BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi
|
|
- Karina Ingvaldsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr xx/13 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi 1. Arbeidsløsheten stabil på et høyere nivå 2. Ungdom særlig utsatt i dårlige tider 3. Fagorganisering og LOs andel 4. Litt om enkeltlands økonomi og politikk Juli 2013 Laget i forbindelse med nordisk LO-økonommøte Reykjavik 4.juni
2 Japan Italia Hellas Portugal USA Belgia Irland UK Frankrike Spania Island Tyskland Østerrike Nederland Australia Sveits Finland ********************* Også Norden er merket av Eurokrisen og ettervirkningen av finanskrisen Situasjonen er mest forverret i, men ut fra en arbeidsmarkedssituasjon som lenge var bedre enn i andre land. Både den aktuelle situasjon og endringene er påvirket av en kombinasjon av næringsstrukturen i det enkelte land og den politikk som har vært ført i det siste. Landene har i ulik grad motvirket nedgangstidene med en større pengebruk fra statens side. Man har hatt bedre utgangspunkt for dette enn mange andre europeiske land. har hatt en særstilling når det gjelder statens økonomiske soliditet, men alle de nordiske land er preget av sterkere statsfinanser enn i de fleste andre land. Offentlig tilgodehavender, pst av BNP 2012,netto ifølge OECD juni Figuren viser statens finansielle stilling per Alle landene har hatt positiv balanse eller mindre underskudd enn ellers i verden og rom for mer ekspansiv finanspolitikk (budsjettpolitikk).
3 1. ARBEIDSLØSHETEN I NORDEN STABIL PÅ ET HØYERE NIVÅ Arbeidsledigheten vil stå i fokus i lang tid fremover. De siste OECD-data gjengitt i den etterfølgende figur viser at de nordiske land før finanskrisen startet på ulike nivåer for arbeidsløsheten, og at den har utviklet seg noe ulikt siden ,0 Arbeidsløshet i pst. av arbeidsstyrken ,0 8,0 6,0 4,0 2,0 Finland Island Euroområdet 0, Kilde: OECD Economic Outlook 92 Hittil i år har arbeidsløsheten i de nordiske landene vært relativt stabil, men på et høyere nivå enn før finanskrisen. Bildet fremover fremstår som usikkert, blant annet som følge av en uløst Euro-krise. Tallene som uttrykker arbeidsløshetsnivået kan lett undervurdere omfanget av den reelle ledigheten, særlig i dårlige tider. Dårlige utsikter for å få jobb medfører at flere unnlater å søke jobb, og vil dermed ikke regnes med i ledighetsstatistikken. En annen indikator for situasjonen på arbeidsmarkedet er hvor stor andel som er jobb. Da tallfester man indirekte også det motsatte: hvor stor andel som ikke er i arbeid enten de telles som ledige arbeidssøkere eller ikke. Andelen sysselsatte er fortsatt høyere i Norden enn i andre land, men finanskrisen medvirket til at nivået fikk en knekk nedover.
4 90,0 Sysselsettingsnivå (Sysselsatte i pst. av befolkning år) 85,0 80,0 75,0 70,0 65,0 60, Kilde: Eurostat Euroområdet Finland Island En viktig årsak til relativt sterke negative utslag i arbeidsmarkedet under finanskrisa var at produksjonsnedgangen var sterk i de nordiske land (med unntak av ). Da veksten kom tilbake var den også noe sterkere i Norden (bortsett fra ) enn i Euroområdet. Økonomisk vekst, pst. endringer i BNP ,4 1,6-0,8-5,7 1,6 1,1-0,5 0,4 1,7 Finland 4,4 5,3 0,3-8,5 3,3 2,8-0,2 0,0 1,7 Island 4,7 6,0 1,2-6,6-4,1 2,9 1,6 1,9 2,6 4,8 5,3 1,5-1,6 1,7 2,5 3,4 2,4 3,0 4,6 3,4-0,8-5,0 6,3 3,8 1,2 1,3 2,5 Euroområdet 3,4 3,0 0,3-4,3 1,9 1,5-0,5-0,6 1,1 Kilde: OECD Economic Outlook nr. 93. SSB for Fastlands-, mai 2013.
5 2. UNGDOM SÆRLIG UTSATT I DÅRLIGE TIDER Ungdomsledigheten har blitt et særlig problem i årene etter at finanskrisen inntraff. Det er ikke uvanlig at ungdom rammes særlig hardt i en økonomisk nedgangsperiode. Det er vanskelig å entre arbeidsmarkedet når det er få utlyste stillinger. Unge mister oftere jobben i en nedgangsperiode, blant annet på grunn av ansiennitetsregler. Ungdom er overrepresentert i midlertidige jobber, og jobber oftere i konjunkturutsatte næringer. 30,0 Arbeidsløshet blant ungdom (15-24 år) i pst. av arbeidsstyrken ,0 20,0 15,0 10,0 5,0 Euroområdet Finland Island 0, Kilde: Eurostat Tall for ungdomsledigheten gir imidlertid ikke en dekkende beskrivelse av hvordan ungdoms tilknytning til arbeidsmarkedet har utviklet seg gjennom den økonomiske krisa, og gir heller ikke et fullgodt bilde av forskjeller mellom landene. Ledighet angis nemlig vanligvis i prosent av arbeidsstyrken, og det er store variasjoner i hvor stor andel av de unge som er en del av arbeidsstyrken.
6 70,0 65,0 60,0 55,0 50,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 Kilde: Eurostat Ungdom (15-24 år) utenfor arbeidsstyrken i pst. av befolkningen Euroområdet Finland Island Figuren over viser andelen unge som hverken regnes som sysselsatt eller som arbeidsledig, og her er det store forskjeller mellom landene. Mange av disse ungdommene er under utdanning. I nedgangstider kan utdanning fungere som en ventil for unge på arbeidsmarkedet er det vanskelig å få jobb kan et velfungerende utdanningssystem sørge for at det likevel er noe inntektsgivende og nyttig å ta seg til. Et godt supplement til ledighetsstatistikken er derfor informasjon om hvor mange ungdommer som hverken er sysselsatt eller under utdanning. Figuren under viser at denne andelen er på et høyere nivå enn før eurokrisen i alle nordiske land bortsett fra. 14,0 Ungdom (15-24) år som verken er sysselsatt eller i utdanning (NEETs) 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 Euroområdet Finland Island 0,0 Kilde: Eurostat
7 3.FAGORGANISERING OG LOs ANDEL De nordiske land, og særlig, Finland, Island og, har lenge vært de landene med høyest organisasjonsgrad på arbeidstakersiden. Organisasjonsgraden i, Finland, og er omtrent den samme i offentlig sektor (80-86 pst i 2008), mens det er store variasjoner både i organisasjonsgrad og tariffavtaledekning i privat sektor Tariffavtaledekning og organisasjonsgrad i privat sektor* Finland (ekskl. allm.gjøring) Finland (inkl. allm.gjøring) Tariffavtaledekning Organisasjonsgrad Kilde: Fafo (K. Nergaard). *Tall fra 2008, 2010 og Organisasjonsgraden har sunket i Norden de siste årene, og i særlig stor grad i, Finland og. Samtidig har LO-andelen av de fagorganiserte gått ned. Det er altså en dobbel negativ effekt for LOene. Dette skyldes blant annet strukturelle endringer i arbeidsmarked og næringsliv. Politiske beslutninger, og i særdeleshet endringer i systemet for arbeidsløshetsforsikring, har hatt stor innvirkning i Finland, og. Utvikling i total organisasjonsgrad og andelen av de fagorganiserte som tilhører et LO-forbund /2011 Total organisasjonsgrad -7-8 LOs andel -6-4 Total organisasjonsgrad -3-2 LOs andel -2-1 Total organisasjonsgrad -1-5 LOs andel -5-7 Finland Total organisasjonsgrad -9-1 LOs andel -1-2 Kilde: Fafo (K. Nergaard)
8 Endringene skjer i særlig stor grad i privat sektor, der andelen LO-organiserte i utgangspunktet er lavest. Andelen i privat sektor som er dekket av en tariffavtale inngått med LO anslås i å være rundt 18 prosent, tilsvarende tall for er 26 prosent. I en rapport utarbeidet gjennom det nordiske forskningsprosjektet Nordmod fremheves denne utviklingen som en sentral utfordring for den nordiske modellen: "Hvis fagorganisering i privat sektor fortsetter å synke, kan det bli mer krevende å opprettholde en sterk ansvarlig fagbevegelse, gode partsforhold og kollektiv koordineringsevne i arbeidslivet. Det kan gå på bekostning av ikke bare mekanismer for lønnsdannelse og krisehåndtering, men også av kapasiteten til å opprettholde et ryddig og anstendig arbeidsliv".
9 4. LITT OM ENKELTLANDS ØKONOMI OG POLITIKK a) Ledigheten i var i underkant av 4 pst. årene før Nå har ledigheten lagt seg på rundt 8 pst. Dette skyldes en vedvarende svak økonomisk utvikling. I 2009 falt BNP med nesten 6 pst. Gjennomsnittlig BNP-vekst de siste årene har vært rundt 1 pst. BNP i 2013 er fortsatt rundt 3 pst. lavere enn i Regjeringen som kom til makten i 2011 ønsket å stimulere etterspørselen særlig gjennom offentlige investeringer. Den antok også at fremskyndete pensjonsutbetalinger skulle bidra. Dette har foregått gjennom en planlagt utfasing av etterlønnsordningen, som liknet på AFP-ordningen, med pensjon fra fylte 60 år. Reformen ga mer uttak av pensjonsoppsparing. Men det meste ble spart uten å gi noe ekstra forbruk og annen etterspørsel. Heller ikke kommunene utnyttet sitt handlingsrom til økt aktivitet. Det skyldes ikke minst, at det under den forrige regjeringen ble vedtatt regelverk med virkning fra 2011, som ga straff til kommuner, som overskred budsjettet. Det har bidratt til, at den offentlige sysselsettingen falt med ca personer i perioden Det har vært svak vekst i eksporten grunnet den svake økonomiske utviklingen i EU. Stagnasjonen i økonomien har gjort at statsfinansene er svekket. EUs krav til landenes budsjetter brukes av regjeringen som begrunnelse for ikke å gi mer kraftfulle stimulanser direkte over budsjettet. Det ville gitt mer fart i økonomien. b) Finland Som vist på side 2-3 har Finland over tid vært det landet i Norden med lavest sysselsettingsandel og høyest arbeidsløshet, også før finanskrisen. Selv om finsk næringsstruktur har mange likhetstrekk med den svenske, har Finland blitt særlig hardt rammet av finanskrisen. Det største problemet for finsk økonomi er den kraftig reduserte industriproduksjonen. Dette skyldes særlig en raskt krympende IKT-sektor og vanskeligheter for selskapet Nokia. Mobilprodusenten har etter flere runder med kutt i antall ansatte nå ikke lenger produksjon av mobiltelefoner på finsk jord. Eksporten av elektrisk og optisk utstyr, som utgjør en stor andel av finsk eksport, har minsket med 40 pst siden 2008.
10 Finland har en bredt sammensatt regjering bestående av seks partier fra både høyre- og venstresiden, inkludert sosialdemokratene. Regjeringen har nylig vedtatt å kutte selskapsskatten fra 24 til 20 pst, for å bidra til økonomisk vekst. Regjeringen hevder at skattereformen delvis finansieres ved hjelp av dynamiske effekter beregnede økte inntekter som følge av økt økonomisk aktivitet. Det er stor usikkerhet knyttet til anslagene, og i norsk sammenheng har slik balansering av budsjettet ikke vært praktisert. Noe av den finske skattereduksjonen er finansiert gjennom en tetting av hullene i skattesystemet som utnyttes av multinasjonale selskaper ikke ulikt grepet Stoltenberg-regjeringen gjorde da den nylig kuttet den norske selskapsskatten fra 28 til 27 pst. Finland har dessuten avstått fra å justere viktige skatteregler for pris- og kostnadsutvikling. Det innebærer reelt sett en viss skatteskjerpelse. Også Finland preges av rigid budsjettpolitikk som holder arbeidsløsheten høyere enn landets relativt sterke statsfinanser ellers skulle tilsi. Regjeringen har tatt initiativ til et trepartssamarbeid for et moderat lønnsoppgjør, i bytte mot en justering av skatteopplegget. Det er imidlertid usikkert om en slik avtale kan komme på plass. c) Island Landet hadde en kraftig overopphetet økonomi i 2008 og samtidig en forvokst banksektor som kollapset. Sentralbanken hadde forsøkt å bremse økonomien med høye renter. Husholdningene hadde derfor tatt opp mye gjeld i utenlandsk valuta. Den ble tung å bære da islandske kroner falt kraftig i verdi. Fallet i verdien til den islandske krona ga gode vilkår for eksporten og bidro til å begrense importen. Island har en positiv handelsbalanse. Utviklingen i handelsbalansen var viktig for økonomisk aktivitet og økonomisk balanse i en periode med offentlige innstramminger og fall i forbruket. Offentlig bruttogjeld er nå rundt 130 pst. av BNP. Regjeringen som overtok etter krisa har hatt en heldig hånd med den økonomiske politikken, og håndteringen av bankkollapsen, Økonomien begynte igjen å vokse i Regjeringen møtte kritikk fordi den var villig til å inngå en Icesave-avtale om å kompensere innskytere i Storbritannia og Nederland for deres tap på innskudd. Dette har vist seg å ikke være nødvendig. Det har også vært en misnøye blant de mange islendingene som har sittet med dyre utenlandske boliglån, for at regjeringen ikke har hatt noen god løsning på dette. Dette er noe av bakgrunnen for at partiene som styrte før krisa er kommet tilbake i regjeringsposisjon i 2013.
11 Den nye regjeringen har annonsert at den vil søke å forhandle om og kjøpe islandsk gjeld med de som har kjøpt denne i 2. håndsmarkedet, og la dette komme boligeierne til gode. Venstresiden i Island er svært skeptisk til fordelingsvirkningen av dette. Islands økonomi anslås å vokse med 1 ½ pst. i 2013, og 2 ½ - 3 prosent de neste par årene. Veksten har vært lav fordi myndighetene fører en stram økonomisk politikk av hensyn til gjeldsnivået, eksporten av fisk og aluminium begrenses av kapasiteten og privat forbruk vokser svakt. Det ventes imidlertid at næringslivsinvesteringene vil ta seg kraftig opp i 2014 og stimulere resten av økonomien. Arbeidsledigheten var på knapt 6 pst. i 2012, men er på vei nedover, og antas å bli 5 pst. i 2013 og 4 ½ pst. i d) Som vist på side 2-3, er arbeidsmarkedssituasjonen i problematisk. I 1. kv var arbeidsløsheten 8,6 pst i følge arbeidskraftundersøkelsene. Andelen arbeidsløse har økt de fire siste kvartalene, sammenlignet med ett år tidligere. Det er særlig blant unge at ledigheten vokser. Det har vært en viss bedring etter den sterke sysselsettingsnedgangen i 2009, og fra 1. kv til 1. kv økte antall sysselsatte med 4 ½ prosentpoeng. Sysselsettingsandelen var i 1. kv likevel 1 ½ prosentpoeng lavere enn før finanskrisen inntraff. Situasjonen på det svenske arbeidsmarkedet har sammenheng med den svake veksten i BNP, som i særlig grad skyldes den svake utviklingen i eurolandene. Vareeksporten står for det største negative bidraget. Dette skyldes i særlig grad nedskalering innen bilindustri, maskinindustri, verkstedindustri og elektronikkbransjen. Finanskrisen har gitt merkbare konsekvenser for svensk industri. I 2008 arbeidet 15 pst av alle sysselsatte i i industrien, tilsvarende tall for 2012 var 13 pst. Økt handel med tjenester over landegrensene bidrar positivt til BNP-veksten, og det største bidraget kommer fra såkalt merchanting (trepartshandel) der et svensk selskap handler utenlands med varer uten at varene føres inn i. Mesteparten av denne handelen skyldes at selve vareproduksjonen drives av et datterselskap i et lavkostland, mens morselskapet i teknisk sett kjøper varene av sitt datterselskap og selger videre til en utenlandsk kjøper. Finansielle tjenester og IKT-tjenester bidrar også til veksten innen tjenesteeksport. følger en politisk bestemt finanspolitisk regel om et gjennomsnittlig overskudd på statsbudsjettet tilsvarende 1 pst av BNP. Kombinasjonen av denne
12 regelen og de omfattende skattereduksjonene har innskrenket handlingsrommet og redusert muligheten for å drive en politikk som øker etterspørselen og sysselsettingen. Svensk LO og økonomer har tatt til orde for finanspolitiske tiltak som kan bidra til økt sysselsetting. VEDLEGG Det enkelte land i prosent av Norden samlet 2012 BNP ekskl. norsk Folketall Sysselsetting oljerel. virksomhet BNP inkl. norsk oljerel. virksomhet 19,4 21,0 27,8 31,2 36,8 36,2 34,4 32,8 Island 1,2 1,3 0,9 0,9 Finland 20,9 19,7 16,3 15,6 21,6 21,9 20,6 19,6
BLIKK PÅ NORDEN - trekk ved arbeidsmarked og økonomi
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 16/13 BLIKK PÅ NORDEN - trekk ved arbeidsmarked og økonomi 1. Fagorganisering og LOs andel 2. Litt om enkeltlands økonomi og politikk
DetaljerBLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/2014 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi 1. Arbeidsløsheten stabil på et høyere nivå 2. Nedgang i sysselsettingsrater i hele
DetaljerBLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 7/15 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering 1. Svært forskjellig jobbvekst 2. Nedgang i sysselsettingsrater 3. Ungdom
DetaljerBlikk på Norden. 1. Sterk befolknings-, ulik jobbvekst. 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater. 4. Bedre for seniorer og kvinner
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/16 Blikk på Norden 1. Sterk befolknings-, ulik jobbvekst 2. Målt arbeidsløshet 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater
DetaljerBlikk på Norden. 1. Sterk befolknings-, ulik jobbvekst. 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater. 4. Bedre for seniorer og kvinner
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 7/17 Blikk på Norden 1. Sterk befolknings-, ulik jobbvekst 2. Målt arbeidsløshet 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater
DetaljerBLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/12 BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi 1. Lavere arbeidsløshet i Norden; men? 2. Må også se på sysselsettingsraten
DetaljerJobb i Norden. 1. Sterk befolknings- og jobbvekst. 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater. 4. Bedre for seniorer enn for de unge
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/16 Jobb i Norden 1. Sterk befolknings- og jobbvekst. Målt arbeidsløshet 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater 4.
DetaljerFRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd
DetaljerPORTUGAL - litt om økonomi og arbeidsliv
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/17 PORTUGAL - litt om økonomi og arbeidsliv 1. Det var en realøkonomisk krise 2. Også en finansiell krise 3. Høy arbeidsløshet 4.
DetaljerFRANKRIKE - Litt om økonomi og arbeidsliv
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/15 FRANKRIKE - Litt om økonomi og arbeidsliv 1. Frankrike i sammenlikning 2. Doble underskudd og voksende gjeld 3. Statsfinansene
DetaljerBlikk på Norden. 1. Konjunkturutvikling i Norden. 2. Blikk på arbeidsmarkedene i Norden. 3. Utfordringer for den nordiske modellen
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 8/17 Blikk på Norden 1. Konjunkturutvikling i Norden 2. Blikk på arbeidsmarkedene i Norden 3. Utfordringer for den nordiske modellen
DetaljerNoen økonomiske perspektiver sett fra Finansdepartementet. Statssekretær Hilde Singsaas 12. februar 2010
Noen økonomiske perspektiver sett fra Finansdepartementet Statssekretær Hilde Singsaas 12. februar 21 Etter nær sammenbrudd i det finansielle systemet høsten 28 bedret situasjonen seg gjennom 29 Påslag
DetaljerEuropakommisjonens vinterprognoser 2015
Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Rapport fra finansråd Bjarne Stakkestad ved Norges delegasjon til EU Europakommisjonen presenterte 5. februar hovedtrekkene i sine oppdaterte anslag for den økonomiske
DetaljerSituasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet
Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Liv Sannes Rådgiver/utreder, Samfunnspolitisk avdeling, LO 22.3.21 side 1 8 7 6 5 4 3 2 1 78 78 Sysselsettingsandel
DetaljerNorsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 2001
Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 21 Disposisjon Utsiktene for norsk økonomi Innretningen av den økonomiske politikken Sentrale
DetaljerStorbritannia - økonomi og arbeidsliv
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/15 Storbritannia - økonomi og arbeidsliv Innledning 1. Også en oljeøkonomi, men mer preg av finans 2. Et annet arbeidsliv 3. Gir
DetaljerFagorganisering og fradrag for kontingent
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/11 Fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Den rødgrønne regjeringen har tatt grep 2. Ubalansen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere
DetaljerUtfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren
Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren Per Mathis Kongsrud Torsdag 1. desember Skiftende utsikter for finanspolitikken Forventet fondsavkastning og bruk av oljeinntekter Prosent
DetaljerStatsbudsjettet
1 Statsbudsjettet 211 Norge har en spesiell næringsstruktur BNP fordelt etter næring 8 % USA (27) Norge (28) 1 % 14 % 42 % 69 % 13 % 8 % Industri Andre vareproduserende næringer Offetlig administrasjon
DetaljerFinanskrise - Hva gjør Regjeringen?
Finanskrise - Hva gjør Regjeringen? Finansforbundet. august Statssekretær Henriette Westhrin 1 Disposisjon Den internasjonale finanskrisen Kort om utvikling og tiltak Hva gjør Regjeringen for å dempe utslagene
DetaljerBest for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/15 Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Utvikling i fradrag for fagforeningskontingent 2. Ubalansen
DetaljerNotat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007
tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i
DetaljerEr det arbeid til alle i Norden?
Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har
DetaljerKRISELAND SPANIA LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING. 2. Viktige grunntrekk ved spansk økonomi og arbeidsliv
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/10 KRISELAND SPANIA 1. Jobb- men ikke gjeldskrise ennå i) Stor økning i ledighet men samtidig økt produktivitet ii) Renta har vært
DetaljerUtsikter for norsk økonomi
Utsikter for norsk økonomi Partnernettverk Økonomistyring 20.oktober 2010 Statssekretær Ole Morten Geving 1 Den økonomiske politikken virker Bruttonasjonalprodukt. Sesongjusterte volumindekser 1. kv.2007
DetaljerET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 05/13 ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget 1. Ikke så lett å telle 2. Norge et innvandringsland
DetaljerStorbritannia - litt om økonomi og arbeidsliv
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/16 Storbritannia - litt om økonomi og arbeidsliv Innledning 1. Også en oljeøkonomi, men mer preg av finans 2. Et annet arbeidsliv
DetaljerAutumn Economic Forecast fra Europakommisjonen
Brussel/Paris 5. november 2013 Autumn Economic Forecast fra Europakommisjonen Felles rapport fra EU-delegasjonen og OECD-delegasjonen Utarbeidet av finansråd Lars-Erik Østby ved EU-delegasjonen i Brussel
Detaljersituasjonen i andre land som det er naturlig å sammenligne seg med når for ledighetsnivået eller eldres yrkesdeltakelse i Norge skal vurderes.
Vedlegg 1 : yrkesdeltakelse i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De
DetaljerNasjonalbudsjettet 2007
1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?
DetaljerHandlingsregel og aksjeandel: Regjeringens oppfølging av Thøgersen- og Mork-utvalgene
Handlingsregel og aksjeandel: Regjeringens oppfølging av Thøgersen- og Mork-utvalgene Statssekretær Tore Vamraak 14. desember 2017 Flertallet i Mork-utvalget ga råd om en aksjeandel på 70 pst. Høyere forventet
DetaljerEurokrisen et drama fra virkelighetens verden
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/11 Eurokrisen et drama fra virkelighetens verden 1. Sosial tragedie 2. Dramatiske tiltak 3. De verst utsatte 4. Forsøk på løsning
DetaljerNOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor
DetaljerEuro i Norge? Steinar Holden
Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har
DetaljerNorsk velferdspolitikk problem eller ressurs i krisetider? Karl Evang-seminaret 2009 Tone Fløtten, Fafo
Norsk velferdspolitikk problem eller ressurs i krisetider? Karl Evang-seminaret 2009 Tone Fløtten, Fafo Fra krise til velstand hvordan kom vi dit? Hvilke muligheter gir velferdspolitikken i den nåværende
DetaljerEndrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?
Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring
DetaljerNasjonalbudsjettet Ekspedisjonssjef Knut Moum 20. oktober 2009
Nasjonalbudsjettet 1 Ekspedisjonssjef Knut Moum. oktober 9 Bedring i penge- og kredittmarkedene etter et svært turbulent år Risikopåslag på tremåneders pengemarkedsrenter. Prosentpoeng Norge Euroområdet
DetaljerInnvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling
Innvandring og sosial dumping Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring 555 000 innvandret siden 2004 (netto 315 000, hvorav 45% fra EU Øst) 2/3 av sysselsettingsøkningen fra 2004 120 000 sysselsatte
DetaljerKrise i Europa og arbeidsmigrasjon til Norge
Krise i Europa og arbeidsmigrasjon til Norge Utvikling, årsaker og konsekvenser Knut Thonstad, Samfunnspolitisk avdeling i LO, NOKUT 31. januar 2013 Krise i Europa og migrasjon til Norge - Europa i dyp
DetaljerØkonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015
Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-
DetaljerUten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen
Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 20. januar Rentekutt til tross for gamle planer Riksbanken: renteprognose
Detaljer71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014
Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller
DetaljerTjenesteeksporten i 3. kvartal 2017
Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017 Eksporten av tjenester var 50 mrd. kroner i 3. kvartal i år, 3,3 prosent lavere enn samme kvartal i fjor. Tjenesteeksporten har utviklet seg svakt det siste året. Tjenester
DetaljerLøsningsforslag kapittel 11
Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,
DetaljerNORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 16. DESEMBER 2016
NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 6. DESEMBER 6 Svak utvikling ute BNP. Sesongjustert volumindeks. Sverige USA Storbritannia Euroområdet Fastlands-Norge 9 6 8 6 Kilder:
DetaljerØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN MØREKONFERANSEN, 24. NOVEMBER 2015
ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN MØREKONFERANSEN,. NOVEMBER 5 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Avtakende vekst Ettervirkninger av finanskrisen Fallet i oljeprisen Fra særstilling
DetaljerTariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael
Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk
DetaljerArbeidsmarkedet nå mai 2018
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / KUNNSKAPSAVDELINGEN Arbeidsmarkedet nå mai 218 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet
DetaljerHvorfor er det så dyrt i Norge?
Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.
DetaljerInternasjonale FoU-trender
Redaktør/seniorrådgiver Kaja Wendt 15-10-2014 Internasjonale FoU-trender Indikatorrapporten 2014 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 15. oktober 2014 Internasjonale trender i FoU 1. Fordeling
DetaljerNORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN KRISTIANSAND 31. AUGUST 2016
NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN KRISTIANSAND. AUGUST En liten åpen økonomi Eksportandeler 8 Andre råvarer Skipsfart Oljeleverand ører Skipsfart Trelast Olje og gass Annen
DetaljerUtviklingen på arbeidsmarkedet
Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den sterke veksten i norsk økonomi fortsatte i 2007. Høykonjunkturen vi er inne i har vært bredt basert og gitt svært lav arbeidsledighet og kraftig økning sysselsettingen
DetaljerSysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land
Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen
DetaljerOppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større.
HANDELSHØYSKOLEN BI MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: 0899829 Seneste publiserings dato: 22.11.2009 Pengepolitikk Innledning Oppgaven forklarer ord og begreper brukt
DetaljerHovedstyret. 11. august 2010
Hovedstyret. august Verdenshandel og global industriproduksjon Tre måneders glidende gjennomsnitt. Volum. Sesongjustert. Prosent. Januar mai Tremånedersvekst Nivå 5 5 8 Verdenshandel Industriproduksjon
DetaljerFigur 1 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden ) Millioner fat daglig
Figur 1 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden 199. 1) Millioner fat daglig. 199 1 5 Kina 5 15 Andre fremvoksende økonomier OECD 15 1 1 5 5 199 1996 1998 6 8 1 1 1 1) Anslag
DetaljerUtsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011
Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker. november Hovedpunkter Fra finanskrise til gjeldskrise Hva nå Europa? Hvordan påvirkes Norge av problemene ute? Fase
DetaljerGjeldskrisen i Europa
Gjeldskrisen i Europa Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig pedagogisk dag, Uio 1. november Problemer i Europa Statsgjeldskrise for land uten egen sentralbank Lavkonjunktur
DetaljerSpring Economic Forecast fra Europakommisjonen
Brussel/Paris 6. mai 2014 Spring Economic Forecast fra Europakommisjonen Felles rapport fra EU-delegasjonen og OECD-delegasjonen. Utarbeidet av finansråd Lars-Erik Østby ved EU-delegasjonen og finansråd
DetaljerTYSKLAND - litt om økonomi og arbeidsliv
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/15 TYSKLAND - litt om økonomi og arbeidsliv 1. Økt ulikhet - litt om tysk arbeidsliv 2. Arbeidsmarkedets betydning 3. Lenge svak
DetaljerKonjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge
Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet
DetaljerPerspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas
Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal
DetaljerØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER 16. DESEMBER 2016
ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER. DESEMBER Vekstanslagene ute er lite endret BNP globalt og handelspartnere. Årsvekst. Prosent ),,,,, Globalt Handelspartnere Anslag PPR / Anslag
DetaljerVeidekkes Konjunkturrapport
Veidekkes Konjunkturrapport 20. september 2010 Rolf Albriktsen Direktør Strategi og Marked www.veidekke.no Disposisjon Viktige observasjoner Internasjonal økonomi Norge Norsk økonomi Bygg og anlegg Sverige
DetaljerEn ny type arbeidsmarked
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/14 En ny type arbeidsmarked 1. Fortsatt krevende å telle, men lettere enn i andre land 2. På innvandringstoppen 3. Flest fra EU
DetaljerBoligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen
Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble
DetaljerGrunnlaget for inntektsoppgjørene 2018
Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2018 Foreløpig rapport fra TBU 26. februar 2018 Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2017 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag
DetaljerForskrift om pengepolitikken (1)
Forskrift om pengepolitikken (1) Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi, herunder også bidra til stabile forventninger om valutakursutviklingen.
DetaljerEn ekspansiv pengepolitikk defineres som senking av renten, noe som vil medføre økende belåning og investering/forbruk (Wikipedia, 2009).
Oppgave uke 47 Pengepolitikk Innledning I denne oppgaven skal jeg gjennomgå en del begreper hentet fra Norges Bank sine pressemeldinger i forbindelse med hovedstyrets begrunnelser for rentebeslutninger.
DetaljerPerspektivmeldingen langsiktige utfordringer og konsekvenser for helse og omsorg Statssekretær Roger Schjerva HODs vintermøte 4.
Perspektivmeldingen langsiktige utfordringer og konsekvenser for helse og omsorg Statssekretær Roger Schjerva HODs vintermøte 4. februar 29 Finansdepartementet Den norske samfunnsmodellen har gitt gode
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Trondheim 3. november 217 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter
DetaljerMakroøkonomiske utsikter. www.vista-analyse.no
Makroøkonomiske utsikter Vista Analyse Et av Norges sterkeste faglige miljøer innen samfunnsøkonomisk analyse n n n Vista Analyse Våre oppdrag og kunder n n n n n n n Innhold dagens tema n n n n n n BNP-vekst
DetaljerNorge på vei ut av finanskrisen
1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene
DetaljerInternasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko. Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011
Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011 Vekst er helt avgjørende for aksjemarkedet Viktige årsaker til oppgangen siden
DetaljerØkonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013
Økonomiske perspektiver Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo,. februar 13 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden 199. 1) Millioner fat daglig 5 5 15 Kina
DetaljerArbeidsmarkedet nå juli 2019
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / KUNNSKAPSAVDELINGEN Arbeidsmarkedet nå i 219 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av
DetaljerØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 17. NOVEMBER 2015
ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 17. NOVEMBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Strukturelle forhold Finanskrisen Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt
Detaljer// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere
// Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har
DetaljerEuropa og Norge etter den store resesjonen
Europa og Norge etter den store resesjonen SR-Bank Konferanse Stavanger, 7. mai, 2010 Harald Magnus Andreassen Oppgang etter voldsom nedtur Men det er langt opp til gamle høyder 2 Japan verst. Sverige
DetaljerRevidert nasjonalbudsjett 2010. Finansminister Sigbjørn Johnsen
Revidert nasjonalbudsjett 21 Finansminister Sigbjørn Johnsen Internasjonal økonomi tar seg opp BNP-vekst fra samme kvartal året før. Prosent 12 1 8 6 4 2-2 -4 Industriland -6 Framvoksende økonomier -8
DetaljerRevidert nasjonalbudsjett Finansminister Sigbjørn Johnsen. Arbeid og velferd
Finansminister Sigbjørn Johnsen 2 Høy ledighet i de gjeldstyngede landene 24 22 2 18 16 14 12 1 8 6 4 2 Arbeidsledighet i prosent av arbeidsstyrken Hellas, Portugal og Spania Euroområdet Tyskland 24 22
DetaljerMakroøkonomiske utsikter
Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08
DetaljerMidlertidige ansettelser og sysselsetting
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 13/13 Midlertidige ansettelser og sysselsetting Hva er erfaringene? 1. Om sysselsetting, produktivitet og trygghet 2. Oppsummerte
DetaljerARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - august 2013 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet
DetaljerNOEN MOMENTER TIL GOD BRUK AV ARBEIDSKRAFTEN. Frokostseminar Produktivitetskommisjonen 26.November 2015 Stein Reegård
NOEN MOMENTER TIL GOD BRUK AV ARBEIDSKRAFTEN Frokostseminar Produktivitetskommisjonen 26.November 2015 Stein Reegård VI HAR ERFARING VI HAR ERFARING Flyktningeinnvandring per innbygger 2004-2013 1,8% 1,6%
DetaljerØkonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015
Økonomiske perspektiver Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 215 Figur 1 BNP per innbygger i 1971. Kjøpekraftskorrigert. Indeks. USA=1 Sveits USA Sverige Danmark
DetaljerUtsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013
Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 13 Oversikt Internasjonal økonomi Norsk økonomi Kapitalkrav og samspill med pengepolitikken Internasjonal
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Leknes 11. oktober 217 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter
DetaljerIntroduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 12. august 2015 Veikart Om faget Om kurset Om finanskrisen og Hellas
DetaljerKapittel 1 Internasjonal økonomi
Kapittel Internasjonal økonomi Hovedstyret mars. BNP - vekst Sesongjustert volumvekst i prosent fra kvartalet før Storbritannia Japan, 8 Handelspartnere ),,, -, -, - ). kvartal = handelspartnere.kv.kv.kv.kv.kv.kv.kv.kv.kv
DetaljerIsland en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006
Island en jaget nordatlantisk tiger Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 2. mars 2 Generelt om den økonomiske politikken og konjunkturene Island innførte inflasjonsmål i 21. Valutakursen flyter fritt. Sentralbanken
Detaljerstudere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar forenklet beskrivelse av virkeligheten. teorier testes mot data, og kvantifiseres
Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ / h ld / 18. august 2011 Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger
DetaljerNorsk økonomi fram til 2019
CME-SSB 15. juni 2016 Torbjørn Eika Norsk økonomi fram til 2019 og asyltilstrømmingen SSBs juni-prognose 1 Konjunkturtendensene juni 2016 Referansebanen i Trym Riksens beregninger er SSBs prognoser publisert
DetaljerNoen utfordringer for den økonomiske politikken. Ekspedisjonssjef Knut Moum 19 mars 2010
Noen utfordringer for den økonomiske politikken Ekspedisjonssjef Knut Moum 19 mars 1 Mål for den økonomiske politikken Vekst Fordeling Bærekraftige statsfinanser Stabilitet Vekst i fastlandsøkonomien.
DetaljerInternasjonale trender
Redaktør kapittel 1, seniorrådgiver Kaja Wendt Internasjonale trender Indikatorrapporten 215 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 24. september 215 Internasjonale trender i FoU, BNP og publisering
DetaljerUtsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012
Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo. april Tegn til bedring i realøkonomien Industriproduksjon. Volum. Prosentvis vekst siste tre måneder over foregående
DetaljerØkonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 15. februar 2018
Økonomiske perspektiver Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 15. februar 18 Figur 1 Økonomisk vekst etter finanskrisen. BNP per innbygger. Indeks. Verdi i året resesjonene
DetaljerHvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas
Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger
DetaljerLØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO
LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO 07.12.2009 side 1 LITT UKLART FRA SPEKTER når de stiller spørsmål ved lønnsdannelsen (frontfagsmodellen) Spekters system er en utfordring i
DetaljerDen økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12
Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12 Europeisk konjunkturnedgang hvordan rammes Norge? Moderat tilbakeslag som først og fremst rammer eksportindustrien
Detaljer