og forskrift Lokale Geomatikkdager 2015 for Akershus, Buskerud og Oslo

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "og forskrift Lokale Geomatikkdager 2015 for Akershus, Buskerud og Oslo"

Transkript

1 Evaluering av matrikkellov og forskrift Lokale Geomatikkdager 2015 for Akershus, Buskerud og Oslo Lars Elsrud, avdelingsdirektør matrikkel- og stedsnavnavdelingen M/S Hydrograf, the Norwegian Hydrographic Service s survey vessel. Foto: Morten Brun

2 Innhold 1.Innledning 2.Datakilder 3.Utdrag av evalueringstema og sammendrag av innspillene til dette utdraget t

3 1. Innledning

4 Evaluering av lov egen veileder Justisdepartementet kom i 2009 med egen veileder om evaluering av lov / forskrift / andre rettsregler. I veilederen heter det om hensikt med evaluering: viktig å spørre seg om innføring av en lovregulering faktisk fører til at samfunnsmålene nås og de tilsiktede målsetningene (gevinstene) realiseres.

5 Evaluering av matrikkellov / -forskrift Matrikkellovevalueringen har fulgt veilederen og sett på om: 1) Forbedringene som var bakgrunn for mandatet til lovutvalget er oppnådd 2) Om formålsbestemmelsen l om et ensartet og pålitelig register er oppnådd 3) Etterkontroll i forhold til om det er uklare juridiske tolkninger / rettstomme rom eller normer og rettigheter som ikke ivaretas

6 Denne presentasjonen I denne presentasjonen gjøres en gjennomgang av tilbakemeldinger knyttet til de tre første punktene i mandatet t (som da utgjør 3 / 7 av evalueringstema 1). Dette utvalget fordi disse punktene i mandatet både inneholder matrikkelfaglig kjerne (pkt 1), grenseflaten mot andre juridiske områder (pkt 2) og litt rundt selve arbeidet med å føre matrikkelen (pkt 3). Uttrekket viser dermed litt av hvordan de ulike primærkildene vurderer ulike sider ved matrikkelloven.

7 2. Datakilder

8 Datakilder (1) Primærkilder: Fire samlinger (hhv Gardermoen, Bergen, Værnes og Tromsø) med representanter fra kommunene. Særmøter med Domstoladministrasjonen (p.g.a. jordskifterettene), Statskog (som landets største grunneier og med erfaring fra det landsdekkende Statsgrunn i matrikkelen prosjektet) og NMBU (forsknings- og utdanningsinstitusjon som har produsert doktoravhandlinger om eiendomsregistrering, både før og etter innføring av matrikkelloven) Skriftlig invitasjon til innspill til aktører som kom med høringsuttalelse til enten NOU 1999:1 eller matrikkelforskriftene (n.b. ikke kommunene og andre som er ivaretatt gjennom samlingene eller særmøtene), noen nye sentrale aktører på utbyggingssiden (som har involvert seg i tyngre diskusjoner / deltatt på WS arrangert av NMBU og departement de senere år), noen private landmålerforetak som får oppdrag av kommunene (forsøkt plukket ut for å dekke alle landsdelene)

9 Datakilder (2) Sekundærkilder: NIVI-analyse sin undersøkelse / rapport om kommunene som lokal matrikkelmyndighet Sammendrag av funn etter gjennomført matrikkeltilsyn i ca 10% av landets kommuner N.B. det ble i liten grad behov for å benytte sekundærkilder.

10 2. Utdrag av evalueringstema og sammendrag av innspillene til dette utdraget

11 Tema 1; mandatet pkt 1 Gjennomgang g av hvilke objekter som skal registreres som egne registerenheter i eiendomsregisteret (GAB)* og som derved vil kunne tjene som realsikkerhet for pantelån. Blant annet foretar enkelte kommuner registrering av volumer i undergrunnen uten at dette er lovregulert. Også etablering av eiendommer på «lokk» over bakkenivå må vurderes. *Matrikkelen har overtatt for GAB

12 Sammendrag av innspillene Kommunene: Hovedsakelig at de fem matrikkelenhetstypene vi har er dekkende for behovet, at de bør bestå og at de registreres med tilstrekkelig kvalitet. Særmøtene: Hovedsakelig at de fem matrikkelenhetstypene vi har er dekkende for behovet, at de bør bestå men at kvaliteten på det som registreres er for dårlig i forhold til grenser i sjø og vassdrag. ag Skriftlige høringsinnspill: Hovedsakelig at de fem matrikkelenhetstypene vi har er dekkende for behovet, at de bør bestå men at det registreres med for dårlig kvalitet i forhold til z-verdi på anleggseiendom. I forhold til kvalitet må det ansees som tilstrekkelig for matrikkelens rolle at punkter er beregnet og at krav om innmåling av disse ikke er nødvendig.

13

14 Tema 1, mandatet pkt 2 Gjennomgang g av forholdet mellom delingsloven* og andre lover som regulerer bruksretter i fast eiendom, blant annet eierseksjonslov, tomtefestelov, t t vassdragslov og plan- og bygningslov. *Matrikkelloven har overtatt for delingsloven

15 Sammendrag av innspillene Kommunene: Hovedsakelig er tilbakemeldingen at det er behov for gjennomgang av grenseflaten mellom matrikkellov og flere andre lover. Delvis som følge av uklarheter, delvis som følge av manglende sammenheng og delvis som følge av ønske/behov for en annen funksjonsdeling / bedre sammenheng mellom eiendomsregistrering og rettighetsregistrering. Det pekes også på behov for en mer omfattende gjennomgang for å få bedre sammenheng mellom lover som på forskjellig vis, enten privatrettslig eller offentligrettslig, g, har bestemmelser som kommer / kan komme til anvendelse ved eiendomsdanning/- endring med påfølgende registrering.

16 Sammendrag av innspillene Særmøtene: Her må den hovedsakelige tilbakemeldingen deles i 2: 1) Det er uklarheter knyttet til grenseflaten mot noen lover 2) Det er en fragmentert lovsituasjon som gjelder både innenfor det offentligrettslige g og det privatrettslige området. Den fragmenterte lovsituasjonen i kombinasjon med til dels lav kompetanse innenfor mange av disse fagområdene ute i kommunene gjør at det er vanskelige grenseflater mellom lover som isolert sett er ganske bra. Dette forsterkes av at de forskjellige myndigheter kan utøve skjønn i grenseflatene mellom disse lovene. Dette gjør det veldig uoversiktlig for involverte aktører.

17 Sammendrag av innspillene Skriftlige høringsinnspill: Her må den hovedsakelige tilbakemeldingen deles i 2: 1) Det er uklarheter knyttet til grenseflaten mot noen lover. 2) Samspillet mellom matrikkellov og øvrig tilgrensende 2) Samspillet mellom matrikkellov og øvrig tilgrensende lovverk er ikke klart og tolkninger som blir gjort kan være konfliktskapende.

18

19 Tema 1, mandatet pkt 3 Styrking av bestemmelsene om kommunenes rapportering til eiendomsregisteret, blant annet i lys av de endringer som har skjedd mht. elektronisk k grunnbok og digital it eiendomskartlegging, og samfunnets behov for effektiv tilgang til eiendomsinformasjon.

20 Sammendrag av innspillene Kommunene: Hovedsakelig er tilbakemeldingen at eiendomssaker der kommunen selv står for oppmålingsforretningen registreres i matrikkelen innenfor fristen. Når det gjelder føring av saker der en har inngått avtale med Vegvesenet om at de gjennomfører oppmålingsforretningen så melder noen om etterslep. I forhold til føring av jordskiftesaker (avslutta) og bygningsinformasjon i innen fristen på 5 dager er tilbakemeldingen at flere sliter. Gjennomgående skjer føringen med god kvalitet, jf kravene til dette. Unntaket er særlig for anleggseiendom der matrikkelen ikke har gode nok løsninger. Det gjøres nok også avvik fra kravet om at alle knekkpunkter skal merkes.

21 Sammendrag av innspillene Særmøtene: Her er tilbakemeldingen at det ansees som et betydelig problem at kommunene i mange tilfeller ligger betydelig på etterskudd med saksbehandling og matrikkelføring. Det vises generelt til at det oppleves eksempler på at krav om retting blir nektet behandlet under henvisning til at kommunen ikke har tid / ressurser. Det er gjort opptelling fra en jordskifterett høsten 2012 som viste at kun 15 av 27 saker fullført i 2011 var ført inn i matrikkelen. Og at det fortsatt lå inne jordskifte krevd på 9 saker, og hvor dette bare var riktig for 2 saker. En annen jordskifterett har, uten å vise til konkret opptelling, meldt inn at tidsfristen for å føre jordskifte krevd stort sett overholdes, men at det hender at dette ikke slettes ved matrikkelføring ing av sluttresultatet. ltatet

22 Sammendrag av innspillene Skriftlige høringsinnspill: Hovedsakelig er tilbakemeldingen at kommunene bruker lang tid på å opprette ny matrikkelenhet (men at dette ikke skyldes tinglysingsdelen av en slik prosess), at mange kommuner har for liten kapasitet, at føring av f.eks. veggrunn nedprioriteres. Og det er en opplevelse at kommunene i varierende grad oppdaterer matrikkelen. Når det gjelder kvaliteten på det som føres vises det bl.a. til undersøkelse utført hos flere kommuner om hvordan bestemmelsene forstås. Her er det avdekket store variasjoner, noe av bakgrunnen kan være manglende kompetansekrav til utøverne særlig landmålerne, og at dette kan føre til varierende kvalitet på de data som til slutt registreres.

23 Avrunding

24 Takk for meg! Følg med på Abonner på nyhetsbrev fra: Matrikkel- og stedsnavnavdeling d Tinglysingsdivisjon Kjøp jord den slags lages ikke lenger Mark Twain

Kurs i matrikkelføring. Hva er matrikkelen?

Kurs i matrikkelføring. Hva er matrikkelen? Kurs i matrikkelføring Hva er matrikkelen? Innhold Innledning... 3 Formålet... 4 Innholdet... 5 Systemet... 10 Dataene... 11 Læringsmål... 11 Læringsmål Etter gjennomgang av Hva er matrikkelen skal du

Detaljer

Prosjektnotat: Kontroll av grunneiendommer

Prosjektnotat: Kontroll av grunneiendommer Prosjektnotat: Kontroll av grunneiendommer Versjon 1.33 21.01.2014 SIM_Prosjektnotat: Kontroll av grunneiendommer_versjon 1.33_21.01.2014 Side 1 av 41 I N H O L D S F O R T E G N E L S E: FORORD... 4 ENDRINGSLOGG...

Detaljer

BLIR PIPENE FEIET? FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT

BLIR PIPENE FEIET? FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT 10.12.08 INNHOLD 1. INNLEDNING... 1 1.1 Ansvarsfordeling på området... 1 1.2 Problemstillinger... 1 1.3 Høringssvar fra Asker og Bærum brannvesen og rådmannen... 1 2. KRAV

Detaljer

Føringsinstruks. for. matrikkelen

Føringsinstruks. for. matrikkelen Kartverket 3507 Hønefoss Føringsinstruks for matrikkelen Versjon: 3.4 Oppdatert dato: 2015.02.11 Forfatter: Godkjenner: Matrikkel- og stedsnavnavdelingen Sti og filnavn: ENDRINGSLOGG FØR 1.1.2011 ENDRINGSLOGG

Detaljer

Eksempelsak 3: Registrering av Mnr på Teig som mangler Mnr - Eksempel fra Lærdal

Eksempelsak 3: Registrering av Mnr på Teig som mangler Mnr - Eksempel fra Lærdal Eksempelsak 3: Registrering av Mnr på Teig som mangler Mnr - Eksempel fra Lærdal Versjon 1.0 03.12.2014 SIM_EksSak3: Reg. av Mnr på Teig som mangler Mnr Side 1 av 8 I N H O L D S F O R T E G N E L S E:

Detaljer

Rapport forvaltningsrevisjon Overformynderiets rolle i forhold til hjelpevergen Hemne kommune

Rapport forvaltningsrevisjon Overformynderiets rolle i forhold til hjelpevergen Hemne kommune Rapport forvaltningsrevisjon Overformynderiets rolle i forhold til hjelpevergen Hemne kommune 2005 FORORD Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Hemne kommunes kontrollutvalg i perioden

Detaljer

«Bare en ekstra tallerken på bordet?»

«Bare en ekstra tallerken på bordet?» Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2013 og 2014 med kommunenes arbeid med oppfølging av barn som bor i fosterhjem «Bare en ekstra tallerken på bordet?» RAPPORT FRA HELSETILSYNET 1/2015 MARS 2015

Detaljer

Bruk av sporingsteknologi i virksomheters kjøretøy

Bruk av sporingsteknologi i virksomheters kjøretøy Bruk av sporingsteknologi i virksomheters kjøretøy (januar 2012) Innhold 1. Innledning... 2 2. Regelverk... 2 2.1. Arbeidsmiljøloven... 2 2.2. Personopplysningsloven... 3 2.2.1. Behandlingsgrunnlag...

Detaljer

Veileder. Om statens arbeid med konsultasjonsordningen mellom regjeringen og KS

Veileder. Om statens arbeid med konsultasjonsordningen mellom regjeringen og KS Veileder Om statens arbeid med konsultasjonsordningen mellom regjeringen og KS Veileder Om statens arbeid med konsultasjonsordningen mellom regjeringen og KS Innhold Forord... 3 1. Om konsultasjonsordningen...

Detaljer

Arbeid med informasjonssikkerhet; fra juss til styring og rutiner

Arbeid med informasjonssikkerhet; fra juss til styring og rutiner Nr. 2006:4 Arbeid med informasjonssikkerhet; fra juss til styring og rutiner Skrevet på oppdrag fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet Forord Statskonsult viderefprte i 2005 sitt flerflrige arbeid

Detaljer

Læringsmiljøutvalg En gjennomgang av årsrapporter fra 2007 2009. Kari Line Seierstad Johnsen, Nasjonal pådriver

Læringsmiljøutvalg En gjennomgang av årsrapporter fra 2007 2009. Kari Line Seierstad Johnsen, Nasjonal pådriver Læringsmiljøutvalg En gjennomgang av årsrapporter fra 2007 2009 Kari Line Seierstad Johnsen, Nasjonal pådriver 20.10.2009 1 Læringsmiljøutvalg - en gjennomgang av årsrapporter fra 2007-2009 1.0 Innledning

Detaljer

Endelig rapport etter undersøkelse av Stor-Elvdal kommune som matrikkelmyndighet

Endelig rapport etter undersøkelse av Stor-Elvdal kommune som matrikkelmyndighet Endelig rapport etter undersøkelse av Stor-Elvdal kommune som matrikkelmyndighet Kommunens navn: Stor-Elvdal kommune Saksnummer: 15/00121 Virksomhetens adresse: Storgata 12, 2480 Koppang Tidsrom for undersøkelsen:

Detaljer

Veileder. Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten

Veileder. Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Veileder Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Veileder Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten 1.Innledning Veilederen finnes på departementenes

Detaljer

Bedre kontroll over byggevirksomheten?

Bedre kontroll over byggevirksomheten? Programmet Evaluering av plan- og bygningsloven Siri Nørve Bedre kontroll over byggevirksomheten? En evaluering av kommunal iverksetting og byggeforetakenes endrede kontrollpraksis 390 Prosjektrapport

Detaljer

Kompetansesituasjonen ved bruk av tvang etter helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9

Kompetansesituasjonen ved bruk av tvang etter helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9 Rapport IS-XXXX Kompetansesituasjonen ved bruk av tvang etter helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9 Utredning av forholdet mellom utdanningskravene i kapittel 9 og kompetansesituasjonen ved bruk av tvang

Detaljer

Hvor er handlingsrommet i anskaffelsesregelverket?

Hvor er handlingsrommet i anskaffelsesregelverket? Hvor er handlingsrommet i anskaffelsesregelverket? - en kort veileder 1 Anskaffelsesregelverket 2 gir offentlige myndigheter mange utfordringer. Noen av dem skyldes detaljeringsgraden i regelverket, andre

Detaljer

SLUTTRAPPORT UNDERSØKELSE OM KOMMUNER SOM BARNEHAGEMYNDIGHET

SLUTTRAPPORT UNDERSØKELSE OM KOMMUNER SOM BARNEHAGEMYNDIGHET Beregnet til Utdanningsdirektoratet Dokument type Sluttrapport Dato Desember 2012 SLUTTRAPPORT UNDERSØKELSE OM KOMMUNER SOM BARNEHAGEMYNDIGHET SLUTTRAPPORT UNDERSØKELSE OM KOMMUNER SOM BARNEHAGEMYNDIGHET

Detaljer

VEILEDER FOR 'MELDING TIL TINGLYSING'

VEILEDER FOR 'MELDING TIL TINGLYSING' VEILEDER FOR 'MELDING TIL TINGLYSING' Utarbeidet av: Matrikkel- og stedsnavnavdelingen og Tinglysingen ENDRINGSLOGG Versjon Dato Utført av Endring 1.2 2014-02-17 Even S. Enger 4.1.5 Ny anleggseiendom fra

Detaljer

Helsepersonells opplysningsplikt til barnevernet

Helsepersonells opplysningsplikt til barnevernet Oppsummering av kunnskap fra tilsyn mv. Helsepersonells opplysningsplikt til barnevernet RAPPORT FRA HELSETILSYNET 2/2014 MARS 2014 Rapport fra Helsetilsynet 2/2014 Helsepersonells opplysningsplikt til

Detaljer

Lærlinger svarer. Lærlinger svarer. En kvalitativ analyse av forhold rundt Lærlingundersøkelsen. Utarbeidet av Oxford Research AS.

Lærlinger svarer. Lærlinger svarer. En kvalitativ analyse av forhold rundt Lærlingundersøkelsen. Utarbeidet av Oxford Research AS. Lærlinger svarer, Lærlinger svarer En kvalitativ analyse av forhold rundt Lærlingundersøkelsen Utarbeidet av Oxford Research AS Oktober 2008 Forfatter: Oxford Research er et skandinavisk analyseselskap

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av NAVs arbeidsrettede oppfølging av personer med nedsatt arbeidsevne

Riksrevisjonens undersøkelse av NAVs arbeidsrettede oppfølging av personer med nedsatt arbeidsevne Dokument 3-serien Riksrevisjonens undersøkelse av NAVs arbeidsrettede oppfølging av personer med nedsatt arbeidsevne Dokument 3:10 (2013 2014) Denne publikasjonen finnes på Internett: www.riksrevisjonen.no

Detaljer

«Vi spør ikke, vi bare gjør» En evaluering av kompetansenettverket BarnsBeste

«Vi spør ikke, vi bare gjør» En evaluering av kompetansenettverket BarnsBeste FoU-rapport nr. 6/2011 «Vi spør ikke, vi bare gjør» En evaluering av kompetansenettverket BarnsBeste Randi Wærdahl Kathrine Bakke Tittel Forfattere Vi spør ikke, vi bare gjør Randi Wærdahl og Kathrine

Detaljer

Arbeid med etikk. Melhus kommune

Arbeid med etikk. Melhus kommune Arbeid med etikk Melhus kommune Januar 2008 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Melhus kommunes kontrollutvalg i perioden oktober 2007 - januar 2008. Undersøkelsen er utført

Detaljer

Vi får satt fokus, blir bevisstgjort og må skjerpe faget vårt ekstra

Vi får satt fokus, blir bevisstgjort og må skjerpe faget vårt ekstra En deskriptiv undersøkelse av tilsyn med kommunale til eldre Vi får satt fokus, blir bevisstgjort og må skjerpe faget vårt ekstra RAPPORT FRA HELSETILSYNET 6/2013 MAI 2013 241 570 Rapport fra Helsetilsynet

Detaljer

Sikker levering av elektrisk kraft - Grensesnittet mellom Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap og Norges vassdrags- og energidirektorat

Sikker levering av elektrisk kraft - Grensesnittet mellom Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap og Norges vassdrags- og energidirektorat Sikker levering av elektrisk kraft - Grensesnittet mellom Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap og Norges vassdrags- og energidirektorat Difi rapport 2009:4 ISSN 1890-6583 Innhold 1 Sammendrag...

Detaljer

Ett år med arbeidslivsfaget

Ett år med arbeidslivsfaget Ett år med arbeidslivsfaget Læreres og elevers erfaringer med arbeidslivsfaget på 8. trinn Anders Bakken, Marianne Dæhlen, Hedda Haakestad, Mira Aaboen Sletten & Ingrid Smette Rapport nr 1/12 NOva Norsk

Detaljer

tallfe FORVALTNINGSREVISJON AV BARNEVERNET

tallfe FORVALTNINGSREVISJON AV BARNEVERNET tallfe FORVALTNINGSREVISJON AV BARNEVERNET BJERKREIM KOMMUNE AUGUST 2011 Forsidefoto: Stock Exchng INNHOLD Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige i administrasjonen

Detaljer

STRAFFBARE FORHOLD I STIFTELSER - ANMELDELSER

STRAFFBARE FORHOLD I STIFTELSER - ANMELDELSER KUNNSKAPSPROSJEKTET STRAFFBARE FORHOLD I STIFTELSER - ANMELDELSER Innledning Stiftelsestilsynet ble etablert etter ikrafttredelsen av ny stiftelseslov i 2005. Stiftelsestilsynets kompetanse etter stiftelsesloven

Detaljer

Tilsyn med barn i fosterhjem Veileder

Tilsyn med barn i fosterhjem Veileder Tilsyn med barn i fosterhjem Veileder 02 / 2015 TILSYN MED BARN I FOSTERHJEM / BUFDIR 1 BARNE-, UNGDOMS- OG FAMILIEDIREKTORATET 02 /2015 Postadresse Postboks 2233 3103 Tønsberg Besøksadresse Stensberggaten

Detaljer

Fra bruk til gjenbruk

Fra bruk til gjenbruk Tilrådinger fra interdepartemental arbeidsgruppe Fra bruk til gjenbruk Gjennomføring av direktiv 2003/98/EF om gjenbruk av den offentlige sektors informasjon og supplerende forslag Overlevert Arbeids-

Detaljer