Høringssvar fra Storkommunegruppa

Transkript

1 Høringssvar fra Storkommunegruppa (SKG), Høringssvar fra Storkommunegruppa Vi viser til høringsnotat av fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet vedrørende Organisering av eiendomsoppmålingen, forslag til endring i matrikkellova mv. Storkommunegruppa (SKG) har hatt en felles gjennomgang av høringsnotatet. Kommunene i SKG avgir egne uttalelser, hvorav flere er behandlet og vedtatt politisk. I tillegg ønsker SKG, som et rent faglig forum, med dette å avgi en felles høringsuttalelse, som i hovedsak gjenspeiler gruppas faglige syn på de prinsipielle endringer som nå foreslås, og de problemstillinger og utfordringer som da kan oppstå. SKG er et samarbeidsnettverk innenfor kart- og oppmåling mellom de ti største kommunene i landet: Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Bærum, Kristiansand, Fredrikstad, Sandnes, Tromsø og Drammen. Til sammen 1/3 av Norges befolkning bor i våre 10 kommuner. Erfaring med og kunnskap om et stort antall saker om eiendommer, bygg og boliger, samt nærhet til og kunnskap om brukeres behov danner utgangspunkt for vår felles uttalelse. På de påfølgende sidene følger høringssvaret fra Storkommunegruppa. Med hilsen for Storkommunegruppa Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Avdeling for geodata v/rolf Bekkhus Trondheim kommune Kart- og oppmålingskontoret v/mona Høiås Sæther Bærum kommune Geodata v/kjell Berge Fredrikstad kommune Seksjon for kultur, miljø og byutvikling v/thor-aage Solberg Tromsø kommune Byutvikling, geodata v/espen Larsen Bergen kommune Plan- og bygningsetaten Kart- og oppmålingsavdelingen v/eivind Lund Stavanger kommune Geodata v/lin Knarvik Kristiansand kommune Plan-, bygg- og oppmålingsetaten v/hanna Sofie Nystad Sandnes kommune Geodata v/åge Einar Djuve Drammen kommune Kart- og geodata v/håkon Løvli

2 Bakgrunn Høringsnotatet av fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet gjelder en utredning om organisering av eiendomsoppmåling. Herunder er også gjort en vurdering av en autorisasjons- og sertifiseringsordning for denne typen tjenester. Departementet forslår tre prinsipielle endringer som blir nærmere drøftet: Innføre kompetansekrav til den som utfører eiendomsoppmålingen Endre eiendomsoppmåling fra å være en kommunal oppgave til en profesjonsregulert tjeneste Overføre primæransvaret for føring av opplysninger om eiendomsforhold i matrikkelen fra kommunene til Kartverket Innføring av kompetansekrav til den som utfører eiendomsoppmålingen Kompetansekrav er positivt SKG er positiv til høringsnotatets forslag om at det skal stilles kompetansekrav til landmåleren, uavhengig av organiseringen av eiendomsmålingen. Tilsvarende krav stilles i dag til bl.a. sykepleiere og leger. Vi mener at det ikke er tilstrekkelig med en autorisert landmåler per kontorsted. Et autorisasjonskrav bør stilles til den enkelte landmåler som arbeider med eiendomsoppmåling. Dette fordi det er den enkelte landmåler som vil følge saken, innhente nødvendig bakgrunnsmateriale, gjennomføre og megle under oppmålingsforretningen og sørge for at resultatet blir tilstrekkelig dokumentert og levert til matrikkelføring. Det er landmåleren som vil være garantisten for et kvalitetsriktig og entydig utført arbeide. Det er imidlertid uheldig at denne profesjonaliseringen knyttes opp mot ønsket om å etablere en privat bransje innenfor fagområdet. Det finnes ikke nok private landmålere som kan ta over disse oppgavene i dag. Privat bransje vil måtte rekruttere fra og bygge sin kapasitet på bekostning av kommunene. Kommunen mister verdifull kompetanse Av utredningen får man inntrykk av at man får kompetente landmålere kun dersom disse jobber i privat virksomhet. Fakta er at svært mange kommuner stiller slike krav ved ansettelser, og allerede har den kompetansen som departementet foreslår. Den eiendomsfaglige kompetansen som landmåleren har, er også viktig i andre sammenhenger. Som for eksempel arealplanlegging, byggesaker og andre vurderinger av eiendomsrettslige forhold. Autorisasjonsmyndighet Vi er enig i at en eventuell autorisasjonsordning bør legges til Kartverket. 1

3 Endring av eiendomsoppmåling fra å være en kommunal oppgave til en profesjonsregulert tjeneste Ubalansert framstilling Høringsnotatet viser til at det etter matrikkellovens ikrafttredelse har vært en jevn forbedring i gjennomføringen av oppmålingsforretninger i kommunene, både når det gjelder tidsbruk og effektivitet. Da er det desto mer merkelig at utredningen etterlater seg et inntrykk av at det er lite som fungerer i dagens kommune-norge, og at kommunene jevnt over har lite kompetanse på dette området. Dette kjenner vi oss ikke igjen i. Notatet fremhever ikke at det er svært mye med dagens ordning som fungerer godt og sier heller ikke noe om hva vi taper med de endringer som nå foreslås. Den skiller for lite på det faktiske forhold som at kommunene er svært forskjellige og av den grunn har ulike forutsetninger, men at det faktisk tilstrebes å levere gode tjenester på dette området. Den viser heller ikke til eller drøfter alternative ordninger til den organiseringen som nå foreslås. Fakta viser at størsteparten av kommunene i Norge i dag har et velfungerende og faglig sterkt oppmålingsmiljø. Utfordringer i enkelte kommuner løses med samarbeid over kommunegrensene eller kjøp av bistand fra det private. Dette er nå godt etablerte og velfungerende løsninger. Kommuner kan også be om hjelp fra Kartverket. Dagens lov er heller ikke til hinder for at en privat landmålerbransje kan tilby og yte konsulenttjenester. Mangelfullt bakgrunnsmateriale Bakgrunn for de endringer som nå foreslås er Ot.prp. nr. 70 ( ) (Om lov om eigedomsregistrering). Denne bygger på NOU 1999:1 (Lov om eiendoms-registrering Om et forbedret eiendomsregister og forslag til ny lov om eiendomsregistrering til erstatning for delingsloven). Et annet sentralt underlagsmateriale for vurdering av dagens ordning med kommunal eiendomsoppmåling er en analyse fra Denne analysen ble gjennomført for fem år siden og bare ett års tid etter at dagens matrikkellov ble iverksatt. På disse årene har det skjedd mye både gjennom endring av lovverk og forbedring av rutiner i kommunene. Og framfor alt har det foregått en rivende utvikling i tilgjengelig teknologi som understøtter saksbehandling innenfor plan, bygg og oppmåling. Som notatet også viser, er det i dag svært få klager på oppmålingssaker. Dette tilsier at ting fungerer slik de skal i de fleste kommuner. Departementet viser også til at oppmålingstjenesten er organisert annerledes i andre europeiske land. Det vises ikke til hvordan disse ordningene fungerer, hvordan kvaliteten i eiendomsregistrene er og forskjeller i lovverk. Eksempelvis har vi i Norge sterk avtalefrihet uten tinglysingsplikt. SKG mener det er lite forståelig at man foreslår å endre dagens organisering, når det ikke argumenteres for hva som er den ønskede gevinsten med en slik omorganisering. Det sies også lite om hva man taper på en eventuell omorganisering. Sammenhengende prosesser og kvalitet henger sammen Dagens organisering av eiendomsoppmåling understøtter på en god måte den sammenhengende prosessen fra delingssøknad til utstedelse av matrikkelbrev. Dette fører til en stadig kvalitets- og 2

4 verdiøkning av matrikkel- og geodata. Dersom oppmåling av eiendom opphører som kommunal tjenesteutøving, er SKG bekymret for at denne endringen vil føre til en forringelse av matrikkelen. Dagens ordning sørger for at det er et nært samarbeid mellom de som fatter vedtak etter PBL, de som holder oppmålingsforretningen og de som fører matrikkelen. Kommunen har i dag anledning til å samordne prosesser, vurdere eventuelle utfordringer knyttet til vedtaket og om det vil kreves endringssøknad for å få til ny eiendomsstruktur. Dette er etter vår vurdering viktig for å skape en så effektiv og ryddig prosess for eiendomsdannelsen som mulig. SKG mener at eiendomsopprettelse og -endringer bør være et samfunnsansvar for best mulig å sikre allmennheten. Byutvikling handler om samspill mellom eiendomsutvikling, eiendomsdannelse og rettigheter, byplanlegging og byggesaker. En omlegging vil skade dette samspillet dersom en av delene tas ut av kommunens ansvars- og myndighetsområde. Dyrere tjeneste SKG er enig med KMD i at det ikke er grunn til å tro at prisene som private landmålere vil kreve, vil være vesentlig forskjellig fra det kommunene må ta for å ha dekket sine kostnader i den enkelte sak. Forslaget vil utløse merverdiavgift på tjenestene, og dette vil medføre en prisøkning på 25%. Når det i tillegg legges opp til nye betalingstjenester, blir det flere aktører som vil kreve betaling. I sum er det derfor stor grunn til å tro at en tjeneste blir dyrere dersom lovendringen gjennomføres. Kommunale foretak I høringsnotatet gis det mulighet for at kommunen fortsatt kan tilby oppmålingstjenester i konkurranse med private selskaper. Dette forutsetter at oppmålingsvirksomheten skilles ut som et eget foretak med klare forretningsmessige skiller mellom foretaket og kommunen som eier. Det innebærer at et kommunalt foretak ikke kan gis noen særfordeler som tilgang til subsidierte kontorlokaler, oppmålingsarkiv eller kartsystemer. Fordelen i dagens ordning er de tidligere nevnte synergier mellom oppmåling, plan, byggesak og deling. I praksis stykker man også opp denne prosessen dersom man innfører et kommunalt foretak, hvilket gjør at man også da vil miste det svært viktige samspillet som dagens ordning legger til rette for. Tvilsom effektiviseringsgevinst Ved å organisere matrikkelarbeidet basert på landmåling som en profesjonsregulert tjeneste, ser departementet for seg fremtidige effektiviseringsgevinster og billigere tjenester for brukerne. SKG tolker utredningen dithen at dette gjelder større utbyggingsfelt. I de fleste kommuner er det derimot få slike felt og heller mer snakk om fortetting. Hovedtyngden av sakene er fradeling av enkelttomter, arealoverføringer og grensejusteringer. For enkelttomter vil man ikke oppnå noe effektivisering slik departementet skisserer. For de store feltene bør det i stedet legges mer opp til å gi utsatt oppmålingsforretning fram til området er ferdig utbygget. Den utsatte oppmålingsforretningen kan med fordel basere seg på stikningsdata, krav om innsending av slike data bør da gjøres obligatorisk der slike data foreligger. Endringen som er foreslått, vil føre til en oppstykking av den totale saksbehandlingsprosessen i flere faser ettersom flere aktører blir involvert. Erfaringer tilsier at det da vil gå med mer tid til kontrollarbeid og avklaringer. I tillegg vil det være behov for å sette egne tidsfrister for hver av 3

5 fasene. Dagens kommunale landmåler driver i dag utstrakt veiledning gjennom hele fradelingsprosessen. Denne veiledningen vil opphøre og nye kostnadselement vil oppstå. Vi kan ikke se at man ved å privatisere landmålingen vil oppnå særlig effektiviseringsgevinst. I motsetning til hva man ønsker å oppnå, mener SKG at dette hverken fører til lavere priser eller en raskere gjennomføring av saker. Nøytralitet I utredningen sies det at den foreslåtte autorisasjonsordningen vil sikre at det private landmålerforetaket opptrer nøytralt. Vår erfaring er at publikum også i dag oppfatter den kommunale landmåleren som en nøytral tredjepart. Dette kommer spesielt til uttrykk i saker der det er en tvist mellom eiere. Til tross for at det i noen tilfeller er mulig å velge et privat oppmålingsfirma, ser vi at partene likevel velger kommunen til å utføre jobben. Dette tar vi som tegn på at kommunen i stor grad oppfattes som nøytral. I saker der kommunen er part i saken, er det vanlig at kommunens eierinteresser ivaretas av en person fra en annen avdeling som er uten tilknytning til landmåler. Det private landmålerforetaket vil nok også i de fleste saker være i stand til å opptre nøytralt, men vi stiller allikevel spørsmålet om alle partene vil oppfatte det på denne måten, eller om det vil bli oppfattet som om landmåleren kun ivaretar oppdragsgivers interesser. Sentralisering av føring av eiendomsopplysninger i Matrikkelen Etablerte prosesser stykkes opp Det er foreslått at ansvaret for føring av eiendomsopplysningene i matrikkelen overføres til Kartverket, uavhengig av om organiseringen av oppmålingen videreføres som et kommunalt forvaltningsansvar eller ei, mens kommunen beholder ansvaret for å registrere opplysninger om adresse, bolig og bygning. SKG mener at et slikt skille er problematisk. Det er tett sammenheng mellom føring av eierseksjoner og forholdet til bygningsopplysninger. I forbindelse med føring av eiendomssaker blir det ofte behov for en oppdatering av bygningsopplysningene, samt at behovet for nye adresser og adresseendringer blir vurdert samtidig. Departementet antar i utredningen at det ligger et potensial for effektivisering gjennom bedre samordning, f.eks. føring av mer kompliserte saker som gjelder seksjonering og reseksjonering, og som føres både i matrikkelen og grunnboka. Hos kommunen er det i dag tett dialog og samarbeid mellom de som fører de ulike delene av matrikkelen. Dette er viktige etablerte prosesser som har stor positiv innvirkning på kvaliteten på de dataene som blir lagret i matrikkelen. Et skille som her foreslås, vil derfor være uheldig med tanke på kvalitetsheving av matrikkelen, da det er svært usikkert i hvilken grad Kartverket vil være i stand til å gjøre disse vurderingene på en tilfredsstillende måte. Problemstillingen er heller ikke nevnt i utredningen. For kommunen som lokalt ansvarlig for både eiendommer, adresser og bygninger så er sammenhengen veldig viktig. Kvaliteten i matrikkelen ivaretas best dersom kommunen selv har ansvaret for helheten. Det er en bedre ordning at de kommuner som mangler kapasitet eller kompetanse får oppfølging fra Kartverket, dersom dette avdekkes ved Kartverkets tilsyn eller at kommunen selv tar initiativ overfor Kartverket. 4

6 Lokalkunnskap viktig Innbyggerne er i dag avhengige av ekspertise for å klargjøre feil og mangler i matrikkelen. Kommunene har etablert gode rutiner for bruk av matrikkelen, avdekking av feil samt håndtering av dette i forbindelse med oppmålingsforretningen. I dette arbeidet er lokalkunnskap og kommunale arkiver svært viktig. Denne måten å ivareta og heve kvaliteten i matrikkelen på, vil bli vanskelig å opprettholde når det blir ulikt ansvar for tillatelse, oppmåling og matrikkelføring. Kartverkets rolle De store kommunene og programleverandører av matrikkelprogramvare er i dag viktige bidragsytere i utvikling og oppgradering av sentral matrikkelklient. Det er helt nødvendig med innspill fra brukerne for å sikre en utvikling av matrikkelen i takt med samfunnets behov. Kartverkets ressurser bør prioriteres til utvikling av matrikkelen og matrikkelsystemet i stedet for matrikkelføring. SKG stiller også spørsmål ved om vi vil ha en reell tilsynsmyndighet dersom Kartverket får rollen som systemeier, systemutvikler, føringsansvarlig og tilsynsmyndighet. En slik løsning vil heller ikke bidra til å fremme innovasjon og effektivisering av det offentlige. Dersom kommunene mister både ansvar og kontroll over innholdet i matrikkelen, har de heller ikke lenger de samme mulighetene til å påvirke kvaliteten og innholdet. Matrikkelens rolle som nasjonal felleskomponent står dermed i fare for å svekkes, og med redusert kvalitet vil matrikkelen bli dårligere egnet til bruk når offentlige tjenester skal digitaliseres. SKG er enig i at matrikkelføring er en oppgave som må organiseres som en offentlig forvaltningsoppgave, men hovedprinsippet må fortsatt være at kommunene selv fører alle delene i matrikkelen. SKG mener det beste for kvaliteten både for matrikkelsystemet og matrikkelens innhold, er at kommunene består som lokal matrikkelmyndighet. Generelle synspunkter på høringen Mangelfull utredning SKG savner en grundigere utredning av dagens ordning med eiendomsoppmåling som en offentlig oppgave. Høringsnotatet baserer seg på innspill fra en gruppe sammensatt uten representanter fra kommunene og deres faglige organisasjoner som NITO, KS og Geoforum. Dette gjør at gode erfaringer fra kommunene etter dagens lov ikke er kommet godt nok fram i arbeidet. Gode og troverdige vurderinger er avhengig av kunnskapen til de som jobber med det aktuelle temaet til daglig. Notatet mangler kildehenvisninger og konsekvensanalyser i forhold til å endre dagens organisering av eiendomsoppmåling. Det er heller ikke vurdert hvilken innvirkning den foreslåtte oppstykkingen av arbeidsprosessen vil få for matrikkelens kvalitet og troverdighet. I den argumentasjonen som føres, vektlegges det i for liten grad hvilken betydning matrikkelens innhold har for samfunnet. Matrikkelen er en av de viktige nasjonale felleskomponentene for offentlig service, digitalisering av offentlige tjenester og elektronisk selvbetjening for innbyggeren. 5

7 Privatisering foran kvalitet Departementet påpeker at en omgjøring fra kommunal forvaltningsoppgave til profesjonsregulert tjenesteyting legger til rette for utvikling av en konsulentbransje med basis i eiendomsspørsmål og oppmåling. En bransje som hittil er lite utviklet i Norge. SKG sin vurdering er derfor at forslaget til endring av matrikkelloven primært har til hensikt å legge til rette for en slik utvikling, til tross for at dagens ordning er velfungerende i en svært stor del av landets kommuner. Andre argumenter framstår som vikarierende. Vi stiller spørsmål ved om det er hensiktsmessig å bruke matrikkelloven eller situasjonen i noen få kommuner som middel for å utvikle en privat konsulentbransje. Formålet med matrikkelloven er å ha et troverdig offentlig eiendomsregister. Høringsnotatet virker sprikende i argumentasjonen og bærer preg av en sammenblanding av privat bransje og offentlig ansvar. Kort oppsummering SKG er positiv til forslaget om autorisasjonsordning, men mener endringene som er foreslått vil føre til at matrikkellovens formål om «eit einsarta og påliteleg register» undergraves. SKG er sterkt kritisk til resterende forslag, og mener disse vil føre til at: Kommunene mister viktig kompetanse og nødvendig samhandling mellom plan, byggesak, seksjonering og matrikkelarbeid Prosessene etter den foreslåtte organiseringen blir oppstykket mellom kommune, private firma og Kartverket. Verdien av lokalkunnskap og ansvaret for totalbildet pulveriseres. Det blir økt byråkrati for å etablere, endre og utvikle fast eiendom. Det blir vanskeligere for brukere, grunneiere og publikum å forholde seg til mer fragmenterte tjenester. Effektiviseringsgevinsten av forslaget er tvilsom. Konfliktnivået ved eiendomsdannelse vil kunne øke. Pris på tjenestene vil samlet sett øke 6