. Drammen kommune har prøvd en slik løsning, og har blandede erfaringer med dette. FLERE KONFLIKTER Departementet sammenligner oppmåling av tomter med taksering av eiendommer. Hvis to eiere er uenige om prisen på et hus, bestilles det ofte to takster. En eiendomsgrense eies alltid av to parter og man kan da frykte at partene vil stille med hver sin landmåler. Dette vil fordyre hele prosessen og rådmannen frykter at forslaget vil øke presset på domstolene. Det er begrunnet med at privat landmåler er betalt av en av partene og at det i forslaget til ny lov ikke kan klages på resultatet av oppmålingsforretningen. Rådmannen vil også minne om at eiendomsgrenser normalt ikke er et skjønnsspørsmål. For Karmøy kommune sin del, har vi registrert få klagesaker til fylkesmannen på dette fagområdet fra Karmøy kommune tror at mange kommuner vil vegre seg for å drive en oppmålingsvirksomhet under de forutsetningene som vil bli gjeldende selv om kommunen i dag har personell med nødvendig utdanning og erfaring. Kommunen frykter at innbyggere som har vanskelige saker ikke vil få løst disse med den organiseringen departementet foreslår. Resultatet blir at kvaliteten i matrikkelen ikke forbedres i det omfang som skjer i dag og konfliktnivået (grensetvister) blir unødvendig høyt. KOMPLISERENDE, FORDYRENDE OG MER TIDKREVENDE Når eiendomsoppmålingen privatiseres og matrikkelføringen sentraliseres vil saksprosessen fra delingsvedtak til ferdig utredet, oppmålt, matrikkelført og tinglyst sak være fordelt på tre aktører i stedet for to hvorav ingen lenger er samlokaliserte.

12 Dette innebærer en komplisering av prosessen. I dag er de som utreder og fatter vedtak samlokaliserte og sakene går først til kontroll på matrikkelavdelingen (kart- og oppmålingen). Dette for å sikre at saken er tilstrekkelig belyst eiendomsfaglig (hjemmelskontroll, nabokontroll, søknadskartkontroll) før behandling av delingstillatelsen slik at vedtak fattes på riktig grunnlag og stopp i prosessen unngås. Når vedtaket er fattet går saken automatisk til matrikkelfaglig behandling (oppmåling, eiendomsregistrering). Samlokalisering av saksbehandlerne på delingssak og oppmåling gjør at man kan ha raske og effektive konferanser underveis i saken. Videre når saken er oppmålt går den til matrikkelfører som også er samlokalisert med eiendomslandmåler. Igjen kan avklaringer gjøres raskt og effektivt. Matrikkelfører har tilgang til samme sakssystem og oppmålingsprogram (GIS) som de øvrige saksbehandlerne i arbeidsprosessen. Man trenger ikke sende over kart eller dokumentasjon. Det er utenkelig at en oppstykking av prosessen - mellom tre parter som ikke er samlokaliserte og hvorav bare en eller to av partene har geografisk lokalkunnskap ikke skal kompliseres og fordyres og bli mer tidkrevende. I dag utfører landmåleren oppmålingsforretningene og fører saken i matrikkelen etter at den er godkjent av oppmålingsleder. Så lenge dette gjennomføres med slik sidemannskontroll, sikrer dette god kvalitet på arbeidet, vi unngår misforståelser, og vi har ingen forsinkende overleveringer av dokumenter og data. LOKAL MATRIKKELMYNDIGHET KLARGJØR HABILITET OG PARTSSTILLING Departementet hevder at erfaringene fra Norge, der kommunene og Statens vegvesen hvert år utfører mange oppmålinger «hvor de selv er part», tilsier at tilknytningen til rekvirenten ikke vil være noe problem ved overgang til privat eiendomsmåling. Her vil Karmøy kommune understreke at kommunens landmålere i tråd med god landmålerskikk og instruks alltid klargjør sin partsuavhengige rolle når de møter hjemmelshaverne i oppmålingsforretningen og ellers i kommunikasjonen rundt saken. Landmåleren forklarer at hun ikke representerer kommunen som part (eier) og kommunen blir kalt inn til forretningen og opptrer i partslistene på like fot som de øvrige hjemmelshaverne. Landmåler avgir også erklæring om at spørsmålet om habilitet er blitt reist i oppmålingsforretningen. Konkret spør landmåler i oppmålingsforretningen om noen av partene har merknader eller innsigelser til gjennomføringen av forretningen. Dersom det skulle foreligge forhold av personlig eller økonomisk art som kunne tilsi inhabilitet vil landmåler si fra seg saken eller ikke bli tildelt vedkommende sak. Som matrikkelmyndighet og kontrollinstans krever vi også liknende forsikring og erklæring fra Statens vegvesen. Kommunen er derfor ikke enig i fremstillingen som blir gitt og mener det må bero på en uriktig forståelse av hvorledes kommunene forholder seg til et lovverk som meget godt ivaretar partenes interesser. Vegvesenet og kommunens landmålere møter ikke på forretningen på vegne av noen grunneier og er nøye med å klargjøre dette. REDUSERT GEBYR FOR OPPMÅLINGSFORRETNING I BYGGEFELT

13 Gebyrregulativet er satt ned for store eiendommer, slik at det bedre gjenspeiler faktisk medgått tid for oppmålingsarbeidet. Det gis også rabatt for samtidig oppmåling av flere tomter i et felt. Samtidig gir regulativet publikum en mulighet til å få målt tomter utenfor tettbygd strøk til en overkommelig pris. Kommunen har hatt måleoppdrag langt «utenfor allfarveg», noe man kan anta nesten ikke ville vært gjennomførbart etter vanlige anbudsprinsipper. Rådmannen mener bestemt at forslaget vil innebære en svekkelse av et fagmiljø som i dag ivaretar disse tjenestene på en god måte. ORGANISATORISKE OG ØKONOMISKE KONSEKVENSER FOR KARMØY KOMMUNE ALTERNATIV 2 - KONSEKVENSER Selv om kommunen skulle forsøke å drive både eiendomsoppmåling og eiendomsregistrering - jfr. alternativ 2, vil konkurransen med private virksomheter trolig føre til en sterk reduksjon av oppdragsmengden. Uansett vil kommunen måtte finne nye lønnsmidler og oppgaver til flere medarbeidere eller si opp de som blir overtallige på grunn av redusert oppdragsmengde. ALTERNATIV 1 - KONSEKVENSER Dersom Karmøy kommune ikke finner det overkommelig å drive eiendomsoppmåling og eiendomsregistrering - jfr. alternativ 1, vil den måtte finne nye lønnsmidler og oppgaver til 9 medarbeidere eller si dem opp. KOMMUNEN SOM GRUNNEIER MÅ OGSÅ BETALE MER FOR OPPMÅLINGSTJENESTER Kommunen som hjemmelshaver til grunneiendom (eier) er en stor forbruker av oppmålingstjenester og vil på lik linje med andre som kjøper oppmålingstjenester måtte betale betraktelig mer for tjenestene enn i dag. Som nevnt tidligere vil oppmålingsvirksomhetene, uansett om de er private eller kommunale: - kreve moms - trolig ha et annet inntjeningsmål enn i dag (det blir adgang til fortjeneste) - måtte kjøpe eiendomsopplysningstjenester av kommunen - matrikkelføring blir gebyrbelagt for seg selv RÅDMANNENS KONKLUSJON Forslaget om å oppheve det kommunale ansvaret for eiendomsoppmåling og matrikkelføring, mangler faglig begrunnelse. Karmøy kommune støtter ikke forslaget om å oppheve det kommunale ansvaret for eiendomsoppmåling. Kommunen støtter heller ikke forslaget om å overføre føring av matrikkelen til Kartverket. De viktigste argumentene mot forslaget er at det vil kunne medføre økte konflikter, færre muligheter for innbyggerne å klage, dyrere tjenester for innbyggerne, og økte kostander for kommunene. Kommunene

14 utfører arbeidet etter selvkostprinsippet, noe som medfører at kommunen ikke kan ta høyere gebyrer enn utgiftene kommunen har, med å få utført arbeidet. Kommunalt ansvar for eiendomsoppmåling fungerer godt i Karmøy kommune og kommune-norge generelt, sett i betrakting av vår historie, bosettingsmønster, geografi og en bevissthet om eiendomsgrenser som felles offentlig infrastruktur. De viktigste argumentene mot forslaget er at oppgaven ikke egner seg for markedet, de negative konsekvensene dette vil ha for matrikkelen, samt for kommunens samlede drift. Karmøy kommune vil fremholde at det i dagens system legges stor vekt på upartiskhet og rettssikkerhet. Dette gjør at oppgavene er uegnet for privatisering. Karmøy kommune mener det er svært uheldig for vanlige innbyggere å redusere vektleggingen av disse prinsippene. Hverken ventetid, pris eller kvalitet er saklige argument mot dagens organisering. Det er lite som taler for at oppgavene samlet sett blir billigere, bedre eller generelt mer tilgjengelige, ved å oppheve det kommunale ansvaret, tvert imot. Danmark har privatisert eiendomsoppmålingen og har de høyeste gebyrene i Europa (NOU ). Karmøy kommune støtter imidlertid innføring av utdannings- og kompetansekrav for eiendomslandmålere men mener at kravene må gjelde alle som utfører oppmålingsforretninger, ikke bare en ansvarlig landmåler i virksomheten. Det er i oppmålingssituasjonen det er mest avgjørende at en kompetent person møter partene for å veie deres ønsker og påstander opp mot foreliggende dokumentasjon. Dersom det ved etterkontroll oppdages forglemmelser eller forsømmelser under oppmålingen risikeres det at en må holde ny forretning. Det vil fordyre og forlenge prosessen for kunden. Rådmannen i Karmøy, Sigurd Eikje sign. Oversikt over vedlegg: Høringsbrev (referanse hos KMD: 14/5626) Høringsnotat fra KMD Regjeringens høringsside:

15

16 Til adressater ifølge egen adresseliste Deres ref Vår ref Dato 14/ Høring - Organisering av eiendomsoppmålingen. Forslag til endringer i matrikkellova mv. Kommunal- og moderniseringsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i matrikkellova mv. Frist for høringsuttalelse er mandag 21. november Stortinget vedtok 3. mars 2016 å be regjeringen "utrede forslag om hvordan arbeidet med eiendomsoppmåling skal organiseres, herunder vurdere en autorisasjons- og sertifiseringsordning for denne type tjenester", jf. Innst. 174 S ( ). Departementet legger med dette frem en slik utredning. Departementet foreslår i høringsnotatet å oppheve kommunenes ansvar for eiendomsoppmåling som et offentlig forvaltningsansvar og i stedet åpne for at tiltakshaver fritt skal kunne velge landmåler. Kommuner og landmålerforetak skal heretter kunne tilby eiendomsoppmåling på like vilkår. Det forutsetter at eiendomsoppmålingen organiseres som profesjonsregulert tjenesteyting på liknende måte som f.eks. eiendomsmegling. Endringen medfører etter departementets vurdering at ansvaret for føringen av eiendomsopplysninger i matrikkelen primært bør flyttes fra kommunene til Statens kartverk. Forslaget medfører også behov for endringer i plan- og bygningsloven og i eierseksjonsloven. Høringsnotatet omfatter i tillegg noen andre forslag til forenklinger og forbedringer i matrikkelregelverket. Postadresse Kontoradresse Telefon* Planavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersgata Cathrine Rosmer NO-0032 Oslo Org no postmottak@kmd.dep.no

17 Det vil parallelt med høringen bli gjennomført en samfunnsøkonomisk tilleggsanalyse av endringene. Gjennomføring av høringen Høringsuttalelser skal gis digitalt på regjeringen.no. Dette gjøres under "Send inn høringssvar" på Alle kan avgi høringsuttalelse. Høringsuttalelser er offentlige etter offentlighetslova og blir publisert sammen med øvrige høringsuttalelser. Vi ber høringsinstansene vurdere om saken bør legges frem for eller sendes videre til underliggende organ eller organisasjoner som ikke står på høringslisten. Eventuelle henvendelser om høringen kan rettes til seniorrådgiver Cathrine Rosmer tlf , e-post Med hilsen Jarle Jensen (e.f.) ekspedisjonssjef Kari Strande avdelingsdirektør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Side 2

18 Versjon 19. august 2016 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Høringsnotat Organisering av eiendomsoppmålingen Forslag til endringer i matrikkellova mv.

19 Innhold Del 1 1 Sammendrag Innledning Oppmåling og matrikkelføring etter gjeldende lov Oppmålingsforretningen Matrikkelføring Generelt om matrikkelen Matrikkelføring av eiendomsgrenser Forarbeidene til gjeldende lov Delingsloven av NOU 1999: 1 Lov om eiendomsregistrering Vedtak om ny lov i Endringer i lovvedtaket i 2007 Gjeldende matrikkellov Årlig omfang av eiendomsoppmålingen Gebyr Klagesaker Evaluering av matrikkelloven Kartverkets tilsyn med matrikkelføringen Kommunene som lokal matrikkelmyndighet rapport fra NIVI analyse Nærmere om status for matrikkelen Oppmåling og matrikkelføring i Europa Utviklingen framover Digitalisering Bruk av informasjon Fra registrering til dataflyt Annen teknologisk utvikling Departementets vurderinger og forslag til ny organisering Oppmåling som et offentlig forvaltningsansvar Generelt Sertifisering av landmåler innenfor en forvaltningsmodell Oppmåling som tjenesteyting Generelt Kommunen kan fortsatt tilby oppmålingstjenester Innmåling og utstikking av bygninger mv Tilrettelegging for konsulenttjenester Krav til landmåler og landmålerforetak Generelt Landmålers lojalitet og faglige uavhengighet Krav til utdanning og faglig kompetanse Autorisasjonsmyndighet Krav til landmålerforetaket Landmålers tilgang til informasjon, fastmerkeregister mv Matrikkelføring mv Bestilling av oppmåling, betaling mv Rekvisisjon eller bestilling av oppmåling Gebyr eller betaling for oppmåling

20 6.6.3 Behov for endringer i gjeldende gebyrordning Klage Forholdet til EØS-avtalen Overgangsordninger Andre vurderinger og endringsforslag Vilkår for oppretting og endring av eiendom Innledning Gjeldende rett Behov for sakkyndig utforming av søknaden Trinnvis behandling Tilpasning til forholdene i marka Kontroll med gjennomføringen Bortfall av tillatelse Matrikkelføring uten fullført oppmålingsforretning Registrering av bruksretter Retting av grenseopplysninger i matrikkelen Endring av festegrunn Matrikulering av nytt jordsameie Bestemmelser i gjeldende lov som ikke er satt i kraft mv Administrative, økonomiske og andre konsekvenser Administrative konsekvenser mv Konsekvenser for brukerne Konsekvenser for kommunene Konsekvenser for private leverandører av oppmåling Konsekvenser for staten Del 2 9 Merknadar til dei enkelte føresegnene i lovforslaget Forslag til lov om endringar i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) o.a

21 1 Sammendrag Del 1 Stortinget vedtok 3. mars 2016 å be regjeringen «utrede forslag om hvordan arbeidet med eiendomsoppmåling skal organiseres, herunder vurdere en autorisasjons- og sertifiseringsordning for denne type tjenester», jf. Innst. 174 S ( ) og Dok. 8:138 S ( ). Kommunal- og moderniseringsdepartementet legger med dette fram en slik utredning. Eiendomsoppmåling Matrikkellova bruker begrepet oppmålingsforretning for klarlegging, dokumentasjon og kartlegging av eiendomsgrenser. For enkelthets skyld benyttes flere steder i dette høringsnotatet forkortelsen «oppmåling» i betydning eiendomsoppmåling (eiendomslandmåling) og oppmålingsforretning. Underlaget for departementets utredning er utført av en intern arbeidsgruppe i departementet. Arbeidsgruppen har vurdert organiseringen på bredt grunnlag, og har i den forbindelse særlig sett på hvordan eiendomsoppmålingen er organisert i andre land i Europa. Departementets nærmere vurderinger av de ulike variantene innenfor hver av hovedmodellene går fram av kapittel 6. Departementet konkluderer med å foreslå at det legges til rette for en mer fleksibel organisering av eiendomsoppmålingen basert på oppmåling som profesjonsregulert tjenesteyting. Både kommuner og landmålerforetak skal kunne tilby slike tjenester. Dette legger samtidig til rette for utvikling av en landmålerbransje som skal kunne bistå med råd om eiendomsrettslige spørsmål knyttet til etablering av nye eiendommer og forhold vedrørende eiendomsdannelse og eiendomsgrenser. Departementet foreslår at oppmåling av eiendommer skal utføres som profesjonsregulert tjenesteyting med fri prisdanning det innføres en ordning med autorisasjon av den som har ansvaret for utførelsen av den enkelte oppmålingsforretning kravene til utdanning og praksis skal være på linje med kravene i andre europeiske land og i samsvar med regelverket for tjenesteyting i EØS-området (bachelorgrad, 2 års praksis, eksamen) dagens utøvere vil kunne få autorisasjon basert på sin realkompetanse Kartverket får ansvaret for autorisasjonsordningen 4

22 oppmåling av eiendommer kan foretas av offentlige og private virksomheter med autorisert landmåler (landmålerforetak). Virksomheten må oppfylle krav til styringssystem, forsikring mv., men uten at det innføres en ordning med foretaksgodkjenning det overordnede ansvaret for føring av eiendomsopplysninger legges til Kartverket men den praktiske gjennomføringen kan fortsatt ligge til kommuner som ønsker dette kommunene skal fortsatt føre andre opplysninger i matrikkelen, herunder opplysninger om adresse, bolig og bygning bestemmelsen i matrikkellova 7 om at grenser skal være dokumentert ved omsetning av fast eiendom, settes i kraft så fort dette kan skje uten å introdusere vesentlige forsinkelser i eiendomsomsetningen. Departementets øvrige vurderinger og forslag til enklere og bedre eiendomsregistrering går fram av kapittel 7. 2 Innledning Offentlige registre og tilhørende tjenester for sikring av rettigheter i fast eiendom er av stor betydning for samfunnet og for den enkelte person og bedrift. Investeringer i bygg og eiendom og belåning med pant i eiendom, bygger på at eiendomsrett og pant i eiendom er uomtvistelig dokumentert i offentlige registre. Fire offentlige registre har særlig betydning for en fungerende eiendomssektor: Tinglysingsregisteret (grunnboka), for registrering av eiendomsrett, pantelån og andre rettigheter Matrikkelen, for sikker identifikasjon av de enkelte eiendomsenhetene, herunder registering av grenser og andre tekniske opplysninger om eiendommene Folkeregisteret, for sikker identifikasjon av personlige eiere og rettighetshavere Enhetsregisteret, for sikker identifikasjon av foretak og andre ikke-personlige eiere og rettighetshavere I tillegg kommer kommunale planregistre med opplysninger om offentlige arealplaner og arealbestemmelser. Grunnboka hos Statens kartverk gir god og effektiv sikring av eiendomsrett og andre rettigheter. Folkeregisteret hos Skatteetaten og enhetsregisteret i Brønnøysund identifiserer på en effektiv og sikker måte de personer, foretak og virksomheter som har rettigheter i eiendom. Disse registrene er understøttet av effektive prosesser og rutiner for innrapportering og vedlikehold, som sikrer høy kvalitet på opplysningene og god service til brukerne. 5

23 Nøkkeltall Fast eiendom Norske bankers samlede lån med pant i bolig beløper seg til 1181 milliarder kroner (rammelån og nedbetalingslån). Årlig tinglyses det ca. 1,5 millioner rettsstiftelser i fast eiendom, medregnet 0,3 millioner rettsstiftelser i borettslagsenheter. Verdien av omsatt fast eiendom tinglyst i 2015 var 405 milliarder kroner. Det er totalt registrert 3,2 millioner eiendomsenheter, 4,2 millioner bygningsnummer og 2,1 millioner vegadresser. Kilde: SSB og Kartverket Når det gjelder matrikkelen, er det flere utfordringer knyttet til datakvalitet og service til brukerne. Det er flere årsaker til det. En viktig årsak er måten vi i Norge har organisert ansvaret for oppmåling og registrering av nye eiendommer og grenser. Inntil 1980 ble nye eiendommer på landet opprettet gjennom «skylddeling» utført av ikke fagutdannede, såkalte «gode menn» oppnevnt av lensmannen, uten oppmåling og kartlegging. Oppmåling ble kun krevd i tettbygde strøk og i saker for jordskifteretten. Dette er en vesentlig årsak til at vi i store deler av landet har et eiendomskart med betydelige mangler. Det kommunale ansvaret for oppmåling og registerføring av eiendom ble slått fast i lov om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (delingsloven) av Først da fikk vi én felles lov for hele landet om oppmåling og kartfesting av eiendommer. I de fleste andre land i Europa, bl.a. i Danmark, utføres eiendomsoppmåling av private landmålere med autorisasjon. Registerføringen ivaretas av statlig myndighet. I noen land, bl.a. Sverige og Finland, er både oppmåling og registerføring i utgangspunktet en statlig myndighetsoppgave. Norge er ganske alene i EU/EFTA-området med kommunalt ansvar både for oppmåling og for registerføring. Spørsmålet om private landmålere har vært vurdert tidligere. Et lovutvalg foreslo i NOU 1999:1 Ny lov om eiendomsregistrering at oppmåling av eiendommer og grenser skulle utføres av autoriserte landmålere som tjenesteyting, mens kommunene fortsatt skulle føre matrikkelen. Forslaget ble lagt fram av regjeringen Bondevik II og vedtatt av Stortinget våren 2005, jf. Ot.prp.nr. 70 ( ), dog slik at tjenesteutøvelsen ble basert på en ren foretaksgodkjenning, ikke personlig ansvar og autorisasjon. Dessuten skulle den enkelte kommune kunne vedta kommunalt oppmålingsmonopol. Vedtaket om eiendomsoppmåling som tjenesteyting, ble ikke satt i kraft. Ved nytt lovvedtak i 2007 ble loven etter forslag av regjeringen Stoltenberg II endret slik at kommunene fortsatt skulle ha ansvaret for eiendomsoppmålingen, jf. Ot.prp. nr. 57 ( ). 3 Oppmåling og matrikkelføring etter gjeldende lov 3.1 Oppmålingsforretningen Oppmålingsforretning er en offentlig, lovregulert forretning som går ut på å klarlegge og beskrive grenser til fast eiendom og tilhørende rettigheter, i samsvar med partenes påstander og framlagte dokumenter, og ellers bringe fram opplysninger og dokumentasjon 6

24 som er nødvendig for matrikkelføring og eventuell tinglysing, jf. matrikkellova 33 til 35. Den som utfører forretningen (landmåleren) skal ta vare på alle partenes interesser og utføre forretningen i samsvar med god landmålerskikk. Nye grenser skal settes ut i samsvar med tillatelse etter plan- og bygningsloven. Landmåler kan samtykke i mindre avvik for å få en hensiktsmessig tilpasning til forholdene i marka. Hovedregelen er at forretningen skal foregå på stedet, og at alle grenser skal merkes og måles inn i det nasjonale geodetiske grunnlaget (koordinatsystemet). Rekvisisjon av oppmålingsforretning settes fram overfor kommunen. Kommunen skal gjennomføre og matrikkelføre forretningen uten unødig opphold. Oppmålingsforretning kreves for at ny matrikkelenhet (eiendom) skal kunne opprettes i matrikkelen. Matrikkelenheten må være opprettet i matrikkelen før denne kan innføres i grunnboka som egen registerenhet. Ved at eiendommen er definert som eget objekt kan den overskjøtes til ny eier og eventuelt tjene som pantesikkerhet for lån. Oppmålingsforretning kan også benyttes i forbindelse med endring av grenser mellom tilstøtende eiendommer, som grensejustering for mindre arealer og som arealoverføring for større arealer. Endelig kan oppmålingsforretning gå ut på å klarlegge eksisterende grenser når grensemerker har kommet bort eller partene av andre grunner ønsker hjelp til å finne ut hvor eksisterende grenser går. Dersom partene ikke blir enige om eksisterende grense, må landmåler imidlertid henvise dem til domstolene. Rekvisisjon av oppmålingsforretning settes fram overfor kommunen. Kommunen skal fullføre oppmålingsforretningen og registrerer resultatet i matrikkelen uten unødig opphold, som hovedregel senest innen 16 uker etter at kravet har kommet inn. Fristen kan på bestemte vilkår være lengre i de deler av året der snø gjør det vanskelig å utføre markarbeider. I 2015 tok til sammen ca saker lengre tid enn dette, jf. tabell 3.1. Tabell 3.1 Saker om opprettelse av grunneiendom med lengre saksbehandlingstid enn 16 uker Antall saker Antall kommuner med slike saker Kilde: SSB (Kostra-tall) Halvparten av norske kommuner hadde i 2015 en gjennomsnittlig behandlingstid for oppmåling av ny grunneiendom i underkant av 6 uker eller bedre (40 dager), jf. tabell 3.2. Behandlingstiden for denne type saker er forbedret hvert år i perioden Det bør legges til at oppmåling i marka tradisjonelt har vært regnet som sesongarbeid både av landmåler og brukere. Tradisjonell oppmåling vil fort bli ineffektiv om vinteren pga. snø, tele og mørketid. I noen grad gjelder det også i dag. Det vil for eksempel gjerne være 7

25 vanskelig å påvise eksisterende grensemerker i dyp snø. Det er derfor ikke uvanlig at landmåler og bruker avtaler å skyve på oppmålingen til neste sesong. Tabell 3.2 Gjennomsnittlig behandlingstid for oppretting av ny grunneiendom (kalenderdager) Kommunevis fordeling Nedre kvartil Median Øvre kvartil Kilde: SSB (Kostra-tall) Kommunene utfører de fleste oppmålingsforretninger med eget personell. Det forutsettes at kommunen har fagkyndig personell, uten at loven har bestemte krav til utdanning, jf. rundskriv T-5/09 fra Miljøverndepartementet: «Kommunen er ansvarlig for at oppmålingsforretninger i kommunen blir utført i samsvar med kravene i matrikkellova og matrikkelforskriften. Det gjelder også når kommunen lar andre utføre forretninger på sine vegne. Alle oppmålingsforretninger skal utføres i henhold til god landmålerskikk. Kommunen må derfor sørge for at oppmålingsforretningene blir utført av kompetent personale. Miljøverndepartementet anbefaler at landmåler minst har treårig høyere utdanning som bachelor i landmåling og eiendomsutforming eller tilsvarende realkompetanse.» Kommunene kan overlate til andre å utføre oppmåling på sine vegne. Tall fra en undersøkelse 2 utført av stipendiat Leikny Gammelmo ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i 2016 tyder på at de fleste kommunene benytter kvalifiserte landmålere, men at dette ikke er en selvfølge. Halvparten av kommunene som svarte at de utførte oppmåling selv, hadde kun én utførende landmåler. 67 % av kommunene hadde minst én landmåler med 3-årig høyere relevant utdanning eller bedre. Av de som besvarte undersøkelsen manglet 13% relevant høyere utdanning uten at dette ble kompensert med lengre relevant arbeidserfaring. Ca. 80 % av de som besvarte undersøkelsen var menn. Flertallet (64 %) mente at kommunene vil miste grunnlaget for å opprettholde annen nødvendig kart- og oppmålingskompetanse, fullstendig eller i stor grad, dersom eiendomsoppmålingen i sin helhet ble overtatt av private landmålere. Se også en undersøkelse fra NIVI analyse omtalt i kapittel Kvartil og median er grunnleggende statistiske begreper. Når nedre kvartil i denne tabellen over gjennomsnittlig behandlingstid er 23 dager, betyr det at en firedel av kommunene (25 %) hadde en gjennomsnittlig behandlingstid kortere enn 23 dager. Når øvre kvartil er 62 dager, betyr det at en firedel av kommunene (25 %) hadde en gjennomsnittlig behandlingstid lenger enn 62 dager. Når medianen er 40 dager, betyr det at halvparten av kommunene hadde en gjennomsnittlig behandlingstid kortere enn 40 dager og halvparten lengre gjennomsnittlig behandlingstid. 2 Gjengitt etter personlig meddelelse og foredrag 12. april 2016 på arrangement i regi av Tekna Samfunnsutviklerne 8

26 3.2 Matrikkelføring Generelt om matrikkelen Matrikkelen er det offisielle registeret over fast eiendom, adresser, bygninger og boliger. Matrikkelen er definert som nasjonal felleskomponent for IKT-løsninger. Disse felleskomponentene er: ID-porten Altinn Digital postkasse til innbyggere Kontakt- og reservasjonsregisteret Det sentrale folkeregisteret Enhetsregisteret Matrikkelen Statens kartverk har ansvaret for organisering, drift og forvaltning av matrikkelen. Opplysningene i matrikkelen føres primært av kommunene, men også statlige organ fører opplysninger, for eksempel opplysninger om forurenset grunn. Matrikkelen omfatter stedfestede opplysninger om: Fast eiendom (matrikkelenheter), bl.a. opplysninger om grenser. Eiendom identifiseres med matrikkelnummer (vanligvis gårds- og bruksnummer) Bygninger og bruksenheter i bygninger, bl.a. opplysninger om antall etasjer, byggeår og formål. Bygninger identifiseres med et bygningsnummer Adresser (vegadresser) for boliger og andre bruksenheter, og andre objekter som trenger en adkomstadresse Matrikkelenheten (eiendommen) er det sentrale elementet i matrikkelen. Opplysninger om adresser, bygninger, boliger og andre bruksenheter er koplet til matrikkelenheten, jf. figur

27 Figur 3.1 Matrikkelsystemet Kilde: Ot.prp. nr. 70 ( ) figur 13.1 s. 91. Informasjon fra matrikkelen benyttes i en rekke sammenhenger, fra offentlig saksbehandling til adresseoppslag, f.eks. av nødetatene, budtjenester og privatpersoner. Informasjonen benyttes også av tjenesteleverandører og privatpersoner som forholder seg til eiendomsgrenser via satellittbaserte tjenester og registrert informasjon om grenser. I offentlig saksbehandling brukes informasjonen bl.a. til oppgaver i forbindelse med planog bygningsloven, konsesjonsloven og tinglysingsloven, og beregning av eiendomsskatt, arealtilskudd, kvoter og renovasjonsavgifter Matrikkelføring av eiendomsgrenser Matrikkellova skiller mellom oppmålingen og føringen av resultatet fra oppmålingen. Oppmålingen utføres av landmåler som setter fram et krav om matrikkelføring. Kommunens matrikkelfører kontrollerer kravet og fører opplysningene inn i matrikkelen. I rundskriv T-5/09 fra Miljøverndepartementet er det sagt følgende om hvilke krav som gjelder for den som skal føre matrikkelen: «Person som skal føre opplysninger i matrikkelen, skal ha gjennomført Statens kartverk sitt kurs i matrikkelføring. Vedkommende bør ha faglig kompetanse innenfor det feltet vedkommende fører opplysninger. Miljøverndepartementet anbefaler at person som fører opplysninger om oppmålingsforretninger, bør har kartfaglig kompetanse. Kommunen kan ikke la andre virksomheter utføre matrikkelføring på sine vegne. Unntak gjelder bare for andre kommuner eller Statens kartverk. Matrikkelføringen må således være organisert som 10