Organisering av eiendomsoppmåling

Transkript

1 Organisering av eiendomsoppmåling Nitos syn på «det som utredes» Kari Birgit Lien

2 NITO og fritt landmålervalg DOK 8 har vært behandla I NITOs faggruppe for geomatikk og I NITOs hovedstyre Før NITO tok standpunkt ble faggruppemedlemmene bedt om innspill og saken breit drøfta i organisasjonens Hovedstyre. NITO organiserer medlemmer i alle sektorer - og har landmålere i alle sektorer. NITOs uttalelser i saken baserer seg på nesten unison tilbakemelding fra medlemmer og en brei drøfting i hovedstyre. Det har vært en utmelding begrunna i HUs behandling, flere nye har engasjert seg i faggruppa NITO var aktive både mot Stortingsgrupper, enkeltpolitikere i og utenfor «EogM»-komiteen, mot KS og KMD. Det har vært interessant og oppløftende å oppleve politikere med innsikt og engasjement for videreføring av dagens organisering, samt å se at parti skifta standpunkt. Høringsrunde og forestående valgkamp vil gi ytterligere debatt i det «offentlige rom». Bra! Sitat fra Inst ; «Komiteens medlemmer fra Ap, Krf, Sp og SV viser til at det i dag er høy kvalitet på arbeidet som kommunene gjør, og at det er en kommunal tjeneste med få klager og tvistesaker. Disse medlemmer mener det ikke har framkommet argumenter for å oppheve dagens ordning, og vil på denne bakgrunn ikke gi sin tilslutning til forslaget om å oppheve det kommunale monopolet på landmåling.» Enkelte politikere fra H er klart på samme linje!

3 NITO og konsekvensene ved fritt landmålervalg NITO støtter ikke endring av dagens organisering mht ansvar. Viktigste argument mot privatisering av eiendomsoppmålinger, er at oppgaven ikke egner seg for markedet. Kommunalt ansvar for eiendomsoppmåling fungerer godt i Norge, gitt historie, bosetting, geografi og en bevissthet om eiendomsgrenser som fells offentlig infrastruktur. Matrikkelen - med eiendomsgrensene - er en sentral bærebjelke i landets felles infrastruktur Dagens organisering er effektiv og fleksibel. Det blir lite misforståelser og lite avvik fra plan og delevedtakene. Partene får en nøytral person, en off. etat og ensarta klageordning å forholde seg til i hele prosessen. Fortsatt kvalitetsheving av matrikkelen sikres. Hverken ventetid, pris eller kvalitet er saklige argument mot dagens organisering. Ingen ting taler for at oppgavene samla sett (!) blir billigere, bedre eller generelt mer tilgjengelige - gitt eierstruktur, geografi og bosetting - med fritt landmålervalg. Over 90 % av nye boligtomter i 2015, var godt innenfor lovens frist (16 uker) Oppmålingsgebyr for «standard biligtomt» 2015; mellom Ca 50 % av dagens gebyr går til oppgaver som vil være myndighetsoppgaver, uansett organisering.

4 NITO og argumentene mot fritt landmålervalg NITO mener kommunene fortsatt skal ha ansvaret for oppmåling av tomter. I dagens organisering kan kommunene velge å bestille/delbestille arbeid utført fra private firma. Slik fleksibilitet gir raskeste, billigste og beste løsningen for innbyggerne samla sett og trygghet for levering og likebehandling i hele landet. Ønsker en flere bestillinger fra kommunene til privat sektor, er det bare å sette i kraft 7 i Ml (klarlagt grense ved hjemmelsovergang). Ops; Dyrt uten utjevning! Måling før salg og krav om måling av eksisterende umålte grenser før nye planer vedtas, vil gi et kjempeløft for kvaliteten på matrikkelen. Store kvalitetshevingstiltak må styres av kommune, (del)finansieres av staten og kan hjemles i dagens lov. NITO mener fritt landmålervalg vil få negative følger både for kvaliteten på matrikkelen og for prisen på en rekke typer eiendomsmåling. Ikke fordi landmåleren gjør en dårlig jobb, men fordi langt flere vanskelige saker ikke vil bli målt opp pga. markedsstyrt pris, beliggenhet eller oppgavens karakter (GJ, AO, mv).

5 Norge og resten av verden Norge er ikke aleine om å anse måling av eiendomsgrenser som et offentlig ansvar! Norge er ikke aleine om å anse måling og fastsetting av eiendomsgrenser (og retter) som noe annet enn en tjeneste som tilbys fra snekker, rørlegger eller megler. Sverige; Finans- og kommunalministerens melding til riksdagen, april ; «Fastighetsbildingsinstitutet..innebær even myndighetsutøving mot enkeltpersoner og er sterkt lovregulerad store krav til upartiskhet og rettssikkerhet. Verksamheten egner seg inte før privatisering. Norge er ikke aleine om å ikke godta rolleblanding mellom måling av eiendomsgrenser og det å tilby kommersielle tjenester på tomta som blir målt opp Danmark; «Landinspektørene kan ikke samarbeide med ingeniører eller andre interessenter i grunnarealene og har (derfor) en ustrakt tillit i markedet» Norge må organisere eiendomsmåling ut fra faktiske forhold; geografi, historie, bosetting

6 Prisnivå og gebyr Hva bør styre prisen på en oppmålingsforretning? Det avgjørende er hvordan vi ser på eiendomsgrenser; som en vare en part rår over aleine, eller som del av et felles informasjonsgrunnlag? Normalt er det alltid ulike parter på hver side av en grenselinje bare det faktum burde være nok til å innse at kommersialisering av oppmåling er betenkelig. Det taler for; Gebyr m/ prisutjevning, ikke marked og anbud. Unntaket er sjølvsagt første gangs etablering av grenser I et jomfruelig felt, der alle tomter stikkes I henhold til vedtatt reguleringsplan og før salg. Finn en egna gebyrsats for slike oppdrag i stedet for å framstill dette som normalen! Trageton har levert solide utredninger om «pris»; ikke en gang sjølkost som grunnlag for gebyrene er riktig», siden partene ikke er aleine om ansvaret for at det må måles/ikke allerede er målt. Samfunnet må ta sin del kanskje i form av en nasjonal «pristabell» kombinert med statlig medfinansiering? Uansett framtidig organisering..

7 Kommunene, matrikkelen og befolkningen vil tape på fritt landmålervalg private monopol og eiendomslandmålere som selger tilgrensende tjenester Det er bare i deler av landet det vil være regningssvarende å leve som «rein» eiendomslandmåler etter ML; de øvrige må ha «andre bein å stå på». Visjonene noen har om en ny bransje, nye oppgaver og utvida roller for «landmåleren» har konsekvenser det blir viktig å drøfte om «slikt» fremmes. Private monopol vil gi ulike tilbud avhengig av hvor og når oppdraget ønskes utført - dersom det ikke innføres privat (eller kommunal?) leveringplikt på «restoppdragene» sukret med subsidieordninger? Dersom lovgiver vil omdefinere OF fra myndighet til tjeneste, ligger vegen åpen for å kombinere måling av eiendomsgrenser med stikking (og prosjektering) av bygg, veger, VA-anlegg, eiendomsutvikling, planlegging, kjøp og salg osv. Dette vil opplagt bli interessante jobber! Det som ofres er en uegennyttig, nøytral, offentlig instans som framskaffer eiendomsgrenser som felleseie som private aktører kan skape verdiøkende tjenester innenfor! Dette mener mange av oss en for høy pris for å skape en ny, profittstyrt bransje. Vi vil argumentere mot i høringen av faglig erfaring og overbevisning. Jeg har bevisst skaffa meg erfaring!

8 Kommunene som tverrfaglig ressurs blir svekka ved fritt landmålervalg Både «store robuste kommuner» og trassige utkantkommuner svekkes ved fritt landmålervalg Det må være lov å peke på fakta sjøl om det også oppfattes som og er - et forsvar for gode, interessante, etablerte ingeniørarbeidsplasser i det ganske land, både for TEKNA, NITO og «andres» medlemmer! Så lenge OF videreføres som kommunal myndighetsoppgave vil både landmåling og matrikkel-kompetanse være tilgjengelig i alle kommunene og for de som besitter eller kjøper eiendom i enhver kommune. Med FL blir brorparten av kom. stillinger borte! Vi som utøver faget innenfor en forvaltningsramme ser merverdien av dagens organiseringen, både for de matrikkulære oppgavene og som sparringspartner for kommunens øvrige oppgaver. Ubeskjedent? Kommunen greier seg uten oss og vi uten dem! Men; Kommunene blir lettere bytte for konsulenter og ulike aktører på areal- og eiendomsmarkedet uten «vår» kompetanse i eget hus... Utelukker ikke at noen kanskje ser det som tjenlig Flere utøvere vil skifte beite; det er helheten i de matrikkulære oppgavene som gjør jobben interessant. Sjølkost finnes ikke i det private vokabularet, ei heller å gjøre jobber ingen har bedt om, ingen betaler for eller ingen «veit om». «Vi gjør» - fordi det tjener parter og matrikkelen!

9 Fritt landmålervalg vil ha en dominoeffekt for lokal matrikkelmyndighett Jeg er ikke i tvil om at det er en ønska effekt, dels politisk dels fra deler av fagmiljøet Fritt landmålervalg vil undergrave kommunenes mulighet til å beholde kritisk fagkompetanse med unntak av «store og robuste kommuner».. Om matrikkelkompetanse på sikt ikke er en lovpålagt «egenskap» ved enhver kommune, vil på sikt matrikkelføring fjernes som kommunal oppgave. Den vil bli ivaretatt av Sentral matrikkelmyndighet og noen «store og robuste kommuner». Hensikten med Fritt Landmålervalg er neppe bare å korte køene og minke prisene - effekter som trolig likevel vil utebli... Bak forslaget står krefter som vil endre innholdet i en OF, nedtone korrelasjonen mellom grenser vedtatt i plan og delingsvedtak og hvordan de fastsettes mellom parter i terrenget. Jeg tror langt fra alle Stortingspolitikere er klar over slike underliggende motiv. Jeg er langt fra sikker på at alle deler av Sanners departement ønsker en slik X-faktor velkommen? Høringsrunden vil bli brukt til å belyse bl.a dette!

10 eventuell Autorisasjon / sertifisering På den ene siden: NITO HAR (selvfølgelig) ALDRI VÆRT I MOT KOMPETANSE ELLER KRAV TIL KOMPETANSE NITO har alltid vært grunnleggende skeptisk til debatten i samband med matrikkellandmåler. Grunnen er så enkel at «motparten» har brukt «autorisasjon» som brekkstang for å endre landmålerens rolle og oppgaver og som vikarierende motiv for privatisering - under dekke av at «det ikke kan stilles krav til kompetanse i kommunene». Dette er så usaklig, urimelig og stigmatiserende for kommunenes rolle og posisjon i forvaltningen og som arbeidsgiver at debatt på slike premiss er umulig. På den andre siden: NITO vil i høringsrunden slåss for dagens organisering av eiendomslandmåling som en myndighetsoppgave integrert med kommunens øvrige oppgaver etter Matrikkelloven. Selvfølgelig bør det stilles kompetansekrav til den som skal gjennomføre oppmålingsforretninger og andre oppgaver etter ML, Pbl og tilgrensede lovverk. NITO går ikke inn i noen diskusjon eller samarbeid om autorisasjon og kompetansekrav før det går fram hvilke oppgaver utøveren skal fylle og i hvilken organisatorisk ramme. Samfunnets syn på eiendomsgrenser, landmålerens rolle i fastsettingen av dem, sikre en organisering av oppgaver som ikke gir rolleblanding og ikke splitter klageordningen er mye viktigere enn å ta stilling til en eventuell autorisasjonsordning nå.

11 KMD: Sørg for høringsfrister som respekterer det politiske arbeidsåret Spørsmål?