SAVRY. Structured Assessment of Violence Risk in Youth. Borum, Bartel & Forth, 2002
|
|
- Simen Eggen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SAVRY Structured Assessment of Violence Risk in Youth Borum, Bartel & Forth, 2002
2 HISTORISKE RISIKOFAKTORER 1. Tidligere voldshandlinger 2. Tidligere ikke-voldelige lovbrudd 3. Tidlig debut av voldshandlinger 4. Manglende respons på veiledning/intervensjon 5. Historie med selvskading/selvmordsforsøk 6. Vitne til vold i hjemmet 7. Utsatt for omsorgssvikt/overgrep i barndommen 8. Kriminalitet hos foreldre/foresatte 9. Tidlig separasjon fra omsorgsperson 10. Dårlige skoleprestasjoner II
3 1.Tidligere voldshandlinger Både frekvens, hvor nylig det skjedde, og alvorlighet må tas hensyn til Vold betyr fysisk vold som er tilstrekkelig alvorlig til å kunne forårsake skade, uansett hva resultatet faktisk ble; hvilken som helst type seksuelle overgrep, eller trusler ved hjelp av våpen Trusler uten samtidig vold tas ikke med Leddet har fokus på atferd, ikke bare dom eller arrestasjoner Bare vold mellom mennesker teller Lav: Ingen tidligere voldshandlinger Mod: En eller to voldshandlinger Høy: Tre eller flere voldshandlinger 2. Tidligere ikke-voldelige lovbrudd Omfatter hvilken som helst kriminalitet, uavhengig av dom eller ikke. Lav: Har tidligere ikke vært involvert i ikke-voldelig kriminalitet Mod: Har sporadisk vært involvert i ikke-voldelig kriminalitet (mindre enn 5 ganger) Høy: Har ofte vært involvert i ikke-voldelig kriminalitet (fem eller flere ganger) 3. Tidlig debut av voldshandlinger Lav: Ingen kjente voldshandlinger før fylte 14 år Mod: Første kjente voldshandling mellom 11 og 13 år Høy: Første kjente voldshandling før fylte 11 år 4. Manglende respons å veiledning/intervensjon Lav: Har fulgt opp rettslige eller behandlingsmessige pålegg Mod: Har færre enn tre tidligere episoder med sviktende oppfølging av rettslige eller behandlingsmessige pålegg Høy: Har tre eller flere episoder med sviktende oppfølging av rettslige eller behandlingsmessige pålegg. 5. Historie med selvskading/selvmordsforsøk Lav: Ingen historie med selvskading eller suicidforsøk Mod: Har en historie med selvskading eller parasuicidale handlinger (mindre alvorlig selvskading som ikke trenger medisinsk tilsyn eller hospitalisering) uten klar suicidal intensjon Høy: har en historie med alvorlig selvskading (dvs som krever medisinsk tilsyn eller hospitalisering) eller selvmordsforsøk 6. Vitne til vold i hjemmet Lav: Har ikke vært vitne til vold i hjemmet Mod: Har vært vitne til sporadisk fysisk aggresjon og/eller en episode med vold i hjemmet Høy: Ungdommen har vært vitne til vedvarende fysisk aggresjon eller alvorlige former for vold i hjemmet Merk: Fysisk aggresjon omfatter handlinger som å skubbe, dytte, smekke til, gripe fatt i, selv om det ikke oppsto fysisk skade, i tillegg til alvorligere ting. Trusler om å drepe eller trusler med våpen bør også vurderes her III Historiske risikofaktorer
4 7.Utsatt for omsorgssvikt/overgrep i barndommen Lav: Har ikke vært utsatt for fysisk overgrep eller omsorgssvikt som barn Mod: Har vært utsatt for fysisk overgrep eller omsorgssvikt som barn, men dette var relativt sporadisk mindre alvorlig (for eksempel resulterte i ingen eller minimal fysisk skade) Høy: Har vært utsatt for fysisk overgrep (dvs utsatt for fysisk skade) eller annen omsorgssvikt som barn, og mishandlingen var vedvarende eller alvorlig Som barn betyr fra fødsel til fylte 12 år Overgrep betyr hendelser med fysiske overgrep hvor en forelder eller omsorgsperson med vilje påfører smerte eller skade på barnet Omsorgssvikt omfatter hendelser hvor en forelder eller annen ansvarlig omsorgsperson 1) Ikke sørger for adekvat mat, klær, ly, utdanning, medisinsk omsorg, 2) Ikke ivaretar oppdragelse eller beskyttelse, eller 3) Forlater barnet til seg selv 8. Kriminalitet hos foreldre/foresatte Lav: Ingen av omsorgspersonene har en historie med kriminalitet som voksen Mod: En eller flere av primære omsorgspersoner har en historie med sporadisk (mindre enn 5) kriminelle handlinger som voksen Høy: En eller flere av primære omsorgspersoner har en historie med hyppig (5 eller flere) kriminelle handlinger som voksen Merk: Historie med kriminalitet omfatter deltagelse i ulovlig og antisosial atferd, ikke nødvendigvis arrest eller dom 9. Tidlig separasjon fra omsorgsperson Lav: Ingen brudd i kontinuitet i omsorg gjennom barndommen (dvs stabil omsorg fra en eller flere primære omsorgspersoner) Mod: Noe diskontinuitet av omsorg. Kan ha hatt en eller to korte perioder med plassering i fosterhjem eller hos slektninger, men har i hovedsak forholdt seg til en eller to primære omsorgspersoner Høy: Betydelig diskontinuitet i omsorg Merk: Høy: Betydelig diskontinuitet i omsorg (for eksempel hyppige plasseringer i fosterhjem eller hos andre familiemedlemmer). Barnet må ha tilbrakt betydelig tid (ett år eller mer) hos en annen enn primær omsorgsperson 10. Dårlige skoleprestasjoner Lav: Ingen betydelige vansker i forhold til skoleprestasjoner. Ingen historie med dårlige karakterer/ stryk eller svak akademisk prestasjon Mod: Har hatt noe skolevansker. Kan for eksempel ha oppnådd dårlige resultat, eventuelt strøket i et fag, men har ingen historie med stryk i et klassetrinn Høy: Har en historie med stryk i fag, betydelig under gjennomsnittlig akademiske resultater på tvers av de fleste fag og/eller plassering i spesialklasse for barn med lærevansker IV Historiske risikofaktorer
5 SOSIAL/KONTEKSTUELLE RISIKOFAKTORER 11. Ungdomskriminell vennegruppe 12. Utstøting/avvisning fra venner 13. Stress og dårlige mestringsevner 14. Dårlig oppdragelse fra foreldrenes side 15. Manglende personlig/sosial støtte 16. Vanskeligstilt nabolag V
6 11. Ungdomskriminell vennegruppe Lav: Ingen omgang med ungdomskriminelle venner Mod: Har av og til omgang med antisosiale/kriminelle,eller har jevnlig kontakt med andre ungdommer som er involvert i relativt sporadiske og mindre antisosiale handlinger. Primær vennegruppe er ikke kriminell eller antisosial Høy: Har regelmessig kontakt med andre ungdomskriminelle/kriminelle, inkludert andre ungdommer som er hyppig involvert i antisosiale handlinger og/eller er involvert i gjenaktivitet eller er et gjengmedlem. Primær vennegruppe er kriminell eller antisosial 12. Utstøting/avvisning fra venner Lav: Opplever ikke for tiden, og har heller ikke tidligere som barn eller ungdom opplevd avvisning fra jevnaldrende. Blir likt av noen og ikke aktivt mislikt av de fleste Mod: a) Opplever en moderat form for avvisning fra jevnaldrende, men denne har ikke vært alvorlig eller vedvarende. b) Har ikke nylig opplevd avvisning, men har en historie med betydelig avvisning tidligere Høy: Opplever for tiden betydelig avvisning, eller opplever for tiden moderat avvisning og har opplevd betydelig avvisning gjennom mye av barne-og ungdomstiden 13. Stress og dårlige mestringsevner Lav: Har den siste tiden bare opplevd mildt stress, ingen betydelige tap, og viser gjennomsnittlig mestringsevne Mod: Har den siste tiden opplevd moderat stress eller tap, men viser hovedsakelig adekvate mestringsevner Høy: Har nylig opplevd betydelig stress eller tap, eventuelt moderat stress eller tap, men viser hovedsakelig ekstremt dårlig mestringsevne Hva som oppleves som stress vil være individuelt bestemt Se etter hvordan vedkommende tidligere har mestret stress 14. Dårlig oppdragelse fra foreldrenes side Lav: Foreldre/omsorgspersoner har evne til å bry seg, sette grenser og gi adekvat oppdragelse Mod: Opplever en form for oppdragelse som av og til er inkonsistent, men som ikke er overveiende streng eller ettergivende på regulær basis. Får noe veiledning, men til tider lite pålitelig og/eller det er en moderat mangel på involvering Høy: Opplever en oppdragelse som er svært inkonsistent, eller som er konsistent for streng eller for ettergivende. Opplever dårlig veiledning fra foreldrene og/eller betydelig fravær av involvering fra foreldrenes side VI Sosial/kontekstuelle risikofaktorer
7 15. Manglende personlig/sosial støtte Lav: Familie, omsorgspersoner og/eller andre voksne har evne til, er tilgjengelige og villige til å tilby emosjonell støtte og hjelpsom veiledning Mod: Familie, omsorgspersoner og/eller andre voksne er av og til tilgjengelige og villige til å tilby emosjonell støtte og hjelpsom veiledning, men denne er inkonsistent og til tider lite til å stole på Høy: Har få eller ingen i familien, omsorgspersoner og/eller andre voksne som er i stand til, samt er tilgjengelige og villige til å tilby emosjonell støtte og hjelpsom veiledning 16. Vanskeligstilt nabolag Lav: Bor i et nabolag med lite kriminalitet, fattigdom og vold Mod: Bor i et nabolag med noe problemer knyttet til høyere forekomst av kriminalitet, fattigdom og/ eller vold Høy: Bor i et nabolag med betydelige problemer knyttet til høy forekomst av kriminalitet, fattigdom og/eller vold VII Sosial/kontekstuelle risikofaktorer
8 INDIVIDUELLE RISKOFAKTORER 17. Negative holdninger 18. Risikoatferd/impulsivitet 19. Rusmiddelbruk 20. Problemer med sinnemestring 21. Psykopatiske trekk 22. Oppmerksomhetsproblemer/hyperaktivitet 23. Lite samarbeidsvillig 24. Liten interesse/forpliktelse ovenfor skolen VIII
9 17. Negative holdninger Lav: Holdninger som ikke støtter legitimiteten til kriminalitet eller vold, eller har evne til å generere ikke-aggressive problemsløsninger, og har ingen tilbøyelighet til å tillegge andre mennesker fiendtlige eller aggressive intensjon når dette ikke var intendert Mod: Noen holdninger som støtter legitimiteten til kriminalitet og vold er til stede, eller ungdommen viser vansker med å generere ikke-aggressive løsninger på problemer, og/eller har en mild tendens til å tillegge andre mennesker aggressive intensjoner også når dette ikke er til stede Høy: Støtter klart holdninger og verdier som legitimerer kriminalitet eller vold, eller viser betydelige vansker med å generere ikke-aggressive løsninger på problemer, og/eller tillegger ofte andre mennesker fiendtlige eller aggressive intensjoner også når disse ikke er til stede 18. Risikoatferd/impulsivitet Lav: Har ingen problemer knyttet til risikotaking eller impulsivitet Mod: Har mindre eller ikke alvorlig risikoatferd eller impulsivitet Høy: Har betydelig risikoatferd eller impulsivitet 19. Rusmiddelbruk Lav: Har ikke noe pågående eller tidligere vansker knyttet til alkohol eller stoffbruk Mod: Ikke nylig misbrukt alkohol eller stoff, men har en historie med betydelig misbruk (dvs misbruk, avhengighet, nedsatt funksjon i forhold til arbeid, jobb, skole, sosial omgang, helse, assosiert kriminalitet). Bruker alkohol eller stoff sporadisk, men opplever ikke tilpasningsproblemer som følge av dette Høy: Har for tiden (eller har nylig opplevd) betydelige vansker relatert til alkohol eller stoffmisbruk. Mindre alvorlige tilfeller av misbruk bør vurderes som en risikofaktor hvis tidligere aggresjon har vært under påvirkning av stoff eller alkohol 20. Problemer med sinnemestring Lav: Viser aldersmessig adekvat evne til å uttrykke og kontrollere sinne Mod: Moderate vansker med å kontrollere sinne (for eksempel sporadiske utbrudd med kjefting eller mindre skade på eiendom Høy: Har betydelige vansker med å kontrollere sinne (for eksempel ofte utbrudd hvor andre trues, skremmes eller skades, eller alvorlig skade på eiendom). 21. Lite empati/skyldfølelse Lav: Ungdommen har aldersadekvat evne for empati og skyldfølelse Mod: Moderat svekket aldersadekvat evne til skyldfølelse (lite følelsesmessig uro og anger over å ha gjort noe galt, lite påvirket av andres plager, bagatelliserer virkningen egen atferd har på andre Høy: Betydelig svikt i aldersadekvat evne til skyldfølelse (ingen følelsesmessig reaksjon på anger for å ha gjort noe galt, likegyldig over andres følelser, gir blaffen i hvordan egen atferd virker på andre) 22. Oppmerksomhetsproblemer/ hyperaktivitet Lav: Ingen vansker med ekstrem rastløshet, hyperaktivitet eller konsentrasjon Mod: Moderate vansker med ekstrem rastløshet, hyperaktivitet eller konsentrasjon Høy: Betydelige vansker med ekstrem rastløshet, hyperaktivitet eller konsentrasjon (for eksempel diagnostisert med ADHD) IX Individuelle risikofaktorer
10 23. Lite samarbeidsvillig Lav: Forstår behovet for intervensjon og viser en positiv holdning (dvs interesse og villighet) til intervensjon og veiledning Mod: Forstår ikke fullt ut behovet for intervensjon eller uttrykker sporadisk negative holdninger mot intervensjonen eller behandlingsapparatet som reflekterer manglende motivasjon til å lykkes Høy: Tror ikke han har noen risiko eller forstår ikke behovet for intervensjon. Demonstrerer dårlig motivasjon for å lykkes eller sviktende samarbeidsvilje ovenfor intervensjonen gjennom stadig å uttrykke negative holdninger mot intervensjonen eller behandlingsapparatet 24. Liten interesse/forpliktelse ovenfor skolen Lav: Viser i det minste gjennomsnittlig interesse og forpliktelse ovenfor skolen Mod: Viser lav interesse og forpliktelse ovenfor skolen, men møter for tiden regelmessig opp og gjør leksenev Høy: Viser liten interesse eller forpliktelse ovenfor skolen, skulker X Individuelle risikofaktorer
11 BESKYTTENDE FAKTORER P1. Prososial atferd P2. Sterk sosial støtte P3. Sterke tilknytninger og bånd P4. Positive holdninger til intervensjoner og autoriteter P5. Sterk forpliktelse ovenfor skolen P6. Motstandsdyktige personlighetstrekk XI
12 P1. Prososial atferd Ja: Ungdommen er involvert i prososial atferd eller vennegrupper Nei: Har lite eller ingen involvering i prososial atferd eller vennegrupper P2. Sterk sosial støtte Ja: Har sterk sosial støtte Nei: Har ikke særlig sterk sosial støtte P3. Sterke tilknytninger og bånd Ja: Har vedvarende positiv tilknytning og nære bånd til minst en prososial voksen Nei: Har ingen vedvarende positive tilknytninger eller nære bånd til minst en voksen prososial P4. Positive holdninger til intervensjoner og autoriteter Ja: Har en positiv holdning til behandlingsforsøk og autoriteter Nei: Har ikke en positiv holdning til behandlingsforsøk og autoriteter P5. Sterk forpliktelse ovenfor skolen Ja: Har en sterk interesse, involvering i og motivasjon for å lykkes på skolen Nei: Har ingen sterk interesse, involvering i og motivasjon for å lykkes på skolen P6. Motstandsdyktige personlighetstrekk Ja: Har positive og motstandsdyktige personlighetstrekk Nei: Viser ikke sterke motstandsdyktige personlighetstrekk XII Beskyttende faktorer
Målrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND
Målrettet arbeid med atferdsvansker Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND www.kontekst.as Emosjonelle og sosiale vansker Innagerende atferd Utagerende atferd Like store i omfang blant barn og unge
DetaljerMAKE MAKE Arkitekter AS Maridalsveien Oslo Tlf Org.nr
en omfatter 1 Perspektiv I en omfatter 2 Perspektiv II en omfatter 3 Perspektiv III en omfatter 4 Perspektiv IV en omfatter 5 Perspektiv V en omfatter 6 Perspektiv VI en omfatter 7 Perspektiv VII en omfatter
DetaljerEnkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet.
Selvskading Selvskading innebærer at en person påfører seg selv fysisk eller psykisk smerte for å endre en intens negativ tanke, følelse eller en vanskelig relasjon (Øverland 2006). Noen former for selvskading
DetaljerSelvskading og spiseforstyrrelser
Studier viser at det er en sterk sammenheng mellom selvskading og spiseforstyrrelser. Både selvskadere og personer med spiseforstyrrelser har vansker med å beherske vonde følelser som angst, sinne, fortvilelse
DetaljerKONTEKSTMODELLEN SIGRÙN ARNA ELVARSDÒTTIR SPESIALPEDAGOG KURS
KONTEKSTMODELLEN SIGRÙN ARNA ELVARSDÒTTIR SPESIALPEDAGOG KURS 26.03.2019 ATFERDSPROBLEMER HOS BARN OG UNGE MED VEKT PÅ DE VOKSNES ROLLE I RELASJONER KONTEKSTMODELLEN ER ET VERKTØY TIL Å KARTLEGGE PROBLEMENE
DetaljerSamhandling som ringar i vatn Geiranger 13. og 14. mai Svein Mossige, Professor i psykologi: Vald i eit barneperspektiv
Samhandling som ringar i vatn Geiranger 13. og 14. mai 2019 Svein Mossige, Professor i psykologi: Vald i eit barneperspektiv Vald som samfunnsfenomen Vald som samfunnsfenomen i eit barneperspektiv Hva
DetaljerPSYKISK UTVIKLINGSHEMMING MULIGE KONSEKVENSER FOR FORELDREROLLEN
Psykologspesialist Anne M. Well PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING MULIGE KONSEKVENSER FOR FORELDREROLLEN 15. februar 2016 Hva er konsekvensene av at personer med psykisk utviklingshemming får barn? Motivasjon
DetaljerMobbingens psykologi
Mobbingens psykologi «Mobbing er fysisk eller psykisk vold, mot et offer, utført av en enkeltperson eller en gruppe. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og at episodene
DetaljerV E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G
Følelser og tilknytning hvordan påvirkes du, din partner og deres biologiske barn når et fosterbarn flytter inn V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R
DetaljerEr du bekymret for et barn eller en ungdom?
Er du bekymret for et barn eller en ungdom? Meldemulighet og meldeplikt til barneverntjenesten Ambulanseforum 25. September 2019 Cecilie Fremo Bergkvam, barnevernleder i Lørenskog kommune Barnevernets
DetaljerUngdom og rusmidler, grensesetting og foreldresamarbeid
Ungdom og rusmidler, grensesetting og foreldresamarbeid Basert på forskning og tall fra Ungdata Ung i Oslo 2018: Klassetrinn: 8. - og VG1-3 Antall: 25.000 Svarprosent: 83% (US) / 65% (VGS) Vestre Aker:
DetaljerHenvisning til kilder og forskning:
Henvisning til kilder og forskning: ÖPP/Effekt http://effekt.org/ Ungdata http://www.ungdata.no Folkehelseinstituttet http://www.fhi.no/tema/alkohol http://www.fhi.no/rusmiddelforskning Kripos https://www.politi.no/kripos
DetaljerMiljøarbeid i bofellesskap
Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov
DetaljerIKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE
IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE PSYKISKE LIDELSER Vi antar at om lag 70 000 barn og unge har psykiske lidelser som trenger behandling. Det er også høy risiko hvis barna blir utstøtt fra vennegruppen, er sosialt
DetaljerMobbing, konflikt og utagerende atferd
Tiltakskort 2-01 Mobbing, konflikt og utagerende atferd HANDLING: Hva gjør du hendelser oppstår? Mobbing Mobbing er når enkeltpersoner eller grupper gjentatte ganger utsetter et offer for psykisk og/eller
DetaljerITM/ FIT Kompetansesamarbeid mellom kommuner og Bufetat
ITM/ FIT Kompetansesamarbeid mellom kommuner og Bufetat i THE INTEGRATED TREATMENT MODEL (ITM) Integrert behandlings modell En overordnet modell Institusjon Nærmiljø Historien bak ITM Utviklet ved Washington
DetaljerAntall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)
Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig
DetaljerVedlegg C: SARA-V3 Arbeidsskjema
Vedlegg C: SARA-V3 Arbeidsskjema Trinn 1: Innsamling av opplysninger Personopplysninger Navn: Fødselsnummer: Vurdert av: Dato ferdigstilt: (DD.MM.ÅÅÅÅ): Informasjonskilder: Partnervoldshistorikk: Aktuelt
DetaljerBARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013. 16 oktober 2013
BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013 1 16 oktober 2013 ÅPNINGSTIDER Hverdager: 08.00 02.00 Helg: 17.00 02.00 Helligdager: 17.00 02.00 Kveldsvakter har bakvakt når kontoret er ubetjent.
DetaljerHvem utøver vold. Geiranger 13. mai 2019 v/ Rådgiver Inger Jepsen Epost:
Hvem utøver vold Geiranger 13. mai 2019 v/ Rådgiver Inger Jepsen Epost: inger.jepsen@stolav.no Definisjon av vold «Vold er en enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen
DetaljerTrinn 1: Innsamling av opplysninger
Arbeidsskjema Kevin S. Douglas, Stephen D. Hart, Christopher D. Webster, & Henrik Belfrage 2013 by the Mental Health, Law, and Policy Institute, Simon Fraser University Trinn 1: Innsamling av opplysninger
DetaljerUngdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane
Sammenslåingsrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 10-13 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 4014 Svarprosent:
DetaljerOMSORG OG OMSORGSSVIKT
OMSORG OG OMSORGSSVIKT Kunnskap om omsorg som utgangspunkt for læring om omsorgssvikt 02.03.2010 Oppdal kommune. Helse og familie v/ivar Bøe Vi har kunnskap om omsorg Egen barndom Egne foreldre Vi som
DetaljerUngdom og rusmidler, grensesetting og foreldresamarbeid
Ungdom og rusmidler, grensesetting og foreldresamarbeid Basert på forskning og tall fra Ungdata Ung i Oslo 2018: Klassetrinn: 8. - 10. trinn og VG1-3 Antall: 24.000 Svarprosent: 83% (US) / 65% (VGS) Vestre
DetaljerUnge som begår overgrep
Unge som begår overgrep Fagkonferansen 2014 Hell 12.11.14 Begår barn og unge seksuelle overgrep? Hvem, hvor mange er det i så fall snakk om? Hvor er disse barna og ungdommene? Hvorfor begår de overgrep?
DetaljerVold i nære relasjoner Oppstart 2018
Vold i nære relasjoner Oppstart 2018 Verdens helseorganisasjon, WHO, definerer vold som forsettlig bruk, eller trussel om bruk, av fysisk makt eller tvang, rettet mot en selv, andre enkeltpersoner eller
DetaljerMinnebanken. Barnets medvirkning. Danning. Tidlig innsats 27/04/2016. Varme og grenser. Eyvind Skeie 2016
27/04/2016 Minnebanken Varme og grenser Eyvind Skeie 2016 Være S ammen AS Barnets medvirkning Endring i synet på barnet: Fra objekt og til subjekt human beeing not human becoming barnet er et menneske,
DetaljerNår foreldre strever Barn som pårørende
Når foreldre strever Barn som pårørende Elisabeth Gerhardsen psykologspesialist SANKS Samisk Nasjonal kompetansetjeneste psykisk helsevern og rus Barns oppgitte hovedutfordringer ved sykdom og/eller rus:
DetaljerBarn og unge med seksuelt skadelig atferd
Barn og unge med seksuelt skadelig atferd Hvem er de, hva trenger de og hva gjør vi? FO-dagene, Sundvollen 15.11.18 Målgruppe Barn og unge opp til 18 år (forskriften: skal opp til 16) Voksne med psykisk
DetaljerThe ERASOR. Ledd og Skåringskriterier
The ERASOR Ledd og Skåringskriterier Om ERASOR Estimate of Risk of AdolescentSexualOffenseRecidivism Februar 2001, James R. Worling, Ph.D., & Tracey Curwen, M.A. Sexual Abuse: Family Education & Treatment
DetaljerOmsorg ved livets slutt
Omsorg ved livets slutt - barn som pårørende av alvorlig syke og døende v/generalsekretær Randi Talseth, Voksne for Barn Gardermoen, 28.10.16 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell
DetaljerUng i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking
Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Ungdata i Vestfold 2013 Antall kommuner: 14 Antall ungdommer: 8706 Samlet svarprosent: 78 prosent Ungdomsskole: 84 prosent Videregående: 65 prosent
DetaljerVold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.
Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell
DetaljerArbeid med vold og overgrep i kommuner og regioner -sett fra et helsefaglig ståsted
Arbeid med vold og overgrep i kommuner og regioner -sett fra et helsefaglig ståsted Molde 16.oktober 2018 siri.leraand@stolav.no Rikets tilstand Det store sviket Mange kunne sett og gjort noe Saker ble
DetaljerNavn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen?
Intervju med barn om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Mary C. Zanarini 2003: Childhood Interview for DSM-IV Borderline Personality Disorder (CI-BPD)). Navn Dato Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel
DetaljerHelsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn
Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn Hanne Klæboe Greger PhD, LIS BUP klinikk Komplekse traumer Kronisk omsorgssvikt Gjentatte overgrep Voldelige hjemmeforhold Forekomst
DetaljerSorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo
Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter
DetaljerRusmisbruk isolert og i kontekst
Rusmisbruk isolert og i kontekst Rusmisbruk berører mange flere enn rusmisbrukeren ( Barn av - problematikken, traumatiserte foreldre til ungdommer med rusproblemer osv.) Yngre barn påvirkes mest av familien
DetaljerSkolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen
Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen Side 1 Grethe Elin Larsen MST endringsmodell MST Bedre familiefungering
DetaljerMoralutvikling. Etter Bunkholt
Moralutvikling Etter Bunkholt Og Tetzchner Inge Jørgensen 21.09.07 1 Moral Moraldanning - barns forståelse av hva som er riktig og galt er studert på tre områder: Moralske vurderinger Moralske handlinger
DetaljerPlan for sosial kompetanse ved Nyplass skole
Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For
DetaljerUngdata-undersøkelsen 2017 i Verdal
Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 13-17 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 525 Svarprosent: 78% Skole Er du enig eller uenig i følgende
DetaljerDet ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes
Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere Tone Bremnes Myter om seksuelle overgrep fra kvinner Forgriper seg ikke seksuelt på små barn Forgriper seg bare på gutter Kvinner som misbruker er tvunget
DetaljerUngdata 2018 hovedfunn og utviklingstrekk
Ungdata 2018 hovedfunn og utviklingstrekk Anders Bakken Leder for Ungdatasenteret på OsloMet storbyuniversitetet Ung i Telemark 2018 Ungdommens stemmer Langesund, 20. november 2018 Hvem står bak Ungdata?
DetaljerUngdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson
Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg Foto: Carl-Erik Eriksson 2 Bakgrunn og formål Ungdomsundersøkelsen er politisk forankret, og gjennomføres hvert 4. år. Ungdomsundersøkelsen Ung i Trondheim
DetaljerMobbing: Hva kan foreldre gjøre?
Mobbing: Hva kan foreldre gjøre? At eget barn blir utsatt for krenkelser og mobbing er enhver forelders mareritt. Alle vet at mobbing og krenkelser foregår mellom elever. Men hvordan er det med mitt barn?
DetaljerHvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014
Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Undertittel Barnehagens begrensninger i å gi stabile relasjoner Økologisk overgang Å begynne
DetaljerReaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak
1 Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Kilder
DetaljerForebygging av selvskading og selvmord i kommunene
Forebygging av selvskading og selvmord i kommunene Presentasjon av veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord Bodø 06.12.18 Ola Robertsen og Anja Kolbu Moe RVTS Nord Regionalt
DetaljerKristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen
Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen Myter om barn Små barn har små bekymringer Barn har stor tilpassningsevne Barn går ut og inn av sorgen
DetaljerUngdata-undersøkelsen 2017 i Verdal
Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 13-17 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 525 Svarprosent: 78% Skole Er du enig eller uenig i følgende utsagn
DetaljerPlan for sosial kompetanse ved Fagertun skole
Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Både faglig og sosial læring skjer i samspill med andre. Mennesker lever i sosiale felleskap og påvirker hverandre gjennom sine handlinger. Læring skjer i
DetaljerVold i nære relasjoner. Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring
Vold i nære relasjoner Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring Mål for dagen Forståelse av vold nære relasjoner Hva karakteriserer menn/kvinner
DetaljerBarn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040
Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut
DetaljerVOLD MOT BARN. -Akuttmedisin- 2006. Hva kan dere der ute i akuttmedisinen bidra med?
VOLD MOT BARN -Akuttmedisin- 2006 Hva kan dere der ute i akuttmedisinen bidra med? Politioverbetjent Finn Abrahamsen, Voldsavsnittet OSLO POLITIDISTRIKT VOLD MOT BARN Hva er Vold? Det finnes ingen absolutt
DetaljerFor barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse
For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse NB! Sterke bilder - en barndom Forebygge Formidle kunnskap for å heve kompetansen. uten vold - Avdekke Med overføring av kompetanse
DetaljerTiltakskatalog barnevern
Tiltakskatalog barnevern Tiltak fra barnevernet kan kun iverksettes etter mottatt bekymringsmelding eller søknad. Fra søknad eller bekymringsmelding er mottatt, har barnevernet tre måneder til å kartlegge
DetaljerSAM Arbeidsskjema. Vedlegg. Arbeidsskjema (SAM) P. Randall Kropp, Stephen D. Hart, & David R. Lyon
Vedlegg SAM Arbeidsskjema Arbeidsskjema (SAM) P. Randall Kropp, Stephen D. Hart, & David R. Lyon Informasjon Trinn 1: Innhenting av informasjon Oppsummering relevant bakgrunnsinformasjon Saksnummer: Stalker:
DetaljerDSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse.
Rune Fardal, psykologi student Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt på narsissistisk problematikk i relasjon til barn http://www.sakkyndig.com mail: rune@fardal.no DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse.
DetaljerDen kommunale tilbudsvifte. Institutioner som del av tilbudsviften
Den kommunale tilbudsvifte Institutioner som del av tilbudsviften Evidence-based practice (James, 2014). Institusjonsbehandling har blitt utformet over tid av politikk og praksisutvikling uten særlig påvirkning
DetaljerOm aggressive foreldre og foreldreaggresjon Per Isdal
Om aggressive foreldre og foreldreaggresjon Per Isdal Alternativ til Vold per@atv-stiftelsen.no ATV-Stavanger DUÅ verdens søteste jente Ved speilet; Lille speil på veggen der Hvor er det mest aggresjon
DetaljerEn voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe
En voldsfri barndom «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe BK artikkel 19 Barn har rett til å bli beskyttet mot vold og overgrep Omfang: norske tall (NOVA-rapport 2007) 20 % av jentene og 14
DetaljerForeldrefiendlighet HVOR FINNER VI DET OG HVORDAN MØTE DET TVERRFAGLIG SEMINAR, KRISTIANSAND PSYKOLOG THOMAS NORDHAGEN
Foreldrefiendlighet HVOR FINNER VI DET OG HVORDAN MØTE DET TVERRFAGLIG SEMINAR, KRISTIANSAND 04.03.19 PSYKOLOG THOMAS NORDHAGEN Foreldrefiendlighet Engelsk: Parental alienation Når barnet vender seg mot
DetaljerTromsø, Bente Ødegård
Tromsø, 03.05.2017. Bente Ødegård 15-20 % av barn mellom 3-18 år har nedsatt funksjon pga symptomer på psykiske lidelser (dvs. psykiske vansker) 7-8 % av barn mellom 3-18 år har en psykisk lidelse som
DetaljerKjærlighet og Grenser
Kjærlighet og Grenser Torhild Sundmyhr, helsesøster Rusfagleg forum april -13 i Sogndal Mailadr: torhild.sundmyhr@sandefjord.kommune.no Disposisjon Programmet K & G bakgrunn, praktisk gjennomføring og
DetaljerSkadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.
Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?
DetaljerStraffeloven 219 Med fokus på barn som er vitne til vold, og betydningen av HR-2010-1426-A
Straffeloven 219 Med fokus på barn som er vitne til vold, og betydningen av HR-2010-1426-A Statsadvokat Katharina Rise, BLI 14. Oktober 2010 «Den som ved å true, tvinge, begrense bevegelsesfriheten til,
DetaljerProaktive strategier hva er dét, og
Proaktive- og Reaktive strategier i samhandling med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: Kulturelt avvikende atferd
DetaljerTilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom
Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom Kompetanseheving vedr. omsorgsvikt og seksuelle overgrep 1.samling Bergen 23.09.2011 Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Fosterhjemstjenesten
DetaljerSelvskading, selvmordstanker og selvmordshandlinger. Hvordan forstå, hvordan møte? Ung og Innafor
Selvskading, selvmordstanker og selvmordshandlinger Hvordan forstå, hvordan møte? Ung og Innafor 04.11.16 Seniorrådgiver Torstein Garcia de Presno Rvts Sør 7 av disse jentene er lite fornøyd med seg
DetaljerUngdata-undersøkelsen i Lindesnes 2016
Ungdata-undersøkelsen i Lindesnes 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10-11 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 174 Svarprosent: 90 Standardrapport svarfordeling (ungdomsskolen) 01 Ressurser Økonomi,
DetaljerGrunnloven og FNs barnekonvensjon
Grethe Gilstad LEVANGER- ADVOKATENE NILSEN SOLEM SØRHOLT ANS Hvordan i all verden skal vi bruke barns rettigheter i praksis? Grunnloven og FNs barnekonvensjon Mål.. At dere skal føle at terskelen for å
DetaljerSTAVANGER FAMILIETERAPEUT ELISE SØREIDE FAMILIETERAPEUT RANDI MOSSEFINN
STAVANGER 14.12.2016 FAMILIETERAPEUT ELISE SØREIDE FAMILIETERAPEUT RANDI MOSSEFINN E JORDMORDAG PROGRAM 09.00-11.30 Kunnskap om vold 11.30-12.15 LUNSJ Bryt voldsarven 12.15-15.00 Kasus RISIKO Jordmor sin
DetaljerMST intervensjoner i forhold til rusmisbruk - sakseksempel
MST intervensjoner i forhold til rusmisbruk - sakseksempel Bor på sykehjem 81 80 + + 16 14 Bor 1 time fra 61 60 56 74 72 Bor 10 minutter ifra 35 35 54 1993 39 1992 ADHD 18 15 16 15 Atferd Varighet Hyppighet
DetaljerUngdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane
Sammenslåingsrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 9-18 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 3577 Svarprosent:
DetaljerInformasjon om Barneverntjenesten
Informasjon om Barneverntjenesten 18.02.2016 Lise Deinboll, Bergenhus barneverntjeneste Kristin Ottesen Senter for Familieveiledning, Årstad og Bergenhus Norges første barnevern Vergerådsloven 1896 Barna
DetaljerLærer-elev relasjonen og psykisk helse
Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev
DetaljerInternet information on Childhood Abuse and Neglect (ican) Internett informasjon om Barndom overgrep og omsorgssvikt
Internet information on Childhood Abuse and Neglect (ican) Internett informasjon om Barndom overgrep og omsorgssvikt ISTSS Globale samarbeidsprosjekt for voksne som har opplevd traumer i barndommen Velkommen
DetaljerVELKOMMEN. Rusmiddelbruk og psykisk utviklingshemning
VELKOMMEN Rusmiddelbruk og psykisk utviklingshemning Psykisk utviklingshemning og omfattende generelle lærevansker Oddbjørn Hove Psykologspesialist (PhD) Lett/moderat utviklingshemning De fleste med lett
DetaljerRusbehandling i MTFC (Behandlingsfosterhjem)
Rusbehandling i MTFC (Behandlingsfosterhjem) Nasjonal Fagkonferanse 14.11.2012 Kharim Lekhal, Behandlingsleder MTFC, Bufetat reg Øst Kyrre Lønnum, Spesialrådgiver, Atferdssenteret Plan for dagen Kort om
DetaljerEndringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10.
Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Definisjoner: Barn som pårørende: Skal tolkes vidt, uavhengig av formalisert omsorgssituasjon omfatter både biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn.
DetaljerTil deg som har opplevd krig
Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer
DetaljerNFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose
NFCF Likemannskonferanse 20.04.2012, Bergen Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose I skyggen av cystisk fibrose.. Livet til de som vokser opp sammen med barn
DetaljerUngdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016
Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Standardrapport kjønn
DetaljerWorkshop Nasjonal Fagkonferanse 2012
Workshop Nasjonal Fagkonferanse 2012 MST endringsmodell MST Bedre familiefungering Venner Skole Redusert antisosial atferd og bedre sosial fungering Nærmiljø Arbeid med rusmisbruk i MST 4 Henvist atferd
DetaljerGjør det egentlig noe å se foreldrene fulle en gang i blant? Siri Håvås Haugland Instituttleder (PhD)
Gjør det egentlig noe å se foreldrene fulle en gang i blant? Siri Håvås Haugland Instituttleder (PhD) 2 3 4 ALKOHOL OG HELSE Alkohol er årsak til betydelig mer helsemessige og sosiale problemer i samfunnet
Detaljer-Til foreldre- Når barn er pårørende
-Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den
DetaljerSe eleven innenfra. Trygghetssirkelen angår alle. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson. Drugli 2012
Trygghetssirkelen angår alle Tilknytningspsykologene Se eleven innenfra Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson Hvorfor trenger man som lærer kunnskap og hjelp til systematisk tenkning og
DetaljerOm barn, vold og overgrep i et pårørandeperspektiv
Geiranger 26.04.17 Om barn, vold og overgrep i et pårørandeperspektiv Rita Småvik rita.smavik@stolav.no Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging RVTS Midt RVTS Midt Faggruppe Flyktninger
DetaljerPsykiske lidelser hos fosterbarn:
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Psykologisk fakultet Psykiske lidelser hos fosterbarn: -forekomst, belastninger og screening Stine Lehmann Spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi, PhD stipendiat
DetaljerProblematferd VGS. Vinning, hærverk, vold og annen problematferd
Problematferd VGS Vinning, hærverk, vold og annen problematferd Ungdata-undersøkelsen i Levanger 0 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 Klassetrinn: 8. 0. klasse + VG VG3 Antall: 644 (US) / 683
DetaljerBoligens betydning for barn og unges oppvekst. Hans Christian Sandlie
Boligens betydning for barn og unges oppvekst Hans Christian Sandlie Økt oppmerksomhet omkring sosial ulikhet Bekymringer også til norske forhold «En oppvekst i fattigdom i Norge innebærer færre valgmuligheter
DetaljerAntall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42
Ungdata Fusa Dato 30.05.2012 15:45 Er du gutt eller jente? Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65 Går du på Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Trives du på skolen Trives godt 96,1 % 123 Trives dårlig
DetaljerHandlingsplan ved mobbing av barn i Porsholen barnehage
1 Handlingsplan ved mobbing av barn i Porsholen barnehage Hva er mobbing? Det dreier seg om aggressiv eller ondsinnet atferd, som gjentar seg og varer over ei viss tid i en mellommenneskelig relasjon som
DetaljerMen i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.
I artikkelen " Å elske er ikke nok ", skrev vi om endringsprosesser for å komme ut av en vond sirkel hvor man kjefter for mye på barna sine. En trepunktsliste ble skissert, og den besto av disse punktene:
DetaljerInnledning Kapittel 1 Vold og aggresjon i pleie og omsorg Kapittel 2 Utvikling av en lavaffektiv tilnærming
Innhold Innledning... 11 Kurt Elvegård Utvikling og tilrettelegging av tjenestetilbud... 15 Rettigheter som beskytter brukerne og veileder ansatte... 17 Høyere faglig standard tvinger seg frem... 18 men
DetaljerBarn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi
Trine Klette 2010 Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Erfaringer fra åvokse opp med syke foreldre; Opplevelse av at få/ingen
Detaljer