Høringsuttalelse - forslag til ny organisering av eiendomsoppmålingen og endringer i matrikkellova mv
|
|
- Vegard Mikalsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kommunal- og moderniseringsdepartementet (Sendes kun digitalt) Vår ref. 16/ Deres ref. 14/ Vår dato Høringsuttalelse - forslag til ny organisering av eiendomsoppmålingen og endringer i matrikkellova mv Kommunal- og moderniseringsdepartementet ber om merknader til høringsnotatet «Organisering av eiendomsoppmålingen. Forslag til endringer i matrikkellova mv.» datert 19.august Høringsfristen er i dag. Statskog SF ønsker med dette å avgi høringsuttalelse. Innledning Statskog SF er organisert som et statsforetak, og landbruks- og matministeren forvalter eierskapet gjennom foretaksmøtet. Statskog er Norges største skog- og grunneier, og foretaket ivaretar og utvikler ca. 59 millioner dekar eiendom. Dette utgjør om lag 20 prosent av fastlands-norge. Foretaket skal ivareta og utvikle verdiene på fellesskapets grunn. Statskog har eiendommer i 194 kommuner fordelt på 17 fylker. Utfyllende merknader til de enkelte punkt i høringsnotatet er gitt under. Forslaget innebærer blant annet privatisering av eiendomsoppmålingen, og overføring av matrikkelmyndighet fra kommunene til Statens kartverk. De øvrige forslagene omhandler ulike endringer i matrikkelloven for å tilpasse forslaget om privatisering av eiendomsoppmålingen og sentralisering av matrikkelføringen, men også forslag som skal bidra til kvalitetsheving av matrikkelinformasjon. Innledningsvis vil Statskog peke på at det er et stort behov for tiltak for å bedre kvalitet og fullstendighet i matrikkel, og regelverket bør i større grad gjenspeile det overordnede ønsket om fullstendighet i matrikkel. Deler av forslagene synes å forutsette at matrikkel har bedre kvalitet enn det som er tilfelle i dag, og kostnadene med kvalitetsheving av matrikkel blir i hovedsak belastet grunneier. Det offentlige/ansvarlige myndigheter må i større grad ta ansvar for konsekvensene av dårlig kvalitet og manglende fullstendighet i matrikkel enn det som er tilfelle med dagens lovverk og med de foreslåtte endringene. Merknader til de enkelte forslagene i høringsnotatet Kap. 6: Forslag til ny organisering av oppmåling
2 o Privatisering av landmålingstjenester Dersom oppmåling skal gå over fra offentlig forvaltning til å utføres som profesjonsregulert tjenesteyting, må det stilles spesifiserte krav til kompetanse hos landmåler. Statskog støtter at det innføres krav til autorisasjon for å kunne utføre tjenesten. Denne bør knyttes til utførende landmåler. I tillegg til teknisk kompetanse på landmåling, må landmåler ha en bred eiendomsfaglig kompetanse som omfatter jus, kunnskap om matrikkel, eiendomsregistrering etc. Landmåleren opererer i grensesnittet mellom privat og offentlig rett, og må ha tilstrekkelig kompetanse til å manøvrere i dette feltet. Statskog samhandler med flere kommuner som bruker private foretak til oppmåling, og det er erfaringsmessig stor variasjon i kvaliteten på arbeidet som utføres. Manglende kvalitet har trolig sammenheng med manglende kompetanse. Dette vil man unngå ved innføring av autorisasjons- /sertifiseringsordninger. Vi har også eksempler på at det leveres god kvalitet fra private landmålere i kommunale forretninger. Forslaget kan bidra til at oppmåling i noen tilfeller kan skje raskere enn i dag, ved at private landmålerforetak i større grad vil tilpasse seg etterspørselen i markedet. Samtidig kan tilgang til oppmålingstjenester i noen geografiske områder bli dårligere. Dette vil helst få betydning for distriktene hvor det er ikke er tilstrekkelig grunnlag for etablering av privat landmålerforetak, og hvor det i tillegg kan være lang avstand til nærmeste foretak. Privatisering av oppmålingen vil også påvirke kostnadene. Dersom en grunneier må bruke landmålerforetak som har tilhold langt unna vil dette gjenspeiles i prisen. Det kan også være vanskelig å få til reell konkurranse i disse områdene, noe som kan føre til urimelig høye gebyrer/priser for tjenester der. En privat aktør vil kunne differensiere mellom saker, og i større grad fakturere for medgått tid enn det som er vanlig i kommunene i dag. Når det gjelder gebyrer så erfarer Statskog imidlertid også i dag at det er stor forskjell på oppmålingsgebyrene mellom kommunene. Statskog vil ved større feltutbygginger kunne oppleve at kostnader på kjøp av oppmålingstjenester blir av en slik størrelse at de kommer inn under anbudsreglene for offentlige innkjøp. Dette kan medføre at selve bestillingsprosessen blir ressurskrevende. Forslaget innebærer at det ikke vil bli formell klageadgang på selve oppmålingsforretningen, og grunneier blir henvist til domstolene eller eksisterende ordninger for forbrukerklager. Dette vil svekke den reelle muligheten for å klage på utført oppmåling. For det første kan en klage som skal behandles av domstolene medføre betydelige kostnader for grunneier dersom man ikke når fram med klagen og i tråd med hovedreglene i tvisteloven blir pålagt motpartens (landmålers) kostnader med saken. En behandling i eksisterende ordning for forbrukerklager kan også tenkes å slå relativt tilfeldig ut dersom klageorganet ikke har tilstrekkelig innsikt i fagområdet. Dersom det oppdages en feil ved oppmålingsforretningen når det skal matrikuleres skal matrikkelmyndighet gis myndighet til å kreve at feil rettes, ved å kunne pålegge grunneier å rette dette, eller landmåler? Hva som blir situasjonen om landmålerforetaket opphører eller går konkurs er også uklart. Konsekvenser av forslaget og en hensiktsmessig klageadgang bør avklares nærmere. Det knyttes også en viss usikkerhet til om hvorvidt privat landmåler vil oppfattes som nøytral, siden han er engasjert av den ene parten, og om dette i neste omgang kan generere flere tvister om eiendomsgrenser. Side 2 av 8
3 Forslaget vil medføre at kommunene mister viktig kompetanse på geodata og eiendomsfag. Dette vil svekke kommunen som forvaltningsmyndighet på andre områder, som arealplanlegging, byggesak etc. hvor oppmålingsingeniørene bidrar med kompetanse. Trolig vil mange kommuner heller ikke ha ressurser til eller prioritere å kjøpe slik kompetanse hos private landmålerforetak. Samtidig oppleves det også at kompetansen hos kommunene er variabel. En privatisering av landmålertjenester vil legge til rette for oppbygging av kompetanse hos private aktører, men for å få utnyttet denne vil man være avhengig av at aktørene har ressurser til å kjøpe tjenesten. Når det gjelder oppmåling generelt så gjør kommunale landmålere mye «stille kvalitetsheving» av matrikkel, ved nyinnmåling av punkt, vedlikehold av fastmerkeregister etc. En privat landmåler vil bare utføre oppmålingen han er rekvirert til å gjøre. Privatisering av oppmåling vil derfor gå på bekostning av en del kvalitetsheving av matrikkel og kart som en kommunal landmåler gjør i dag. Det bør vurderes å sette en tidsfrist for gjennomføring av oppmålingen. I områder der det ikke er flere tilbydere av oppmålingstjenester vil det ikke være mekanismer som sikrer at oppmålingen blir utført innen rimelig tid, og det vil være en fare for at private landmålere kan nedprioritere mindre attraktive oppdrag. Det er viktig at utforming av protokoll skjer på standardisert format for å sikre enhetlig grunnlag for matrikkelføring. Særlig er det behov for fokus på kartlegging av rettigheter og å finne løsninger på mer privatrettslige spørsmål mellom involverte parter. I tillegg bør matrikkelmyndighet/privat landmålerforetak kunne ta stilling til, og i klare tilfeller beslutte, hvilke stedbundne rettigheter som ikke er relevant å overføre til ny parsell ved fradeling av matrikkelenhet. o Matrikkelføring hos Statens kartverk Med forslaget vil man miste kompetanse på matrikkelføring i mange kommuner. Statskog erfarer at det er stor variasjon i tilnærmingsmåter og kompetanse hos matrikkelførere pr i dag, og det er behov for en mer ensartet og samordnet praksis. Statskog opplever også stedvis stort etterslep med matrikkelføringen, og også at formalkrav ikke oppfylles. Noen kommuner har betydelige utfordringer med dette. Statskog mener likevel at matrikkelføring fortsatt bør ligge hos kommunene, men at Statens kartverk bør ha en sterkere rolle i forhold til å sikre enhetlig føring, support, ressurser til å bistå med føring av kompliserte saker, og evt. bistå kommuner som tidvis er uten matrikkelfører. Dette vil sikre en mer enhetlig føring av matrikkel og forebygge lokale variasjoner. Forholdet mellom kartverkets tilsynsrolle og en eventuell sterkere kontroll med matrikkelføringen må i såfall avklares. Det bør også vurderes å innføre kompetansekrav til matrikkelførere (utover dagens matrikkelføringskurs). Ved å beholde matrikkelføring i kommunene vil man bevare kompetanse som kommunen også har behov for i andre sammenhenger, og man kan utnytte lokalkunnskapen som lokale matrikkelførere har. I tillegg vil det være positivt at matrikkelføringen fortsatt skjer i kommunene nær der tillatelsene blir gitt, da dette forenkler kontrollen av om utføringen er i samsvar med tillatelsen som er gitt for det enkelte tiltak dersom oppmåling skal utføres av private landmålerforetak. Vi erfarer også at mange kommuner har en smidig og effektiv saksbehandling knyttet til matrikkelføring pr i dag. Dersom matrikkelføringen skal sentraliseres til kartverket bør det uansett åpnes for at kommuner hvor det fungerer godt i dag beholder matrikkelføringen. Departementet antar at ordningen med at noen kommuner selv viderefører matrikkelføringen ikke vil fremstå som særlig komplisert for fagkyndige landmålere, da de uansett vil ha jevnlig kontakt med alle kommuner innenfor sitt forretningsdistrikt. Ordningen vil etter vårt syn likevel medføre noe utfordringer som ikke er tilstrekkelig avklart i forslaget. Det kan tenkes at det kan oppstå uenighet om hvorvidt en kommune er i Side 3 av 8
4 stand til å videreføre matrikkelføring selv om den ønsker det. Hvem skal gis beslutningsmyndighet på hvilke kommuner som kan beholde matrikkelføringen? Det kan også tenkes at ressurssituasjonen i kartverket vil kunne påvirke beslutningen om hvorvidt en kommuene skal beholde matrikkelføringen. Dette vil i såfall være uheldig. Det er også mulig å se for seg løsninger i forhold til interkommunalt samarbeid mellom flere kommuner, både i forhold til oppmålingen og arbeidet med matrikkelføring. Interkommunale samarbeid vil være prismessig forutsigbart, og kunne skille mellom utførende og kontrollerende myndighet på en annen måte en mindre enkeltkommuner har mulighet til hvor det ofte er samme person som foretar oppmålingen og står for føringen i matrikkelen. Forslaget medfører at arbeidet med fradeling, oppmåling og registrering i matrikkel, som i dag framstår som en samlet tjeneste med en «leverandør» og en faktura, nå vil splittes i tre «leverandører» og tre fakturaer. Det kan stilles spørsmål ved ressursbruken, og hvor kundevennlig dette vil bli. Kap. 7: Andre vurderinger og endringsforslag Til 7.1 Vilkår for oppmåling og endring av eiendommer o Behov for sakkyndig utforming av søknaden Med profesjonell bistand vil man kunne forebygge og evt. rydde opp i matrikulære feil. På den andre side kan forslaget påføre tiltakshaver kostnader med å rydde opp i forhold som tiltakshaver selv ikke kan lastes for. Noen søknader vil også være så enkle at det er unødvendig med faglig bistand. Derfor bør ikke ordningen gjøres obligatorisk. I forslaget er det lagt opp til at vurderingen av hvorvidt det kan kreves at tiltakshaver innhenter faglig bistand skal ligge til kommunens skjønn. Det bør likevel vurderes å oppstille noen konkrete vurderingskriterier. Hva skal grunneier besørge opplyst, og hva er kommunens ansvar i saksbehandlingen? Hvor går grensen for hva tiltakshaver skal bekoste av matrikulær opprydning? Særlig bør dette vurderes med tanke på hvem har risiko for feilen. Til 7.3 Registrering av bruksretter Det er behov for å synliggjøre bruksretter i matrikkel. Det vil lette tilgangen til informasjon som ellers kan være vanskelig tilgjengelig, og bidra til en mer effektiv eiendomsforvaltning både for offentlige og private aktører. I tillegg til at det er et generelt behov for å registrere bruksretter i matrikkelen, så vil dette bli ytterligere forsterket ved at tinglysingsforskriften 4 sjette ledd, om stedfesting av tinglyste rettigheter og heftelser, foreslås opphevet i forbindelse med nytt lovforslag om elektronisk tinglysing. I tillegg til at det er behov for rutiner og system for å registrere nye bruksretter er det også et betydelig behov for å ivareta eksisterende rettigheter. Dette gjelder både de som på ulike måter er registrert i matrikkel i dag (med eller uten geometri, eksempelvis som grunneiendom eller matrikkelenhetstype Annen jf. matrikkelloven 5 siste ledd ), og bruksrettigheter som ikke er registrert i matrikkel. Departementet foreslår at detaljene omkring en ordning med registrering av bruksretter i matrikkel bør være gjenstand for egen utredning og forskrift, og Statskog støtter dette. Dagens matrikkel og matrikkellov er ikke tilstrekkelig egnet til å ivareta bruksretter. Det bør gjøres en grundig gjennomgang og kartlegging av behovet, tilpassing av lovverket, og hvordan man mest hensiktsmessig synliggjør disse i matrikkel. Side 4 av 8
5 Matrikkelenhetstype Annen er omtalt i avsnittet om fallretter i vassdrag. Statskog opplever at matrikkelenhetstype Annen også er brukt på andre typer rettigheter enn fallretter. Departementet anbefaler at det gis nærmere regler i egen forskrift om denne typen matrikkelenheter som er opprettet etter tidligere regelverk. Statskog vil anbefale at en videreføring av matrikkelenhetstype Annen sees i sammenheng med registrering av bruksretter for øvrig, og at dette gjøres i en felles utredning og forskrift som omtalt i forrige avsnitt. I den forbindelse bør også grenseflaten mellom festegrunn og servitutter avklares, i forhold til registrering. Geometrien på bruksretter er i de fleste tilfeller viktig informasjon og bør i hovedsak inn i matrikkelkartet. Det er imidlertid hverken hensiktsmessig eller nødvendig å kreve oppmåling for alle typer rettigheter som skal registreres. Det bør derfor ikke stilles samme krav til nøyaktighet for bruksrettsgrenser. Dersom det stilles krav til nøyaktig oppmåling vil det trolig også medføre at en stor del av bruksrettene ikke blir registrert. For realservitutter som er knyttet til en eiendom og ikke kan løses fra denne, er det ønskelig at det framkommer av matrikkel at dette ikke er en fritt omsettelig rettighet. I tillegg må gnr/bnr som er eier/innehaver av rettigheten registreres i eierfeltet. Dette som en sikkerhet mot at realservitutter feiltolkes som personlige servitutter som fritt kan omsettes. Statskog som grunneier står i en særstilling når det gjelder bruksretter i henhold til fjelloven, hvor jordbrukseiendommer med allmenningsrett har bruksretter i statsallmenningen. Dette kan for eksempel være setre, dyrkings- og beiteparseller. Dette er rettigheter som er gitt ut i fra det til enhver tid eksisterende behov som jordbrukseiendommer med allmenningsrett har, og varigheten er knyttet til aktuelt behov og bruk. Et eksempel kan være en parsell som periodevis skal brukes til natthamn, og hvor det er ikke behov for annet enn strømgjerde. Behovet for parsellen kan opphøre etter eksempelvis 2 eller 10 år. Det oppleves som overdreven bruk av ressurser at det kreves oppmålingsforretning for festegrunn for å få registrert slike parseller i matrikkel. Det er ønskelig at oppmålingsplikten for festegrunner i statsallmenning, som har utgangspunkt i rettigheter i henhold til fjelloven, blir forenklet, for eksempel ved at kravet til nøyaktighet bør kunne vurderes konkret av kommunen i hvert enkelt tilfelle. Til 7.4 Retting av grenseopplysninger i matrikkelen Matrikkelen er pr i dag til dels mangelfull og inneholder mye feil. Retting av feil i matrikkel må være et aktuelt og brukervennlig verktøy slik at det stimuleres til heving av kvalitet og fullstendighet i matrikkelen både register og kart. Matrikkelen er i tillegg til grunnboka, folkeregisteret og enhetsregisteret de viktigste offentlige registre for en fungerende eiendomssektor. I tillegg er matrikkelen en av sju nasjonale felleskomponenter for IKT. For at matrikkelen skal fylle sin rolle som basisregister er det nødvendig med en heving både av fullstendighet og kvalitet på informasjonen som er tilgjengelig i matrikkel i dag. Lovverket, både gjeldende og med de endringer som er foreslått, synes ikke å være i samsvar med formålet med matrikkelen, jf. matrikkellovens 1, hvor det heter at «Lova skal sikre tilgang til viktige eigedomsopplysningar, ved at det blir ført eit einsarta og påliteleg register (matrikkelen) over alle faste eigedommar i landet, og at grenser og eigedomsforhold blir klarlagde». Reglene i matrikkelloven med forskrift når det gjelder muligheter for å rette feil tolkes i tillegg ulikt mellom kommunene. Grensen mellom to eiendommer er et privatrettslig anliggende. Matrikkelen er et offentlig verktøy for å synliggjøre grensen, og det bør ikke ligge formelle skranker i matrikkelloven som begrenser grunneiernes mulighet til å kvalitetsheve og/eller supplere opplysninger i matrikkel ut over dette. Side 5 av 8
6 Fullstendighet og nøyaktighet kan i mange tilfeller være motstridende. Mangel på nøyaktighet vil i mange tilfeller være underordnet behovet for fullstendighet. Det er derfor viktig at man ikke stiller unødvendig strenge krav til nøyaktighet i matrikkel som medfører at viktig informasjon ikke blir rettet eller supplert. Det er mulig å synliggjøre kvalitet på informasjonen (nøyaktighet) på matrikkelopplysninger i dag, og dette tilsier at det bør i større grad åpnes for å endre grenser uten at det kreves nøyaktig oppmåling. Statskog erfarer at matrikkelen i dag inneholder mye feil og mangler, men som etter gjeldende lovverk i utgangspunktet kan kreves rettet i medhold av matrikkellovens 26. Muligheten til å kreve retting av feil i matrikkel må derfor ikke innskrenkes. Samtidig er det behov for å presisere hvor langt rettingsinstituttet strekker seg, og dette kan gjerne, som departementet foreslår, klargjøres i forskrifts form. Statskog opplever at det er ulike tilnærmingsmåter til regelverket blant matrikkelførerne. Herunder også sonderingen mellom retting etter 26 og grenseavtale etter 19. Forholdet mellom de materielle og prosessuelle sidene må klargjøres. Det er uklart hvilke feil som kan rettes og hva som kan ikke rettes, men må gjennom oppmåling. Eksempelvis bør ikke feil ved innlegging av gamle målebrev i matrikkel medføre at grunneier må bekoste ny oppmåling for å få feilen rettet. Mangelfulle eiendomsgrenser i vann bør også tas med i denne vurderingen. I dag ligger veldig mange vannteiger med matrikkelnummer 0/1 i matrikkel, og Statskog opplever at det i mange tilfeller er vanskelig å få rettet eiendomsgrenser i vannteiger med mnr. 0/1. Det er ønskelig med en oppklaring av regelverk og rutiner for retting av grenser, og at det gis sentrale føringer for å sikre en enhetlig behandling av slike saker. Retting av opplysninger i matrikkel er i dag gebyrfritt. Det bør det fortsatt være, for å stimulere alle grunneiere til å bidra til kvalitetsheving av matrikkel. Det bør også vurderes andre konkrete tiltak for å komme nærmere målet om fullstendighet i matrikkel. Dette kan for eksempel være en «amnestiperiode» med lavere gebyrer for grenseavtaler eller klargjøring av grenser, eller lavere terskel til formell dokumentasjon for retting etter 26. Hensynet til kontradiksjon må i den forbindelse selvfølgelig ivaretas, for eksempel gjennom varsling i brevs form med klageadgang til berørte parter. I høringsnotatet vises det til at det i sjeldne tilfeller kan tenkes at feil som har oppstått ved digitalisering av økonomisk kartverk (ØK) kan ligge uoppdaget i mange år uten at noen kan bebreides for dette. Statskog vil korrigere dette bildet og påpeke at feil som antas oppstått ved digitalisering av økonomisk kartverk forekommer relativt ofte. Det er stor andel av feilregistrering i matrikkel i utmark som ikke ble kartlagt med ØK. Bestemmelsene om retting vil derfor i betydelig grad også gjelde opplysninger om bruksretter, og det bør vurderes å klargjøre dette i 26 på samme måte som klargjøring av grenser for bruksretter er foreslått presisert i 17. Retting av grenser har også en side mot matrikkelføring og hvor denne myndigheten skal ligge. Ved å beholde matrikkelføring som et kommunalt ansvar, vil retting av matrikkelinformasjon kunne gjøres mer ressurseffektivt og samlet enn om det overføres til kartverket sentralt. Retting krever ofte en kombinasjon av søk i arkiver (gjerne manuelle), rekonstruering av gamle grenser, lokalkunnskap, og involvering fra flere berørte parter. Dersom retting skal utføres av kartverket sentralt, frykter Statskog at retting av matrikkelopplysninger blir mer ressurskrevende, både i forhold til kommunikasjon, innhenting av dokumentasjon etc. Til 7.5 Endring av festegrunn Side 6 av 8
7 Innledningsvis vil Statskog peke på at matrikkelenhetstypen festegrunn innebærer to likeverdige typer: Punktfeste og Arealfeste. I så måte kan ordlyden i høringsnotatet være misvisende, da man omtaler de to som Punktfeste og Ordinær festegrunn. Matrikkelklientene bør også speile dette, for å forebygge feilføringer av type festegrunn. Statskog har forståelse for den overordnede målsettingen det er at så mange matrikkelenheter som mulig skal være oppmålt, men det er likevel et faktum at svært mange festegrunner i realiteten er, og vil forbli, punktfester. Det foreslås opprettet en egen sakstype for endring av grenser for festegrunn, og at omgjøring av punktfeste til ordinær festegrunn også skal kunne håndteres under denne sakstype. Dette er positivt, og Statskog støtter forslaget. Det bør også vurderes tiltak som kan stimulere til å få eksisterende festegrunner, som ikke er matrikulert eller kun er masseregistrert, formelt korrekt inn i matrikkel. Dette vil være et viktig bidrag til fullstendighet i matrikkel, og med nyttig informasjon for eksempel i forhold til eiendomsskatt. Det vil også lette tinglysing av rettigheten for fester/rettighetshaver. Et vilkår for matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn er at festeretten kan dokumenteres jf. matrikkelforskriften 31 første ledd. Dette vilkåret er klart ivaretatt for mange eldre festegrunner, både disponert ved tomtefeste og ved setre/bruksretter, eksempelvis i statsallmenningene. Dokumentasjon foreligger ved festekontrakt eller ved en utvisning fra fjellstyret, jf. fjelloven/seterforskriften. I tillegg tilsier 31 andre ledd at kommunen skal sjekke at enheten ble lovlig etablert da den ble opprettet. Dette kriteriet er også ivaretatt for mange eldre festegrunner, både på statlig og privat grunn, da enhetene kan være et langvarig tomtefeste eller - i statsallmenningene - en dokumenterbar langvarig bruksrett. Statskog har god erfaring med det som i mange kommuner er en innarbeidet praksis på å få matrikulert slike gamle festegrunner, og denne praksisen bør videreføres, løftes frem, klargjøres og vurderes tydeliggjort i regelverket. Til 7.7 Bestemmelser i lov som ikke er satt i kraft mv. o Krav om klargjøring av eiendomsgrenser før hjemmelsoverføring Bakgrunnen for å innføre oppmåling ved hjemmelsovergang er å forbedre matrikkel. Intensjonen er god, men det synes å være lite balanse i forslaget mellom hvem som tar kostnadene med ufullstendighet og feil i matrikkel. Med forslaget vil kostnader og belastning med dette skyves over på grunneier. Som tidligere nevnt kan det være mange årsaker til feil i matrikkel, og grunneier er ofte ikke nærmest til å lastes for dette. Det er derfor urimelig om grunneier skal belastes alle kostnader med klargjøring av grensen ved hjemmelsovergang. Forslaget kan medføre betydelige kostnader ved salg av eiendom. Det genererer også merarbeid for større grunneiere som må delta på oppmålinger som nabo til eiendom som selges, da en eiendomsgrense ikke klarlegges/oppmåles uten at nabo er involvert. Kostnadene med en slik regel vil etter vår oppfatning ikke stå i forhold til nytten. Bestemmelsen bør derfor forbeholdes områder med stort behov for nøyaktige eiendomsgrenser, i hovedsak tettbygde områder. Kravet bør gjelde der det er en reell usikkerhet. Ved salg av eiendom om vinteren må det også legges inn en mulighet for utsatt oppmåling uten at salget forsinkes, da det er deler av landet hvor det ikke er mulig å drive oppmålingsarbeid i vintersesongen. Side 7 av 8
8 Med hilsen Frode Finstad advokat Dette dokumentet er elektronisk signert Side 8 av 8
Statskog er representert i 17 fylker og 174 kommuner
Statskog er representert i 17 fylker og 174 kommuner SSF har grunnbokshjemmel til ca 59.000km², ca ⅕ av fastlands-norge. Dette er fordelt på i underkant av 2800 grunneiendommer omkranset av 41 000 km eiendomsgrenser
DetaljerHøringssvar - Organisering av eiendomsoppmåling. Forslag til endringer i matrikkelloven mv.
Høringssvar - Organisering av eiendomsoppmåling. Forslag til endringer i matrikkelloven mv. Særutskrift Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknikk og miljø 275/16 03.11.2016 Saksbehandler: Gro Søvik
DetaljerOmorganisering av eiendomsoppmålingen
Omorganisering av eiendomsoppmålingen Kartverkets fagdager Bodø 23.11.2016, Mosjøen 24.11.2016 og Svolvær 29.11.2016 Lars Christian Utvik Eldre historie Et lovutvalg foreslo i «NOU 1999:1 Ny lov om eiendomsregistrering»
DetaljerServitutter, hva skjer? + «litt» om jordsameier. Skei, 20. september 2016 Anders Braaten
Servitutter, hva skjer? + «litt» om jordsameier Skei, 20. september 2016 Anders Braaten Disposisjon Muligheter i gjeldende matrikkellov Hva skjer? Forslag til endringer i matrikkelloven «Litt» om jordsameier
DetaljerSAKSFRAMLEGG DRAMMEN KOMMUNE. Saksbehandler Håkon Løvli Arkiv: L30 &13. Arkivsaksnr.: 16/ Dato:
DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler Håkon Løvli Arkiv: L30 &13 : Arkivsaksnr.: 16/7072-2 Dato: 26.10.16 Høring - organisering av eiendomsoppmålingen INNSTILLING TIL FORMANNSKAP/BYSTYRET: Rådmannens
DetaljerSaksframlegg. Saksnummer Type Utvalg Møtedato. samfunn. Saksbehandler Arkiv Journalpost ID Gerd Karin Espedal 16/ /21101
Saksframlegg Saksnummer Type Utvalg Møtedato USU Utvalg for kultur og samfunn Saksbehandler Arkiv Journalpost ID Gerd Karin Espedal 16/2034 16/21101 Høring - Organisering av eiendomsmålingen.
DetaljerForslag til endring av Matrikkellova Lakselv, 4. oktober 2016
Forslag til endring av Matrikkellova Lakselv, 4. oktober 2016 Arne Olav Berg Kartverket Vadsø M/S Hydrograf, the Norwegian Hydrographic Service s survey vessel. Foto: Morten Brun Innhold 1. Utgangspunkt
DetaljerSaksnummer Utvalg/komite Møtedato 029/16 Komite for plan og næring /16 Bystyret
NARVIK KOMMUNE Areal og Samfunnsutvikling ENH Saksframlegg Arkivsak: 16/69 Dokumentnr: 130 Arkivkode: K1-040, K3 - &13 Saksbeh: Kvensjø, Marianne Dobak Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 029/16 Komite for
DetaljerHøringsuttalelse Organisering av eiendomsoppmålingen. Forslag til endringer i matrikkellova mv.
Geodata Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 07.11.2016 83017/2016 2016/7392 L30 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 17.11.2016 Høringsuttalelse Organisering av eiendomsoppmålingen. Forslag
DetaljerOrganisering av eiendomsoppmålingen
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Organisering av eiendomsoppmålingen Fagdirektør Dag Høgvard Geomatikktreff 2016, Sola 29. september 2016 Stortingets bestilling Stortinget vedtok 3. mars 2016 å
DetaljerOrganisering av eiendomsoppmålingen
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Organisering av eiendomsoppmålingen Fagdirektør Dag Høgvard Geomatikkdagene 2017. Lillehammer 28. mars 2017 Stortingets bestilling Stortinget vedtok 3. mars 2016
DetaljerForslag til endringer i matrikkellova
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Forslag til endringer i matrikkellova Fagdirektør Dag Høgvard Plan, bygg og geodata, kommunal geomatikkkonferanse. Lillestrøm 28. november 2017 Prop. 148 L (2016
Detaljer2. Det burde vært benyttet samme målføre i loven og forskriften.
Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep. 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: EWIEDE L33 &00 01.08.2006 S06/2727 L23700/06 Ved henvendelse vennligst oppgi referanse S06/2727. LOV OM EIENDOMSREGISTRERING
DetaljerSaksnummer Utvalg Møtedato 119/16 Plan- og teknikkutvalget
Nesodden kommune Rådmannen Saksfremlegg Dato: 18.10.2016 Vår ref: 16/2301-4 - 16/37002 Arkivkode: Saksbeh.: Ødegård, Øyvind Saksnummer Utvalg Møtedato 119/16 Plan- og teknikkutvalget 08.11.2016 Høring
DetaljerOm organisering og opplæring. Lars Elsrud
Om organisering og opplæring Lars Elsrud 31.10.2008 Litt bakteppe Formålet med delingsloven ( 1-1)( 1) Lovens formål er å sørge for at grensene for grunneiendom og festegrunn blir nøyaktig merket, målt
DetaljerHøring av forslag til endringer i matrikkelloven Autorisasjonsordning og matrikkelføring 19. Oktober 2016
Høring av forslag til endringer i matrikkelloven Autorisasjonsordning og matrikkelføring 19. Oktober 2016 Lars Elsrud presentert av Geir Mjøen avdelingsdirektør, Matrikkel- og stedsnavnavdelingen Innhold
DetaljerDel 1 Hvorfor dette kurset, den enkle forklaringen. Innhold 9/20/ Hvorfor dette kurset, den enkle forklaringen
Kartverkets opplæring i føring av matrikkelen Presentasjon av kurset Sentral matrikkelmyndighet, 2013 Innhold 1. Hvorfor dette kurset, den enkle forklaringen 2.Hvorfor dette kurset, den litt mindre enkle
DetaljerSamspillet matrikkel - grunnbok
Samspillet matrikkel - grunnbok Harstad og Tromsø 30. september og 1. oktober 2014 Registerførere Åge-Andre Sandum og Nina Josefine Halsne Innhold Temaer: Bakgrunn for matrikkelloven Grunnbokens innhold
DetaljerTanker om matrikkelen
Tanker om matrikkelen Kommunal geomatikkonferanse Fornebu 5 desember 2016 Lars Christian Utvik - Landmåler Litt om Bodø, og oss på Geodata Har feiret sitt 200 årsjubileum i år. Kåret til Norges mest attraktive
DetaljerGjennomgang av lovgrunnlaget For sakstyper som er aktuelle ved heving av kvaliteten på grenser i matrikkelen
Gjennomgang av lovgrunnlaget For sakstyper som er aktuelle ved heving av kvaliteten på grenser i matrikkelen Eiendomsgrenser i matrikkelen Spidsbergseter, 10.september 2014 Innhold Grunnlaget for eiendomsgrenser
DetaljerHøringssvar Organisering av eiendomsoppmålingen. Forslag til endringer i matrikkellova mv.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Saksbeh./tlf.nr.: Tor Ivar S. Majercsik/92804242 Deres ref./deres dato: 14/5626-25 / 19.08.2016 Vår ref.: 2397138-1 Vår dato: 21.11.2016
DetaljerRegjeringen foreslår at kommuner og landmålerforetak skal tilby eiendomsoppmåling på like vilkår
Regjeringen foreslår at kommuner og landmålerforetak skal tilby eiendomsoppmåling på like vilkår Kommentar til forslaget Høringsseminar 15/9-16 Kyrre Jordbakke avdelingsdirektør Teknisk fagavdeling Representantforslag
DetaljerHøringsuttalelse vedrørende organisering av eiendomsoppmålingen og forslag til endringer i matrikkellova mv. fra Rana kommune
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Mo i Rana, 18.11.2016 Saksnr.-dok.nr. Arkivkode Avd/Saksb Deres ref. 2016/3274-1 EIENDOM/TFR Høringsuttalelse vedrørende organisering av eiendomsoppmålingen og
DetaljerHvordan forbedre og rette matrikkelkartet? Emilie Frivold trainee i Kartverket og Ringerike kommune
Hvordan forbedre og rette matrikkelkartet? Emilie Frivold trainee i og Ringerike kommune Nødetatene Tinglysing Grunnbok Budtjenester Tre nasjonale basisregistre Formidling Tree Tinglysing Enhetsregisteret
DetaljerEksempelsak 6: Retting av matrikulering i feil kommune -
Eksempelsak 6: Retting av matrikulering i feil kommune - Versjon 1.0 19.11.2015 Gunnar Samuelsen, Norkart AS Side 1 av 11 I N N H O L D S F O R T E G N E L S E: 1 INNLEDNING... 3 1.1 Generelt om eksempelsakene...
DetaljerForskrift om gebyr etter matrikkelloven for Verran kommune i 2012
Forskrift om gebyr etter matrikkelloven for Verran kommune i 2012 Fastsatt av Verran kommunestyre den 15.12.2011. Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) erstatter fra 01.01.2012 delingsloven fra 1978
DetaljerKompetansekrav. Med utgangspunkt i forslaget om endringer i matrikkeloven Solastrand 29. september 2016
Kompetansekrav Med utgangspunkt i forslaget om endringer i matrikkeloven Solastrand 29. september 2016 Utgangspunktet Stortinget ba regjeringen utrede forslag om hvordan eiendomsoppmåling skal organiseres
DetaljerGebyr etter matrikkelloven for Verran kommune i 2014
Gebyr etter matrikkelloven for Verran kommune i 2014 Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) erstatter fra 01.01.2012 delingsloven fra 1978 og signalloven fra 1923. Det nye regelverket stiller nye
DetaljerEksempelsak 2: Retting av Mnr på Teig med feil Mnr - Eksempel fra Lærdal
Eksempelsak 2: Retting av Mnr på Teig med feil Mnr - Eksempel fra Lærdal Versjon 1.0 03.12.2014 SIM_EksSak2: Retting av Mnr på Teig med feil Mnr Side 1 av 8 I N H O L D S F O R T E G N E L S E: 1 INNLEDNING...
DetaljerSakstyper Fellestema - Retting og sletting av opplysninger i matrikkelen
Sakstyper Fellestema - Retting og sletting av opplysninger i matrikkelen Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2017 Versjon 1.6 Innhold Eiendomsregistrering historisk utvikling Vilkår for
DetaljerOrganisering av eiendomsoppmålingen, forts.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Organisering av eiendomsoppmålingen, forts. Fagdirektør Dag Høgvard GeoForum, Gardermoen, 19. mai 2016 Gjeldende matrikkellov Viderefører ordningen fra delingsloven
DetaljerSakstyper Fellestema - Retting og sletting av opplysninger i matrikkelen
Sakstyper Fellestema - Retting og sletting av opplysninger i matrikkelen Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.5 Innhold Eiendomsregistrering historisk utvikling Vilkår for
DetaljerFra rekvisisjon til matrikkelføring. Jørn Sommerseth Narvik kommune
Fra rekvisisjon til matrikkelføring Jørn Sommerseth Narvik kommune Narvik kommune Ca.18.500 innbyggere, Nordland fylke 2-nivå kommune Areal og samfunnsutvikling: o Plan- og byggesak o Kart- og oppmåling
DetaljerEndringer i matrikkellova
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Endringer i matrikkellova Cathrine Rosmer, utredningsleder Ålesund, 7. september 2017 Eiendomsregistrering Norske bankers samlede lån med pant i bolig beløper seg
DetaljerOrganisering av eiendomsoppmåling. Forslag til endringer i matrikkellov - Kommentarer og innspill til høringen fra Ålesund kommune.
Sakspapir Organisering av eiendomsoppmåling. Forslag til endringer i matrikkellov - Kommentarer og innspill til høringen fra Ålesund kommune. Dokumentinformasjon: Saksbehandler: ArkivsakID: 12/5104 Per
DetaljerBehandlet av Møtedato Saknr 1 Plan- og næringsutvalget /16 2 Formannskapet /16
SAKSPROTOKOLL Arkivsak-dok. 16/04190 Arkivkode Saksbehandler Ingunn Servold Behandlet av Møtedato Saknr 1 Plan- og næringsutvalget 10.11.2016 75/16 2 Formannskapet 16.11.2016 181/16 Høringsuttalelse -
DetaljerOslo kommune Bystyret
Oslo kommune Bystyret [16/01604-3] Sak 347 Organisering av eiendomsoppmålingen - Forslag til endringer i matrikkellova m.v. - Høringsuttalelse fra Oslo kommune - Byrådssak 208 av 20.10.2016 Sendt til byrådet
DetaljerOvergangsordning for matrikulering av umatrikulert offentlig vegog jernbanegrunn
Overgangsordning for matrikulering av umatrikulert offentlig vegog jernbanegrunn Innledning Matrikkeforskriften 2 bokstav l definerer umatrikulert grunn som grunneiendom eller festegrunn som var lovlig
DetaljerSAKSFRAMLEGG KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget
SAKSFRAMLEGG KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget Saksbehandler: Oddbjørn Nilsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 10/996 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 83/10 Utviklingsutvalget 20.12.2010 ANKE PÅ OPPMÅLINGSFORRETNING EIENDOM
DetaljerLov om eigedomsregistrering (matrikkellova) erstatter fra delingsloven fra 1978 og signalloven fra 1923.
Gebyr etter matrikkelloven for Røros kommune i 2010 Vedtatt av Røros kommunestyre den 28.1.2010 Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) erstatter fra 1.1.2010 delingsloven fra 1978 og signalloven fra
DetaljerSamspillet matrikkel - grunnbok. Lakselv, 6. oktober 2016 registerførere Arne Kristian Boiesen og Ola Høydal
Samspillet matrikkel - grunnbok Lakselv, 6. oktober 2016 registerførere Arne Kristian Boiesen og Ola Høydal Innhold Temaer: Bakgrunn for matrikkelloven Grunnbokens innhold Matrikkelens innhold Samspillet
DetaljerFagsamling. Nytt og nyttig fra tinglysingen. Underdirektør og registerfører Haldis F. Skaare Bø i Telemark
Fagsamling Nytt og nyttig fra tinglysingen Underdirektør og registerfører Haldis F. Skaare Bø i Telemark 28.02.2018 Innhold Tema: Rubrisering av grunnboken Gjennomgang av grunnboksutskrifter Gjennomgang
DetaljerHøringsuttalelse - Organisering av eiendomsoppmålingen - Forslag til endringer i matrikkellova mv. Frist
LISTA JORDSKIFTERETT Kommunal- og moderniseringsdepartementet Arkivnummer Vår referanse Vår dato 008 0502/16 21.11.2016 Høringsuttalelse - Organisering av eiendomsoppmålingen - Forslag til endringer i
DetaljerVerran kommune. Saksframlegg. Forskrift om gebyrregulativ matrikkelloven 2017
Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2016/1827-1 Saksbehandler: Alf Petter Reitan,Senior ing. kart og geodata Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg
DetaljerOrganisering av eiendomsoppmålingen
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Organisering av eiendomsoppmålingen Fagdirektør Dag Høgvard Regionale Geomatikkdager 2017. Tønsberg 18. oktober 2017 Prop. 148 L (2016 2017) Endringar i matrikkellova
DetaljerSak/dok.: 13/05453-3. Høringsuttalelse - forenkling i plan og bygningsloven ( byggesaksdelen)
Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep Kartverket 0032 OSLO Deres ref.: Vår ref. Dato: Sak/dok.: 13/05453-3 21. 10. 2013 Ark.: 008 Høringsuttalelse - forenkling i plan og bygningsloven (
DetaljerFøring av matrikkelenhet Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2017 Versjon 1.4
Føring av matrikkelenhet Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2017 Versjon 1.4 Innhold Før vi starter Føring av ny grunneiendom oppgave M1, M2 og M3 Føring av ny festegrunn oppgave M4 og
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Frode Brokhaug Arkiv: L33 Arkivsaksnr.: 16/3819 HØRING - ORGANISERING AV EIENDOMSOPPMÅLING
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Brokhaug Arkiv: L33 Arkivsaksnr.: 16/3819 Saksnr. Utvalg Møtedato HØRING - ORGANISERING AV EIENDOMSOPPMÅLING Rådmannens innstilling Modum kommune støtter ikke forsalget
DetaljerDET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT
DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT Rundskriv Kommunene Fylkesmennene D omstoladministrasj onen Statens kartverk Statens vegvesen Nr. Vår ref Dato T-5/09 200703588 9. oktober 2009 Ikraftsetting av lov om
DetaljerSakstyper Fellestema - Retting av opplysninger i matrikkelen
Sakstyper Fellestema - Retting av opplysninger i matrikkelen Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.5 Innhold Eiendomsregistrering historisk utvikling Vilkår for retting Retting
DetaljerUtvalg Møteddato Saksnummer Utvalg for bygge- og arealsaker /16 Bystyret /16
Tønsberg kommune JournalpostID 16/57413 Saksbehandler: Kåre Conradsen, telefon: 33 34 86 82 Kommuneutvikling Høringsuttalelse - organisering av eiendomsoppmålingen. Utvalg Møteddato Saksnummer Utvalg for
DetaljerMatrikkelopplæring. Tinglysing
Matrikkelopplæring Tinglysing Innledning... - 3 - Funksjonsdelingen mellom matrikkel og grunnbok... - 4 - Sammenhengen mellom matrikkel og grunnbok... - 4 - Særlig om arealoverføring... - 4 - Om melding
DetaljerForslag til endringer i matrikkelloven
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Vår ref: TS Oslo 18. november 2016 Forslag til endringer i matrikkelloven Det vises til høring på sak om endringer i matrikkelloven («fritt landmålervalg»). Vedlagt
DetaljerI forskrift av 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering gjøres følgende endringer:
Vedlegg nr. 2 I forskrift av 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering gjøres følgende endringer: 19 første ledd skal lyde: Begjæring om sammenslåing, avtale om eksisterende grense og krav om samlet
DetaljerNYTT GEBYRREGULATIV FOR FORVALTNINGSOPPGAVER ETTER MATRIKKELLOVEN
Ark.: 231 Lnr.: 7755/09 Arkivsaksnr.: 09/1296-1 Saksbehandler: Gudmund Forseth NYTT GEBYRREGULATIV FOR FORVALTNINGSOPPGAVER ETTER MATRIKKELLOVEN Vedlegg: 1. Statens Kartverk Brev datert 26.10.2009 vedrørende
DetaljerSaksfremlegg. Forslag til endring av forskrift for gebyrregulativ legges ut på høring
Saksfremlegg Saksnr.: 09/4315-2 Arkiv: 231 Sakbeh.: Siw Helene Solli Sakstittel: REVIDERT GEBYRFORSKRIFT - 2010 Planlagt behandling: Hovedutvalg for drift og miljø Formannskapet Kommunestyret Innstilling:
DetaljerHØRINGSUTTALELSE FRA OSLO KOMMUNE FORSLAG TIL ENDRINGER I MATRIKKELLOV OG TINGLYSINGSLOV. Side 1 av 5
HØRINGSUTTALELSE FRA OSLO KOMMUNE FORSLAG TIL ENDRINGER I MATRIKKELLOV OG TINGLYSINGSLOV Forslag til endringer Forslag til endring av matrikkellova 27 nytt første ledd andre og tredje punktum skal lyde:
DetaljerEndringer i matrikkellova vedtatt i 2018
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Endringer i matrikkellova vedtatt i 2018 Fagdirektør Dag Høgvard Eiendomskonferansen, Solstrand 16. oktober 2018 Lov 20. april 2018 nr. 12 om endringer i matrikkellova
DetaljerKvalitet i matrikkelen. Fagdag matrikkel 2014 Arendal 29. okt. - Mandal 30. okt.
Kvalitet i matrikkelen Fagdag matrikkel 2014 Arendal 29. okt. - Mandal 30. okt. Kvalitet i matrikkelen Publikum forventer i stadig større grad at matrikkelinformasjon på nett er riktig Kvalitet i matrikkelen
DetaljerDeres ref: 14/5626 Vår ref: NKF - AK Dato:
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Deres ref: 14/5626 Vår ref: NKF - AK Dato: 18.11.2016 Høringsuttalelse - Organisering av eiendomsoppmålingen. Forslag til endringer
DetaljerOppmålingsforretning uten oppmøte i marka Jf. matrikkelforskriften 40
Oppmålingsforretning uten oppmøte i marka Jf. matrikkelforskriften 40 Tekna Samfunnsutviklerne Fagdag seksjonering, Oslo 20.03.2018 Carl-Fredrik Hilland, Kartverket Hva er eierseksjon? Definisjonen av
DetaljerSaksutskrift. Høringsuttalelse - Organisering av eiendomsoppmålingen - Forslag til endringer i matrikkellova
Saksutskrift Høringsuttalelse - Organisering av eiendomsoppmålingen - Forslag til endringer i matrikkellova Arkivsak-dok. 16/03451-2 Saksbehandler Grethe Hagbø Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 24.10.2016
DetaljerForslag til administrativ kommentar til høringsuttalelsen om fritt
Forslag til administrativ kommentar til høringsuttalelsen om fritt Vi som arbeider innenfor fagfeltet i kommunene på Øvre Romerike, er opptatt av at Høringsnotatet bør ha en riktig virkelighetsoppfatning,
DetaljerKurs i matrikkelføring Fra matrikkeldata oppstår til de blir ført
Kurs i matrikkelføring Fra matrikkeldata oppstår til de blir ført Innhold Sakstyper... 3 Matrikkelenhet... 3 Bygning... 4 Adresse... 4 Felles sakstyper for matrikkelenhet, bygning og adresse... 4 Sammenheng
DetaljerKvaliteten på matrikkelen sett fra en statlig etat
Kvaliteten på matrikkelen sett fra en statlig etat Kommunal geomatikkonferanse Lillestrøm 28.-29.11.2017 Ivar Lindseth, Fagansvarlig matrikkelføringsseksjonen Matrikkelen - historikk Det finnes mange feil
DetaljerSaken er behandlet etter delegert myndighet som saksnummer 350/12 og refereres i Formannskapet.
Paul Hallan 7200 KYRKSÆTERØRA Norge Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Dato 12/2516-2 V60 HK/RÅD/TAA 10.12.2012 Saken er behandlet etter delegert myndighet som saksnummer 350/12 og refereres i
DetaljerHvordan skal arbeidet med eiendomsoppmålingen organiseres?
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Hvordan skal arbeidet med eiendomsoppmålingen organiseres? Seniorrådgiver Cathrine Rosmer Eiendomskonferansen 2016, Solstrand, 18. oktober 2016 Offentlige registrering
DetaljerDel 1 Innledning inkl kvalitetshevende skille 9/20/2012. Innhold. 1. Et kvalitetshevende skille 2.Litt om dokumentasjonen fra oppmålingsforretning
Kartverkets opplæring i føring av matrikkelen Om oppmålingsforretning (v. 1.0) Sentral matrikkelmyndighet, juni 2012 Innhold 1. Et kvalitetshevende skille 2.Litt om dokumentasjonen fra oppmålingsforretning
DetaljerGEBYRREGULATIV FOR ARBEIDER ETTER LOV OM EIENDOMSREGISTRERING (MATRIKKELLOVEN), LOV NR 101.
Gebyrsatser 2017 MÅLSELV KOMMUNE GEBYRREGULATIV FOR ARBEIDER ETTER LOV OM EIENDOMSREGISTRERING (MATRIKKELLOVEN), LOV 2005-06- 17 NR 101. Gebyrregulativ med hjemmel i matrikkellovens 32, forskriftene 16
DetaljerForslag til gebyrregulativ med hjemmel i
Forslag til gebyrregulativ med hjemmel i eierseksjoneringsloven 7 matrikkelloven 30, 32 og matrikkelforskriften 16 og 17 Gjeldende f.o.m 1.1.2018 Vedtatt av Lunner kommunestyre i sak xxx/xx, den xx.12.2018
DetaljerSakstyper matrikkelenhet Registrering av eksisterende matrikkelenheter Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2018 Versjon 1.
Sakstyper matrikkelenhet Registrering av eksisterende matrikkelenheter Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2018 Versjon 1.5 Foto: Inger M. Kristiansen Registrering av eksisterende matrikkelenheter
DetaljerFritt landmålervalg konsekvenser og utfordringer sett fra privat landmålerbransje
OA1 Fritt landmålervalg konsekvenser og utfordringer sett fra privat landmålerbransje Ola Aspmodal Bodø 16.3.2017 Lysbilde 1 OA1 Ola Aspmodal; 19.01.2017 Kort om Nidaros Oppmåling AS Startet opp i 2002
DetaljerHva kan kommunene rette i matrikkelen?
LISTA JORDSKIFTERETT Hva kan kommunene rette i matrikkelen? Plan, bygg og geodata Kommunal geomatikkonferanse 03.12. og 04.12.2018 Thon Hotel Arena, Lillestrøm, Arve Konstali (30.11.2018) Lista jordskifterett
DetaljerMatrikkelens paragrafer knyttet til veggrunn. Fagdag Geoforum Rogaland
Matrikkelens paragrafer knyttet til veggrunn Fagdag Geoforum Rogaland Veg stort sett som andre saker, men noen spesielle regler (utdrag) Vegvesenet kan utføre oppmålingsforretninger på kommunens vegne,
DetaljerEksempelsak 5: Håndtering av eksist. festegrunn ved fradeling av ny grunneiendom - Eksempel fra Vestre Slidre (Salg av Rebne Statskog)
Eksempelsak 5: Håndtering av eksist. festegrunn ved fradeling av ny grunneiendom - Eksempel fra Vestre Slidre (Salg av Rebne Statskog) Versjon 1.01 15.06.2015 Gunnar Samuelsen, Norkart AS Side 1 av 7 I
DetaljerGran kommunes matrikkelkart et puslespill. Fagleder Oppmåling Fredrik Hägnemark 1
Gran kommunes matrikkelkart et puslespill Fagleder Oppmåling Fredrik Hägnemark 1 Det viktigste først(etter anbefaling i går) - TING TAR MYE LENGER TID ENN FORVENTET! - Matrikkelloven med forskrift stiller
DetaljerKVINESDAL KOMMUNE ENHET FOR PLAN OG MILJØ
KVINESDAL KOMMUNE ENHET FOR PLAN OG MILJØ Gebyr for arbeider etter Matrikkelloven og Lov om eierseksjoner for 2018 (Jfr. Matrikkellovens 32 / Forskriftene 16 og Lov om eierseksjoner 15 / Forskiftene 15)
DetaljerSakstyper matrikkelenhet Registrering av eksisterende matrikkelenheter. Sakstyper Registrering av eksisterende. matrikkelenheter (1)
Sakstyper matrikkelenhet Registrering av eksisterende matrikkelenheter Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.4 Foto: Inger M. Kristiansen Registrering av eksisterende matrikkelenheter
DetaljerOm rett og plikt til matrikulering. Prosjektnotat Statsgrunn i matrikkelen 10.12.2013
Om rett og plikt til matrikulering Prosjektnotat Statsgrunn i matrikkelen 10.12.2013 1 0. Innledning Statskog SF er landets største grunneier, med hjemmel til ca 1/5-del av fastlands-norge. Det er følgelig
DetaljerMatrikkelloven: Perspektiver og overordnede poenger Litt om innhenting av eiendomsinformasjon
Matrikkelloven: Perspektiver og overordnede poenger Litt om innhenting av eiendomsinformasjon Anders Fekjær Statens kartverk STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET MATRIKKELEN- ET MODERNE EIENDOMSREGISTER
DetaljerKurs i matrikkelføring. Introduksjon til kurset
Kurs i matrikkelføring Introduksjon til kurset Innholdsfortegnelse Innholdet i kurset... 3 Innledning... 4 Myndighetsrollene etter matrikkelloven... 4 Sentral matrikkelmyndighet... 4 Lokal matrikkelmyndighet...
DetaljerForskrift om gebyrregulativ etter matrikkelloven for Ås kommune for året 2014
Forskrift om gebyrregulativ etter matrikkelloven for Ås kommune for året 2014 (Indekstall 461,94 fra Statens Kartverk for kart og oppmålingsarbeider) Vedtatt i Ås kommunestyre som K-sak 16/10 den 14.04.2010
DetaljerRINGERIKE KOMMUNE Oppmålingsavdeling
RINGERIKE KOMMUNE Oppmålingsavdeling Kommunal- og Moderniserings- Postboks 8112 DEP 0032 OSLO Saksnr. Løpenr. Arkivkode Deres ref. Dato 16/4721-7 42049/16 L30 &13 17.11.2016 Svar - Høring - Organisering
DetaljerHva kreves etter matrikkellovens regler for matrikulering av gamle veggrenser
Hva kreves etter matrikkellovens regler for matrikulering av gamle veggrenser 1. Om matrikkelførings-seksjonen og arbeidet med eksisterende veggrenser 2. Føring av eldre saker (fram til 2010) Arnulf Haugland
Detaljer9/20/2012. Retting av matrikkelinformasjon. Litt av det jeg skal snakke om: Betydningen av registrert matrikkelinformasjon
Retting av matrikkelinformasjon Sentral matrikkelmyndighet juni 2012 Litt av det jeg skal snakke om: -Den registrertes forventninger til matrikkelen -Aktuelle bestemmelser -Om rett og plikt til retting
DetaljerDeres ref Vår ref Dato 12/
Statens vegvesen, Region øst Postboks 1010 Skurva 2605 LILLEHAMMER Deres ref Vår ref Dato 12/3556 19.11.2012 Forespørsel fra Statens vegvesen om uttalelse vedrørende Oslo kommunes saksbehandling i saker
DetaljerEndringer i matrikkelforskriften. Geoforum Telemark Arnulf Haugland, Kartverket Skien
Endringer i matrikkelforskriften Geoforum Telemark 18.02.2016 Arnulf Haugland, Kartverket Skien Mye aktivitet også i tilgrensende fagområder NOU 2014:6 Revisjon av eierseksjonsloven Forslag til endringer
DetaljerEIERSEKSJONSLOVEN OG MATRIKKELLOVEN EIERSEKSJONER ELLER ANLEGGSEIENDOM? 1. Anleggseiendom som sekundær matrikkelenhetstype
Seksjonering og andre eierformer i fast eigedom, NJKF Clarion Hotel Ernst Kristiansand 17 september 2014 Seniorrådgiver Hugo Torgersen Statens kartverk EIERSEKSJONSLOVEN OG MATRIKKELLOVEN EIERSEKSJONER
DetaljerSÆRUTSKRIFT HØRING - ORGANISERING AV EIENDOMSMÅLING. FORSLAG TIL ENDRINGER I MATRIKKELLOV
Side 1 av 11 SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 16/1892 HØRING - ORGANISERING AV EIENDOMSMÅLING. FORSLAG TIL ENDRINGER I MATRIKKELLOV Saksbehandler: Anja L. Nygård Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 63/16 Planutvalget
DetaljerGebyrregulativ for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven 2015
Gebyrregulativ for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven 2015 Vedtak og kunngjøring Vedtatt av kommunestyret K-sak Kunngjort i media Hjemmel matrikkelloven 32, matrikkelforskriften 16 1. Generelle
DetaljerUtskrift av møtebok. Dato: Arkivsak: 2006/ Saksbehandler: Grethe Enlid/ Solveig Nymoen
Utskrift av møtebok Dato: 01.11.2016 Arkivsak: 2006/349-30 Saksbehandler: Grethe Enlid/ Solveig Nymoen 61700772 Utv.saksnr. Utvalg Møtedato 119/16 Formannskapet 22.11.2016 Høringsuttalelse til organisering
Detaljerog forskrift Lokale Geomatikkdager 2015 for Akershus, Buskerud og Oslo
Evaluering av matrikkellov og forskrift Lokale Geomatikkdager 2015 for Akershus, Buskerud og Oslo Lars Elsrud, avdelingsdirektør matrikkel- og stedsnavnavdelingen M/S Hydrograf, the Norwegian Hydrographic
DetaljerKrav til innholdet i protokollen Magnus Billing og Leikny Gammelmo
Krav til innholdet i protokollen 20.11.2018 Magnus Billing og Leikny Gammelmo Tema for presentasjonen 1. Oppmålingsforretning 2. Rettslig tilnærming 3. Innholdet i protokollen 4. Tilsyn Oppmålingsforretning
DetaljerPositive konsekvenser av matrikkelforbedring i Gran kommune. Petter Skedsmo Petter.skedsmo@gran.kommune.no
Positive konsekvenser av matrikkelforbedring i Gran kommune Petter Skedsmo Petter.skedsmo@gran.kommune.no 1 Gran kommune ligger i søndre del av Oppland og er den største av hadelandskommunene. Kommunen
DetaljerFestegrunn og Servitutter
Foredragsholder: Universitetslektor Einar Bergsholm, Universitetet for miljø og biovitenskap Festegrunn og Servitutter Oppmåling og matrikulering Noen utgangspunkter 1 Tinglysingsloven 12a: Dokument som
DetaljerSERVITUTTGRENSER OG MATRIKKELFØRING AV JORDSKIFTESAKER
SERVITUTTGRENSER OG MATRIKKELFØRING AV JORDSKIFTESAKER J O R D S K I F T E R E T T S L E D E R A R N U L F O. P R E S T B A K M O G E O F O R U M 2 8. 0 4. 2 0 1 6 - T R O M S Ø TEMA Jordskiftedomstolen
DetaljerStatskog er representert i 17 fylker og ca 180 kommuner
Statskog er representert i 17 fylker og ca 180 kommuner SSF har grunnbokshjemmel til ca 60.000km², ca ⅕ av fastlands-norge. Dette er fordelt på i underkant av 2800 grunneiendommer omkranset av 41 000 km
DetaljerEiendomsgrenser og endringer i matrikkelforskriften
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Eiendomsgrenser og endringer i matrikkelforskriften Fagdirektør Dag Høgvard GeoNordland 2016, Bodø, 17. februar 2016 Endringer i matrikkelforskriften Gjelder fra
DetaljerForskrifter, avgifter og gebyr 2018
Forskrifter, avgifter og gebyr 2018 Gebyr for arbeid etter lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven) Gebyr for arbeid etter eierseksjonsloven 1. Gebyr for arbeid etter lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven)
DetaljerFramtidens kommunale landmåler Plan, bygg og geodata kommunal Geomatikkonferanse, Reidar Sætveit, leder Geomatikk, Hamar kommune
Framtidens kommunale landmåler Plan, bygg og geodata kommunal Geomatikkonferanse, 29.11.2017 Reidar Sætveit, leder Geomatikk, Hamar kommune Geomatikk Hvordan er situasjonen i dag De aller fleste kommuner
Detaljer