Til Kommunal og moderniseringsdepartementet

Transkript

1 Høring Organisering av eiendomsoppmålingen. Forslag til endring av matrikkellova m.v Høringsuttalelse fra Kart- og Geodata samarbeidet i Vansjøregionen Til Kommunal og moderniseringsdepartementet Høringsuttalelse - Organisering av eiendomsoppmålingen. Forslag til endringer i matrikkellova mv. Sammendrag På vegne av Vansjøsamarbeidet kan vi ikke gå inn for å støtte forslaget om å oppheve det kommunale ansvaret for eiendomsoppmåling, samt å overføre føring av matrikkelen til Kartverket. De viktigste argumentene mot forslaget er som følger: 1. Kommunene vil miste de nøytrale landmålerne som i dag gjennomfører eiendomsoppmålinger. Ved oppmåling som tjenesteyting har en part ansvar for å hyre en privat landmåler som skal gjennomføre eiendomsoppmålingen. Dette kan spesielt ved nabotvister føre til at naboen ønsker en egen sakkyndig for å sikre sine rettigheter. 2. Det vil føre til at de mindre kommunene kan miste sine fagpersoner på kart- og geodata. Dette er viktige fagpersoner innen flere fagområder som planbehandling, og byggesaksbehandling 3. Arbeidsfelt som berører Kartlegging, Geovekst, Norge Digitalt, Planregister, Matrikkelføring, FKB føring, Landbrukskart, Vegbaser og andre kartdatabaser vil ikke kunne bestå lokalt dersom disse fagpersonene blir borte. Kommunene er ifølge PBL pålagt å gi brukere oppdaterte kart i forbindelse med saksbehandling. Dette vil forringe kvaliteten på produktene som kommunene leverer ifra seg til næringslivet og private tiltakshavere. 4. Vi støtter forslaget om at ansvaret for føring av eiendomsopplysninger i matrikkelen kan legges til Kartverket, men den praktiske gjennomføringen bør fortsatt ligge til kommuner som ønsker dette på lik linje med adresser, bygninger og seksjoner. Det er foreslått en uhensiktsmessig deling av matrikkelføringen, noe som igjen kan skade kvaliteten av den matrikkelen vi har opparbeidet. 5. Vi støtter forslaget om at det utredes en ordning med autorisasjon, og krav til autorisasjon av de som har ansvaret for utførelsen av oppmålingsforretninger i kommunene. Likeledes at dagens kommunale landmålere vil kunne få autorisasjon basert på sin realkompetanse. Vi tror at dette vil øke kvaliteten på jobben som blir gjort, og eventuelt luke ut de som er useriøse i faget. 6. Vi støtter forslaget om at Kartverket bør få ansvaret for en eventuell autorisasjonsordning. På lik linje med autorisasjonsordningen som eksisterer i dag for matrikkelførere. 7. Vi støtter forslaget om at matrikkellovens 7 iverksettes som foreslått.

2 Introduksjon Viser til utsendelse 19. august 2016 fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Våler, Rygge, Råde og Moss kommune har et kartfaglig samarbeid. Vi utgjør til sammen et fagområde som omfatter ca innbyggere. Innen fagområdet geodata, matrikkelføring og oppmåling besitter kommunene våre en lang og bred erfaring og kompetanse. Vi har sett på forslaget til endringer i matrikkelloven. Forslaget medfører betydelige endringer i hvordan eiendom etableres og endres i Norge. Videre har forslaget store konsekvenser for hvordan matrikkelens eiendomsdel forvaltes og vedlikeholdes. Med utgangspunkt i dette kommer Vansjøregionen med sin høringsuttalelse. Vurdering Generelt: Vi er uenig med departementet om at eiendomsmålinger skal utføres som en profesjonsregulert tjenesteyting, og opphøre som kommunal myndighetsutøvelse. Eiendomsoppmåling fungerer i dag meget godt som et offentlig forvaltningsansvar og sikrer en helhetlig saksbehandling i kommunene. Oppgavene blir utført innen rimelig tid, til moderat pris og med svært få klager. Tas det nå tak i de riktige tingene? På oppdrag fra departementet gjennomførte Statens kartverk i perioden en evaluering av matrikkeloven. Evalueringen peker på den samfunnsutviklingen som har vært siden NOU nr , og at utredningen som den gang ble gjort ikke inneholdt mange av de utfordringer vi har rundt eiendomsdanning i urbane strøk. Det ble påpekt den gang og gjentar nå at det på dette området er et klart behov for revisjon av matrikkelloven. Eiendomsdanning og endring av eiendom dreier seg i hovedsak om samspillet mellom plan og byggesak, eierseksjonslov og matrikkellov. Dette er det ikke grepet fatt i. I tillegg er det et stort behov for en gjennomgang av matrikkelenheten anleggseiendom, og for hvordan merkekravet utøves i utbyggingsområder. Forslaget til endring av matrikkelloven har betydelige konsekvenser for hvordan matrikkelen skal forvaltes og utvikles i fremtiden. Hos oss har dette skapt et betydelig engasjement. Ved behov for utdyping av vår høringsuttalelse stiller vi oss gjerne til disposisjon. Utdypende kommentarer: Departementets kartlegging av nå situasjonen viser at det med få unntak står meget bra til i kommune-norge når det gjelder utførelse av saksområdet eiendomsoppmåling. Arbeidet utføres av kvalifisert personell, og 96 % av sakene er gjennomført innenfor fristen slik at matrikkelforskriftens bestemmelser om reduksjon i gebyr ikke kommer til anvendelse. Av tabellverket vist i departementets høringsnotat fremgår det også gjennomsnittstiden i Norge for etablering av ny eiendom i 2015 var mindre enn 6 uker, noe som må betegnes som raskt da det innenfor disse 6

3 ukene ligger en lovpålagt varslingsfrist på minimum 2 uker. Av tabellverket går det også frem at mange saker har en langt kortere saksbehandlingstid og hastesaker prioriteres. Dette er en helt annen situasjon enn det som lå til grunn da saken ble lagt frem for stortinget. Noe som er meget betenkelig. Det kan virke som om hele saken er tatt opp på et feil grunnlag. Når det gjelder kostnader er det i høringsnotatet ikke konkludert med at et såkalt fritt landmålervalg vil føre til reduserte priser. Undersøkelsen det er vist til i notatet tyder på at Norge har et relativt likt kostnadsnivå ved etablering av ny eiendom med de landene vi sammenligner oss med. Forskjellen var at i Danmark kommer det merverdiavgift i tillegg på den sammenlignede prisen. Dette var også en av hovedgrunnene til at denne saken gikk videre ifra stortinget og til høringsrunden. Det virker også her som om at det ligger feilinformasjon til grunn for at saken ble tatt opp. Det går fram av høringsnotatet at det er svært få klager på kommunens saksbehandling etter matrikkelloven. Dette tyder på at vi i Norge har en god prosess rundt etablering og endring av fast eiendom, og at prosessen ledes av personell med god fagkompetanse, både teknisk og juridisk. Vi kan ikke unnlate å nevne at faktaopplysningene i departementets høringsnotat bygger opp rundt at kommunene i Norge forvalter eiendomsoppmålingen og matrikkelføring av eiendom på en god måte. Vi reagerer derfor på at det i notatet fra KMD tilsynelatende søkes å skape en illusjon om at det står dårlig til i kommune-norge med hensyn på kompetanse om eiendomsoppmåling, matrikkel og gjennomføring av oppgavene i tilknytning til dette. Dette bidrar til å svekke dokumentets troverdighet, og gir grunn til mistanke om manglende fagkompetanse hos dem som har ført det i pennen. Det vil det her kunne settes spørsmålstegn ved følgende: Nøytralitet i forhold til at oppdragsgiver velger og kjøper sin egen landmåler. Det er i utgangspunktet den som ønsker oppmåling på sin egen eiendom, som vil velge å kjøpe landmålingstjenester. Den private landmåleren kan fort bli oppfattet som partsrepresentant for den som har rekvirert oppmålingsforretningen. Særlig dersom landmåleren står for hele søknads- og behandlingsprosessen i tillegg. Det kan ende med at de andre partene som har felles grense, da vil få behov for å bruke sine egne landmålere. Erfaringer tilsier at kommunen nyter stor tillit og blir sett på som nøytral i sin rolle som bestyrer av en oppmålingsforretning. En kommunal landmåler har ingen egne økonomiske fordeler ved å styre saken i en spesiell retning. «God landmålerskikk» er utarbeidet gjennom mange års erfaringer og kunnskap om faget. I løpet av fem og et halvt år, som matrikkelloven har vært i kraft, har det kommet inn svært få klager. Gjennomsnittlig dyrere eiendomsoppmåling for innbyggerne. Kostnadene vil særlig bli store i vanskelige saker, tvistesaker og der områdene ligger langt fra sentrum. Ved oppmåling som tjenesteyting vil det i tillegg til forarbeider, oppmålingsjobb, matrikkelføring og evt. tinglysing, påløpe ekstrakostnader for veiledning, reiseregning, tidsforbruk ved nabokrangel og manglende oppmøte. I tillegg vil det bli tillagt avanse og mva. på 25 %. Tilbakemeldingene fra private firmaer er at gebyrene knapt eller ikke dekker kostnadene ved oppdragene, selv om de får de enkleste oppmålingsforretningene vi har. (stikking på felt osv.). Dersom vi får en privat tjenesteyting, vil også de vanskelige og tidkrevende sakene måtte gjennomføres, og prisene må derfor bli vesentlig høyere i disse

4 sakene. Vi samarbeider om gebyrregulativet i regionen og det er utarbeidet ulike rabattordninger og sikkerhetsventiler for urimelige gebyr. Dersom oppgaven fortsatt skal være en offentlig tjeneste, bør det vurderes utarbeidet en felles standard for hele landet med et gitt sett parametere som grunnlag, og hvor enhetsprisen for hver parameter kan variere fra kommune til kommune. Det blir lite eller ingen kontroll av saksbehandlingstid og tilgang på landmålingstjenester. Oppdragsgiveren vil være prisgitt at det finnes kompetente landmålingsforetak i området. Behandlingstiden vil ikke være sikret innenfor en lovregulering. De aller fleste sakene som blir behandlet i kommunene, ligger godt innenfor den lovpålagte tidsfristen på 16 uker. Kvalitetshevingen av matrikkelen vil stoppe opp og forringes. Nytteverdien er stor for hele samfunnet da matrikkelen er et av de viktigste offentlige registrene. En mer troverdig matrikkel er samfunnsnyttig og viktig for blant annet effektiv saksbehandling, planlegging, næringsutvikling, landbruksforvaltning, eiendomsomsetning og private eierinteresser. Mange av kommunene sliter med dårlig matrikkel. For å nevne noen utfordringer er det blant annet matrikkelnummer som ikke ligger inne i kartdelen, sirkeleiendommer uten arealbeskrivelse, kommabruk, feil grenseforløp, feil eiendom på feil sted og mange andre generelle feil og mangler. Kommunene legger i dag ned store ressurser for å forbedre og kvalitetssikre matrikkelen uten at dette kommer inn under gebyrbelagte tjenester. Det kommer stadig henvendelser om retting, endring eller tilføyelser i matrikkelkartet. Erfaringene med kvalitetsheving er at lokalkunnskap og nærhet til de som ønsker å rydde opp i sine eiendommer er viktig for å gjøre dette på best mulig måte. Landmålerne har gjerne fokus på innmåling av ekstra grensemerker i marka, i tilknytning til rekvirerte oppmålingsforretninger, for å få en riktig og helhetlig struktur og eiendomsmosaikk. Noen kommuner tar også initiativ gjennom strukturerte prosjekter for opprydding i mindre eller større områder. Kvalitetsheving er meget tidkrevende arbeid og det vil være veldig langt fram i tid før vi kan få en troverdig matrikkel. Ved oppmåling som tjenesteyting vil dette bli betalte tjenester og på sikt vil konsekvensene bli at kunnskapen om eiendom forringes i kommunene, og kvalitetshevingen uteblir. Dersom Kartverket skulle videreføre dette dugnadsarbeidet antas det at omfanget og framdriften vil bli vesentlig dårligere. Forslaget med å gjøre eiendomsoppmåling til tjenesteyting og at Kartverket skal føre eiendomsopplysninger i matrikkelen, vil med andre ord forsinke den gode prosessen kommunene nå er inne i med forbedring av matrikkelen. Verdifulle lokale kunnskaper som er opparbeidet i den enkelte kommune gjennom mange år vil forsvinne. Lokalkunnskap er blant annet tolkning av og kunnskap om hvilken dokumentasjon man kan stole på eller ikke i de forskjellige områdene. Det finnes for eksempel gamle historiske kart, gis-relatert dokumentasjon, skylddelinger, målebrev, skisser og matrikkelbøker med verdifull informasjon hvis en kjenner til dokumentasjonens opprinnelse. Mange kommuner har gamle interne koordinatsystemer med egne beregningsformler osv. Denne kunnskapen er videreført fra person til person i kommunene og blir brukt hver eneste dag. Private landmålere vil ikke kunne benytte seg av denne kunnskapen.

5 Mindre kommuner vil ha vanskelig med å opprettholde tilstrekkelig kompetanse innenfor geomatikkfaget. I mindre kommuner er det ofte bare en eller to personer som er ansatt på kart og oppmåling. Kart og gis-forvaltningen vil på sikt bli lidende under at eiendomsfag og oppmåling forsvinner fra kommunene. Kommunene vil bli svekket ved leveranse av kommunalt kartgrunnlag tilpasset innbyggerne, kartleveranser til private konsulenter og til kommunal planlegging. Kommunene vil miste sin kompetanse for rådgivning i eiendomsspørsmål både internt og eksternt. Kommunene har gjennom lang tid opparbeidet god forståelse og kompetanse for å kunne rettlede søkere. Kommunene sitter med kompetanse både om kommunale planer, rutiner for saksbehandling etter plan- og bygningsloven, eierseksjonsloven, matrikkelloven, jordloven, konsesjonsloven, tinglysingsloven, tingsrett m.m.. Kommunene sitter altså med det komplette bildet når det gjelder behandling av eiendommer. Det er en kjensgjerning at den beste behandlingen og veiledningen kommunen kan tilby søkeren, er et tverrfaglig og helhetlig bilde av sakskomplekset. Praksis i de fleste kommuner er at det legges ned store gratis ressurser overfor søker med rettledning og veiledning. Søkerne bruker kommunens landmålere som rådgivere ved søknad om deling etter plan- og bygningsloven og ved forhåndskonferanser ved store utbygginger og planarbeider. I og med at det er et tett samarbeid mellom forvaltningsoppgavene tillagt kommunene, blir også landmålerne ofte brukt som rådgivere av andre saksbehandlere i kommunen, særlig når det gjelder salg og kjøp av kommunal eiendom, planarbeid, eiendomsutforming, rekkefølge for fradeling, kvalitet i matrikkel og tinglysingsspørsmål. Det må også bemerkes at en del konsulentfirma, advokater og eiendomsmeglere tar på seg rollen som rådgivere i saker vedrørende eiendomsdanning. Disse viser seg å ha ulik kompetanse og ofte må kommunen i tillegg assistere som rådgivere. En privat landmåler kan aldri få et tett samarbeid med saksbehandlerne i kommunen og han kan fort bli for snever i sitt fagområde til å dekke det fagspekteret som en erfaren kommunal landmåler har. Geomatikkfaget fremkommer i dag i de fleste kommunene med landmåling, eiendom, kart og GIS sterkt knyttet sammen i en helhet. Geomatikk er en profesjon og det er ingen klare skiller mellom de ulike komponentene. Alt henger sammen med alt. Ved å fjerne landmåling og datainnsamling, vil en del kommuner kunne bli svekket faglig når det gjelder kommunalt kartgrunnlag og andre kart og Gis-relatere produkter. Dagens store kompetansenettverk og samarbeid på tvers av kommunal, fylkeskommunal, statlig og privat virksomhet vil opphøre Erfaringsutvekslinger og samarbeid mellom de forskjellige aktørene som driver med eiendomsfag, oppmåling, kart og gis-fag, har gjennom årtider vært en stor drivkraft i kommunene for å kunne yte den beste tjenesten og servicen ut til befolkningen. Det er over lang tid utarbeidet felles forståelse for utføring, som f.eks. god landmålerskikk, samstilling av rutiner og løsninger for utfordrende oppgaver m.m. Dette samarbeidet har ført til at hver enkelt kommune kan spørre om hjelp i vanskelige saker. Kommunene står sterkere rustet, har bredere erfaring og bedre grunnlag i konflikthåndtering. Det er vanskelig å kunne se for seg at kompetansenettverkene blir opprettholdt med tanke på privat tjenesteyting og privat fortjeneste.

6 Departementet foreslår at «Det overordnede ansvaret for føring av eiendomsopplysninger legges til Kartverket men den praktiske gjennomføringen kan fortsatt ligge til kommuner som ønsker dette» - «Ved tjenesteyting kan kommunene utføre dette i h.h.t. avtale med Kartverket eller i.h.h.t. forskrift» Det vil forenkle lovverket å innføre en sentral matrikkelsstyresmakt, men det er viktig at oppgaven enkelt kan delegeres til de kommuner som ønsker å føre matrikkelen selv. Det anbefales at dette legges i forskrift slik at det kan innføres samtidig for alle kommunene, uten utsendelse og forhandlinger om en egen avtale for hver kommune. Noen kommuner kan ha nytte av at Kartverket fører matrikkelen, siden noen kommuner ikke har kompetanse eller kapasitet til dette selv, dette gjelder hovedsakelig enkelte mindre kommuner. Her kan Kartverket bygge opp kompetanse som flere kommuner nyter godt av. Det er da viktig at all matrikkelføring for en og samme kommune skjer et sted, i kommunen eller i Kartverket. De øvrige kommunene bør føre matrikkelen selv på grunn av lokalkunnskap og nærhet til landmålerne. Sett i lys av at kommunene ønsker å beholde eiendomsoppmålingen som en forvaltningsoppgave, vil samlokaliseringen mellom plan, deling etter PBL, oppmåling og matrikkelføring gjør at det blir mer effektivt å føre matrikkelen i kommunene. Matrikkelføreren har bedre kontroll og vil antakelig oppnå den beste kvaliteten i matrikkelen. Det er forskjellig praksis i kommunene i regionen om landmåler fører sine egne saker i matrikkelen, eller om oppgavene er delt mellom en landmåler og en matrikkelfører. Det har vært få klager på matrikkelføringen i noen av kommunene, og i Vansjø regionen ønsker man at det bør være valgfritt for kommunene å innrette seg etter rutiner som passer best for den enkelte kommune. Departementer foreslår at «kommunene skal fortsatt føre andre opplysninger i matrikkelen, herunder opplysninger om adresse, bolig og bygning» Det er lite aktuelt for de mindre kommunene å splitte opp adresser, bygning og eiendom. Matrikkelføringene henger nøye sammen og det bør således være matrikkelføring av alt i kommunen eller alt hos Kartverket. Vi antar at det i enkelttilfeller kan være kommuner som har behov for et sentralt føringsalternativ. Hovedansvaret må imidlertid ligge lokalt, med et valgfritt alternativ sentralt. Våre kommuner føler at alle 4 er både innstilt på og klare til å fortsette med ansvaret som de har jobbet med i så mange år. Matrikkelen er blitt betydelig bedre med årene, og dette skyldes ikke minst at man fra det digitale kartet kom, har fått en enklere hverdag. Samtidig som GPS har forenklet markarbeidet. Så får man en kontroll mot både marken og kartet. En frivillig sertifiseringsordning administrert av bransjen kan bli vanskelig å organisere og opprettholde, og anbefales ikke.

7 Departementet foreslår at «Kravene til utdanning og praksis skal være på linje med kravene i andre europeiske land og i samsvar med regelverket for tjenesteyting i EØSområdet (bachelorgrad, 2 års praksis, eksamen)» Vi mener at kravene om bachelorgrad, 2 års praksis og autorisasjonseksamen er akseptable. Alternativt at Departementet foreslår at «dagens utøvere vil kunne få autorisasjon basert på sin realkompetanse» Vi mener det er fornuftig at dagens utøvere kan få autorisasjon basert på sin realkompetanse, men det er viktig at de må bestå en prøve eller eksamen for å oppnå autorisasjon. Det er mer tvil om at dette bør gjelde for private aktører som kun har hatt få oppdrag på vegne av en kommune. Vi mener at det kun er de med lang erfaring innen eiendomsmåling som bør få autorisasjon basert på sin realkompetanse, ikke de som har erfaring med landmålingsoppdrag av en ren teknisk karakter. Departementet foreslår at «Kartverket får ansvaret for autorisasjonsordningen» Vi sier oss enige i at det bør være Kartverket som får autorisasjonsmyndighet. Kartverket som sentralt organ er det eneste som har tilstrekkelig fagkunnskap for å kunne gjennomføre en faglig autorisasjon. Vi er skeptiske til at andre, ikke faglige sentrale organ, får autorisasjonsmyndighet. Det stilles også spørsmål om at Kartverket burde sertifisere egne medarbeidere, og hva med krav til utdanning og sertifisering av de som skal føre matrikkelen. Hvilken faglig bakgrunn skal disse ha? Det bemerkes at når Kartverket skal være matrikkelsstyrelsesmakt, autorisasjonsmyndighet, føre matrikkelen og ha tilsyn med fagområdet, kan dette medføre noen utfordringer, spesielt når det gjelder tilsyn hvor de selv skal utfører oppgaver som ligger under tilsynet. Det kan i dag virke som om at et mindretall kommuner sliter med tilgang på folk som er kompetente, og pga. dette skal man straffe kommunene i sin helhet. Det blir imidlertid veldig feil dersom en velger å løse denne utfordringen på den måten departementet nå foreslår. Enkelte kommuner kan nok ønske at dette skal skje dersom de ikke har fagfolk/ kapasitet til disse oppgavene, men her må andre modeller enn den foreslåtte vurderes for å bøte på dette. Våre kommuner er i denne sammenheng tydelige på at hovedansvaret for føring av matrikkelens eiendomsdel må ligge lokalt. Temaet hører etter vårt syn også naturlig inn som en del av den pågående revisjon av kommunestruktur. Samarbeid mellom kommuner kan være et godt alternativ i områder med små ressurser. Det er påstått at interkommunalt samarbeide er dårlig utviklet. Vi i Vansjøregionen har et velfungerende samarbeid. Dette fungerer bra og gir en god erfaringsutveksling og en følelse av et større fagmiljø. Departementet foreslår at «Bestemmelser i matrikkellova 7 om at grenser skal være dokumentert ved omsetning av fast eiendom, settes i kraft så fort dette kan skje uten å introdusere vesentlige forsinkelser i eiendomsomsetningen» Denne bestemmelsen bør iverksettes uavhengig om eiendomsmåling forblir en forvaltningsoppgave eller profesjonsregulert tjenesteyting.

8 Dette vil heve kvaliteten på matrikkelen. Utfordringen i første fase blir å holde tempo oppe på disse sakene og at eiendomsmeglerne er tidlige ute med å komme med krav om eiendomsoppmåling. Etter hvert vil nok dette bli en rutine og kultur som innarbeides i hvert enkelt meglerforetak. Sett ut fra kommunal forvaltning, vil disse sakene antakelig være blant de vanskelige sakene, og således bør de utføres av erfarne kommunale landmålere. Problemstillinger knyttet til foreslåtte endringer Økt byråkrati tap av kunnskap. Det blir økt byråkrati for å etablere, endre og utvikle fast eiendom. Viktige synergieffekter i samspillet mellom plan, byggesak, seksjonering og matrikkel går tapt. Kompliserte saker vil ta lenger tid. Vi har i dag et system hvor kommunen bidrar med en koordinert veiledning i slike saker. Eiendomsetablering i kompliserte transformasjons- og fortettingsområder byr på store utfordringer, spesielt dersom anleggseiendom er tema. Det er da en forutsetning med koordinert informasjon og veiledning i forhold til både plan- og bygningslov, matrikkellov, eierseksjonslov og utbyggingsavtaler. Kommunene har høy kompetanse rundt disse problemstillingene, og utbyggere får tilgang på denne informasjonen på ett sted. Den kommunale landmåler har siden matrikkelloven ble innført opparbeidet høy kompetanse og erfaring rundt de nye sakstypene som da ble introdusert. Anleggseiendom og arealoverføring er begge eksempler på dette. Til tross for svært mangelfull veiledning fra sentral matrikkelmyndighet er disse sakstypene nå operative, og vi i kommunene har klare meninger om hvordan de bør utvikles videre. Denne erfaringen vil nå gå tapt. Endring i forhold til gitt delingstillatelse. Nærhet til de som fatter vedtak etter plan- og bygningslov er en forutsetning for smidighet rundt gjennomføring av oppmålingssaker. Vi ser at det ofte er behov for endringer i grenseforløpet sammenlignet med hva om går fram av delingstillatelsen. I dagens lovverk er det klart definert hvilke avvik landmåleren kan godta innenfor sin egen kompetanse. Dette er en mulighet som vil bli fjernet ved privat tjenesteyting. I og med at oppmålingsvirksomheten og plan- og bygningsmyndigheten er en del av den samme kommunale organisasjonen kan også mindre endringer som går utover landmålers kompetanse løses på en smidig måte. Ved organisering som tjenesteyting vil dette bli en langt tyngre prosess. Når departementet i høringsnotatets kap framholder at dette ikke vil representere noen praktiske utfordringer er dette ikke riktig. Departementet velger å se bort fra forsinkelsene som vil oppstå når en ny, formell vurdering etter plan- og bygningsloven er nødvendig. En saksbehandling som skissert i høringsnotatets kap vil være langt mindre smidig og ta vesentlig lenger tid enn i dagens system. Utsatt oppmålingsforretning Ved fradeling av eiendommer i byggefelt brukes ofte utsatt oppmålingsforretning dersom tomtene er lite opparbeidet og grensemerking på fradelingstidspunktet er uhensiktsmessig. Kommunen har da et

9 ansvar for å fullføre oppmålingsarbeidet når rekvirenten ønsker dette, og innen en gitt frist fra tinglysningsdato. Eiendommene registreres i matrikkelen med utsatt oppmålingsforretning, og kommunen kan lett hente ut en liste over disse. Dersom flere ulike firmaer i hver kommune oppretter eiendommer med utsatt oppmålingsforretning, vil det bli mye mer krevende å holde oversikt over hvem som er ansvarlig for å fullføre hvilke forretninger. Og hva skjer hvis et firma går konkurs før utsatte oppmålingsforretninger fullføres? I høringsnotatets kap. 7.2 foreslås det i slike tilfeller en hjemmel til å fullføre forretningen for hjemmelshavers regning. Dette virker svært urettferdig og usikkert for hjemmelshaver. Slik ordningen er i dag, omfatter oppmålingsgebyret som betales på fradelingstidspunktet også den eventuelt utsatte grensemerkingen. Dersom private landmålerforetak tar betaling i samme størrelsesorden ved fradeling, er det meget urimelig at hjemmelshaver risikerer å få enda en stor regning i forbindelse med at et annet firma pålegges å fullføre den utsatte oppmålingsforretningen. Retting av feil i matrikkelkartet. Kommunene har i dag gode rutiner for retting av feil i matrikkelkartet. Det er enkelt for grunneiere å ta kontakt med kommunen dersom en mener noe er feil. Fra kommunens side blir det i disse sakene lagt mye arbeid i å kvalitetssikre slike krav om retting. Det sørges også for at en eventuell retting skjer på en slik måte at rettssikkerheten for alle involverte blir ivaretatt på en god måte. Slik retting av matrikkeldata vil bli langt vanskeligere og mer byråkratisk hvis forslaget vedtas. Pris og kostnader Forslaget om fri prisdanning innebærer at prisen for å etablere og endre eiendom blir uforutsigbar. Dette i motsetning til dagens ordning med et fast gebyrregulativ som gir et forutsigbart kostnadsnivå. Dagens gebyrordning sikrer at oppmålingsgebyret ikke overstiger det som var forespeilet for den aktuelle sakstypen, selv om saken viser seg å bli mer ressurskrevende enn først antatt. Det er også viktig å understreke at dagens gebyrer dekker hele saksgangen fra varsling til matrikkelføring. I tillegg driver kommunens oppmålingsavdeling i stor grad med rådgivning og veiledning i forbindelse med søknad og gjennomføring, uten at det tas ekstra betalt for dette. Kommunene har da også et godt omdømme på veiledning. At rekvirenten kan ta kontakt med et landmålerforetak og avtale gunstige, faste priser for oppdrag kan la seg gjennomføre i store feltutbygginger, men for enkelttomter i etablerte områder vil det resultere i høyere priser enn i dag. Disse sakene er ofte konfliktfylte, og det skal ikke så stor uenighet til mellom parter før tidsbruken i slike saker går kraftig opp. Dagens system med faste priser i henhold til gebyrregulativ er forutsigbar og gir relativt jevne priser hos de fleste kommuner og over hele landet. Denne saken har også en konsekvens for utkanter og mer grisgrendte strøk. Fri prisdanning vil nødvendigvis medføre at befolkningen ute i distriktene vil måtte betale en høyere pris grunnet lange avstander mellom aktuell eiendom og foretakets kontorsted. Generelt vil det også komme tillegg på 25 % mva for alle sakstyper. Veiledning vil bli et eget område med sine priser. Betaling for matrikkelføring vil komme i tillegg. Ved en privat tjenesteyting må det også legges inn marginer for fortjeneste, noe som ikke er tillatt innenfor dagens selvkostsystem.

10 Matrikkellovens formål Matrikkellovens formål er å sikre tilgang til viktige eigedomsopplysningar, ved at det blir ført eit einsarta og påliteleg register (matrikkelen) over alle faste eigedommar i landet, og at grenser og eigedomsforhold blir klarlagde. Gebyrregulativet for matrikkellovsaker er utarbeidet etter gjennomtenkte prinsipper som er med og ivaretar dette. I mange kommuner er grensejusteringer og tilleggsarealer til allerede eksisterende grunneiendommer priset lavere enn selvkost. Dette bidrar til at grunneiere velger å få slike saker formalisert gjennom oppmålingsforretning og matrikulering. Alternativet vil være inngåelse av uregistrerte, private avtaler, og dermed en mangelfull matrikkel. Det er en stor fordel at myndighetene kan stimulere til at alle inngåtte avtaler vedrørende eiendomsforhold blir formalisert og ført i matrikkelen. Denne måten å stimulere til formalisering vil være svært vanskelig ved privat tjenesteyting. Fullstendigheten og påliteligheten i matrikkelen vil her bli skadelidende. Kommunen selv er storbruker av matrikkeldata, og gjennom det også stor bidragsyter til kvalitetsheving og komplettering. I våre kommuner gjenbruker vi matrikkeldata til faktagrunnlag for både eiendomsskatt og kommunale avgifter. Denne systematiske bruken er med på å avdekke feil og mangler, og bidrar til fullstendighet og høy datakvalitet. Arkiv Kommunene har gjennom mange år opparbeidet omfattende arkiv over oppmålingssaker. Viktigheten av god bakgrunnsdokumentasjon er stor. Det er også slik at nødvendig bakgrunnsdokumentasjonen er mer enn en protokoll for oppmålingsforretning og ei «KOF-fil» med landmålingsdokumentasjon. Endringene foreslått i høringsnotat reiser flere problemstillinger vedrørende arkiv. Det forutsettes for det første at private foretak skal ha tilgang til opplysningene i de kommunale arkiv, noe som er en selvfølge i henhold til offentlighetsloven. Det er imidlertid slik at bruken av disse arkivene forutsetter kunnskap og erfaring med gjenfinning og tolking. Dette krever lokalkunnskap og er tidkrevende. Av departementet avskrives dette som udokumenterbar kunnskap, men denne kunnskapen er helt sentralt i mange eiendomssaker. Vi spør oss også hvordan mange forskjellige firmaer skal kunne gjøre denne jobben korrekt og på en forsvarlig måte. Det er også klart at det blir et merarbeid for kommunen å forsyne disse firmaene med tilrettelagte arkivopplysninger, et merarbeid som det er begrenset mulighet til å ta seg betalt for. Når det gjelder fremtidig arkivering etter en eventuell lovendring mener vi det er grunn til bekymring. Så vidt vi skjønner legges det opp til en sentral lagring av protokollen i matrikkelsystemet. Denne funksjonen er foreløpig ikke på plass i matrikkelen, men vi er positive til at slik funksjonalitet eventuelt utvikles. Bakgrunnsdokumentasjonen i oppmålingssaker er imidlertid mye mer enn bare protokollen. I samsvar med arkivloven og god arkiveringsskikk er det en forutsetning at all korrespondanse og dokumentasjon arkiveres i saken. Disse dokumentene forutsettes nå arkivert ute i det enkelte landmålerforetak. Viktig arkivmateriale rundt eiendomsdanningen vil være spredt på flere aktører. Det er uklart hvor lenge en eventuell plikt til å arkivere slike dokumenter varer, og det er det uklart hva som skjer med slik dokumentasjon når et firma opphører.

11 Dokumentasjon og Arkivering Det bør utarbeides standarder for protokoller og måledokumentasjon og hvordan dette skal arkiveres hvis det blir privat tjenesteyting. All dokumentasjon må helt klart arkiveres i et felles offentlig register, slik at det er mulig for neste firma å finne tilbake. Dokumentasjon for oppmåling av eiendommer er helt klart relevant lenger enn 10 år tilbake i tid som det er hentydet om i høringsnotatet. Det er kommet forslag om at denne dokumentasjonen skal legges i matrikkelen. Da må det tas høyde for dette i videreutviklingen av matrikkelsystemet. Sentralisering av matrikkelens eiendomsdel Ved en sentralisering av matrikkelens eiendomsdel mister man både nærheten til landmåler og til miljøet hvor premissene for endring og danning av eiendom legges. Nærhet mellom landmåler og matrikkelfører gjør at detaljer kan avklares og feilføringer unngås. Samspill mellom matrikkellov, plan- og bygningslov og eierseksjonslov er svært viktig for å sikre kvalitet og smidighet i prosessen rundt eiendomsdanning og matrikkelføring. Kommunen føler i dag både ansvar for og eierskap til matrikkelen og matrikkeldata. Det brukes mye tid på å forbedre denne, både fra kommunens landmålere og fra de personene som sitter med et særskilt ansvar for matrikkelen. Da er lokalkunnskap viktig. Dersom matrikkelføringen sentraliseres, vil kvalitetshevingen av matrikkelen trolig stoppe opp, med unntak av den nødvendige klarleggingen som utføres av landmålere under oppmålingsforretninger. For å sikre forsvarlig bruk og utvikling av matrikkelkartet er lokalkunnskap om matrikkelen og matrikkeldata helt avgjørende. Matrikkelens eiendomsdel er et resultat av møysommelig sammenstilling av eiendomsdata fra en rekke forskjellige kilder med varierende kvalitet. I våre kommuner har kommunens oppmålingspersonale her spilt en nøkkelrolle, og uvurderlig kunnskap om kvaliteten på matrikkeldata som ligger her. Denne lokalkunnskapen videreforedles gjennom at vi har et levende matrikkelkart som oppdateres av personer med nødvendig historisk kunnskap om hvordan matrikkelkartet er blitt til, og hvilken kvalitet dataene i kartet har. Forholdet til matrikkelens bygningsdel. Departementet foreslår å splitte fagmiljøet som nå matrikkelfører adresser, bygning og eiendom, uten å vurdere dette opp mot matrikkellovens formålsparagraf om «...eit einsarta og påliteleg register». Byggføringen har vært prøvd overført til byggesaksavdelingen, men har så langt alltid endt opp ved kartavdelingen, som har vært med å bygge opp matrikkelen og kanskje føler større eieransvar og viktigheten av at hele matrikkelen blir best mulig. Seksjonert eiendom utgjør en liten andel av eiendommene i våre kommune, denne må ofte sees i sammenheng med byggføringen, der man skal dele på utearealet. Det vil bli rigid og lite smidig hvis matrikkelførere for henholdsvis eiendom og bygg verken er samlokalisert eller tilhører samme forvaltningsorgan. Vår erfaring viser at matrikkelens bygningsdel er svært verdifull for både eiere, eiendomsutviklerbransjen og for kommunen selv. At departementet ikke ser det som verdifullt å videreutvikle og forbedre matrikkelens bygningsdel er skuffende.

12 Endringen av PBL som også resulterte i at garasjer på inntil 50 m2 ikke er meldepliktig, var jo også det første signalet på at de ikke var samstemte med Matrikkelavdelingen, eller Kartverket. Dette har jo resultert i at man over tid vil få en svekket matrikkel. Situasjonskart vil bli mindre verdt, og ha dårligere troverdighet. Det kan igjen føre til større grobunn for tvister, og problemer, som er stikk i strid med det som er tanken med matrikkelen. Tall viser at det er meget store andeler av disse som ikke melder tilbake slike utbygginger til kommunen. Vi ønsker fortsatt å sikre at matrikkelens bygningsdel blir både fullstendig og av god kvalitet, men innser at dette vil bli krevende dersom matrikkelføringen av eiendom sentraliseres. Lokal kunnskap og mulighet til å vurdere lokale forhold og situasjoner er her uvurderlig. Manglende samsvar mellom plan- og bygningslov, eierseksjonslov og matrikkellov medfører at potensialet som ligger i matrikkelregisteret ikke kan nyttiggjøres fullt ut. Når sentrale begrep som bruksenhet til bolig ikke er likt definert i ulikt lovverk, minker samfunnsnytten av registeret blant annet til analyseformål. Vi er vel kjent med at kartverket som sentral matrikkelmyndighet har tradisjon for å vektlegge matrikkelens eiendomsdel, mens matrikkelens bygningsdel er gitt lav prioritet. Når matrikkelførernes fagmiljø innen bygg og eiendom foreslås splittet, frykter vi at målet om matrikkelen som «eit einsarta og påliteleg register» aldri kan oppnås. Kompetanse og autorisasjonskrav til eiendomsmåling Vi tror tiden kan være moden for å stille kompetansekrav for å utføre saker etter matrikkelloven. Vi tror også at det utdanningsnivået som foreslås i høringsnotatet er riktig. Et eventuelt kompetansekrav må også utformes slik at det kan være gjeldende uavhengig av om eiendomsmåling fortsetter som kommunal myndighetsutøvelse eller går over til å bli privattjenesteyting. Vi mener også at kompetansekravet må knyttes til landmåleren som utfører den formelle oppmålingsforretningen. Det er ikke tilfredsstillende at kun en person på det aktuelle kontorstedet innehar slik kompetanse på vegne av andre. Dette må også gjelde for en eventuell autorisasjonsordning. Registrering av bruksretter Registrering av bruksretter er behandlet i høringsnotatets kap 7.3, uten at det foreslås noen endring. Behandlingen er ikke grundig, men spørsmålene som reises rundt stedfesting og registrering av varige bruksretter er viktige, spesielt i lys av at tinglysingslovens 4, sjette ledd er foreslått opphevet. Så vidt vi skjønner skal da kart som viser eksempelvis en veiretts beliggenhet ikke lenger følge med til tinglysing. I behandlingen av delingssaker etter plan- og bygningsloven stilles det ved behov vilkår om rettighetserklæringer for vei, vann og avløp. Det er ofte kommunen som utformer disse erklæringene, og den kommunale landmåleren besørger erklæringen tinglyst samtidig som den nye eiendommen blir opprettet. Det blir en svakhet i systemet dersom kart ikke lenger skal følge med til tinglysing. Vi ser klart et behov for videre arbeid og utredning rundt dette tema.

13 Muligheten til å registrere grenser for bruksretter i matrikkelen vil for ettertid gi en klarere beskrivelse hvor rettigheter hefter på den tjenende eiendommen. Viktig at de som skal matrikkelføre slike bruksretter, er bevisste på at eksklusive rettigheter ikke kan erstatte fradelinger. Andre kommentarer og vurderinger: Forslag til organiseringen som gir økt kvalitet i matrikkelen eller bedre effektivitet i føringen: Forenkle regler og rutiner for kvalitetsheving av matrikkelen. Slike saker anbefales gjennomført i kommunal regi, da lokalkunnskap og nærhet til den som vil rette matrikkelen er meget viktig. Dette krever at kommunene kan opprettholde landmålingen som en forvaltningsoppgave. Det legges ned store ressurser fra kommunenes side med kvalitetsheving av matrikkelen. Hvis Kartverket overtar denne oppgaven, antas det at framdriften stagnerer betraktelig. At Jordskifteretten får føre sine egne saker, eller at disse sakene blir ført av Kartverket. Helelektronisk tinglysing. Overlate matrikkelføring av seksjoneringssaker til Kartverket Dersom kommunen har føring av annen eiendomsinformasjon i matrikkelen, bør også seksjoneringer føres av kommunen. Det blir vanskelig for brukerne å forstå og oppfatte at det her kan være delt ansvar. Ved eiendomsoppmåling som tjenesteyting må små avvik i marka i.f.h.t. vedtak behandles på nytt av kommunen. Så lenge eiendomsoppmåling gjennomføres som myndighetsarbeid har landmåler større fleksibilitet enn en privat landmåler som utfører eiendomsoppmålingen som tjenesteyting. Det tilsier at det vil være mer effektivt å gjennomføre eiendomsoppmålinger som myndighetsarbeid. Noen kommuner praktiserer at det kan justeres 5 % tilsvarende en grensejustering i marka. Det oppstår gjerne problemer der tilstøtende grenser ikke er klarlagt før delingssøknaden behandles. Hvis det ikke skal være muligheter for å gjøre mindre avvik, må det i så fall settes krav til at klargjøring av eiendomsgrenser må gjennomføres før enhver delingssak behandles. Dersom oppgaven skal utføres som tjenesteyting blir det viktig at kommunene i sine delingsvedtak beskriver hvilke avvik som kan tolereres i den enkelte sak. Klagesaker Det er svært få klagesaker i kommunene siden matrikkelloven trådde i kraft. Det antas at dette gjenspeiler kommunenes nøytralitet og profesjonelle gjennomføring. Vansjø regionen har vanskelig for å se at eiendomsoppmåling som privat tjenesteyting vil forenkle klagebehandlingen. Slik vi ser det må fortsatt klagen fremmes til ordinære domstoler for avgjørelse ved tvist om grense. Ellers må klagene henvises til eksisterende ordninger for forbrukerklager.

14 Det blir påpekt at dersom det kommer inn mange klager på en landmåler, vil autorisasjonen bli trukket tilbake. Er det slik å forstå at en nabo eller part i sak som ikke har bestilt oppmåling også har klagerett, eller er det kun den som kjøper tjenesten som kan klage etter forbrukerloven? Hva hvis en privat landmåler systematisk gjør feil over mange år og så forsvinner fra markedet? I motsatt fall vil ansvaret, når dette er gjort av kommunal landmåler, henge ved kommunen. Behov for endring i gjeldende gebyrordning Gebyrene i Vansjø regionen er samordnet og ligger i gjennomsnitt på normalen av gebyrene ellers i landet. Siden det er noen gebyrer som faller urimelig ut for noen rekvirenter, er det fra Vansjø regionen et ønske om at det blir en forskrift som beskriver det kommunale gebyrregulativet innenfor dette fagfeltet. Forskriften bør inneha klare parametere som gjør det enkelt for kommunene å fastsette gebyret. Dette kan være basert på eksempelvis type oppmålingsforretning, antall grensepunkt, antall involverte naboeiendommer o.l. Hvis kommunene skal fortsette å føre eiendomsopplysninger i matrikkelen, utløser dette et gebyr som rekvirenten må betale. Vansjø regionen mener også at dette gebyret bør fastsettes gjennom forskrift. Samhandling med jordskifteretten Departementet skriver at enkelte kommuner utnytter jordskifterettens spisskompetanse for å gjennomføre kompliserte saker. Vår erfaring er at mange kommuner sitter på like god spisskompetanse for gjennomføring av eiendomsoppmålinger, men innehar ikke den rettslige kompetanse eller myndighet som jordskifteretten har. Flere av østfoldkommunene har inngått et praktisk samarbeid med Østfold Jordskifterett i utbyggingssaker der det er tungvint saksbehandling etter matrikkelloven. Jordskifteretten kan med hjemmel i jordskifteloven (urbant jordskifte) fordele arealverdier og kostnader til fellestiltak som oppstår som følge av reguleringsplaner eller bebyggelsesplaner (fordelingsprinsippet). Jordskifteretten kan også avbøte utjenlige eiendomsforhold ved å lage nye hensiktsmessige eiendomsgrenser og rettighetsforhold før kommunen kan fradele den enkelte bolig, fritid eller industritomt. Med hilsen for kommunene i Vansjø regionen Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur Moss Kommune Espen Brandshaug Våler Kommune Knut Frammarsvik Rygge Kommune Torgeir Bergseng Råde Kommune Kristian Bakke