Skole-overganger hva har vi

Transkript

1 bidra til god opplæring av sent ankomne elever i ungdomsalder (flyktninger og asylsøkere) og til bevisstgjøring og økt handlingskompetanse hos ledere og lærere slik at alle ungdommer får en opplæring som er tilpasset sin situasjon GB Hva kan det være? Hvor har vi mest å oppnå? Hvordan kan vi gjøre det? Hvem må vi ha med? Hva med alle overgangene? Skole-overganger hva har vi Fra tre barneskoler Namsos ungdomsskole Fra innføringstilbud klasse Ungdomsskolen Namsos opplæringssenter Ungdomsskole Olav Duun videregående skole Opplæringssenteret videregående skole Hva er vanskelig med overganger og hvorfor bør vi se særskilt på overganger?(..starting all over again..) Skoleløpet består av utfordrende overganger for alle elevene, og det er grunn til å se på dem med MSP-fokus. 1

2 Overgangsordninga i forhold til videregående skole vi har endra i prosjektet Før hadde vi - Migra-testene som videregående gjennomførte - Et mer eller mindre raskt møte - Utfyllende telefonsamtaler hvis noe var uklart Ny overgangsrutine Samarbeidsmøter mellom Namsos ungdomsskole, Namsos Opplæringssenter og Olav Duun videregående skole Samarbeid om hele overføringspakken, med avtaler om foreldremøter, infomøter, foreldrekvelder, opplegg for møtene, språk og begrep, presentasjon Kjennskap til tenking og rutiner hos hverandre Kjennskap til utfordringer hos hverandre Nye rapporter med: -Fakta om eleven - Resultat av Migratester vi tar - Språkutvikling i ungdomsskolen -Faglig nivå i alle fag - Motivasjon for læring og skole - Arbeidsinnsats -Sosial situasjon, heilhet - Familieforhold og foreldresamarbeid med betydning for skolen - Anbefaling fra avgiverskole 2

3 Overganger videre Nye overgangsrutiner, hvordan virker de og hva må endres igjen. Veldig nytt: Vi gir informasjon, men må og ha tilbake informasjon vi kan bearbeide. Hva må videregående ha fra oss? Hva trenger vi tilbake fra videregående skole? Ut fra det, hva må vi endre eller forsterke på ungdomsskolenivå? Må vi ta med noe av det til barneskolene?..men hva med MSP-foreldrene? Tanken om tettere samarbeid med MSPforeldrene forsterka seg under veis: Har vi undervurdert eller ikke sett nok, en så viktig faktor? Noe er gjort, men vi er bare i starten: Fem foreldresamlinger på kveldstid gjennomført Fra mest fedre til fedre og mødre Fra informasjon til dialog Fra usikkerhet til trygghet Veien til tillit og gjensidig forståelse 3

4 Foreldresamlinger, innhold Innkalling Tolker Tidsfaktoren Servering Plassering Atmosfære på møtene Foreldresamlinger, innhold og endring Vanlig skoleinfo Helsesøster og norsk grensesetting Fritidsaktiviteter It s Learning Lærebokspråk Videregående skole Samling rundt et hyggelig måltid 4

5 Hva skjer etter ungdomsskolen? Tema på møtene: Inviterte Olav Duun og Opplæringssenteret Alle 9. og 10.klasseelevene på Namsos u (Husk) med foreldre Info fra MSP-elever fra vg1 Tilpassa opplegg fra Strømmen vg Gruppearbeid med caser Quiz og konkurranse Evaluering før neste møterunde Nådde vi de overordna målene? Svarer vi før elever og foreldre spør- og svarer vi da på våre egne spørsmål, ikke deres? Enveisinformasjon har noen ulemper. Finn alternativer Fins det andre måter å organisere møtene? Kan sirkelsamtaler brukes? Hva med stasjonsorganisering? Hvordan sikrer vi at vi når fram til hverandre? 5

6 Om prosjektet NAFO-prosjekt: Alle tre skolene møttes og starta en god dialog og samhandling Vi utveksla erfaring Vi løste praktiske problem Gode samlinger Sammen på kurs Vi mailer og snakkes Er det.. verdifullt? Ny kunnskap om overganger Vi skaper ny kunnskap sammen Vi skaper et praksisfellesskap Starta nytt nettverk Vi er i gang og vi er engasjert Det har gitt oss ny og bedre innsikt om overganger 6

7 Nytt nettverk og mulig fokus i nettverket Interkommunalt: Grong, Nærøy, Overhalla og Namsos og Olav Duun videregående Forholdet mellom særskilt språkopplæring og spesialundervisning Morsmålslærere og tospråklige assistenter: Interkommunalt samarbeid, utdanning og kursing, Lærebøker og hjelpemidler Best practise i organisering Integreringstenking Språk og språkutvikling Formelle og praktiske forhold, rammebetingelsene Nytt nettverk og mulig fokus i nettverket kan vi og Tenke kreativt og nytt Vi sitter med både detaljkunnskap og nærhet Vi har masse informasjon og kunnskap Vi har etablert eller er i gang med å etablere et grunnlag for konstruktivt foreldresamarbeid Hvis vi setter sammen alt dette. 7

8 Overordna Opplæringsloven og spesialundervisning: Gap til praksis Analfabetene: 5.1:«Tilfredsstillende utbytte av undervisninga»-kan ikke lese og skrive: Tilfredsstillende utbytte av undervisning i forhold til andre elever eller egne forutsetninger Psykososialt, norske elever henvises, MSPelevene i liten grad Bred kompetanseheving (..økt handlingskompetanse) Tre kurs fordelt på fire kursdager «Gi eleven ordet» Traumer, hvordan lærere kan oppdage det og snakke med elever når læring stopper opp Språk, språkutvikling, språkopplæring og metodisk tenking En time med rektorer, oppvekstleder og assisterende rektorer 100 lærere har vært på kurs 8

9 Hva var mest verdifullt i prosjektet? Kontakt mellom skoleslaga, dialog, diskusjon, møtes og utveksle erfaringer, se framover. Finne og utvide rommet mellom muligheter og begrensninger. Arbeide aksjonsprega: Planlegge, gjennomføre, evaluere og lage ny praksis. Kunnskapsbygging mellom tre skoler. Hva trenger vi utenfra Videre kursing og kompetansebygging Økonomi og ressurser nok til å tenke langsiktig, prøve ut, endre og forbedre. At vi får de innspillene vi trenger. Finne det vi ikke vet og det vi ikke vet at vi ikke vet. 9

10 Vi nevnte ikke Alle gangene ting gikk på tryne eller ble fantastisk mye bedre enn vi trudde på forhånd Delprosjektet It s learning som kommunikasjonsmiddel, vår beste fiasko? Håp likevel? Har dere en matrett dere bruker mye i deres hjemland? Vi bruker å spise mye med ris, nudler og i tileg med supe eller grønnsaker i work... Ja, vi bruket forskjelige mat for eks.sabaya, og Somaliske, Anjero.Sambusa.mye mat. jeg vi bruket er forskjel mat for eks. somalisk anjero og sabaya. Ja, det har vi. Vi lager kylling med steke løk og krydder. I tillegg lager vi hvit ris med mandler.det er arabisk tradisjoner mat. ris med fisk spaghetti makoren brød enjera med sos grønnsaker frukt forskjellig melk prodakter osv 10