SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Frode Brokhaug Arkiv: L33 Arkivsaksnr.: 16/3819 HØRING - ORGANISERING AV EIENDOMSOPPMÅLING

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Brokhaug Arkiv: L33 Arkivsaksnr.: 16/3819 Saksnr. Utvalg Møtedato HØRING - ORGANISERING AV EIENDOMSOPPMÅLING Rådmannens innstilling Modum kommune støtter ikke forsalget om å oppheve det kommunale ansvaret for eiendomsoppmåling. Kommunen støtter heller ikke forsalget om å overføre føring av matrikkelen til Kartverket. De viktigste argumentene mot forsalget er at oppgaven ikke egner seg for markedet, de negative konsekvensene dette vil ha for matrikkelen, samt for kommunens samlede drift. Kommunalt ansvar for eiendomsoppmåling fungerer godt i Modum kommune og kommune- Norge generelt, sett i betraktning av vår historie, bosettingsmønster, geografi og en bevissthet om eiendomsgrenser som felles offentlig infrastruktur. Hverken ventetid, pris elle kvalitet er saklige argument mot dagens organisering. Det er lite som tales for at oppgavene samlet sett blir billigere, bedre eller generelt mer tilgjengelige ved å oppheve det kommunale ansvaret. Vedlegg 1. Høringsnotat fra Kommunal og Moderniseringsdepartementet 2. Forslag til høringssvar fra NITO Kortversjon (skriv innenfor rammen) Nåværende regjering foreslår å oppheve kommunalt ansvar for oppmåling av nye eiendommer. Det er kommet inn anmodning fra NITO geomatikk om at kommuner i Norge bør uttale seg i denne høringen. Rådmannen deler standpunktet til NITO og anbefaler at Modum kommune bør heller ikke støtte regjeringens forslag til privatisering av eiendomsoppmåling. NASJONAL BAKGRUNN Regjeringen gjennomfører for tiden en kommunereform med sentralisert kommunestruktur. En av hovedbegrunnelsene for den reformen er å forsterke de

2 kommunale fagmiljøene og med det skape muligheten for å tildele kommunene flere oppgaver. Men det foreligger ennå ikke forslag til nye kommunale oppgaver av betydning. Derimot mottar kommunene nå et forslag om fjerning av en betydningsfull og tradisjonsrik kommunal kjerneoppgave. Det foreslås å overføre den kommunale myndigheten eiendomsmatrikulering til Statens Kartverk og å privatisere den kommunale oppmålingstjenesten. Foreliggende forslag medfører endringer i gjeldende nylig vedtatte Matrikkellov. Lovforslaget er ideologisk begrunnet. Siktemålene med forslaget kan kort oppsumeres til: - Redusert lokal offentlig virksomhet og ansvar - Økt markedsandel for privat sektor - Frihet til å velge landmålere for etablerte og nye eiendomsbesittere - Skille mellom utøvelse og myndighet i oppmåling av eiendommer I tillegg har Regjeringen følgende faglige forventning til reformen som ikke er utredet og som bestrides fra faglig hold fra fagforeningen NITO: - Lik eiendomsmatrikkelføring ved sentralisering av oppgaven til Statens kartverk Departementet (men ikke departementsråden) vedgår følgende svakhet ved lovforslaget: - Utgifter til oppmåling generelt og spesielt i grisgrente strøk vil øke Følgende utfordringer er ikke berørt i lovforslaget: - Kommunene tilbyr oppdrag innen eiendomsoppmåling til private oppmålingsfirmaer i dag, og det bygges med lovforslaget dermed ikke opp noe «nytt privat markedsområde», noe forslagstiller hevder - Kommunene mister meget godt renommert teknisk kjernekompetanse - Kommunen blir dårligere istand til å levere populære og meget etterspurte karttjenester fra allmenheten og andre deler av det private næringsliv - En eiendomsgrense eies normalt av to eiendomsbesittere. En offentlig rekvirert oppmålingsmyndighet vil her ha en nøytral funksjon i motsetning til en privat oppmåler som er rekvirert av en part Regjeringen har ikke utredet lovforslaget. Dette er grunn nok til å avvise forslaget. Norges Ingeniør- og Teknologiorganisasjon NITO, med sine medlemmer foreslår å avvise lovforslaget. Deler av grunnen er manglende konsekvensutredning. Hovedbegrunnelsen er likevel at lovforslaget påvises å ha nesten utelukkende negative konsekvenser for samfunnet. Norge er en spesiell nasjon i verdenssammenheng. Landet vårt antas å ha det største antall eiendomsbesittere pr. innbygger. Dette har nettopp skapt behovet for og inspirert

3 til en godt organisert og funksjonell nasjonal og lokal kart- og oppmålingsvirksomhet. Andre land ser derfor til Norge og Norden og til «den Nordiske kart- og oppmålingsmodellen» i sine bestrebelser for endringer av lovverk og organisering av egen kart- og oppmålingsvirksomhet. Det vises til videre fordypning i NITOs særdeles godt utformede forslag til saksframlegg LOKALE KONSEKVENSER Medfører lovforslaget problemer lokalt? Den største sansynligheten ligger i følgende scenarie: - Fjerntliggende og med det mer kostbare firmaer vil gjennomføre oppmåling - Færre lokale arbeidsplasser - Dårligere kartnettsider og kartservice fra kommunen til service for allmenhet og det privat næringsliv - Mindre kartteknisk kjernekompetanse lokalt og i kommunen - Mindre lokalt og med det mindre enhetlig fagmiljø for resterende kommunal matrikkelføring - Fjerntliggende eiendomsmatrikkelføring Medfører så lovforslaget noen lokale fordeler? Det kan kort oppsummeres til: - Fritt valg for rekvirent av (privat) oppmåling av eiendom SYSTEMKONFLIKTER LOKALT VURDERT Et nytt lovforslag må ha som hovedmålsetting å løse nye og gamle systemkonflikter. Dette lovforslaget tar også mål av seg til dette. Det påpekes muligheten til å skille myndighet og utøvelse ved nå å skille godkennigsmyndigheten fra den utøvende oppmålingen. Dette er en teoretisk korrekt tanke. Men i Modum kommunes fagansvarlige oppmålingsansvarliges kommunale fartstid på 30 år (han har i tillegg en bakgrunn fra privat oppmålingsvirksomhet) har han oversendt to klager til Fylkesmannen. Og Modum kommune er ikke enestående. Eiendomstvister i norsk rettsapparat er omtrent fraværende. Et dårligere eksempel på det klassiske behovet for å skille utøvende og godkjennende myndighet er det nok ikke mulig å finne. Dette er ett av kriteriene som kvalifiserer dagens organisering av norsk eiendomsoppmåling, kartlegging og matrikkelføring i verdensklasse. To andre systemkonflikter som påpekes i nytt lovforslag er forskjellen i oppmålingsgebyrer kommuner imellom og lang ventetid på oppmåling i enkelte kommuner. Dette siste er det tatt grep for i dagens Matrikkelforskrifter med lovpålagte frister med tilknyttede avkortede oppmålingsgebyr. Det er denne ordningen som nettopp har gitt mulighet for private oppmålingsaktører rekvirert av kommuner til

4 utøvende eiendomsoppmåling. Dette var en fornuftig og elegant korreksjon som har gitt to rasjonelle markeder for oppmåling, ett offentlig og ett privat. Eventuelle gebyrforskjeller finnes det godt kjente og mye mer elegante løsninger for enn å foreslå privatisering av hele landets kommunale oppmålingsvirksomhet. Like/ensartede gebyrer kan dikteres av staten, slik Landbruksdepartementet praktiserer i jordlovs- og konsesjonssaker. En annen mulighet er å kreve oppmålingsgebyrer knyttet opp mot selvkost, slik det praktiseres i byggesaksbehandling. Lovforslaget hevder at kommunen selv kan opptre som privat oppmålingsaktør ved å organisere et kommunalt oppmålingsforetak. For en stor bykommune kan kanskje dette fungere. Men mindre kommuner vil ikke ha noen nytte av dette annet enn at deler av den opprinnelige virksomheten, matrikkelføringen unntatt, og de lokale arbeidsplassene opprettholdes. Men den integrerte kommunale tverrfagligheten vil være borte. Det er nettopp dette sammen med nærhet til innbyggere og god lokalkunnskap som er de middels store og noe mindre kommunenes styrke. Alternativ 1. Modum kommune støtter ikke forsalget om å oppheve det kommunale ansvaret for eiendomsoppmåling. Kommunen støtter heller ikke forsalget om å overføre føring av matrikkelen til Kartverket. De viktigste argumentene mot forsalget er at oppgaven ikke egner seg for markedet, de negative konsekvensene dette vil ha for matrikkelen, samt for kommunens samlede drift. Kommunalt ansvar for eiendomsoppmåling fungerer godt i Modum kommune og kommune- Norge generelt, sett i betraktning av vår historie, bosettingsmønster, geografi og en bevissthet om eiendomsgrenser som felles offentlig infrastruktur. Hverken ventetid, pris elle kvalitet er saklige argument mot dagens organisering. Det er lite som tales for at oppgavene samlet sett blir billigere, bedre eller generelt mer tilgjengelige ved å oppheve det kommunale ansvaret. Alternativ 2. Modum kommune støtter forslaget til ny organisering av eiendomsoppmåling. De viktigste argumentene for forsalget, er at det vil bli enklere for grunneiere å få tilgang til landmåling ov vi får utvilket en ny bransje i Norge. Konklusjon Rådmannen anbefaler at Modum kommune ikke støtter opp om forsalg til privatisering av eiendomsoppmåling og overføring av matrikkelføring til kartverket.

5