Referat MØTE EVALUERING VELKOMSTKLASSE STRATEGIEN I ALTA KOMMUNE.

Transkript

1 Per Hindenes Spesialrådgiver Referat MØTE EVALUERING VELKOMSTKLASSE STRATEGIEN I ALTA KOMMUNE. Til stede: Knut Ingar Olsen Steinar Henriksen Per Hindenes Forfall: Mads Stian Hansen Tid: Mandag 6.juni kl Sted: Møterom Kåfjord hos ASU Formannskapet har levert en del «bestillinger» til rådmannen. Disse bestillingene framgår av sak 39/16 i møte Blant «bestillingene» var evalueringer av noen tiltak i handlingsdelen i flyktningeplanen: Ber videre om en evaluering av gjennomførte tiltak i gjeldende flyktningeplan , med særlig fokus på utdanning og opplæring, herunder innføringsklassen på Komsa skole, og psykiatritilbudet for flykninger. Tiltakene er speilet i handlingsdelen av flyktningeplanen med følgende tiltak: Utdanning og opplæring kommentar ansvar 19 Opplæringstilbudet til minoritetsspråklige barn, både de som starter i velkomstklassen og de som går på hjemmeskolene, evalueres og vurderes omorganisert Evalueringen/vurderingen må ses i sammenheng med målene i kapittel 14 og tiltak nr. 33 «Desentralisert bosetting» 20 Kompetansehevende tiltak for lærere Bedre tilgang på morsmålslærere og tospråklige lærere O/K ved kommunalleder O/K ved kommunalleder Referansen til tiltak nr 33 og kap 14 dreier seg om: 33 Desentralisert bosetting av flyktninger Bedre integrering. Flyktningetje nesten og UBA I kap 14 er det pekt på et ønske om en desentral bosetting av flyktninger. Begrunnelsen er knyttet til integrering i lokale miljøer og det å unngå konsentrasjon av flyktninger i noen områder.

2 De deler av handlingsplanen som gjelder psykiatri er ikke medtatt her. a.organisering av tilbud til nyankomne flyktninger. Organisering av opplæringstilbud til nyankomne flyktninger kan gjøres på ulike måter: De kan gis opplæring i ordinære klasser ved nærskole De kan gis opplæring i egen velkomstklasse ved nærskolen De kan gis opplæring i egen velkomstklasse ved annen skole enn nærskolen De kan gis opplæring i egen velkomstskole Valgene som gjøres i ulike kommuner varierer. Kommunen har undersøkt bruken av velkomstklasse systemet i noen andre kommuner. I all hovedsak ser det ut til at erfaringene er at velkomstklasseordningen er viktig og positiv for å skape grunnlag for språklæring og inkludering. En viktig forutsetning er gode systemer som sikrer sammenheng mellom velkomstklasse og hjemmeklasse. b.skolenes vurderinger: Steinar og Knut-Ingar har laget et notat fra egen virksomhet som grunnlag for å etablere en evaluering i samsvar med vedtak. Disse vedlegges som vedlegg nr 1. Sandfallet ungdomsskole: Innføringsklassen et positivt tiltak som fungerer rimelig godt. Elevenes skoletilbud bestemt når de starter i innføringsklassen (Alta usk eller Sandfallet usk). Har lyktes med å få på plass dyktige lærere i tilbudet. Må huske på at tilbudet gjelder både bosatte nye landsmenn og barn i asyl. Dette skaper noen særegne utfordringer. Skolene må gis mer bakgrunnskunnskap om enslige mindreårige asylsøkere. Det er viktig med god informasjon for å ivareta både læring og inkludering. Skolen har hatt 11 elever høst 15 og 15 elever vår 16 i klassen. Sandfallet ungdomsskole har hatt 3,5 stillinger i innføringsklassen. Komsa skole: Skolen har hatt utfordringer knyttet til velkomstklassen på ulike måter. Dette mener skolen for en stor del skyldes ressursmessige forhold. Skolen har ikke hatt nok voksne til å sikre god oppfølging. Oppfølgingen gjelder både i undervisningstid og i friminutt. Skolen peker på slike utfordringer: - Atferdsutfordringer - Utfordringer med inkludering av elevene i velkomstklassen

3 - Ressursknapphet: morsmålslærere, helsesøster. Helsesøster viktig, men det er et tilbud som er for varierende. - Utfordringer knyttet til overføring til andre skoler når elevene er ferdige i innføringsklassen. Komsa skole har 2,5 stillinger til velkomstklassen Komsa skole har siste året hatt 30 elever innom tilbudet i velkomstklassen. c. Andre forhold Hva skal vi lære asylsøkerbarn? Disse er ikke avklart mht om de får bli i Norge. Skal vi ha fokus på å lære disse norsk eller vil det være riktigere å lære de engelsk? d. Anbefalinger. Deltakerne mener at følgende utfordringer må vies oppmerksomhet dersom vi skal lykkes enda bedre med bruk av velkomstklasser: - Voksne som kan kommunisere med barna på deres språk (morsmålslærere eller kulturassistenter*). - System og sammenheng mellom velkostklasse og hjemmeskole i form av avtale/regler. - Tett dialog mellom den nye flyktningetjenesten og velkomstklassene. - Systematisk kompetanseheving for personalet i form av kulturkompetanse og kompetanse. *kulturassistent er en person med språklig og kulturell kunnskap fra aktuelt landområde. Personen arbeider som kulturassistent som et ledd i introduksjonsprogrammet. Som eget vedlegg nr 2 vedlegges et forslag til regelsett/avtale for sammenheng mellom introduksjonsklasse og hjemmeskole. Referent: Per Hindenes

4 Vedlegg 1: Notat vedrørende velkomstklassen ved Sandfallet ungdomsskole For ungdomstrinnet i sentral-alta fungerer ordningen med velkomstklasse godt. Vi opplever mer og mer at elever kommer og går gjennom hele året. Klassen er nesten en forutsetning for at vi skal kunne gi våre nye landsmenn en god start. Etter hvert opparbeider vi oss relevant kompetanse i å ta imot elevene på en god måte. Ordningen med velkomstklassen setter oss i stand til å gi elevene relevant begynnerkompetanse, sosialt og faglig, før de går over i ordinære klasser på de to ungdomsskolene. Vi opplever at innføringsklassen oppfattes som en naturlig del av skolen som helhet. Vi ville hatt atskillig større utfordringer om vi skulle tatt elevene inn i ordinære klasser straks de kom til landet. Det gjelder både faglig og økonomisk Knut Ingar Olsen Notat ang velkomst klassen Komsa skole Våre innledende bemerkninger om Velkomstklassen(vk) er: - Komsa har gode rutiner for innskriving og ved oppstart av nye elever. Vi skaper trygge og forutsigbarhet for elevene/ foreldrene. - Vk virker å være stigmatiserende for elevene som for øvrig også er utfordrende å inkludere i i skolemiljøet i hverdagen. Til tross for dette oppleves skolen som en trygg start for elevene. - En andel av elevene virker til å ha lav grad av motivasjon for skole. Det er mye uro og atferdsutfordringer. Dette henger sannsynligvis sammen med kulturelle og språklige utfordringer. Vi bør også satse på morsmåls lærere. - Overføringer til nærskolen inkl hospitering er ikke uproblematisk og vi har flere ganger måtte gå argumentasjonsrunder med andre skoler for at de skal ta imot elever i fra VK. Felles forståelse av tilbudet og felles rutiner for alle skolene er nødvendig. - Mye administrativt arbeid (som følger av denne spesielle situasjonen med en skole i skole) tillegges skolen som ikke kompenseres for i tildelinger. - For lavt tilbud om helsetjenester for eksempel helsesøster. Mange og barn med sterke historier som har skapt traumer. Dette påkreves bedre og tettere oppfølging av elevene. Tilbudet som gis er likt ordinære elever. Utvidet assistent behov? - Skolen har god kompetanse i å tilrettelegge læremidler og benytte alternativer. Vi kan ikke benytte ordinære lærerverk. Dette kompenseres heller ikke for i tildelinger av ressurser. Vi er av den oppfattelsen at man bør utrede bredere og også finne ut hvilke tilbud som alt er prøvd ut i andre kommuner. Hva sier erfaringene? Dersom man ikke ønsker bedre kvalitativt satsing jamfr våre anmerkninger på VK anbefaler vi at det vurderes en annen løsning av dette. Komsa skole har i tillegg til dette tilbudet også en Samisk klassen og en Base. Alle disse med et noe utvidet behov for oppfølging. Dette er krevende for en og samme skolen Steinar Henriksen -rektor-

5 Vedlegg 2: 1. Alta kommune har slik ordning for nyankomne flyktninger som ikke behersker norsk: a. Elever på 1.trinn starter på sin nærskole- jfr 8-1 i Opplæringsloven. b. Elever på alle andre trinn gis tilbud om å gå i innføringsklasse slik: i trinn: Komsa skole ii trinn: Sandfallet ungdomsskole Foreldrene får før de tar valget om eleven skal gå i Innføringsklasse ei orientering om hva Innføringsklassen er. 2. Nyankomne elever som skal gå i velkomstklasse skrives inn ved sin nærskole jfr 8-1 i Opplæringsloven og ved skolen der velkomstklassen er. Eleven skal ha tilhørighet til begge skoler. 3. Barn og unge som bor på asylmottak går i innføringsklasse. Når eleven er klar til å overføres til ordinær klasse fortsetter eleven ved skolen som har innføringsklasse om eleven fortsatt bor i asylmottak. Eleven overføres til nærskolen når familien har fått oppholdstillatelse og fast bosted. Dette gjøres for at elevene skal slippe å bytte skole flere ganger. 4. Når kommunen, ved skolen, tar stilling til elevens rett til særskilt språkopplæring etter opplæringsloven 2-8, skal det formaliseres gjennom et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2. Enkeltvedtak skal bygge på en språklig kartlegging. 5. Nyankomne elever med rett til særskilt språkopplæring (jfr Oll 2-8)og som ikke behersker norsk undervises etter læreplan grunnleggende norsk for språklige minoriteter Læreplanen i grunnleggende norsk er en overgangsplan utarbeidet i tråd med Læreplanverket for Kunnskapsløftet (K06). Det betyr at elevene følger planen til de har tilstrekkelig kompetanse i norsk til å følge opplæringen etter ordinær læreplan i norsk. 6. Elever som går i velkomstklassen har tilhørighet til denne i inntil 1 år. Etter 1 år i velkomstklasse skal eleven overføres til sin nærskole. 7. Skolene med velkomstklasser har faste prosedyrer for samhandling med elevens nærskole. I løpet av perioden eleven går i innføringsklassen skal eleven også ha tid i sin nærskole og sin klasse der. Det etableres slikt system for samhandling: o Velkomstklassen rapporterer kartlegging av språkferdighet og utvikling regelmessig til nærskole. o Etter uker skal eleven gå 1 uke på sin nærskole. Oppholdet forberedes ved at lærer i velkomstklasse og nærskole møtes for å utveksle informasjon om eleven og elevens læring. o Etter uker gjennomføres to ukentlige opphold for eleven i nærskolen. Prosedyre som ved første besøk.