Eksempelsak 6: Retting av matrikulering i feil kommune -

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eksempelsak 6: Retting av matrikulering i feil kommune -"

Transkript

1 Eksempelsak 6: Retting av matrikulering i feil kommune - Versjon Gunnar Samuelsen, Norkart AS Side 1 av 11

2 I N N H O L D S F O R T E G N E L S E: 1 INNLEDNING Generelt om eksempelsakene Bakgrunn for denne eksempelsaken Noen definisjoner og forkortelser GRUNNLEGGENDE OM RETTING AV EIENDOMMER SOM ER MATRIKULERT I FEIL KOMMUNE IDENTIFISERING AV FEIL OG MANGLER EKSEMPLER PÅ MATRIKULERING I FEIL KOMMUNE Eiendom dobbeltregistrert i to kommuner (Kommunen) Eiendom matrikulert i feil kommune (med teig i riktig kommune). (Kartverket og kommunen) Eiendomsteig i to kommuner (over kommunegrensen) (Kartverket og kommunen) Feil på eiendomsgrenser mellom kommuner Fastsatt kommunegrense er feil registrert (Kartverket og kommunen) Nytt punktfeste kan ikke registreres pga. feil på eksist. fylkes-, kommune- og eiendomsgrenser (Kartverket) Gunnar Samuelsen, Norkart AS Side 2 av 11

3 1 INNLEDNING 1.1 Generelt om eksempelsakene Eksempelsakene er først og fremst en dokumentasjon av hvordan en konkret sak i SIM-prosjektet foreslås løst. Eksempelsakene er valgt ut for å beskrive arbeidsløyper for hyppig forekommende sakstyper i SIMprosjektet. Beskrivelsen er godkjent av prosjektets juridiske faggruppe basert på denne konkrete saken. Faggruppen har påpekt at ingen saker er helt like og at sakene i prosjektet i utgangspunktet må vurderes på selvstendig grunnlag. Eksempelsakene vil inneholde mange relevante henvisninger til lov/forskrift/veiledere og vil derfor være til stor hjelp for saksbehandlere i SIM-prosjektet. Prosjektledergruppen mener at disse eksempelsakene vil ha stor nytteverdi utover selve SIM-prosjektet og har derfor valgt å gjøre disse tilgjengelig via Statskog sine hjemmesider. 1.2 Bakgrunn for denne eksempelsaken Statskog har en rekke eiendommer inn mot kommunegrenser og mot fylkesgrenser og har en rekke eksempler på at hele eller deler av eiendommer er matrikulert i feil kommuner. Som i andre tilfeller vil man i noen tilfeller ikke kunne utføre salg og/eller registrering av nye eiendommer før slike feil er rettet. Matrikulering av hele eller deler av eiendommer i feil kommune og feil på eksisterende grenser i og ved kommunegrenser er et særskilt problemområde fordi det normalt krever involvering med Kartverket og hvor Kartverket må gjøre hele eller deler av rettingene. Kartverket har gode prosedyrer for slike rettinger, og målet med denne eksempelsaken er å gjøre disse kjent gjennom konkrete eksempler. Denne eksempelsaken er utarbeidet av Gunnar Samuelsen i Norkart AS på oppdrag fra Statskog SF som en del av SIM-prosjektet. Tusen takk til Anders Bråten ved Matrikkelavdelingen i Kartverket for avgjørende bistand underveis. 1.3 Noen definisjoner og forkortelser I notatet benyttes i hovedsak begrepet eiendom i betydning av fast eiendom. I matrikkelen benyttes matrikkelenhet for eiendom, dvs. eiendom = matrikkelenhet. Teig = Eiendomsteig. En eiendom (matrikkelenhet) kan være registrert i matrikkelen (matrikulert) med eller uten geometri. At en eiendom er registrert med geometri i matrikkelen betyr at Matrikkelenheten (via Matrikkelnr) er koblet til en eller flere teiger. At en eiendom er registrert uten geometri i matrikkelen betyr at Matrikkelenheten (via Matrikkelnr) ikke har kobling til teig. (I en del tilfeller kan aktuell teig finnes i matrikkelen, men aktuell eiendom er ikke koblet til denne.) Gunnar Samuelsen, Norkart AS Side 3 av 11

4 2 GRUNNLEGGENDE OM RETTING AV EIENDOMMER SOM ER MATRIKULERT I FEIL KOMMUNE En grunnleggende problemstilling når hele eller deler av eiendommer er matrikulert i feil kommune og ligger til kommunegrenser er om kommunegrensen er fastsatt iht. Lov om fastsetting og endring av kommune- og fylkesgrenser (Inndelingsloven) LOV Inndelingsloven definerer ansvar og regler for vedtak om sammenslåing og deling av kommuner og fylker samt vedtak om grensejustering og grensefastsetting mellom kommuner og fylker. Grensefastsetting innebærer at det blir gjort vedtak om å fastsette uklare, omstridde eller tidligere ikke fastsette grenser mellom kommuner eller fylke. Hjemmelen for vedtak om grensefastsetting er gitt i 7: 7. Vedtak om grensefastsetjing Kongen gjer vedtak om fastsetjing av uklare, omstridde eller tidlegare ikkje fastsette grenser mellom kommunar eller fylke. En kommunegrense som er fastsatt ved kongelig resolusjon kan være matrikulert i henhold til vedtaket, eller den kan være matrikulert med feil/avvik i henhold til vedtaket som i et av eksemplene her. Omnummerering av eiendom til annen kommune kan bare utføres av Kartverket, og i noen tilfeller må uklarheter vedr. eiendomsforhold i/ved kommunegrense behandles av jordskifteretten. Som ved omnummerering av eiendom innenfor en kommune (som kan utføres av kommunen), vil grunnboken også bli oppdatert med tilsvarende omnummerering (om natten) ved omnummerering mellom kommuner. Avklaring av problemstilling og retting av eiendommer som er matrikulert i feil kommune kan være komplisert, og sakene har ofte variasjoner. Kommunene skal derfor alltid ta kontakt med Kartverket i rettesaker hvor hele eller deler av eiendommer er matrikulert i feil kommune. Kartverket har en faggruppe (med representanter både fra matrikkel- og tinglysingsseksjonen) som behandler de mest kompliserte rettesakene. Det lages en plan for rettingen, og det gjøres avtale med involverte kommuner om hva som skal gjøres av hvem (Kartverket og kommunen) og i hvilken rekkefølge. Selv om Kartverket normalt er involvert i slike rettesaker, er det kommunen(e) som er ansvarlig for den formelle saksbehandlingen inkludert varsling av partene som er berørt av saken. Link til viktig veiledning vedrørende Kommunegrenser i matrikkelen på kartverket.no: Kartverket har et relativt omfattende arkiv vedr. administrative grenser, og kan relativt raskt fastslå om en administrativ grense er fastsatt eller ikke. Dette er viktig å få avklart tidlig i de fleste rettesaker i/ved kommunegrenser siden hvorvidt en kommunegrense er fastsatt eller ikke legger sterke føringer på hvordan en rettesak kan og skal behandles. Det er her verdt å ta med det faktum at jordskifteretten bare kan fastsette eiendomsgrenser, dvs. en dom i jordskifteretten kan ikke endre kommune- og fylkesgrenser. I praksis betyr dette at dersom en grense mellom to eiendommer via dom i jordskifteretten flyttes over en kommune- og eventuelt en fylkesgrense, så må det gjøres nødvendig deling slik at teigene på hver side er matrikulert i de kommuner de hører til. Gunnar Samuelsen, Norkart AS Side 4 av 11

5 3 IDENTIFISERING AV FEIL OG MANGLER Som beskrevet foran (i kapittel 2) skal kommunene alltid ta kontakt med Kartverket for vurdering av problemstilling og tiltak for retting når hele eller deler av eiendommer er matrikulert i feil kommune. Dette gjelder også i tilfeller hvor problemstillingen i utgangspunktet er en "ren" dobbeltregistrering, og hvor rettingen normalt bare vil omfatte å sette eiendommen/mnr i feil kommune til utgått, dvs. at kommunen kan utføre selve rettingen alene. Vi gir her en relativt grov inndeling/kategorisering av feil og mangler vedr. matrikulering i feil kommune. Ingen saker er like i denne sammenheng, og en konkret sak kan inneholde en eller flere feil og mangler 1) Er det uklarheter om hva som er riktige eksisterende grenser? 2) Er det feil på grenser mellom kommunene? a. Er kommune- og eventuelt fylkesgrense fastsatt iht Inndelingsloven? b. Er fastsatte grenser registrert iht. fastsetting? 3) Innebærer rettingen omnummerering mellom to kommuner? 4) Er feilen en ren dobbeltregistrering? Punkt 1) er i utgangspunktet av generell karakter, dvs. at man kan benytte standard virkemidler for klarlegging av eksisterende grenser. På grunn av særlige problemstillinger knyttet til feil i tilknytning til kommunegrenser kan det i noen tilfeller være påkrevd å involvere Jordskifteretten. Prosedyrene for retting av feil ved kommunegrenser som er fastsatt ved kongelig resolusjon er strengere enn ved kommunegrenser som ikke er fastsatt. I tilfeller hvor retting av kommunegrenser kan og skal utføres så må dette alltid gjøres av Kartverket. I tilfeller hvor det må foretas omnummerering mellom to kommuner så må dette alltid utføres av Kartverket. I tilfeller hvor problemstillingen i utgangspunktet er en "ren" dobbeltregistrering skal også kommunen(e) ta kontakt med Kartverket, selv om rettingen da normalt bare vil omfatte å sette eiendommen/mnr i feil kommune til utgått, dvs. at kommunen kan utføre selve rettingen alene. Gunnar Samuelsen, Norkart AS Side 5 av 11

6 4 EKSEMPLER PÅ MATRIKULERING I FEIL KOMMUNE Matrikulering i feil kommune kan grovt sett grupperes i fire typer feil: 1) Dobbeltregistrering av eiendom i to kommuner. 2) Eiendom matrikulert i feil kommune (med teig i riktig kommune). 3) Eiendomsteig registrert over kommunegrense, dvs. kommunegrensen går gjennom teigen. 4) Feil på eiendomsgrenser mellom kommuner. Det finnes varianter av disse typene, men det er i notatet tatt utgangspunkt i noen av de mest vanlige forekommende tilfeller. I overskriftene for hvert eksempel er det angitt hvem som kan eller må utføre selve rettingen, - Kartverket og/eller kommunen. Når Kartverket er oppgitt så må Kartverket utføre rettingen. 4.1 Eiendom dobbeltregistrert i to kommuner (Kommunen) Utganspunkt Prosess Resultat B-2/1 B-2/m (1) Kommune B (Uten geometri) Sett til utgått (Feil) B-2/m Utgått! (Bestående =Nei) Kommune A (Riktig) A-1/n A-1/n Slike eiendommer kan være registrert med eller uten geometri i ingen, en eller begge kommuner. Normalt vil eiendommen være registrert med geometri i riktig kommune og uten geometri i feil kommune slik som i eksemplet her. Dobbeltregistrering av eiendommer i to kommuner kan normalt behandles som en ordinær rettesak av kommunene på egen hånd, dvs. at slike feil kan rettes uten at Kartverket må være involvert. Før retting utføres må det, som alltid ved en retting i matrikkelen, være avklart hva som er korrekt samt at aktuelle parter må være involvert/varslet om rettingen på vanlig måte. Hvis det er uklart hva som er korrekt bør man ta kontakt med Kartverket for nærmere vurdering. Retting: Eiendom som er (dobbelt)registrert i feil kommune settes til utgått. Før en eiendom kan settes til utgått i matrikkelen må den være uten geometri, dvs. at dersom eiendom som skal settes til utgått har geometri så må eiendommen (Mnr) kobles fra geometrien først. Eiendom settes til utgått med brukstilfelle Matrikkelenhet utgår. Alt. 1: Eiendom er dobbeltregistrert uten geometri i feil kommune. Eiendommen settes direkte til utgått i kommunen hvor den er feil-/dobbeltregistrert med brukstilfelle Matrikkelenhet utgår. Alt. 2: Eiendom er dobbeltregistrert med geometri i feil kommune. Dersom geometrien er feilregistrert må geometrien slettes før eiendommen settes til utgått. Dette gjøres med brukstilfelle Kvalitetsheving for eksiterende matrikkelenhet. Dersom hele eller deler av geometrien, for eks. hele teigen tilhører annen/andre eiendom(mer) må Mnr som skal slettes kobles fra geometrien før den kan settes til utgått. Dette gjøres med brukstilfelle Kvalitetsheving for eksiterende matrikkelenhet. Gunnar Samuelsen, Norkart AS Side 6 av 11

7 4.2 Eiendom matrikulert i feil kommune (med teig i riktig kommune). (Kartverket og kommunen) B-2/1 Kommune B (Feil) Utganspunkt Prosess Resultat B-2/m (Uten geometri) (1) B-2/m Utgått! (Bestående =Nei) Kommune A (Riktig) A-1/1 Mnr mangler (2) A-1/n (Uten geometri) A-1/n Eksemplet som beskrives tar utgangspunkt i at teigen er registrert i riktig kommune. Første rettepunkt i slike saker vil alltid være å omnummerere til riktig kommune. Dette kan gjøres uavhengig av om det er registrert geometri for eiendommen. Dersom geometri ikke er registrert fra før kan det selvsagt registreres (på vanlig måte) som en del av rettingen. 1) Omnummerer eiendom fra kommune B (feil) til kommune A (riktig). (Kartverket) Omnummerering mellom to kommuner må gjøres av Kartverket. Her benyttes normalt neste ledige Bnr, men det er opp til kommunen (lokal matrikkelmyndighet) å velge Bnr. Omnummereringen utføres av Kartverket med brukstilfelle Omnummerer matrikkelenhet mellom kommuner. Kartverket gjør også nødvendige endringer i grunnboken. 2) Knytt omnummerert Matrikkelenhet til teig uten Mnr i kommune A. (Kommunen) Dette gjøres av kommunen med brukstilfelle Kvalitetsheving for eksisterende matrikkelenhet, og med Forretningstype Annen forretning. Selve rettingen/kvalitetshevingen startes med utgangspunkt i den Eiendom/Mnr som skal registreres. Teigen uten Mnr må velges som berørt. Slett eksisterende representasjonspunkt (uten Mnr) for Teigen. Registrer så nytt representasjonspunkt for Teigen med aktuelt Mnr og lagre endringene i matrikkelen. Resultat: Teig uten Mnr i kommune A er nå registrert med riktig Mnr i matrikkelen og med kobling til riktig /samme eiendom i grunnboken. Gunnar Samuelsen, Norkart AS Side 7 av 11

8 4.3 Eiendomsteig i to kommuner (over kommunegrensen) (Kartverket og kommunen) Utganspunkt Prosess Resultat 2/1 Kommune B Mnr mangler (3) B-2/m (Uten geometri) (2) B-2/m Kommune A A-1/1 (1) A-1/n (Uten geometri) A-1/1 (I dette tilfellet forutsetter vi at eiendomsteigen er korrekt registrert, dvs. vi diskuterer ikke her vurdering av om grensene er feil og eventuell retting av feil ved eksisterende eiendomsgrenser. Dette er omtalt i andre eksempelsaker.) I dette tilfellet er opprinnelig eiendomsteig registrert (før innføring av matrikkelen) slik at den krysser kommunegrensen mellom to kommuner. Ved etablering av matrikkelen er slike teiger blitt splittet i to av kommunegrensen. Normalt vil da teigen på den ene siden mangle Mnr. Slike eiendommer/teiger må være splittet på kommunegrensen og teigene på hver side av grensen må være matrikulert i den kommunene de fysisk ligger i. For å få riktig avgiver/historikk på teigen i kommune B må prosessen starte med registrering av en fradeling fra 1/1 i kommune A. Deretter må det gjøres en omnummerering til kommune B. 9, bokstav g i Matrikkelloven kommer normalt til anvendelse i slike tilfeller. 9 Kven som kan krevje matrikkelføring av ny matrikkeleining o.a. Matrikulering av umatrikulert grunneigedom eller festegrunn kan også krevjast av: g. staten eller kommunen dersom forretninga gjeld frådeling av heile teigar, eller når eininga blir delt av kommunegrense, eller Prosess for retting: (I samsvar med (nr) i illustrasjonen over.) 1) Registrer fradeling av ny eiendom fra 1/1 i kommune A. (Kommunen) Fradelingen utføres av kommunen med brukstilfelle Opprett ny grunneiendom ved fradeling. Denne nye eiendommen gis normalt neste ledige Bnr (velges/bestemmes av kommunen som lokal matrikkelmyndighet) og er uten geometri i første omgang. 2) Omnummerer ny eiendom fra kommune A til kommune B. (Kartverket) Omnummerering mellom to kommuner må gjøres av Kartverket. Her benyttes også normalt neste ledige Bnr (i B), men det er opp til kommunen (lokal matrikkelmyndighet) å velge Bnr. Omnummereringen utføres av Kartverket med brukstilfelle Omnummerer matrikkelenhet mellom kommuner. Kartverket utfører også samtidig nødvendige rettinger i grunnboken. 3) Knytt omnummerert Matrikkelenhet til teig uten Mnr i kommune B. (Kommunen) Dette gjøres av kommunen med brukstilfelle Kvalitetsheving for eksisterende matrikkelenhet og med forretningstype Annen forretning. Selve rettingen/kvalitetshevingen startes med utgangspunkt i den Eiendom/Mnr som skal registreres. Teigen uten Mnr må velges som berørt. Slett eksisterende representasjonspunkt for Teigen uten Mnr. Registrer så nytt representasjonspunkt for Teigen med aktuelt Mnr og lagre endringene i matrikkelen. Resultat: Teig uten Mnr i kommune B er nå registrert med riktig Mnr i matrikkelen, med riktig historikk og med riktige hjemmelshavere i grunnboken. Gunnar Samuelsen, Norkart AS Side 8 av 11

9 4.4 Feil på eiendomsgrenser mellom kommuner Fastsatt kommunegrense er feil registrert (Kartverket og kommunen) Kommune B (Feil) Kommune A (Riktig) Teig for 12/1 som ligger igjen i nabokommunen 2/1 Punkt 1 (1) Punkt 2 1/1 (2) 1/2 12/1 Utganspunkt (Prosess) Kommune B (Feil) Kommune A (Riktig) 2/1 1/1 12/1 1/2 Resultat 12/1 I dette tilfelle er kommunegrensen fastsatt (ved kongelig resolusjon), men den er feil registrert i matrikkelen. På grunn av feilregistreringen (oppstått ved overgang til matrikkelen) er en teig for en eiendom i kommune A er blitt liggende igjen i kommune B, og den inngår i naboeiendommen i kommune B. Retting: Hvis det er uklarheter om grenseforløpet i slike tilfeller så må saken normalt behandles av jordskifteretten, men jordskifteretten tar «bare» standpunkt (dømmer) vedrørende eiendomsgrensene, dvs. jordskifterettens avgjørelser har ikke betydning for kommune- og fylkesgrenser. Det er ikke behov for å gjøre rettinger i grunnboken i slike rettesaker. 1) Rett opp kommunegrensen mellom punkt 1 og 2. (Kartverket) Rettingen innebærer sletting av eksiterende kommunegrense (i matrikkelen) mellom punkt 1 og 2 og registrering av ny/riktig kommunegrense. Etter avtale med kommunen kan Kartverket også knytte 12/1 til teigen. Hvis kommunen skal gjøre dette så må Kartverket knytte Mnr mangler (som teknisk betyr Mnr 0/0) til teigen (i første omgang). 2) Knytt riktig Mnr (her 12/1) til teigen (Kommunen). Dette gjøres med brukstilfelle Kvalitetsheving for eksisterende matrikkelenhet og med forretningstype Annen forretning. Selve rettingen/kvalitetshevingen startes med utgangspunkt i den Eiendom/Mnr som skal registreres. Teigen uten Mnr må velges som berørt. Slett eksisterende representasjonspunkt for Teigen uten Mnr. Registrer så nytt representasjonspunkt for Teigen med aktuelt Mnr og lagre endringene i matrikkelen. Resultat: Arealet for teigen i feil kommune er koblet til riktig Mnr (i riktig kommune). Gunnar Samuelsen, Norkart AS Side 9 av 11

10 4.4.2 Nytt punktfeste kan ikke registreres pga. feil på eksist. fylkes-, kommune- og eiendomsgrenser (Kartverket) Eidfjord /2 (Hordaland) Nore og Uvdal /6 (Buskerud) Ca. riktig punkt x Nytt punktfeste Ullensvang /1 (Hordaland) Blyvarden Registrert geometrisk hjelpepkt. Vinje /1 (Telemark) Bilde tatt av Terje Strømhylden (Klippet fra På Blyvarden er det grensepunkt mellom kommunene Vinje i Telemark, Ullensvang og Eidfjord i Hordaland og Nore og Uvdal i Buskerud. Matrikulert grensepunkt på Blyvarden er et geometrisk hjelpepunkt som er digitalisert fra papirkart med en feil på ca. 11 meter. Det skal etableres et punktfeste på toppen for en teknisk installasjon (vist på bilde over), men på grunn av at grensene er feil registrert på toppen, vil punktfestet nå havne i feil kommune. For å få registrert punktfestet i riktig kommune må eksisterende eiendomsgrenser med sammenfallende fastsatte fylkes- og kommunegrenser rettes. Rettingen her, som omfatter både kommunegrenser og fylkesgrenser må gjøres av Kartverket. I dette tilfellet må det gjøres avtale med alle fire kommunene. Som i andre rettesaker er det kommunen(e) som utfører all formell saksbehandling inkludert varsling av parter. Gunnar Samuelsen, Norkart AS Side 10 av 11

11 Siden det her er samme hjemmelshaver (her Statskog) på begge sider, kan punktfestet opprettes før retting av eiendomsgrensene. Da må punktfestet opprettes i feil kommune og så omnummerere til riktig kommune etter at eiendomsgrensene er rettet. I tilfeller der det er ulik hjemmelshaver på hver side kan dette ikke gjøres. Normalt bør man ikke opprette festegrunn i slike tilfeller før eiendomsgrenser og administrative grenser er rettet, uten at det er absolutt nødvendig. Retting: Kartverket må utføre retting av eiendomsgrenser og administrative grenser her. (I dette konkrete tilfellet er retting i matrikkelen ikke utført enda.) Gunnar Samuelsen, Norkart AS Side 11 av 11

Eksempelsak 2: Retting av Mnr på Teig med feil Mnr - Eksempel fra Lærdal

Eksempelsak 2: Retting av Mnr på Teig med feil Mnr - Eksempel fra Lærdal Eksempelsak 2: Retting av Mnr på Teig med feil Mnr - Eksempel fra Lærdal Versjon 1.0 03.12.2014 SIM_EksSak2: Retting av Mnr på Teig med feil Mnr Side 1 av 8 I N H O L D S F O R T E G N E L S E: 1 INNLEDNING...

Detaljer

Eksempelsak 5: Håndtering av eksist. festegrunn ved fradeling av ny grunneiendom - Eksempel fra Vestre Slidre (Salg av Rebne Statskog)

Eksempelsak 5: Håndtering av eksist. festegrunn ved fradeling av ny grunneiendom - Eksempel fra Vestre Slidre (Salg av Rebne Statskog) Eksempelsak 5: Håndtering av eksist. festegrunn ved fradeling av ny grunneiendom - Eksempel fra Vestre Slidre (Salg av Rebne Statskog) Versjon 1.01 15.06.2015 Gunnar Samuelsen, Norkart AS Side 1 av 7 I

Detaljer

Eksempelsak 3: Registrering av Mnr på Teig som mangler Mnr - Eksempel fra Lærdal

Eksempelsak 3: Registrering av Mnr på Teig som mangler Mnr - Eksempel fra Lærdal Eksempelsak 3: Registrering av Mnr på Teig som mangler Mnr - Eksempel fra Lærdal Versjon 1.0 03.12.2014 SIM_EksSak3: Reg. av Mnr på Teig som mangler Mnr Side 1 av 8 I N H O L D S F O R T E G N E L S E:

Detaljer

Eksempelsak 4a: Retting av punktfeste til/fra arealfeste -

Eksempelsak 4a: Retting av punktfeste til/fra arealfeste - Eksempelsak 4a: Retting av punktfeste til/fra arealfeste - Versjon 1.0 21.04.2015 Gunnar Samuelsen, Norkart AS Side 1 av 6 I N H O L D S F O R T E G N E L S E: 1 INNLEDNING... 3 1.1 Generelt om eksempelsakene...

Detaljer

Føring av matrikkelenhet Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.3

Føring av matrikkelenhet Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.3 Føring av matrikkelenhet Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.3 Innhold Begrep Før vi starter Føring av ny grunneiendom oppgave M1, M2 og M3 Føring av ny festegrunn oppgave

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR: Omnummerering av matrikkelenheter ved kommunesammenslåing og justering av kommunegrense

RETNINGSLINJE FOR: Omnummerering av matrikkelenheter ved kommunesammenslåing og justering av kommunegrense RETNINGSLINJE FOR: Omnummerering av matrikkelenheter ved kommunesammenslåing og justering av kommunegrense RETNINGSLINJE FOR: Omnummerering av matrikkelenheter ved kommunesammenslåing og justering av kommunegrense

Detaljer

Arbeid med jordskiftesaker i matrikkelen

Arbeid med jordskiftesaker i matrikkelen Arbeid med jordskiftesaker i matrikkelen Yngvild Malmo, Kartverket Hamar Lokale geomatikkdager Hedmark og Oppland, 16. februar 2016 Foto:Tor Erik Bakke Innhold Endringer i matrikkelforskriften Føring av

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR: Omnummerering av matrikkelenheter ved kommunesammenslåing og justering av kommunegrense

RETNINGSLINJE FOR: Omnummerering av matrikkelenheter ved kommunesammenslåing og justering av kommunegrense RETNINGSLINJE FOR: Omnummerering av matrikkelenheter ved kommunesammenslåing og justering av kommunegrense RETNINGSLINJE FOR: Omnummerering av matrikkelenheter ved kommunesammenslåing og justering av kommunegrense

Detaljer

Føring av matrikkelenhet Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2017 Versjon 1.4

Føring av matrikkelenhet Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2017 Versjon 1.4 Føring av matrikkelenhet Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2017 Versjon 1.4 Innhold Før vi starter Føring av ny grunneiendom oppgave M1, M2 og M3 Føring av ny festegrunn oppgave M4 og

Detaljer

Sakstyper Fellestema - Retting og sletting av opplysninger i matrikkelen

Sakstyper Fellestema - Retting og sletting av opplysninger i matrikkelen Sakstyper Fellestema - Retting og sletting av opplysninger i matrikkelen Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2017 Versjon 1.6 Innhold Eiendomsregistrering historisk utvikling Vilkår for

Detaljer

Eksempelsak 1: "Eiendomskompleks" i Løten - Håndtering av interne eiendomsgrenser

Eksempelsak 1: Eiendomskompleks i Løten - Håndtering av interne eiendomsgrenser Eksempelsak 1: "Eiendomskompleks" i Løten - Håndtering av interne eiendomsgrenser Versjon 1.0 09.05.2014 SIM_EksSak1: Eiendomskompleks i Løten_1.0_09.05.2014 Side 1 av 29 I N H O L D S F O R T E G N E

Detaljer

Lovkrav. Krav til/kontroll av dokumentasjon før matrikkelføring. Matrikkel-fagdager i Trøndelag 2015 Arnulf Haugland

Lovkrav. Krav til/kontroll av dokumentasjon før matrikkelføring. Matrikkel-fagdager i Trøndelag 2015 Arnulf Haugland Lovkrav Krav til/kontroll av dokumentasjon før matrikkelføring Matrikkel-fagdager i Trøndelag 2015 Arnulf Haugland Skal snakke om.. 1. Hvilke krav stiller matrikkelloven til dokumentasjon 2. Kontroll

Detaljer

Gjennomgang av lovgrunnlaget For sakstyper som er aktuelle ved heving av kvaliteten på grenser i matrikkelen

Gjennomgang av lovgrunnlaget For sakstyper som er aktuelle ved heving av kvaliteten på grenser i matrikkelen Gjennomgang av lovgrunnlaget For sakstyper som er aktuelle ved heving av kvaliteten på grenser i matrikkelen Eiendomsgrenser i matrikkelen Spidsbergseter, 10.september 2014 Innhold Grunnlaget for eiendomsgrenser

Detaljer

Sakstyper Fellestema - Retting og sletting av opplysninger i matrikkelen

Sakstyper Fellestema - Retting og sletting av opplysninger i matrikkelen Sakstyper Fellestema - Retting og sletting av opplysninger i matrikkelen Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.5 Innhold Eiendomsregistrering historisk utvikling Vilkår for

Detaljer

Statskog er representert i 17 fylker og 174 kommuner

Statskog er representert i 17 fylker og 174 kommuner Statskog er representert i 17 fylker og 174 kommuner SSF har grunnbokshjemmel til ca 59.000km², ca ⅕ av fastlands-norge. Dette er fordelt på i underkant av 2800 grunneiendommer omkranset av 41 000 km eiendomsgrenser

Detaljer

Klarlegging av eksisterende grense. Sakstyper matrikkelenhet Konstatering av eksisterende matrikkelenheter 4/7/2015

Klarlegging av eksisterende grense. Sakstyper matrikkelenhet Konstatering av eksisterende matrikkelenheter 4/7/2015 Sakstyper matrikkelenhet Konstatering av eksisterende matrikkelenheter Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2015 Versjon 1.1 Foto: Inger M. Kristiansen Konstatering av eksisterende matrikkelenheter

Detaljer

Prosjektnotat: Registrering av seterretter

Prosjektnotat: Registrering av seterretter Prosjektnotat: Registrering av seterretter Versjon 3.62 10.01.2014 SIM_Prosjektnotat: Registrering av seterretter Versjon 3.62_10.01.2014 Side 1 av 25 Innholdsfortegnelse: Innledning... 3 Endringslogg:...

Detaljer

Gran kommunes matrikkelkart et puslespill. Fagleder Oppmåling Fredrik Hägnemark 1

Gran kommunes matrikkelkart et puslespill. Fagleder Oppmåling Fredrik Hägnemark 1 Gran kommunes matrikkelkart et puslespill Fagleder Oppmåling Fredrik Hägnemark 1 Det viktigste først(etter anbefaling i går) - TING TAR MYE LENGER TID ENN FORVENTET! - Matrikkelloven med forskrift stiller

Detaljer

Hva kreves etter matrikkellovens regler for matrikulering av gamle veggrenser

Hva kreves etter matrikkellovens regler for matrikulering av gamle veggrenser Hva kreves etter matrikkellovens regler for matrikulering av gamle veggrenser 1. Om matrikkelførings-seksjonen og arbeidet med eksisterende veggrenser 2. Føring av eldre saker (fram til 2010) Arnulf Haugland

Detaljer

Servitutter, hva skjer? + «litt» om jordsameier. Skei, 20. september 2016 Anders Braaten

Servitutter, hva skjer? + «litt» om jordsameier. Skei, 20. september 2016 Anders Braaten Servitutter, hva skjer? + «litt» om jordsameier Skei, 20. september 2016 Anders Braaten Disposisjon Muligheter i gjeldende matrikkellov Hva skjer? Forslag til endringer i matrikkelloven «Litt» om jordsameier

Detaljer

Mål med oppgaven: Vise ulike måter for å redigere geometri og bli kjent med kartverktøy som finnes i matrikkelklienten til Kartverket.

Mål med oppgaven: Vise ulike måter for å redigere geometri og bli kjent med kartverktøy som finnes i matrikkelklienten til Kartverket. 9/4/2015 Matrikkelenhet Oppgave M0 Gjennomgang av kartverktøy Mål med oppgaven: Vise ulike måter for å redigere geometri og bli kjent med kartverktøy som finnes i matrikkelklienten til Kartverket. Kontroller

Detaljer

Speil - Matrikkelloven med henvisning til forskrift

Speil - Matrikkelloven med henvisning til forskrift 1 Formålet med lova Ikke hjemmel for forskrift 2 Geografisk verkeområde Ikke hjemmel for forskrift 3 Definisjonar 2 definisjoner (forskrift om emne gitt med hjemmel 4 Matrikkelen 2 Definisjoner 3 Innhold

Detaljer

- I et samfunnsperspektiv

- I et samfunnsperspektiv - I et samfunnsperspektiv Visjon: Statskog skal ivareta og utvikle alle verdier på fellesskapets grunn Statskog er representert i 17 fylker og 180 kommuner SSF har grunnbokshjemmel til ca 60.000km², ca

Detaljer

Om rett og plikt til matrikulering. Prosjektnotat Statsgrunn i matrikkelen 10.12.2013

Om rett og plikt til matrikulering. Prosjektnotat Statsgrunn i matrikkelen 10.12.2013 Om rett og plikt til matrikulering Prosjektnotat Statsgrunn i matrikkelen 10.12.2013 1 0. Innledning Statskog SF er landets største grunneier, med hjemmel til ca 1/5-del av fastlands-norge. Det er følgelig

Detaljer

Sakstyper Fellestema - Retting av opplysninger i matrikkelen

Sakstyper Fellestema - Retting av opplysninger i matrikkelen Sakstyper Fellestema - Retting av opplysninger i matrikkelen Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.5 Innhold Eiendomsregistrering historisk utvikling Vilkår for retting Retting

Detaljer

SIM-prosjektet Statsgrunn i matrikkelen

SIM-prosjektet Statsgrunn i matrikkelen SIM-prosjektet Statsgrunn i matrikkelen Et FoU-prosjekt med stort produksjonsvolum Et samarbeidsprosjekt mellom Kartverket og Statskog 2011-2014 (2015) Engasjerte konsulenter: Norkart (faglig bistand)

Detaljer

Omdanning av eiendom i matrikkel og grunnbok

Omdanning av eiendom i matrikkel og grunnbok Omdanning av eiendom i matrikkel og grunnbok Sundvolden 07.09.2016 Registerfører Einar Nordengen Innhold Omdanning må være fra noe til noe En omdanning må bestå av oppretting av ny eller endring av en

Detaljer

SAKSFRAMLEGG KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget

SAKSFRAMLEGG KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget SAKSFRAMLEGG KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget Saksbehandler: Oddbjørn Nilsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 10/996 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 83/10 Utviklingsutvalget 20.12.2010 ANKE PÅ OPPMÅLINGSFORRETNING EIENDOM

Detaljer

Kurs i matrikkelføring Fra matrikkeldata oppstår til de blir ført

Kurs i matrikkelføring Fra matrikkeldata oppstår til de blir ført Kurs i matrikkelføring Fra matrikkeldata oppstår til de blir ført Innhold Sakstyper... 3 Matrikkelenhet... 3 Bygning... 4 Adresse... 4 Felles sakstyper for matrikkelenhet, bygning og adresse... 4 Sammenheng

Detaljer

Overgangsordning for matrikulering av umatrikulert offentlig vegog jernbanegrunn

Overgangsordning for matrikulering av umatrikulert offentlig vegog jernbanegrunn Overgangsordning for matrikulering av umatrikulert offentlig vegog jernbanegrunn Innledning Matrikkeforskriften 2 bokstav l definerer umatrikulert grunn som grunneiendom eller festegrunn som var lovlig

Detaljer

Forskrift om gebyr etter matrikkelloven for Verran kommune i 2012

Forskrift om gebyr etter matrikkelloven for Verran kommune i 2012 Forskrift om gebyr etter matrikkelloven for Verran kommune i 2012 Fastsatt av Verran kommunestyre den 15.12.2011. Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) erstatter fra 01.01.2012 delingsloven fra 1978

Detaljer

Endringer i matrikkelforskriften. Loen, Anders Braaten

Endringer i matrikkelforskriften. Loen, Anders Braaten Endringer i matrikkelforskriften Loen, 25.03.2015 Anders Braaten Matrikkelforskriften Forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering I kraft 1. januar 2010 Gir utdypende regler til matrikkelloven

Detaljer

Speil - Matrikkelforskriften med henvisning til loven

Speil - Matrikkelforskriften med henvisning til loven Speil - med henvisning til loven 1 Sentral matrikkelstyresmakt 5a Matrikkelstyresmaktene 2 Definisjoner 3 Definisjonar 4 Matrikkelen 5a Matrikkelstyresmaktene 3 Innhold i 4 Matrikkelen 4 Matrikkelsystemet

Detaljer

Statskog er representert i 17 fylker og ca 180 kommuner

Statskog er representert i 17 fylker og ca 180 kommuner Statskog er representert i 17 fylker og ca 180 kommuner SSF har grunnbokshjemmel til ca 60.000km², ca ⅕ av fastlands-norge. Dette er fordelt på i underkant av 2800 grunneiendommer omkranset av 41 000 km

Detaljer

Sakstyper matrikkelenhet Registrering av eksisterende matrikkelenheter. Sakstyper Registrering av eksisterende. matrikkelenheter (1)

Sakstyper matrikkelenhet Registrering av eksisterende matrikkelenheter. Sakstyper Registrering av eksisterende. matrikkelenheter (1) Sakstyper matrikkelenhet Registrering av eksisterende matrikkelenheter Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.4 Foto: Inger M. Kristiansen Registrering av eksisterende matrikkelenheter

Detaljer

Gebyr etter matrikkelloven for Verran kommune i 2014

Gebyr etter matrikkelloven for Verran kommune i 2014 Gebyr etter matrikkelloven for Verran kommune i 2014 Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) erstatter fra 01.01.2012 delingsloven fra 1978 og signalloven fra 1923. Det nye regelverket stiller nye

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår en sak som skal føres i matrikkelen?

Kurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår en sak som skal føres i matrikkelen? Kurs i matrikkelføring Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår en sak som skal føres i matrikkelen? Innhold Innledning... 3 Saker som oppstår i plan- og bygningsloven... 3 Saker som oppstår i eierseksjonsloven...

Detaljer

Underdirektør og registerfører Haldis F. Skaare Trondheim 14.04.2015 Steinkjer 15.04.2015

Underdirektør og registerfører Haldis F. Skaare Trondheim 14.04.2015 Steinkjer 15.04.2015 Temadag vedr. fast eiendom Underdirektør og registerfører Haldis F. Skaare Trondheim 14.04.2015 Steinkjer 15.04.2015 Innhold Matrikulære utfordringer ved eiendommer med død, eller ikke eksisterende hjemmelshaver

Detaljer

Eiendomsgrenser og endringer i matrikkelforskriften

Eiendomsgrenser og endringer i matrikkelforskriften Kommunal- og moderniseringsdepartementet Eiendomsgrenser og endringer i matrikkelforskriften Fagdirektør Dag Høgvard GeoNordland 2016, Bodø, 17. februar 2016 Endringer i matrikkelforskriften Gjelder fra

Detaljer

Jordsameie fradeling fra uregistrert jordsameie

Jordsameie fradeling fra uregistrert jordsameie Jordsameie fradeling fra uregistrert jordsameie Registerførere Åge-Andre Sandum og Nina Josefine Halsne, Statens Kartverk Sameie Hva er et sameie? Definisjon: to eller fleire eig noko saman på ein slik

Detaljer

Oppgave M1 Opprett ny grunneiendom ved fradeling

Oppgave M1 Opprett ny grunneiendom ved fradeling Matrikkelenhet Oppgave M1 Opprett ny grunneiendom ved fradeling Mål med oppgaven: La kursdeltager få kjennskap til hvordan en oppretter en ny grunneiendom ved fradeling. I oppgaven går vi gjennom hvordan

Detaljer

Matrikkelens paragrafer knyttet til veggrunn. Arnulf Haugland, Trondheim og Steinkjer oktober 2017

Matrikkelens paragrafer knyttet til veggrunn. Arnulf Haugland, Trondheim og Steinkjer oktober 2017 Matrikkelens paragrafer knyttet til veggrunn Arnulf Haugland, Trondheim og Steinkjer oktober 2017 Generelle rammer Forvaltningsloven (enkeltvedtak): Det skal forhåndsvarsles før vedtak treffes, jf FVL

Detaljer

23.10.2013. Festegrunn del av grunneiendom som noen har festerett til

23.10.2013. Festegrunn del av grunneiendom som noen har festerett til EEE FESTEGRUNNBEGREPET I MATRIKKELLOVEN MATRIKULERING AV FESTEGRUNN Sentral matrikkelmyndighet September 2012 STEDSDATA BEGREPER Festegrunn del av grunneiendom som noen har festerett til Festerett når

Detaljer

Ekstraoppgave Oppgave M16 Klarlegging av eksisterende grense

Ekstraoppgave Oppgave M16 Klarlegging av eksisterende grense Matrikkelenhet Ekstraoppgave Oppgave M16 Klarlegging av eksisterende grense Mål med oppgaven: La kursdeltaker få kjennskap til hvordan kartlegging av en eksisterende grense føres i matrikkelen. Matrikkellova

Detaljer

Endringer i matrikkelforskriften. Geoforum Telemark Arnulf Haugland, Kartverket Skien

Endringer i matrikkelforskriften. Geoforum Telemark Arnulf Haugland, Kartverket Skien Endringer i matrikkelforskriften Geoforum Telemark 18.02.2016 Arnulf Haugland, Kartverket Skien Mye aktivitet også i tilgrensende fagområder NOU 2014:6 Revisjon av eierseksjonsloven Forslag til endringer

Detaljer

Samspillet matrikkel - grunnbok. Lakselv, 6. oktober 2016 registerførere Arne Kristian Boiesen og Ola Høydal

Samspillet matrikkel - grunnbok. Lakselv, 6. oktober 2016 registerførere Arne Kristian Boiesen og Ola Høydal Samspillet matrikkel - grunnbok Lakselv, 6. oktober 2016 registerførere Arne Kristian Boiesen og Ola Høydal Innhold Temaer: Bakgrunn for matrikkelloven Grunnbokens innhold Matrikkelens innhold Samspillet

Detaljer

9/20/2012. Retting av matrikkelinformasjon. Litt av det jeg skal snakke om: Betydningen av registrert matrikkelinformasjon

9/20/2012. Retting av matrikkelinformasjon. Litt av det jeg skal snakke om: Betydningen av registrert matrikkelinformasjon Retting av matrikkelinformasjon Sentral matrikkelmyndighet juni 2012 Litt av det jeg skal snakke om: -Den registrertes forventninger til matrikkelen -Aktuelle bestemmelser -Om rett og plikt til retting

Detaljer

Samspillet matrikkel - grunnbok

Samspillet matrikkel - grunnbok Samspillet matrikkel - grunnbok Harstad og Tromsø 30. september og 1. oktober 2014 Registerførere Åge-Andre Sandum og Nina Josefine Halsne Innhold Temaer: Bakgrunn for matrikkelloven Grunnbokens innhold

Detaljer

Grensejustering, matrikkelbrev, Ved John Thomas Aalstad, Kartverket Trondheim

Grensejustering, matrikkelbrev, Ved John Thomas Aalstad, Kartverket Trondheim Grensejustering, matrikkelbrev, klage Ved John Thomas Aalstad, Kartverket Trondheim Vilkår for grensejustering (1) jf. ML 16 og MF 34 Oppmålingsforretning: Arealgrenser: Involverte enheter kan økes eller

Detaljer

Kvalitet i matrikkelen. Fagdag matrikkel 2014 Arendal 29. okt. - Mandal 30. okt.

Kvalitet i matrikkelen. Fagdag matrikkel 2014 Arendal 29. okt. - Mandal 30. okt. Kvalitet i matrikkelen Fagdag matrikkel 2014 Arendal 29. okt. - Mandal 30. okt. Kvalitet i matrikkelen Publikum forventer i stadig større grad at matrikkelinformasjon på nett er riktig Kvalitet i matrikkelen

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår en sak som skal føres i matrikkelen?

Kurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår en sak som skal føres i matrikkelen? Kurs i matrikkelføring Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår en sak som skal føres i matrikkelen? Innhold Innledning... 2 Saker som oppstår i plan- og bygningsloven... 3 Saker som oppstår i eierseksjonsloven...

Detaljer

Oppgave M1 Opprett ny grunneiendom ved fradeling

Oppgave M1 Opprett ny grunneiendom ved fradeling 21. juli 2016 Matrikkelenhet Oppgave M1 Opprett ny grunneiendom ved fradeling Mål med oppgaven: La kursdeltager få kjennskap til hvordan en oppretter en ny grunneiendom ved fradeling. I oppgaven går vi

Detaljer

Oppgave M2 Opprett ny grunneiendom kvalitetsheving og fradeling

Oppgave M2 Opprett ny grunneiendom kvalitetsheving og fradeling 9/4/2015 Matrikkelenhet Oppgave M2 Opprett ny grunneiendom kvalitetsheving og fradeling Mål med oppgaven: La kursdeltager få kjennskap til hvordan legge inn ny geometri på eksisterende grenselinjer før

Detaljer

Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår saker som skal føres i matrikkelen?

Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår saker som skal føres i matrikkelen? Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår saker som skal føres i matrikkelen? Kurs i Sentral matrikkelmyndighet, 2015 Versjon 1.5 Saker som skal matrikkelføres Saker som skal matrikkelføres oppstår som hovedregel

Detaljer

Oppgave M1 Opprett ny grunneiendom ved fradeling

Oppgave M1 Opprett ny grunneiendom ved fradeling Matrikkelenhet Oppgave M1 Opprett ny grunneiendom ved fradeling Mål med oppgaven: La kursdeltager få kjennskap til hvordan en oppretter en ny grunneiendom ved fradeling. I oppgaven går vi gjennom hvordan

Detaljer

Verran kommune. Saksframlegg. Forskrift om gebyrregulativ matrikkelloven 2017

Verran kommune. Saksframlegg. Forskrift om gebyrregulativ matrikkelloven 2017 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2016/1827-1 Saksbehandler: Alf Petter Reitan,Senior ing. kart og geodata Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg

Detaljer

Jordsameie -Hva er det og hvordan registreres eksisterende uregistrerte jordsameier?

Jordsameie -Hva er det og hvordan registreres eksisterende uregistrerte jordsameier? Jordsameie -Hva er det og hvordan registreres eksisterende uregistrerte jordsameier? Matrikkelforum Sør-Trøndelag Trondheim, 3. Februar 2015 Siri-Linn Ektvedt Matrikkel- og stedsnavnavdelingen Tyin Foto:

Detaljer

Kurs i matrikkelføring

Kurs i matrikkelføring Kurs i matrikkelføring Sakstyper matrikkelenhet - Konstatering av eksisterende matrikkelenheter Innholdsfortegnelse Klarlegging av eksisterende grense... 2 Innledning... 3 Vilkårene for å klarlegge eksisterende

Detaljer

Styrker og svakheter i dagens eiendomsregister (matrikkelen) Jørn Sommerseth, Areal- og samfunnsutvikling Narvik kommune

Styrker og svakheter i dagens eiendomsregister (matrikkelen) Jørn Sommerseth, Areal- og samfunnsutvikling Narvik kommune Styrker og svakheter i dagens eiendomsregister (matrikkelen) Jørn Sommerseth, Areal- og samfunnsutvikling Narvik kommune Temaer i foredraget Har eiendomsopplysninger i matrikkelen betydning ved arealplanlegging?

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Saksgang fellesregler. - Arkivering

Kurs i matrikkelføring. Saksgang fellesregler. - Arkivering Kurs i matrikkelføring Saksgang fellesregler - Arkivering Innholdsfortegnelse Arkivloven... 3 Arkivforskriften... 3 Offentlighetsloven... 4 Matrikkelloven om retting av opplysninger... 4 Matrikkelloven

Detaljer

FAGDAG VEGGRUNN. Skien 28. mai 2015 Arnulf Haugland

FAGDAG VEGGRUNN. Skien 28. mai 2015 Arnulf Haugland FAGDAG VEGGRUNN Skien 28. mai 2015 Arnulf Haugland FAGDAG VEGGRUNN Status, regelverk for føring av eldre saker. Kvalitet, hjelpelinje vegkant, regler for retting. Saker etter delingsloven som ikke er ført

Detaljer

Fastsetting av kommunegrensen mellom Søgne og Songdalen ved Nepstadmyra - Fylkesmannens vedtak etter inndelingslova

Fastsetting av kommunegrensen mellom Søgne og Songdalen ved Nepstadmyra - Fylkesmannens vedtak etter inndelingslova Stab Songdalen kommune Postboks 53, 4685 NODELAND Søgne kommune Postboks 1051, 4682 SØGNE Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato 2016/17937 28.02.2017 Fastsetting av kommunegrensen mellom Søgne

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Sakstyper felles. - Retting og sletting av opplysninger i matrikkelen

Kurs i matrikkelføring. Sakstyper felles. - Retting og sletting av opplysninger i matrikkelen Kurs i matrikkelføring Sakstyper felles - Retting og sletting av opplysninger i matrikkelen Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Retting av informasjon om matrikkelenhet... 3 Reglene for sletting av matrikkelenheter...

Detaljer

Oppgave M2 Opprett ny grunneiendom kvalitetsheving og fradeling

Oppgave M2 Opprett ny grunneiendom kvalitetsheving og fradeling Matrikkelenhet Oppgave M2 Opprett ny grunneiendom kvalitetsheving og fradeling Mål med oppgaven: La kursdeltager få kjennskap til hvordan legge inn ny geometri på eksisterende grenselinjer før oppretting

Detaljer

Kvalitetsheving av matrikkelinformasjon. Anders Østeraas, Kartverket Steinkjer

Kvalitetsheving av matrikkelinformasjon. Anders Østeraas, Kartverket Steinkjer Kvalitetsheving av matrikkelinformasjon Anders Østeraas, Kartverket Steinkjer Matrikkel, kvalitetsheving Daglig føring i matrikkelen Statsgrunn i matrikkelen (SIM) Adresseprosjektet Eiendomsskatt Gårdskartprosjektet

Detaljer

Positive konsekvenser av matrikkelforbedring i Gran kommune. Petter Skedsmo Petter.skedsmo@gran.kommune.no

Positive konsekvenser av matrikkelforbedring i Gran kommune. Petter Skedsmo Petter.skedsmo@gran.kommune.no Positive konsekvenser av matrikkelforbedring i Gran kommune Petter Skedsmo Petter.skedsmo@gran.kommune.no 1 Gran kommune ligger i søndre del av Oppland og er den største av hadelandskommunene. Kommunen

Detaljer

Kommunesammenslåing - grensejustering. Møte Fylkeskartsjef Finn Ørnes

Kommunesammenslåing - grensejustering. Møte Fylkeskartsjef Finn Ørnes Kommunesammenslåing - grensejustering Møte 12.04.2016 Fylkeskartsjef Finn Ørnes Kartverket og kommunereformen Kartverket har fått en rolle som teknisk koordinator for kommunereformen Dette for å avdekke

Detaljer

Besl. O. nr ( ) Odelstingsbeslutning nr Jf. Innst. O. nr. 98 ( ) og Ot.prp. nr. 57 ( )

Besl. O. nr ( ) Odelstingsbeslutning nr Jf. Innst. O. nr. 98 ( ) og Ot.prp. nr. 57 ( ) Besl. O. nr. 101 (2006-2007) Odelstingsbeslutning nr. 101 Jf. Innst. O. nr. 98 (2006-2007) og Ot.prp. nr. 57 (2006-2007) År 2007 den 11. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om

Detaljer

Endringer i matrikkelforskriften - tilpasning til ny jordskiftelov. Solstrand, 13. oktober 2015 Anders Braaten

Endringer i matrikkelforskriften - tilpasning til ny jordskiftelov. Solstrand, 13. oktober 2015 Anders Braaten Endringer i matrikkelforskriften - tilpasning til ny jordskiftelov Solstrand, 13. oktober 2015 Anders Braaten Forskrift om endring i forskrift om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) (Forskrift

Detaljer

Anleggseiendom. Fradeling av anleggseiendom

Anleggseiendom. Fradeling av anleggseiendom Anleggseiendom Fradeling av anleggseiendom HVA ER ANLEGGSEIENDOM Ny matrikkelenhetstype innført etter matrikkelloven i 2010 Får et eget matrikkelnummer (gårds- og bruksnummer) Eiendomsgrensene er avgrenset

Detaljer

Gran kommunes matrikkelkart et puslespill. Per Ola Egge, Petter Skedsmo og Leikny Gammelmo

Gran kommunes matrikkelkart et puslespill. Per Ola Egge, Petter Skedsmo og Leikny Gammelmo Gran kommunes matrikkelkart et puslespill Per Ola Egge, Petter Skedsmo og Leikny Gammelmo 1 Gran kommune ligger i søndre del av Oppland og er den største av hadelandskommunene. Kommunen har arealer på

Detaljer

Sakstyper Fellesregler - Retting av opplysninger i matrikkelen

Sakstyper Fellesregler - Retting av opplysninger i matrikkelen Sakstyper Fellesregler - Retting av opplysninger i matrikkelen Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2014 Versjon 1.2 Innhold Hva er retting? Vilkår for å rette? Retting av matrikkelenhetsinformasjon

Detaljer

Endringer i matrikkelforskriften, gjeldende fra 1. januar 2016 Steinkjer

Endringer i matrikkelforskriften, gjeldende fra 1. januar 2016 Steinkjer Endringer i matrikkelforskriften, gjeldende fra 1. januar 2016 Steinkjer 10.05.2106 Olav Jenssen Anders Østeraas Innhold 1. Innledning 2. Gjennomgang av rundskriv H-18/15 Nyttige lenker: Matrikkel på regjeringen.no:

Detaljer

Fra ide til salgsobjekt Kommunens arbeid med eiendomsdannelse

Fra ide til salgsobjekt Kommunens arbeid med eiendomsdannelse Fra ide til salgsobjekt Leikny Gammelmo fagleder oppmåling Gran kommune Gran kommune 2 3 Gran kommune ligger i søndre del av Oppland og er den største av hadelandskommunene. Kommunen har arealer på begge

Detaljer

Matrikkelen - Litt av hvert samt kvalitetsheving!

Matrikkelen - Litt av hvert samt kvalitetsheving! Matrikkelen - Litt av hvert samt kvalitetsheving! Bodil Borch Mietinen Statens Kartverk avd. Vadsø M/S Hydrograf, the Norwegian Hydrographic Service s survey vessel. Foto: Morten Brun Litt om Matrikkelsystemet

Detaljer

Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår saker som skal føres i matrikkelen?

Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår saker som skal føres i matrikkelen? Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår saker som skal føres i matrikkelen? Kurs i - Lovkurs Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.6 Saker som skal matrikkelføres Saker som skal matrikkelføres oppstår

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Sakstyper matrikkelenhet - Registrering av eksisterende matrikkelenheter

Kurs i matrikkelføring. Sakstyper matrikkelenhet - Registrering av eksisterende matrikkelenheter Kurs i matrikkelføring Sakstyper matrikkelenhet - Registrering av eksisterende matrikkelenheter Innhold Sakstyper... 3 Matrikulering av umatrikulert grunneiendom og festegrunn... 3 Vilkårene for matrikulering

Detaljer

HARSTAD Matrikkelrapport MAT0011 Matrikkelbrev. For matrikkelenhet: Kommune: Gårdsnummer: Bruksnummer:

HARSTAD Matrikkelrapport MAT0011 Matrikkelbrev. For matrikkelenhet: Kommune: Gårdsnummer: Bruksnummer: Matrikkelrapport MAT0011 Matrikkelbrev For matrikkelenhet: Kommune: Gårdsnummer: Bruksnummer: 1903 - HARSTAD 42 47 Utskriftsdato/klokkeslett: 15.01.2016 kl. 10:07 Produsert av: Roger Berge - 1903 Attestert

Detaljer

Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) erstatter fra delingsloven fra 1978 og signalloven fra 1923.

Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) erstatter fra delingsloven fra 1978 og signalloven fra 1923. Gebyr etter matrikkelloven for Røros kommune i 2010 Vedtatt av Røros kommunestyre den 28.1.2010 Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) erstatter fra 1.1.2010 delingsloven fra 1978 og signalloven fra

Detaljer

Matrikkel. Status pr. oktober 2017 Bodil Borch Mietinen, Kartverket Vadsø

Matrikkel. Status pr. oktober 2017 Bodil Borch Mietinen, Kartverket Vadsø Matrikkel Status pr. oktober 2017 Bodil Borch Mietinen, Kartverket Vadsø Nytt i matrikkel m.m Konsesjon E-tinglysing Aktivitetslista Skjermingsverdige bygg Arealoverføring fra teig med flere matrikkelenheter

Detaljer

Bistand fra Kartverket med matrikkelføringen Erfaringer og veien videre

Bistand fra Kartverket med matrikkelføringen Erfaringer og veien videre Bistand fra Kartverket med matrikkelføringen Erfaringer og veien videre Geomatikkdagene Lillehammer, 29. mars 2017 Siri-Linn Ektvedt, seksjonsleder Matrikkelføringsseksjonen Tema Fra prosjekt til drift

Detaljer

Varsel om oppmålingsforretning

Varsel om oppmålingsforretning Bodø kommune Geodata Pb. 319 8001 Bodø e-post: postmottak@bodo.kommune.no Varsel om oppmålingsforretning PETTERSEN TONY ANDRE STRAUMØYVEIEN 133 8056 SALTSTRAUMEN Eiendom: 78/61 Det varsles herved om at

Detaljer

Melding til tinglysing 1/17/2013 1

Melding til tinglysing 1/17/2013 1 Melding til tinglysing 1/17/2013 1 Hvilke endringer får vi i forbindelse med innføring av Melding til tinglysing? Forretninger rekvirert innen 31.12.2009 Ingen endringer for forretninger med rekvirert

Detaljer

I forskrift av 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering gjøres følgende endringer:

I forskrift av 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering gjøres følgende endringer: Vedlegg nr. 2 I forskrift av 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering gjøres følgende endringer: 19 første ledd skal lyde: Begjæring om sammenslåing, avtale om eksisterende grense og krav om samlet

Detaljer

PANELDEBATT- Innledning GeoNordland Gunnar Samuelsen Fagsjef matrikkel og grunnbok Norkart AS

PANELDEBATT- Innledning GeoNordland Gunnar Samuelsen Fagsjef matrikkel og grunnbok Norkart AS PANELDEBATT- Innledning GeoNordland 2016 Gunnar Samuelsen Fagsjef matrikkel og grunnbok Norkart AS Matrikkel og Grunnbok - Roller Matrikkelen: Eiendomsregister (Objektregister) Eiendommer (Fast eiendom)

Detaljer

Kommune- og regionreformene. Informasjon til matrikkelmiljøet i kommunene

Kommune- og regionreformene. Informasjon til matrikkelmiljøet i kommunene Kommune- og regionreformene Informasjon til matrikkelmiljøet i kommunene Hvordan oppstår data som skal lagres i matrikkel? Hvilke data er lagret? 2018/2019 Kom i gang i tide!! Våre nettsider www.kartverket.no/kommunereform

Detaljer

Del 1 Hva er umatrikulert grunn? 9/20/2012. Innhold. 1. Hva er umatrikulert grunn?

Del 1 Hva er umatrikulert grunn? 9/20/2012. Innhold. 1. Hva er umatrikulert grunn? Kartverkets opplæring i føring av matrikkelen Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn (v. 1.0) Sentral matrikkelmyndighet, juni 2012 Innhold 1. Hva er umatrikulert grunn? 2.Litt om matrikulering

Detaljer

Del 1 Innledning inkl kvalitetshevende skille 9/20/2012. Innhold. 1. Et kvalitetshevende skille 2.Litt om dokumentasjonen fra oppmålingsforretning

Del 1 Innledning inkl kvalitetshevende skille 9/20/2012. Innhold. 1. Et kvalitetshevende skille 2.Litt om dokumentasjonen fra oppmålingsforretning Kartverkets opplæring i føring av matrikkelen Om oppmålingsforretning (v. 1.0) Sentral matrikkelmyndighet, juni 2012 Innhold 1. Et kvalitetshevende skille 2.Litt om dokumentasjonen fra oppmålingsforretning

Detaljer

Erfaringer med matrikkelføring i Kartverket

Erfaringer med matrikkelføring i Kartverket Erfaringer med matrikkelføring i Kartverket Lokale geomatikkdager Kongsberg, 15.01.201 Siri-Linn Ektvedt Skrim, 06.01.2108 Tema for presentasjonen Bakgrunn for matrikkelføring i Kartverket Matrikkelføringsseksjonen

Detaljer

Gran kommunes matrikkelkart et puslespill. Per Ola Egge, Petter Skedsmo og Leikny Gammelmo

Gran kommunes matrikkelkart et puslespill. Per Ola Egge, Petter Skedsmo og Leikny Gammelmo Gran kommunes matrikkelkart et puslespill Per Ola Egge, Petter Skedsmo og Leikny Gammelmo 1 Gran kommune ligger i søndre del av Oppland og er den største av hadelandskommunene. Kommunen har arealer på

Detaljer

Eiendomskonferansen 2014

Eiendomskonferansen 2014 Eiendomskonferansen 2014 Matrikulære utfordringer ved eiendommer med død, eller ikke eksisterende hjemmelshaver Underdirektør og registerfører Haldis F. Skaare Solstrand 13.10.2014 Innhold Tema: Generelt

Detaljer

Page 1 ANLEGGSEIENDOM (MATRIKKELLOV OG REGELVERK) Sentral matrikkelmyndighet september 2012 Opplæring for de som skal føre i matrikkelen

Page 1 ANLEGGSEIENDOM (MATRIKKELLOV OG REGELVERK) Sentral matrikkelmyndighet september 2012 Opplæring for de som skal føre i matrikkelen ANLEGGSEIENDOM (MATRIKKELLOV OG REGELVERK) Sentral matrikkelmyndighet september 2012 Opplæring for de som skal føre i matrikkelen Eksempler på anleggseiendom INNHOLD 1. Historikk og årsak til anleggseiendom

Detaljer

Høringsuttalelse - Organisering av eiendomsoppmålingen - Forslag til endringer i matrikkellova mv. Frist

Høringsuttalelse - Organisering av eiendomsoppmålingen - Forslag til endringer i matrikkellova mv. Frist LISTA JORDSKIFTERETT Kommunal- og moderniseringsdepartementet Arkivnummer Vår referanse Vår dato 008 0502/16 21.11.2016 Høringsuttalelse - Organisering av eiendomsoppmålingen - Forslag til endringer i

Detaljer

Hvordan forbedre og rette matrikkelkartet? Emilie Frivold trainee i Kartverket og Ringerike kommune

Hvordan forbedre og rette matrikkelkartet? Emilie Frivold trainee i Kartverket og Ringerike kommune Hvordan forbedre og rette matrikkelkartet? Emilie Frivold trainee i og Ringerike kommune Nødetatene Tinglysing Grunnbok Budtjenester Tre nasjonale basisregistre Formidling Tree Tinglysing Enhetsregisteret

Detaljer

GEBYRREGULATIV ETTER MATRIKKELLOVEN / LOKAL FORSKRIFT Vedtatt av kommunestyret 09.12.2011 sak 83/10

GEBYRREGULATIV ETTER MATRIKKELLOVEN / LOKAL FORSKRIFT Vedtatt av kommunestyret 09.12.2011 sak 83/10 GEBYRREGULATIV ETTER MATRIKKELLOVEN / LOKAL FORSKRIFT Vedtatt av kommunestyret 09.12.2011 sak 83/10 Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger: 2010 2011

Detaljer

Saker som ikke krever. Saker som ikke krever oppmålingsforretning (1) oppmålingsforretning (2) oppmålingsforretning

Saker som ikke krever. Saker som ikke krever oppmålingsforretning (1) oppmålingsforretning (2) oppmålingsforretning Saksgang matrikkelenhet Saksgangsregler i saker som ikke krever oppmålingsforretning Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.1 Saker som ikke krever oppmålingsforretning (1) I

Detaljer

Matrikkelopplæring. Tinglysing

Matrikkelopplæring. Tinglysing Matrikkelopplæring Tinglysing Innledning... - 3 - Funksjonsdelingen mellom matrikkel og grunnbok... - 4 - Sammenhengen mellom matrikkel og grunnbok... - 4 - Særlig om arealoverføring... - 4 - Om melding

Detaljer

JORDSAMEIE (MATRIKKELLOV OG REGELVERK)

JORDSAMEIE (MATRIKKELLOV OG REGELVERK) JORDSAMEIE (MATRIKKELLOV OG REGELVERK) V.1 Sentral matrikkelmyndighet 2012 Revidert 22.10.2013 Opplæring for de som skal føre i matrikkelen INNHOLD 1. Hva menes med jordsameie 2. Oppretting av nye jordsameier

Detaljer

Føring av jordskiftesaker

Føring av jordskiftesaker Føring av jordskiftesaker Endringer i matrikkelforskriften og tilpasninger til ny jordskiftelov Kommunal Geomatikkonferanse 01.12.2015 Morten Strand Domstoladministrasjonen Domstoladministrasjonen 1 Sentrale

Detaljer

Sakstyper Fellestema - Retting av opplysninger i matrikkelen

Sakstyper Fellestema - Retting av opplysninger i matrikkelen Sakstyper Fellestema - Retting av opplysninger i matrikkelen Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2015 Versjon 1.4 Innhold Eiendomsregistrering historisk utvikling Vilkår for retting Retting

Detaljer