Høringsuttalelse - Organisering av eiendomsoppmålingen - Forslag til endringer i matrikkellova mv. Frist

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høringsuttalelse - Organisering av eiendomsoppmålingen - Forslag til endringer i matrikkellova mv. Frist"

Transkript

1 LISTA JORDSKIFTERETT Kommunal- og moderniseringsdepartementet Arkivnummer Vår referanse Vår dato / Høringsuttalelse - Organisering av eiendomsoppmålingen - Forslag til endringer i matrikkellova mv. Frist Det vises til høringsnotat datert med høringsfrist Noen jordskifteretter på Øst-, Sør- og Vestlandet har gått sammen om felles uttalelse, se side 5. Jordskifterettene er en betydelig leverandør av opplysninger til matrikkelen f.eks. med sine 3164 km grenser i 2015, jf. tabell 3.4 på side 16 i notatet. 2 Innledning - Kvalitet på eksisterende data Høringsnotat side 5-6 Det tas på side 6 et helt riktig utgangspunkt. Det er "flere utfordringer knyttet til datakvalitet" i matrikkelen. "En viktig årsak er måten vi i Norge har organisert ansvaret for oppmåling og registrering av nye eiendommer og grenser." For områder som er regulert og utbygd etter 1979, vil matrikkelen og matrikkelkartet sannsynligvis vise de riktige eiendomsforholdene. For (mindre intensivt utnytta) områder med delinger fra før , kan matrikkelen og matrikkelkartet ha en blanda kvalitet. Det er utfordrende å kommunisere ut til brukerne at matrikkelen og matrikkelkartet sannsynligvis er riktig i noen områder, mens det kan være store mangler i andre områder Nærmere om status for matrikkelen Høringsnotat side I kap omtales statusen for matrikkelen. I andre avsnitt omtales ØK (økonomisk kartverk) og kommunale målebrev som kilder til matrikkelen. Det er også andre kilder f.eks. har jordskifteretten sendt resultatet av saker etter jordskifteloven til fylkeskartkontorene/kommunene fra slutten av 1980-tallet. Kan brukerne stole på opplysningene i matrikkelen? Tabell 3.8 (side 24) viser at det mangler matrikkelenheter i matrikkelkartet. Dette utgjør 3 % av antall matrikkelenheter. Det betyr ikke at 97 % av matrikkelkartet er riktig matrikkelenheter ligger i andre matrikkelenheter slik at disse presenteres med større areal enn det 1 Landkommuner uten oppmålingsavdeling før delingsloven av 1978 trådte i kraft. Postadresse Besøksadresse Telefon Postboks 90 Brogt. 31 Telefax Bedriftsnr Flekkefjord 4400 Flekkefjord

2 2 som er virkeligheten, i området med "mnr. mangler" eller de har gått ut uten at dette har blitt registrert. Tabell 3.8 viser ikke teiger/areal som er registrert feil i matrikkelkartet. Tabellen viser at det er knyttet minst en teig til 97 % av matrikkelenhetene i landet. En eiendom kan bestå av flere teiger. Det er ikke mulig å finne ut hvor mange matrikkelenheter som ikke har fått knyttet alle sine teiger til riktig matrikkelenhet. Tabell 3.9 (side 25) viser at det er ca teiger "mnr. mangler". Ca av disse er landareal over 0,5 dekar. "Mnr. mangler" hadde vært et kvalitetstegn hvis all tvil ble samlet i "mnr. mangler", mens areal med sikre kilder ble knyttet til matrikkelenhet. Det er som nevnt i forrige avsnitt, ikke mulig å vite hvor mange feil det er i matrikkelen. Ved etablering av DEK kan nok ønske om fullstendighet gått foran kvalitet. Utfordringen er derfor å skille mellom områder der matrikkelen sannsynligvis viser de riktige eiendomsforholdene og områder der matrikkelen kan være feil. Det er viktig å kommunisere ut til brukerne at matrikkelen har varierende kvalitet. Det er viktig å øke kvaliteten på dataene i matrikkelen. "Det er derfor viktig at matrikkelarbeidet er organisert på en måte som ikke bare er tilpasset behovet for registrering av løpende saker, men også legger til rette for kvalitetsheving og komplettering av informasjon om eksisterende forhold." Matrikkelføring mv. Høringsnotat side På side 45 til 46 heter det bl.a.: "Matrikkelføring av eiendomsforhold kan være faglig krevende. I mange kommuner er det for få eiendomssaker til at kommunen får tilstrekkelig bred erfaring med føring av ulike sakstyper. Departementet foreslår på denne bakgrunn at Kartverket i alle tilfeller bør få et større selvstendig ansvar for å føre kompliserte sakstyper som gjelder eiendomsforhold. Departementet mener at matrikkelføring av eiendomsopplysninger bør kunne overlates til kommuner, enten helt eller delvis. Departementet ber høringsinstansene også vurdere eventuelle andre forslag eller innspill som kan gi økt kvalitet i matrikkelen eller bedre effektivitet i den løpende føringen." For jordskifterettene er det viktigste at sakene føres i matrikkelen om dette skjer lokalt, regionalt eller nasjonalt har mindre betydning. Det optimale vil sikkert være at alt som gjelder eiendomsfanen i matrikkelklienten føres på et sted, og dette taler for mange kommuner sitt vedkommende for lokal føring. Det er mange lokale matrikkelførere som har god kjennskap til eiendoms- og bruksrettsforhold i sitt område, og som fører saker fra jordskifterettene på en utmerket måte. For kommuner som sliter med føring av saker behandlet av jordskifteretten, vil nasjonal føring være en god løsning. Departementet ber om forslag eller innspill som kan gi økt kvalitet i matrikkelen. Det må antas at kvaliteten på dataene i matrikkelen er bedre i områder med mange målebrev enn der økonomisk kartverk (ØK) er kilden. Kilden til ØK var bl.a. at eierne påviste hva de eide. Det var ikke nødvendig å oppgi grensene mellom bruksnummer med samme eier. Dette medførte en del "kommabruk". Det forekom også at tilleggsjord/tilleggsareal (med eget bruksnummer) ikke ble kartlagt med riktig bruksnummer. ØK er i slike tilfeller riktig mht. eier, men ikke mht. bruksnummer. 2 Høringsnotat side 45, nederst.

3 3 I utgangspunktet ble eiendommer under 5 dekar utelatt. Det er videre slik at eiendommer med mer enn en teig kan være mangelfullt kartlagt på ØK, spesielt for når det gjelder småteiger f.eks. i strandområder. Eiendommer under fem dekar skulle ikke registreres. Hvorfor skulle småteiger under fem dekar registreres på et kart i målestokk 1:5000 eller 1: 10000? Disse forholdene medfører at matrikkelen ikke har den kvaliteten den kunne hatt. Ved etablering av DEK ble eksisterende data i målestokk 1:5000 eller 1:10000 digitalisert. Det er i enkelte områder nå grunn til å gå mer detaljert til verks, spesielt for teiger og eiendommer under fem dekar. Et forslag må derfor bli at det etableres prosjekter for kvalitetsheving. Det er naturlig at staten finansierer prosjektene siden de er en følge av de valg som ble gjort ved kartlegging til ØK. Det kan bli nødvendig å ta direkte kontakt med den enkelte grunneier. Den enkelte skylddelingsforretning, jordskifteprotokoll/-kart, mv. kan måtte gjennomgås. Videre bør det vurderes å trekke eiendomsgrense (ev. hjelpelinje) i senter bekk for små bekker som i dag er tatt ut som "mnr. mangler". Se også delte eller blanda eiendomsforhold samt annen matrikkelenhet senere i denne uttalelsen. Det er grunn til å anta at arbeidet blir tidsavgrensa slik at det ikke er rasjonelt å bygge opp kompetanse i alle landets kommuner eller at alle landets kommuner må tas samtidig. Arbeidet må kanskje skje i eller i nær kontakt med den enkelte kommune. Det er ikke sikkert at det er rasjonelt at arbeidet gjøres på fylkeskartkontorene. 7.3 Registrering av bruksretter Høringsnotat side Departementet foreslår en bedre registrering av bruksretter i matrikkelen, se kapittel 7.3. Vi er enig i dette. Tomt til bygning som realservitutt Det finnes bygninger (f.eks. sjø-/båtnaust eldre enn 1980) der tomta er alltidvarende (eksklusiv) bruksrett på grunneiendom eller jordsameie. Bygningen sitt gnr/bnr avviker altså fra grunneiendommen / jordsameiet sitt gnr/bnr. Fram til og med DEK (ca 2009) kunne bygningen sitt gnr/bnr registreres i GAB, og disse registreringene fulgte med over til matrikkelen. Det som var riktig i GAB/DEK, ble riktig i matrikkelen. Det som var feil eller manglet i GAB, kan ikke etter-registreres / rettes i matrikkelen. Fra 2010 er det ikke mulig å lagre et annet gnr/bnr på bygningen enn på flata (grunneiendommen) som bygningen står på. Den enkle løsningen er å endre matrikkelklienten slik at det igjen blir mulig å legge inn riktig gnr/bnr på bygningen f.eks. forutsatt at bruksretten er alltidvarende og ble etablert før (ev. før ). Se eksempel i vedlegg 1. Et alternativ kan være å legge inn fotavtrykket av bygningen (ev. pluss en randsone på f.eks. en meter) som festegrunn. På lang sikt kan dette være en god løsning, men det er viktig å få på plass den enkle løsningen så snart som mulig. F.eks. ved innkreving eiendomsskatt for båtnaust er det viktig at matrikkelen er riktig. Fakturaen skal sendes til eier av bygningen og ikke til grunneier. 3 Ikrafttredelse av matrikkelloven av Ikrafttredelse av delingsloven av 1978

4 4 For ev. alltidvarende bruksretter til å ha tomt til bygning som er etablert etter 2009 (ev. etter 1979), er det naturlig å bruke matrikkellovens system, dvs. festegrunn. Delte eller blanda eiendomsforhold samt annen matrikkelenhet På overgangen fra side 59 til 60 i notatet heter det: "Datamodellen for matrikkelen er basert på at alt landareal skal kunne registreres som grunneiendom, anleggseiendom eller jordsameie, og at ingen av enhetene overlapper hverandre." I fotnoten heter det: "Departementet har ikke sett det som nødvendig å drøfte om definisjonen i et hvert tilfelle også dekker areal med kløyvd eiendomsrett, dvs. areal der ulike bruksretter ligger til ulike rettighetshavere uten at noen, enkeltvis eller i sameie, peker seg ut som grunneier til arealet." Det vises til artikkel i Kart og plan side Det er viktigere at matrikkelkartet gir et riktig eller godt bilde av grunneiendommene enn at datamodellen følges. En anleggseiendom kan medføre at det er mer enn en matrikkelenhet til et areal presentert i horisontalplanet (2D vising). Et uregistrert jordsameie medfører at mer enn en matrikkelenhet presenteres i horisontalplanet (2D vising) for et areal. Delte eller blanda eiendomsforhold etablert ved ufullstendig eiendomsdeling medfører at mer enn en matrikkelenhet må presenteres i horisontalplanet (2D vising) for et areal. To (eller flere) enheter overlapper hverandre også der det er "annen matrikkelenhet" 5, jf. Nærmere om fallretter i vassdrag mv. på side 63 i notatet. Berørte "aktører 29. oktober 2014" var fornøyd med dagens føring av fallrettighet på grunnboksblad. Dette er ikke til hinder for at "annen matrikkelenhet" føres i matrikkelen som overlappende enhet. Det er andre brukere av eiendomsinformasjon enn kraftselskapene som kan ha nytte av å vite hva som er "annen matrikkelenhet". Om vi liker det eller misliker det, så var reglene fram til 1980 slik at det kunne etableres overlappende enheter. Matrikkelen bør vise realitetene slik de er. Se vedlegg 2 som delvis er fra servitutt-fila i Vest-Agder 6. Presentasjon av bruksretter i matrikkelen På side 60 foreslås det at forskriftsbestemmelsen «Rettigheter og heftelser som er knyttet til en fysisk del av en fast eiendom skal stedfestes. Stedfesting kan skje ved tekstlig beskrivelse eller ved anmerkning på tegning eller kart. Stedfesting kan ikke skje ved henvisning til opplysninger utenfor dokumentene som leveres til tinglysing. For øvrig kommer matrikkellovas bestemmelser til anvendelse.» skal utgå og erstattes med ny bestemmelse i skal lyde: 19 Referanse til dokument om grenser (stadfesting) Matrikkelstyresmakta kan ta inn i matrikkelen referansar til avtaler om a). b) grense for varig bruksrett som gjelder del av grunneigedom, anleggseigedom, jordsameige eller festegrunn. Departementet kan i forskrift sette krav om at slik avtale berre kan tinglysast dersom avtala har referanse i matrikkelen. Vi støtter forslaget siste ledd 6 Føringen av annen matrikkelenhet (fallretter mv.) i matrikkelkartet kan kanskje variere (mellom fylkeskartkontorene)

5 5 I forslag til lovtekst er det vist til fire av seks matrikkelenheter. Eierseksjon 7 og annen matrikkelenhet 8 er utelatt. Det er aktuelt å matrikkelføre bruksrettsgrenser for uteareal i eierseksjons-sameie. Dette bør framgå av lovtekst. I mange tilfeller vil bruksretten: veien, p-plassen, brygga, mv., kunne lokaliseres. Det vil gjerne være vel så interessant å vite hvem som har bruksrett, som å vite hvem som eier grunnen under bruksretten. I de tilfellene det stilles vilkår (f.eks. veirett eller p-plass ved delings- eller byggetillatelse) bør det stilles krav om matrikkelføring (og tinglysing). Det må være mulig å se sammenhengen mellom det som er registrert i matrikkelen og det tinglyste dokumentet. Det at bruksretten kan flyttes med hjemmel i jordskifteloven eller servituttloven, endrer ikke dette. En ev. endret lokalisering medfører matrikkelføring. Jordskifteretten behandler en rekke bruksretter hvert år. Noen blir målt inn og mange illustreres på kart. Det bør bli mulig å matrikkelføre lokaliseringen av bruksretten både når det etableres ny rett og når det er en eksisterende rett som behandles. Se vedlegg 3 som er fra servitutt-fila i Vest-Agder. 7.6 Matrikulering av nytt jordsameie Høringsnotat side Vi går inn for at matrikkelloven 9 tredje ledd ikke oppheves i denne omgang. Det kan i unntakstilfeller være behov for bestemmelsen. Med hilsen Lista jordskifterett Arve Konstali/sign. Jordskifterettsleder For Glåmdal jordskifterett Hedemarken og Sør-Østerdal jordskifterett Valdres jordskifterett Vestfold jordskifterett Øvre Telemark jordskifterett Nedre Telemark jordskifterett Marnar jordskifterett Lista jordskifterett Sør Rogaland jordskifterett Haugalandet og Sunnhordland jordskifterett første ledd bokstav c siste ledd

6 6 Vedlegg 1: Eksempel 1a: Bygning Bygning er gnr. 79/3 sin bygning på gnr. 79/5. Bygningen er knyttet til bnr. 6. Bygningen har alltid tilhørt bnr. 3. Den har aldri tilhørt bnr. 6.

7 7 Eksempel 1b: Bygning fortsetter. Eiendomsinformasjon før matrikkelen ble rettet. Bygningen ble i GAB knyttet til bnr. 6 fordi DEK/ØK viste at den lå på bnr. 6. DEK/ØK var feil. Bygningen tilhører bnr. 3 og ligger på bnr. 5. Eksempel 1c: Bygning fortsetter. Eiendomsinformasjon etter at matrikkelen ble rettet. I sak for jordskifteretten ble det avklart at teigen tilhører bnr. 5, ikke bnr. 6. Matrikkelkartet har nå riktig eierinformasjon på flata. Det er imidlertid ikke mulig å rette gnr/bnr på bygningen. Den tilhører fortsatt bnr. 6 i følge matrikkelen, jf. eksempel 1a foran. Dette er feil. Bygningen tilhører bnr. 3. Til bnr. 3 hører en alltidvarende reell rett til å ha bygning på bnr. 5. Det betales ikke leie for retten.

8 8 Vedlegg 2: Eksempel 2: Vannfall tildelt eget matrikkelnummer før 1980: "Einingar, under dette rettar, som er tildelte matrikkelnummer etter tidlegare regelverk, blir rekna som matrikkeleining og kan stå oppført i matrikkelen." 5 Slike enheter bør registreres med type: "Annen matrikkelenhet". Flatene bør videre presenteres med "prikker" eller "striper" (slik som anleggseiendom). Realiteten i slike tilfeller er at det er mer enn en eiendom på samme flate; overlappende enhet. For noen fallrettigheter (fra før 1980) er det mulig å lage en avgrensing, for andre vil det være vanskelig. En "åttekant/sirkel" er bedre enn ingen info.

9 Eksempel 3: (Vannfall og) oppdemmingsretter med egne matrikkelnummer. Her er kun "annen matrikkelenhet" illustrert, ikke grunneiendommene. Grunneiendommene er ikke presentert i vassdraget. Vannflata er presentert som "mnr vann mangler" i matrikkelkartet: 9

10 10 Bnr. 9, 10 og 11 er ikke knyttet til areal (eller "åttekant") i matrikkelen. I matrikkelen er de tre registrert som "grunneiendom". Dette er sannsynligvis feil. De er nok "annen matrikkelenhet" Grunneiendom 25 / 9 SIRA KVINA KRAFTSELSKAP (1 / 1) Nei 1046 Grunneiendom 25 / 10 SIRA KVINA KRAFTSELSKAP (1 / 1) Nei 1046 Grunneiendom 25 / 11 OUSDAL IVAR PEDERSEN (1 / 1) Nei Nei (= ikke utgått) Ved vern, grunn-/rettighetserverv, felles tiltak, jaktordning, mv. på gnr. 25, er det i dag en usikkerhet. Tre eiendommer mangler i kartet. Blir de berørt? Hvor ligger de? For bnr. 9 og 10 indikerer hjemmelshaver at bnr. 9 og 10 kan gjelde vassdrag, dam, kraftstasjon, lukehus, trafo, mv. Men bnr. 9 og 10 kan også være ei bedriftshytte som kraftselskapet eier. Når det gjelder bnr. 11 så er det ikke godt å vite hva dette er, men matrikkelfører og andre som kjenner eiendoms- og bruksrettsforhold i området kan ut fra etableringsdatoen resonnere seg fram til at bnr. 11 kan være en eiendom som kraftselskapet eier. Tre "åttekanter/sirkler" i vassdraget vil være bedre enn ingen info. I dette tilfellet kan sannsynligvis "annen matrikkelenhet" (hhv. bnr. 9, 10 og 11) og den eller de aktuelle grunneiendom(-mene) knyttes til de enkelte flatene. Overlappende enhet vil presentere den reelle situasjonen på en god måte.

11 11 Vedlegg 3: Kartet viser grensene for gnr. 224/2 og 3 sine alltidvarende reelle bruksretter på gnr. 224/1, og der gnr. 224/1,2 (molo) og gnr. 1,2,3 (opplagsplass) har sameie i bruksrett på gnr. 224/1. Kartet viser gnr. 154/9,13 sitt areal (alltidvarende reell bruksrett) til parkering på gnr. 154/5.

Fritt landmålervalg Stadbundne rettar

Fritt landmålervalg Stadbundne rettar Jan Erik Bustnes 25.11.2017 - Prop. 148 L (2016-2017) Fritt landmålervalg Stadbundne rettar Lista jordskifterett 1 LISTA JORDSKIFTERETT Matrikkelkartet og «FKB-servitutt» Er relevante data tilgjengelig

Detaljer

Servitutter, hva skjer? + «litt» om jordsameier. Skei, 20. september 2016 Anders Braaten

Servitutter, hva skjer? + «litt» om jordsameier. Skei, 20. september 2016 Anders Braaten Servitutter, hva skjer? + «litt» om jordsameier Skei, 20. september 2016 Anders Braaten Disposisjon Muligheter i gjeldende matrikkellov Hva skjer? Forslag til endringer i matrikkelloven «Litt» om jordsameier

Detaljer

Gjennomgang av lovgrunnlaget For sakstyper som er aktuelle ved heving av kvaliteten på grenser i matrikkelen

Gjennomgang av lovgrunnlaget For sakstyper som er aktuelle ved heving av kvaliteten på grenser i matrikkelen Gjennomgang av lovgrunnlaget For sakstyper som er aktuelle ved heving av kvaliteten på grenser i matrikkelen Eiendomsgrenser i matrikkelen Spidsbergseter, 10.september 2014 Innhold Grunnlaget for eiendomsgrenser

Detaljer

Lovkrav. Krav til/kontroll av dokumentasjon før matrikkelføring. Matrikkel-fagdager i Trøndelag 2015 Arnulf Haugland

Lovkrav. Krav til/kontroll av dokumentasjon før matrikkelføring. Matrikkel-fagdager i Trøndelag 2015 Arnulf Haugland Lovkrav Krav til/kontroll av dokumentasjon før matrikkelføring Matrikkel-fagdager i Trøndelag 2015 Arnulf Haugland Skal snakke om.. 1. Hvilke krav stiller matrikkelloven til dokumentasjon 2. Kontroll

Detaljer

Sakstyper matrikkelenhet Registrering av eksisterende matrikkelenheter. Sakstyper Registrering av eksisterende. matrikkelenheter (1)

Sakstyper matrikkelenhet Registrering av eksisterende matrikkelenheter. Sakstyper Registrering av eksisterende. matrikkelenheter (1) Sakstyper matrikkelenhet Registrering av eksisterende matrikkelenheter Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.4 Foto: Inger M. Kristiansen Registrering av eksisterende matrikkelenheter

Detaljer

JORDSAMEIE (MATRIKKELLOV OG REGELVERK)

JORDSAMEIE (MATRIKKELLOV OG REGELVERK) JORDSAMEIE (MATRIKKELLOV OG REGELVERK) V.1 Sentral matrikkelmyndighet 2012 Revidert 22.10.2013 Opplæring for de som skal føre i matrikkelen INNHOLD 1. Hva menes med jordsameie 2. Oppretting av nye jordsameier

Detaljer

Hvordan har matrikkelkartet blitt til, og hvilken status har det som bevis i grensetvister?

Hvordan har matrikkelkartet blitt til, og hvilken status har det som bevis i grensetvister? LISTA JORDSKIFTERETT Hvordan har matrikkelkartet blitt til, og hvilken status har det som bevis i grensetvister? Eiendomskonferanse Os (Solstrand) 16. oktober 2017 Arve Konstali Versjon 08.10.2017 Lista

Detaljer

Arbeid med jordskiftesaker i matrikkelen

Arbeid med jordskiftesaker i matrikkelen Arbeid med jordskiftesaker i matrikkelen Yngvild Malmo, Kartverket Hamar Lokale geomatikkdager Hedmark og Oppland, 16. februar 2016 Foto:Tor Erik Bakke Innhold Endringer i matrikkelforskriften Føring av

Detaljer

Festebegrepet i praksis - festegrunn. Eiendomskonferansen 2016 Solstrand Hotel og Bad oktober Carl-Fredrik Hilland, Kartverket

Festebegrepet i praksis - festegrunn. Eiendomskonferansen 2016 Solstrand Hotel og Bad oktober Carl-Fredrik Hilland, Kartverket Festebegrepet i praksis - festegrunn Eiendomskonferansen 2016 Solstrand Hotel og Bad 17. 18. oktober Carl-Fredrik Hilland, Kartverket Innledning Definisjon av festegrunn i matrikkelloven Hva er festegrunn?

Detaljer

Endringer i matrikkelforskriften. Loen, Anders Braaten

Endringer i matrikkelforskriften. Loen, Anders Braaten Endringer i matrikkelforskriften Loen, 25.03.2015 Anders Braaten Matrikkelforskriften Forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering I kraft 1. januar 2010 Gir utdypende regler til matrikkelloven

Detaljer

Samspillet matrikkel - grunnbok

Samspillet matrikkel - grunnbok Samspillet matrikkel - grunnbok Harstad og Tromsø 30. september og 1. oktober 2014 Registerførere Åge-Andre Sandum og Nina Josefine Halsne Innhold Temaer: Bakgrunn for matrikkelloven Grunnbokens innhold

Detaljer

Jordsameie fradeling fra uregistrert jordsameie

Jordsameie fradeling fra uregistrert jordsameie Jordsameie fradeling fra uregistrert jordsameie Registerførere Åge-Andre Sandum og Nina Josefine Halsne, Statens Kartverk Sameie Hva er et sameie? Definisjon: to eller fleire eig noko saman på ein slik

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår en sak som skal føres i matrikkelen?

Kurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår en sak som skal føres i matrikkelen? Kurs i matrikkelføring Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår en sak som skal føres i matrikkelen? Innhold Innledning... 3 Saker som oppstår i plan- og bygningsloven... 3 Saker som oppstår i eierseksjonsloven...

Detaljer

Eksempelsak 6: Retting av matrikulering i feil kommune -

Eksempelsak 6: Retting av matrikulering i feil kommune - Eksempelsak 6: Retting av matrikulering i feil kommune - Versjon 1.0 19.11.2015 Gunnar Samuelsen, Norkart AS Side 1 av 11 I N N H O L D S F O R T E G N E L S E: 1 INNLEDNING... 3 1.1 Generelt om eksempelsakene...

Detaljer

Speil - Matrikkelloven med henvisning til forskrift

Speil - Matrikkelloven med henvisning til forskrift 1 Formålet med lova Ikke hjemmel for forskrift 2 Geografisk verkeområde Ikke hjemmel for forskrift 3 Definisjonar 2 definisjoner (forskrift om emne gitt med hjemmel 4 Matrikkelen 2 Definisjoner 3 Innhold

Detaljer

Regionale geomatikkdager 2016

Regionale geomatikkdager 2016 Regionale geomatikkdager 2016 Utfordringer ved matrikkelenheter som ikke er kartfestet Statnett som case Roar Borgerås Hjartdal kommune 19. Oktober 2016 www.hjartdal.kommune.no 1 To-delt foredrag Historikk

Detaljer

Endringer i matrikkelforskriften. Geoforum Telemark Arnulf Haugland, Kartverket Skien

Endringer i matrikkelforskriften. Geoforum Telemark Arnulf Haugland, Kartverket Skien Endringer i matrikkelforskriften Geoforum Telemark 18.02.2016 Arnulf Haugland, Kartverket Skien Mye aktivitet også i tilgrensende fagområder NOU 2014:6 Revisjon av eierseksjonsloven Forslag til endringer

Detaljer

Kvalitet i matrikkelen. Fagdag matrikkel 2014 Arendal 29. okt. - Mandal 30. okt.

Kvalitet i matrikkelen. Fagdag matrikkel 2014 Arendal 29. okt. - Mandal 30. okt. Kvalitet i matrikkelen Fagdag matrikkel 2014 Arendal 29. okt. - Mandal 30. okt. Kvalitet i matrikkelen Publikum forventer i stadig større grad at matrikkelinformasjon på nett er riktig Kvalitet i matrikkelen

Detaljer

Speil - Matrikkelforskriften med henvisning til loven

Speil - Matrikkelforskriften med henvisning til loven Speil - med henvisning til loven 1 Sentral matrikkelstyresmakt 5a Matrikkelstyresmaktene 2 Definisjoner 3 Definisjonar 4 Matrikkelen 5a Matrikkelstyresmaktene 3 Innhold i 4 Matrikkelen 4 Matrikkelsystemet

Detaljer

Oppgave M1 Opprett ny grunneiendom ved fradeling

Oppgave M1 Opprett ny grunneiendom ved fradeling Matrikkelenhet Oppgave M1 Opprett ny grunneiendom ved fradeling Mål med oppgaven: La kursdeltager få kjennskap til hvordan en oppretter en ny grunneiendom ved fradeling. I oppgaven går vi gjennom hvordan

Detaljer

Besl. O. nr ( ) Odelstingsbeslutning nr Jf. Innst. O. nr. 98 ( ) og Ot.prp. nr. 57 ( )

Besl. O. nr ( ) Odelstingsbeslutning nr Jf. Innst. O. nr. 98 ( ) og Ot.prp. nr. 57 ( ) Besl. O. nr. 101 (2006-2007) Odelstingsbeslutning nr. 101 Jf. Innst. O. nr. 98 (2006-2007) og Ot.prp. nr. 57 (2006-2007) År 2007 den 11. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om

Detaljer

Samspillet matrikkel - grunnbok. Lakselv, 6. oktober 2016 registerførere Arne Kristian Boiesen og Ola Høydal

Samspillet matrikkel - grunnbok. Lakselv, 6. oktober 2016 registerførere Arne Kristian Boiesen og Ola Høydal Samspillet matrikkel - grunnbok Lakselv, 6. oktober 2016 registerførere Arne Kristian Boiesen og Ola Høydal Innhold Temaer: Bakgrunn for matrikkelloven Grunnbokens innhold Matrikkelens innhold Samspillet

Detaljer

Overgangsordning for matrikulering av umatrikulert offentlig vegog jernbanegrunn

Overgangsordning for matrikulering av umatrikulert offentlig vegog jernbanegrunn Overgangsordning for matrikulering av umatrikulert offentlig vegog jernbanegrunn Innledning Matrikkeforskriften 2 bokstav l definerer umatrikulert grunn som grunneiendom eller festegrunn som var lovlig

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår en sak som skal føres i matrikkelen?

Kurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår en sak som skal føres i matrikkelen? Kurs i matrikkelføring Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår en sak som skal føres i matrikkelen? Innhold Innledning... 2 Saker som oppstår i plan- og bygningsloven... 3 Saker som oppstår i eierseksjonsloven...

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Sakstyper matrikkelenhet - Registrering av eksisterende matrikkelenheter

Kurs i matrikkelføring. Sakstyper matrikkelenhet - Registrering av eksisterende matrikkelenheter Kurs i matrikkelføring Sakstyper matrikkelenhet - Registrering av eksisterende matrikkelenheter Innhold Sakstyper... 3 Matrikulering av umatrikulert grunneiendom og festegrunn... 3 Vilkårene for matrikulering

Detaljer

EIERSEKSJONSLOVEN OG MATRIKKELLOVEN EIERSEKSJONER ELLER ANLEGGSEIENDOM? 1. Anleggseiendom som sekundær matrikkelenhetstype

EIERSEKSJONSLOVEN OG MATRIKKELLOVEN EIERSEKSJONER ELLER ANLEGGSEIENDOM? 1. Anleggseiendom som sekundær matrikkelenhetstype Seksjonering og andre eierformer i fast eigedom, NJKF Clarion Hotel Ernst Kristiansand 17 september 2014 Seniorrådgiver Hugo Torgersen Statens kartverk EIERSEKSJONSLOVEN OG MATRIKKELLOVEN EIERSEKSJONER

Detaljer

FAGDAG VEGGRUNN. Skien 28. mai 2015 Arnulf Haugland

FAGDAG VEGGRUNN. Skien 28. mai 2015 Arnulf Haugland FAGDAG VEGGRUNN Skien 28. mai 2015 Arnulf Haugland FAGDAG VEGGRUNN Status, regelverk for føring av eldre saker. Kvalitet, hjelpelinje vegkant, regler for retting. Saker etter delingsloven som ikke er ført

Detaljer

Oppgave M1 Opprett ny grunneiendom ved fradeling

Oppgave M1 Opprett ny grunneiendom ved fradeling 21. juli 2016 Matrikkelenhet Oppgave M1 Opprett ny grunneiendom ved fradeling Mål med oppgaven: La kursdeltager få kjennskap til hvordan en oppretter en ny grunneiendom ved fradeling. I oppgaven går vi

Detaljer

Del 1 Innledning inkl kvalitetshevende skille 9/20/2012. Innhold. 1. Et kvalitetshevende skille 2.Litt om dokumentasjonen fra oppmålingsforretning

Del 1 Innledning inkl kvalitetshevende skille 9/20/2012. Innhold. 1. Et kvalitetshevende skille 2.Litt om dokumentasjonen fra oppmålingsforretning Kartverkets opplæring i føring av matrikkelen Om oppmålingsforretning (v. 1.0) Sentral matrikkelmyndighet, juni 2012 Innhold 1. Et kvalitetshevende skille 2.Litt om dokumentasjonen fra oppmålingsforretning

Detaljer

Endringer i matrikkelforskriften - tilpasning til ny jordskiftelov. Solstrand, 13. oktober 2015 Anders Braaten

Endringer i matrikkelforskriften - tilpasning til ny jordskiftelov. Solstrand, 13. oktober 2015 Anders Braaten Endringer i matrikkelforskriften - tilpasning til ny jordskiftelov Solstrand, 13. oktober 2015 Anders Braaten Forskrift om endring i forskrift om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) (Forskrift

Detaljer

Anleggseiendom. Fradeling av anleggseiendom

Anleggseiendom. Fradeling av anleggseiendom Anleggseiendom Fradeling av anleggseiendom HVA ER ANLEGGSEIENDOM Ny matrikkelenhetstype innført etter matrikkelloven i 2010 Får et eget matrikkelnummer (gårds- og bruksnummer) Eiendomsgrensene er avgrenset

Detaljer

Om rett og plikt til matrikulering. Prosjektnotat Statsgrunn i matrikkelen 10.12.2013

Om rett og plikt til matrikulering. Prosjektnotat Statsgrunn i matrikkelen 10.12.2013 Om rett og plikt til matrikulering Prosjektnotat Statsgrunn i matrikkelen 10.12.2013 1 0. Innledning Statskog SF er landets største grunneier, med hjemmel til ca 1/5-del av fastlands-norge. Det er følgelig

Detaljer

Sakstyper Fellestema - Retting og sletting av opplysninger i matrikkelen

Sakstyper Fellestema - Retting og sletting av opplysninger i matrikkelen Sakstyper Fellestema - Retting og sletting av opplysninger i matrikkelen Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.5 Innhold Eiendomsregistrering historisk utvikling Vilkår for

Detaljer

Omdanning av eiendom i matrikkel og grunnbok

Omdanning av eiendom i matrikkel og grunnbok Omdanning av eiendom i matrikkel og grunnbok Sundvolden 07.09.2016 Registerfører Einar Nordengen Innhold Omdanning må være fra noe til noe En omdanning må bestå av oppretting av ny eller endring av en

Detaljer

Eksempelsak 5: Håndtering av eksist. festegrunn ved fradeling av ny grunneiendom - Eksempel fra Vestre Slidre (Salg av Rebne Statskog)

Eksempelsak 5: Håndtering av eksist. festegrunn ved fradeling av ny grunneiendom - Eksempel fra Vestre Slidre (Salg av Rebne Statskog) Eksempelsak 5: Håndtering av eksist. festegrunn ved fradeling av ny grunneiendom - Eksempel fra Vestre Slidre (Salg av Rebne Statskog) Versjon 1.01 15.06.2015 Gunnar Samuelsen, Norkart AS Side 1 av 7 I

Detaljer

Hovedtrekkene i ny jordskiftelov Eiendomskonferansen, Solstrand 12. oktober 2015 Per Kåre Sky. Gulating jordskifteoverrett 1

Hovedtrekkene i ny jordskiftelov Eiendomskonferansen, Solstrand 12. oktober 2015 Per Kåre Sky. Gulating jordskifteoverrett 1 Hovedtrekkene i ny jordskiftelov Eiendomskonferansen, Solstrand 12. oktober 2015 Per Kåre Sky Gulating jordskifteoverrett 1 Disposisjon 1) Endringer i lovens struktur mv. 2) Nye jordskiftevirkemidler 3)

Detaljer

Hva kreves etter matrikkellovens regler for matrikulering av gamle veggrenser

Hva kreves etter matrikkellovens regler for matrikulering av gamle veggrenser Hva kreves etter matrikkellovens regler for matrikulering av gamle veggrenser 1. Om matrikkelførings-seksjonen og arbeidet med eksisterende veggrenser 2. Føring av eldre saker (fram til 2010) Arnulf Haugland

Detaljer

DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT

DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT Rundskriv Kommunene Fylkesmennene D omstoladministrasj onen Statens kartverk Statens vegvesen Nr. Vår ref Dato T-5/09 200703588 9. oktober 2009 Ikraftsetting av lov om

Detaljer

Korleis handterer vi nye rettar når eigedomar skal etablerast? Trondheim, Leiv Bjarte Mjøs, HIB

Korleis handterer vi nye rettar når eigedomar skal etablerast? Trondheim, Leiv Bjarte Mjøs, HIB Korleis handterer vi nye rettar når eigedomar skal etablerast? Kurs servituttar NJKF Trondheim, 05.01.2012 Leiv Bjarte Mjøs, HIB Tema for foredraget Omfanget av eigedomsdanning Lovkrav i Pbl til oppretting

Detaljer

Klarlegging av eksisterende grense. Sakstyper matrikkelenhet Konstatering av eksisterende matrikkelenheter 4/7/2015

Klarlegging av eksisterende grense. Sakstyper matrikkelenhet Konstatering av eksisterende matrikkelenheter 4/7/2015 Sakstyper matrikkelenhet Konstatering av eksisterende matrikkelenheter Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2015 Versjon 1.1 Foto: Inger M. Kristiansen Konstatering av eksisterende matrikkelenheter

Detaljer

Matrikkellovens bestemmelser om rettigheter og servitutter

Matrikkellovens bestemmelser om rettigheter og servitutter Matrikkellovens bestemmelser om rettigheter og servitutter Temadag matrikkel Steinkjer/Trondheim 11./12. desember 2017 Carl-Fredrik Hilland, Kartverket Innhold Håndtering av rettigheter og servitutter

Detaljer

Sakstyper Fellestema - Retting og sletting av opplysninger i matrikkelen

Sakstyper Fellestema - Retting og sletting av opplysninger i matrikkelen Sakstyper Fellestema - Retting og sletting av opplysninger i matrikkelen Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2017 Versjon 1.6 Innhold Eiendomsregistrering historisk utvikling Vilkår for

Detaljer

Eierseksjonsloven og kommunal saksbehandling

Eierseksjonsloven og kommunal saksbehandling Eierseksjonsloven og kommunal saksbehandling Kommunens veiledningsplikt Rutiner og sjekklister Forholdet til plan- og bygningsloven Tilleggsareal og forholdet til matrikkellova Leikny Gammelmo, Gran kommune

Detaljer

Føring av matrikkelenhet Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.3

Føring av matrikkelenhet Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.3 Føring av matrikkelenhet Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.3 Innhold Begrep Før vi starter Føring av ny grunneiendom oppgave M1, M2 og M3 Føring av ny festegrunn oppgave

Detaljer

Oppgave M1 Opprett ny grunneiendom ved fradeling

Oppgave M1 Opprett ny grunneiendom ved fradeling Matrikkelenhet Oppgave M1 Opprett ny grunneiendom ved fradeling Mål med oppgaven: La kursdeltager få kjennskap til hvordan en oppretter en ny grunneiendom ved fradeling. I oppgaven går vi gjennom hvordan

Detaljer

Statskog er representert i 17 fylker og 174 kommuner

Statskog er representert i 17 fylker og 174 kommuner Statskog er representert i 17 fylker og 174 kommuner SSF har grunnbokshjemmel til ca 59.000km², ca ⅕ av fastlands-norge. Dette er fordelt på i underkant av 2800 grunneiendommer omkranset av 41 000 km eiendomsgrenser

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR: Omnummerering av matrikkelenheter ved kommunesammenslåing og justering av kommunegrense

RETNINGSLINJE FOR: Omnummerering av matrikkelenheter ved kommunesammenslåing og justering av kommunegrense RETNINGSLINJE FOR: Omnummerering av matrikkelenheter ved kommunesammenslåing og justering av kommunegrense RETNINGSLINJE FOR: Omnummerering av matrikkelenheter ved kommunesammenslåing og justering av kommunegrense

Detaljer

Del 1 Hva er umatrikulert grunn? 9/20/2012. Innhold. 1. Hva er umatrikulert grunn?

Del 1 Hva er umatrikulert grunn? 9/20/2012. Innhold. 1. Hva er umatrikulert grunn? Kartverkets opplæring i føring av matrikkelen Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn (v. 1.0) Sentral matrikkelmyndighet, juni 2012 Innhold 1. Hva er umatrikulert grunn? 2.Litt om matrikulering

Detaljer

Nye begrep i Matrikkelloven -erfaring fra Tromsø kommune. Disposisjon

Nye begrep i Matrikkelloven -erfaring fra Tromsø kommune. Disposisjon Nye begrep i Matrikkelloven -erfaring fra Tromsø kommune Steinar Vaadal, Tromsø kommune Disposisjon Litt om Tromsø kommune Grensejustering kontra fradeling av tilleggsparsell Anleggseiendom Arealoverføring

Detaljer

Vegen fram til «fullstendig» matrikkelkart. Arne Nysveen, Øystre Slidre Og Anne Rørholt, Eidskog

Vegen fram til «fullstendig» matrikkelkart. Arne Nysveen, Øystre Slidre Og Anne Rørholt, Eidskog Vegen fram til «fullstendig» matrikkelkart Arne Nysveen, Øystre Slidre Og Anne Rørholt, Eidskog Øystre Slidre i Valdres Om Øystre Slidre Ca.1000 km2 Vel 3000 innbyggarar Ca.6000 eigedomar Næring: Landbruk

Detaljer

Eksempelsak 4a: Retting av punktfeste til/fra arealfeste -

Eksempelsak 4a: Retting av punktfeste til/fra arealfeste - Eksempelsak 4a: Retting av punktfeste til/fra arealfeste - Versjon 1.0 21.04.2015 Gunnar Samuelsen, Norkart AS Side 1 av 6 I N H O L D S F O R T E G N E L S E: 1 INNLEDNING... 3 1.1 Generelt om eksempelsakene...

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 12/

Deres ref Vår ref Dato 12/ Statens vegvesen, Region øst Postboks 1010 Skurva 2605 LILLEHAMMER Deres ref Vår ref Dato 12/3556 19.11.2012 Forespørsel fra Statens vegvesen om uttalelse vedrørende Oslo kommunes saksbehandling i saker

Detaljer

10/21/2013. Innhold. Innledning For kommunen som matrikkelfører er det to vinklinger til tinglysing:

10/21/2013. Innhold. Innledning For kommunen som matrikkelfører er det to vinklinger til tinglysing: Kartverkets opplæring i føring av matrikkelen Tinglysing (v. 1.1) Sentral matrikkelmyndighet, 2013 1. Grunnbokutskrift 2. Hvordan forstå et grunnboksblad Innhold 3. Litt om servitutter 4. Urådighetserklæringer

Detaljer

SERVITUTTGRENSER OG MATRIKKELFØRING AV JORDSKIFTESAKER

SERVITUTTGRENSER OG MATRIKKELFØRING AV JORDSKIFTESAKER SERVITUTTGRENSER OG MATRIKKELFØRING AV JORDSKIFTESAKER J O R D S K I F T E R E T T S L E D E R A R N U L F O. P R E S T B A K M O G E O F O R U M 2 8. 0 4. 2 0 1 6 - T R O M S Ø TEMA Jordskiftedomstolen

Detaljer

Eiendomsgrenser og endringer i matrikkelforskriften

Eiendomsgrenser og endringer i matrikkelforskriften Kommunal- og moderniseringsdepartementet Eiendomsgrenser og endringer i matrikkelforskriften Fagdirektør Dag Høgvard GeoNordland 2016, Bodø, 17. februar 2016 Endringer i matrikkelforskriften Gjelder fra

Detaljer

En domstol for bedre utnyttelse av eiendom

En domstol for bedre utnyttelse av eiendom En domstol for bedre utnyttelse av eiendom Hva gjør jordskifteretten Blikk på matrikkelloven Servitutter Eksempler fra saker for jordskifteretten Virkeområde: "Lova gjeld for fast eiendom, vassdrag og

Detaljer

Lov å lære fagartikkel 9. RETTSUTGREIING OG GRENSEFASTSETTING Av Ivar Haugstad, fagfellevurdert av Gunnar Bjerke Osen

Lov å lære fagartikkel 9. RETTSUTGREIING OG GRENSEFASTSETTING Av Ivar Haugstad, fagfellevurdert av Gunnar Bjerke Osen Lov å lære fagartikkel 9 RETTSUTGREIING OG GRENSEFASTSETTING Av Ivar Haugstad, fagfellevurdert av Gunnar Bjerke Osen Begrepet grensegang er i ny lov erstattet med grensefastsetting. Kravkompetanse Hvem

Detaljer

Matrikkelens paragrafer knyttet til veggrunn. Arnulf Haugland, Trondheim og Steinkjer oktober 2017

Matrikkelens paragrafer knyttet til veggrunn. Arnulf Haugland, Trondheim og Steinkjer oktober 2017 Matrikkelens paragrafer knyttet til veggrunn Arnulf Haugland, Trondheim og Steinkjer oktober 2017 Generelle rammer Forvaltningsloven (enkeltvedtak): Det skal forhåndsvarsles før vedtak treffes, jf FVL

Detaljer

Kurs i matrikkelføring

Kurs i matrikkelføring Kurs i matrikkelføring Sakstyper matrikkelenhet - Konstatering av eksisterende matrikkelenheter Innholdsfortegnelse Klarlegging av eksisterende grense... 2 Innledning... 3 Vilkårene for å klarlegge eksisterende

Detaljer

Føring av matrikkelenhet Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2017 Versjon 1.4

Føring av matrikkelenhet Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2017 Versjon 1.4 Føring av matrikkelenhet Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2017 Versjon 1.4 Innhold Før vi starter Føring av ny grunneiendom oppgave M1, M2 og M3 Føring av ny festegrunn oppgave M4 og

Detaljer

INDRE HORDALAND JORDSKIFTERETT

INDRE HORDALAND JORDSKIFTERETT INDRE HORDALAND JORDSKIFTERETT RETTSBOK År 2014 den 12. juni kl. 11.30 ble jordskifterett satt i hytta til Leif Ivar Seljestad på Seljestad i Odda. Rettens formann: Protokollfører: Sak til behandling:

Detaljer

Klagesak etter matrikkelloven Matrikulering av eksisterende umatrikulert veggrunn Gnr. 11 bnr. 73

Klagesak etter matrikkelloven Matrikulering av eksisterende umatrikulert veggrunn Gnr. 11 bnr. 73 Saksbehandler, innvalgstelefon Hugo Morken, 55 57 21 17 Vår dato 10.12.2014 Deres dato 03.09.2014 Vår referanse 2014/10751 423.2 Deres referanse 2013/10939-12 Askøy kommune Postboks 323 5323 KLEPPESTØ

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Fellestema - Matrikkelen og publisitet

Kurs i matrikkelføring. Fellestema - Matrikkelen og publisitet Kurs i matrikkelføring Fellestema - Matrikkelen og publisitet Innholdsfortegnelse Hva er publisitet?... 3 Matrikkelen og kravet til publisitet... 3 Funksjonsdelingen mellom matrikkelen og grunnboken...

Detaljer

Styrker og svakheter i dagens eiendomsregister (matrikkelen) Jørn Sommerseth, Areal- og samfunnsutvikling Narvik kommune

Styrker og svakheter i dagens eiendomsregister (matrikkelen) Jørn Sommerseth, Areal- og samfunnsutvikling Narvik kommune Styrker og svakheter i dagens eiendomsregister (matrikkelen) Jørn Sommerseth, Areal- og samfunnsutvikling Narvik kommune Temaer i foredraget Har eiendomsopplysninger i matrikkelen betydning ved arealplanlegging?

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE ENDRINGERI MATRIKKELFORSKRIFTEN

HØRINGSUTTALELSE ENDRINGERI MATRIKKELFORSKRIFTEN Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep. 0032 Oslo Arkivnummer Vår referanse Vår dato 0 Jnr. 1145/2015-eno 20.05.2015 HØRINGSUTTALELSE ENDRINGERI MATRIKKELFORSKRIFTEN Vi viser til Kommunal-

Detaljer

Gran kommunes matrikkelkart et puslespill. Fagleder Oppmåling Fredrik Hägnemark 1

Gran kommunes matrikkelkart et puslespill. Fagleder Oppmåling Fredrik Hägnemark 1 Gran kommunes matrikkelkart et puslespill Fagleder Oppmåling Fredrik Hägnemark 1 Det viktigste først(etter anbefaling i går) - TING TAR MYE LENGER TID ENN FORVENTET! - Matrikkelloven med forskrift stiller

Detaljer

Organisering av eiendomsoppmålingen

Organisering av eiendomsoppmålingen Kommunal- og moderniseringsdepartementet Organisering av eiendomsoppmålingen Fagdirektør Dag Høgvard Geomatikktreff 2016, Sola 29. september 2016 Stortingets bestilling Stortinget vedtok 3. mars 2016 å

Detaljer

Om matrikkellov, matrikkelen og informasjon i matrikkelen Universitetet i Oslo, 26. februar 2014

Om matrikkellov, matrikkelen og informasjon i matrikkelen Universitetet i Oslo, 26. februar 2014 Om matrikkellov, matrikkelen og informasjon i matrikkelen Universitetet i Oslo, 26. februar 2014 Lars Elsrud, avdelingsdirektør matrikkel- og stedsnavnavdelingen Innhold 1. Innledning om Kartverket 2.

Detaljer

" Urbant jordskifte"

 Urbant jordskifte AKERSHUS OG OSLO JORDSKIFTERETT Lokale geomatikkdager Hedmark og Oppland 2016 " Urbant jordskifte" Jordskifterettsleder Ragnhild Sæhlie Jetlund Akershus og Oslo jordskifterett 1 JORDSKIFTE I BYER OG TETTSTEDER

Detaljer

Tinglysing - servitutter

Tinglysing - servitutter Tinglysing - servitutter Nina Josefine Halsne og Åge-Andre Sandum Disposisjon Hva er en servitutt Etablering av heftelser Særlig om tinglysing av avtaler/erklæringer Matrikuleringsplikt Sletting av heftelser

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Hva er matrikkelen?

Kurs i matrikkelføring. Hva er matrikkelen? Kurs i matrikkelføring Hva er matrikkelen? Innhold Innledning... 3 Formålet... 4 Innholdet... 5 Systemet... 10 Dataene... 11 Læringsmål... 11 Læringsmål Etter gjennomgang av Hva er matrikkelen skal du

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 10/1358 Sakstittel: SØKNAD OM FRADELING AV VÅNINGSHUS OG NAUSTOMT FRA GNR 61 BNR 34 I GRATANGEN

Saksfremlegg. Arkivsak: 10/1358 Sakstittel: SØKNAD OM FRADELING AV VÅNINGSHUS OG NAUSTOMT FRA GNR 61 BNR 34 I GRATANGEN GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 10/1358 Sakstittel: SØKNAD OM FRADELING AV VÅNINGSHUS OG NAUSTOMT FRA GNR 61 BNR 34 I GRATANGEN Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE

Detaljer

Ny jordskiftelov. Lokale geomatikkdager 2017, Norefjell 17. januar JORDSKIFTERETT. Jordskifterettsleder Ragnhild Sæhlie Jetlund

Ny jordskiftelov. Lokale geomatikkdager 2017, Norefjell 17. januar JORDSKIFTERETT. Jordskifterettsleder Ragnhild Sæhlie Jetlund AKERSHUS OG OSLO JORDSKIFTERETT Lokale geomatikkdager 2017, Norefjell 17. januar Ny jordskiftelov Jordskifterettsleder Ragnhild Sæhlie Jetlund Akershus og Oslo jordskifterett Akershus og Oslo jordskifterett

Detaljer

Jordsameie -Hva er det og hvordan registreres eksisterende uregistrerte jordsameier?

Jordsameie -Hva er det og hvordan registreres eksisterende uregistrerte jordsameier? Jordsameie -Hva er det og hvordan registreres eksisterende uregistrerte jordsameier? Matrikkelforum Sør-Trøndelag Trondheim, 3. Februar 2015 Siri-Linn Ektvedt Matrikkel- og stedsnavnavdelingen Tyin Foto:

Detaljer

I hvilke tilfeller kan det opprettes anleggseiendom?

I hvilke tilfeller kan det opprettes anleggseiendom? Kommunal- og moderniseringsdepartementet I hvilke tilfeller kan det opprettes anleggseiendom? Fagdirektør Dag Høgvard Kartverkets eiendomsseminar, Sundvolden Hotel, 8. september 2016 Oslo-modellen, første

Detaljer

SAKSFRAMLEGG KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget

SAKSFRAMLEGG KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget SAKSFRAMLEGG KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget Saksbehandler: Oddbjørn Nilsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 10/996 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 83/10 Utviklingsutvalget 20.12.2010 ANKE PÅ OPPMÅLINGSFORRETNING EIENDOM

Detaljer

Gebyr i henhold til matrikkelloven inklusiv vinterforskrift

Gebyr i henhold til matrikkelloven inklusiv vinterforskrift Plankontor Notat Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Direkte telefon: Arkivkode: Dato: 2016/1009-0 Torhild Hessevik Eikeland 151 15.11.2016 Gebyrer i hht. matrikkelloven 2017 inklusiv vinterforskrift Gebyrer

Detaljer

Oppgave M2 Opprett ny grunneiendom kvalitetsheving og fradeling

Oppgave M2 Opprett ny grunneiendom kvalitetsheving og fradeling Matrikkelenhet Oppgave M2 Opprett ny grunneiendom kvalitetsheving og fradeling Mål med oppgaven: La kursdeltager få kjennskap til hvordan legge inn ny geometri på eksisterende grenselinjer før oppretting

Detaljer

Del 1 Hvorfor fokusere på denne prosesslinjen? 9/20/2012. Innhold. 1. Hvorfor fokusere på denne prosesslinjen?

Del 1 Hvorfor fokusere på denne prosesslinjen? 9/20/2012. Innhold. 1. Hvorfor fokusere på denne prosesslinjen? Prosesslinja fra plan til matrikkelenhet (v. 3.0) Sentral matrikkelmyndighet, september 2012 Innhold 1. Hvorfor fokusere på denne prosesslinjen? 2.Prosesslinja 3.Kontroll av krav om matrikkelføring 4.Div

Detaljer

Forskrift om gebyr etter matrikkelloven for Verran kommune i 2012

Forskrift om gebyr etter matrikkelloven for Verran kommune i 2012 Forskrift om gebyr etter matrikkelloven for Verran kommune i 2012 Fastsatt av Verran kommunestyre den 15.12.2011. Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) erstatter fra 01.01.2012 delingsloven fra 1978

Detaljer

Høringssvar - Organisering av eiendomsoppmåling. Forslag til endringer i matrikkelloven mv.

Høringssvar - Organisering av eiendomsoppmåling. Forslag til endringer i matrikkelloven mv. Høringssvar - Organisering av eiendomsoppmåling. Forslag til endringer i matrikkelloven mv. Særutskrift Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknikk og miljø 275/16 03.11.2016 Saksbehandler: Gro Søvik

Detaljer

Sakstyper matrikkelenhet Endring av eksisterende matrikkelenheter

Sakstyper matrikkelenhet Endring av eksisterende matrikkelenheter Sakstyper matrikkelenhet Endring av eksisterende matrikkelenheter Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2015 Versjon 1.2 Foto: Inger M. Kristiansen Sakstyper Grensejustering Arealoverføring

Detaljer

Tanker om matrikkelen

Tanker om matrikkelen Tanker om matrikkelen Kommunal geomatikkonferanse Fornebu 5 desember 2016 Lars Christian Utvik - Landmåler Litt om Bodø, og oss på Geodata Har feiret sitt 200 årsjubileum i år. Kåret til Norges mest attraktive

Detaljer

Østre Toten Kommune Postboks Lena

Østre Toten Kommune Postboks Lena Søknad om tiltak; oppretting eller endring av matrikkelenhet (deling). Pbl 20-1 m Krav om matrikulering av enhet(er) som ikke krever behandling etter pbl 20-1 m, eller oppmålingsforretning etter ml 33.

Detaljer

Forslag til endring av Matrikkellova Lakselv, 4. oktober 2016

Forslag til endring av Matrikkellova Lakselv, 4. oktober 2016 Forslag til endring av Matrikkellova Lakselv, 4. oktober 2016 Arne Olav Berg Kartverket Vadsø M/S Hydrograf, the Norwegian Hydrographic Service s survey vessel. Foto: Morten Brun Innhold 1. Utgangspunkt

Detaljer

Del 1 Innledning om grenseavtale 9/20/2012. Innhold. 1. Innledning om grenseavtale. 2.Nærmere om noen begreper

Del 1 Innledning om grenseavtale 9/20/2012. Innhold. 1. Innledning om grenseavtale. 2.Nærmere om noen begreper Kartverkets opplæring i føring av matrikkelen Grenseavtale (v. 1.0) Sentral matrikkelmyndighet, 2012 Innhold 1. Innledning om grenseavtale 2.Nærmere om noen begreper 3.Enkel gjennomgang av matrikkelforskriften

Detaljer

Fra rekvisisjon til matrikkelføring. Jørn Sommerseth Narvik kommune

Fra rekvisisjon til matrikkelføring. Jørn Sommerseth Narvik kommune Fra rekvisisjon til matrikkelføring Jørn Sommerseth Narvik kommune Narvik kommune Ca.18.500 innbyggere, Nordland fylke 2-nivå kommune Areal og samfunnsutvikling: o Plan- og byggesak o Kart- og oppmåling

Detaljer

FORMANNSKAPET 08.04.2014

FORMANNSKAPET 08.04.2014 LEKA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 17.03.2014 Saksgang: Utvalg Vår saksbehandler Annette T. Pettersen Møtedato FORMANNSKAPET 08.04.2014 Saknr. Tittel: 25/14 Plansak, Ester Kvalø, landbrukseiendom

Detaljer

Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) erstatter fra delingsloven fra 1978 og signalloven fra 1923.

Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) erstatter fra delingsloven fra 1978 og signalloven fra 1923. Gebyr etter matrikkelloven for Røros kommune i 2010 Vedtatt av Røros kommunestyre den 28.1.2010 Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) erstatter fra 1.1.2010 delingsloven fra 1978 og signalloven fra

Detaljer

Sakstyper Fellestema - Retting av opplysninger i matrikkelen

Sakstyper Fellestema - Retting av opplysninger i matrikkelen Sakstyper Fellestema - Retting av opplysninger i matrikkelen Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.5 Innhold Eiendomsregistrering historisk utvikling Vilkår for retting Retting

Detaljer

Eksempelsak 2: Retting av Mnr på Teig med feil Mnr - Eksempel fra Lærdal

Eksempelsak 2: Retting av Mnr på Teig med feil Mnr - Eksempel fra Lærdal Eksempelsak 2: Retting av Mnr på Teig med feil Mnr - Eksempel fra Lærdal Versjon 1.0 03.12.2014 SIM_EksSak2: Retting av Mnr på Teig med feil Mnr Side 1 av 8 I N H O L D S F O R T E G N E L S E: 1 INNLEDNING...

Detaljer

Oppgave M2 Opprett ny grunneiendom kvalitetsheving og fradeling

Oppgave M2 Opprett ny grunneiendom kvalitetsheving og fradeling 9/4/2015 Matrikkelenhet Oppgave M2 Opprett ny grunneiendom kvalitetsheving og fradeling Mål med oppgaven: La kursdeltager få kjennskap til hvordan legge inn ny geometri på eksisterende grenselinjer før

Detaljer

Matrikkelopplæring. Tinglysing

Matrikkelopplæring. Tinglysing Matrikkelopplæring Tinglysing Innledning... - 3 - Funksjonsdelingen mellom matrikkel og grunnbok... - 4 - Sammenhengen mellom matrikkel og grunnbok... - 4 - Særlig om arealoverføring... - 4 - Om melding

Detaljer

Varsel om oppmålingsforretning

Varsel om oppmålingsforretning Bodø kommune Geodata Pb. 319 8001 Bodø e-post: postmottak@bodo.kommune.no Varsel om oppmålingsforretning PETTERSEN TONY ANDRE STRAUMØYVEIEN 133 8056 SALTSTRAUMEN Eiendom: 78/61 Det varsles herved om at

Detaljer

Positive konsekvenser av matrikkelforbedring i Gran kommune. Petter Skedsmo Petter.skedsmo@gran.kommune.no

Positive konsekvenser av matrikkelforbedring i Gran kommune. Petter Skedsmo Petter.skedsmo@gran.kommune.no Positive konsekvenser av matrikkelforbedring i Gran kommune Petter Skedsmo Petter.skedsmo@gran.kommune.no 1 Gran kommune ligger i søndre del av Oppland og er den største av hadelandskommunene. Kommunen

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR: Omnummerering av matrikkelenheter ved kommunesammenslåing og justering av kommunegrense

RETNINGSLINJE FOR: Omnummerering av matrikkelenheter ved kommunesammenslåing og justering av kommunegrense RETNINGSLINJE FOR: Omnummerering av matrikkelenheter ved kommunesammenslåing og justering av kommunegrense RETNINGSLINJE FOR: Omnummerering av matrikkelenheter ved kommunesammenslåing og justering av kommunegrense

Detaljer

Gebyr etter matrikkelloven for Verran kommune i 2014

Gebyr etter matrikkelloven for Verran kommune i 2014 Gebyr etter matrikkelloven for Verran kommune i 2014 Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) erstatter fra 01.01.2012 delingsloven fra 1978 og signalloven fra 1923. Det nye regelverket stiller nye

Detaljer

Gebyrregulativ for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven 2015

Gebyrregulativ for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven 2015 Gebyrregulativ for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven 2015 Vedtak og kunngjøring Vedtatt av kommunestyret K-sak Kunngjort i media Hjemmel matrikkelloven 32, matrikkelforskriften 16 1. Generelle

Detaljer

HARSTAD Matrikkelrapport MAT0011 Matrikkelbrev. For matrikkelenhet: Kommune: Gårdsnummer: Bruksnummer:

HARSTAD Matrikkelrapport MAT0011 Matrikkelbrev. For matrikkelenhet: Kommune: Gårdsnummer: Bruksnummer: Matrikkelrapport MAT0011 Matrikkelbrev For matrikkelenhet: Kommune: Gårdsnummer: Bruksnummer: 1903 - HARSTAD 42 47 Utskriftsdato/klokkeslett: 15.01.2016 kl. 10:07 Produsert av: Roger Berge - 1903 Attestert

Detaljer

Matrikkellovens bestemmelser om anleggseiendom. Temadag matrikkel Steinkjer/Trondheim 11./12. desember 2017 Carl-Fredrik Hilland, Kartverket

Matrikkellovens bestemmelser om anleggseiendom. Temadag matrikkel Steinkjer/Trondheim 11./12. desember 2017 Carl-Fredrik Hilland, Kartverket Matrikkellovens bestemmelser om anleggseiendom Temadag matrikkel Steinkjer/Trondheim 11./12. desember 2017 Carl-Fredrik Hilland, Kartverket Innhold Hva er anleggseiendom? Eksempler på bygninger eller konstruksjoner

Detaljer