KRISELAND SPANIA LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING. 2. Viktige grunntrekk ved spansk økonomi og arbeidsliv

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KRISELAND SPANIA LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING. 2. Viktige grunntrekk ved spansk økonomi og arbeidsliv"

Transkript

1 LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/10 KRISELAND SPANIA 1. Jobb- men ikke gjeldskrise ennå i) Stor økning i ledighet men samtidig økt produktivitet ii) Renta har vært dårlig tilpasset den spanske økonomien iii) Ikke så ille gjeldskrise 2. Viktige grunntrekk ved spansk økonomi og arbeidsliv i) Langt lavere lønnsnivå enn i Norge ii) også målt i kjøpekraft iii) Da må produktiviteten være det også iv) Lavere andel sysselsatte i Spania enn i Norge v) men i Spania er den gjennomsnittlige arbeidstiden lenger vi) Organisasjonsgraden er langt lavere i Spania enn i Norge April 2010

2 * * * Spania regnes blant de verst kriserammede land i Europa. Det har særlig sammenheng med en arbeidsledighet som er den høyeste i Europa, og som har økt fra 8 til 19 pst på 2-3 år. Vi har i dette notatet gjort en sammenstilling av noen viktige trekk ved Spanias økonomiske situasjon og noen grunntrekk ved arbeidsliv og økonomi sammenliknet med blant annet Norge. Økonomisk utvikling Gj.sn BNP-vekst (%) Spania 3,0-3,6-0,3 Norge (Fastland) 4,3-1,1 2,2 Euroområdet 2,0-4,0 0,9 Arbeidsledighet (%) Spania 9,3 18,1 19,3 Norge 3,3 3,3 3,7 Euroområdet 8,1 9,4 10,6 Konsumprisvekst (%) Spania 3,5-0,4 0,8 Norge 2,1 2,3 1,6 Euroområdet 2,4 0,2 0,9 Offentlig budsjettbalanse (i % av BNP) Spania 0,2-9,6-8,5 Norge 17,5 9,6 9,9 Euroområdet -1,6-6,1-6,7 Offentlig nettogjeld (i % av BNP) Spania 46,5 59,3 67,5 Norge -131,4-140,4-143,6 Euroområdet 46,5 51,7 57,9 Driftsbalanse (i % av BNP) Spania -9,0-5,3-3,8 Norge 17,1 17,4 18,6 Euroområdet 0,2-0,6-0,1 Datakilde: OECD Economic Outlook no. 86, november 2009; SSB for BNP-vekst i Fastlands-Norge 2

3 1. JOBB - MEN IKKE GJELDSKRISE i) Stor økning i ledighet men samtidig økt produktivitet Arbeidsledigheten i Spania har den siste tiden nådd et sjelden høyt nivå, som figuren under viser. Arbeidsledighet, % av arbeidsstyrken 25,0 2 15,0 Spania Norge Euro-området 1 5, Kilde: OECD Economic Outlook no. 86, november 2009 Denne utviklingen er utløst av finanskrisa. Til tross for den høye ledigheten har ikke sammenbruddet i samlet produksjon vært spesielt sterkt; omtrent på linje med gjennomsnittet blant vestlige land: Prosent 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0-1,0-2,0-3,0-4,0-5,0-6,0 Kilde: OECD Economic Outlook no. 86, november 2009 Vekst i bruttonasjonalprodukt (BNP) USA Storbritannia Euro-området Norge Spania Dette innebærer at produktiviteten har økt sterkt, noe som er unormalt i nedgangstider. OECD har trukket fram Spanias spesielt kompliserte stillingsvernregler som en mulig delforklaring. Kortversjonen er at denne fører til en todeling av arbeidsstyrken med en svært høy andel midlertidig ansatte (25-30 pst mot 8-10 i Norge). Denne delen blir særlig utsatt og kan lett skyves ut i dårlige tider. 3

4 ii) Renta har vært dårlig tilpasset den spanske økonomien Spania hadde lenge nytt godt av fordelene ved EU-medlemskapet som har gitt nye vekstmuligheter og lav rente. I lengden har imidlertid (det felles) rentenivået vært bedre tilpasset Tysklands lave vekst enn spansk høykonjunktur. En har i Spania, som i Hellas, opplevd baksiden av medaljen ved felles rente og valutakurs i form av store underskudd i utenriksøkonomien, slik etterfølgende figur viser. 2,0-2,0-4,0-6,0-8, ,0-14,0-16,0 Kilde: OECD Economic Outlook no. 86, november 2009 Driftsbalanse, % av BNP Hellas Spania USA Euro-området 4

5 iii) Ikke så ille gjeldskrise En så høy arbeidsledighet gir også store negative utslag i statens økonomi som følge av svikt i skatteinntekter og økte trygdeutgifter. Den etterfølgende figuren illustrerer at underskuddsproblemet nå er større enn for Euro-området i helhet. 16,0 14,0 12,0 1 8,0 6,0 4,0 2,0 Offentlig budsjettunderskudd, % av BNP, 2009 Euro-området USA Irland UK Hellas Island Spania Kilde: OECD Economic Outlook no. 86, november 2009 Det er slike underskudd som over tid øker statens gjeld kraftig. Spania hadde imidlertid i utgangspunktet mer å gå på i soliditet, slik at samlet gjeld er klart mindre enn i andre kriseland. Den etterfølgende figuren illustrerer en langt verre situasjon i bl.a. Frankrike, Hellas og Italia (for ikke å snakke om Japans helt spesielle situasjon) Offentlig bruttogjeld, % av BNP, 2009 Kilde: OECD Economic Outlook no. 86, november

6 2. VIKTIGE GRUNNTREKK VED SPANSK ØKONOMI OG ARBEIDSLIV i) Langt lavere lønnsnivå enn i Norge Når en skal sammenligne lønnsnivå mellom land, må en ta utgangspunkt i en kategori som kan ha en viss representativitet. Det er også nødvendig at vi har sammenlignbar statistikk og lønnsbegrep på tvers av landegrensene. Over tid er det lønna for timelønte industriarbeidere som best tilfredstiller slike krav. Dette er også en rimelig stor gruppe som i lønnsdannelsen setter en norm for lønnsutviklingen (jfr. diskusjonen om frontfagets rolle i Norge). Det har igjen sammenheng med at denne næringen møter tøff internasjonal priskonkurranse, og lønnsutviklingen må avspeile produktivitetsutviklingen for at bedriftene skal overleve. For tjenesteytende næringer antas dette å være annerledes. Her blir lønna påvirket av utviklingen i industrien og ikke så mye bestemt av næringens egen produktivitetsutvikling. Dette er en hovedforklaring på at prisnivået gjennomgående er høyere i rike land, fordi produktiviteten i industrien her er høyest. Tjenestesektoren har ikke samme mulighet til å øke produktiviteten, og når den skal følge industriens lønnsutvikling blir prisnivået på tjenestene høyere. Virkningen mellom lønn og produktivitet går kanskje heller den andre veien. Når lønnsnivået trekkes oppover, må også produktiviteten i tjenestesektoren økes. Den etterfølgende figuren viser at det norske lønnsnivået er blant de høyeste i verden, målt i nominelt kronebeløp en industriarbeider får for en arbeidet time. I Spania er denne lønna omtrent en tredjedel av det den er i Norge Timefortjeneste per arbeidet time i norske kroner Industriarbeidere i 2007 Norge Danmark Tyskland UK USA Frankrike Spania Hellas Kilde: Bureau of Labour Statistics, USA - "pay for time worked" 6

7 ii) også målt i kjøpekraft Som antydet i forrige avsnitt, vil lønnsnivået i et land ha en nær sammenheng med prisnivået for varer og tjenester. Høyt lønnsnivå gjør også prisene høye. Derfor vil forskjeller i lønnsnivå mellom land ikke uten videre gi det riktige bildet av lønnas kjøpekraft; det vi gjerne kaller reallønna. Dette finnes det imidlertid metoder for å ta hensyn til. Man kan korrigere for ulikheter i prisnivå gjennom såkalt kjøpekraftskorrigering. Den etterfølgende figuren viser timelønnas kjøpekraft. Timefortjeneste per arbeidet time for industriarbeidere i 2007 Kjøpekraftskorrigert i norske kroner Norge Danmark Tyskland UK USA Frankrike Spania Hellas Kilde: Bureau of Labour Statistics, USA (Pay for time worked) og Euorstat for kjøpekraftskorrigering (PPP) I denne oversikten er timelønna i de øvrige land omregnet til kjøpekraft i norske kroner. En spansk timelønn blir mer verdt når vi regner med at prisnivået på varer og tjenester i Spania er lavere enn her hos oss. En annen måte å si det på er at valutakursene overvurderer verdien på rike lands pengeenhet (i dette tilfelle norske kroner). I denne beregningen av kjøpekraft er det ikke tatt hensyn til direkte skatt, dvs. hva en disponerer etter at skatten er betalt. Norge har høyere skatt på lønn enn for eksempel USA, men lavere enn i Danmark. På den annen side vil land med høyt skattenivå redusere arbeidstakerens utgift til blant annet helsestell og utdanning. 7

8 iii) Da må produktiviteten være det også Som nevnt vil lønnsnivået for industriarbeidere gjennomgående avspeile nivået på produktiviteten. Høy produktivitet gir grunnlag for høy lønn og omvendt. Selv om denne sammenhengen ikke er like direkte for tjenesteytende næringer, er det vanligvis slik at rike land også har høyere produktivitet i tjenesteytende sektorer. Dette bekreftes av de etterfølgende tall som gir produktivitetstall for hele økonomien. Man har da gjennom såkalte nasjonalregnskapstall veid sammen verdien av produksjonen i alle næringer og relatert den til arbeidskraftforbruket. Derfor begrepet BNP per timeverk. Det er selvsagt mange problemer med å lage slike tall og ikke minst gjøre dem internasjonalt sammenlignbare. Den etterfølgende oppstillingen gjør bruk av det beste datagrunnlag for en slik sammenstilling. Også her må vi vurdere hvordan ulikheter i prisnivå påvirker tallene. Det gjør en ved hjelp av prisindekser som korrigerer for slike ulikheter. Disse tallene skal slik sett gi en sammenligning av produksjonsverdien pr. timeverk hvor det er korrigert for ulike priser. Vi ser her at relasjonene ikke er helt ulike de vi fant for lønnsnivået. 14 Arbeidsproduktivitet 2007 BNP per timeverk, kjøpekraftskorrigert, EU-15= Norge* Danmark Tyskland UK Frankrike Spania Hellas * Norge er korrigert for oljeinntektene Kilde: Eurostat, LO (oljekorrigering for Norge) 8

9 iv) Lavere andel sysselsatte i Spania enn i Norge Et viktig mål på vellykketheten i den økonomiske politikken er jo sysselsettingssituasjonen. For det første fordi det er uheldig å ha arbeidsløshet. For det andre at selv uten arbeidsløshet vil grunnlaget for velstand være større jo flere det er som er sysselsatt. De etterfølgende tallene viser at variasjonene i sysselsettingsfrekvens er større enn det som kan forklares ved forskjeller i ledighetsprosenter (tabell 2 bak). En forskjell i arbeidsledighet på 5 prosentenheter regner vi som stor, men vi ser at ulikhetene i sysselsettingsfrekvens kan være større enn dette. Også på dette området ligger Norge på topp sammen med Danmark. Internasjonalt er det bare Island og Sveits som opererer med enda høyere tall. I den oversikten vi her har er det et gjennomgående trekk at Norden ligger høyt, dernest de anglosaksiske USA og Storbritannia, mens de kontinentale EUlandene inkludert Spania bringer EUs gjennomsnitt nokså lavt. Bak disse forskjellene ligger særlig ulikheter i sysselsettingsandelen til kvinner og arbeidstakere over 55 år. For menn i kjernealderen år, er forskjellene små. Se flere tall i tabell 1 bak Sysselsettingsprosent år, 2008 Danmark Norge Nederland Sverige UK USA Tyskland EU-15 Spania Kilde: OECD Economic Outlook no. 86, november

10 v) men i Spania er den gjennomsnittlige arbeidstiden lenger Når en skal vurdere sysselsettingssituasjonen og dennes bidrag til verdiskapningen må en også ta i betraktning arbeidstiden, dvs. hvor lenge hver enkelt jobber. Få som jobber svært lenge, kan slik sett bidra like mye til verdiskapningen som mange som jobber kort. Det ligger et element av dette i de ulikhetene vi presenterte foran i sysselsettingsfrekvens. Den følgende oversikten viser gjennomsnittlig arbeidstid i Spania og Norge i perioden Sysselsatte fordelt etter arbeidsstimer per uke, % av alle sysselsatte (snitt ) Spania Norge Kilde: OECD 1-19 timer timer timer timer 40 timer eller mer Se tabell 3 bak for oversikt over andelen av sysselsatte som jobber deltid i ulike land. Ufrivillig deltid har et visst omfang i flere land, mens Norge er nær gjennomsnittet slik dette måles i arbeidskraftundersøkelsene. vi) Organisasjonsgrad og fagbevegelse Arbeidslivets innretning varierer sterkt mellom de rike vestlige industrilandene. Et viktig uttrykk for dette er fagbevegelsens stilling, som vi for eksempel kan belyse ved tall for den samlede organisasjonsgraden. Her ligger Norden i en særklasse og med Norge lavest blant de fem landene. Dette har sammenheng med at arbeidsledighetstrygden i Norge har vært et rent statlig prosjekt, mens det i de øvrige nordiske land har vært knyttet til medlemskap i arbeidstakerorganisasjon. 10

11 Utover dette ser vi imidlertid at det organiserte arbeidsliv har en svært ulik stilling landene imellom Organisasjonsgrad 2007 Danmark Sverige Norge Storbritannia Hellas Nederland Spania USA Hovedkilde: European Industrial Relations Observatory (EIRO). For Norge: Fafo. For USA: State of Working America 2008/2009 Det er fire hovedorganisasjoner i Spania som er medlem i Euro-LO (DEFS): - CCOO (Confederación Sindical de Comisiones Obreras), - UGT-E (Union General de Trabajadores), - STV-ELA (Solidaridad de Trabajadores Vascos Eusko Langileen Alkartasuna) - USO (Union Sindical Obrera). Den største av disse er CCOO (1 million medlemmer) som organiserer på tvers av sektorer og på 1960-tallet fungerte som en allianse mellom kommunister og katolikker for å motkjempe Francos diktatur. UGT-E organiserer arbeidstakere innen de fleste sektorer, men har tradisjonelt stått sterkt innen industri og serviceyrker. UGT-E har et nært forhold til det spanske sosialistparitet. 11

12 VEDLEGG Tabell 1 SYSSELSETTINGSGRAD, 2008 (av befolkning år) I ALT BLANT KVINNER I ALDERSGRUPPA ÅR Island 84,2 % 80,3 % 83,3 % Sveits 79,5 % 73,5 % 68,4 % Danmark 78,4 % 74,4 % 57,7 % Norge 78,1 % 75,4 % 69,3 % Nederland 76,1 % 70,2 % 50,7 % Sverige 75,7 % 73,2 % 70,3 % Storbritannia 72,7 % 66,9 % 58,2 % Østerrike 72,1 % 65,8 % 41,0 % Finland 71,9 % 69,0 % 56,4 % Tyskland 70,2 % 64,3 % 53,8 % Portugal 68,2 % 62,5 % 50,8 % Irland 68,1 % 60,5 % 53,9 % Tsjekkia 66,6 % 57,6 % 47,6 % Spania 65,3 % 55,7 % 45,6 % Frankrike 64,6 % 60,1 % 38,2 % Luxemburg 64,4 % 55,8 % 38,3 % Belgia 62,0 % 55,7 % 32,8 % Italia 58,7 % 47,2 % 34,4 % EU-15 67,4 % 60,4 % 47,3 % USA 70,9 % 65,5 % 62,1 % Canada 73,7 % 70,1 % 57,5 % Australia 73,2 % 66,7 % 57,4 % Kilde: OECD Employment Outlook 2009 Tabell 2 ARBEIDSLEDIGHET Spania 8,3 % 18,1 % Irland 4,6 % 11,8 % Portugal 8,1 % 9,6 % Frankrike 8,3 % 9,4 % Hellas* 8,3 % 9,2 % Sverige 6,1 % 8,3 % Finland 6,9 % 8,2 % Belgia 7,5 % 7,9 % Italia 6,2 % 7,8 % Tyskland 8,4 % 7,5 % Storbritannia* 5,3 % 7,5 % Tsjekkia 5,3 % 6,8 % Danmark 3,8 % 6,0 % Luxemburg 4,2 % 5,7 % Østerrike 4,4 % 5,0 % Sveits 3,6 % 4,4 % Nederland 3,2 % 3,5 % Norge* 2,5 % 3,1 % USA 4,6 % 9,3 % EU 7,1 % 8,9 % Canada 6,0 % 8,3 % Australia 4,4 % 5,6 % * tall for 2009 viser gjennomsnitt av de tre første kvartalene 2009 Kilde: OECD, standardiserte ledighetsrater. 12

13 Tabell 3 PÅ DELTID, ANDEL AV SYSSELSATTE, 2008 ALLE Nederland 36,1 % Sveits 25,9 % Storbritannia 22,9 % Tyskland 22,1 % Irland 21,0 % Norge 20,3 % Belgia 18,7 % Danmark 18,0 % Østerrike 17,6 % Island 15,1 % Sverige 14,4 % Frankrike 13,4 % Spania 11,1 % Finland 11,5 % Australia 23,8 % Canada 18,4 % EU-15 18,3 % USA 12,2 % Kilde: OECD Employment Outlook

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd

Detaljer

FRANKRIKE - Litt om økonomi og arbeidsliv

FRANKRIKE - Litt om økonomi og arbeidsliv LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/15 FRANKRIKE - Litt om økonomi og arbeidsliv 1. Frankrike i sammenlikning 2. Doble underskudd og voksende gjeld 3. Statsfinansene

Detaljer

Storbritannia - økonomi og arbeidsliv

Storbritannia - økonomi og arbeidsliv LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/15 Storbritannia - økonomi og arbeidsliv Innledning 1. Også en oljeøkonomi, men mer preg av finans 2. Et annet arbeidsliv 3. Gir

Detaljer

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Liv Sannes Rådgiver/utreder, Samfunnspolitisk avdeling, LO 22.3.21 side 1 8 7 6 5 4 3 2 1 78 78 Sysselsettingsandel

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/12 BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi 1. Lavere arbeidsløshet i Norden; men? 2. Må også se på sysselsettingsraten

Detaljer

TYSKLAND - litt om økonomi og arbeidsliv

TYSKLAND - litt om økonomi og arbeidsliv LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/15 TYSKLAND - litt om økonomi og arbeidsliv 1. Økt ulikhet - litt om tysk arbeidsliv 2. Arbeidsmarkedets betydning 3. Lenge svak

Detaljer

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger

Detaljer

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring og sosial dumping Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring 555 000 innvandret siden 2004 (netto 315 000, hvorav 45% fra EU Øst) 2/3 av sysselsettingsøkningen fra 2004 120 000 sysselsatte

Detaljer

Nederland - litt om økonomi og arbeidsliv

Nederland - litt om økonomi og arbeidsliv LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/2014 Nederland - litt om økonomi og arbeidsliv 1. Litt om nederlandsk arbeidsliv 2. Produktivitetsnivået bestemmer lønnsnivå 3.

Detaljer

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 05/13 ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget 1. Ikke så lett å telle 2. Norge et innvandringsland

Detaljer

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal

Detaljer

Midlertidige ansettelser og sysselsetting

Midlertidige ansettelser og sysselsetting LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 13/13 Midlertidige ansettelser og sysselsetting Hva er erfaringene? 1. Om sysselsetting, produktivitet og trygghet 2. Oppsummerte

Detaljer

NOEN MOMENTER TIL GOD BRUK AV ARBEIDSKRAFTEN. Frokostseminar Produktivitetskommisjonen 26.November 2015 Stein Reegård

NOEN MOMENTER TIL GOD BRUK AV ARBEIDSKRAFTEN. Frokostseminar Produktivitetskommisjonen 26.November 2015 Stein Reegård NOEN MOMENTER TIL GOD BRUK AV ARBEIDSKRAFTEN Frokostseminar Produktivitetskommisjonen 26.November 2015 Stein Reegård VI HAR ERFARING VI HAR ERFARING Flyktningeinnvandring per innbygger 2004-2013 1,8% 1,6%

Detaljer

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015 Økonomiske perspektiver Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 215 Figur 1 BNP per innbygger i 1971. Kjøpekraftskorrigert. Indeks. USA=1 Sveits USA Sverige Danmark

Detaljer

LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO

LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO 07.12.2009 side 1 LITT UKLART FRA SPEKTER når de stiller spørsmål ved lønnsdannelsen (frontfagsmodellen) Spekters system er en utfordring i

Detaljer

Fagorganisering og fradrag for kontingent

Fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/11 Fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Den rødgrønne regjeringen har tatt grep 2. Ubalansen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere

Detaljer

Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent

Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/15 Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Utvikling i fradrag for fagforeningskontingent 2. Ubalansen

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/2014 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi 1. Arbeidsløsheten stabil på et høyere nivå 2. Nedgang i sysselsettingsrater i hele

Detaljer

En ny type arbeidsmarked

En ny type arbeidsmarked LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/14 En ny type arbeidsmarked 1. Fortsatt krevende å telle, men lettere enn i andre land 2. På innvandringstoppen 3. Flest fra EU

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008. statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007

Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008. statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007 Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008 statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007 Mer penger til høyere utdanning og forskning Rekruttering Utstyr Universitetsmusene Flere studentboliger

Detaljer

Europa og Norge etter den store resesjonen

Europa og Norge etter den store resesjonen Europa og Norge etter den store resesjonen SR-Bank Konferanse Stavanger, 7. mai, 2010 Harald Magnus Andreassen Oppgang etter voldsom nedtur Men det er langt opp til gamle høyder 2 Japan verst. Sverige

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

NHO om ulike fremtidsbilder for rente og valutakurs

NHO om ulike fremtidsbilder for rente og valutakurs NHO om ulike fremtidsbilder for rente og valutakurs CME 7. november 214 Torill Lødemel Foto: Øyivind Haug Medlemsutviklingen i NHO Antall bedrifter (tv) og årsverk (th) 3 6 25 5 2 4 15 3 1 2 5 1 Medlemsbedrifter

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Vekst og fordeling i norsk økonomi 24. mars 2015 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap 1. HVA STÅR VI OVERFOR? 1 Svak utvikling hos våre viktigste handelspartnere Europa et nytt Japan? 2 Demografiske

Detaljer

Økonomiske perspektiver. Figurer til foredrag av sentralbanksjef Svein Gjedrem på Norges Banks representantskapsmøte torsdag 11.

Økonomiske perspektiver. Figurer til foredrag av sentralbanksjef Svein Gjedrem på Norges Banks representantskapsmøte torsdag 11. Økonomiske perspektiver Figurer til foredrag av sentralbanksjef Svein Gjedrem på Norges Banks representantskapsmøte torsdag 11. februar 1 Figur 1 Driftsbalanse overfor utlandet. I prosent av verdens BNP

Detaljer

Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig?

Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig? Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig? Per M. Koch Per Koch, Innovasjon Norge Anita Krohn Traaseth Myten: Norge som middelmådig innovasjonsnasjon No. 17 European Innovation

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Eurokrisen et drama fra virkelighetens verden

Eurokrisen et drama fra virkelighetens verden LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/11 Eurokrisen et drama fra virkelighetens verden 1. Sosial tragedie 2. Dramatiske tiltak 3. De verst utsatte 4. Forsøk på løsning

Detaljer

Økonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013

Økonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013 Økonomiske perspektiver Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo,. februar 13 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden 199. 1) Millioner fat daglig 5 5 15 Kina

Detaljer

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

Nordmenn blant de ivrigste på kultur Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

Utvalg om lønnsdannelsen

Utvalg om lønnsdannelsen Utvalg om lønnsdannelsen Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi Steinar Holden Frontfagsforhandlingene, 13. mars 214 Mandatet Utvalget skal vurdere erfaringene med lønnsdannelsen gjennom de 12

Detaljer

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 09/13 SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd 1 Høy andel sysselsatte sammenliknet med andre land 2 Halvparten av sysselsettingsveksten

Detaljer

Utviklingen i frivillig sektor

Utviklingen i frivillig sektor Utviklingen i frivillig sektor Pengespillkonferansen 2012 26. september, Førde Karl Henrik Sivesind Opplegg for presentasjonen Norsk frivillig sektor i sammenlignende perspektiv Endringer i frivillig arbeid

Detaljer

De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten

De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten De nordiske landene 1930-2007: en suksessreise fra nød og fattigdom til

Detaljer

Norge og innvandring Mangfold er hverdagen

Norge og innvandring Mangfold er hverdagen Norge og innvandring Mangfold er hverdagen Kristian Rose Tronstad Forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) @KTronstad Norge fra utvandring- til innvandringsland 100 000 80 000 60 000

Detaljer

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De søreuropeiske land, utenom, har de laveste

Detaljer

Todelt vekst todelt næringsliv

Todelt vekst todelt næringsliv Todelt vekst todelt næringsliv Aktualitetsuka, Universitetet i Oslo, 18. mars 2014 Hilde C. Bjørnland Perioder med globalisering, prosent 250 200 Population GDP pr capita 150 100 50 0 1870 1950 2000 North

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter. www.vista-analyse.no

Makroøkonomiske utsikter. www.vista-analyse.no Makroøkonomiske utsikter Vista Analyse Et av Norges sterkeste faglige miljøer innen samfunnsøkonomisk analyse n n n Vista Analyse Våre oppdrag og kunder n n n n n n n Innhold dagens tema n n n n n n BNP-vekst

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr xx/13 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi 1. Arbeidsløsheten stabil på et høyere nivå 2. Ungdom særlig utsatt i dårlige tider

Detaljer

LITT OM FRONTFAG OG SAMORDNING

LITT OM FRONTFAG OG SAMORDNING LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 2/15 LITT OM FRONTFAG OG SAMORDNING 1. Hvorfor frontfag? 2. Samordnet lønnsdannelse fremmer flere hensyn 3. Samordningen i norge 4.

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - august 2013 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Utfordringer for norsk økonomi

Utfordringer for norsk økonomi Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet

Detaljer

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB)

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) Økonometrisk modellering med mikrodata av Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) 2 Allmenngjøringens effekt på lønn Estimering av lønnsligninger Datakilde: lønnsstatistikken fra 1997-2012

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Tallet er Abelias lønnskonferanse Oslo 4. mai 2012

Tallet er Abelias lønnskonferanse Oslo 4. mai 2012 Tallet er Abelias lønnskonferanse Oslo 4. mai 2012 Harald Magnus Andreassen Tallet er fire! Abelias lønnskonferanse Oslo 4. mai 2012 Harald Magnus Andreassen Tallet er fire! (Eller litt over) Abelias lønnskonferanse

Detaljer

Deltakelse i PISA 2003

Deltakelse i PISA 2003 Programme for International Student Assessment Resultater fra PISA 2003 Pressekonferanse 6. desember 2004 Deltakelse i PISA 2003 OECD-land (30 land) Ikke OECD-land (11 land) Australia Japan Spania Brasil

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - trekk ved arbeidsmarked og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - trekk ved arbeidsmarked og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 16/13 BLIKK PÅ NORDEN - trekk ved arbeidsmarked og økonomi 1. Fagorganisering og LOs andel 2. Litt om enkeltlands økonomi og politikk

Detaljer

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat PISA 2012: En internasjonal

Detaljer

Krise i Europa og arbeidsmigrasjon til Norge

Krise i Europa og arbeidsmigrasjon til Norge Krise i Europa og arbeidsmigrasjon til Norge Utvikling, årsaker og konsekvenser Knut Thonstad, Samfunnspolitisk avdeling i LO, NOKUT 31. januar 2013 Krise i Europa og migrasjon til Norge - Europa i dyp

Detaljer

Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Er statens forhold til tariffavtaler endret?

Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Er statens forhold til tariffavtaler endret? Fafo Østforum, medlemsseminar 26. oktober 2004: Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Torgeir Aarvaag Stokke, Fafo: Er statens forhold til tariffavtaler endret? Hvordan staten som stat forholder seg

Detaljer

Fem ofte framsatte påstander om arbeidsinkludering

Fem ofte framsatte påstander om arbeidsinkludering LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Fem ofte framsatte påstander om arbeidsinkludering 1. Er det sant at 800 000 i arbeidsdyktig alder står utenfor arbeidslivet? 2. Er det sant at Norge

Detaljer

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat

Detaljer

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret? s mandat

Detaljer

Norsk velferdspolitikk problem eller ressurs i krisetider? Karl Evang-seminaret 2009 Tone Fløtten, Fafo

Norsk velferdspolitikk problem eller ressurs i krisetider? Karl Evang-seminaret 2009 Tone Fløtten, Fafo Norsk velferdspolitikk problem eller ressurs i krisetider? Karl Evang-seminaret 2009 Tone Fløtten, Fafo Fra krise til velstand hvordan kom vi dit? Hvilke muligheter gir velferdspolitikken i den nåværende

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

FRONTFAG OG SAMORDNING

FRONTFAG OG SAMORDNING LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 10/12 FRONTFAG OG SAMORDNING 1. Frontfagsmodellen og dens begrunnelse 2. Samordningen virker 3. Nærmere om samordningen i Norge 4.

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Verden sett fra SKAGEN

Verden sett fra SKAGEN Verden sett fra SKAGEN Makroøkonomiske utsikter,. mai Torgeir Høien, porteføljeforvalter Globalt Global vekst på,8% i ; økende andel av BNP er investeringer Vekst og investeringsandel Lavere inflasjon,

Detaljer

Finansiell stabilitet og boligmarkedet

Finansiell stabilitet og boligmarkedet Finansiell stabilitet og boligmarkedet Direktør Birger Vikøren Boligkonferansen 5. mai 21 Disposisjon Hvorfor er boligmarkedet viktig for norsk økonomi? Analyser av boligmarkedet Hvordan vil endringer

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

4. Befolkning og arbeidsinnsats

4. Befolkning og arbeidsinnsats Økonomiske analyser 1/213 4. Befolkning og arbeidsinnsats En svært høy arbeidsinnvandring har vært den viktigste årsaken til sterk vekst i folketallet og arbeidsstyrken i de siste årene. Yrkesdeltakingen

Detaljer

Supplerende mål på arbeidsledighet

Supplerende mål på arbeidsledighet Helge Næsheim og Ole Sandvik Det kommer ofte fram synspunkter på at arbeidsledighet er for strengt definert i den offisielle statistikken. Arbeidskraftsundersøkelsene (AKU) viser at det i 2011 var 84 000

Detaljer

De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret

De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret Dir. Carla Botten-Verboven, Norsk Industri Sammenligning av nivået på lønnskostnadene per timeverk Gjennomsnittlige lønnskostnader per time i industrien 55 % høyere

Detaljer

Statsbudsjettseminar 2011

Statsbudsjettseminar 2011 Statsbudsjettseminar 2011 HILDE C. BJØRNLAND HANDELSHØYSKOLEN BI 6. oktober 2011 Plan Handlingsregelen Norge i verden Handlingsrommet fremover Handlingsregelen gir fleksibilitet i budsjettpolitikken Under

Detaljer

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Resultater fra PIAAC Hanne Størset, avdeling for analyse, Vox Hva er PIAAC? 24 land deltok i runde 1 9 land med i rund 2 PIAAC i Norge Voksne 16 65 år

Detaljer

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Resultater fra PIAAC Xeni Kristine Dimakos, avdelingdirektør Analyse, Vox Hva er PIAAC? 24 deltakerland Norge, Sverige, Danmark, Finland, Estland, Storbritannia,

Detaljer

Fagorganisering og arbeidsinnvandrere: Line Eldring

Fagorganisering og arbeidsinnvandrere: Line Eldring Fagorganisering og arbeidsinnvandrere: Resultater fra survey i Oslo-området Line Eldring Fafo Østforum 26. juni 2007 Organisasjonsgraden i EU og Norge Frankrike Spania Tyskland Nederland Portugal Storbritannia

Detaljer

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever PISA (Programme for International

Detaljer

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2006

Revidert nasjonalbudsjett 2006 Revidert nasjonalbudsjett 26 Finansminister Kristin Halvorsen 12. mai 26 1 2 Finansdepartementet Vi er privilegerte! 6 5 4 3 2 1 Luxembourg USA Norge Irland Sveits Danmark Canada Nederland Australia Storbritannia

Detaljer

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer Flyktningkrisen utfordringer og muligheter Christine Meyer Agenda Hvor mange og hvem er flyktningene? Hvor og hvor lenge bosetter flyktningene seg? Hvordan integreres flyktningene? Er det mulig å regne

Detaljer

Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering

Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering Kristine Nergaard og Torgeir Aarvaag Stokke Fafo Innledning på seminar i regi av Norsk Arbeidslivsforum, torsdag 11. januar 2007 Organisasjonsgraden

Detaljer

Euro i Norge? Steinar Holden

Euro i Norge? Steinar Holden Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har

Detaljer

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold 1 Sett utenfra - inklusive Brussel - er Norge det landet i verden som har best

Detaljer

Utvalg for å vurdere praktiseringen av handlingsregelen. Grieg Investor, Oslo, 25. juni 2015 Øystein Thøgersen

Utvalg for å vurdere praktiseringen av handlingsregelen. Grieg Investor, Oslo, 25. juni 2015 Øystein Thøgersen Utvalg for å vurdere praktiseringen av handlingsregelen Grieg Investor, Oslo, 5. juni 15 Øystein Thøgersen Mandat Vurdere praktiseringen av retningslinjene for bruk av oljeinntekter i lys av Veksten i

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo. april Tegn til bedring i realøkonomien Industriproduksjon. Volum. Prosentvis vekst siste tre måneder over foregående

Detaljer

Utvalg om lønnsdannelsen

Utvalg om lønnsdannelsen Utvalg om lønnsdannelsen Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi Steinar Holden 3. desember 13 Mandatet Utvalget skal vurdere erfaringene med lønnsdannelsen gjennom de 1 årene som er gått siden

Detaljer

Education at a Glance 2010

Education at a Glance 2010 Education at a Glance 2010 Sammendrag Kort om hovedfunn Norge er blant landene i OECD med høyest ressursnivå i utdanningssektoren, målt som årlig utgift per elev eller student korrigert for ulik kjøpekraft

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 27. april 2010

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 27. april 2010 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 7. april Kredittpåslag -års løpetid. dagers snitt. Prosentenheter.. juni 7. april Fremvoksende økonomier High Yield USA BBB USA

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Økonomiske perspektiver

Økonomiske perspektiver Økonomiske perspektiver Figurer med kommentarer Foredrag av sentralbanksjef Svein Gjedrem på Norges Banks representantskapsmøte torsdag 15. februar 7 1 Figur 1 BNP Fastlands-Norge Årlig vekst. Prosent

Detaljer

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 4. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet 20 var stort sett et svakt år på verdens børser. Foruten en svak oppgang i USA, falt de sentrale aksjemarkedene i resten av verden. Målt i NOK var det

Detaljer

FORVENTNINGER TIL PRODUKTIVITETSKOMMISJONEN

FORVENTNINGER TIL PRODUKTIVITETSKOMMISJONEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/2014 FORVENTNINGER TIL PRODUKTIVITETSKOMMISJONEN 1. Produktivitetskommisjonen i Danmark 2. Utgangspunkt for en norsk kommisjon 3.

Detaljer

Verden sett fra SKAGEN

Verden sett fra SKAGEN Verden sett fra SKAGEN Makroøkonomiske utsikter,. mai Torgeir Høien, porteføljeforvalter Globalt Global vekst på,8% i ; økende andel av BNP er investeringer Vekst og investeringsandel Lavere inflasjon,

Detaljer

«Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014. Produktivitetskommisjonen

«Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014. Produktivitetskommisjonen «Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014 s mandat Kartlegge og analysere årsaker til svakere produktivitetsvekst Fremme konkrete forslag som kan styrke produktivitet og

Detaljer

Pengepolitikken og rammebetingelser for våre vareproduserende næringer

Pengepolitikken og rammebetingelser for våre vareproduserende næringer Pengepolitikken og rammebetingelser for våre vareproduserende næringer Sentralbanksjef Svein Gjedrem Foredrag på Norsk Landbrukssamvirkes temakonferanse Trondheim 11. januar Retningslinjer for den økonomiske

Detaljer

5. En internasjonal sammenlikning av lønnstakeres kjøpekraft *

5. En internasjonal sammenlikning av lønnstakeres kjøpekraft * Lars H. Svennebye 5. En internasjonal sammenlikning av lønnstakeres kjøpekraft * I en internasjonal sammenlikning av nominelle lønninger vil land med høyt prisnivå få overvurdert sin posisjon i forhold

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Sparebanken Hedmark 7. september 2011

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Sparebanken Hedmark 7. september 2011 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Sparebanken Hedmark 7. september BNP Indeks, = Euroområdet USA Brasil India Kina Kilder: IMF og Norges Bank BNP Indeks, = Euroområdet USA Brasil

Detaljer

Globalisering og arbeidsmarkedet

Globalisering og arbeidsmarkedet AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG De siste tiårene har verden blitt stadig mer globalisert gjennom økt internasjonal handel og friere kapitalbevegelser over landegrensene. Økt internasjonal handel vil i følge

Detaljer

NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN

NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN KOMMUNER I NORGE FORDELT ETTER INNBYGGERTALL 2008 75 PST AV KOMMUNENE HAR

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Midlertidige ansettelser og sysselsetting En oppdatering etter endelig forslag

Midlertidige ansettelser og sysselsetting En oppdatering etter endelig forslag LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/15 Midlertidige ansettelser og sysselsetting En oppdatering etter endelig forslag 1. Regjeringens forslag 2. Oppsummerte erfaringer

Detaljer

OECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret

OECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret OECD OG COMMONWEALTH FUND Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret Norge er et land i verden, herr president, Lars Korvald (1916-2006) i Stortinget i 1972 Verdens helseorganisasjon (WHO) rangerte verdens

Detaljer

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Norsk oljeøkonomi i en verden i endring Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Ubalanser i verdenshandelen Driftsbalansen. Prosent av verdens BNP. 1,,5 Vestlige økonomier Fremvoksende økonomier

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i Europa hvordan påvirker den arbeidsmarkedet og arbeidsmiljøet i Norge?

Den økonomiske situasjonen i Europa hvordan påvirker den arbeidsmarkedet og arbeidsmiljøet i Norge? Den økonomiske situasjonen i Europa hvordan påvirker den arbeidsmarkedet og arbeidsmiljøet i Norge? Arbeidsmiljøkonferansen i Møre og Romsdal Molde 26. mars 2014 Stein Reegård Enorm forskjell i arbeidsløshet,

Detaljer

Arbeid og velferd. Finansminister Sigbjørn Johnsen

Arbeid og velferd. Finansminister Sigbjørn Johnsen Arbeid og velferd Finansminister Sigbjørn Johnsen Norsk økonomi har greid seg bra Bruttonasjonalprodukt. Sesongjusterte volumindekser 1. kv. 25= 1 Arbeidsledighet (AKU), prosent av arbeidsstyrken Kilder:

Detaljer