Organisering av eiendomsoppmåling. Forslag til endringer i matrikkellov - Kommentarer og innspill til høringen fra Ålesund kommune.

Transkript

1 Sakspapir Organisering av eiendomsoppmåling. Forslag til endringer i matrikkellov - Kommentarer og innspill til høringen fra Ålesund kommune. Dokumentinformasjon: Saksbehandler: ArkivsakID: 12/5104 Per Anders Aure Tlf: JournalID: 16/69188 E-post: postmottak@alesund.kommune.no Behandling: Saksnr Utvalg Dato 100/16 Formannskapet /16 - Formannskapet Vedtak: Ålesund formannskap melder følgende tilbake på høringen ift. foreslåtte endringer i matrikkelloven: Matrikkelen er en sentral datakilde i dagens samfunn. Det er viktig at denne har høy kvalitet, er komplett og pålitelig. Slik er ikke situasjonen for dagens matrikkel. For å oppfylle disse parameterne er det viktig at kommunene med sin kompetanse innenfor fagfeltet gjennomfører dette arbeidet. Det er ikke noe i utvalgets grunnlag som tilsier at kommunene ikke klarer å gjennomføre dette arbeidet. Endringer som vil komme med større kommuner og som blir et sannsynlig resultat av kommunereformen er ikke vurdert av utvalget. Det må kunne forutsettes at resultatet av denne reformen blir større og færre kommuner i landet vårt. Dette vil ha positive virkninger i forhold til arbeidet i matrikkelen. Kompetansen i kommunene samles og utnyttes på en bedre måte en tilfellet er i dag. Utvalget er inne på stordriftsfordel med private foretak uten å nevne tilsvarende stordriftsfordel ved større kommuner. Kommentarene gitt ovenfor viser at utvalget ikke gir inntrykk av å ha gitt en tilstrekkelig god nok vurdering av hvordan arbeidet med matrikkelen blir utført av kommunene. Ålesund kommune kan ikke se at det fra 2010, da matrikkelloven tok til å gjelde og frem til i dag, er endringer som skulle tilsi behov for at loven skal endres. Behandling: Votering:

2 Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Ålesund formannskap melder følgende tilbake på høringen ift. foreslåtte endringer i matrikkelloven: Matrikkelen er en sentral datakilde i dagens samfunn. Det er viktig at denne har høy kvalitet, er komplett og pålitelig. Slik er ikke situasjonen for dagens matrikkel. For å oppfylle disse parameterne er det viktig at kommunene med sin kompetanse innenfor fagfeltet gjennomfører dette arbeidet. Det er ikke noe i utvalgets grunnlag som tilsier at kommunene ikke klarer å gjennomføre dette arbeidet. Endringer som vil komme med større kommuner og som blir et sannsynlig resultat av kommunereformen er ikke vurdert av utvalget. Det må kunne forutsettes at resultatet av denne reformen blir større og færre kommuner i landet vårt. Dette vil ha positive virkninger i forhold til arbeidet i matrikkelen. Kompetansen i kommunene samles og utnyttes på en bedre måte en tilfellet er i dag. Utvalget er inne på stordriftsfordel med private foretak uten å nevne tilsvarende stordriftsfordel ved større kommuner. Kommentarene gitt ovenfor viser at utvalget ikke gir inntrykk av å ha gitt en tilstrekkelig god nok vurdering av hvordan arbeidet med matrikkelen blir utført av kommunene. Ålesund kommune kan ikke se at det fra 2010, da matrikkelloven tok til å gjelde og frem til i dag, er endringer som skulle tilsi behov for at loven skal endres. Bakgrunn: Stortinget har bedt regjeringen om å «utrede forslag om hvordan arbeidet med eiendomsoppmåling skal organiseres, herunder vurdere en autorisasjons- og sertifiseringsordning for denne type tjenester» Innst. 174 S ( ) og Dok. 8:138 S ( ) Med bakgrunn i dette har Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) på oppdrag fra Stortinget (vedtak 3.mars 2016) utarbeidet et høringsnotat med forslag til endringer i matrikkelloven av 17.juni 2005.

3 Organiseringen av oppmålingsarbeidet ble også drøftet i forbindelse med lovrevisjonen i 2005 og med samme konklusjon som i nåværende høringsnotat fra KMD. Dette ble i 2007 endret etter forslag av regjeringen Stoltenberg II slik at kommunene fortsatt skulle ha ansvaret for eiendomsoppmålingen. Begrunnelsen til forslaget fra regjeringen var det er viktig for kommunene at eiendomsregisteret (matrikkelen) er komplett og pålitelig, så langt dette lar seg gjøre. En forutsetning for dette er at kommunene opprettholder nødvendig kompetanse innenfor både kart- og oppmålingsarbeidet samt registerføringsområdet. Skal registeret ha nødvendig kvalitet, vil det kreve både teoretisk og lokal praktisk kunnskap innenfor landmålingsfaget. Ålesund kommune har mottatt for høringsuttalelse forslag til endringer i matrikkellova mv. Kommunen har frist til med å avgi slik høringsuttalelse. Underlaget for departementets utredning er utført av intern arbeidsgruppe i departementet. Departementet konkluderer med å foreslå at det legges til rette for en mer fleksibel organisering av eiendomsoppmålingen basert på oppmåling som profesjonsregulert tjenesteyting. Både kommuner og landmålerforetak skal kunne tilby slike tjenester. Departementet foreslår punktvis i sitt sammendrag at: oppmåling av eiendommer skal utføres som profesjonsregulert tjenesteyting med fri prisdanning det innføres en ordning med autorisasjon av den som har ansvaret for utførelsen av den enkelte oppmålingsforretning kravene til utdanning og praksis skal være på linje med kravene i andre europeiske land og i samsvar med regelverket for tjenesteyting i EØS-området (bachelorgrad, 2 års praksis, eksamen) dagens utøvere vil kunne få autorisasjon basert på sin realkompetanse Kartverket får ansvaret for autorisasjonsordningen oppmåling av eiendommer kan foretas av offentlige og private virksomheter med autorisert landmåler (landmålerforetak). Virksomheten må oppfylle krav til styringssystem, forsikring mv., men uten at det innføres en ordning med foretaksgodkjenning det overordnede ansvaret for føring av eiendomsopplysninger legges til Kartverket men den praktiske gjennomføringen kan fortsatt ligge til kommuner som ønsker dette kommunene skal fortsatt føre andre opplysninger i matrikkelen, herunder opplysninger om adresse, bolig og bygning bestemmelsen i matrikkellova 7 om at grenser skal være dokumentert ved omsetning av fast eiendom, settes i kraft så fort dette kan skje uten å introdusere vesentlige forsinkelser i eiendomsomsetningen. Departementet viser til kapitel 7 i høringsnotatet for øvrige vurderinger og forslag til enklere og bedre eiendomsregistrering. Som det fremgår av de opplistede punktene ovenfor vil forslagene til endringer av matrikkelloven være betydelige. Forslagene til endringer vil selvsagt ha konsekvenser for hvordan Ålesund kommune organiserer sitt arbeid etter matrikkelloven og vil også direkte påvirke arbeidsplassene som er knyttet til dette arbeidet. Kommentarene fra Ålesund kommune knyttes til hvert av punktene som departementet foreslår i

4 sitt sammendrag og det vises her til opplistingen ovenfor. Vurdering: De ulike punktene vil bli gjennomgått og kommentert på de neste sidene. oppmåling av eiendommer skal utføres som profesjonsregulert tjenesteyting med fri prisdanning Fra tid til annen fremkommer det medieoppslag om store variasjoner i gebyr knyttet til oppmåling av eiendom. Det må ikke være «ytterpunktene» (for høye eller for lave gebyrer) for slike gebyrer som er begrunnelsen for å foreta endringer. Disse ytterpunktene kan selvsagt være uheldige, men må ikke være det bildet som reflekterer situasjonen på gebyrene i kommunene. I utredningens punkt er det tilkjennegitt at det ikke er noe grunnlag til å tro at mange kommuner fastsetter gebyrer i strid med matrikkelloven. Matrikkelovens 32 Offentlege gebyr og betaling for matrikkelopplysningar «.Gebyra kan i sum ikkje vere høgare enn nødvendige kostnader kommunen har med slikt arbeid.» Denne lovparagrafen tilkjennegir at gebyrene skal være selvkost. VH kart og oppmåling i Ålesund kommune gjennomgår to ganger hvert år en selvkostanalyse ift. arbeid etter matrikkelloven. Dette gjøres i samarbeid med innleid konsulentfirma med særlig kompetanse på kommunale gebyr. Det utføres en selvkostanalyse ifm. utarbeiding av budsjett og enn etterkalkyle ifm. regnskap. I dag er det ikke beregnet merverdiavgift på denne type oppmålingsarbeid. Ved å innføre profesjonsregulert tjenesteyting vil det påløpe merverdiavgift. I utredningens punkt fremgår det: «Det er ikke grunn til å tro at prisene som private landmålere vil kreve, vil være vesentlig forskjellig fra det kommunene må ta for å ha dekket sine kostnader i den enkelte sak. Private foretak kan oppnå stordriftsfordeler som den enkelte kommune vanskeligere kan oppnå. Det vil imidlertid påløpe merverdiavgift på oppmåling utført som tjenesteyting.» Departementet tilkjennegir i dette avsnittet at det ikke vil bli de store forskjellene i prisene private landmålere vil kreve ift. det kommunene må ta for å utføre oppgavene innenfor selvkost i den enkelte sak. Når det nevnes stordriftsfordeler ved private foretak må man ikke glemme den reformen som det arbeides med for å få større kommuner, kommunereformen. Det at flere kommuner kommer til å slå seg sammen har ikke utredningen tatt høyde for. Rådmannen mener det er en stor svakhet med utredningen at kommunereformen ikke på noen måte er tatt inn i vurderinger som er gjort i tilknytning til utredningen. Stordriftsfordeler er nettopp et ønsket resultat av det som bla. kommer ut av kommunesammenslåinger og reformen som er igangsatt rundt dette. Kartverket har siden matrikkelloven ble iverksatt hatt matrikkeltilsyn. VH kart og oppmåling / VH

5 plan og bygning i Ålesund kommune har hatt slikt tilsyn i Det må kunne antas at kartverket ved sine gjennomførte tilsyn i kommunene har avdekket store feil/mangler ved gebyrene i kommunene. Det er ikke tilfellet. Kanskje har ikke tilsynet hatt fokus på dette med selvkost da det heller ikke har vært noe problem knyttet til dette (?). Med fri prisdanning må det forutsettes at kostnader med gjennomføring av oppmålingsforretninger i utkantene blir dyrere enn tilsvarende i sentrale deler av kommunen. Ved større kommuner vil slike prisforskjeller bli større. Som en konklusjon på dette vil fri prisdannelse favorisere de som bor sentralt. Utvalget sammenligner i sin utredning ofte med Danmark, men det er en annen utfordring å forflytte seg i Norge ift. Danmark. det innføres en ordning med autorisasjon av den som har ansvaret for utførelsen av den enkelte oppmålingsforretning Rådmannen har grunn til å tro at alle de 6 landmålerne i VH kart og oppmåling vil tilfredsstille kravene til autorisasjon. Det vises i denne forbindelse til utredningens punkt andre avsnitt om hvilke forslag til krav som legges til grunn for slik autorisasjon. Det fremgår følgende av utredningens punkt avsnitt om krav til landmålerforetaket: «Departementet anbefaler at virksomheter som utfører oppmåling må ha minst én ansvarlig landmåler med autorisasjon på hvert kontorsted hvor foretaket tilbyr landmålertjenester.» Departementet viser til at en med autorisasjon skal ha ansvaret for utførelsen av den enkelte oppmålingsforretning. Dette samsvarer med departementets punkt og som er referert deler av ovenfor. Dette forstås slik at det ikke er nødvendig med autorisasjon for den praktiske gjennomføring av selve oppmålingsforretningen. Som eksempel på dette så kan et firma bestående eksempelvis 10 personer, lokalisert på ett kontorsted, være organisert med bare en autorisert landmåler. Spørsmålet som da må kunne stilles er hvilke krav som skal stilles til de 9 andre som skal foreta selve oppmålingsforretningene. VH kart og oppmåling er i den heldige situasjonen at alle landmålerne tilfredsstiller kravene til autorisasjon. Derfor er det høy kvalitet på tjenestene som landmålerne utfører. Tilsvarende kvalitet kan ikke oppnås ved et landmålerforetak med bare èn autorisert landmåler på hvert kontorsted. Kvalitet er et sentralt begrep i denne sammenheng. Hvilken kvalitet er det på matrikkelen? Denne varierer vel noe fra kommune til kommune. De største kommunene har vel en matrikkel som kvalitetsmessig i gjennomsnitt er noe bedre enn tilfellet kan være for mindre kommuner. I denne sammenheng er Ålesund kommune blant de større kommuner. Sees det til nabokommunene kan mange sirkeleiendommer registreres. Dette vil si at eiendomsgrensene for matrikkelenhetene ikke er lagt i matrikkelen og det forutsettes at flere av disse eiendommene ikke skal være registrert i matrikkelen som sirkeleiendommer. Dette har noe med kvalitet og fullkommenhet å gjøre. Når kommunereformen er gjennomført vil selvsagt kommuner med mangelfull kvalitet på sin matrikkel kunne heve denne vesentlig. Dette vil være en omfattende oppgave og må gjennomføres av kommunene. Rådmannen legger til grunn at kvaliteten på matrikkelen må være et avgjørende element i vurderingene når det nå vurderes å la grunnlaget for det som legges i matrikkelen utføres av private landmålerforetak. Spørsmålet som naturlig kan stilles er på hvilken måte et privat landmålerforetak kan være med på å heve denne kvaliteten.

6 kravene til utdanning og praksis skal være på linje med kravene i andre europeiske land og i samsvar med regelverket for tjenesteyting i EØS-området (bachelorgrad, 2 års praksis, eksamen) Som nevnt ovenfor er kompetansen meget tilfredsstillende til alle landmålerne i Ålesund kommune. Antall års praksis må selvsagt kunne sees i forhold til utdanning. Den beste utdanningen innenfor dette fagområdet fås nemlig ved å utøve dette i praksis. Landmålerne i VH kart og oppmåling i Ålesund kommune har etterutdanning i både matrikkellære og tingsrettskurs. Denne kompetansen innenfor faget vil komme en storkommune til del og kommunereformen gjør seg også gjeldende i dette tilfellet. Rådmannen stiller seg positiv til at det skal stilles krav til utdanning og praksis til de som arbeider ift. matrikkellovens bestemmelser. dagens utøvere vil kunne få autorisasjon basert på sin realkompetanse Som nevnt ovenfor vil Ålesund kommune for sin del anta at alle landmålerne har kompetanse til å kunne få autorisasjon. Det vises til utvalgets høringsnotat på side 26: «I de fleste landene som er undersøkt utføres oppmåling av private, autoriserte landmålere. Den som trenger oppmåling inngår selv kontrakt med landmåler. Autorisert landmåler er faglig ansvarlig for oppmålingen, uten at vedkommende nødvendigvis forestår arbeidene i felt.» Av dette fremgår at de som forestår selve oppmålingen i felt ikke har krav til seg når det gjelder kompetanse. Spørsmålet som må kunne stilles med bakgrunn i dette er hvilken kvalitet man bygger matrikkelen på når dette er situasjonen. Dette vil selvsagt ikke øke kvaliteten på matrikkelen, snarere tvert imot. Kartverket får ansvaret for autorisasjonsordningen Kommunene har frem til nå sørget for å ha nødvendig kompetanse for utføring av slikt arbeid. De fleste kommunene har kompetanse til å utføre dette arbeidet. Det vises for øvrig til rådmannens vurdering i punktet ovenfor. oppmåling av eiendommer kan foretas av offentlige og private virksomheter med autorisert landmåler (landmålerforetak). Virksomheten må oppfylle krav til styringssystem, forsikring mv., men uten at det innføres en ordning med foretaksgodkjenning Utvalget legger til grunn at ved privat landmålerforetak er det behov for bare en autorisert landmåler. Denne ene personen skal ha ansvaret for det faglige i virksomheten. Kvaliteten på matrikkelen vil øke med kompetansen til de landmålerne som utførere selve oppmålingsforretningen. Det er ved gjennomføringen av selve oppmålingsforretningen grunnlaget for påfølgende føring i matrikkelen skjer. Det er ved selve oppmålingsforretningen det er viktig at kompetansen er tilstede. Dette vil ikke være tilfellet ved et privat landmålerforetak som overholder kravene til å kunne drive med bare en autorisert landmåler. Rådmannen mener at målet

7 må være å etablere en matrikkel med god kvalitet. Slik kvalitet innehar ikke matrikkelen i dag. Dette er ikke tilfellet for nabolandene Sverige og Danmark som har en matrikkel av langt bedre kvalitet. Matrikkelen for disse landene er bygget opp over en mye lenger tidsperiode enn tilfellet er for vårt land. Dersom det etableres private landmålerforetak sees det ikke bort fra at kommunene mister sin kompetanse til disse private foretakene. Det kan bli etablert flere foretak der hvor kommunale landmålere blir autoriserte landmålere i private foretak. Utvalget stiller ikke noen krav til hvem, som nevnt tidligere, skal utføre selve oppmålingsarbeidet i felt. Bygger en slik løsning bedre kvalitet på matrikkelen? Etter rådmannens mening er svaret på dette et klart nei. Utvalget skriver følgende i deler av siste avsnitt på side 39 under punkt 6.2.4: «..Departementet antar at ventetiden i saker der rask utførelse er viktig kan kortes ned når private foretak får anledning til å konkurrere om oppmålingstjenester og rask respons blir en viktig konkurransefaktor. Departementet antar at private landmålere vil være mer fleksible med hensyn til å utføre oppmåling på en tid som passer rekvirenten og de andre partene. Kommunene er i utgangspunktet bundet til å utføre oppmåling i den rekkefølge de er rekvirert. Dessuten kan kommunale landmålere vanskeligere stille opp utenfor ordinær arbeidstid. For oppdragsgivere som ikke har det like travelt, vil kommunen som landmålerforetak kunne være attraktiv på andre måter.» For Ålesund sitt vedkommende har det aldri vært problem med å få landmålerne til å stille opp utenfor ordinær arbeidstid. Eksempel på dette er ulykken på Fjelltun da boligblokken raste sammen og kommunens landmålere ble satt til å overvåke bygningens bevegelser under hele redningsarbeidet, også utenfor ordiner arbeidstid. Det bemerkes at utvalget mener at kommunene som landmålerforetak ikke vil være attraktivt for oppdragsgivere som har det travelt! Som nevnt innledningsvis er underlaget for departementets utredning utført av en intern arbeidsgruppe. Med bakgrunn i det som er referert til fra høringsnotatet, se ovenfor, stilles det spørsmål om gruppen bygger sine konklusjoner på objektive vurderinger. Dokumentasjon på slike påstander som av utvalget er referert foreligger ikke. det overordnede ansvaret for føring av eiendomsopplysninger legges til Kartverket men den praktiske gjennomføringen kan fortsatt ligge til kommuner som ønsker dette I dag fører kommunene selv inn eiendomsopplysninger i matrikkelen. Tidligere vart tilsvarende opplysninger lagt inn i GAB, også utført av kommunene. Rådmannen ser det som en stor fordel at det fortsatt blir slik. Lokalkunnskaper knyttet til denne type arbeid er ikke en ulempe, tvert imot, det er en stor fordel. Utvalget skriver følgende på side 46 under punkt 6.5: Flere kommuner som har kapasitet og faglig kompetanse, vil antakelig fortsatt ønske å føre eiendomsopplysninger i matrikkelen. Kommunen har selvstendig nytte av et godt eiendomskartverk og kan oppnå synergi med andre kartrelaterte oppgaver i kommunen. Departementet mener derfor at matrikkelføring av eiendomsopplysninger bør kunne overlates til slike kommuner, enten helt eller delvis. Dette sikrer dessuten kontinuitet med gjeldende ordning. Saker som krever særlig tett samordning med tinglysingen bør dog håndteres av Kartverket i sin

8 helhet. Også i denne sammenheng er kommunereformen ikke nevnt som en viktig grunn til at dette arbeidet fortsatt bør kunne ligge til kommunene. Ved sammenslåing av kommuner vil man bli tryggere på at kapasitet og faglig kompetanse er på plass til å kunne utføre denne typen arbeid. Rådmannen mener at dette punktet også bidrar til en sentralisering og i praksis vil medføre nedleggelse av arbeidsplasser i kommunene. kommunene skal fortsatt føre andre opplysninger i matrikkelen, herunder opplysninger om adresse, bolig og bygning Som nevnt ovenfor er det ikke noe grunnlag for at slike opplysninger ikke fortsatt kan kunne føres av kommunene. Nærhet og lokal kjennskap er viktig i denne sammenheng. bestemmelsen i matrikkellova 7 om at grenser skal være dokumentert ved omsetning av fast eiendom, settes i kraft så fort dette kan skje uten å introdusere vesentlige forsinkelser i eiendomsomsetningen. Denne bestemmelsen kan først innføres når kvaliteten på matrikkelen er hevet til et betraktelig høyere nivå. Det fremgår av punkt 3.10 på side 24 følgende: « enheter mangler enhver grenseinformasjon enten ved at de bare er markert med et symbol i matrikkelkartet, eller ved at de ikke finnes i matrikkelkartet overhode.» «På landsbasis finnes det teiger uten nødvendig knytning til et matrikkelnummer. For slike arealer er det heller ikke mulig å finne fram til rett hjemmelshaver.» Når matrikkelen betraktes for noen av nabokommunene til Ålesund finnes flere eiendommer som er registrert som sirkeleiendommer. I mange av disse antas at grenseinformasjon finnes i form av eldre skylddelinger og målebrev. Det er kommunene som må ha ansvaret for å heve kvaliteten på matrikkelen. Å innføre måleplikt i forbindelse med omsetning, og at dette ikke skal resultere i forsinkelser ved slik omsetning, har ikke utvalget dokumentert konsekvensene av. I mange saker må det gjøres et betydelig arbeid for at eiendomsgrensene kan bli registrert i matrikkelen. Dette kan være grenser som er blitt oppmålt i lokale koordinatsystem og som må rekonstrueres, gjerne via flere koordinatsystem frem til det system som matrikkelen registrerer sine koordinater i. Utvalget sammenligner seg ofte ift. nabolandene, men når det gjelder mangler i matrikkelen foreligger det ikke noen sammenligning. Konklusjon med begrunnelse: Rådmannen ønsker med bakgrunn i de vurderingene som er gjort ovenfor oppsummert dette punktvis slik: Matrikkelen er en sentral datakilde i dagens samfunn. Det er viktig at denne har høy kvalitet, er komplett og pålitelig. Slik er ikke situasjonen for dagens matrikkel. For å oppfylle disse parameterne er det viktig at kommunene med sin kompetanse innenfor fagfeltet gjennomfører dette arbeidet. Det er ikke noe i utvalgets grunnlag som tilsier at

9 kommunene ikke klarer å gjennomføre dette arbeidet. Endringer som vil komme med større kommuner og som blir et sannsynlig resultat av kommunereformen er ikke vurdert av utvalget. Det må kunne forutsettes at resultatet av denne reformen blir større og færre kommuner i landet vårt. Dette vil ha positive virkninger i forhold til arbeidet i matrikkelen. Kompetansen i kommunene samles og utnyttes på en bedre måte en tilfellet er i dag. Utvalget er inne på stordriftsfordel med private foretak uten å nevne tilsvarende stordriftsfordel ved større kommuner. Kommentarene gitt ovenfor viser at utvalget ikke gir inntrykk av å ha gitt en tilstrekkelig god nok vurdering av hvordan arbeidet med matrikkelen blir utført av kommunene. Ålesund kommune kan ikke se at det fra 2010, da matrikkelloven tok til å gjelde og frem til i dag, er endringer som skulle tilsi behov for at loven skal endres. Astrid J. Eidsvik rådmann Vedlegg: 1. Høring - Organisering av eiendomsoppmålingen. Forslag til endringer i matrikkellova Høringsnotat(378254)(1)