OMSORG OG OMSORGSSVIKT

Transkript

1 OMSORG OG OMSORGSSVIKT Kunnskap om omsorg som utgangspunkt for læring om omsorgssvikt Oppdal kommune. Helse og familie v/ivar Bøe

2 Vi har kunnskap om omsorg Egen barndom Egne foreldre Vi som foreldre Utdannelse i omsorg Erfaringer med å få omsorg Erfaringer med å gi omsorg 2

3 Er kunnskap og erfaring nok? Holdninger Støttende kollegaer Gode ledere Tro på at det jeg gjør nytter Evne til refleksjon Vilje til å erkjenne også når det jeg gjør er for dårlig 3

4 Kjennetegn hos barn som utsettes for god omsorg Hva ser vi? Fornøyde I psykisk balanse Normal frekvens av sykdom/skader Kledd i samsvar med anledning/årstid/vær Noenlunde rene og hele klær Trives hjemme og i barnehage Passende mette Forteller om foreldre/søsken på en stort sett positiv måte 4

5 Hva ser vi hos barna? Ikke spesielt redd andre voksne, men også aldersadekvat kritisk til voksne Stort sett normalt opplagt Klarer å more seg Kan konsentrere seg om en oppgave Har en viss porsjon selvtillit. Klarer samspill med andre barn/voksne 5

6 Hva ser vi hos barna? Har noen venner, og beholder dem Normalt opptatt av egen/andres kropp Viser omsorg for andre, men ikke overdrevent opptatt av å yte omsorg for andre. Framstår som trygge på hva som skal skje, kjenner rutinene. Greier aldersadekvate oppgaver som spising, påkledning, do-besøk osv. 6

7 Hva ser vi hos barna? Passende selvstendige Nysgjerrige Trygge Passende spontane Som oftest glade for å treffe igjen foreldrene sine Som oftest glade for å skulle dra hjem igjen 7

8 Hva ser vi hos barna? Får med seg tingene til/fra barnehagen Tar hensyn til andre Evner å tilpasse seg Finner løsninger i konflikter Snakker mer enn de slår Holder stort sett avtaler Klarer stort sett å følge opp beskjeder 8

9 Kjennetegn hos foreldre/voksne utsatt for god omsorg Hva ser vi? Fornøyde I psykisk balanse Normal frekvens av sykdom/skader Kledd i samsvar med anledning/årstid/vær Noenlunde rene og hele klær Trives hjemme og i barnehage Passende mette Forteller om foreldre/søsken på en stort sett positiv måte 9

10 Hva ser vi hos den voksne? Ikke spesielt redd andre voksne, men også aldersadekvat kritisk til voksne Stort sett normalt opplagt Klarer å more seg Kan konsentrere seg om en oppgave Har en viss porsjon selvtillit. Klarer samspill med andre barn/voksne 10

11 Hva ser vi hos den voksne? Forutsigbare i handling og holdning overfor barn og voksne Passende kritiske til hvem de vil være sammen med/bo sammen med. Innlevelsesevne Tar ansvar for å være rusfrie, stort sett, i alle fall med barna til stede. Tåler frustrasjon 11

12 Hva ser vi hos den voksne? Evner å utsette egne behov til fordel for barnets behov Har en grei boligsituasjon Noenlunde konsekvent i sin oppdragelse Oppmuntrer barnet til lek, utfoldelse Gir aldersadekvat slipp på kontrollen over barnet Sikrer barnets utvikling av sosiale ferdigheter 12

13 Hva ser vi hos den voksne? Holder avtaler Viser at de er glad i barna sine Nysgjerrige på barnets utvikling Tar generelt ansvar for barnet sitt Osv., osv., osv. 13

14 God omsorg avler god omsorgsevne Skal du kunne gi adekvat omsorg så må du ha opplevd å ha fått adekvat omsorg Du kan ikke gi noe du ikke fått De som ikke har opplevd god omsorg tenderer å gi overdrevet mye eller lite omsorg til neste generasjon, eller Er mest opptatt av å få dekt eget/barnebarnas omsorgsbehov 20 år for seint 14

15 Omsorgssvikt Hva er det? Dess tidligere omsorgssvikten inntrer, dess verre er det. Det vi husker er stort sett det som har skjedd etter at vi ble 2-3 år gamle Det som preger oss mest emosjonelt og tilknytningsmessig har stort sett skjedd tidligere. Det vi ikke husker er vanskelig å behandle seinere. 15

16 Og hvem er den heldige? De som har vært utsatt for god omsorg blir som oftest mest betatt av de som har vært utsatt for god omsorg, og får barn sammen. De som har vært utsatt for lite omsorg vil for de fleste av oss ikke være særlig attraktive, så vi finner noen andre å leve sammen med. Det som blir igjen til den som har fått lite omsorg, er gjerne en som har fått lite omsorg, og de får også barn sammen. 16

17 Omsorgssvikt Hva er det? Omsorgssvikt kan være fravær av omsorg. Dess flere omsorgsfaktorer som svikter, dess verre er det. Dess lengre varighet omsorgssvikten har, dess verre er det. Dess flere voksne som svikter (foreldre, slekt, naboer, barnehageansatte, andre voksne) dess verre er det. 17

18 Omsorgssvikt i en juridisk barnevernfaglig betydning Alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller i forhold til personlig kontakt og trygghet som barnet trenger etter sin alder og utvikling. Et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn ikke får dekket behov for behandling/opplæring 18

19 Omsorgssvikt i en juridisk barnevernfaglig betydning Barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep Barnet helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd, fordi foreldrene ikke klarer å ta tilstrekkelig ansvar for barnet. 19

20 Passiv fysisk mishandling Manglende renhold, mat, søvn, beskyttelse, medisinsk hjelp Altså der foreldrene (passivt) unnlater å gi nødvendig omsorg 20

21 Passiv psykisk mishandling Understimulering Vold mellom de voksne Voksne som uteblir fra hjemmet Følelsesmessig avvisning Voksne som (passivt) ikke bryr seg om barna 21

22 Aktiv fysisk og psykisk mishandling Voldelige mot barn. Låser inne barn Nekter barna mat Begår overgrep Snakker gjennomgående negativt til/om barnet Sjikanerer, truer, skremmer osv. 22

23 Hvem er dette? Voldelige voksne Rusmisbrukere Psykisk syke voksne Seksuelt misbrukte Psykisk utviklingshemmede En stor gruppe av disse har selv vært utsatt for alvorlig omsorgssvikt og ikke blitt oppdaget på -70 og -80 tallet 23

24 Hvem er dette? Der deres foreldre heller ikke ble oppdaget på -50 og 60 tallet, Fordi deres foreldre. 24

25 Kjennetegn hos barn og foreldre som er/har vært utsatt for omsorgssvikt Mimikkløst uttrykk Ser ulykkelig ut lite innslag av glede Feil kledd, eller dårlige klær Isolerer seg eller framstår påfallende ukritisk til andre barn/voksne Sterkt bebreidende eller selvbebreidende Unormalt rastløst, særlig før/etter helg 25

26 Kjennetegn hos barn og foreldre som er/har vært utsatt for omsorgssvikt Konsentrasjonsvansker Stadige utbrudd av sykdom/skader Uklare/ulike forklaringer på skader Klager over smerter i hode, mage osv. Aggressiv Engstelig mht. rom/mørke/bestemte personer eller generelt i grupper (sosial angst) 26

27 Kjennetegn hos barn og foreldre som er/har vært utsatt for omsorgssvikt Dårlig språk. Tar overdrevet mye/lite ansvar Overdrevet redd for å gjøre feil Mareritt Ofte uopplagt Overdrevet bekymret for foreldrene/barna sine mht. foreldrenes/barns helse/ omsorgsbehov. 27

28 Kjennetegn hos barn og foreldre som er/har vært utsatt for omsorgssvikt Vanskelig for å forhold seg til avtaler Vanskelig for å forholde seg til voksne/ansatte Framstår som sterkt medisinert/sløv, eventuelt ruset uten lukt. Lukter alkohol ved henting/bringing, ev. kombinert med bil. Bruker ofte eldre søsken/andre til å hente/bringe barnet til/fra barnehagen. 28

29 Kjennetegn hos barn og foreldre som er/har vært utsatt for omsorgssvikt Stadig rot med klær, beskjeder, kommer på planleggingsdag, glemmer stort sett utstyr som skal tas med til spesielle dager. Aksepterer ikke grensesetting Overdrevet bekymret for barnets helse Ukritisk til potensielt farlige situasjoner Søker ikke trøst selv om det ville vært naturlig i situasjonen. 29

30 Kjennetegn hos barn og foreldre som er/har vært utsatt for omsorgssvikt Liten grad av empati Liten evne til konfliktløsning Liten erkjennelse av egne feil/mangler Vansker med å etablere vennskap Forteller lite/ikke noe fra hjemmet Dårlig samspill med andre voksne/barn 30

31 Kjennetegn ved offentlig omsorgssvikt Det offentlige vil ikke se, melder ikke fra eller tar ikke tak i de vanskelige sakene. Det offentlige henlegger saker uten å ha funnet løsning Det offentlige følger ikke opp egne tiltak Det offentlige vil ikke samarbeide med hverandre til barnets beste. 31

32 Kjennetegn ved offentlig omsorgssvikt Hjelpeapparatet for de voksne har ikke barnet og dets lidelser i tankene når de diagnostiserer og behandler den voksne Den ansattes private holdning og vilje/uvilje overstyrer sentrale retningslinjer i det daglige arbeidet mht. å bekymre seg eller ikke. Det gis ikke tilstrekkelige ressurser til bemanning, tiltak, utdanning og kurs. 32

33 Kjennetegn ved offentlig omsorgssvikt Eller: Turister er viktigere enn gode oppvekstvilkår i politiske saker, f. eks. ved behandling av alkoholpolitiske handlingsplaner, fastsetting av skjenketider osv. 33

34 Spesifikke kjennetegn ved rusmisbruk? Ikke mye Du kan med andre ord ikke vite ÅRSAKEN til det du ser og det er heller ikke så viktig for deg. Det er barneverntjenestens ansvar å finne årsakene. Det kan være rus, psykiatri, vold, fattigdom eller helt andre forhold Det er sjelden drikking er eneste problem, ofte finner vi drikking i kombinasjon med andre vansker, psykisk, økonomisk, familiære forhold osv. 34

35 Skal vi vente å se? Det du ser, ser du! Det du ser, kan du med fordel være enda mer direkte og ærlig om i møtet med foreldrene. Skjer det ingen positiv endring i løpet av kort tid (1-2 mnd.) til tross for ev. samarbeid med foreldrene om slik bedring, så skal du ikke vente lenger. Det er fullt av folk på NAV, psykiatriske sykehus og i rusomsorgen, av nå voksne som engang var barn som ventet hele barndommen. 35

36 Barnehagelovens Opplysningsplikt til barneverntjenesten Barnehagepersonalet skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt skal barnehagepersonalet av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten, når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester 4-10, 4-11, 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige adferdsvansker, jf. samme lov Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, plikter barnehagepersonalet å gi slike opplysninger. Opplysninger skal normalt gis av styrer. 36

37 Hvem melder bekymring i Oppdal? 46 meldinger mottatt i fra politiet 11 fra foreldrene selv 4 fra andre 3 fra helsestasjonen 2 fra barnehage 2 fra barnet selv 2 fra familie for øvrig 2 fra andre off. instanser 1 fra skole 1 fra helsestasjon 1 fra sosialkontor 1 fra sykehus 37

38 Om å se, bry seg og gjøre noe Den som først har sett, kan neppe unngå å se igjen Den som først bryr seg, kan neppe unngå å bry seg igjen Den som gjør noe, kan neppe la være å gjøre noe igjen. 38

39 Om å se, bry seg og gjøre noe De foreldrene/barna som er/har vært utsatt for omsorgsvikt, trenger dere som har vært utsatt for god omsorg. Slik at dere kan hjelpe til med å se, bry dere og gjøre noe. Livet for de som er blitt/blir sviktet mht. god omsorg kan da bli helt annerledes. 39

40 Og ringen blir sluttet - eller brutt Vi kan lukke øyene og møtes om 20 år, og se på de barna som burde ha fått hjelp i 2010, og da i 2030 utsetter sine barn for omsorgsvikt, eller Vi kan se, bry oss og gjøre noe, og de vil kanskje om 20 år få barn som vi da ser har fått et annerledes liv, takket være oss alle som hadde mot og tro på at forskjellen var viktig. 40

41 41 Er det du som holder eller slipper?