Barns hukommelse av flytting fra biologiske foreldre

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Barns hukommelse av flytting fra biologiske foreldre"

Transkript

1 Atferd Barns hukommelse av flytting fra biologiske foreldre barn som flyttes i regi av barnevernet Av Gunn Astrid Baugerud og Annika Melinder, Enheten for kognitiv utviklingspsykologi (EKUP), Psykologisk Institutt Om forfatteren En økende gruppe barn opplever å bli flyttet fra biologiske foreldre i regi av barnevernstjenesten. Kunnskap om hvordan stress kan påvirke omsorgssviktede barns hukommelse kan ha viktige implikasjoner for barnevernstjenestenes daglige arbeid med disse barna. Gunn Astrid Baugerud er utdannet barnevernpedagog. Har tidligere jobbet i barnevernstjenesten i Kristiansand og Bærum kommune. Mastergrad i psykologi ved Uio, psykologisk institutt. For tiden doktorgradsstipendiat ved Uio, Ekup, Psykologisk Institutt. Hennes doktorgradsprosjekt omhandler barn som plasseres i regi av barnevernstjenesten. Om forfatteren Annika Melinder er førsteamanuensis og leder for Enheten for kognitiv utviklingspsykologi (EKUP) ved psykologisk institutt. Hennes utdanning er Cand.psychol., spesialist i klinisk psykologi og PhD. Hun har vært gjesteforsker ved University of California, Davis, og postdok ved psykologisk institutt, UiO. Hun har arbeidet som klinisk psykolog innen barne- og ungdomspsykiatrien, voksenpsykiatrien, barnevernet og som sakkyndig. Fosterhjemskontakt 5/10 9

2 I Norge blir en rekke barn utsatt for alvorlig omsorgssvikt og flyttet fra hjemmet i regi av barnevernstjenesten. Flyttingen foregår enten akutt eller planlagt. Flere problemstillinger er viktig i denne sammenheng. For det første, vil type plassering (akutt eller planlagt) påvirke barnas stress - nivå i flyttesituasjonen? For det andre, vil barnas stressnivå ha noen betydning for hvordan de opplevde flyttingen og hvordan de tilpasser seg i etterkant av denne hendelsen? For det tredje, kan flyttingen i seg selv og måten den foregår på ha innvirkninger på barnas hukommelse og hva de husker av hendelsen? For det fjerde, hva forstår og tenker barna om en slik opplevelse? Det er viktig med fokus på disse spørsmålene. Økt kunnskap om innvirkningen av stress kan ha viktige implikasjoner for foster- og beredskapshjemsforeldre som skal ivareta barna. Det vil også være viktig for barnevernstjenestens arbeid i forhold til hvilke barn som skal flyttes og hvordan, og til slutt for vurderinger av hvilken psykologisk behandling barna vil kunne komme til å trenge i etterkant. Artikkelen vil først presentere noe av den forskningen vi har om barn som plasseres utenfor hjemmet. Deretter vil vi kort beskrive utviklingen av den selvbiografiske hukommelsen da denne danner grunnlaget for hvordan barn forstår, opplever og husker slike typer hendelser. Deretter vil vi knytte dette opp mot omsorgssvikt, samt se på hvordan en individuell faktor som tilknytning kan bidra i vår forståelse av stress. Vi vil til slutt sette dette i relasjon til hvilke praktiske implikasjoner denne kunnskapen kan ha når det gjelder flyttinger av barn i regi av barnevernstjenesten. Barn utsatt for omsorgssvikt Det har vært en jevn økning av antall barn og unge som er plassert i omsorgstiltak fra 3795 i 1987 til 7710 i Bare fra 2000 og frem til 2005 har antall barn under offentlig omsorg økt med 17 prosent (Statistisk sentralbyrå, 2007). Internasjonale studier viser at barn utsatt for omsorgssvikt har en forhøyet risiko for å utvikle atferdsmessige og emosjonelle vansker (Leslie et al., 2000), og forsinket kognitiv utvikling (Davidson-Arad, Engleichin-Segal., & Wozner, 2003). Mange av barna har blant annet vansker med å føle tillit til voksne, noe som bidrar til at de får vansker med å danne relasjoner og blir mer utsatt for å utvikle alvorlig psykopatologi (Clausen, Landsverk, Ganger, Chadwiwic & Litrownik, 1998). Skandinaviske undersøkelser av barnevernsbarn viser samme tendens til forhøyet risiko for sykdomsutvikling, samt høyere forekomst av atferdsmessige og emosjonelle problemer sammenliknet med den øvrige barnepopulasjonen (Kjelsberg & Nygren, 2004). For eksempel har mange tidligere barnevernsbarn utviklet alvorlige psykiske lidelser og er overrepresentert med hensyn til dødelighet og dødsfallsfrekvens om vi sammenlikner med øvrig populasjon (NIBR 2005:12, Kristofersen). Det er også rapporter om skolerelaterte vansker, samt emosjonelle og/eller atferdsproblemer (Havik, 2004). På den andre siden viser en annen norsk undersøkelse som omfatter 85 norske ungdommer med alvorlige atferdsvansker at denne type skeivutvikling ikke trenger å resultere i vedvarende kriminalitet og rusmisbruk (Helgeland & Helgeland, 2003). En rekke studier har vist at jo tidligere barn blir flyttet fra depriverende eller omsorgsviktende omgivelser dess større er sjansen for at de kan utvikle seg positivt sammenliknet med barn som blir boende lengre under slike forhold. Samtidig viser undersøkelser at barn som opplever å bli plassert gjentatte ganger, sammenliknet med barn som har opplevd færre plasseringer, stiller svakere på kognitive prestasjoner i tillegg til at de har økte emosjonelle, relasjonelle og adferdsrelaterte problemer (Pears & Fisher, 2005). I Norge forholder vi oss til to typer plasseringer, planlagte og akutte. En norsk avhandling viser at det i dag er like mange barn som plasseres akutt som planlagt etter Lov om barnevernstjenester (Oppedal, 2008). Selv om det foreligger studier som beskriver barn som er plassert, preges feltet av en mangel på godt kontrollerte studier. En ulempe ved flere av de refererte retrospektive studiene er at man ikke har systematisk kunnskap om hvordan barna fungerte før de ble flyttet. Man vet heller ikke hvordan de ville ha fungert hadde de blitt boende hos sine biologiske familier. Til sist vet man ikke hvordan selve flyttingen ble gjennomført, noe som i sin tur vil kunne ha betydning for hvordan barna kan bearbeide eventuelle negative opplevelser knyttet til plasseringen. Hvordan plasseringen skjer helt konkret, kan ha en betydning for hva det individuelle barnet tenker og husker om denne situasjonen i ettertid. Hvordan vi husker opplevelser og erfaringer vi er del av her og nå og i ettertid, har betydning for hvordan vi tenker om oss selv (Goodman & Melinder, 2007). Vi skal nå gi en kort beskrivelse av hvordan det selvbiografiske minnet fungerer. Selvbiografisk hukommelse Selvbiografiske minner representerer hendelser som vi bevisst kan gjenhente og relatere til oss selv, enten de er positive (en hyggelig feriereise) eller negative (en akuttplassering). Vår hukommelse er derfor helt sentral for å kunne definere hvem vi er. Hukommelsen skaper med andre ord en sammenheng i våre liv ved at den holder sammen de ulike delene av vår personlige historie og slik sett danner grunnlaget for vår identitet (Goodman & Melinder, 2007). Den selvbiografiske hukommelsen antas å utvikle seg parallelt med det kognitive selv som er den innstans som kan reflektere, 10 Fosterhjemskontakt 5/10

3 oppfatte eller vurdere seg selv. Tidsmessig skjer dette i det andre leveåret når barnet begynner å forstå at det er seg selv han/hun ser i speilet. Barns evne til å organisere opplevelser i en selvbiografisk form og hente ut minner som noe personlig som hendte «meg» utvikles, det vil si at barnet gjenkjenner seg selv som en del av hendelsen. Når barn etter hvert kan ta utgangspunkt i sitt kognitive selv og organisere hendelser, fremmes utviklingen av selvbiografisk hukommelse og barnas minner fra hendelser de har opplevd blir mer stabile og varige (Howe, Toth & Cicchetti, 2006). Dialogen mellom barn og foreldre er viktig. Når foreldre snakker med barnet om hverdagen, hvem barnet lekte med og hvordan det var, hva som skal skje, hjelper de barnet til å organisere hendelser i tid og sted. Utviklingen av den selvbiografiske hukommelsen profiterer således på en trygg og god relasjon mellom barn og foreldre. Separasjoner, omsorgssvikt og hukommelse Vi velger her å bruke begrepet separasjoner om de flyttinger som barnevernet iverksetter for å understreke at det er en relasjon til tilknytningspersonen som blir brutt. En separasjon fra biologiske foreldre har vært ansett som et brudd i tilknytning, og er sett på som en stressende opplevelse for et barn. Allerede i etterkrigstiden undersøkte Spitz (1946) barn mellom 3 og 12 måneder som ble separert fra mor. Barna ble forlatt av mor og overlatt på et sykehus med en annen omsorgsperson og andre barn i flere måneder. Dersom ikke en konsistent omsorgsperson overtok plassen til moren, ble barna raskt deprimerte med symptomer som tilbaketrekning, vekttap og søvnforstyrrelser. Mønsteret i barnas atferd ble kalt adskillelsessyndromet, og kan deles inn i protest, fortvilelse og midlertidig frakopling (Smith, 2002). Det er dokumentert at barn som vokste opp på barnehjem i etterkrigstiden fikk emosjonelle problemer, forsinket utvikling og viste svekkelse av kognitive funksjoner (Smith, 2002). Disse studiene belyser betydningen av det emosjonelle båndet mellom barn og omsorgsgiver og hva konsekvensene av et brudd i tilknytningen kan bety for et barn. Også i nyere undersøkelse har man sett at tap av tilknytningsperson kan ha en negativ effekt på barn og deres helse, og fungere som en predisposisjon for utvikling av fysisk og psykisk sykdom som for eksempel depresjon. I tillegg er det påvist avvik og svekkelser i kognitive funksjoner som for eksempel generelt intellektuelt nivå, språk og sosial - emosjonell utvikling (Sandberg & Rutter, 2008). Brudd i tilknytningsrelasjoner fører vanligvis til sorg og tapsopplevelse hos barnet (Bowlby, 1982). Undersøkelser viser at barnevernsbarn som har vært plassert utenfor hjemmet en gang, har en økt risiko for gjenplassering sammenliknet med andre barn og har derfor økt sannsynlighet for flere brudd i sine tilknytninger (Kristofersen, 2003). Gjentatte brudd i tilknytningsrelasjoner vil kunne ha en negativ innvirkning på barns fungering. Hvorvidt en flytting og separasjon fra biologiske foreldre er å anse som et traume/ en stressende opplevelse, eller en lettelse vil kunne avhenge av en rekke faktorer. Årsaken til separasjonen, hvilken kvalitet det er på tilknytningen mellom barn og omsorgsgiver, og hvilken grad av stress som forekommer under separasjonen er tre sentrale faktorer. Videre, hvorvidt barnet Fosterhjemskontakt 5/10 11

4 12 Fosterhjemskontakt 5/10

5 flytter til fremmede omgivelser, om barnet er forberedt, og/eller om barnet har opplevd tidligere separasjoner har også en viktig betydning. I det følgende skal vi se nærmere på noen av disse faktorene, nemlig tilknytning og stress og sette disse i relasjon til hukommelse og omsorgssvikt. Trygg tilknytning og god dialog konsekvenser for fortolkning og hukommelse Tilknytning har vist seg å være viktig for å forklare individuelle variasjoner i barns hukommelse av stressende og traumatiske hendelser. I hvilken grad omsorgspersonen er tilgjengelig og evner å gi trøst og beskyttelse, er førende for hvordan barnet vil tolke andres intensjoner og handlinger og påvirker derved barnets reaksjoner (Alexander, Quas, Goodman, Ghetti, Edelstein, Redlich, Cordon & Jones, 2005; Smith, 2006). For eksempel viser mange barn utsatt for overgrep, et utrygt desorganisert tilknytningsmønster som kan gi en uorganisert dysregulert atferd, hvor barnet ikke mestrer å integrere adekvate emosjoner under stressende omstendigheter (Alexander, Quas & Goodman, 2002). Foreldres tilknytningsstil og barns reaksjoner på stressende hendelser er sterkt relatert. Foreldre med trygg tilknytning snakker mer med barna sine om ulike hendelser også negative, i tillegg til at en trygg barn foreldre relasjon bidrar til å regulere følelser (Goodman & Melinder, 2007). En rekke studier har også vist at barn av foreldre klassifisert som utrygge, presterer dårligere på hukommelsestester. I en studie av barns hukommelse av en smertefull medisinsk undersøkelse (katetering), fant man at barn av utrygge foreldre ble mer stresset under undersøkelsen sammenliknet med barn av trygge foreldre (Quas, Goodman & Ablin, 1999). Studien viste også at dess mer stresset barnet ble under undersøkelsen, dess mer uvennlige og lite støttende ble de utrygge foreldrene. Motsatt fant man at trygge foreldre i større grad klarte å roe ned og være en støtte for barna når de ble stresset og engstelige. Under intervjuene i etterkant hadde barn av foreldre med utrygg tilknytningsstil, flere feil i sine beretninger sammenliknet med barn av foreldre med trygg tilknytning. Samtaler mellom foreldre og barn fører til økt forståelse for det barna har opplevd. Opplevelser i forhold til mildere stressformer synes også å følge dette mønstret. For eksempel fant Melinder og kollegaer at barn med trygge foreldre fortalte mer om en rar erfaring enn barn av utrygge foreldre (Melinder et al., 2010). I akutte situasjoner er både barn og foreldre uforberedt på hva som skal skje, oftest har verken barn eller foreldre fått informasjon om at en plassering kan bli aktuell i forkant av hendelsen. I tillegg må barna ofte forholde seg til foreldre som selv kan ha et svært høyt stressnivå og som kan ha nedsatt evne til å regulere egne emosjonelle reaksjoner. Barna må således takle ulike reaksjoner som for eksempel høylydt gråt og hulking, klamrende atferd overfor barnet, raserianfall, hyperventilering, besvimelse, eller helt motsatte reaksjoner om apati og resignasjon hos foreldrene. Mange barn utsatt for omsorgssvikt har foreldre som selv har hatt en utrygg tilknytning til sine foreldre (Cicchetti, Rogosch, & Toth, 2006), og utrygge foreldre vil ofte være mindre tilgjenglige og ikke evne å roe ned og ivareta barnet i slike stressende situasjoner. Det er grunn til å tro at en akuttplassering er vanskeligere å forstå sammenliknet med en planlagt plassering for et barn. Det er derfor viktig at barnevernsarbeidere innehar kunnskap om dette slik at de i ennå større grad kan ivareta barnet emosjonelt i en slik stressende situasjon. Stressende opplevelser og hukommelse Vanligvis defineres stress som en trussel mot likevekt. Hos barn kan reaksjoner på stressende eller traumatiske hendelser involvere desorganisert eller hektisk/nervøs atferd. Når det gjelder traumatiske hendelser er opplevelsen av ikke å ha kontroll et viktig aspekt. Oversikt og kontroll over hendelsen påvirker det som skal huskes senere og innkodingen av en opplevelse (Cordon, Pipe, Sayfan, Melinder, & Goodman, 2004). I forhold til barn vil nettopp tap av kontroll ofte være mer fremtredende for dem en hos voksne (Melinder, Fugletvedt & Rommetveit, 2005). Når det gjelder barn som blir plassert i regi av barnevernstjenesten, er det spesielt i akuttplasseringene, grunn til å tro at stressnivået er høyt og at både barn og foreldre opplever manglende kontroll og innflytelse på det som skjer. Barna på sin side må følge med og godta det som skjer selv om de ikke vil, eller er ambivalente. Slike situasjoner kan være uforutsigbare og skremmende for et barn som ikke er forberedt på en slik hendelse. Barn som er forberedt på at noe skal skje og som opplever en viss kontroll over egen situasjon, er vanligvis mindre stresset enn barn som ikke er forberedt på en slik hendelse. Her har barnevernstjenesten et viktig arbeid å gjøre i forkant av hver flytting. Dette er naturligvis enklere å ivareta i en planlagt flytting der alle parter, både barn og foreldre, vanligvis er innformert på forhånd. Imidlertid bør barnevernstjenesten også i de akutte flyttingene, være bevisst på viktigheten av å ramme inn det som skjer ved å forklare og informere barnet om hva som skal foregå, hvorfor beslutningen er tatt, hvem barnet nå skal flytte til, når barnet skal få treffe foreldrene igjen og hva som skal skje med eventuelle søsken hvis de ikke skal bo sammen. Denne ivaretakelsen og informasjonsflyten setter store krav til alle som ivaretar barnet under og etter en plassering. Manglende kunnskap hos barnet kan bidra til at en hendelse ikke blir tolket som traumatisk eller motsatt, at barnet mistolker hendelsen og opplever den som mye mer stressende (Cordon et al., 2004). En hendelse som det snakkes mye om som for eksempel en naturkatastrofe, i motsetning til et seksuelt overgrep, gir en rekke anledninger til å reaktivere opplevelsen og vil dermed påvirke hukommelsen for det som skjedde slik at det huskes bedre (Pipe, Lamb, Orbach, & Esplin, 2004). Det samme vil kunne gjelde for minner om en plassering. Barn som gies anledning til å snakke om flyttingen i etterkant vil reaktivere det som hendte og gjennom den prosessen integrere hendelsen i sin personlige historie. I motsatt tilfelle vil barnet måtte plassere hendelsen utenfor sin personlige histories. Slike samtaler kan således hjelpe barnet i å forme en historie om det som skjedde, gjenerobre kontroll og få hendelsen satt i en meningsfull sammenheng. Ut fra at selvbiografisk hukommelse antas å ha betydning for opplevd sammenheng i livet, dannelsen av det kognitive selv og senere egen identitet, er kunnskap om faktorer som påvirker barns opplevelse av stress viktig i barnevernsfeltet. Som følge av den kunnskapen vi i dag har om stressende hendelser, hukommelse og barns utvikling er det viktig at de involverte i plasseringer av barn holder fokus på, samt setter av Fosterhjemskontakt 5/10 13

6 nødvendig tid til å forklare barnet hva som skal skje og hvorfor. Når det gjelder foreldre bør de trekkes inn i prosessen så langt det lar seg gjøre og gis anledning til å forklare barnet hva som skal skje og hvorfor. En annen effekt av at foreldre trekkes med der det er mulig, kan være at det forbedrer samarbeidet mellom foreldrene og barnevernstjenesten og derved bidrar til at positive bånd til foreldre ivaretas. I tillegg kan kontakt og oppfølging av biologiske foreldre ofte lette barnets ansvarsfølelse og bekymringer for foreldrene noe som kan være viktig og muliggjøre barnets tilpasning til det nye hjemmet og videre utvikling i etterkant av separasjonen. I mange tilfeller viser det seg også at selv om barna er plassert, vil de igjen søke tilbake til sine foreldre når de blir større (Ot.prop.nr ). En forbedring i foreldres livskvalitet og en god oppfølging fra barnevernets side, vil derved påvirke barnet positivt her og nå og på lengre sikt. I forhold til fosterhjemmet vil måten barna blir møtt på og ivaretatt av de nye omsorgspersonene i etterkant av flyttingen også være av viktig betydning. For mange av barna er flyttingen en stor psykologiske utfordring, hvor de i tillegg til å håndtere tap av foreldre og det som har hendt i forkant av plasseringen, også må tilpasse seg den nye familien og deres levesett. Dette setter stor krav til fosterhjemmene i ivaretakelsen av barna. Et aspekt her er å snakke med barna på en realistisk måte om flyttingen og det som har skjedd. I tillegg til at slike samtaler kan bidra til økt opplevelse av sammenheng i barnas egen livshistorie, kan det også være med på å dempe eventuelle negative tanker og atferd barna måtte inneha etter flyttingen. Til sammen er dette viktige faktorer som kan ha betydning for barnas psykiske helse. Avslutning Så hvordan oppleves det da for barn å bli flyttet fra sine biologiske foreldre i regi av barnevernstjenesten, hvor stressende er en slik hendelse og hvilke konsekvenser kan slike erfaringer ha for barns utvikling? Det er grunn til å tro at slike plasseringer oppleves stressende. Forskningen har vist at barn kan huske stressende hendelser relativt godt, spesielt dersom voksne rundt barnet samtaler med barnet om hendelsen. Kunnskap om barns hukommelse og om stressreaksjoner er helt sentral når vi skal forstå hvordan barn best kan hjelpes videre etter en stressende hendelse. Vi har sett at behovet for en akuttplassering alltid bør være gjenstand for en grundig vurdering fra barnevernstjenestens side, da slike flyttinger ofte vil medføre et langt høyere stressnivå hos barna sammenliknet med en planlagt flytting. Kunnskap om barns hukommelse og stressreaksjoner er også viktig i vurderinger av hvordan barn vil håndtere de ulike typer plasseringer, og hva slags intervensjon og/eller psykologisk behandling barn i en slik situasjon vil profittere på, ikke minst i forbindelse med eventuell terapeutisk behandling i etterkant av flytting fra foreldre. Forsøk på å glemme eller unngå å tenke på det som har skjedd er en mestringsstrategi også barn gjør bruk av, men ofte vil ubehandlede minner innhente en person i en eller annen form (Christianson & Lindholm, 1998). For en del barn vil plasseringen oppleves belastende og negativt stressende. Det er derfor svært viktig at det blir vurdert om barnet har tilgang på nødvendig hjelp og om barnet i tilstrekklig grad kan bearbeide separasjonen i etterkant. Mange plasserte barn vil ha nye omsorgspersoner, fosterforeldre, som vil samtale med barna, men i noen tilfeller er barnets behov ennå større 14 Fosterhjemskontakt 5/10

7 en hva fosterforelderene kan bidra med. Dersom barnet er i behov av terapeutisk hjelp for å kunne sette hendelsen inn i en større kontekst og på den måten skape forståelse, mening og sammenheng i sin selvbiografiske hukommelse, bør man ikke nøle med slike tilbud. Slik kan man sikre for barnet, en best mulig ivaretakelse i etterkant av flyttingen, samt forebygge at gjenopplevelse av minner skjer ufrivillig i situasjoner barnet kan assosiere med separasjonen. En god forberedelse av flyttingen med dertil grundig informasjon til barn, biologiske foreldre og til de nye omsorgspersonene om hva som skal komme til å skje, vil kunne bidra til å dempe stresset i en vanskelig situasjon som en slik separasjon ofte vil innebære. Det er også viktig at barnevernsarbeideren som gjennomfører slike krevende flyttinger, har forberedt seg så godt det lar seg gjøre på det som skal skje med dertil klar ansvarsfordeling og en konkret plan for hvordan selve plasseringen skal gjennomføres. Den planen bør også inneholde oppfølging og veiledning til den nye omsorgsbasen. Referanser Alexander, K.W., Quas, J.Q., Goodman, G., Ghetti, S., Edelstein, R.S., Redlich, A.D., Cordon, I., and Jones, P.H. (2005). Traumatic Impact Predicts Long-term memory for Documented Child Sexual Abuse. Psychological Science, 16, (1), Alexander, K. W., Quas, J.Q., & Goodman, G.S. (2002). Theoretical advances in understanding children s memory for distressing events: The role of attachment. Developmental Review, 22, Christianson, S. Å., & Lindholm, T.(1998). The fate of traumatic memories in childhood and adulthood. Development and Psychopathology, 10, Cicchetti, D., Rogosch, F.A., & Toth, S.L. (2006). Fostering secure attachment in infants in maltreating families through preventive interventions. Development and Psychopathology, 18, (3), doi /s Clausen, J. M., Landsverk, J., Ganger, W., Chadwick, D., og Litrownik. A (1998). Mental Health Problems of Children in Foster Care. Journal of Child and Family Studies, 7, 3, Clausen, S- B., & Kristofersen, L.B. (2005). Barnevernsklienter i Norge En longitudinell studie. NOVA Rapport 3/08. Oslo. Cordon, I. M., Pipe, I.E., Sayfan. L., Melinder, A., & Goodman, G. (2004). Memory for traumatic experiences in early childhood. Developmental Review, 24, Davidson-Arad, B.,Engleichin- Segal, D., & Wozner, Y. (2003). Short-term follow-up of children at risk: comparison of the quality of life of children remaining at home. Child Abuse & Neglect, 27, Goodman, G.S., & Melinder, A. (2007). The development of autobiographical memory: A new Model. I S. Magnussen and T. Helstrup (Eds.), Everyday Memory. East Sussex: Pyschology Press. Havik, T. (2004). Plassering utenfor hjemmet som hjelpetiltak- Når skjedde det og hvordan gikk det? Norges barnevern, 2, Helgeland, I., & Helgeland, M. (2003). Ungdom med atferdsvansker Hvordan går det med dem som 30-åringer? I Backe-Hansen, E.(Eds.), Barn utenfor hjemmet. Gyldendal akademisk.. Howe, M. L., Toth, S. L., & Cicchetti, D. (2006). Children s basic memory processes, stress, and maltreatment. Development and Psychopathology, 18, doi / S Kjelsberg, E., & Nygren, P. (2004). The prevalence emotional and behavioural problems in institutionalized childcare clients. Nordic Journal of Psychiatry 58, (4), Kristofersen, L.B. Barnevernsbarnas helse. Uførhet og dødelighet i perioden NIBR-rapport, 2005:12. Leslie, K.L., Landsverk, J., Ezzet-Lofstrom, R., Tschann, J. M., Slymen, D.J., & Garland, A.F. (2000). Children in foster care: factors influencing outpatient mental health service use. Child Abuse and Neglect, 24, (4), Melinder. A., Fuglestvedt, M., & Rommertveit Halvorsen, G. (2005). Barns minner om traumatiske hendelser fra et kognitivt utviklingsperspektiv: Tsunamikatastrofen. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 42, Melinder, A., Alexander, K. W., Goodman, G. S., Thoresen, C., Lønnum, K., Cho, Y.I., & Magnussen, S., J. (2010). Children s recollections of a medical examination: A comparison of two interviewing strategies. Journal of Experimental Child Psychology, 105, (3) doi /j. jecp Oppedal, M.(2008). Akutthjemlene I barnevernloven. Gyldendal Norsk Forlag. Ot.prp.nr Om lov om endringer i lov 17.juli 1992 nr.100 om barneverntjenester og lov 13.desember 1991 nr 81 om sosiale tjenester. Oslo: Barne og Likestillingsdepartementet. Pears, K. C., & Fisher, P.A. (2005). Developmental, Cognitive, and neuropsychological Functioning in Preschool-aged Foster Children: Associations with Prior Maltreatment and Placement History. Fosterhjemskontakt 5/10 15

8 Developmental and Behavioural Pediatrics, 26, Pipe, M. E., Lamb, M. E., Orbach, Y., & Esplin, P. W. (2004).Recent research on children s testimony about experienced and witnessed events. Devlopmental Review, 24, Sandberg, S. & Rutter, M. (2008). Acute Life Stresses. I M. Rutter, D.Bishop, S. Scott, J. Stevenson, E. Taylor, & A. Thapar (Eds.), Rutter s Child and Adolescent Psychiatry (ss ). Blackwell Publishing. Smith, L.(2002). Tilknytning og barns utvikling. HøyskoleForlaget. Spitz, R.A. (1946). Anaclitic depression. Psychoanalytic Study of the Child, 2, Statistisk sentralbyrå SSB (2007). Barnevern. Oslo: Statistisk Sentralbyrå. Aleris Ungplan henvender seg til mennesker som trenger hjelp med sin livssituasjon. Behandling og veiledning skjer innenfor rammen av familien, i bofellesskap, i familiehjem og næromsorgstiltak. Utgangspunktet for hele vårt arbeid er alltid å se de enkeltes individuelle behov og skreddersy løsninger tilpasset hver enkelt familie, vært enkelt barn og ungdom. Kontakt oss Tromsø Trondheim Bergen Arendal Skien Sarpsborg Ung etablering Hovedkontor Fosterhjemskontakt 5/10

Plassering i regi av barnevernet. Av Gunn Astrid Baugerud, Else-Marie Augusti og Annika Melinder Enheten for kognitiv utviklingspsykologi (EKUP)

Plassering i regi av barnevernet. Av Gunn Astrid Baugerud, Else-Marie Augusti og Annika Melinder Enheten for kognitiv utviklingspsykologi (EKUP) Plassering i regi av barnevernet Av Gunn Astrid Baugerud, Else-Marie Augusti og Annika Melinder Enheten for kognitiv utviklingspsykologi (EKUP) For Nasjonalt bibliotek for barnevern og familievern 2008

Detaljer

Et kognitivt perspektiv på omsorgssvikt: Stress og selvbiografisk hukommelse Gunn Astrid Baugerud Førsteamanuensis

Et kognitivt perspektiv på omsorgssvikt: Stress og selvbiografisk hukommelse Gunn Astrid Baugerud Førsteamanuensis Et kognitivt perspektiv på omsorgssvikt: Stress og selvbiografisk hukommelse 03.11.2016 Gunn Astrid Baugerud Førsteamanuensis Disposisjon Omsorgssvikt - effekter - hukommelse - stress Plasseringsstudien

Detaljer

Postdoktor Else- Marie Augus" Enheten for kogni"v utviklingspsykologi (EKUP)

Postdoktor Else- Marie Augus Enheten for kogniv utviklingspsykologi (EKUP) S"muli- dependent and state- dependent effects of emo"on on children s execu"ve func"ons and inten"onal forge:ng: Associa"ons with age and socio- emo"onal adjustment. Postdoktor Else- Marie Augus" Enheten

Detaljer

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G Følelser og tilknytning hvordan påvirkes du, din partner og deres biologiske barn når et fosterbarn flytter inn V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R

Detaljer

Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir

Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir-0-0. Opplysningsplikt på eget initiativ, meldeplikten Skolepersonalet skal, på eget initiativ og uten hinder av taushetsplikten, gi opplysninger

Detaljer

Psykiske lidelser hos fosterbarn:

Psykiske lidelser hos fosterbarn: U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Psykologisk fakultet Psykiske lidelser hos fosterbarn: -forekomst, belastninger og screening Stine Lehmann Spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi, PhD stipendiat

Detaljer

Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger. Psykologspesialist Åshild B. Fuglestad, PPT Bergenhus

Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger. Psykologspesialist Åshild B. Fuglestad, PPT Bergenhus Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger, 1 Bakgrunn Alle innvandrere og flyktninger som bosettes i Bergen kommune får tilbud om norskopplæring ved Nygård skole. (Pedagogisk Psykologisk

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

Til Barnevernlovutvalget Barnevernlovutvalget@bld.dep.no

Til Barnevernlovutvalget Barnevernlovutvalget@bld.dep.no Til Barnevernlovutvalget Barnevernlovutvalget@bld.dep.no Oslo, 23. april 2015 Vår ref: xxx-15/ac Innspill til Barnevernlovutvalgets arbeid med ny barnevernlov Norsk psykologforening takker for anledningen

Detaljer

Rapporter og evalueringer

Rapporter og evalueringer Rapporter og evalueringer Fosterbarn for barns behov NOVA 2013 Barn og unge i fosterhjem kunnskapsstatus NOVA 2010 Utilsiktet flytting en litteratursammenstilling NOVA 2013 NOU 2012:5 Bedre beskyttelse

Detaljer

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd?

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? En presentasjon basert på forskningsprosjektet BAMBI Førsteamanuensis / Dr. psychol. Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning To mål for presentasjonen

Detaljer

Utilsiktet flytting fra fosterhjem. Øivin Christiansen, BUS- Vestlandet Elisabeth Backe-Hansen, NOVA 14.10.2010

Utilsiktet flytting fra fosterhjem. Øivin Christiansen, BUS- Vestlandet Elisabeth Backe-Hansen, NOVA 14.10.2010 Utilsiktet flytting fra fosterhjem Øivin Christiansen, BUS- Vestlandet Elisabeth Backe-Hansen, NOVA 14.10.2010 Adrian 17 år; 6 år i samme fosterhjem rømte - nå: tredje institusjon på knappe to år - Hva

Detaljer

FORELESNING 5 LIVSLØP

FORELESNING 5 LIVSLØP FORELESNING 5 LIVSLØP Løvetannenga Resiliens finnes i den store individuelle variasjonen man ser blant barns reaksjoner på alle slags alvorlig former for stress, risiko og påkjenninger. Hvordan går det

Detaljer

Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu

Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu Hva legger Frambu i å snakke med barn Å finne ut hva de merker Å finne ut hva de tenker Å finne ut hva de føler

Detaljer

Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder. Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes

Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder. Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes (Nesten) Alt jeg trenger å vite om det å være foreldre kan uttrykkes med mindre

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012 Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media

Detaljer

Barn i katastrofer. Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS

Barn i katastrofer. Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS Barn i katastrofer Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS DEN TRAUMATISKE HENDELSEN Hvordan er barns oppfatning og vurdering av fare? Har foreldrenes opplevelser

Detaljer

Hukommelse hos barn utsatt for omsorgssvikt: Eksempler fra laboratorium og felt

Hukommelse hos barn utsatt for omsorgssvikt: Eksempler fra laboratorium og felt Hukommelse hos barn utsatt for omsorgssvikt: Eksempler fra laboratorium og felt Annika Melinder Professor, spesialist i klinisk psykologi Enheten for kognitiv utviklingspsykologi, EKUP Psykologisk institutt,

Detaljer

De sårbare barna. Deres liv vårt felles ansvar

De sårbare barna. Deres liv vårt felles ansvar Tor Slettebø De sårbare barna. Deres liv vårt felles ansvar Fagseminar i regi av Kirken Bymisjon onsdag 9. september 2015 Oppfølging av foreldre med barn under omsorg behov for en utvidet forståelsesramme

Detaljer

Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem?

Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem? Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem? NKVTS 10 års jubileumsseminar 19. november 2014 Tine K. Jensen, Ph.d. Envor

Detaljer

Universitetet i Oslo Psykologisk institutt Enheten for kognitiv utviklingspsykologi (EKUP)

Universitetet i Oslo Psykologisk institutt Enheten for kognitiv utviklingspsykologi (EKUP) Universitetet i Oslo Psykologisk institutt Enheten for kognitiv utviklingspsykologi (EKUP) Til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet PB 8036, Dep. 0030 Oslo Dato: 17. september 2012 Høringsuttalelse

Detaljer

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Vold mot barn og unge med funksjonsnedsettelser

Vold mot barn og unge med funksjonsnedsettelser Vold mot barn og unge med funksjonsnedsettelser Tonje Gundersen Seksjon for forskning om Familie, barndom og barnevern Relasjonell og kontekstuell definisjon av funksjonshemning Funksjonsnedsettelse referer

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, tiltak nr. 40.

Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, tiltak nr. 40. Urolige spedbarn Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse

Detaljer

Om selvbiografisk hukommelse og erindringer: betydning for en personlig identitet

Om selvbiografisk hukommelse og erindringer: betydning for en personlig identitet Om selvbiografisk hukommelse og erindringer: betydning for en personlig identitet Selvbiografisk hukommelse tidlige minner av episoder opplevd av personen selv: representerer hukommelse som begivenheter,

Detaljer

Hvorfor har barn i Norge få symptomer på psykiske problemer? Anne Inger Helmen Borge, Professor Dr.Psychol., Psykologisk institutt

Hvorfor har barn i Norge få symptomer på psykiske problemer? Anne Inger Helmen Borge, Professor Dr.Psychol., Psykologisk institutt Hvorfor har barn i Norge få symptomer på psykiske problemer? Anne Inger Helmen Borge, Professor Dr.Psychol., Psykologisk institutt Forskningsspørsmål og svar : Har barn i Norge færre symptomer på psykiske

Detaljer

FRIENDS-program. som et universelt tiltak på en skole i Nordland. Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014

FRIENDS-program. som et universelt tiltak på en skole i Nordland. Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014 -program som et universelt på en skole i Nordland Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014 Oversikt: Tema i dag 1.) angst og depresjon 2.) angst og depresjon Blant de hyppigste psykiske lidelser (WHO,

Detaljer

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009 Tine K. Jensen Hvorfor bør vi være opptatt av barns traumer? Barn utvikler også alvorlige symptomer Ca. 25 % barn vil utsettes

Detaljer

Hvordan tror du jeg har hatt det?

Hvordan tror du jeg har hatt det? Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

Barn og overgrep Forståelsen av barnas situasjon Tine K. Jensen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

Barn og overgrep Forståelsen av barnas situasjon Tine K. Jensen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) Barn og overgrep Forståelsen av barnas situasjon Tine K. Jensen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) Virkning på barnet Avhengig av ikke bare alvorlighetsgrad av overgrep men

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

Å leve med traumet som en del av livet

Å leve med traumet som en del av livet Å leve med traumet som en del av livet BRIS Drammen 13.03.2012 Renate Grønvold Bugge Spesialist i klinisk psykologi og arbeids og organisasjonspsykologi www.kriseledelse.no 1 Traume Hendelse langt utover

Detaljer

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/ Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra

Detaljer

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Fagdag for intensivsykepleiere, 23.05.12 Ottar Bjerkeset Lege dr.med/psykiater, HNT/ NTNU Tema Reaksjoner på stress Fysiologi, atferd

Detaljer

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Undertittel Barnehagens begrensninger i å gi stabile relasjoner Økologisk overgang Å begynne

Detaljer

Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen

Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Emosjonsregulering v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Emosjoner Grunnleggende emosjoner -søking/utforsking, frykt, sinne, seksuell lyst,

Detaljer

Traumereaksjoner hos mor som føder for tidlig

Traumereaksjoner hos mor som føder for tidlig Traumereaksjoner hos mor som føder for tidlig AUD R. MISUND FØRSTEAMANUENSIS, HIOA, MASTER I PSYKISK HELSEARBEID Dette vil jeg belyse: o Mitt fokus o Å føde for tidlig o Hva vet vi om foreldre til prematurt

Detaljer

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose NFCF Likemannskonferanse 20.04.2012, Bergen Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose I skyggen av cystisk fibrose.. Livet til de som vokser opp sammen med barn

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn April 2013 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert og eventuelt

Detaljer

Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre?

Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre? Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre? Heidi Jacobsen Psykolog Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, RBUP Øst og Sør. Helsesøsterkongressen,

Detaljer

Reguleringsvansker. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Reguleringsvansker. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Reguleringsvansker Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Definisjon; Distinkte mønstre av atypisk atferd som er koblet sammen med

Detaljer

Liten og trygg i barnehagen

Liten og trygg i barnehagen Liten og trygg i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU/NTNU Bergen, 7/5-2013 Referanser finnes i OG: Broberg, Hagström & Broberg (2012): Anknytning i förskolan Utgangspunkt Når barn ikke fungerer

Detaljer

Et annerledes søskenliv? Uke Benedikte Breland Psykolog

Et annerledes søskenliv? Uke Benedikte Breland Psykolog Et annerledes søskenliv? Uke 12 2015 Benedikte Breland Psykolog Agenda Hva vi vet om søsken Hvordan ivareta søsken 72 % NORMAL KRISTIN GRUE https://vimeo.com/61089163 Forskere om søsken Går det bra med!

Detaljer

Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker?

Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker? Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker? Utarbeidet av psykologtjenester i familiesentrene i Larvik Kommune, 2014 Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker? Det er mange

Detaljer

Utvikling og tilknytning hos fosterbarn ved 2 og 3 års alder

Utvikling og tilknytning hos fosterbarn ved 2 og 3 års alder MELLANRUMMET NORDISK TIDSKRIFT FÖR BARN- OCH UNGDOMSPSYKOTERAPI NORDIC JOURNAL OF CHILD AND ADOLESCENT PSYCHOTHERAPY 83 Brief Report Doktorgradsavhandling Heidi Jacobsen Oslo Utvikling og tilknytning hos

Detaljer

Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013

Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013 Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013 FNs barnekonvensjon Vedtatt i 1989 Ratifisert av nesten alle land i verden Er norsk lov

Detaljer

Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015

Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015 Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015 Forebyggende psykisk helse for barn og unge i Lørenskog kommune; Jeg datt ut av videregående

Detaljer

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013 Helse på unges premisser Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013 Barneombudet skal være barn og unges talsperson Barneombudet har et spesielt ansvar for å følge opp Barnekonvensjonen

Detaljer

Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom

Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom Kompetanseheving vedr. omsorgsvikt og seksuelle overgrep 1.samling Bergen 23.09.2011 Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Fosterhjemstjenesten

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Vurdering av samvær for de minste barna i barnevernsaker

Vurdering av samvær for de minste barna i barnevernsaker Vurdering av samvær for de minste barna i barnevernsaker Barnevernsdagene 2014 Stavanger psykologspesialist Aline poliklinikk 2014.04.15 Barnets beste endres over tid Fagkunnskap Ideologi og holdninger

Detaljer

ELISABETH BACKE-H ANSEN (RED.) Barn utenfor hjemmet. Flytting i barnevernets regi GYLDENDAL AKADEMISK

ELISABETH BACKE-H ANSEN (RED.) Barn utenfor hjemmet. Flytting i barnevernets regi GYLDENDAL AKADEMISK ELISABETH BACKE-H ANSEN (RED.) Barn utenfor hjemmet Flytting i barnevernets regi GYLDENDAL AKADEMISK INNHOLD NÅR FLYTTINGER I BARNEVERNETS REGI GJØRES TIL GJENSTAND FOR NÆRMERE UTFORSKING 13 Av Elisabeth

Detaljer

Psykiske reaksjoner etter overgrep:

Psykiske reaksjoner etter overgrep: Psykiske reaksjoner etter overgrep: - hvordan og når viser de seg og hvordan skal de dokumenteres Kurs i klinisk rettsmedisin ved seksualovergrep 18.11.2013. Forsker Grethe E Johnsen, ph.d., spesialist

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Foreldres håndtering av barns følelsesliv Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres

Detaljer

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig

Detaljer

Små barns vennskap. Ingrid Lund, Universitetet i Agder

Små barns vennskap. Ingrid Lund, Universitetet i Agder Små barns vennskap Ingrid Lund, Universitetet i Agder Aller først.. Barnets erfaringer gjennom tilknytning. Nærhet, avstand, varme, kulde, smil, sinne, tålmodighet, utålmodighet, glede, fortvilelse lagres

Detaljer

OPPLÆRING AV UNGDOM MED KORT BOTID. Førsteamanuensis Lena Lybæk, PhD. 03.10.2014 Lena Lybæk, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1

OPPLÆRING AV UNGDOM MED KORT BOTID. Førsteamanuensis Lena Lybæk, PhD. 03.10.2014 Lena Lybæk, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 OPPLÆRING AV UNGDOM MED KORT BOTID Førsteamanuensis Lena Lybæk, PhD 03.10.2014 Lena Lybæk, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 Hvem? Ungdom mellom 13 og 24 år som har bodd i Norge opp

Detaljer

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Trine Klette 2010 Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Erfaringer fra åvokse opp med syke foreldre; Opplevelse av at få/ingen

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Sosioøkonomisk status og psykisk helse hos barn og unge. Tormod Bøe

Sosioøkonomisk status og psykisk helse hos barn og unge. Tormod Bøe Sosioøkonomisk status og psykisk helse hos barn og unge Tormod Bøe tormod.boe@uni.no MYE H E L S E P R O B L E M LITE LAV SOSIOØKONOMISK STATUS HØY Adler, N. E., et al. (1994).Socioeconomic status and

Detaljer

Mentalisering og tilknytning

Mentalisering og tilknytning Mentalisering og tilknytning HIL & Sykehuset Innlandet 24.05.07 Finn Skårderud og Kerstin Söderström Et dyadisk reguleringssystem (Tronic) Barnets signaler forstås og besvares av omsorgsgiver, og gjennom

Detaljer

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1 Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Urolige sped- og småbarn Regulering Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Spedbarnet trenger tid i starten = naturlig uro Foreldre

Detaljer

BARNEVERN I DAG OG I FREMTIDEN

BARNEVERN I DAG OG I FREMTIDEN BARNEVERN I DAG OG I FREMTIDEN Møte med Komite for helse og sosial 31. januar 2017 Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Hvem er barnevernsbarna? Familiene i barnevernet: Kjennetegnes ofte ved lavere inntekt

Detaljer

Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Marcus D. Hansen & Mari Østgaard

Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Marcus D. Hansen & Mari Østgaard Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment Marcus D. Hansen & Mari Østgaard ( 3-8.Sykehusenes oppgaver, Lov om spesialisthelsetjeneste) «Pasient og pårørende opplæring er i følge spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do.

This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do. This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do. Huntingtons sykdom og kognisjon Kognisjon omhandler tankeprosesser - å forstå, erkjenne, huske,

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Posttraumatisk stressforstyrrelse Posttraumatisk stressforstyrrelse Ehlers og Clark 1 Kunnskap Terapeuten anvender kunnskap om den kognitive modellen for posttraumatisk stressforstyrrelse, med vekt på negativ evaluering av den traumatiske

Detaljer

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Ingvar Bjelland Klinikkoverlege PBU Førsteamanuensis UiB Eiers (Helse- og sos-dpt.) forventning Tilbud til 5

Detaljer

SAMARBEID MELLOM SKOLE OG BARNEVERN. Margrethe Taule og Helen L. Bargel Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

SAMARBEID MELLOM SKOLE OG BARNEVERN. Margrethe Taule og Helen L. Bargel Fylkesmannen i Sør-Trøndelag SAMARBEID MELLOM SKOLE OG BARNEVERN IMPLEMENTERING AV VEILEDER Margrethe Taule og Helen L. Bargel Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Mestring av skole og utdanning er en av de enkeltfaktorene som har størst

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Preget for livet: Barns reaksjoner på omsorgssvikt og hvorfor forebygging er så viktig

Preget for livet: Barns reaksjoner på omsorgssvikt og hvorfor forebygging er så viktig Preget for livet: Barns reaksjoner på omsorgssvikt og hvorfor forebygging er så viktig Annika Melinder Enheten for kognitiv utviklingspsykologi (EKUP), Psykologisk institutt Tre hovedspørsmål(christoffersen,

Detaljer

Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning

Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning Vibeke Moe, Førsteamanuensis/Psykologspesialist Klinikk for barn og familier, Psykologisk institutt, UiO

Detaljer

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014 Versjon 23.10.2014 Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014 Fra og med statistikkåret 2013 vil all rapportering av data på barnevern (KOSTRA skjema 15) være basert på filuttrekk fra fagsystem.

Detaljer

Foreldres emosjonelle reaksjoner i behandling av traumatiserte barn og unge

Foreldres emosjonelle reaksjoner i behandling av traumatiserte barn og unge Foreldres emosjonelle reaksjoner i behandling av traumatiserte barn og unge Understanding terror and violence in the lives of children and adolescents Oslo, 23.-24. September Tonje Holt Hvorfor tenker

Detaljer

Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE. Merete Glenne Øie

Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE. Merete Glenne Øie Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE Merete Glenne Øie NOTATET ER BASERT PÅ MIN OG ANDRES FORSKNING DE SISTE 20 ÅRENE PÅ KOGNISJON VED SCHIZOFRENIOG ANDRE

Detaljer

God barndom = god helse i vaksen alder?

God barndom = god helse i vaksen alder? God barndom = god helse i vaksen alder? Arnold Goksøyr - Høgskulelektor/psykologspesialist Høgskulen i Sogn og Fjordane Uni Research Helse RKBU Vest Helse Førde arnold.goksoyr@hisf.no Tlf. 57 67 62 34

Detaljer

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10.

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Definisjoner: Barn som pårørende: Skal tolkes vidt, uavhengig av formalisert omsorgssituasjon omfatter både biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn.

Detaljer

A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture

A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture Transaksjonsmodellen og dens betydning for vår forståelse av tilknytning. Charlotte Reedtz Arv eller miljø? Francis Galton,

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Barn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper?

Barn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper? Barn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper? Grethe Savosnick, RVTS-Øst 07. 05. 2013 www.rvts.no Innblikk.com Male- og samtalegrupper for barn/unge som har opplevd krig

Detaljer

Psykisk helse og muskelsykdommer

Psykisk helse og muskelsykdommer Psykisk helse og muskelsykdommer Fra ungdom til voksen Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd 27.04.2016 Agenda 1. Psykisk helse 2. Psykisk helse og utvikling i tenår 3. Psykisk helse og utvikling i ung

Detaljer

Elisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen

Elisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen Elisabeth Høstland Søbstad helsehus 2013 Pårørendearbeid Foto: Helén Eliassen 1 Demensplan 2015 Ca 70 000 personer med demens i Norge Hver person med demens har 4 pårørende ( ca 280 000 pårørende som i

Detaljer

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? 1 Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 2016 Norsk Psykolog Forening, Oslo, 14-15 april Førsteamanuensis/psykologspesialist Psykologisk institutt,

Detaljer

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Linn Hege Førsund Høgskolelektor / Stipendiat HSN / NTNU (Illustrasjonsfoto) 1 Bakgrunn Forskning innenfor pårørendeomsorg til

Detaljer

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt

Detaljer

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre. Psykologer som hjelper flyktninger 09.11.15 Hanne Rosten hanne.rosten@bufetat.no Tlf 46616009 Leder Enhet for psykologressurser, Bufetat region

Detaljer

TIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt

TIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt TIL BARNS BESTE Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt Illustrasjon Gunnlaug Hembery Moen Min bakgrunn Arbeid med menn som

Detaljer

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 En multimodal og integrativ behandling med vekt på identitetsbygging gjennom en narrativ tilnærming. Brukermedvirkning Initiert

Detaljer