Geodatasamarbeidet i Follo

Transkript

1 Geodatasamarbeidet i Follo Høringssvaret er et gruppearbeid utarbeidet av landmålere i Follo kommunene: Ski, Oppegård, Vestby, Ås, Enebakk, Frogn og Nesodden. Alle medlemmene i gruppen har lang erfaring i landmålerfaget. Bakgrunn for saken. Regjeringen foreslår å fjerne det kommunale ansvaret for oppmåling av nye eiendommer. Det foreslås at Staten skal overta føring av matrikkelen og at det skal etableres en privat bransje for eiendomsoppmåling. Forslaget er sendt på høring med frist 21.november. Bakgrunnen for høringsforslaget fra regjeringen er et dok 8-forslag fra Stortinget. 4 representanter for de borgerlige partiene fremmet forslag om at regjeringa skulle utrede forslag om å oppheve det kommunale ansvaret for eiendomsoppmåling. Begrunnelsen var at gebyrene varierer fra kommune til kommune, at det var lang ventetid og at man ønsket et skille mellom myndighet (PBL) og tjenesteproduksjonen. Forslaget ble behandlet i Energi- og miljøkomiteen. Flertallet, ved Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, gjorde følgende vedtak (I): Stortinget ber regjeringen om å utrede forslag om hvordan eiendomsoppmåling skal organiseres, herunder vurdere sertifiseringsordning for tilbydere av eiendomsoppmåling. Kristelig Folkeparti snudde i denne saken og sammen med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ga de ikke sin tilslutning til forslaget om å oppheve det kommunale ansvaret for eiendomsmåling. Historikk. Da lov om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (delingsloven) trådte i kraft i 1980, fikk vi for første gang en felles lov for hele landet. Kommunene fikk ansvar for oppmåling (kartforretning) og for registering av eiendomsgrenser. Før 1980 ble arbeidet med deling av eiendommer som regel utført av skylddelingsmenn, som anga tomtene med skritt, metermål o.l. Større byer hadde egne oppmålingsfolk som utførte dette arbeidet. Et lovutvalg foreslo i NOU 1999:1 Ny lov om eiendomsregistrering at oppmåling av eiendommer og grenser skulle utføres av private landmålere, mens kommunene fortsatt skulle føre matrikkelen. Forslaget ble lagt fram av regjeringen Bondevik II og vedtatt av Stortinget våren Kommunene kunne vedta kommunalt oppmålingsmonopol. Vedtaket om privat eiendomsoppmåling ble ikke satt i kraft. Ved nytt lovvedtak i 2007 ble loven etter forslag av regjeringen Stoltenberg II endret slik at kommunene fortsatt skulle ha ansvaret for eiendomsoppmålingen, jf. Ot.prp. nr. 57 ( ). Saksbehandlingsreglene i loven trådte i kraft 1. januar Matrikkelloven avløste fra det tidspunktet delingsloven.

2 Kort oppsummering av departementets forslag. Kommunal- og moderniseringsdepartementet la ut sitt forslag på høring 19. august. Departementet begrunner forslaget til privatisering med at det vil bli enklere for grunneiere å få tilgang til landmåling, det blir billigere og vi får utviklet en ny bransje i Norge. Kommunal- og moderniseringsminister Sanner uttaler i en pressemelding: «Vi vil få en mer fleksibel og effektiv organisering av eiendomsoppmålingen. Personer og bedrifter vil få valgfrihet og vi forenkler systemet med registrering av eiendomsopplysninger, konkurranse og fri prisdannelse på oppmålingsdelen. Å samle mer av ansvaret for eiendomsregistreringen hos Kartverket vil effektivisere arbeidet og sikre ensartet føring av eiendom. Det vil også forenkle samordningen og forbedre kvaliteten.» Departementet viser også til hvordan eiendomsoppmåling er organisert i andre europeiske land, og foreslår at arbeidet skal utføres av en privat og autorisert landmåler. Kommunene kan fortsette med oppmåling, men da i konkurranse med private firma. I forhold til konsekvenser av forslaget, mener departementet at det kan bli dyrere å få målt opp tomter, men at det kan gå raskere. Både kjøreavstand og merverdiavgift vil fordyre fradeling av en del tomter, mens fradeling av tomter i utbyggingsfelt trolig vil bli billigere. I forhold til kommunene, ser departementet at det kan være en fare for at mange kommuner vil miste fagfolk og kompetanse. Kommunene vil fortsatt ha ansvaret for annet matrikkelarbeid, som adressering og føring av bygningsopplysninger. Departementet anslår at virkningen av forslaget vil bli ca. 100 mill. kr i tap for kommunesektoren som helhet. Samtidig reduseres kommunebudsjettene i samme størrelsesorden, slik at dette balanseres over tid. Det vil likevel være et budsjettproblem for kommunesektoren som helhet, at den negative virkningen kommer umiddelbart, mens den positive kommer over mange år. Departementet anslår at kostnadene ved at Kartverket overtar matrikkelføringen vil bli ca. 160 millioner kroner, men at det blir en viss effektiviseringsgevinst og at Kartverkets økte kostnader til matrikkelføring og autorisasjon vil dekkes av gebyrer. En kommunal landmålers hverdag. Vi i Follo kommunene føler at det er viktig å belyse hvilket arbeid som ligger i saker etter matrikkelloven / oppmålingssaker. Derfor synes vi det er viktig å fortelle om en kommunal landmålers hverdag. Kommunene utfører i dag veiledning til søkere / publikum, forarbeid før vedtak (matrikkel, arkiv, grunnbok). Flere geodata avdelinger fatter også vedtak om fradeling. Videre står kommunene for oppmålingsforretninger med deling av eiendom, grensejustering, arealoverføring, tilleggsareal i grunn for seksjoner og klarlegging av grenser. Føring og forvaltning av matrikkelen. Mange eiendommer i dag er beskrevet av gamle skylddelinger og målebrev uten koordinater. Grensene ligger i matrikkelkartet med dårlig kvalitet. I mange tilfeller fører dette til at man er minst en gang på samme eiendom under forberedelsen av en sak, før oppmålingsforretning finner sted. Slike forberedelser er svært viktig for at saken skal få et riktig resultat. Man opplever at mange grunneiere ikke har nødvendig kunnskap om sine eiendomsgrenser. Man må ut før forretningen og finne eksisterende merker og måle inn disse, ettersom matrikkelen er for dårlig. Dette er en

3 tidkrevende og viktig del av en oppmålingssak. Selve oppmålingsforretningen med grunneiere og innmålinger i etterkant er ofte mindre tidkrevende. Ved kompliserte saker kan oppmålingen og forretningen bli mer omfattende med flere møter ute på de aktuelle eiendommene. Etter oppmålingsforretning og oppmåling må målingene beregnes og man må dokumentere de utførte arbeidene. Videre må alle berørte parter underrettes og kopi av protokoll sendes ut. Ved behov for tinglysing av rettigheter, må ofte landmåler lage utkast til erklæringer som må underskrives før tinglysing. Nye eiendommer / endringer føres i matrikkelen og melding sammen med erklæringer sendes til tinglysing. Når dokumentene returneres i tinglyst stand sendes disse til rekvirent sammen med matrikkelbrev. Berørte parter mottar matrikkelkart / underretning. Dette er generell beskrivelse av saksgangen og omfatter ikke en eventuell klagebehandling. Kommentarer til punkt 6.1 Oppmåling som et offentlig forvaltningsansvar: Generelt Det foreslås nå å konkurranseutsette registrering av eiendomsgrenser og legge til rette for at Norge skal ta i bruk de samme ordninger på dette feltet som de har i f.eks. Danmark. Det stilles spørsmål ved at man sammenligner seg med et land som er på størrelse med Finnmark, med en helt annen topografi og folketetthet og ikke minst en annen matrikkelhistorie. Matrikkelen for Norge må anses som mangelfull med usikre grenser, uklare eierforhold og eiendommer som ikke er registrert i matrikkelkartet men som finnes i Grunnboka Sertifisering Follo kommunene stiller seg positive til en sertifiseringsordning for eiendomslandmålere og at det er samme krav for kommunal og privat landmåler. En sertifisering vil etter vårt syn gi landmåleren økt status og troverdighet. Dette vil gi en trygghet for kunden. Man opprettholder også kompetansen og nivået hos landmålerne. Kommentarer til punkt 6.2 Oppmåling som tjenesteyting: Generelt om oppmåling som tjenesteyting Det skal legges til rette for en ny landmålerbransje som skal tilby betalte tjenester innenfor eiendomsdanning mv. Norge er et land med stor variasjon i topografi, avstander og folketetthet. Dagens ordning fungerer i de aller fleste kommuner til tross for disse variasjonene. Det er knyttet stor usikkerhet til hvordan variasjonen i topografi, avstand og folketetthet påvirker en landmålerbransje som skal tilby betalte tjenester. Tjenesteytingen mangler en evaluering av dagens ordning etter at matrikkelloven ble innført. Dette var et Stortingsvedtak. Slik dagens ordning er, fungerer kommunens geodata avdeling som en rådgiver. En slik rådgivertjeneste trenger nær tilknytning til kommunens øvrige tekniske tjenester: arealplanleggere, byggesaksbehandlere, infrastruktur, miljø osv. Slik systemet fungerer nå oppdager vi ofte systemsvikt hos de private. I de saker hvor utbygger ikke er profesjonell og ikke tar kommunens geodatafaglige med på et tidlig nok tidspunkt, ser vi at resultatet blir preget av tidsnød og frustrasjoner før overlevering av eiendommen til kjøperne. Et privat konsulentfirma med avstand til den offentlige

4 forvaltningen er ingen god ide. Å flytte denne tjenesten ut av kommunen vil totalt sett bety et dårligere tjenestetilbud. Landmåleren er også en ressurs i tverrfaglige sammenhenger internt i den enkelte kommune, spesielt i arealplanlegging og byggesaker. Skal kommunen leie inn den kompetansen som forsvinner med landmåleren? Slik det fungerer nå bidrar kommunens landmålere daglig med faglige råd også internt i forvaltningen; mot administrasjonen, plan- og miljø, vann- og avløp og kommunens juridiske avdeling. Vi er ikke mindre beskjedne enn at vi hevder at dersom egen landmåler forsvinner, vil det bety et faglig og økonomisk tap for kommunen Kommunen kan fortsatt tilby oppmålingstjenester Vi merker oss at det er viktige uavklarte forhold knyttet til hva kommunen kan eller må gjøre dersom den velger å tilby oppmålingstjenester. Vi merker oss også at ESA på et senere tidspunkt kan innføre regler for hvordan det kommunale tjenestetilbudet skal være organisert Innmåling og utstikking av bygninger mv Man ser at ved utbygging av nye felt kan det være rasjonelt at samme landmåler står for både utstikking/anleggstikking og eiendomsmålinger. Dette forutsetter at det er sikre grenser rundt feltet Tilrettelegging for konsulenttjenester Omgjøringen legger grunnlag for utvikling av en konsulentbransje med basis i eiendomsspørsmål og oppmåling, står det i høringsutkastet. Vi mener at det er behov for en slik konsulentbransje selv uten å privatisere eiendomsoppmålingen. Kommunen har veiledningsplikt, men eiendomsdanning i dag blir mer og mer krevende og komplekst, og det er begrenset hvor mye kommunen kan veilede. Det er kommentert at kommunale landmålere vanskeligere kan stille opp utenfor ordinær arbeidstid. Vi går ut i fra at Arbeidsmiljøloven også skal gjelde for de private. Slik det nå er stiller den kommunale landmåler opp utenfor ordinær arbeidstid ved spesielle behov. Kommentarer til punkt 6.3 Krav til landmåler og landmålerforetak: Generelt Både krav til utdanning, praksis og autorisasjon av landmåler ser vi positivt på uavhengig om landmålingstjenesten blir privatisert eller ikke. Det bør være krav om personlig ansvar og autorisasjon på landmåleren. Det er lagt opp til at landmålerforetaket kun trenger å ha en ansvarlig på hvert «kontorsted» med personlig autorisasjon/ tildelt landmålerbrev for å kunne drive foretaket. Vi mener det bør settes

5 krav om at oppmålingsforretningen må holdes av autorisert landmåler. Dette er den mest faglig krevende oppgaven og er helt avgjørende for et godt og riktig resultat Landmålers lojalitet og faglige uavhengighet Oppmåling har vært betraktet som en naturlig myndighetsoppgave og landmåler har vært seg bevisst å opptre på en nøytral måte. I saker hvor kommunen er part i saken har andre enn landmåler, f eks kommuneadvokat eller ansatte ved eiendomskontoret møtt for kommunen. Landmåler har presisert at denne er kommunens representant i saken. Dette har vært en gjennomført praksis og ikke vært gjenstand for innsigelser fra de øvrige partene. Departementets påstander rundt dette oppfatter vi som et ikke-eksisterende problem. Vi tror heller det vil være et større problem at landmåleren oppfattes som partisk av naboer der landmåleren er engasjert av en av partene. Det kan resultere i at begge parter engasjerer hver sin landmåler. Og hvilken av landmålerne skal ta saken videre med måling, matrikkelføring osv.? Vi vil tillegge at det også er landmålers ansvar å la alle parter komme til orde og ikke la noen bli «overkjørt» ved en oppmålingsforretning. Det blir vanskelig å føre bevis siden det da blir påstand mot påstand. Dette handler om tillit. En nøytral landmåler vil ha større mulighet til å løse uklarheter om grenser i en oppmålingsforretning ved å foreslå løsninger for partene enn en landmåler som er engasjert av en av partene. Det kan også stride mot god landmålerskikk dersom den private landmåleren har personlige tilknytninger til den ene av partene/ oppdragsgiver. Dersom grunneierne (eller andre brukere) har et personlig forhold til en landmåler, er det all grunn til å tro at de velger denne landmåleren fremfor noen de ikke kjenner. Hvordan kan man anta at det omvendte er tilfellet? Krav til utdanning og faglig kompetanse Det foreslås 3 årig bachelor pluss 2 år praksis. Vi vil presisere at det må være relevant praksis som skal være tellende. Realkompetanse / lang erfaring må også medregnes i vurdering av kompetanse. Etterutdannelse, et visst antall timer per år for å opprettholde autorisasjonen, ser vi positivt på Autorisasjonsmyndighet Vi anser DIBK som utelukket og er tvilende til at Kartverket har tilstrekkelig kompetanse til dette i dag. Vi mener godkjente høyskoler og universitet bør arrangere autorisasjonsprøvene, fordi det er deres interessefelt og de følger mest med i utviklingen av faget. Eller at det settes ned en gruppe av utøvende eiendomslandmålere som gir autorisasjon.

6 Kommentarer til punkt 6.4 Landmålers tilgang til informasjon, fastmerkeregister m v: Kommunens arkiv over gamle oppmålingssaker inneholder all dokumentasjonen fra en kartforretning, ikke bare resultatet, som ofte er et målebrev. Det gamle oppmålingsarkivet, som fortsatt ikke er digitalisert i mange kommuner, inneholder dokumenter som kan bidra til å løse vanskelige saker over gamle, ikke klarlagte grenser. I mange kommuner er det bare landmåleren som har kompetanse til å hente ut informasjonn fra arkivet. Hvis kommunen ikke lenger skal holde oppmålingsforretingene vil kjennskapen og bruken av disse arkivene bli borte. Dette vil føre til at landmålerne ikke får tak i dokumenter som er viktig for å kunne gjennomføre en oppmålingsforretning på en best mulig måte for partene. Hvilke arkiver vil bli lukket, som er nevnt i høringsnotatet? Kommentarer til punkt 6.5 Matrikkelføring m v: God kommunikasjon med landmåler er en forutsetning for at kvaliteten på matrikkelføring av eiendomsdelen blir god og ikke preget av uklarheter, ufullstendigheter og misforståelser. Kommunene har god kjennskap til innholdet og kvaliteten i matrikkelen, de føler ett ansvar og eierforhold til innholdet. Hvis landmålertjenesten forsvinner ut av kommunene, og matrikkelføringen blir overført til kartverket tror vi at arbeidet med å kvalitetsheve matrikkelen blir redusert fordi kartverket ikke har lokalkunnskapen som skal til for å videreføre dette arbeidet. Har matrikkelstyrelsesmakta den kunnskapen og kjennskapen til hvordan matrikkelen er? Det er mange uklare/usikre grenser i matrikkelen i dag. Å utstede matrikkelbrev for tilstøtende eiendommer som kun har fått en liten del av den hele eiendomsgrensen klarlagt kan gi grunnlag for misforståelser. Kommunene som har stor lokalkunnskap, inngående kjennskap til grenseforhold, har interesse og nytte av at kvaliteten i matrikkelen heves kontinuerlig, bør holde oppmålingsforretninger og føre matrikkelen. Vår erfaring med matrikkeløring av jordskiftesaker er at det hadde vært bedre om jordskifterettene hadde denne oppgaven selv. Vår kommentar til forslaget om at Kartverket skal føre matrikkelen, men gir kommunene muligheten: Grunneiendom, Adresse og Bygningsdelen hører tett sammen og er avhengig av en samordnet saksbehandling. Det bør derfor fortsatt være kommunene som fører alle opplysninger i matrikkelen. Kommentarer til punkt 6.6 Bestilling av oppmåling, betaling m v: Gebyr eller betaling for oppmåling Vi leser at intensjonen med lovendringen er næringsutvikling og fri prisdannelse for landmålertjenester. Men vil konkurranseutsetting føre til lavere priser, og blir det en rettferdig ordning? Vanskelige saker vil ikke bli attraktive for private firmaer av økonomiske årsaker.

7 En fri prisdannelse kan føre til noe lavere pris i enkelte deler av landet, i andre deler dyrere. I distriktene vil ikke konkurranseutsetting fungere. Vi vet at landkommuner i dag velger å tilby oppmåling under selvkostpris for å tiltrekke seg aktivitet og bosetting. Fjernes denne muligheten, svekkes disse kommunenes styringsmuligheter. Oppmåling er komplisert å prissette da det er vanskelig å forutsi tidsforbruk Behov for endringer i gjeldende gebyrordning Vi gjør oppmerksom på at oppmålingsgebyret i dag dekker bare selve oppmålingssaken, ikke allmenne kommunale oppgaver etter matrikkellova, bl.a. adresseforvaltning, rapportering av bygningsopplysninger og generelt arbeid med eiendomskartlegging i kommunen. Kommentarer til punkt 6.7 Klage: Lovforslaget medfører oppsplitting av arbeidsoppgavene i en delesak; behandling, oppmåling og matrikkelføring. Dette medfører tre ulike klageinstanser og ingen som har ansvar for helheten i en klagebehandling. Dette blir uoversiktelig for forbruker, siden det er en og samme sak. Dersom klager må gå veien via Kartverket, domstolene eller forbrukerrådet kan veien fram til en klage føles ekstra lang. Vi mener at klageinstansen på matrikkelføring fortsatt bør være Fylkesmannen, fordi det er en offentlig instans som fører matrikkelen og forvaltningsloven som gjelder. I dag ligger også denne kompetansen hos Fylkesmannen. Det virker unødvendig med flere saker i de ordinære domstolene. Det bør opprettes en ordning som gjør det klart at Kartverket ikke kontrollerer Kartverket. Kommentarer til punkt 6.8 Forholdet til EØS-avtalen: Lovforslaget legger opp til personlig autorisasjon og ikke en foretaksgodkjenning for landmålerforetaket. De kvalifikasjonskravene og autorisasjonsordningen må tilpasse regelverket for at det er i samsvar med EØS-avtalen. Det kan være aktuelt å stille krav om bl.a. kvalifikasjonsbevis, praksisperiode/yrkeserfaring, egnethetstest og språkkunnskaper. Vi merker oss at ESA kan på et senere tidspunkt innføre regler på hvordan det kommunale tjenestetilbudet skal være organisert. Kommentarer til punkt 6.9 Overgangsordninger: Det er positivt at dagens landmålere må kunne fortsette som landmålere og at praktiserende landmålere med reell kompetanse må kunne få autorisasjon selv om de ikke oppfyller kravene til formell kompetanse. Bestemmelser om krav til reell kompetanse fastsettes i forskrift. Tre års overgangsordning er nok litt snaut dersom fremtidig utdanningsløpskal ta tre år for å utdanne landmålere med formell kompetanse.

8 Når det gjelder bruksretter så må det komme klart frem i matrikkelen hva som er berørt av bruksrettene. Kommentarer til punkt 7.1 Vilkår for oppretting og endring av eiendom:: Behov for sakkyndig utforming av søknaden Dette gjøres ikke obligatorisk, men ved spesielle oppmålingsfaglige spørsmål blir søknad utformet av landmålerforetak. Det vil være fordyrende for publikum. Pr. i dag er det greit at de som ikke har noe kjennskap til skjemaer og byråkrati kan få hjelp hos sin kommune. På den annen side er det positivt hvis man etter hvert får gode og komplette søknader. Dette vil spare komunene for unødig tidsbruk ved kontroll og utsendelse av mangelbrev ved ufullstendige søknader Trinnvis behandling Vi ser ikke helt hensikten med å innføre rammetillatelse ved tillatelse til oppretting av eiendom. Utsatt oppmålingsforretning blir trukket fram som eksempel. Utsatt oppmålingsforretning brukes stort sett bare ved utbygging av nye felt hvor anleggsarbeid pågår. Slike felt er i henhold til plan og har små avvik arealmessig Tilpasning til forholdene i marka Det virker noe byråkratisk å ta bort mulighet for tilpasninger i marka. Departementet mener at dette løses ved forhåndskonferanse og endring av tillatelse underveis før matrikulering. Dette må ta mye tid. Først skal dette gjennom postregistrering og inn i saksbehandlings system, kanskje må endringen nabovarsles. Hvis tilpasningen ikke er i strid med planer og lovverk, og heller ikke endrer tiltaket det er tatt stilling til i vedtaket, bør det være mulighet for tilpasning. Det burde vært lovpålagt å sørge for en nøyaktig kartfesting av eiendomsgrenser i forkant av en reguleringssak, både for 1) å kunne legge planens avgrensing og formålsgrenser i eiendomsgrensene slik de fremstår i marken, og 2) å kartfeste eksisterende grensebolter nøyaktig før de ofte blir ødelagte av anleggsmaskiner Kontroll med gjennomføringen Vi mener at delingstillatelsen bør ligge ved dokumentene til matrikkelføring og tinglysing, slik at man kan kontrollere der at oppmåling er i samsvar med tillatelsen, og ikke at landmåler skal erklære dette. Matrikkelfører har et ansvar for å kontrollere at det som skal matrikkelføres er i samsvar med vedtaket.

9 Kommentarer til punkt 7.2 Matrikkelføring uten fullført oppmålingsforretning: Vi mener at ansvarsfordelingen må utredes bedre. Det er uheldig at det økonomiske ansvaret for å fullføre forretningen fordeles mellom ansvarlig landmåler og hjemmelshaver. Alt ansvaret bør ligge et sted, både for fullføringen av forretningen og det økonomiske ansvaret. Men hva hvis ansvarlig landmåler pensjonerer seg, mister autorisasjonen eller går personlig konkurs? Det er vel mulig for en hjemmelshaver (utbygger er hjemmelshaver) å søke om utsatt oppmålingsforretning, og da bør hjemmelshaver være ansvarlig for gjennomføring og det økonomiske. Det legges opp til at Kartverket skal administrere ordningen med utsatt oppmålingsforretning, men at kommunene skal godkjenne utsettelse i hver sak. Dette virker upraktisk. Skal Kartverket alltid matrikkelføre utsatt oppmålingsforretning, også dersom kommunen velger å ha ansvaret for matrikkelføringen? Kommentarer til punkt 7.3 Registrering av bruksretter: Ved innføring av elektronisk tinglysing er det foreslått at det som hovedregel ikke skal vedlegges hjelpedokument som kart og tegninger som det gjøres i dag. Departementet foreslår at bruksrettene derfor skal føres i matrikkelen. Hvis dette skal gjøres må det legges til rette for dette i kartløsningen. Det må komme tydelig frem, visuelt at dette er bruksretter. Det må også være mulig å registrere dette på et eget "lag" som kan slås av og på kartet. Ved å registrere bruksenheter i kartet kan det bli veldig uoversiktlig med så mye informasjon. Det kreves derfor en helt ny kartløsning. Vi mener det kun er tinglyste bruksretter som kan matrikkelføres. Dette forslaget må utredes før det eventuelt iverksettes. Utredningen må skje før tinglysing av bruksretter blir elektronisk. Uavhengig om bruksretter skal registreres eller ikke i matrikkelen så burde heftelser på eiendommer vært mye mer tilgjengelig for saksbehandler. Nå ser vi bare "overskriftene" i grunnboka. Det er lite holdbart. Hjemmelshaverne selv har som regel ikke oversikten, så da hjelper det lite å spørre dem. Hva med eldre bruksretter som er tinglyst før denne loven trer i kraft i tilfelle? Kommentarer til punkt 7.4 Retting av grenseopplysninger i matrikkelen: Må ikke begrepsmessig sammenblandes med klarlegging, det er en annen prosess. En kvalitetsheving av økonomisk kartverk i forbindelse med geovekst-prosjekter kan heller ikke betraktes som retting i denne sammenheng. Det legges opp til at det er matrikkelfører som skal behandle henvendelser om retting. Kommunenes kjennskap til eiendomshistorikken i egen kommune er helt vesentlig for å kunne kvalitetsheve eiendomsgrenser på en korrekt måte. Hvem andre skal kunne foreta retting av

10 eiendomsgrenser på en forsvarlig måte når man ikke kjenner årsakene til den dårlige kvaliteten eller ikke har tilgang til landmålingsarkivet? Det krever i tillegg nødvendig kompetanse fordi det skal foretas en vurdering av forutsetninger for retting versus gjennomføring av oppmålingsforretning. Kartverket har derfor dårligere forutsetninger enn kommunene til å foreta rettinger, men hovedinnvendingen er at rettinger må behandles av de som har landmålerfaglig kompetanse. Det ligger med andre ord ikke til rette for å videreføre bestemmelser om gratis tjenester, herunder retting av eiendomskartet, når landmålingstjenester kommersialiseres. En privatisering vil bety et kvalitetsmessig tilbakeskritt for matrikkelen. Se for øvrig kommentarer til 26. Kommentarer til punkt 7.5 Endring av festegrunn: Vi støtter dette forslaget. Man skal kunne endre grensene mellom grunneiendom og festetomt, noe man ikke kan i dag fordi de ikke er på samme "nivå". Det blir i tilfelle en ny sakstype. Dette gjelder ikke punktfeste. Kommentarer til punkt 8.1 Administrative konsekvenser: Det er uklart angående overgangsordningen. «Det er viktig å stimulere til at fagfolk søker autorisasjon og etablerer foretak, samtidig som kommunen må opprettholde kapasitet inntil det er etablert annen tilfredsstillende kapasitet.» Kommer det frem av høringsnotatet. Hvis markedet av private landmålerforetak ikke er dekket, hvem skal da utføre oppmålingsforretninger etter overgangsordningen på 3 år? Prisene på oppmålingstekniske arbeider kan bli presset opp som en følge av dette. Habilitet blir nevnt som et problem etter dagens lovverk hvor kommunen også utfører oppmålingsforretninger der kommunen selv er grunneier. Hvorfor foreslås det da i høringsnotatet at Statens vegvesen bør så raskt som mulig sørge for at et tilstrekkelig antall fagfolk blir autorisert for oppmåling av prosjekter ved fylkes- og riksveier? Blir ikke dette også et habilitetsproblem? Kommentar til punkt 8.2 Konsekvenser for brukerne: Et privat oppmålingsforetak kan lettere bistå en kunde i forhold til prosjektering av en delesak og ikke minst bistå for å innhente nødvendige privatrettslige avtaler som trengs for en søknad. Dette vil føre til at bedre og mer fullstendige delesøknader kommer inn til kommunen for behandling. Gebyrsatsene for eiendomsmålinger utført av kommunene er ofte fastsatt ved arealsatser. Det er i mange kommuner innført rabattordninger etter antall eiendommer som skal måles opp. Det kommer sannsynlig til å bli mest vanlig med timesatser for de private oppmålingsfirmaene. Dette

11 kan gi en meget høy pris for enkeltsaker og i tillegg uforutsigbart i forhold til tidsforbruk. Det er stort sett bare utbyggingsområdene som vil ha en økonomisk gevinst av lovforslaget. Vi bør også ha et ansvar for eiendomsmåling generelt og for at matrikkelen skal være så pålitelig og ensartet som mulig (formåls paragrafen matrikkelloven). At det blir billigere for kunder i det store og hele ved å sette ut oppmålingstjenesten til private foretak er nok ikke sannsynlig og i tillegg vil merverdiavgiften, reisetid og fortjeneste høyne prisene. Etterspørselen vil også avgjøre prisen i noen områder hvor ikke tjenesten er nok etablert. Kommentar til punkt 8.3 Konsekvenser for kommunene: Vi tror at mange kommuner vil se det som en ulempe om eiendomsoppmåling ikke er pålagt kommunen som et obligatorisk forvaltningsansvar. Det er riktig at det er viktig for kommunene å inneha kompetanse til mange lovpålagte oppgaver i kommunene, bl a ajourhold av kart, kommunal planlegging og matrikkelføring. Slik det har vært til nå har landmålere vært en viktig bidragsyter. Landmålere er i tillegg en viktig rådgiver i eiendomsfaglige spørsmål for kommunen. Det antas i høringsnotatet at fremskaffelse av dokumenter og annen informasjon til private landmålere ikke vil være av noe vesentlig omfang. Vi er uenig i denne antagelsen. For at landmåler skal kunne gjøre en forsvarlig jobb er det helt vesentlig at så mye dokumentasjon som mulig blir hentet inn i saken som en del av forberedelsene til oppmålingsforretningen. Vi mener også at det kreves landmålingsfaglig kompetanse for å kunne gjøre denne jobben. Arkivene er på langt nær ferdig digitaliserte! Det vil kunne ta mange år før dette er på plass. Vi mener dette forholdet ikke er godt nok utredet i høringsnotatet. Vi viser for øvrig til våre kommentarer til punkt Kommentar til punkt 8.4 Konsekvenser for private leverandører av oppmåling: Det utdannes i dag for få landmålere til å kunne gjennomføre lovendringen slik den er foreslått. Dette forholdet er etter vårt syn ikke tilstrekkelig utredet. Vi viser for øvrig til våre kommentarer til 38.

12 Kommentar til punkt 8.5 Konsekvenser for staten: Ved at Kartverket matrikkelfører eiendomsdelen kan det gi muligheter for mer ensartet matrikkelføring. Samtidig er matrikkelføringen ganske regelstyrt av dataprogramvaren i dagens føring. Vi ser det ikke som en effektiviseringsgevinst at Kartverket skal føre matrikkelen. Kartverket vil ha mindre kjennskap til saken, lokale forhold og manglende landmålingskunnskap. Dette vil svekke kontrollen med at føringen er i tråd med vedtak og oppmåling. Vi viser for øvrig til våre kommentarer til og i punkt 6.5. Kommentarer til lovparagrafene: 6 Alt ansvaret bør ligge et sted, både for fullføringen av forretningen og det økonomiske ansvaret hvis matrikkelstyresmakta må gjøre vedtak om fullføring, hos ansvarlig landmåler som har søkt om utsatt oppmålingsforretning. 19 Det må presiseres hva som er ment med bruksretter og hvordan disse er tenkt ført i matrikkelen og eventuelt vises. Follo er enig i at det er en stor fordel å få en grafisk oversikt over alle bruksretter i matrikkelen dersom det legges inn som et eget kartlag. 22 Vi har kommentarer til dette i den generelle delen. Sidemannskontroll, kvalitetssikring, synergieffekt. 26 Ved at Kartverket/matrikkelstyrelsesmarka skal være ansvarlig for retting av feil i matrikkelen kommer terskelen for slik retting/forbedring til å bli høyere for publikum på grunn av manglende tilgjengelighet til arkivene (ikke digitale ennå) for den som skal føre. Vi går ut i fra at alle berørte parter underrettes ved en slik føring. 28 Hvordan skal tilsynsfunksjonen ivaretas hvis Kartverket skal føre matrikkelen? Blir det riktig at Kartverket innehar både førings- og tilsynsrollen. Det er ikke diskutert i høringsutkastet om andre enn kommunen eller Kartverket kan føre tilsyn. 29 Hovedsakelig er det matrikkelstyresmakta som skal produsere matrikkelbrev i forbindelse med saken. Det er uklart om kommunen kan gjøre dette hvis de ikke har en matrikkelfører. Dette bør presiseres mer i forskrift. 33 Vi går ut i fra at oppmålingsforretning i fortsettelsen også skal utføres i samsvar med god landmålerskikk selv om dette ikke står nevnt i første ledd i lovendringen!

13 37 Det kommer ikke frem i høringsnotatet, men vi går ut fra at protokollen med vedlegg blir en del av matrikkelen i fremtiden. 38 Det presiseres at den som har bestyrerrollen på en oppmålingsforretning skal ha landmålarbrev. I tillegg reageres det på siste ledd i paragrafen hvor vi oppfatter denne slik at eiendomslandmåling kan utføres av personer som lovlig har etablert sin virksomhet i en annen EØS-stat kan praktisere sin virksomhet her i Norge med unntak fra reglene i Matrikkellova. Dette undergraver hele betydningen med innføring av profesjon. 46 Hvilke muligheter har eier av naboeiendom dersom han/hun er uenig i grenseforløpet og ikke har hatt anledning til å møte ved forretningen? Skal nabo kunne henvende seg til motpartens landmåler for å be om et nytt møte, eller må vedkommende bestille ny oppmåling av annen landmåler? Kan da den andres landmåler kunne matrikkelføre sin parts påstand og se bort fra innsigelsen? Slik dagens ordning er må landmåler gjennomføre flere møter/forretninger dersom en ikke-møtt part kommer med innsigelser underveis i prosessen. Generelt gjelder dette forholdet hvilke regler som gjelder ved innsigelser i etterkant av møtet fra naboer/øvrige parter i saken. Kommentar: Hva menes med «Det same gjeld når kommunen utfører forretninga med unnatak som nemnd i bokstav m». (til 46 s. 88) 46 bokstav a) Hvem behandler klage på feilregistrering som viser seg å kunne være feil og mangler ved det manus som landmåler sender matrikkelmyndigheten for matrikkelføring? Hvor skal parten sende klagen, til landmålerforetaket eller matrikkelfører? Follo, Stein Edgar Engebretsen Ski kommune Arve Bekkevard Ås kommune Karen Zwicky Knobel Oppegård kommune Ragne Lundanes Ås kommune William Sheer Oppegård kommune Alf Wilberg Frogn kommune John Robert Bjørnstad Enebakk kommune Tone Tybring Ski kommune Gro Anita Evensson Ruud Enebakk kommune Øyvind Ødegård Nesodden kommune Grethe Marie Hagbø Vestby kommune Frank Sandberg Frogn kommune Jon Opsal Vestby kommune Sendt ut uten signatur.