Saksframlegg. Saksb: Jan Gunnar Nyfløt Arkiv: L30 &00 16/ Dato: HØRINGSUTTALELSE TIL ORGANISERING AV EIENDOMSMÅLING

Transkript

1 Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Jan Gunnar Nyfløt Arkiv: L30 &00 16/ Dato: HØRINGSUTTALELSE TIL ORGANISERING AV EIENDOMSMÅLING... &&& Sett inn saksutredningen under &&& Utrykt vedlegg: Høringsnotat datert (fås ved henvendelse til administrasjonen) Sammendrag: Regjeringen foreslår å fjerne det kommunale ansvaret for oppmåling av eiendommer. Det foreslås at Statens kartverk (kartverket) skal overta føring av eiendomsdelen i matrikkelen og at det skal etableres en privat bransje for eiendomsmåling. I tillegg foreslås innføring av autorisasjonskrav for landmålere. Rådmannen støtter ikke å fjerne det kommunale ansvaret for oppmåling av eiendommer heller ikke at kartverket skal overta føring av eiendomsdelen i matrikkelen. Rådmannen støtter forslaget om autorisasjonskrav for eiendomslandmålere. Bakgrunn: Regjeringen foreslår å fjerne det kommunale ansvaret for oppmåling av eiendommer. Det foreslås at Staten skal overta føring av eiendomsdelen i matrikkelen og at det skal etableres en privat bransje for eiendomsmåling. Forslagene er sendt på høring, med frist for uttalelser 21. november. Bakgrunnen for høringsforslaget fra regjeringen er et dok 8-forslag fra Stortinget. 4 representanter for de borgerlige partiene fremmet forslag om at regjeringa skulle utrede forslag om å oppheve det kommunale ansvaret for eiendomsoppmåling. Begrunnelsen var at gebyrene varierer fra kommune til kommune, at det var lang ventetid og at man ønsket et skille mellom myndighet (PBL) og tjenesteproduksjonen. Forslaget ble behandlet i Energi- og miljøkomiteen. Flertallet, ved Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, gjorde følgende vedtak (I): Stortinget ber regjeringen om å utrede forslag om hvordan eiendomsoppmåling skal organiseres, herunder vurdere sertifiseringsordning for tilbydere av eiendomsoppmåling Historikk. Da lov om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (delingsloven) trådte i kraft i 1980, fikk vi for første gang en felles lov for hele landet. Kommunene fikk ansvar for oppmåling (kartforretning) og for registering. Før 1980 ble arbeidet med deling av eiendommer som regel utført av skylddelingsmenn, som anga tomtene med skritt, metermål o.l. Større byer hadde egne oppmålingsfolk som utførte dette arbeidet.

2 Et lovutvalg foreslo i NOU 1999:1 Ny lov om eiendomsregistrering at oppmåling av eiendommer og grenser skulle utføres av private landmålere, mens kommunene fortsatt skulle føre matrikkelen. Forslaget ble lagt fram av regjeringen Bondevik II og vedtatt av Stortinget våren Vedtaket om privat eiendomsmåling, ble ikke satt i kraft. Ved nytt lovvedtak i 2007 ble loven etter forslag av regjeringen Stoltenberg II endret slik at kommunene fortsatt skulle ha ansvaret for eiendomsmålingen, jf. Ot.prp. nr. 57 ( ). Saksbehandlingsreglene i loven ble satt i kraft 1. januar Matrikkelloven avløste fra det tidspunktet delingsloven. Fakta: Kommunal- og moderniseringsdepartementet la ut sitt forslag på høring 19. august Departementet begrunner forslaget til privatisering med at det vil bli enklere for grunneiere å få tilgang til eiendomsmåling, det blir billigere og vi får utviklet en ny bransje i Norge. Kommunal- og moderniseringsminister Sanner uttaler i en pressemelding: «Vi vil få en mer fleksibel og effektiv organisering av eiendomsmålingen. Personer og bedrifter vil få valgfrihet og vi forenkler systemet med registrering av eiendomsopplysninger, konkurranse og fri prisdannelse på oppmålingsdelen. Å samle mer av ansvaret for eiendomsregistreringen hos Kartverket vil effektivisere arbeidet og sikre ensartet føring av eiendom. Det vil også forenkle samordningen og forbedre kvaliteten.» Departementet viser også til hvordan eiendomsmåling er organisert i andre europeiske land, og foreslår at arbeidet skal utføres av en privat og autorisert landmåler, men også kommunene kan fortsette med oppmåling, men da i konkurranse med private firma. I forhold til konsekvenser av forslaget, mener departementet at det kan bli dyrere å få målt opp tomter, men at det kan gå raskere. Både kjøreavstand og merverdiavgift vil fordyre en del tomter, mens tomter i utbyggingsfelt trolig vil bli billigere. I forhold til kommunene, ser departementet at det kan være en fare for at mange kommuner vil miste fagfolk og kompetanse. Kommunene vil fortsatt ha ansvaret for annet matrikkelarbeid, som adressering og føring av bygningsopplysninger. Departementet anslår at virkningen av forlaget vil bli til ca. 100 mill. kr i tap for kommunesektoren som helhet. Samtidig reduseres kommunebudsjettene i samme størrelsesorden, slik at dette balanseres over tid. Det vil likevel være et budsjettproblem for kommunesektoren som helhet, at den negative virkningen kommer umiddelbart, mens den positive kommer over mange år. Departementet anslår at kostnadene ved å overta matrikkelføringa vil bli ca. 160 millioner kroner, men at det blir en viss effektiviseringsgevinst og at Kartverkets økte kostnader til matrikkelføring og autorisasjon vil dekkes av gebyrer. Vurdering: I høringsforslaget påpekes det at det er stor variasjon i kommunenes gebyrregulativer for eiendomsmåling og at det er lang ventetid for å få gjennomført oppmålingsforretninger. Den reelle situasjonen er imidlertid at hele 95 % av sakene utføres innen 112-dagersfristen lovverket setter. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for landmålingssaker i Norge er 57 dager, altså ca. 50 % av lovpålagt tid. Det kan tilføyes at hvis fristen ikke blir overholdt, er kommunene forpliktet til å kjøpe oppmålingstjenesten eksternt fra nettopp private aktører, eller redusere gebyret søkeren må betale. Problemet ved store variasjoner i kommunenes gebyrregulativ kan løses ved at Staten i forskrift vedtar et maksgebyr for oppgaver etter Matrikkellova. Det har vært reist kritikk mot departementet for ikke å følge opp Stortingsvedtaket om å utrede eiendomsmålingen. Kritikken går konkret på at organiseringen av eiendomsmåling ikke er utredet, men går rett på å anbefale en privatisering av dagens ordning. Saken mangler tilstrekkelig dokumentasjon av påstander om lang ventetid og høye gebyrer.

3 Det vises til en NIVI-analyse fra 2011 hvor det fremholdes at etterslep på føring av matrikkelen lå på ca. 90 %. Ved nærmere gjennomgang fremkommer det at etterslepet hovedsakelig dreide seg om bygningsdelen (62 %) og feilretting (42 %), deretter adresser, jordskiftesaker, osv. Etterslep i føring av bygnings- og adressedelen er ikke relevante argumenter for lovforslaget, da dette er oppgaver som fortsatt skal ligge til kommunene. Når det gjaldt matrikkelføring av eiendomsdelen oppga 22 % av kommunene et etterslep. NIVI-analysen ble gjennomført i en innkjøringsperiode når erfaringsgrunnlaget var lite, og før kommunene hadde tilpasset rutiner og organisasjon til Matrikkelloven som trådte i kraft i Situasjonen har endret seg i kommunene etter at NIVIanalysen ble gjennomført. Å oppheve den kommunale landmålingsordningen vil kunne skape vanskeligere tilgang på landmåling for brukerne, spesielt i Distrikts-Norge. Et privat firma må samle opp flere oppdrag i samme område før de drar ut. I slike tilfeller vil privatisering kunne øke ventetiden for kunden. I store byer, vil dette ikke være et problem, men Norge består i dag av flest små og mellomstore kommuner. Høringsforslaget innebærer en ekstra økonomisk belastning for kundene. Rådmannen er enig med departementet i at eiendomsmåling kan bli dyrere med det nye forslaget. Et firma skal ha fortjeneste, og med både merverdiavgift og reisetid, vil dette fordyre oppmålingen. Kommunene eller kartverket skal ha gebyr for matrikkelføringa, og kommunene vil ta betalt for dokumentasjon som er nødvendig for å gjennomføre oppmålingsforretningen. Rådmannen mener at forslaget kan innebære at kommuner mister fagpersoner og kompetanse. I Norge er det ca. 60 personer i private firma som har gjennomført oppmålingsforretninger. Når det på landsbasis skal gjennomføres oppmålingsforretninger pr. år, sier det seg selv at mange norske kommuner kan miste fagfolk/kompetanse. Fagfolk fra kart- og oppmålingsmiljøet fungerer ofte som tekniske tilretteleggere av register og geodata og har vært pådrivere for effektive og innovative løsninger. For Lillehammers del utfører kart og oppmålingsavdelingen tjenester som utbyggere og publikum har behov for, men som også saksbehandlere er avhengig av i planarbeid og byggesaksbehandling. Kommunens oppmålingsavdeling måler ofte mer enn det som strengt tatt er nødvendig ut i fra søknad, rekvisisjon, eller delingstillatelse for å heve kvaliteten av matrikkelen, mens private vil måle bare det de har betalt for i hver sak. Private grunneiere er neppe interessert i å betale for retting av feil som de ikke har nytte av i en konkret sak og som de anser som et offentlig ansvar. Kommunen har stor egennytte av at grenser i matrikkelen er riktige i behandling av plan- og byggesaker, ved utbygging av infrastruktur, i forbindelse med eiendomsskatt, for beregning av tilskudd til landbruket, og i annen forvaltning. Med dette som bakgrunn har kommunen et spesielt eierforhold til innhold, kvalitet og fullstendighet i matrikkelen. Privat landmåling kan få negative konsekvenser for utkantområder. Dagens ordning sikrer et likeverdig tilbud over hele landet. I enkelte kommuner finnes det i dag få private oppmålingsfirmaer som konkurrerer i markedet. Dersom en part engasjerer et privat oppmålingsfirma vil det bli spørsmål om habilitet. Dagens ordning definerer habilitetsspørsmålet klart: Den offentlig ansatte, som gjerne har ansvar for hele prosessen fra mottak av søknad til matrikkelføring, er underlagt habilitetsreglene i Forvaltningslovens 6. Kommunen er upartisk og endrer ikke prioritering av saker selv om for eksempel sterke utbyggingsaktører er involvert. Fordi offentlig sektor alltid er forpliktet til å følge likebehandlings-prinsippet, vil kvaliteten på offentlige tjenester være omtrent den samme uavhengig av tomtepriser eller bestiller. Et firma har normalt krav til å arkivere i 10 år. Firmaer kan gå konkurs slik at det som er arkivert i firmaet går tapt. I dag lagrer kommunene all dokumentasjon og historikk om eiendommen som kommer

4 fram i en oppmålingssak. Denne informasjonen er i dag tilgjengelig for alle hjemmelshavere og utbyggere i kommunene. Rådmannen anser det som en fordel for hjemmelshavere og utbyggere at mest mulig informasjon og kompetanse om eiendommer, planer og bygninger er tilgjengelig på ett sted slik som situasjonen er i dag. Rådmannen har ingen merknader til kravene for å bli ansvarlig landmåler og støtter forslaget om at det innføres autorisasjonsordninger for offentlig ansatte eiendomslandmålere. Krav til autorisasjon bør gjelde alle aktører i bransjen og ikke bare for en person på hvert kontorsted. Rådmannen er bekymret for konsekvensene lovforslaget kan få for kvalitet og fullstendighet i matrikkelen. Det er i dag lite misforståelser og lite avvik fra plan og delevedtakene. Partene får en nøytral person, en offentlig etat og en ensartet klageordning å forholde seg til i hele prosessen. Det er knapt registrert klagesaker og rettssaker innen fagområdet på landsbasis siden kommunene fikk ansvaret i Som følge av forslaget vil oppmåling av f.eks. tilleggsarealer i utkantstrøk også bli uhensiktsmessig kostbart for partene. Departementet foreslår å overføre ansvaret for matrikkelføring av eiendommer fra kommunene til kartverket. Begrunnelsen er bl.a. en mer ensartet praksis. Rådmannen er av den oppfatning at dagens ordning er så regelstyrt av dataprogram som benyttes, at det ikke vil bli en særlig mer ensartet praksis ved overføring til kartverket. I tillegg skal kommunene fortsatt føre den delen av matrikkelen som handler om bygg og adresser, og det er lite ønskelig å dele opp dette fagmiljøet. Departementet foreslår at kommunene fortsatt skal kunne tilby oppmålingstjenester. Dette må i tilfelle skilles ut fra ordinær kommunal forvaltning og organiseres som et kommunalt foretak eller som et aksjeselskap. Den største faren med dette, er at foretaket/selskapet kan bli møtt med påstander om kryssubsidiering og EØS-avtalens regler om offentlig støtte. Departementet sammenligner oppmåling av tomter med taksering av eiendommer. Hvis to eiere er uenige om prisen på et hus, bestilles det ofte to takster. En eiendomsgrense eies alltid av to parter og man kan da anta at partene vil stille med hver sin landmåler. Dette vil fordyre hele prosessen og kan øke presset på domstolene. Dette er begrunnet med at privat landmåler er betalt av en av partene og at det i forslaget til ny lov ikke kan klages på resultatet av oppmålingsforretningen. Det er viktig i denne sammenhengen å påpeke at eiendomsgrenser normalt sett ikke er et skjønnsspørsmål. Status i Lillehammer kommune i dag er at landmålerne behandler søknader om deling, utfører oppmålingsforretninger og fører eiendomsgrenser i matrikkelen. Så lenge dette gjennomføres med sidemannskontroll som i dag, sikrer dette god kvalitet på arbeidet. Lillehammer kommune har ikke registrert klagesaker innen dette fagområde siden delingslovens ikrafttredelse i I Lillehammer kommunes gebyrregulativ er det innført rabattordning ved søknad om oppmåling av flere sammenhengende tomter i et felt. Samtidig gir regulativet publikum en mulighet til å få målt tomter utenfor tettbygd strøk til en overkommelig pris Konklusjon: Kommunalt ansvar for eiendomsmåling fungerer godt i Lillehammer kommune, sett i betrakting av vår historie, bosettingsmønster, geografi og en bevissthet om eiendomsgrenser som felles offentlig infrastruktur. Hverken ventetid, pris eller kvalitet er saklige argument mot dagens organisering. Det er lite som taler for at tjenestene samlet sett blir billigere, bedre eller generelt mer tilgjengelige ved å oppheve det kommunale ansvaret.

5 Kommunene utfører arbeidet etter selvkostprinsippet, noe som medfører at kommunen ikke kan ta høyere gebyrer enn utgiftene kommunen har med å få utført arbeidet. Gebyrene kan variere noe fra kommune til kommune, men Staten kan i forskrift vedta et maksgebyr for oppgaver etter Matrikkellova. Rådmannen har ingen merknader til kravene for å bli ansvarlig eiendomslandmåler og støtter forslaget om at det innføres autorisasjonsordninger for offentlig ansatte eiendomslandmålere Rådmannen foreslår ikke å støtte forslaget om å oppheve det kommunale ansvaret for eiendomsmåling, samt å overføre føring av eiendomsgrenser i matrikkelen til kartverket. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til... &&& Sett inn saksutredningen over &&& ::: &&& Sett inn innstilling /vedtak under &&& V E D T A K : 1. Lillehammer kommune støtter ikke forslaget om å oppheve det kommunale ansvaret for eiendomsmåling. 2. Lillehammer kommune støtter ikke forslaget om å overføre føring av eiendomsgrenser i matrikkelen til Statens kartverk. 3. Lillehammer kommune støtter forslaget om innføring av autorisasjonskrav for eiendomslandmålere. Lillehammer, 8. november 2016 Tord Buer Olsen Rådmann Lars Rudi Sektorsjef ::: &&& Sett inn innstilling /vedtak over &&&