Strategi for IKT-satsing i Kristiansundsskolen Strategidokument

Transkript

1 Strategi for IKT-satsing i Kristiansundsskolen Strategidokument I dette strategidokumentet redegjøres det for Kristiansund kommunes mål og tiltak for strategi for IKT- satsing i skolene. IKT er en av de fem grunnleggende ferdighetene i skolen i tillegg til at det er et viktig verktøy. Etter IKT-løftet i grunnskolene i Kristiansund i 2010 der alle skolene ble løftet til samme nivå har forskjellene igjen økt. Initiativet til utarbeidelse av en strategiplan for IKT-satsing i Kristiansundsskolen kom fra rektorene på 9 barneskoler, 3 ungdomsskoler og Voksenopplæring. Kommunalsjef for oppvekst har satt ned en arbeidsgruppe som har utarbeidet en strategi. Arbeidsgruppa består av en rektor fra barnetrinnet, en rektor fra ungdomstrinnet, en IKT-kontakt fra barnetrinnet, en IKT-kontakt fra ungdomstrinnet, leder av IKT-avdeling, en fra IKT-avdeling med skole som ansvarsområde og skolefaglig rådgiver. Handlingsplan for DIGITALISERING I IKT- ORKIDE har som tiltak at hver kommune skal utarbeide en plan for å nå felles standarder, og følge opp planene ved å prioritere IKT i barnehager og skoler i budsjettene. Dette er Kristiansund kommunes strategiplan for IKT satsing i skolene.

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 2. FORMÅL 3. SITUASJONSBESKRIVELSE/NÅ-SITUASJON 4. HOVEDMÅL/UNDERORDNET MÅL 5. MÅLGRUPPER 6. INNSATSOMRÅDER (=DE STRATEGISKE VALGENE) 7. RESULTATMÅL 8. ORGANISERING 9. MEDSPILLERE 10. EVALUERING OG LÆRING 11. RAPPORTERING VEDLEGG: TILTAKSPLAN 1. INNLEDNING Digitale verktøy er en selvfølgelig del av det samfunnet vi lever i og den fremtiden elevene skal bli en del av. Skolen skal forberede elever til å bli aktive samfunnsborgere og arbeidstakere. Det innebærer at digital dannelse, sosiale medier, mobiltelefoner og datamaskiner er på dagsorden i elevenes skolehverdag. Teknologien utvikler seg fort og vi blir stadig eksponert for ny teknologi og nye kommunikasjonskanaler. Elever i dagens skole er digitalt innfødte. For dem er informasjons - og kommunikasjonsteknologi (IKT) og digitale verktøy en realitet og en del av samfunnet som de må forholde seg til. Digitale ferdigheter en av fem grunnleggende ferdigheter Digitale ferdigheter er omtalt som en av fem grunnleggende ferdigheter i læreplanens generelle del. Læreplanverket definerer fem grunnleggende ferdigheter: lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter. Disse ferdighetene er nødvendige redskaper for læring i alle fag og er avgjørende for å kunne delta i utdanning, arbeid og samfunnsliv. Skolen skal legge til rette for og støtte elevenes utvikling av de fem grunnleggende ferdighetene gjennom hele opplæringsløpet. Kunnskap skapes og formidles i dialog med andre og gjennom et mangfold av tekster og kommunikasjonsteknologier. De grunnleggende ferdighetene hører hjemme i alle fag, men på hvilken måte avhenger av fagenes egenart. (Overordnet del verdier og prinsipper. Høringsutkast fra Kunnskapsdepartementet )

3 Hva er digitale ferdigheter: «Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk» Ferdighetsområder i digitale ferdigheter Tilegne og behandle Produsere og bearbeide Kommunisere Digital dømmekraft innebærer å kunne bruke ulike digitale verktøy, medier og ressurser til å søke etter, navigere i, sortere, kategorisere og tolke digital informasjon hensiktsmessig og kritisk. innebærer å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser til å sette sammen, gjenbruke, omforme og videreutvikle ulike digitale elementer til produkter, for eksempel sammensatte tekster. innebærer å kunne bruke digitale verktøy, ressurser og medier til å samarbeide i læringsprosesser, og til å presentere egen kunnskap og kompetanse til ulike mottakere. innebærer å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser på en forsvarlig måte, og å ha et bevisst forhold til personvern og etisk bruk av Internett. (Iktplan.no. Utarbeidet av Senter for IKT i utdanningen -et ressurssenter under Utdanningsdirektoratet). 1. FORMÅL Kristiansund Kommune satser på IKT i skolen, og vi har en plan som sikrer en felles standard på skolene. Satsingen innebærer at alle elever skal ha lett tilgang til nettbrett eller PC og internett, slik at de kan bruke digitale hjelpemidler når det er hensiktsmessig. Elevene skal øke læringsutbyttet og være digitalt kompetente. Ansatte skal bruke IKT i undervisning i alle fag, og være trygge i bruken. IKT-kontakter skal møtes jevnlig i IKT nettverk, og planlegge opplæring i samarbeid med skolens ledelse. IKT-avdeling skal bidra med tilstrekkelig bistand/teknisk support ved behov. 2. SITUASJONSBESKRIVELSE/NÅ-SITUASJON Handlingsplan for DIGITALISERING I IKT ORKIDE har som mål å levere digitale tjenester for alle. Visjonen er en samordnet kommunal sektor som leverer digitale tjenester som gir innbyggere og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Hovedmålene i dette strategidokumentet er hentet fra IKT orkides handlingsplan for oppvekst og utdanning: Barna/elevene får et barnehage-/undervisningstilbud som oppfyller kravene til bruk av IKT i gjeldende rammeplan/læreplaner.

4 Barnehageansatte/lærere bruker digitale hjelpemidler og verktøy i det daglige i barnehagen/undervisningen for blant annet å utjevne sosiale forskjeller mellom barna og elevene. Barnehagene/skolene utnytter mulighetene IKT gir for å gi tilpasset og differensiert opplæring til hver enkelt barn/elev. Barnehageansatte og lærere er gode ledere i teknologirike omgivelser. Barnehagene/skolene har tatt i bruk løsninger for digital dokumentasjon/vurdering. Kommuner og fylkeskommuner tilbyr stabil drift av IKT-tjenestene for barnehagen og skolen, som ivaretar krav til kapasitet, fleksibilitet, personvern og sikkerhet. (Handlingsplan for DIGITALISERING I IKT ORKIDE ) Kommunal Digital Gestalt for Kristiansund er et strategidokument som peker på retningen for kommunens digitale satsing fremover. Under kapittel 3.4. står skole omtalt: Skolene er de formålsbyggene med høyest brukerkonsentrasjon og den gruppen innbyggere som vil utfordre vår nåværende tekniske infrastruktur mest. Håndterer vi skolen godt er fundamentet for å håndtere andre offentlige formålsbygg tilstede. Kapittelet tar også for seg et økt behov for digital samhandling. En skybasert infrastruktur er ønskelig, og alle personer som befinner seg på en skole bør kunne gå direkte på internett. Office 365 med skylagring og tilgjengelighet på alle enheter passer perfekt til Kristiansunds nye tekniske infrastruktur. (Kommunal Digital Gestalt for Kristiansund Kommune) Ny oppvekstplan er under utarbeiding og forventes å være ferdig til skolestart i Et av satsingsområdene som har kommet fram i arbeidet med ny oppvekstplan er teknologi og rammebetingelser. Forslag til mål under satsingsområdet er bl.a.: Vi har voksne med god profesjonsfaglig digital kompetanse Vi bruker digitale læremiddel som tilpasser seg nivået til barnet, i individuell opplæring Vi har 1:1 dekning av digitale læremiddel i hele skoleløpet Skolen arbeider aktivt med andre faglige enheter for å være oppdatert og kunne tilby spennende læringsflater/digitale klasserom o.l. Vi har god digital infrastruktur i barnehagene og skolene Vi har barn som får gode og varierte opplevelser med digitale verktøy (utarbeidet på workshop med Hovedutvalg for Undervisning, Ungdomsråd og representanter fra barnehage, skole og barn/familie/helse og tillitsvalgte fra Fagforbundet og Utdanningsforbundet). Satsingen på IKT i Kristiansundsskolen I 2010 var det en satsing på IKT i Kristiansundsskolen. Målene fra den gang var en utstyrsdekning på 1:4 på barnetrinnet og 1:3 på ungdomstrinnet. På grunn av budsjettkutt har vi ikke minimumsstandarden som ble satt i 2010 på alle skoler. Skolene har brukt av eget budsjett til å holde dataparken vedlike. Det har ført til at det er forskjeller på skolene når det gjelder utstyr og dermed bruk av IKT.

5 Til sammenligning står det i Handlingsplan for DIGITALISERING i IKT ORKIDE under delmål på utsyr og infrastruktur - dekning på skoler: 1 enhet pr. elev. (nettbrett trinn, ikke eldre enn 4 år. Bærbar PC trinn, ikke eldre enn 3 år). (Handlingsplan for DIGITALISERING I IKT ORKIDE ) 3. HOVEDMÅL/UNDERORDNET MÅL Elevene får et undervisningstilbud som oppfyller kravene til bruk av IKT i gjeldende rammeplan/læreplaner. Lærere bruker digitale hjelpemidler og verktøy i det daglige i undervisningen for blant annet å utjevne sosiale forskjeller mellom elevene. Skolene utnytter mulighetene IKT gir for å gi tilpasset og differensiert opplæring til hver enkelt elev. Lærere er gode ledere i teknologirike omgivelser. Skolene har tatt i bruk løsninger for digital dokumentasjon/vurdering. Kristiansund kommune tilbyr god og stabil drift av IKT-tjenestene for skolene. 4. MÅLGRUPPER Målgrupper for satsingen er elever fra trinn, grunnskoleelever i Voksenopplæring, lærere, IKT- kontakter, skoleledere og IKT-avdeling. 5. INNSATSOMRÅDER (= DE STRATEGISKE VALGENE) Vi har valgt å utarbeide mål og tiltak på fire innsatsområder: Infrastruktur Utstyr Programvare Kompetanse 6. RESULTATMÅL Infrastruktur: Vi skal ha: En infrastruktur som har nok kapasitet til alle som skal på. Byggene har båndbredde og trådløst nettverk tilpasset tre enheter pr. bruker med en oppetid på 99,9%.

6 Tilgang til tilstrekkelig teknisk bistand ved behov. Behandlingstid: innen 24 timer. Utstyr: Vi skal ha: 1:1 dekning på utstyr. Nettbrett til trinn (ikke eldre enn 4 år), bærbar PC til trinn (ikke eldre enn 3 år). Lærerne disponerer datamaskin som ikke er eldre enn 4 år. Kontaktlærere skifter ut pc i samme takt som elevene. Alle kontaktlærere på trinn skal ha et nettbrett. Programvare: Vi skal ha: Felles lærings- og delingsplattform i skolene. Programvare og digitale læremidler er skybaserte og har Feideinnlogging. Felles kjøp og erfaringsdeling om app`er og digitale tjenester. Digitale læringsressurser vurderes før analoge (lærebøker m.m.) ved nye innkjøp. Kompetanse: Ansatte må få muligheter til å utvikle sine kunnskaper om ulik bruk og ferdigheter til selv å utnytte potensialet som ligger i de ulike digitale verktøy. En vanlig utviklingskurve når det gjelder bruk av teknologi på arbeidsplassen kan deles opp i fire faser:

7 I første fase (substitution (= erstatning) fase) benyttes teknologien kun som en erstatning for allerede eksisterende arbeidsoppgaver, for eksempel så skrives et og annet dokument på datamaskinen i stedet for i kladdeboka. Men kladdeboka sameksisterer med teknologien og brukes gjerne oftere enn den digitale løsningen. I fase to (augmentation (= forsterking) fase) erstattes noen gamle løsninger med nye teknologiske, for eksempel penn og papir erstattes med skriving på data, men det jobbes fortsatt ganske tradisjonelt også på den teknologiske plattformen. Kladdeboka brukes kanskje ikke så mye lenger, men en eksperimenterer heller ikke så mye med teknologien. Samskriving, deling og annet nytt som verktøyet også støtter benyttes ikke i særlig grad. I fase tre (modification (= modifisering) fase) begynner man å endre måten man jobber på fordi en ser at de digitale løsningene gir nye muligheter. Dette gjør at arbeidsformene endrer seg i takt med bruken av utstyret. Man begynner å eksperimentere med ting som samskriving, deling og annet som verktøyene byr på av ekstra funksjonalitet, og en ser at dette kan endre måten vi jobber på, og prosessene kan så smått endres på. Kladdeboka legges igjen hjemme. I siste fase (redefinition (=redefinering) fase) har man endret måten man benytter verktøyene på så mye at man har redefinert hvordan man jobber, også prosesser og arbeidsflyt har endret seg. Her kan man se for seg at man trekker inn den utvidede funksjonaliteten verktøyene gir som en naturlig del av arbeidsprosessen (eks: video, chat, samskriving, deling). ( IKT i Trondheimsskolen. Rapport 2015) IKT må tilføre en ekstra verdi til arbeidsprosessen og ikke kun være en avansert form for penn og papir. Målet er å komme til den siste fasen, der prosesser og arbeidsflyt har endret seg i takt med bruk av digitale verktøy. Skolebasert kompetanseheving I rammeverket Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet (2012) definerer Utdanningsdirektoratet skolebasert kompetanseutvikling slik: "Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid" Det legges til rette for kollegaveiledning og refleksjon, nye verktøy og arbeidsmåter innføres, og ny kunnskap blir brukt umiddelbart. Skolen får overføring av den verdifulle, "tause" kompetansen, hele personalet utvikler seg samtidig, og det utvikles en delingskultur på skolen.

8 MÅL FOR KOMPETANSEHEVING: Bruk av iktplan.no: alle lærere skal kunne sitt trinns plan og gjennomføre opplæring etter den, slik at iktplan.no blir en integrert del av opplæringen til elevene. Implementere bruk av o365 i alle skolene Alle lærere er IKT-lærere, dvs. bruker digitale verktøy i undervisning av sitt fag. 7. ORGANISERING Det er en forutsetning at det settes av tid til kompetanseheving og erfaringsdeling av bruk av IKT i fellestid/utviklingstid på skolene. Skoleledelsen skal legge til rette for at kompetanseheving og deling skjer på den enkelte skole. IKT-kontakter deltar på nettverk to ganger pr. skoleår, der de utveksler erfaringer. IKT-kontakten har ansvar for selve gjennomføringen av opplæring av personalet, og har en sentral rolle i implementering av IKT-strategien på den enkelte skole. Kursing: både internt og eksternt 8. MEDSPILLERE Arbeidsgruppe for å utarbeide en strategiplan for IKT-satsing: Arild Ovesen (leder IKT-avdeling), Harald Rødahl (IKT-avdeling, ansvarsområde skole), Knut Einar Olsen (rektor Dale barneskole), Synnøve Stokke (rektor Atlanten ungdomsskole), Per Martin Rangnes (IKT-kontakt Nordlandet barneskole), Helge Volckmar (IKT-kontakt Atlanten ungdomsskole) og Edith Husby (skolefaglig rådgiver). Skoleledere IKT-kontakter IKT-orkide v/tore Lien Eventuelle eksterne kursholdere 9. EVALUERING OG LÆRING Evaluering av innsatsområdene og tiltakene: IKT-kontaktene har møter der underveisvurdering skjer. Erfaringsdeling av god praksis, som de tar med seg tilbake til skolene sine. Denne underveisvurdering blir utgangspunkt for videre arbeid. To ganger pr. år.

9 Evalueringsmøte: IKT-kontakter, skoleledere, IKT-avdeling og skolefaglig ansvarlig har evalueringsmøte en gang pr. år. 10. RAPPORTERING Intern rapportering: Hver enhet rapporterer på evalueringsmøte. Det første evalueringsmøte foregår vår 2018.