MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Møtedato: Tid: kl. 09:00

Transkript

1 side 1 MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Møtedato: Tid: kl. 09:00 Medlemmene innkalles med dette til overnevnte møte. Eventuelt forfall meldes til servicetorget, tlf snarest mulig. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. I tillegg til sakslisten vil det bli en orientering fra TOPRO, v/ Sigmund Egner kl.09:00. Etter 12:00 blir det befaring til Bratvold hyttefelt på Trevatn. SAKSLISTE Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel 171/16 16/1615 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 172/16 16/1571 UFØREUTFORDRINGENE I SØNDRE LAND KOMMUNE 173/16 16/1491 SPILLEMIDDELSØKNADER 2017 Hovsbakken 1, 2860 Hov Telefon: E-post: epost@sondre-land.kommune.no Bankgiro: Org. nr.:

2 2 174/16 16/1499 HØRINGSUTTALELSE OM ORGANISERING AV EIENDOMSOPPMÅLING 175/16 16/698 STORTINGSVALGET FASTSETTING AV TO DAGERS VALG 176/16 16/1551 MØTEPLAN I FOLKEVALGTE ORGANER FOR /16 16/1550 SØKNAD OM TILLATELSE TIL SKILT FOR APOTEK1 I HOVLANDSVEGEN 3 - GBNR 59/ /16 16/1251 BYGGING AV BRYGGE, MOLO OG NAUST GBNR 64/32 179/16 16/1599 REFERATSAKER FORMANNSKAPETS MØTE Hov, 19.oktober 2016, Terje Odden ordfører Kjeld Dag Svendsen formannskapssekretær Side 2 av 26

3 Sak 171/16 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Saksbehandler: Tore Venås Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 16/1615 Saksnr.: Utvalg Møtedato 171/16 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: 1. Kommunestyret vedtar vedlagt boligsosial handlingsplan. 2. Kommunestyret vedtar at tiltaksplan behandles i forbindelse med de årlige prioriteringene knyttet til årsbudsjett og økonomiplan. Vedlegg: Boligsosial handlingsplan datert august Bakgrunn: I Stortingsmelding nr 49 ( ) oppfordres kommunene til å utarbeide lokale handlingsplaner for boligetablering. Vurdering: Arbeidet med vedlagt plan har pågått gjennom det siste året, og det har undervegs vært gitt orientering til rådene og politiske utvalg, senest 8. september i rådet for personer med nedsatt funksjonsevne og eldrerådet, og 17. oktober i komité for helse, omsorg og velferd og komité for lokalsamfunn. Side 3 av 26

4 Sak 172/16 UFØREUTFORDRINGENE I SØNDRE LAND KOMMUNE Saksbehandler: Arne Skogsbakken Arkiv: 001 Arkivsaksnr.: 16/1571 Saksnr.: Utvalg Møtedato 172/16 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret godkjenner utkastet til foreløpig prosjektspesifikasjon vedr. uføreutfordringen i Søndre Land, herunder forslaget til organisering av prosjektet. Vedlegg: Uføreutfordringen i Søndre Land prosessdokument versjon 01 per 30. september 2016 Bakgrunn: Søndre Land kommune har i mange år hatt en høy andel uføre i forhold til befolkningen for øvrig. Tabellen under viser en oversikt over de 10 kommunene i landet med høyest andel uføre i aldersgruppen år per 1. januar 2015: ANTALL INNBYGGERE ANTALL UFØRE ANDEL UFØRE KOMMUNE ÅR ÅR ÅR GJERSTAD ,18 % NORDRE LAND ,24 % MARNARDAL ,27 % SØNDRE LAND ,31 % LAVANGEN ,36 % TRANØY ,42 % VÅLER ,46 % KVINESDAL ,88 % ÅMLI ,92 % IVELAND ,49 % LANDET ,55 % OPPLAND ,77 % Kilde KS prognosemodell for beregning av frie inntekter Som det framgår av tabellen er det kun 6 kommuner som har en høyere andel uføre i den aktuelle aldersgruppen. Selv om dette lenge har vært kjent som en utfordring, har verken kommunen, NAV eller andre gått særlig systematisk inn i temaet, verken for å analysere årsaker eller for å vurdere om det kan finnes tiltak for å redusere uføreandelen. Side 4 av 26

5 Sak 172/16 Rådmannen har tatt initiativ til en samling for interne og eksterne ressurspersoner for å drøfte utfordringen og hva som eventuelt kan gjøres. Denne samlingen ble avholdt 26. september På samlingen deltok: Rolf Rønning, professor ved Høgskolen i Lillehammer Haavard Ingvaldsen, NAV-direktør i Oppland Håvard Olsen, rådgivende lege i NAV Oppland Steinar Barstad, fagdirektør i helse- og omsorgsdepartementet Rita Sandnes, daglig leder SØLVE AS Terje Odden, ordfører Mona Tønnesland Tholin, varaordfører Geir Harald Thrana, avdelingsleder flyktningetjeneste, voksenopplæring og spesialpedagogiske tjenester Walter Draget, NAV-leder i Søndre Land Jens Mørch, kommuneoverlege Odd Syversen, kommunalsjef Randi Marta Berg, kommunalsjef Pål Rønningen, kommunalsjef Knut Åge Berge, kommunalsjef Arne Skogsbakken, rådmann I tillegg var fylkesmannen i Oppland invitert. Fylkesmannen har uttrykt seg positivt til initiativet, men hadde ikke anledning til å delta på samlingen. Én av konklusjonene fra samlingen var at kommunen bør lage et utviklingsprosjekt. Saken som nå legges fram for kommunestyret er en direkte oppfølging av den konklusjonen. Rådmannen har sett det som hensiktsmessig i et slikt eventuelt prosjekt å operere med det som er kalt et prosessdokument. Tanken er at alle viktige dokumenter som utarbeides i det videre arbeidet skal legges inn i prosessdokumentet. Hensikten er at det i fortsettelsen skal være forholdsvis enkelt å holde oversikten over alle dokumenter. Første versjon av prosessdokumentet følger vedlagt. Del 2 i dokumentet inneholder et utkast til en foreløpig spesifikasjon av prosjektet. Vurdering: Rådmannen mener den høye andelen uføre er en av Søndre Land kommunes største utfordringer, og at det av flere grunner er nødvendig å ta tak i situasjonen. Noen kan oppsummeres slik: Livskvalitet er et stort begrep, og hva den enkelte legger i begrepet kan variere. Likevel er det neppe tvil om at for de fleste er det viktig å føle seg til nytte. Dersom vi klarer å få noen av dagens uføre over i arbeid, og bidra til at færrest mulig nye havner i uførhet, vil det være bidrag til livskvalitet. Lokalsamfunnet går glipp av betydelig verdiskaping som følge av at så mange står utenfor arbeidslivet. Søndre Land er av de kommunene som treffes hardt av eldrebølgen. Da trenger vi alle som kan bidra. Det være seg direkte som en arbeidskraftressurs in i den kommunale virksomheten og/eller som skattebetaler og finansieringskilde for den offentlige velferden. Side 5 av 26

6 Sak 172/16 Det høye antallet uføre innebærer betydelige utgifter for det offentlige. I en situasjon der den offentlige økonomien framover sannsynligvis blir strammere enn i dag, er det en stor utfordring. Å lage et prosjekt vil neppe alene løse uføreutfordringen i Søndre Land kommune. Dette vil antakelig kreve et langsiktig arbeid som vil strekke seg over mange år. Rådmannen mener likevel at vi gjennom et slikt prosjekt må kunne håpe på å finne fram til noen konkrete tiltak, også på kort sikt. Prosjektspesifikasjonen er foreløpig, og den må suppleres dersom kommunestyret velger å slutte seg til forslaget om å etablere et prosjekt. Et viktig poeng i denne omgang er at kommunestyret tar stiling til skissen til organisering. Dette fordi arbeidet med å bemanne opp prosjektet vil måtte starte relativt raskt. Suppleringene i prosjektspesifikasjonen må bl.a. omfatte rapporteringsordninger. Rådmannen er opptatt å legge til rette for at kommunestyret, og det øvrige politiske miljøet, skal være godt oppdatert om arbeidet, og at det skal være mulig å komme med politiske innspill. Hvordan dette kan skje må beskrives i prosjektspesifikasjonen. Når de nødvendige avklaringer, bl.a. av finansieringen, foreligger, må prosjektspesifikasjonen følges opp med en mer detaljert prosjektplan. Rådmannen legger til grunn at prosjektplanen legges fram for kommunestyret til endelig godkjenning. Side 6 av 26

7 Sak 173/16 SPILLEMIDDELSØKNADER 2017 Saksbehandler: Roger Vestrum Arkiv: 243 Arkivsaksnr.: 16/1491 Saksnr.: Utvalg Møtedato 173/16 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: A) Kommunestyret vedtar å gjøre «Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv » gjeldende for 2017 med følgende endringer: Det etableres et klatreanlegg ved Fryal skole. B) Kommunestyret vedtar følgende prioritering av spillemiddelsøknader fra Søndre Land kommune i 2017: Nærmiljøanlegg 1: Klatreanlegg Fryal skole Vedlegg: Ingen Bakgrunn: Kommunen er saksbehandler for alle spillemiddelsøknader i Søndre Land kommune, og regelverket tilsier at det kreves politisk vedtak for etablering av spillemiddelfinansierte anlegg. Det kreves også politisk vedtak på prioriteringer av kommunens søknader, samt innrullering av nye anlegg i kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Den kommunale fristen for å melde inn behov for å søke om spillemidler for 2017 utløp 15. september Ved fristens utløp kom det inn en ny søknad for kommunalt nærmiljøanlegg, et klatreanlegg ved Fryal skole. Ringelia IL har vurdert å søke om et nærmiljøanlegg ved Vestsida oppvekstsenter. I samråd med Ringelia IL avventes det å søke spillemidler til dette anlegget til neste år. Søknaden til Ringelia vil da sees i sammenheng med ny kommuneplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Søknaden om skatebowl, som ikke fikk tildelt spillemidler i fjor, er nå trukket fra årets spillemiddelsøknader da det har dukket opp nye momenter i saken som krever nytt søknadsgrunnlag på grunn av mulige forandringer i anleggsutforming. Fjorårets vedtak om plassering og kostnadsramme beholdes og det legges opp til ny søknad til neste år. Resterende søknader fra fjorårets liste fikk innvilget spillemidler i fjor. Side 7 av 26

8 Sak 173/16 Dette gjør at det nå kun er en søknad for Klatreanlegget ved Fryal er å regne som et nærmiljøanlegg, og kan søke om spillemiddeltilskudd på inntil 50 % av godkjent kostnad (begrenset oppad til kr ,-), og har raskere tildelingstid enn ordinære idrettsanlegg. Klatreanlegg Fryal skole Fryal skole v/rektor har et ønske om å tilby elevene et mer allsidig aktivitetstilbud på skoleområdet. De ønsker å plassere det på sørsiden av skolen, der det tidligere sto en paviljong. De erfarer med bekymring flere elevers nedsatte fysiske funksjonsferdigheter, med tilhørende helseplager i form av blant annet overvekt, hode- nakke- og rygglidelser som følge av inaktivitet og lite variert fysisk utfoldelse. I den forbindelse er det blitt anbefalt fra kommunens fysio- og ergoterapeut å få lagt til rette for klatreaktiviteter som kan stimulere til trening av arm- og benstyrke, balanse og koordinasjonsferdigheter. Klatreanlegget er i form av en stor klatreinstallasjon kalt «Explorer dome» levert av firmaet KOMPAN, som vist nedenfor. Anlegget er sett i sammenheng med tilhørende utviklingsplaner for området skolen - Randslunden og vil være et anlegg som også blir tilgjengelig for allmennheten utenom skoletid. Anlegget krever en idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning før det kan søkes spillemidler, og grunnlaget for denne godkjenningen er allerede på plass. Anlegget har et samlet kostnadsoverslag på kr ,- Side 8 av 26

9 Sak 173/16 Finansieringsplan for anlegget: Spillemiddelstilskudd Kr ,- Egenkapital Kr ,- Dugnad Kr ,- Samlet finansiering Kr ,- Egenkapitalen planlegges i skolens eget investeringsbudsjett for Vurdering: Rådmannen er positiv til etablering av et klatreanlegg ved Fryal skole, og ser at det er et behov for et anlegg ved skolen som stimulerer til allsidig bevegelsesglede og grunnleggende motoriske ferdigheter, også for de elevene som ikke er deltagende i mer vanlige idrettsaktiviteter. Anlegget passer godt inn i den eksisterende FYSAK-profilen i området, og er tilnærmet vedlikeholdsfritt. Side 9 av 26

10 Sak 174/16 HØRINGSUTTALELSE OM ORGANISERING AV EIENDOMSOPPMÅLING Saksbehandler: Svein Andreassen Arkiv: L10 &13 Arkivsaksnr.: 16/1499 Saksnr.: Utvalg Møtedato 174/16 Formannskapet Innstilling: Søndre Land kommune støtter ikke forslaget om å oppheve det kommunale ansvaret for eiendomsoppmåling. Kommunen støtter heller ikke forslaget om å overføre føring av matrikkelen til Kartverket. De viktigste argumentene mot forslaget er at oppgaven ikke egner seg for markedet, de negative konsekvensene dette vil ha for matrikkelen, samt for kommunens samlede drift. Kommunalt ansvar for eiendomsoppmåling fungerer godt i Søndre Land kommune og kommune-norge generelt, sett i betrakting av vår historie, bosettingsmønster, geografi og en bevissthet om eiendomsgrenser som felles offentlig infrastruktur. Hverken ventetid, pris eller kvalitet er saklige argument mot dagens organisering. Det er lite som taler for at oppgavene samla sett blir billigere, bedre eller generelt mer tilgjengelige, ved å oppheve det kommunale ansvaret. Vedlegg: Ingen Bakgrunn for saken Regjeringen foreslår nå å fjerne det kommunale ansvaret for oppmåling av nye eiendommer. Det foreslås at Staten skal overta føring av matrikkelen og at det skal etableres en privat bransje for eiendomsoppmåling. Forslagene er sendt på høring, med frist 15. november. Bakgrunnen for høringsforslaget fra regjeringen er et dok 8-forslag fra Stortinget. 4 representanter for de borgerlige partiene fremmet forslag om at regjeringa skulle utrede forslag om å oppheve det kommunale ansvaret for eiendomsoppmåling. Begrunnelsen var at gebyrene varierer fra kommune til kommune, at det var lang ventetid og at man ønsket et skille mellom myndighet (PBL) og tjenesteproduksjonen. Forslaget ble behandlet i Energi- og miljøkomiteen. Flertallet, ved Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, gjorde følgende vedtak (I): Stortinget ber regjeringen om å utrede forslag om hvordan eiendomsoppmåling skal organiseres, herunder vurdere sertifiseringsordning for tilbydere av eiendomsoppmåling Kristelig Folkeparti snudde i denne saken og sammen med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ga de ikke sin tilslutning til forslaget om å oppheve det kommunale ansvaret for eiendomsmåling. Historikk Da lov om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (delingsloven) trådte i kraft i 1980, fikk vi for første gang en felles lov for hele landet. Kommunene fikk ansvar for oppmåling (kartforretning) og for registering. Før 1980 ble arbeidet med deling av Side 10 av 26

11 Sak 174/16 eiendommer som regel utført av skylddelingsmenn, som anga tomtene med skritt, metermål o.l. Større byer hadde egne oppmålingsfolk som utførte dette arbeidet. Et lovutvalg foreslo i NOU 1999:1 Ny lov om eiendomsregistrering at oppmåling av eiendommer og grenser skulle utføres av private landmålere, mens kommunene fortsatt skulle føre matrikkelen. Forslaget ble lagt fram av regjeringen Bondevik II og vedtatt av Stortinget våren Kommunene kunne vedta kommunalt oppmålingsmonopol. Vedtaket om privat eiendomsoppmåling, ble ikke satt i kraft. Ved nytt lovvedtak i 2007 ble loven etter forslag av regjeringen Stoltenberg II endret slik at kommunene fortsatt skulle ha ansvaret for eiendomsoppmålingen, jf. Ot.prp. nr. 57 ( ). Saksbehandlingsreglene i loven ble satt i kraft 1. januar Matrikkelloven avløste fra det tidspunktet delingsloven. Kort oppsummering av departementets forslag Kommunal- og moderniseringsdepartementet la ut sitt forslag på høring 19. august. Departementet begrunner forslaget til privatisering med at det vil bli enklere for grunneiere å få tilgang til landmåling, det blir billigere og vi får utviklet en ny bransje i Norge. Kommunalog moderniseringsminister Sanner uttaler i en pressemelding: «Vi vil få en mer fleksibel og effektiv organisering av eiendomsoppmålingen. Personer og bedrifter vil få valgfrihet og vi forenkler systemet med registrering av eiendomsopplysninger, konkurranse og fri prisdannelse på oppmålingsdelen. Å samle mer av ansvaret for eiendomsregistreringen hos Kartverket vil effektivisere arbeidet og sikre ensartet føring av eiendom. Det vil også forenkle samordningen og forbedre kvaliteten.» Departementet viser også til hvordan eiendomsoppmåling er organisert i andre europeiske land, og foreslår at arbeidet skal utføres av en privat og autorisert landmåler, men også kommunene kan fortsette med oppmåling, men da i konkurranse med private firma. I forhold til konsekvenser av forslaget, mener departementet at det kan bli dyrere å få målt opp tomter, men at det kan gå raskere. Både kjøreavstand og merverdiavgift vil fordyre en del tomter, mens tomter i utbyggingsfelt trolig vil bli billigere. I forhold til kommunene, ser departementet at det kan være en fare for at mange kommuner vil miste fagfolk og kompetanse. Kommunene vil fortsatt ha ansvaret for annet matrikkelarbeid, som adressering og føring av bygningsopplysninger. Departementet anslår at virkningen av forlaget vil bli til ca. 100 mill. kr i tap for kommunesektoren som helhet. Samtidig reduseres kommunebudsjettene i samme størrelsesorden, slik at dette balanseres over tid. Det vil likevel være et budsjettproblem for kommunesektoren som helhet, at den negative virkningen kommer umiddelbart, mens den positive kommer over mange år. Departementet anslår at kostnadene ved å overta matrikkelføringa vil bli ca. 160 millioner kroner, men at det blir en viss effektiviseringsgevinst og at Kartverkets økte kostnader til matrikkelføring og autorisasjon vil dekkes av gebyrer. Rådmannens vurdering Bakgrunnen for forslaget I flg. spørreundersøkelser og KOSTRA tall, viser det seg at over 90 % av nye boligtomter i 2015, var godt innenfor lovens saksbehandlingsfrist på 16 uker. Oppmålingsgebyr for «standard boligtomt» i 2015 var for de aller fleste kommuner mellom 16500, slik at argumentene om raskere saksbehandlingstid og store sprik i gebyrene, har liten faglig begrunnelse. Manglende evaluering av dagens ordning. Side 11 av 26

12 Sak 174/16 Det har vært reist kritikk mot departementet for ikke å følge opp Stortingsvedtaket om å utrede eiendomsmålingen. Kritikken går på at organiseringen av eiendomsoppmåling ikke er utredet, men at høringen går rett på å anbefale en privatisering av dagens ordning. Saken er i tillegg svært fattig på dokumentasjon av påstander som lang ventetid og høye gebyrer. Høringsforslaget tilpasset storbyene Dette er et forslag spesialtilpasset Oslo og storbyenes utfordringer. Å oppheve den kommunale landmålingsordningen vil kunne skape vanskeligere tilgang på landmåling for brukerne, spesielt i grisgrendte strøk. Et privat firma må samle opp flere oppdrag i samme området før de drar ut. I slike tilfeller vil privatisering kunne øke ventetiden for kunden. I store byer, vil dette ikke være et problem, men Norge består i dag av flest små og mellomstore kommuner. Rådmannen vil hevde at de fleste grunneiere som ønsker å fradele tomter i Søndre Land, blir godt hjulpet og er fornøyde med den servicen kommunen tilbyr. I tillegg tilbyr eiendomsmeglere og advokater bistand innen det fagfeltet departementet etterspør. Det tyder på at regjeringens forslag om privatisering er basert på et prinsipielt ønske, og ikke et krav fra forbrukere eller kommuner. Høringsforslaget innebærer ekstra økonomisk belastning for kundene. Rådmannen er enig med departementet at tomtemåling kan bli dyrere med det nye forslaget. Et firma skal ha fortjeneste, og med både merverdiavgift og reisetid, vil dette fordyre oppmålinga. Kommunene eller kartverket skal ha gebyr for matrikkelføringa, og kommunene vil ta betalt for dokumentasjon som er nødvendig for å gjennomføre oppmålingsforretninga. Sammenlignet med andre land har Norge et unøyaktig eiendomskart. Det meste av grenser utenfor tettbygd strøk er ikke oppmålt, og krever ofte mye arbeid for å få plassert. Etter hvert dør lokalkunnskapen om disse gamle grensene ut, og det er disse unøyaktige grensene som er hovedårsaken til at Norge har relativt mange rettstvister innen dette området. Kommunene mister fagpersoner Rådmannen frykter at forslaget innebærer en fare for å miste fagpersoner og kompetanse. I Norge er det ca. 60 personer i private firma som har gjennomført oppmålingsforretninger. Når det på landsbasis skal gjennomføres oppmålingsforretninger, sier det seg selv at mange norske kommuner mister fagfolk. Fagfolk fra kart- og oppmålingsmiljøet fungerer ofte som tekniske tilretteleggere av register og geodata og har vært pådrivere for effektive og innovative løsninger. For Søndre Lands del er dette tilfelle, med utvikling av webkartet, digital databehandling, planregister, Geovekst og Geodatsamarbeid i GLT. Tjenester som spesielt næringslivet har satt stor pris på, men også publikum og saksbehandlere har stor nytte av. På sikt vil en utarming av de kommunale fagmiljøene innen kart og oppmåling, sette mange store samarbeidsprosjekt i fare. I «Norge Digitalt» og «Geovekst» samhandler stat, fylke og kommunene om å skaffe til veie oppdaterte kart og temadata i alle nødvendige målestokker. Mangel på kommunale fagfolk, kan igjen føre til at regjeringas satsing på digitalisering ikke lar seg gjennomføre. For å kunne benytte ByggLett o.l. web baserte søknadsverktøy, må nevnte plan-, kart- og matrikkeldata være til stede. Det hevdes at kommunene mangler kompetanse på eiendomsdanning i komplekse og urbane prosjekter. En større utfordring i denne sammenheng, er mangelen på samsvar mellom planog bygningsloven, seksjoneringsloven og matrikkelloven. Samspillet mellom kommunen, som Side 12 av 26

13 Sak 174/16 plan- og bygningsmyndighet og fører av matrikkel både på bygnings-, adresse- og eiendomssiden, er svært nyttig i komplekse prosjekter. Den kommunale eiendomskompetansen, dras ofte veksler på, av saksbehandlere etter plan- og bygningsloven og seksjoneringsloven. Frykter for innbyggernes muligheter til å klage Høringen legger opp til forbrukerklageordning dersom tjenesten privatiseres. Rådmannen er skeptisk til en ordning, hvor det kan være vanskelig for kunden å plassere ansvaret, der både offentlige- og private aktører er involvert i en innfløkt prosess. Og hva skjer hvis en privat aktør går konkurs, hvem har ansvaret for landmålingen? Konsekvenser for matrikkelen Det rådmannen frykter mest, er konsekvensene for matrikkelen. Dagens organisering er effektiv og fleksibel. Det blir lite misforståelser og lite avvik fra plan og delevedtakene. Partene får en nøytral person, en offentlig etat og en ensartet klageordning å forholde seg til i hele prosessen. Fortsatt kvalitetsheving av matrikkelen sikres. Overføring av ansvar til kartverket. Departementet foreslår altså å overføre ansvaret for matrikkelføring fra kommunene til staten v/kartverket. Begrunnelsen er bl.a. en mer ensartet praksis. Rådmannen mener at dagens ordning, med kommunal føring av matrikkelen, er så regelstyrt av dataprogrammet som benyttes, at det ikke vil bli særlig mer ensartet praksis. I tillegg skal kommunene, som nevnt, fortsatt føre den delen av matrikkelen som handler om bygg og adresser, og det er lite ønskelig å dele opp dette fagmiljøet. Kartverket vil, i forbindelse med at tinglysinga nå skal bli digital, få mange overtallige, og vil nok på sikt kunne bygge opp ei matrikkelføringsavdeling. Ulempen, slik Rådmannen ser det, er at forslaget vil innebære en storstilt flytting av kompetansearbeidsplasser fra distriktene til det sentrale Østlandet. Samtidig ser vi at Oslo med omegn er preget av å være et pressområde på mange områder. Fortsatt kommunal oppmåling Departementet foreslår at kommunene fortsatt skal kunne tilby oppmålingstjenester. Dette må i tilfelle organiseres som et kommunalt foretak eller som et aksjeselskap. Den største faren med dette, er at foretaket/selskapet hele tiden vil bli møtt med påstander om kryssubsidiering og EØS-avtalens regler om offentlig støtte. Drammen kommune har prøvd en slik løsning, og har blandede erfaringer med dette. Ofte vil næringslivet be bystyret legge ned et slikt firma med de samme påstandene. Et eksempel her, ville være hvis kommunens snekkerverksted eller planavdeling skulle begynne å konkurrere med det private marked. Flere konflikter Departementet sammenligner oppmåling av tomter med taksering av eiendommer. Hvis to eiere er uenige om prisen på et hus, bestilles det ofte to takster. En eiendomsgrense eies alltid av to parter og man kan da frykte at partene vil stille med hver sin landmåler. Dette vil fordyre hele prosessen og rådmannen frykter at forslaget vil øke presset på domstolene. Det er begrunnet med at privat landmåler er betalt av en av partene og at det i forslaget til ny lov ikke kan klages på resultatet av oppmålings-forretningen. Rådmannen vil også minne om at eiendomsgrenser normalt ikke er et skjønnsspørsmål. Side 13 av 26

14 Sak 174/16 God kvalitet i dagens ordning I dag behandler landmålerne våre søknaden om deling, utfører oppmålingsforretningene og fører i matrikkelen. Så lenge dette gjennomføres med sidemannskontroll, sikrer dette god kvalitet på arbeidet, vi unngår misforståelser, og vi har ingen forsinkende overleveringer av dokumenter og data. Landmålerne har høy anseelse og integritet og blir ansett for å være habile etter lovens definisjon. Gebyrregulativet er satt ned for store eiendommer, slik at det bedre gjenspeiler faktisk medgått tid for oppmålingsarbeidet. Det gis også rabatt for oppmåling av flere sammenhengende tomter i et felt, etter unntaksbestemmelsen i regulativet. Samtidig gir regulativet publikum en mulighet til å få målt tomter utenfor tettbygd strøk til en overkommelig pris. Kommunen har hatt måleoppdrag langt «utenfor allfarveg», noe man kan anta nesten ikke ville vært gjennomførbart etter vanlige anbudsprinsipper. Rådmannen mener bestemt at forslaget vil innebære en svekkelse av et fagmiljø som i dag ivaretar disse tjenestene på en god måte. Konklusjon Forslaget om å oppheve det kommunale ansvaret for eiendomsoppmåling og matrikkelføring, mangler faglig begrunnelse. Rådmannen foreslår ikke å støtte forslaget om å oppheve det kommunale ansvaret for eiendoms-oppmåling, samt å overføre føring av matrikkelen til Kartverket. De viktigste argumentene mot forslaget er at det vil kunne medføre økte konflikter, færre muligheter for innbyggerne å klage, dyrere tjenester for innbyggerne, og økte kostander for kommunene. Kommunene utfører arbeidet etter selvkostprinsippet, noe som medfører at kommunen ikke kan ta høyere gebyrer enn utgiftene kommunen har, med å få utført arbeidet. Kommunalt ansvar for eiendomsoppmåling fungerer godt i Søndre Land kommune. Hverken ventetid, pris eller kvalitet er saklige argument mot dagens organisering. Det er lite som taler for at oppgavene samla sett blir billigere, bedre eller generelt mer tilgjengelige, ved å oppheve det kommunale ansvaret. Alternativt forslag til høringsuttalelse Søndre Land kommune støtter forslaget til ny organisering av eiendomsoppmåling. De viktigste argumentene for forslaget, er at det vil bli enklere for grunneiere å få tilgang til landmåling, og vi får utviklet en ny bransje i Norge. Side 14 av 26

15 Sak 175/16 STORTINGSVALGET FASTSETTING AV TO DAGERS VALG Saksbehandler: Knut Viset Arkiv: 011 Arkivsaksnr.: 16/698 Saksnr.: Utvalg Møtedato 175/16 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Det gjennomføres stortingsvalg og sametingsvalg søndag 10. september for alle kommunens stemmesteder i tilknytning til selve valgdagen den 11. september Valgstyret bestemmer nærmere tidspunkt for stemmestedenes åpningstid i samsvar med valglovens 9 3 nr. 2. Vedlegg: Ingen Som utrykte vedlegg finnes brev av fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet vedr. fastsetting av valgdag for stortingsvalget og sametingsvalget Bakgrunn: I brev av fra Kommunal- og moderniserings-departementet har en fått underretning om at valgdagen for stortingsvalget og sametingsvalget 2017 er fastsatt til mandag 11. september. Hvert enkelt kommunestyre kan i medhold av valglovens 9 2 nr. 2 bestemme at det i vedkommende kommune skal holdes valg også søndag 10. september 2017 på ett eller flere stemmesteder. Et slikt vedtak krever tilslutning fra minst 1/3 av medlemmene av kommunestyret, og må treffes senest samtidig med behandlingen av budsjettet for det året valget skal holdes. Vurdering: Rådmannen ser det som naturlig at kommunen gjennomfører valg på søndagen før valgdagen i tråd med tidligere praksis. Rådmannen anbefaler at gjennomføring av søndagsvalg gjøres gjeldende for alle stemmekretsene. Når det gjelder antall stemmekretser, vises det til kommunestyrets vedtak i sak 7/11 fra møte den hvor det ble gjort vedtak om fastsetting av tre stemmekretser i forbindelse med gjennomføring av valg. Iht. delegeringsreglementets pkt. 6.5, jfr. valglovens 9 3 nr. 2, så er det valgstyret som er tillagt myndigheten til både å fastsette hvor stemmegivningen skal foregå, samt fastsette åpningstiden for gjennomføring av valget. Det er som kjent formannskapet som utgjør valgstyret i Søndre Land kommune. Side 15 av 26

16 Sak 176/16 MØTEPLAN I FOLKEVALGTE ORGANER FOR 2017 Saksbehandler: Knut Viset Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/1551 Saksnr.: Utvalg Møtedato 176/16 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret fastsetter følgende møteplan for gjennomføring av møter i kommunestyret, fagkomiteene og formannskapet for 2017: Organer \ møtedag JAN FEBR MARS APRIL MAI JUNI JULI AUG SEPT OKT NOV DES Kommunestyret (mandager kl 1700 unntatt * og a) Formannskapet (onsdager kl 0900 unntatt c) Komité for oppvekst (kl 1200) Komité for helse, omsorg og velferd (kl 1200) Komité for Lokalsamfunn (kl 1200) Partssammensatt utvalg (kl ) Politisk ledergruppe Kontrollutvalget 16 * a) c) 5. (b+d) 10. (b) 7. (b+c +d) 23. b) d) 18. (b+c) b) c) Eldrerådet (kl 1200) Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne (kl 0900) * Folkevalgtopplæring fra kl a) Dagmøte kl 0900 med tema økonomi- og strategiplanlegging b) Utvidet formannskapsmøte (gruppeledere) med budsjett og økonomi som tema c) Møtestart kl 0930 (i forlengelsen av møte i partssammensatt utvalg) d) Valgstyremøter Vedlegg: Ingen Side 16 av 26

17 Sak 176/16 Bakgrunn: Det vises til kommunelovens 32 om at møter i folkevalgte organer som hovedregel skal holdes på de tidspunkter som er vedtatt av organet selv. På denne bakgrunn fremmes det forslag for møteplan for 2017 relatert til fastsetting av møtetidspunkter for kommunestyret, komiteene og formannskapet. Vurdering: I forslaget til møteplan i folkevalgte organer for 2017, er det i utgangspunktet lagt til grunn vedtatt møteplan for 2016, justert for endringer relatert til høytidene. I tråd med etablert praksis foreslår rådmannen å opprettholde mandager som møtedag for kommunestyret og at møtene som hovedregel gjennomføres som kveldsmøter med oppstart kl Som unntak fra denne hovedregelen, foreslås det som tidligere, å gjennomføre folkevalgtopplæringsdag på dagtid 16. januar, samt et dagmøte 19. juni med tema økonomi- og strategiplanlegging. Når det gjelder tema og opplegg for folkevalgtopplæringsdagen 16. januar, vil en komme nærmere tilbake til dette. Foreløpig er innovasjon og folkevalgtes fremtidig rolle/politisk organisering et aktuelt tema. Formannskapsmøtene foreslås som tidligere lagt til dagtid på onsdager med møtestart kl Basert på tidligere erfaringer og behov, er det i møteplanen innarbeidet møter for utvidet formannskapsmøte (inkl. gruppeledere som ikke sitter i formannskapet og hovedtillitsvalgte) med tema om budsjettprosessen fra og med april (se nedenfor) og frem til endelig budsjettbehandling i kommunestyret, samt i forbindelse med behandling av årsmelding, tertialrapportering og budsjettrevideringer. Videre er det innarbeidet møter i valgstyret i tilknytning til ordinære formannskapsmøter - i forbindelse med gjennomføring av stortingsvalget. I gjeldende reglement for fagkomiteene, fremgår det at komiteene skal involveres i behandlingen av årsmelding, tertialrapportering og i budsjettarbeidet. Rådmannen foreslår at det i møteplanen fastsettes møtedatoer for gjennomføring av komitémøter i forbindelse med behandlingen av bl.a. årsmeldingen og 1. tertialrapport på våren, og behandlingen av 2. tertialrapport og budsjett/økonomiplanarbeidet. Når det gjelder fastsetting av øvrige møtedatoer for komiteene, så legges det til grunn at det i tråd med tidligere praksis, fastsettes ytterligere møtedatoer etter hvert som det er behov/ønske for det i de respektive komiteene. I forslaget til møteplan både for kommunestyret, formannskapet og fagkomiteene er det hensyntatt årshjulet for behandling av årsmelding, tertialrapporteringen og årsbudsjett 2018/økonomiplan I forhold til vedtatt møteplan for 2016, er det foreslått følgende endringer mht møtetidspunkter relatert til tilpasninger av de planlagte prosessene i forhold til handlings- og økonomiplanarbeidet: Det er ønskelig å starte opp tidligere med prosessen med oppstart allerede i april måned. På denne bakgrunn foreslås det oppsatte formannskapsmøtet 5. april å være oppstartsmøte for prosessen med utvidet formannskapsmøte, samt at det berammes møter i komiteene den 24. april og at det oppsatte formannskapsmøtet 10. mai også blir et utvidet formannskapsmøte. Side 17 av 26

18 Sak 176/16 For å kunne få nødvendig tid til å innarbeide konsekvenser i forbindelse med regjeringens fremleggelse av statsbudsjettet i oktober, foreslås det en ukes forskyvninger av møtetidspunktene for formannskapet (utvidet), komiteene og kommunestyret relatert til behandlingen av saken om budsjettrammer sammenholdt mot møteplanen for Som følge av disse endringene, foreslås det også tilsvarende forskyvninger av påfølgende møter i formannskapet og kommunestyret sammenlignet med møteplanen for Rådmannen ser også at det kan være behov for å foreta en revidering av investeringsbudsjettet tidligere på året enn i forbindelse med behandlingen av 1. tertialrapport. På denne bakgrunn foreslår rådmannen visse forskyvninger av møtetidspunktene for både formannskapet og kommunestyret i perioden februar april sammenlignet med møteplanen for Rådmannen legger til grunn at møteplanen for rådene, AMU og partssammensatt utvalg m.fl. fastsettes senere av de respektive organene og innarbeides i møteplanen, herunder også hensyntatt møteplanen for kontrollutvalget. Da det er etablert praksis om å gjennomføre møter i partssammensatt utvalg i tilknytning til/i forkant av formannskapsmøtene, foreslås det i denne omgang en foreløpig møteplan for partssammensatt utvalg. Forslaget til møteplan for 2017 er også drøftet i politisk ledergruppe. I den forbindelse ble det foreslått at møtetidspunktene for komiteene bør være kl 1200 (og ikke kl 1300 som tidligere), samt at møtene i politisk ledergruppe også innarbeides i møteplanen for folkevalgte organer noe som er hensyntatt i forslaget som fremgår av rådmannens innstilling. Side 18 av 26

19 Sak 177/16 SØKNAD OM TILLATELSE TIL SKILT FOR APOTEK1 I HOVLANDSVEGEN 3 - GBNR 59/100 Saksbehandler: Terje Sørensen Arkiv: GBNR 59/100 Arkivsaksnr.: 16/1550 Saksnr.: Utvalg Møtedato 177/16 Formannskapet Innstilling: Søndre Land kommune gir tillatelse til oppsetting av skilt i forbindelse med bygging av Apotek1 i Hovlandsvegen 3 med tegninger og beskrivelser mottatt 07. og , jf planog bygningsloven (pbl) 20-1 Vedlegg: Ingen Bakgrunn: Eurosign AS søker på vegne av Apotek 1 om å sette opp 3 fasadeskilter og 1 uthengsskilt på bygningen til Hovlandsvegen 3 i forbindelse med at apoteket flyttes dit. Sørsiden: Sett fra ned siden og P.plassen Nordsiden: Side 19 av 26

20 Sak 177/16 Størrelser på skiltene: Bestemmelser for oppsetting av skiltene her er fastsatt i reguleringsplan for Hov Sentrum 7. Her er det en rekke bestemmelser om størrelse, plassering, utforming, tilpasning til omgivelser og sikkerhet i forhold til vegfarende. Størrelse er omtalt i 7 bokstav c og d. Lengde er begrenset til 4 meter, og uthengsskilt ikke lenger ut fra vegg enn 75 cm. Nye tegninger fra søker har nå tilpasset seg disse målene. Det er også krav til utforming i 7 bokstav i. Her settes krav om indirekte belysning men unntak kan gjøres for næringsområde sør i sentrum hvor dette ligger. Teknisk beskrivelse fasadeskilt : Apotek 1 3 stk skilt utført i lakkert aluminium med tette kanter og fronter i hvit/grønn/blå diodeakryl. Innvendig bestykket med miljøvennlige hvite dioder. Lyser fremover. Separat montasje på skinner i byggets farge. Mål skilt: 4000x610 mm Teknisk beskrivelse uthengskilt: Apotek 1 kors Side 20 av 26

21 Sak 177/16 1 stk apotek kors, tosidig. Utført i lakkert alu. med akryl/folie i front. Innvendig bestykket med miljøvennlige dioder. Mål: 600x600 mm. Skiltet er kvadratisk og festes med veggfeste på ca 100 mm. Skiltet vi da stå ca 700 mm ut fra vegg. Vurdering: Reguleringsbestemmelesene angir at alle tillatelser til oppsetting av skilt skal forelegges formannsskapet. Søker har tilpasset skiltene til reguleringsplanbestemmelsene i forhold til størrelse. Plassering ser etter Rådmannens skjønn greit ut, og selv om det ikke er indirekte belysning på skiltene, men dioder i bokstavene, er dette innenfor bestemmelsene i reguleringsplanen. Skiltene passer inn i omgivelsene sammen med Europris sine skilt i tilnærmet lik farge. Slike kjedebutikker har faste profileringsdesign, og dette designet er brukt på kjedens butikker over hele Norge. Side 21 av 26

22 Sak 178/16 BYGGING AV BRYGGE, MOLO OG NAUST GBNR 64/32 Saksbehandler: Svein Arne Aas Arkiv: GBNR 64/32 Arkivsaksnr.: 16/1251 Saksnr.: Utvalg Møtedato 178/16 Formannskapet / Formannskapet / Formannskapet Innstilling: Med hjemmel i lov om planlegging og byggesaksbehandling 19-2 samt gjeldende kommuneplan med retningslinjer for planlegging og saksbehandling, godkjenner Søndre Land kommune dispensasjonssøknaden på tiltak på fritidseiendom GBNR 64/32 med bygging av ny brygge med molo og naust på sin eiendom langs Randsfjorden Vilkår: Tiltakene på eiendommen GBNR 64/32 skal ikke hindre almen ferdsel. Det skal ikke gjerdes ned til Randsfjorden. Fargebruk på naust, skal harmonere mot vegetasjonsdekke. Naust skal ikke brukes til overnatting/varig opphold. Side 22 av 26

23 Sak 178/16 Vedlegg: Høringsuttalelse fra fylkesmannen i Oppland. Høringsuttalelse fra Oppland fylkeskommune Bakgrunn: Eiendom: GBNR 64/32 Søker/hj. Haver: Christian S. Akselsen Areal brygge: ca. 25m 2 Areal molo: ca. 19m 2 Areal naust: ca. 39m 2 Beliggenhet: Langs Randsfjorden Eier av eiendom GBNR 64/32 søker om å bygge ny brygge med molo og naust. Eier har også prøvd å få båtplass på Holmen, men det har ikke vært mulig. Moloen vil bli bygget opp av naturstein, bryggen vil bestå av en kombinasjon av naturstein og tre. Naustet vil ha samme utforming som hovedhuset, med tilsvarende takstein. Naustet vil ikke være beregnet til overnatting, kun til lagring av båt og båtutstyr. Det er beregnet en båtplass til en bekjent i kommunen som også ønsker båtplass. Eier av GBNR 64/32 ønsker ikke på noen måte å skape hinder for allmenn ferdsel langs strandsonen, og det vil også kunne øke muligheten til allmenn bruk av Randsfjorden som bading etc. Side 23 av 26

24 Sak 178/16 Vurdering: Dispensasjonssøknaden er begrunnet med at opprydding i strandsonen gir bedre tilgang for allmenn ferdsel oppankring av båt, og større trivsel når man er på fritidseiendommen. Eiendom GBNR 64/32 har ca.45 m strandsone som også gir mulighet for allmenn bruk av strandsonen når den er blitt ryddet. Det samsvarer også med gjeldende kommuneplan for Søndre Land kommune hvor det står: Bygging av brygger og moloer langs Randsfjorden: For nye brygger/moloer skal praktiseringen av byggeforbudet langs vann og vassdrag være strengere for mindre vann og vassdrag enn for Randsfjorden. Ved dispensasjonsbehandlingen skal det vurderes muligheten for samarbeid med omkringliggende strandeiendommer eller bruk av eksisterende bryggeanlegg i nærheten. Det skal lettere kunne gis tillatelse til felles bryggeanlegg som er åpne for allmennheten og eventuelt universelt utformet, enn til enkeltstående private anlegg. Ved tillatelse skal det settes som vilkår at tiltaket ikke er til hinder for allmennhetens ferdsel i strandsonen og at det ikke skal gjerdes inn. Brygger bør ikke overstige 30 kvm. Moloer bør ikke overstige en lengde på 15 meter og maks bredde i topp på 2 meter. Vurdering i forhold til jordlov: Saken har ingen relevans for skog eller landbruk. Naturmangfold: Kommunal saksbehandling ved forvaltning av fast eiendom som kan berøre naturens biologiske mangfold, skal vurderes etter lov om forvaltning av naturens mangfold. Etter lovens 7 skal de miljørettslige prinsipper i 8-12 legges til grunn. 8 kunnskapsgrunnlaget Det er ikke registrert prioriterte arter, truede eller nær truede arter, utvalgte naturtyper eller truede eller nær truede naturtyper på omsøkt areal. Det er heller ikke opplysninger i saken som tyder på at det kan befinne seg slike arter eller naturtype i området som ikke er fanget opp av ovennevnte registreringer. Tiltaket påvirker ikke naturmangfold i nevneverdig grad, jf. Naturmangfoldsloven 8. Det foretas derfor ingen vurderinger etter Presedens: Denne saken har middels til store konsekvenser ved et eventuelt spørsmål om presedens. Søknaden omhandler å bygge ny brygge med molo og naust. En innvilgelse av dispensasjon vil være bakgrunn for innvilgelse/godkjenning av fremtidige tiltak i strandsonen som kan hindre allmenn ferdsel. Fordeler: Muliggjør større bruk av Randsfjorden for eier og allmenheten. Bedrer tilgang fra eiendom til Randsfjorden. Bedrer lagring av båt og utstyr. Ulemper: Privatisering av Strandsonen. Side 24 av 26

25 Sak 178/16 Hindre fri ferdsel. Regionale myndigheters utsagn: Regionale myndigheter mener at tiltaket det søkes dispensasjon om er uheldig og fraråder dispensasjon, de mener tiltaket vil hindre allmenn ferdsel og privatiseringen av strandsonen. Regionale myndigheter legger også vekt på at det i fremtiden vil bli stor presedens i fremtidige saker. Kulturminner og samfunnssikkerhet: Det er ut fra kommunens temakart ikke registrerte kulturminner eller fare for flom, skred eller steinsprang. Grunnlag for dispensasjon: Kommunen kan gi dispensasjon på visse vilkår, jf. plan- og bygningsloven Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller lovens formål blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det skal legges særlig vekt på konsekvenser for helse miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Statlige og regionale rammer skal også tillegges stor vekt. Det skal ikke føre til privatisering av strandsone, som hindrer allmenn ferdsel. Konklusjon: Rådmannen mener at å bygge ny brygge med molo og naust til eiendom GBNR 64/32 langs Randsfjorden vil inneha flere fordeler mot ulemper. Dette begrunnes med at fremtidige tiltak ikke hindrer allmenn ferdsel og ikke berører natur eller bunnforhold i Randsfjorden, fordi der hvor bryggen og naust er tegnet ligger tørt på våren pga. nedtapping av Randsfjorden. Det vil føre større tilgang til stranden vil øke bruken og verdien av bruken av Randsfjorden. Kommunen ønsker å følge den nye kommuneplanens retningslinje for vassdrag: Brygger og moloer kan etableres etter godkjent søknad når tiltaket er allment tilgjengelig og det er minst to boliger/fritidsboliger med. Søndre Land kommune ønsker å gi lettere dispensasjoner til tiltak innenfor50- meterssonen for Randsfjorden enn i forhold til andre mindre vann og vassdrag. Det er ønskelig med økt bruk av Randsfjorden og mer aktivitet nær fjorden. Side 25 av 26

26 Sak 179/16 REFERATSAKER FORMANNSKAPETS MØTE Saksbehandler: Kjeld Dag Svendsen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/1599 Saksnr.: Utvalg Møtedato 179/16 Formannskapet Innstilling: Formannskapet tar referatsakene til etterretning. Vedlegg: Møteprotokoll fra formannskapets møte (finnes på ipad og nettsider fra før) Bakgrunn: Følgende referatsaker legges fram til behandling: Ordinære saker: 1. 16/ STB/FELLES/KDS 033 Formannskapet MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN Delegerte vedtak: 16/ DS 215/16 LOKAL/AREAL/TSO GBNR 67/143 JAF Arkitektkontor Ferdigattest OPPFØRING AV CO2 TANK - BERTHAS BAKERIER GBNR 67/143 16/ DS 220/16 LOKAL/AREAL/TSO GBNR 60/13 Norwegian Rock Group AS Søknad innvilget SØKNAD - OPPFØRING AV BRAKKRIGG NRG - VEDLIKEHOLD FV 247 GBNR 60/13 16/ DS 221/16 LOKAL/AREAL/SAN GBNR 67/11 Per Løken Søknad innvilget SØKNAD OM DELING/REKVISISJON AV OPPMÅLINGSFORRTNING GBNR 67/11 16/ DS 222/16 LOKAL/AREAL/SAN GBNR 80/4/1 Kjell Horn Søknad innvilget SØKNAD OM DELING/REKVISISJON AV OPPMÅLINGSFORRETNING GBNR 80/4,5 FRADELING FOR SALG Vurdering: Rådmannen har ingen tilføyelser til referatsakene. Side 26 av 26