Aldri jobbet mindre for maten

Transkript

1 Matkurven 2014

2 Aldri jobbet mindre for maten Nordmenn er blant de som må jobbe minst for maten i Europa viser en ny undersøkelse som sammenligner hvor lenge arbeidstakere i 10 europeiske land må jobbe for å kjøpe en spesifikk handlekurv. Resultatene viser at nordmenn kun jobber en time og førtiåtte minutter for en ukes matvareforbruk, mot eksempelvis østerrikerne som må jobbe opptil tre timer og førti minutter for tilsvarende varer. I følge SSB har Norge hatt en tydelig lønnsvekst de siste tretti årene, mens det har vært stabile matvarepriser. Matkurven har blitt gjennomført jevnlig siden Hensikten med undersøkelsen er å måle kjøpekraft i ulike land. Norske studenter tilknyttet ANSA (Association of Norwegian Students Abroad) har stått for den praktiske gjennomføringen av undersøkelsen. England Frankrike Italia Nederland Norge Spania Sveits Sverige Østerrike Tyskland

3 Metode Prisene ble hentet inn i tidsrommet Studentene handlet inn varene på butikker som har middels prisnivå. I Norge ble varene kjøpt på en SPAR-butikk, som er del av NorgesGruppen. Handlekurven er beregnet til å være en ukes forbruk for en person. For innkjøpene i utlandet ble studentene oppfordret til å velge produkter som er typiske for landet, for eksempel den mest brukte kaffetypen og den vanligste hvitosten. Tallene er hentet fra SSB/Eurostat og regnet ut fra valutakalkulator levert av DnB NOR Markets.

4 Resultat Land Pris pr kurv Timelønn (NOK) Timer/minutter pr kurv (NOK) Lausanne, Sveits ,03 Madrid, Spain ,20 Manchester, UK ,49 Milano, Italia ,35 Amsterdam, Nederland ,25 Oslo, Norge ,48 Paris, Frankrike ,58 Stockholm, Sverige ,08 Berlin, Tyskland ,06 Wien, Østerrike ,39 (Kilde: Eurostat, Norge er det landet hvor man må jobbe minst for å få råd til matkurven. Resultatene fra undersøkelsen viser at Østerrikerne må jobbe lengst for å kjøpe matkurven, etterfulgt av franskmennene. Kurven er nesten like dyr i Østerrike som i Norge, men de har en langt lavere gjennomsnittlig timelønn. Den totale gjennomsnittlige arbeidstiden for matkurven er to timer og tjueåtte minutter. Gjennomsnittslønnen til Norge er høyere i følge oppdaterte tall fra SSB, men for å få riktig sammenligningsgrunnlag benyttes tall fra Eurostat. Land Østerrike Tyskland Sverige England Italia Frankrike Nederland Sveits Norge Spania MVA (%) , ,

5 Utvikling over tid For å få et langsiktig perspektiv på utviklingen har NL en handlekurv nummer to som har vært lik siden Denne kurven er ulik fra studentenes handlekurv ved at den er mer representativ for 1984 enn NL har handlet inn denne matkurven i Norge for å kunne vise utviklingen over tid. For å kunne kjøpe inn denne handlekurven må nordmenn i dag arbeide i 1,5 timer, mens de i 1984 måtte arbeide i 4,5 timer for samme innhold. Kurven går nedover fordi Norge har hatt høyere lønnsvekst enn prisvekst de siste tretti årene. Arbeidstimer År Kurven viser resultater fra undersøkelsen og utviklingen på hvor lang tid man måtte jobbe for matkurven fra

6 10.0% 7.5% 5.0% 2.5% 0.0% Årslønn, påløpt. Nominelt og reelt. Gjennomsnitt for alle lønnstakere, etter tid. Endring fra året før i prosent. (Kilde: SSB) Kurven ovenfor viser lønnsutviklingen prosentvis fra år til år siden 1984.

7 Nordmenns generelle husholdningsforbruk Matvarer og alkoholfrie drikkevarer 12% Andre varer og tjenester 28% Kultur og fritid 10% Bolig, lys og brensel 31% Transport 19% Forbrukets sammensetning Forbruksutgift per husholdning, etter vare- og tjenestegruppe (Kilde: SSB) Månedslønn Avtalt månedslønn Alle ansatte , ,2 Menn , ,3 Kvinner , ,2 Heltidsansatte , ,4 Menn , ,5 Kvinner , ,3 Deltidsansatte , ,0 Menn , ,3 Kvinner , ,3 Gjennomsnittlig månedslønn og avtalt månedslønn for alle ansatte per heltidsekvivalent, etter kjønn og arbeidstid. Kroner og endring i prosent. (Kilde: SSB) Gjennomsnittlig månedslønn eksklusive overtidsgodtgjørelse for alle ansatte utgjorde kroner per 3. kvartal Det er kroner, eller 3,5 prosent, mer enn på samme tidspunkt året før. Tallene som ble brukt i undersøkelsen er hentet fra Eurostat og er noe lavere enn den reelle timelønnen i Norge.

8 Glade studenter på matshopping

9 Vedlegg 1 Innholdet i matkurven 2 Matkurven som viser studentene handlet inn utvikling over tid 3 liter lettmelk 250 g smør 250 g margarin, flytende 200 g ost av vanligste fast, hvit type 250 g kaffe 1 kg strøsukker 1 kg hvetemel 2 kg poteter, pakket ½ kg gulerøtter ½ kg grønne epler 2 grovbrød, vanligste type 6 egg 200 g svinekoteletter 200 g kjøttdeig 200 g kyllingfilet uten marinering 200 g laksefilet 100 g kokt skinke, pålegg 200 g jordbærsyltetøy på glass (med sukker) 3 liter lettmelk 100 g smør 300 g margarin 1/4 kg ost 1/4 kg kaffe, vakumpakket 1/2 kg strøsukker 1/2 kg hvetemel 2 kg poteter (pakket) 1/2 kg gulrøtter (pakket) 1/2 kg epler 2 grovbrød à 750 g 1/4 kg egg 400 g svinekoteletter 300 g entrecòte 200 g kjøttdeig 250 g kyllingfilet