Et kognitivt perspektiv på omsorgssvikt: Stress og selvbiografisk hukommelse Gunn Astrid Baugerud Førsteamanuensis

Transkript

1 Et kognitivt perspektiv på omsorgssvikt: Stress og selvbiografisk hukommelse Gunn Astrid Baugerud Førsteamanuensis

2 Disposisjon Omsorgssvikt - effekter - hukommelse - stress Plasseringsstudien - utvalgte resultater

3 Forekomst av ulike typer omsorgssvikt Mer en 60% er utsatt for vanskjøtsel. Ca. 18 % utsatt for fysisk mishandling. Ca. 10% utsatt for seksuelle overgrep. Ca. 7% usatt for psykologiske eller emosjonelle overgrep (Bottoms m.fl., 2007).

4 Effekter av omsorgssvikt Barn utsatt for omsorgssvikt, har en forhøyet risiko for å utvikle sosiale og emosjonelle problemer, atferdsvansker og psykiatrisk sykdom (Bottoms et al., 2007) I Norge, barn som barneverntjenesten har tiltak i forhold til har, eller utvikler store psykiske lidelser og er overrepresentert med hensyn til dødelighetsrate sammenliknet med den øvrige populasjonen (Kristofersen, 2005) Omsorgssvikt har negativ innvirkning på skoleprestasjoner og er en risiko for forsinket kognitiv og språk utvikling (Davidson-Arad, Engleichin-Segal & Wozner, 2003)

5 Effekter av omsorgssvikt (forts) Utrygge tilknytningsrelasjoner kan utgjøre en risiko for både internaliserte og eksternaliserte vansker, f.eks mistilpasset sosial atferd hos et barn øker risikoen for atferdsproblemer og misbruksproblematikk (Gunnar & Fisher, 2006). Mellom 35 % til 85 % av barn som plasseres i fosterhjem har vesentlige psykiske problemer. Mange barn er utsatt for multiple typer av omsorgssvikt (Finkelhor et al., 2005)

6 Fortelle om traume (alvorlig omsorgssvikt) Ofte i saker hvor barn er utsatt for omsorgssvikt; eks ved seksuelle, emosjonelle og fysiske overgrep er barnet ofte den eneste kilden til informasjon om hva som hendte. Troverdigheten til barns vitneforklaringer er et mye diskutert tema i amerikansk (også i Norge) rettsvesen, ved universitetene og i profesjonelle organisasjoner Hvor godt husker barn slike hendelser? Hvordan forteller de om slike hendelser når de er ofre eller vitne til traumatiserende hendelser som f.eks et drap?

7 Mengde og pålitelighet i det barn forteller kan påvirkes I løpet av de siste 30 årene har det blitt klart at både mengden og påliteligheten i det barn forteller fra slike hendelser kan økes eller reduseres ved ulike faktorer - barnets utviklingsmessige nivå - hva slags hendelse, karakteristika det er ved hendelsen - teknikker som brukes av intervjuer/avhører ved samtale/avhør av barn

8 Hvordan studere hva barn husker fra traumatiske og stressende hendelser? Barns hukommelse for smertefulle medisinske undersøkelser (Goodman, Quas, Batterman-Faunce, Riddelsburger, & Kuhn, 1994, 1997) Behandling av kreft og skader hos barn (Howe et al.,1994) Natur katastrofer (Fivush, McDermott Sales, Goldberg, Bahrick, & Parker,2004)

9 Analoge vs. Feltstudier Barn husker godt når de blir stilt åpne ikke ledende spørsmål (Lamb et al., 2007) Negative stressende hendelser ser ut til å huskes bedre en positive og nøytrale hendelser (Goodman et al., 1991;Peterson & Whalen, 2001 )

10 Selvbiografisk Hukommelse Evnen til å mentalt å gå tilbake i tid Autonetic consciouness (Tulving, 2002) Selvbiografisk hukommelse er en del av vår episodiske hukommelse, et system som gradvis utvikler seg gjennom barndommen og er avhengig av barnets utvikling av selvoppfatning (Goodman & Melinder, 2007)

11 Selvbiografisk hukommelse Ulike syn på utviklingen: Knyttes til utviklingen av et kognitivt selv - ved 2- årsalderen (Howe & Courage, 1997; 2002) Knyttes til språk, evne til å fortelle, og til representasjon av og refleksjon rundt egne og andres følelser, intensjoner og tanker - ved førskolealder (Nelson & Fivush, 2004)

12 Individuelle forskjeller Alder, eldre barn husker mer en yngre. Tilknytningsteori. Stress aktiverer tilknytningssystemet. Biologisk stressrespons. Ulik aktivering av barns stressystem ved ytre stressorer. Kunnskap, forståelse og fortolkning av hendelsen.

13 Omsorgssvikt og Hukommelse Vanskjøtsel og misbruk kan føre til forsinket kognitiv utvikling, samt problemer med emosjonsregulering (Goodman, Quas, & Ogle, 2009). Omsorgssvikt kan sees på som kronisk stress og et relasjonelt traume (Milot, et al., 2010) Dette kan påvirke hukommelsen og føre til svekkede minner for emosjonelle hendelser

14 Omsorgssvikt og hukommelse Omsorgsviktede barn ser ut til å prestere jevnt med typisk utviklede barn Få naturalistiske studier av barn utsatt for omsorgssvikt Individuelle forskjeller kan ha en betydning

15 Omsorgssvikt og emosjonell informasjon Omsorgsviktede barn er mer affektiv labile og negative i sine reaksjoner og klarer i mindre grad og gjøre bruk av positive og hensiktsmessige emosjonsreguleringsstrategier (Shilds & Cicchetti, 1998) Omsorgssvikt er også assosiert med økt oppmerksomhet mot visse typer informasjon f.eks gjenkjenner omsorgsviktede barn negative informasjon (aggresjon) og kan navngi negative emosjoner raskt (Masten et al. 2008, Pollak & Sinha, 2002) vansker med å trekke seg tilbake fra negativt stimuli og regulere sine responser og respondere hensiktsmessig

16 Stress kan være: Absolutt, stå ovenfor en livstruende tsunami Relativt, forårsaket av en fortolkning av situasjonen som noe ukjent og uforutsigbart (Lupien et al., 2007) En flytting fra hjemmet kan være i den siste kategorien!

17 Stress responsen Lupien et al.,(2007)

18 Emosjonsregulering og stress Mange omsorgsviktede barn har problemer med emosjonsregulering (Shields& Cicchetti 1998; Toth, 2000). Omsorgssvikt kan også føre til forstyrrelser i stressrespons systemet, f.eks hurtig og forlengede stress aktivering med påfølgende problemer i å redusere opphisselse (Pollak et al., 1998)

19 Studier av stress i fremmedsituasjonen Desorganisert tilknytning viste signifikant høyere kortisol nivåer hos barna. Gjentatte separasjoner og gjensyn spesielt stressende for barna. Også korte separasjoner viste økning i kortisolnivå og forstyrret HPAakse reaktivitet og mistilpasset adferd (Wiik & Gunnar, 2009) Andre omsorgspersoner kan også skape disse stress responsene

20 Oppsummert: omsorgssvikt og hukommelse Omsorgsviktede barn ser ut til å prestere jevnt med typisk utviklede barn Få naturalistiske studier av barn utsatt for omsorgssvikt Individuelle forskjeller kan ha en betydning NB! Også viktig å være bevisst at hukommelses feil hos omsorgsviktede barn kan være som en respons på intervjuer stil, ikke at de ikke husker per se (jmf. emosjonsreguleringsvansker)

21 Oppsummert: omsorgssvikt og hukommelse 1. De nevrobiologiske endringene assosiert med tidlig stress og hukommelse kan føre til stress relaterte sykdommer så vel som betydelige atferdsmessige problemer hos et barn 2. Dette kan føre til økt emosjonell og stress reaktivitet hos barnet noe som igjen kan føre til økt frykt og angst, så vel som aggresjon og sosial tilbaketrekning 3. Kan bidra til manglende evne til å effektivt hente frem minner, i tillegg til at traumatiserte individer unngår «påminnere» om misbruket noe som kan føre til at individet ikke husker. 4. Traumatiserte individer økt tendens til å rapportere overgenerelle minner mer en spesifikke episodiske minner (Brunside m.fl.,2004; Hermans m.fl., 2004)

22 Plasseringsstudien Unik i internasjonal sammenheng: En potensielt svært emosjonelt belastende livshendelse Forsker som følger hendelsen Både barn og voksne intervjuet om samme hendelse Ikke funnet andre studier der alle disse faktorene er til stede

23 Separasjonssituasjon Stress indeks Foreldre intervju Tilknytningskjema CBCL TSCYC Wisc- III WPPSI Språktester DRM Planlagte flyttinger 3-12 år 1 uke Hukommelses intervju Sjekk lister 3 måneder Hukommelses intervju Sjekk lister Kognitive mål 1 år Hukommelses intervju DRM Akutte flyttinger 3-12 år 1 uke Hukommelses intervju Sjekk lister 3 måneder Hukommelses intervju Sjekk lister Kognitive mål 1 år Hukommelses intervju DRM

24 Plasseringsstudien En forsker observerer barnet og foreldrene ved plasseringer Detaljert sekvensiell sjekk-liste, hvor hendelsen er delt inn: 1. Barnevernet ankommer 2. Snakker med foreldrene 3. Pakker og forbereder 4. Avslutter og går fra biologisk hjem 5. Barnevernet kjører barnet til beredskapshjem/institusjon 6. Ankommer beredskapshjemmet/institusjonen 7. Barnevernet drar Noterer barnets stressnivå på en stressindeks: 1) ikke tilstede 5) tilstede i høy grad (gråt, skrik, kollaps) Hukommelsesintervjuer og tester i etterkant av plasseringen Klassifiserer etter misbruk og vanskjøtsel Måler foreldrenes tilknytningsstil

25 Individuelle mål Barn - Stress index - Wisc III og Wipsy (Barn) - CBCL - TSCYC -Språk- tester - DRM - Saksmappe Foreldre - Stress- indeks - Prepatologi - Tilknytning - Selvrapporterte problemer

26 Stress skala i situasjonen (flyttingen), fra 1 (ikke tilstede) til 5 (svært høy) Observasjoner av stress hos barna: - Atferdsmessige signaler; kroppspositur, kropps bevegelser, stirring, øyekontakt og blikk, tonefall o.s.v. - Affektive uttrykk - Verbale uttrykk - Grad av aggresjon

27 Gullstandarden: Trakttilnærmingen (Lamb 1994, Lamb m.fl, 2007; 2008) Starte med fri gjengivelse - Jeg vet at og fra barnevernet kom og hentet deg og at du flyttet hit. Men jeg var ikke med da, så jeg vil at du skal fortelle meg alt DU husker fra den dagen de kom og du flyttet hit.

28 Spørsmålskategorier Spørsmålskategorier Åpne spørsmål Åpne fokuserte spørsmål Direkte spørsmål Spørsmål basert på falsk hukommelsesinformasjon (misledende spørsmål)

29 Strukturert intervju 4 åpne spørsmål For eksempel: Da barnevernet kom til huset/skolen/barnehagen din, hva var det første som skjedde? Hva skjedde rett etterpå? 23 fokuserte spørsmål detaljert informasjon For eksempel: Hva gjorde moren din da barnevernet snakket med henne?

30 Barnas svar skåres som korrekt, ukorrekt, vet ikke, eller ukontrollerbar informasjon Units of information: Alle uttalelser om personer, handlinger, emosjonelle reaksjoner, tale, objekter, eller andre beskrivelser som inkluderte svar på spørsmål ble skåret som informasjonsenheter Eks: «mamma gråt litt»

31 Noen utvalgte problemstillinger Er det sammenheng mellom grad av utrykt stress og type plassering? Er det sammenheng mellom graden av utrykt stress ved separasjonen og barnets hukommelse av episoden? Er det forskjeller i barnas hukommelse og det de husker fra flyttingen med hensyn til type detaljer (sentrale og perifere)?

32 Problemstillinger - Er det noen assosiasjoner mellom tiknytningsstil hos foreldre og observerbart stress hos barna under plasseringen? - Er det noen assosiasjoner mellom tilkytningsstil hos foreldre og hukommelses prestasjoner hos barna?

33 Noen problemstillinger Hvor mye husker barna fra en slik opplevelse? I hvilken grad hadde barna korrekte minner fra flyttingen? Ville barna vise konsistens i de fortalte 1 uke versus 3 mnd etter plasseringen pga den emosjonelt stressende hendelsen?

34 Deltagerne Nasjonalitet Norsk 53, 70 % Asiatisk 19,50 % Afrikansk 14,60 % Øst-Europeisk 4,90 % Andre 7,30 %

35 Type omsorgssvikt og plassering Table 1 Removal type and Abuse Status Removal type Acute (n=21) Planned (n=12) Total Sexual abused 14..3% 8.3% 12.1% Physically abused 19 % 8.4% 15.2% Drug abuse 23.8% 15.2% Neglect 4.8% 50% 21.2% Emotional maltreatment 25.0% 33.3% 30.3% Absence of parents 8.3% 4.8% 6.0%

36 Baugerud & Melinder, ,5 Stress nivå og plasseringer (Baugerud & Melinder,2011) Rated Stress level 4 3,5 3 2,5 2 1,5 Acute Planned 1 0,5 0 High stress Average stress Low stress Figure 1. Stress level in children as a function of removal type

37 Sammenheng mellom foreldres tilknytningsstil og barnas stressnivå (Melinder, Baugerud, Ovenstad og Goodman, 2013) Engstelig tilknytning assosiert med mer stress hos barna i plasseringen i de minst stressende fasene Barn av foreldre med engstelig tilknytning viste større atferdsproblemer Hos barn av engstelig tilknyttede foreldre blir stressresponsen lettere aktivert

38 Sammenheng mellom foreldres tilknytningsstil og barnas hukommelse for situasjonen Unngående tilknytningsstil hos voksne ledet til færre riktige svar på direkte spørsmål Og færre avvisninger av feilaktig informasjon og misledende spørsmål Kan knyttes til defensiv strategi (Bowlby) Kan få barna til å unngå minnene om traume, som dermed påvirker barnas hukommelse

39 Akutte plasseringer Ofte høyere stress hos barn, foreldre og barnevernarbeider fordi: - Verken barn eller foreldre er forberedt på det som skal skje - Barnas evne til å forstå og fortolke det som skal skje svekkes pga mindre oversikt - Mangel på informasjon og innflytelse over det som skal skje i situasjonen - Tap av kontroll

40 Planlagte plasseringer Bærer ofte mindre preg av en akutt krise og stress i situasjonen fordi: - Barn og foreldre er vanligvis godt forberedt. - Viss innvirkning på plasseringen, planlegging, valg av fosterhjem osv. - Økt mulighet til å snakke sammen om hva som skal skje. - Flyttingen blir mer begripelig, gir sammenheng i eget liv og hendelsen oppleves mer håndterbar.

41 Resultater Åpne spørsmål Baugerud, Magnussen, & Melinder, 2014

42 Åpne spørsmål: Korrekte rapporteringer og andel ny informasjon (konsistens) Informasjon rapportert ved begge intervjuer Ny, korrekt informasjon

43 Fokuserte spørsmål Baugerud, Magnussen, & Melinder, 2014

44 Fokuserte spørsmål: Korrekte rapporteringer og andel ny informasjon (konsistens)

45 God hukommelse for hendelsen Alle de omsorgsviktede barna også de yngste helt ned i 3 års alder evnet å gjenfortelle hva som skjedde den dagen de ble flyttet fra sine biologiske foreldre Det barna fortalte var i hovedsak også korrekt

46 Inkonsistent info korrekt info Resultatene viser at lav konsistens i hukommelsesrapporter ikke betyr at barnas hukommelse er inkorrekt Har implikasjoner for tolkningen av påfølgende intervjuer av barn i rettslig sammenheng.

47 Takk for oppmerksomheten!