KRISELAND SPANIA LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING. 2. Viktige grunntrekk ved spansk økonomi og arbeidsliv

Transkript

1 LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/10 KRISELAND SPANIA 1. Jobb- men ikke gjeldskrise ennå i) Stor økning i ledighet men samtidig økt produktivitet ii) Renta har vært dårlig tilpasset den spanske økonomien iii) Ikke så ille gjeldskrise 2. Viktige grunntrekk ved spansk økonomi og arbeidsliv i) Langt lavere lønnsnivå enn i Norge ii) også målt i kjøpekraft iii) Da må produktiviteten være det også iv) Lavere andel sysselsatte i Spania enn i Norge v) men i Spania er den gjennomsnittlige arbeidstiden lenger vi) Organisasjonsgraden er langt lavere i Spania enn i Norge April 2010

2 * * * Spania regnes blant de verst kriserammede land i Europa. Det har særlig sammenheng med en arbeidsledighet som er den høyeste i Europa, og som har økt fra 8 til 19 pst på 2-3 år. Vi har i dette notatet gjort en sammenstilling av noen viktige trekk ved Spanias økonomiske situasjon og noen grunntrekk ved arbeidsliv og økonomi sammenliknet med blant annet Norge. Økonomisk utvikling Gj.sn BNP-vekst (%) Spania 3,0-3,6-0,3 Norge (Fastland) 4,3-1,1 2,2 Euroområdet 2,0-4,0 0,9 Arbeidsledighet (%) Spania 9,3 18,1 19,3 Norge 3,3 3,3 3,7 Euroområdet 8,1 9,4 10,6 Konsumprisvekst (%) Spania 3,5-0,4 0,8 Norge 2,1 2,3 1,6 Euroområdet 2,4 0,2 0,9 Offentlig budsjettbalanse (i % av BNP) Spania 0,2-9,6-8,5 Norge 17,5 9,6 9,9 Euroområdet -1,6-6,1-6,7 Offentlig nettogjeld (i % av BNP) Spania 46,5 59,3 67,5 Norge -131,4-140,4-143,6 Euroområdet 46,5 51,7 57,9 Driftsbalanse (i % av BNP) Spania -9,0-5,3-3,8 Norge 17,1 17,4 18,6 Euroområdet 0,2-0,6-0,1 Datakilde: OECD Economic Outlook no. 86, november 2009; SSB for BNP-vekst i Fastlands-Norge 2

3 1. JOBB - MEN IKKE GJELDSKRISE i) Stor økning i ledighet men samtidig økt produktivitet Arbeidsledigheten i Spania har den siste tiden nådd et sjelden høyt nivå, som figuren under viser. Arbeidsledighet, % av arbeidsstyrken 25,0 2 15,0 Spania Norge Euro-området 1 5, Kilde: OECD Economic Outlook no. 86, november 2009 Denne utviklingen er utløst av finanskrisa. Til tross for den høye ledigheten har ikke sammenbruddet i samlet produksjon vært spesielt sterkt; omtrent på linje med gjennomsnittet blant vestlige land: Prosent 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0-1,0-2,0-3,0-4,0-5,0-6,0 Kilde: OECD Economic Outlook no. 86, november 2009 Vekst i bruttonasjonalprodukt (BNP) USA Storbritannia Euro-området Norge Spania Dette innebærer at produktiviteten har økt sterkt, noe som er unormalt i nedgangstider. OECD har trukket fram Spanias spesielt kompliserte stillingsvernregler som en mulig delforklaring. Kortversjonen er at denne fører til en todeling av arbeidsstyrken med en svært høy andel midlertidig ansatte (25-30 pst mot 8-10 i Norge). Denne delen blir særlig utsatt og kan lett skyves ut i dårlige tider. 3

4 ii) Renta har vært dårlig tilpasset den spanske økonomien Spania hadde lenge nytt godt av fordelene ved EU-medlemskapet som har gitt nye vekstmuligheter og lav rente. I lengden har imidlertid (det felles) rentenivået vært bedre tilpasset Tysklands lave vekst enn spansk høykonjunktur. En har i Spania, som i Hellas, opplevd baksiden av medaljen ved felles rente og valutakurs i form av store underskudd i utenriksøkonomien, slik etterfølgende figur viser. 2,0-2,0-4,0-6,0-8, ,0-14,0-16,0 Kilde: OECD Economic Outlook no. 86, november 2009 Driftsbalanse, % av BNP Hellas Spania USA Euro-området 4

5 iii) Ikke så ille gjeldskrise En så høy arbeidsledighet gir også store negative utslag i statens økonomi som følge av svikt i skatteinntekter og økte trygdeutgifter. Den etterfølgende figuren illustrerer at underskuddsproblemet nå er større enn for Euro-området i helhet. 16,0 14,0 12,0 1 8,0 6,0 4,0 2,0 Offentlig budsjettunderskudd, % av BNP, 2009 Euro-området USA Irland UK Hellas Island Spania Kilde: OECD Economic Outlook no. 86, november 2009 Det er slike underskudd som over tid øker statens gjeld kraftig. Spania hadde imidlertid i utgangspunktet mer å gå på i soliditet, slik at samlet gjeld er klart mindre enn i andre kriseland. Den etterfølgende figuren illustrerer en langt verre situasjon i bl.a. Frankrike, Hellas og Italia (for ikke å snakke om Japans helt spesielle situasjon) Offentlig bruttogjeld, % av BNP, 2009 Kilde: OECD Economic Outlook no. 86, november

6 2. VIKTIGE GRUNNTREKK VED SPANSK ØKONOMI OG ARBEIDSLIV i) Langt lavere lønnsnivå enn i Norge Når en skal sammenligne lønnsnivå mellom land, må en ta utgangspunkt i en kategori som kan ha en viss representativitet. Det er også nødvendig at vi har sammenlignbar statistikk og lønnsbegrep på tvers av landegrensene. Over tid er det lønna for timelønte industriarbeidere som best tilfredstiller slike krav. Dette er også en rimelig stor gruppe som i lønnsdannelsen setter en norm for lønnsutviklingen (jfr. diskusjonen om frontfagets rolle i Norge). Det har igjen sammenheng med at denne næringen møter tøff internasjonal priskonkurranse, og lønnsutviklingen må avspeile produktivitetsutviklingen for at bedriftene skal overleve. For tjenesteytende næringer antas dette å være annerledes. Her blir lønna påvirket av utviklingen i industrien og ikke så mye bestemt av næringens egen produktivitetsutvikling. Dette er en hovedforklaring på at prisnivået gjennomgående er høyere i rike land, fordi produktiviteten i industrien her er høyest. Tjenestesektoren har ikke samme mulighet til å øke produktiviteten, og når den skal følge industriens lønnsutvikling blir prisnivået på tjenestene høyere. Virkningen mellom lønn og produktivitet går kanskje heller den andre veien. Når lønnsnivået trekkes oppover, må også produktiviteten i tjenestesektoren økes. Den etterfølgende figuren viser at det norske lønnsnivået er blant de høyeste i verden, målt i nominelt kronebeløp en industriarbeider får for en arbeidet time. I Spania er denne lønna omtrent en tredjedel av det den er i Norge Timefortjeneste per arbeidet time i norske kroner Industriarbeidere i 2007 Norge Danmark Tyskland UK USA Frankrike Spania Hellas Kilde: Bureau of Labour Statistics, USA - "pay for time worked" 6

7 ii) også målt i kjøpekraft Som antydet i forrige avsnitt, vil lønnsnivået i et land ha en nær sammenheng med prisnivået for varer og tjenester. Høyt lønnsnivå gjør også prisene høye. Derfor vil forskjeller i lønnsnivå mellom land ikke uten videre gi det riktige bildet av lønnas kjøpekraft; det vi gjerne kaller reallønna. Dette finnes det imidlertid metoder for å ta hensyn til. Man kan korrigere for ulikheter i prisnivå gjennom såkalt kjøpekraftskorrigering. Den etterfølgende figuren viser timelønnas kjøpekraft. Timefortjeneste per arbeidet time for industriarbeidere i 2007 Kjøpekraftskorrigert i norske kroner Norge Danmark Tyskland UK USA Frankrike Spania Hellas Kilde: Bureau of Labour Statistics, USA (Pay for time worked) og Euorstat for kjøpekraftskorrigering (PPP) I denne oversikten er timelønna i de øvrige land omregnet til kjøpekraft i norske kroner. En spansk timelønn blir mer verdt når vi regner med at prisnivået på varer og tjenester i Spania er lavere enn her hos oss. En annen måte å si det på er at valutakursene overvurderer verdien på rike lands pengeenhet (i dette tilfelle norske kroner). I denne beregningen av kjøpekraft er det ikke tatt hensyn til direkte skatt, dvs. hva en disponerer etter at skatten er betalt. Norge har høyere skatt på lønn enn for eksempel USA, men lavere enn i Danmark. På den annen side vil land med høyt skattenivå redusere arbeidstakerens utgift til blant annet helsestell og utdanning. 7

8 iii) Da må produktiviteten være det også Som nevnt vil lønnsnivået for industriarbeidere gjennomgående avspeile nivået på produktiviteten. Høy produktivitet gir grunnlag for høy lønn og omvendt. Selv om denne sammenhengen ikke er like direkte for tjenesteytende næringer, er det vanligvis slik at rike land også har høyere produktivitet i tjenesteytende sektorer. Dette bekreftes av de etterfølgende tall som gir produktivitetstall for hele økonomien. Man har da gjennom såkalte nasjonalregnskapstall veid sammen verdien av produksjonen i alle næringer og relatert den til arbeidskraftforbruket. Derfor begrepet BNP per timeverk. Det er selvsagt mange problemer med å lage slike tall og ikke minst gjøre dem internasjonalt sammenlignbare. Den etterfølgende oppstillingen gjør bruk av det beste datagrunnlag for en slik sammenstilling. Også her må vi vurdere hvordan ulikheter i prisnivå påvirker tallene. Det gjør en ved hjelp av prisindekser som korrigerer for slike ulikheter. Disse tallene skal slik sett gi en sammenligning av produksjonsverdien pr. timeverk hvor det er korrigert for ulike priser. Vi ser her at relasjonene ikke er helt ulike de vi fant for lønnsnivået. 14 Arbeidsproduktivitet 2007 BNP per timeverk, kjøpekraftskorrigert, EU-15= Norge* Danmark Tyskland UK Frankrike Spania Hellas * Norge er korrigert for oljeinntektene Kilde: Eurostat, LO (oljekorrigering for Norge) 8

9 iv) Lavere andel sysselsatte i Spania enn i Norge Et viktig mål på vellykketheten i den økonomiske politikken er jo sysselsettingssituasjonen. For det første fordi det er uheldig å ha arbeidsløshet. For det andre at selv uten arbeidsløshet vil grunnlaget for velstand være større jo flere det er som er sysselsatt. De etterfølgende tallene viser at variasjonene i sysselsettingsfrekvens er større enn det som kan forklares ved forskjeller i ledighetsprosenter (tabell 2 bak). En forskjell i arbeidsledighet på 5 prosentenheter regner vi som stor, men vi ser at ulikhetene i sysselsettingsfrekvens kan være større enn dette. Også på dette området ligger Norge på topp sammen med Danmark. Internasjonalt er det bare Island og Sveits som opererer med enda høyere tall. I den oversikten vi her har er det et gjennomgående trekk at Norden ligger høyt, dernest de anglosaksiske USA og Storbritannia, mens de kontinentale EUlandene inkludert Spania bringer EUs gjennomsnitt nokså lavt. Bak disse forskjellene ligger særlig ulikheter i sysselsettingsandelen til kvinner og arbeidstakere over 55 år. For menn i kjernealderen år, er forskjellene små. Se flere tall i tabell 1 bak Sysselsettingsprosent år, 2008 Danmark Norge Nederland Sverige UK USA Tyskland EU-15 Spania Kilde: OECD Economic Outlook no. 86, november

10 v) men i Spania er den gjennomsnittlige arbeidstiden lenger Når en skal vurdere sysselsettingssituasjonen og dennes bidrag til verdiskapningen må en også ta i betraktning arbeidstiden, dvs. hvor lenge hver enkelt jobber. Få som jobber svært lenge, kan slik sett bidra like mye til verdiskapningen som mange som jobber kort. Det ligger et element av dette i de ulikhetene vi presenterte foran i sysselsettingsfrekvens. Den følgende oversikten viser gjennomsnittlig arbeidstid i Spania og Norge i perioden Sysselsatte fordelt etter arbeidsstimer per uke, % av alle sysselsatte (snitt ) Spania Norge Kilde: OECD 1-19 timer timer timer timer 40 timer eller mer Se tabell 3 bak for oversikt over andelen av sysselsatte som jobber deltid i ulike land. Ufrivillig deltid har et visst omfang i flere land, mens Norge er nær gjennomsnittet slik dette måles i arbeidskraftundersøkelsene. vi) Organisasjonsgrad og fagbevegelse Arbeidslivets innretning varierer sterkt mellom de rike vestlige industrilandene. Et viktig uttrykk for dette er fagbevegelsens stilling, som vi for eksempel kan belyse ved tall for den samlede organisasjonsgraden. Her ligger Norden i en særklasse og med Norge lavest blant de fem landene. Dette har sammenheng med at arbeidsledighetstrygden i Norge har vært et rent statlig prosjekt, mens det i de øvrige nordiske land har vært knyttet til medlemskap i arbeidstakerorganisasjon. 10

11 Utover dette ser vi imidlertid at det organiserte arbeidsliv har en svært ulik stilling landene imellom Organisasjonsgrad 2007 Danmark Sverige Norge Storbritannia Hellas Nederland Spania USA Hovedkilde: European Industrial Relations Observatory (EIRO). For Norge: Fafo. For USA: State of Working America 2008/2009 Det er fire hovedorganisasjoner i Spania som er medlem i Euro-LO (DEFS): - CCOO (Confederación Sindical de Comisiones Obreras), - UGT-E (Union General de Trabajadores), - STV-ELA (Solidaridad de Trabajadores Vascos Eusko Langileen Alkartasuna) - USO (Union Sindical Obrera). Den største av disse er CCOO (1 million medlemmer) som organiserer på tvers av sektorer og på 1960-tallet fungerte som en allianse mellom kommunister og katolikker for å motkjempe Francos diktatur. UGT-E organiserer arbeidstakere innen de fleste sektorer, men har tradisjonelt stått sterkt innen industri og serviceyrker. UGT-E har et nært forhold til det spanske sosialistparitet. 11

12 VEDLEGG Tabell 1 SYSSELSETTINGSGRAD, 2008 (av befolkning år) I ALT BLANT KVINNER I ALDERSGRUPPA ÅR Island 84,2 % 80,3 % 83,3 % Sveits 79,5 % 73,5 % 68,4 % Danmark 78,4 % 74,4 % 57,7 % Norge 78,1 % 75,4 % 69,3 % Nederland 76,1 % 70,2 % 50,7 % Sverige 75,7 % 73,2 % 70,3 % Storbritannia 72,7 % 66,9 % 58,2 % Østerrike 72,1 % 65,8 % 41,0 % Finland 71,9 % 69,0 % 56,4 % Tyskland 70,2 % 64,3 % 53,8 % Portugal 68,2 % 62,5 % 50,8 % Irland 68,1 % 60,5 % 53,9 % Tsjekkia 66,6 % 57,6 % 47,6 % Spania 65,3 % 55,7 % 45,6 % Frankrike 64,6 % 60,1 % 38,2 % Luxemburg 64,4 % 55,8 % 38,3 % Belgia 62,0 % 55,7 % 32,8 % Italia 58,7 % 47,2 % 34,4 % EU-15 67,4 % 60,4 % 47,3 % USA 70,9 % 65,5 % 62,1 % Canada 73,7 % 70,1 % 57,5 % Australia 73,2 % 66,7 % 57,4 % Kilde: OECD Employment Outlook 2009 Tabell 2 ARBEIDSLEDIGHET Spania 8,3 % 18,1 % Irland 4,6 % 11,8 % Portugal 8,1 % 9,6 % Frankrike 8,3 % 9,4 % Hellas* 8,3 % 9,2 % Sverige 6,1 % 8,3 % Finland 6,9 % 8,2 % Belgia 7,5 % 7,9 % Italia 6,2 % 7,8 % Tyskland 8,4 % 7,5 % Storbritannia* 5,3 % 7,5 % Tsjekkia 5,3 % 6,8 % Danmark 3,8 % 6,0 % Luxemburg 4,2 % 5,7 % Østerrike 4,4 % 5,0 % Sveits 3,6 % 4,4 % Nederland 3,2 % 3,5 % Norge* 2,5 % 3,1 % USA 4,6 % 9,3 % EU 7,1 % 8,9 % Canada 6,0 % 8,3 % Australia 4,4 % 5,6 % * tall for 2009 viser gjennomsnitt av de tre første kvartalene 2009 Kilde: OECD, standardiserte ledighetsrater. 12

13 Tabell 3 PÅ DELTID, ANDEL AV SYSSELSATTE, 2008 ALLE Nederland 36,1 % Sveits 25,9 % Storbritannia 22,9 % Tyskland 22,1 % Irland 21,0 % Norge 20,3 % Belgia 18,7 % Danmark 18,0 % Østerrike 17,6 % Island 15,1 % Sverige 14,4 % Frankrike 13,4 % Spania 11,1 % Finland 11,5 % Australia 23,8 % Canada 18,4 % EU-15 18,3 % USA 12,2 % Kilde: OECD Employment Outlook