Del 1 Innledning inkl kvalitetshevende skille 9/20/2012. Innhold. 1. Et kvalitetshevende skille 2.Litt om dokumentasjonen fra oppmålingsforretning

Transkript

1 Kartverkets opplæring i føring av matrikkelen Om oppmålingsforretning (v. 1.0) Sentral matrikkelmyndighet, juni 2012 Innhold 1. Et kvalitetshevende skille 2.Litt om dokumentasjonen fra oppmålingsforretning 3.En enkel gjennomgang av matrikkelforskriften kap 8 Del 1 Innledning inkl kvalitetshevende skille 1

2 Et kvalitetshevende skille (1) Det følger av matrikkelloven 22 at kommunen skal behandle krav om matrikkelføring uten unødig opphold. Og at krav om matrikkelføring som ikke tilfredsstiller vilkårene etter matrikkelloven skal avvises. Slik avvisning skal være skriftlig og grunngitt. Videre følger det av matrikkelforskriften 27 at kommunen ved matrikkelføring av sak som krever oppmålingsforretning, skal kontrollere at nødvendige offentlige tillatelser og annen nødvendig dokumentasjon foreligger. Et kvalitetshevende skille (2) Da matrikkelloven første gang ble vedtatt av Stortinget så skilte en mellom oppmålingsforretning som en tjeneste og føring i matrikkelen som en myndighetsutøvelse. I Ot.prp. nr. 70 ( ) kap omtales dette skillet slik:..skilljet som er foreslått legg grunnlaget for eit nytt og betre opplegg for kvalitetssikring, ved at kommunen som matrikkelførar får som separat oppgåve å kontrollere at oppmålingsforretningane blir utførte i samsvar med lov og forskrift.. Et kvalitetshevende skille (3) Selv om Stortinget med sitt nye lovvedtak i 2007 koblet sammen igjen oppmålingsforretning og matrikkelføring som oppgaver lagt til kommunen (som nevnt tidligere i kurset er det fortsatt føringen som har vedtaksstatus), så viser nevnte 22 og 27 at dette kvalitetshevende skillet ble valgt opprettholdt. D.v.s. at dere som blir godkjent for å føre matrikkelen skal kontrollere at kravet om matrikkelføring oppfyller bestemmelsene i lov og forskrift. Og kommunen skal avvise kravet om så ikke er tilfelle. 2

3 Et kvalitetshevende skille (4) D.v.s. at du i kontrollen av dokumentasjon fra oppmålingsforretning må kunne komme til å måtte be landmåleren (som kanskje er en god kollega, er Statens vegvesen eller kanskje deg selv) om å gjøre en bedre jobb. Og det kan være du avdekker at saken ble gal allerede i forbindelse med kommunen som dele- /byggesaksmyndighet sin tillatelse etter PBL. området. Et kvalitetshevende skille (5) Det kan være en sak som da har kommet så langt som til matrikkelføring har kostet partene store summer. F.eks. opprettelse av tiltak som anleggseiendom, og som har vært innom både plan og bygg uten at det er avdekket at dette ikke oppfyller kravene til anleggseiendom. Og kanskje parten er en investor kommunen har jobbet i flere år for å få dit. Det skal da en viss faglig trygghet til for å være den som tørr sette ned foten. Dette er en situasjon du da kan havne opp i som følge av dette kvalitetshevende skillet. Del 2 Litt om dokumentasjonen fra oppmålingsforretning 3

4 Innledning Oppmålingsforretning er den oppgava som går ut på å klarlegge og beskrive grenser og retter til fast eiendom, og gi nødvendig dokumentasjon for matrikkelføring. Vi går ikke dypt inn i dette temaet på kurset for dere som skal godkjennes for å føre matrikkelen, men vil komme med noen enkle stikkord. Klarlegge og beskrive grenser og retter (1) Vi tar sjansen på å hevde at det som nå er matrikkelmiljøet i kommunene met vil tenke at en ved oppmålingsforretning klarlegger og beskriver grenser. Med matrikkelloven kom også fokuset på retter mer inn. Mest typisk vil det kanskje være å peke på registrering av eksisterende jordsameie etter matrikkelloven 14. Også registrering av jordsameie er oppmålingsforretning (se f.eks. merknad til matrikkelforskriften 32). Men dette er en oppmålingsforretning hvor det å klarlegge retter kanskje har hovedfokuset. Klarlegge og beskrive grenser og retter (2) Du som skal kontrollere kravet om matrikkelføring i sak som krever oppmålingsforretning, må derfor ha kunnskap om både grenser og retter og hvordan disse klarlegges og beskrives. 4

5 Del 3 En enkel gjennomgang av matrikkelforskriften kap 8 Innledning Kapittel 8 i matrikkelforskriften inneholder vilkår for matrikkelføring i saker som krever oppmålingsforretning. D.v.s. at dette er av det den som fører matrikkelen skal kontrollere. På de neste lysarkene kobles noen kommentarer til bestemmelsene i dette kapitelet. 27 Denne bestemmelsen inneholder krav til dokumentasjon og vilkår som er felles for alle saker med oppmålingsforretning, uavhengig av matrikkelenhetstype eller sakstype. Selv om bestemmelsen er detaljert, så må den sees sammen med bestemmelser i andre deler av forskriften. F.eks. er det i 27 det stilles krav til at protokoll fra oppmålingsforretningen skal være med som del av dokumentasjonen. Men det er i 38 under kap. 9 at kravene til protokollen finnes. 5

6 28, 29, 32 og 35 Dette er bestemmelser med særlige regler knyttet til forskjellige typer matrikkelenheter (hhv. nytt jordsameie, anleggseiendom, eksisterende jordsameie og uteareal til eierseksjon). D.v.s. at dokumentasjon fra f.eks. anleggseiendom må oppfylle kravet både i 27 og i (1) Bestemmelsen gjelder matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn. For det første er begrepet umatrikulert grunn mulig å misforstå da dette kan sies å ha to betydninger. En tingsrettslig betydning og en matrikkellovbetydning. Umatrikulert grunn i tingsrettslig forstand vil nok alltid være umatrikulert også i matrikkellov forstand. Men umatrikulert grunn i matrikkellov forstand vil nok egentlig sjelden være dette i tingsrettslig forstand. 31 (2) Den som fører matrikkelen må særlig kunne begrepet i matrikkellov forstand. Dette er definert i matrikkelforskriften 2 bokstav l, og er: grunneiendom eller festegrunn som var lovlig oprpettet før grunneiendomsdelen av (GABregisteret) ble satt i kraft i vedkommende kommune, og som ikke er tildelt eget matrikkelnummer.. Merk også at saker etter 31 har en side inn mot matrikkelforskriften 40 om oppmålingsforretning uten grensemerking (gjelder også noen andre saker ). 6

7 33, 34 og 36 Dette er bestemmelser knyttet til sakstyper og ikke matrikkelenhetstyper som de foregående bestemmelsene. Sakstypene er hhv arealoverføring, grensejustering og klarlegging av eksisterende grense. Så f.eks. ved grensejustering gjelder 34 i tillegg til 27. Merk at det med 36 er slik at også utsetting av grensemerke etter tidligere forretning har status som oppmålingsforretning, og må fylle kravene til denne. 7