MÅLSETTINGER FRA PROSJEKTBESKRIVELSEN

Transkript

1 MÅLSETTINGER FRA PROSJEKTBESKRIVELSEN Vi ønsker å se på om det kan utvikles en modell(er) for kommunesammenslåing som ivaretar behovet for administrative og politiske rammer, nedfelt i en grunnleggende avtale, rundt en ny større kommune. Utredningen tar sikte på å avklare balansen mellom sentral og desentral tjenesteproduksjon og hvordan det folkevalgte styringsnivået skal forankres i de eksisterende kommunene. Videre presentere en økonomisk fordeling som ivaretar de eksisterende kommuners ståsted og den nye storkommunens interesser. Herunder bl.a. se på eksisterende kapital, inntekter og gjeld.

2 MÅLSETTINGER FORTS Utvikling over «alt» Opprettholde arbeidsplasser (offentlige og private) Gi et godt tjenestetilbud Effektive beslutningsprosesser og oppgaveløsning, ta ut økonomisk gevinst gjennom stordriftsfordeler Faglig rekruttering og gode fagmiljø Robuste for å løse nye oppgaver Lokalpolitisk deltakelse og medvirkning Økonomi, herunder vurdere inngangspengene (gjeld, kapital, inntekter)

3 FINNES DET EN MODELL SOM KAN BIDRA TIL Å INNFRI MÅLSETTINGENE? «Bevare det beste fra dagens struktur og ivareta målsettingene med kommunereformen»

4 KOMMUNEDELSUTVALG, UTDRAG FOR STORE NORSKE LEKSIKON «Bydelsutvalg, også kalt grendeutvalg, lokalutvalg, kommunedelsutvalg eller kommunedelsnemnd. Det er utvalg som representerer befolkningen i en by- eller kommunedel. Utvalgene er i alminnelighet politiske, valgt av kommunestyret for fire år. Hensikten med utvalgene er blant annet å styrke det lokalpolitiske engasjement i nærmiljøene og desentralisere visse lokalpolitiske oppgaver. Det er særlig oppgaver i tilknytning til sosiale omsorgstjenester for eldre, barn og unge, helse og støtte til lokale kulturaktiviteter som ligger innenfor bydelsutvalgenes ansvarsområde.»

5 KOMMUNEDELSUTVALG Kommuneloven 12 Må opprettes av kommunestyret selv Direkte valg eller valgt av kommunestyret Gjelder for et avgrenset geografisk område Kommuneloven åpner for en relativt vid adgang til å overføre myndighet til kommunedelsnivå, jfr Ot.prp Kommunestyret bestemmer. Alt som ikke ved lov er lagt til kommunestyret kan i prinsippet overføres.

6 KOMMUNEDELSUTVALG FORTS Intensjonen bak å innføre bestemmelsen i Kommuneloven 12 var bl.a., jfr. Ot.prp : Desentralisere administrasjonen,. Gi ut avgjørelsesmyndighet i et rimelig omfang Videreutvikle lokaldemokratiet ved reell desentralisering og nærhet til innbyggerne Bidra til mer effektiv bruk av ressursene

7 KOMMUNEDELSUTVALG FORTS Administrasjon Hver enkelt kommunedel kan ha sin administrasjon All myndighet fra politiske organer inkl. kommunedelsutvalg skal delegeres via felles rådmann

8 KOMMUNEDELSUTVALG FORTS OVERORDNET AVTALE Kommunestyret bestemmer kommunedelenes overordnede mål, ansvarsområder og budsjettrammer Kommunedelsutvalgene bestemmer hvordan oppgavene skal løses lokalt. Ordningen gir kommunedelsutvalgene betydelige frihetsgrader til å fordele budsjettmidler og fatte vedtak som har å gjøre med driften av kommunedelen. Hver kommunedelsforvaltning har sin egen administrasjon som ledes av en kommunedelsdirektør. Han/ hun er den administrativt overordnede i kommunedelen og sitter med det reelle ansvaret for kommunedelsadministrasjonen.

9 KOMMUNEDELSUTVALG FORTS Kommunestyret bestemmer kommunedelenes overordnede mål, ansvarsområder og budsjettrammer Kommunedelsutvalgene bestemmer hvordan oppgavene skal løses lokalt. Ordningen gir kommunedelsutvalgene betydelige frihetsgrader til å fordele budsjettmidler og fatte vedtak som har å gjøre med driften av kommunedelen. Hver kommunedelsforvaltning har sin egen administrasjon som ledes av en kommunedelsdirektør. Han/ hun er den administrativt overordnede i kommunedelen og sitter med det reelle ansvaret for kommunedelsadministrasjonen.

10 EKSEMPEL PÅ ORGANISERING Politisk organisering: Kommunesty ret Kommunedel sutvalg Audnedal Kommunedel sutvalg Åseral Kommunedel sutvalg Hægebostad Kommunedel sutvalg?

11 EKSEMPEL PÅ ORGANISERING Administrativ organisering: Stab m Fagdirektører (Oppvekst, HSO, Økonomi, Teknisk) Konsernsjef (rådmann) Fellestjenester (personal, økonomi, IKT, plan, arkiv, service, m.fl.) Audnedal Adm dir Hægebostad Adm dir Åseral Adm dir? Adm dir Oppvekstsjef HSO-sjef Enhetsleder

12 AKTUELLE SPØRSMÅL I DET VIDERE UTREDNINGSARBEID 1. Er det noe i veien for å slå sammen 3 kommuner med til sammen ca 4500 innbyggere? Fastsetting og endring av kommune og fylkesgrenser reguleres av lov av 15. juni 2001 nr. 70 (inndelingslova), og inneholder ikke vilkår som virker styrende på antallet kommuner eller fylker. Loven åpner for en prosess med omfattende kommunesammenslåing. Da inndelingslova ble laget ble det påpekt at loven skulle være et tjenlig verktøy for å forberede og gjennomføre inndelingsvedtak, uansett tallet på saker og hvilken karakter og omfang saken har. I kommuneproposisjonen har regjeringen foreslått to ulike løp i reformperioden. Lokale vedtak om sammenslåing i løpet av 2015 kan avgjøres våren 2016 gjennom vedtak i Kongelig resolusjon. Det er noen forutsetninger som må være til stede for å kunne gjennomføre et slikt løp. Først og fremst må vedtakene være likelydende i de aktuelle kommunene. Departementet vil deretter foreta en vurdering av om de foreslåtte sammenslåingene er i tråd med målene for reformen. I tillegg kan det ikke være forslag som omfatter endring av fylkestilknytning for flere enn en kommune. Før en sammenslåing av typen som er skissert i spørsmålet, vil det blir gjort en vurdering av departementet om en slik sammenslåing er i tråd med målene for kommunereformen.

13 AKTUELLE SPØRSMÅL I DET VIDERE UTREDNINGSARBEID 2. Er det aktuelt at Stortinget, med tvang, å pode på flere kommuner dersom tre kommuner er enige om å slå seg sammen? Etter inndelingsloven 4 kan Kongen gjøre vedtak om sammenslåing dersom kommunene er enige. Dersom minst et av kommunestyrene i kommunene som skal slå seg sammen er uenige i sammenslåing, må eventuelt vedtak om sammenslåing gjøres av Stortinget. Det fremgår av kommuneproposisjonen at regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om en helhetlig kommunestruktur våren Det forutsettes at det da er gjennomført gode lokale prosesser som i all hovedsak legger grunnlaget for ny kommunestruktur. Kommunale vedtak som fattes høsten 2015, men som ikke følges opp av kongelig resolusjon våren 2016, vil også bli inkludert i proposisjonen. I utarbeidelsen av beslutningsgrunnlaget for Stortinget vil det bli lagt til grunn at enkeltkommuner ikke skal kunne stanse endringer som er ønsket og hensiktsmessige ut fra regionale og nasjonale hensyn. I proposisjonen vil det dermed kunne foreslås sammenslåinger av kommuner som avviker fra de lokale vedtakene.

14 AKTUELLE SPØRSMÅL I DET VIDERE UTREDNINGSARBEID 3. Kan samarbeidskommunene operere som Kommunedelsutvalg? Ved noen av de siste sammenslåingene har det blitt opprettet bygdeutvalg. Så vidt KMD kjenner til har dette vært positivt. Reglene for kommunedelsutvalg er regulert i kommuneloven Kan en kommunedel (bydel) ha eiendomsskatt og ikke en annen? Eneste anledningen en kommune har til å skille eiendomsskatt etter hvor folk bor, er mellom områder utbygd på byvis (eiendomsskatt), dvs. tettsteder, og de øvrige områdene (ikke eiendomsskatt). Utover det er det ikke åpning i regelverket for å skille på eiendomsskatten etter geografi, kun etter type skatteobjekter. I forbindelse med en kommunesammenslåing kan departementet i en overgangsperiode gjøre unntak for reglene. Denne unntaksmuligheten er hjemlet i inndelingsloven 17.

15 AKTUELLE SPØRSMÅL I DET VIDERE UTREDNINGSARBEID 5. Kan det delegeres til en kommunedel å vedta betalingssatser og gebyrer? Et vidt spørsmål, men to forhold vil uansett begrense delegasjonsadgangen. Det ene er at adgangen vil kunne være begrenset i lovs form. Dette antar jeg må vurderes for hvert enkelt område, men for f.eks. oppmåling og matrikkelføring er det i matrikkelloven eksplisitt sagt at det er kommunestyret selv som skal vedta gebyrregulativet. Det andre er at generelt så legger de fleste regler opp til at gebyrer kan differensieres etter innbyggernes bruk av tjenesten, men kommunens mulighet til å differensiere gebyrene utover det vil normalt være begrenset. For vann- og avløpsgebyrer er f.eks. adgangen til å differensiere gitt i forurensningsforskriften Hvis en kommunedel er tilknyttet et vannanlegg som er veldig dyrt ift. de øvrige vannanleggene i kommunen, så kan det settes høyere gebyrer for innbyggerne som er tilkoblet det anlegget. Utover dette kan imidlertid ikke vannog avløpsgebyrene differensieres ut fra geografi. Uavhengig av om det da etter lovverket er delegasjonsadgang eller ikke, så vil begrensninger på adgangen til å differensiere gebyrene i praksis også begrense delegasjonsadgangen det gir liten mening i å delegere gebyrfastsettelsen hvis alle kommunedelsutvalgene er pålagt å vedta det samme gebyrnivået. Så til det konkrete spørsmålet: Summa summarum har vi ikke god nok oversikt til å utelukke at kan gjøres i noen tilfeller, men i de fleste tilfeller vil nok svaret være nei.

16 AKTUELLE SPØRSMÅL I DET VIDERE UTREDNINGSARBEID 6. Kan det delegeres til en kommunedel å ta opp gjeld? Nei, låneopptak skal vedtas av kommunestyret. 7. Kan nytt kommunestyre bestemme at dagens økonomiske utgangspunkt følger med til kommunedelsutvalgene? Dvs. håndtere dagens gjeld og forvaltning av oppspart kapital. Ja, det skulle være mulig, i hvert fall langt på vei. Men det vil jo måtte skje gjennom kommunestyrets budsjettvedtak.