BARN I VANSKELIGE LIVSSITUASJONER

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BARN I VANSKELIGE LIVSSITUASJONER"

Transkript

1 BARN I VANSKELIGE LIVSSITUASJONER I denne oppgaven har vi valgt barn i vanskelige livssituasjoner som tema, og innenfor dette vil vi fokusere på barn som opplever omsorgssvikt. "Omsorgssvikt innebærer at foreldre eller de som har omsorgen for barnet, påfører det fysisk eller psykisk skade, eller forsømmer det så alvorlig at barnets fysiske og/eller psykiske helse og utvikling er i fare." (www.helsedirektoratet.no) Som en avgrensning har vi tatt utgangspunkt i en aktuell case. Vi har tatt for oss prosessen fra magefølelse til tiltak, og alle hensyn, lover og regler man må ta stilling til. I dette arbeidet har vi gått ut fra Claussens (2001) arbeidsmodell. Stine er fire år. Hun er grei å ha med å gjøre, men gjør kanskje litt lite ut av seg. Hun er lite selvhevdende og gjør nesten alltid som de voksne sier. Det er noe rart med henne. Hun er nemlig påfallende flink til å lese de voksnes forventninger og tilpasse seg disse. Stine er på en eller annen underlig måte mer voksen enn de andre barna. Men hun liker veldig godt å sitte på fanget og å få kos. Det har skjedd en del ganger at klærne hennes har vært litt ustelte og litt skitne, og at det har luktet litt vondt av henne. Hun har noen ganger vært litt tynnkledd. For å bøte på dette har en latt henne låne gjenglemte klær. I de seks månedene Stine har gått i barnehagen, har kontakten med moren vært beskjeden. Stine har i midlertidig en del ganger kommet sent til avtalte utflukter og arrangementer. Dette har ført til at hun ikke har kunnet delta. Ved et par anledninger har dette blitt tatt opp med moren, som har unnskyldt seg med at de har forsovet seg. Stines mor virker noe fjern og unnvikende, og hun oppfattes som litt vanskelig å komme inn på. Stine er enebarn og bor sammen med moren. Hun har, etter hva vi har forstått, ikke kontakt med sin biologiske far. Moren har ikke jobb, og lever visstnok av trygdeytelser. (Hentet fra Claussen, 2001). MAGEFØLELSEN En magefølelse er en følelse en har av at noe ikke er som det skal. Det er en menneskelig intuisjon at en føler noe er galt, men ikke vet hvorfor. En udefinerbar bekymring som det er vanskelig å sette fingeren på. Som førskolelærere kan vi ofte komme opp i slike situasjoner. Vi har kompetanse på hva som kan anses som normal utvikling hos barn, og også gjennom daglige kontakt med foreldre danne oss et bilde av hva som er normal foreldreatferd (Claussen, 2001:18). Vi har en unik mulighet til å observere hvordan barn framstår i ulike situasjoner, og ofte oppstår ikke magefølelsen helt uten grunn. Da er det viktig å analysere og vurdere magefølelsen, før vi eventuelt arbeider videre med det. Vi må deretter vurdere om vi bør foreta oss noe aktivt, hva vi eventuelt bør foreta oss, eller om magefølelsen mangler saklig grunnlag. For å analysere og vurdere magefølelsen må en spørre seg selv når magefølelsen oppstod, hvorfor den oppstod og hvilke situasjoner som vekker den samme dårlige magefølelsen. Deretter bør en dele opp den totale situasjonen. Da kan en lettere skille ut hva som er irrasjonelle og rasjonelle årsaker (Claussen, 2001:19).

2 I vårt tilfelle vil vi framheve følgende årsaker: Hun gjør lite ut av seg. Lite selvhevdende og gjør alltid som de voksne sier. Påfallende flink til å lese de voksnes forventninger. Mer voksen enn de andre barna. Liker å sitte på fanget å få kos. Klærne har vært ustelte og luktet litt vondt. Tynnkledd. De kommer for seint til avtalte utflukter og arrangementer. Moren virker fjern og unnvikende. Vanskelig å komme inn på. Stine har ikke (etter hva du har forstått) kontakt med sin biologiske far. Moren har ikke jobb, og lever visstnok av trygdeytelser. Denne analysen har to mulig utfall. Om det er grunn til bekymring eller ikke. Kartlegging og analyse av magefølelse løser ikke problemet, men gir grunnlag for videre arbeid. Men husk at dersom vi kommer fram til at det ikke er grunn til bekymring, men likevel ikke er kvitt den vonde magefølelsen, da har vi ikke gjort jobben godt nok (Claussen, 2001:21). Dersom en føler det er grunn til bekymring, kan magefølelsen brukes som utgangspunkt i videre systematisk arbeid. Det videre arbeidet må være basert på faktiske opplysninger, ingen synsing. Altså vil noen av de overgående punktene falle bort. ARBEIDSMODELL Når vi har samlet de opplysningene vi faktisk har må man vurdere om det er grunn til bekymring eller ikke. Hver for seg er kanskje ikke disse punktene så viktige men når de er sammen og over lenger tid kan det være grunn til bekymring. Etter analyse av de overstående punktene kan vi se bort fra det at Stine ikke har kontakt med sin biologiske far, og at moren ikke har jobb, da dette ikke er spesifikke opplysninger, men noe vi tror. Dette trenger ikke å ha noe sammenheng mellom hvordan Stine ter seg i barnehagen. At moren er vanskelig å komme inn på, og virker fjern og unnvikende er bare noe vi som personalet mener, og kan heller ikke sies å være en faktisk opplysning. Vi kan også forhøre oss om barnet med de andre ansatte i barnehagen. Vi bør ikke fortelle om vår bekymring men heller spørre på generelt grunnlag. Det vi får høre må også vurderes ut fra vedkommendes faglige kompetanse. I tillegg bør vi snakke med styrer (Claussen, 2001:19). MÅL Når en har et problem i barnehagen som vi skal arbeide med, er det viktig å lage seg klare mål og delmål, som skal være retningsgivende for innholdet i handlings og tidsplaner, og de må derfor være spesifikke og gjennomtenkte. De skal altså fungere som styringsredskap i arbeidet. Vi bør være kritiske når vi lager mål og vurderer måloppnåelse, og målstyring er ikke et poeng i seg selv, men kun et redskap. Vi må i størst mulig grad vurdere oppnådde resultater i forhold til barnets og eventuelt foreldrenes totale situasjon. (Claussen, 2001: 41-47)

3 Hovedmål: Sørge for at Stine får optimal livskvalitet, både hjemme og i barnehagen, gi henne nødvendig hjelp for at hun skal få seg lekekamerater og bli mer selvstendig. Delmål 1: Opprette tettere kontakt med moren til Stine for å undersøke om Stine får god nok omsorg og oppfølging hjemme. Delmål 1-1: Informere moren til Stine om hjelpetiltak. Delmål 2: Følge opp Stine ekstra i barnehagen. Se etter om det er noen forbedring i klærne, hygiene, og hennes lekeferdigheter. Delmål 3: Eventuelt samarbeide med PPT eller barnevernet om å bedre morens evne til å ta seg av Stine på en tilfredsstillende måte Ut i fra casen, mener vi at det at Stine ikke leker med andre barn, er klengete på de voksne, er lite selvhevdende og gjør alltid som de voksne sier sammen med det at hun noen ganger har for lite klær, lukter vondt og ofte kommer for sent til barnehagen og dermed ikke får vært med på diverse aktiviteter og turer, kan ha sammenheng med hvordan Stine har det i hjemmet. At det er noe som ikke er som det burde være. Derfor har vi satt opp som hovedmål at vi vil jobbe for å få forbedret livskvaliteten til Stine. Dette vil vi gjennomføre gjennom våre delmål og ved å opprette ett tett samarbeid med moren. Dersom vi ikke ser noe endring, må vi ta stilling til dette er noe vi må ta videre til barneverntjenesten. TILTAK Ut fra våre vurderinger har vi tenkt ut to mulige hjelpetiltak for Stine. Det ene tiltaket er å hjelpe med basis i barnehagen (Claussen, 2001:53). I dette tiltaket vil vi starte med et eller flere møter med moren til Stine. Vi ønsker med dette å utvikle et bedre samarbeidsforhold til mor. Dette vil vi begynne med, fordi vi, ut fra observasjoner, tror mye av problemene kommer hjemmefra. I dette møtet vil vi informere om viktigheten av god hygiene, riktige klær til riktig årstid samt viktigheten av å komme i tide til arrangementer i barnehagen. Gjennom at våre råd følges håper vi å se en endring i Stines sosiale kompetanse (Lamer, 1997) og dermed hennes tilknytning til resten av barnegruppen. Gjennom deltakelse på arrangementer blir hun en naturlig del av barnegruppens felles erfaringer, og blir dermed lettere å hjelpe inn i lek. Vi vil også understreke vårt fokus, som til all tid er Stines beste. Det andre tiltaket ville vært å henvise moren til aktuelle ressurssystemer utenfor barnehagen (Claussen, 2001:53). Ved siden av å gi moren informasjon om helsestasjonen som en ressurs for å lære om barns behov, kunne vi også oppfordret til å kontakte barnevernet, eller til å gi oss samtykke til å kontakte dem (Se punkt om taushetsplikt og opplysningsplikt). På denne måten kunne vi åpnet for muligheter for hjelp, uten at hun trenger involvere ansatte i barnehagen. Det kan være hjemmeforhold man ikke ønsker barnehageansatte skal ha innsyn i. Om vi ikke får samtykke fra mor, må vi innhente mer observasjon, om det er nødvendig, for å gjøre en ny vurdering av situasjonen. Hvis det er muligheter for at det er snakk om alvorlig omsorgssvikt, vil vi bruke meldeplikten og gi bekymringsmelding til barnevernet (Se punkt om taushetsplikt og opplysningsplikt) Alle tiltak skal vurderes og evalueres.

4 LOVVERK Hvis hjelpetiltakene vi har valgt ikke fører fram til målene vi har satt oss og situasjonen til Stine ikke forbedrer seg, må vi finne noen nye hjelpetiltak, som kanskje kan være mer drastiske. I denne situasjonen kan henvendelse til aktuelle ressurssystemer, som for eksempel barnevernet, være aktuelt. Men da er det visse lover og regler vi må forholde oss til. Formidling av kontakt må skje etter gjeldende regler om taushetsplikt, og det beste vil derfor være å få foreldrene til å selv ta kontakt. Dette vil naturligvis føre til bedre samarbeid mellom partene og er til det beste for barnet, men om foreldrene ikke tar kontakt selv må vi forholde oss til opplysningsplikten (Claussen, 2001:214). TAUSHETSPLIKT Etter Barnehagelovens 20 har barnehageansatte taushetsplikt. Det vil si at de skal ha som utgangspunkt at de ikke skal gi opplysninger om barns og foreldres personlige forhold til personer eller institusjoner utenfor barnehagen. Dette gjelder alltid, bortsatt fra i de tilfellene hvor de har opplysningsplikt til barnevernstjenesten ( 22, Barnehageloven) (Claussen, 2001:185). Men det finnes ingen regler uten unntak, og samtykke fra foreldrene er et av de viktigste unntakene fra taushetsplikten ( 13a, Forvaltningsloven). Taushetsplikten oppheves da så langt som samtykket gjelder. Et samtykke utløser ikke opplysningsplikt, men opplysningsrett. Det at foreldrene gir samtykke til tverrfaglig samarbeid, vil også føre til at en tidlig i prosessen involverer foreldrene. Foreldrene kan føle seg mer delaktige, og de slipper og føle seg overkjørt av et helt hjelpeapparat som har hatt mye samarbeid uten at foreldrene har viste om det. Som regel er det viktig å samarbeide godt med foreldrene for å kunne hjelpe barnet på en best mulig måte (Drugli, 2002). Men selv om samtykke fra foreldrene gir oss muligheten til og gi bort opplysninger, bør vi alltid ha som referanse de taushetspliktbestemmelser som gjelder for barnehageansatte (Claussen, 2001:185) Hvis foreldrene ikke vil gi samtykke, kan en undersøke om noen av lovens unntaksregler kan tas i bruk. Det er ulike typer unntak beskrevet både i Forvaltningsloven og Særloven. En kan også alltid drøfte saken anonymt med andre profesjoner uten at taushetsplikten blir brutt. Det gjør at en kan drøfte og utveksle generelle erfaringer, og en kan få hjelp til å avklare en sak (Drugli, 2202). OPPLYSNINGSPLIKT Barnehageloven 22: Barnehagepersonalet skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt skal barnehagepersonalet av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten, når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. Loven sier at vi kun har opplysningsplikt til barnevernet ved alvorlige tilfeller av omsorgssvikt. Et setningsledd det er viktig å merke seg her er når det er grunn til å tro. Vi kan i de fleste tilfeller ikke

5 være helt sikre på hva som foregår i hjemmet, eller hvor stort omfang omsorgssvikten har, men så lenge vi har grunn til å tro at noe ikke stemmer, og vi har opplysninger og informasjon til å støtte oppunder, må vi melde fra til barnevernet. Det er slik det er i situasjonen til Stine. Gjennom observasjon av Stine og Stines situasjon sitter vi med en følelse av at noe er galt, og gjennom vårt arbeid med saken har vi også informasjon om våre mistanker. Skillelinjen mellom taushetsplikt og opplysningsplikt kan være vanskelig å finne, men om man er usikker på om man har opplysningsplikt kan man ha en anonym drøfting med barnevernstjenesten (Claussen, 2001: ). Loven er slik at dersom vi har informasjon som tilsier at det må meldes i fra til barnevernet, så skal det meldes. Det er ikke lov å vente å se om situasjonen endrer seg, da dette kan ha en uheldig påvirkning på barna (Skogen m.fl., 2008). Opplysningsplikten er ikke et valg vi har, men noe vi er pålagt (Rammeplanen, 2006). OPPSUMMERING Gjennom bruk av Claussens arbeidsmodell, mener vi å ha fått en god oversikt over Stines situasjon. Alle saker er unike og siden vi ikke vet hvilke konsekvenser tiltakene våre vil få har vi satt opp to mulige handlingsmåter. Vi har satt opp mål og tiltak som vi håper vil øke livskvaliteten til Stine og det er viktig at dette blir fulgt opp. Gjennom dette arbeidet har vi fått en innsikt i hvordan vi kan arbeide med barn som opplever omsorgssvikt. LENKER Kirkens bymisjon sitt hovedmål er å tilby barn, unge, voksne og familier som er i en vanskelig livssituasjon tiltak de kan benytte seg av. Er en folkopplysningsside på nett for å medvirke til at færre blir psykisk syke, et sted hvor man kan få hjelp og tilbud om rehabilitering. Handlingsplan fra regjeringen om samarbeid mellom barnehagen og barnevernstjenesten En pålitelig organisasjon som gir en god definisjon av begrepet omsorgssvikt. I tillegg er dette en hjelpsom side for mennesker som sliter, og hvor du kan få svar på spørsmål, dine rettigheter, fakta og info om hvor du kan få hjelp f om taushetsplikt Lovdata inneholder de primære rettskildene som regulerer borgernes rettigheter og plikter, lover, sentrale og lokale forskrifter, høyesteretts og lagmannsrettavgjørelser. Her finner du informasjon om forvaltningsloven. 22 om opplysningsplikt

6 Lovdata inneholder de primære rettskildene som regulerer borgernes rettigheter og plikter, lover, sentrale og lokale forskrifter, høyesteretts og lagmannsrettavgjørelser. Her finner du informasjon om opplysningsplikter. LITTERATURLISTE Claussen, C. J., Det er noe med den ungen. Oslo: SEBU forlag. Drugli, M. B., Barn som vekker bekymring. NKS forlaget. Kunnskapsdepartementet, Rammeplanen for barnehagensinnhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Lamer, K., Du og jeg og vi to. Oslo: Univeristetsforlaget. Skogen, E m.fl., Rett skal være rett. Bergen: Fagbokforlaget. Helsedirektoratet, Omsorgssvikt i barndommen. ( ) Lovdata. Barnehageloven av ( ) Lovdata. Forvaltningsloven av ( )

Analysemodellen til Claussen: Samlet beskrivelse/sammenfatning. Vurdering. Konklusjon: Grunn til bekymring * Ikke grunn til bekymring

Analysemodellen til Claussen: Samlet beskrivelse/sammenfatning. Vurdering. Konklusjon: Grunn til bekymring * Ikke grunn til bekymring Fra mage til hode Som førskolelærer har vi et etisk ansvar i vårt samspill med barn, og det kan komme dager hvor man kan få en magefølelse av at det er et barn som ikke får den omsorgen det trenger, dette

Detaljer

Taushetsplikt og opplysningsplikt til barneverntjenesten

Taushetsplikt og opplysningsplikt til barneverntjenesten Taushetsplikt og opplysningsplikt til barneverntjenesten Synne Ose Fylkesmannen i 15. mai 2013 Taushetsplikt Forvaltningsloven 13 - den forvaltningsmessige taushetsplikten Barnehageloven 20 - den profesjonsbestemte

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Barn i vanskelige livssituasjoner omsorgssvikt.

Barn i vanskelige livssituasjoner omsorgssvikt. Barn i vanskelige livssituasjoner omsorgssvikt. Innledning: Omsorgssvikt innebærer at foreldre eller de som har omsorgen for barnet, påfører det fysisk eller psykisk skade, eller forsømmer det så alvorlig

Detaljer

Barneverntjenesten i Ytre Namdal

Barneverntjenesten i Ytre Namdal Barneverntjenesten i Ytre Namdal Rutiner for barneverntjenesten - Bekymringsmelding - Søknad om hjelpetiltak Leka Nærøy Vikna Til alle offentlige instanser i Ytre Namdal ( Leka, Nærøy og Vikna) Informasjon

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert mars 2012 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Informasjon om personalets. opplysningsplikt til barneverntjenesten. Melderutiner

Informasjon om personalets. opplysningsplikt til barneverntjenesten. Melderutiner Informasjon om personalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Melderutiner Midtre Gauldal kommune 2012 Hensikt og lovgrunnlag Hensikten med dette heftet er å gi informasjon og veiledning til ledere

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Foto: Inger Bolstad Innholdsfortegnelse Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke

Detaljer

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager Barn i Norge har hovedsakelig gode oppvekstsvilkår. De har omsorgsfulle

Detaljer

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN Tjenesteenhet barnevern Tlf 74 16 90 00 Unntatt offentlighet Offl. 13 jf. Fvl. 13 MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN 1. HVEM GJELDER BEKYMRINGEN BARNETS navn (etternavn, fornavn): Fødselsnummer Kjønn Gutt

Detaljer

Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger

Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Barnevernets oppgaver Barnevernets hovedoppgave

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

BARNEVERNTJENESTER BARNETS BESTE. Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet

BARNEVERNTJENESTER BARNETS BESTE. Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet SAMARBEID M ELLOM BARNEVERNTJENESTER O G PSYKISKE HELSETJENESTER TIL BARNETS BESTE Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet BAKGRUNN Samarbeid gir bedre tjenester

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

Retningslinjer for samarbeid mellom barneverntjenesten og barnehagene i Tromsø kommune

Retningslinjer for samarbeid mellom barneverntjenesten og barnehagene i Tromsø kommune Retningslinjer for samarbeid mellom barneverntjenesten og barnehagene i Tromsø kommune Godkjent av enhetsleder i barneverntjenesten og enhetslederne for barnehagene i Tromsø kommune. April 2010 INNHOLD:

Detaljer

SAMARBEIDSRUTINE MELLOM KRISESENTERET I MOSS IKS, BARNEVERNTJENESTER OG BARNEVERNVAKTA I MOSSEREGIONEN

SAMARBEIDSRUTINE MELLOM KRISESENTERET I MOSS IKS, BARNEVERNTJENESTER OG BARNEVERNVAKTA I MOSSEREGIONEN SAMARBEIDSRUTINE MELLOM KRISESENTERET I MOSS IKS, BARNEVERNTJENESTER OG BARNEVERNVAKTA I MOSSEREGIONEN Forankring Å etablere gode samarbeidsrutiner mellom virksomheter i hjelpeapparatet er ett av tiltakene

Detaljer

Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir

Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir-0-0. Opplysningsplikt på eget initiativ, meldeplikten Skolepersonalet skal, på eget initiativ og uten hinder av taushetsplikten, gi opplysninger

Detaljer

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008 LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008 BARN I KRISE LEGEVAKTAS ROLLE OG SAMSPILL MED BARNEVERNET V/Torill Vibeke Ertsaas BARNEVERNET I NORGE OPPGAVEFORDELING 1) DET KOMMUNALE BARNEVERNET UNDERSØKE BEKYMRINGSMELDINGER

Detaljer

Barnehagers og skolers opplysningsplikt til barneverntjenesten

Barnehagers og skolers opplysningsplikt til barneverntjenesten Barnehagers og skolers opplysningsplikt til barneverntjenesten Til barnets beste - samarbeid mellom skole/barnehage og barneverntjenesten Kjersti Utnes Borgaas, seniorrådgiver Jussen rundt Barnehagers

Detaljer

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012 Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media

Detaljer

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar?

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Innledning I løpet av ukene i barnehagen 1, oppsto denne situasjonen: Johan på 4 var en

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Juridiske aspekter. TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat

Juridiske aspekter. TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat Juridiske aspekter TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat Definisjoner Generell lov contra særlov Generell taushetsplikt Profesjonsbestemt taushetsplikt Hva er taushetsplikt? Lovforbud

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Midt-Telemark barneverntjeneste og barnehagene, skolene, PP-tjenesten og helsestasjonene i Nome kommune

Samarbeidsavtale mellom Midt-Telemark barneverntjeneste og barnehagene, skolene, PP-tjenesten og helsestasjonene i Nome kommune Samarbeidsavtale mellom Midt-Telemark barneverntjeneste og barnehagene, skolene, PP-tjenesten og helsestasjonene i Nome kommune Innhold Formålet med samarbeidsavtalen... 3 Forpliktende samarbeidsmøter...

Detaljer

Meldeplikt til barnevernet og forholdet til taushetsplikten. Malin Bruun rådgiver, oppvekst- og utdanningsavdelinga

Meldeplikt til barnevernet og forholdet til taushetsplikten. Malin Bruun rådgiver, oppvekst- og utdanningsavdelinga Meldeplikt til barnevernet og forholdet til taushetsplikten Malin Bruun rådgiver, oppvekst- og utdanningsavdelinga «jeg tenker nok du skjønner det sjøl» - Christoffer Gjerstad Kihle (8) Barnevernet skal

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN. Forebygging og avdekking av seksuelle overgrep, vold og seksuell trakassering mot barn og unge

BEREDSKAPSPLAN. Forebygging og avdekking av seksuelle overgrep, vold og seksuell trakassering mot barn og unge BEREDSKAPSPLAN Forebygging og avdekking av seksuelle overgrep, vold og seksuell trakassering mot barn og unge Målet med denne beredskapsplanen er å forebygge seksuelle overgrep, vold og trakassering mot

Detaljer

PROSEDYRE VED BEKYMRING

PROSEDYRE VED BEKYMRING PROSEDYRE VED BEKYMRING Bekymring oppstår hos den enkelte medarbeidar Informer næraste leiar- seinast neste avdelingsmøte Leiar bestemmer framdrift, (anonym diskusjon med PPT/barnevern, undringssamtale,

Detaljer

Sladrehank skal selv ha bank eller? Meldeplikt til barnevernet

Sladrehank skal selv ha bank eller? Meldeplikt til barnevernet Sladrehank skal selv ha bank eller? Meldeplikt til barnevernet Malin Bruun rådgiver oppvekst- og utdanningsavdelinga Ingunn Aronsen Brenna rådgiver sosial- og vergemålsavdelinga «jeg tenker nok du skjønner

Detaljer

BARN SOM BEKYMRER Handlingsveileder for Sauherad kommune

BARN SOM BEKYMRER Handlingsveileder for Sauherad kommune BARN SOM BEKYMRER Handlingsveileder for Sauherad kommune 24.01.14 FORORD Høsten 2011 ble Sauherad kommune med i prosjektet Barn i rusfamilier tidlig intervensjon, i regi av Kompetansesenter rus region

Detaljer

Balsfjord kommune for framtida

Balsfjord kommune for framtida Balsfjord kommune for framtida Rådmannen Vår dato Vår referanse 17.09.2013 2012/1302-9860/2013 Arkivkode: F40/&00 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Karin Friborg Berger, tlf 77722050 13.05.13

Detaljer

Hva er omsorgssvikt? kjennetegn og konsekvenser. v/ Maria Kjølberg Evensen

Hva er omsorgssvikt? kjennetegn og konsekvenser. v/ Maria Kjølberg Evensen Hva er omsorgssvikt? kjennetegn og konsekvenser v/ Maria Kjølberg Evensen Barn har rett til omsorg Rett til å bli tatt vare på av foreldrene Rett til beskyttelse mot misbruk Retten til å bli tatt vare

Detaljer

AMK - Legevaktseminar Solstrand

AMK - Legevaktseminar Solstrand AMK - Legevaktseminar Solstrand 15.09.16 Anne Kristine Bergem Psykiater, fagrådgiver og formidler S 15.09.16 www.bergem.info Du finner det du leter etter Om barn som pårørende i akuttsituasjoner S 15.09.16

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Kommunens plikt til å føre tilsyn, jf. barnehageloven 8, jf. 16. Kvænangen kommune Side 2 av 9 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Tema og formål med tilsynet... 3 Gjennomføring

Detaljer

I Gnist Barnehager er vi stadig i utvikling. I etterkant av alle aktiviteter og prosjekter skal barnas reaksjoner og tilbakemeldinger danne grunnlag

I Gnist Barnehager er vi stadig i utvikling. I etterkant av alle aktiviteter og prosjekter skal barnas reaksjoner og tilbakemeldinger danne grunnlag Lek og aktiviteter spinner sjelden rundt ett fagområde. På tur i naturen kan for eksempel både samarbeid, miljøvern, matematikk, språk og kroppsbeherskelse utvikles. I Gnist barnehager anerkjenner vi at

Detaljer

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning 7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg

Detaljer

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune Barn som pårørende Intern-kontrollbeskrivelse Utarbeidet av: Camilla Bauge, prosjektleder Side: 1/1 Vedlegg: 0 Godkjent av: Trude Lønning. Dato: 12.12.2012

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

Udir-10-2012 - Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten

Udir-10-2012 - Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Vår saksbehandler: Marianne Føyn Berge Fylkeskommuner Fylkesmenn Kommuner Statlige skoler Private grunnskoler Private skoler med rett til statstilskudd Udir-10-2012 - Skolepersonalets opplysningsplikt

Detaljer

MELDESKJEMA BARNEVERN (Bekymringsmelding)

MELDESKJEMA BARNEVERN (Bekymringsmelding) Journalstempel: Postadresse: Værnesregionen Barneverntjeneste, Pb 133, 7501 STJØRDAL Besøksadresse: Rådhuset, Kjøpmannsgata 9, STJØRDAL Tlf: 74 83 35 00 Skjemaet må skrives ut før utfylling. Skjemaet skal

Detaljer

Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir

Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir-0-202 Hensikten med dette rundskrivet er å gi veiledning til skoleeiere og skoleledere om skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten.

Detaljer

OMSORG OG OMSORGSSVIKT

OMSORG OG OMSORGSSVIKT OMSORG OG OMSORGSSVIKT Kunnskap om omsorg som utgangspunkt for læring om omsorgssvikt 02.03.2010 Oppdal kommune. Helse og familie v/ivar Bøe Vi har kunnskap om omsorg Egen barndom Egne foreldre Vi som

Detaljer

Veileder. Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten

Veileder. Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Veileder Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Veileder Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten 1.INNLEDNING Veilederen finnes på departementenes

Detaljer

Landsstyremøte. Skien, juni 2015

Landsstyremøte. Skien, juni 2015 Landsstyremøte. Skien, juni 2015 Folk først. Leders tale. Trine Skei Grande «Ja, tenke det; ønske det, ville det med; - men gjøre det! Nej; det skjønner jeg ikke!» Når og hvor bør vi bruke de store ressursene?

Detaljer

Styrersamling barnehager. 2. november 2017

Styrersamling barnehager. 2. november 2017 Styrersamling barnehager 2. november 2017 Bestillingen: 1. Status for barneverntjenesten 2. Hvordan forholde seg til den lille mistanken, uten og si og gjøre noe galt? Vårt samfunnsoppdrag er å sikre at

Detaljer

Bekymring for kjønnslemlestelse - Hva gjør du?

Bekymring for kjønnslemlestelse - Hva gjør du? Bekymring for kjønnslemlestelse - Hva gjør du? Janne Waagbø, Bufdir og Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse og Wolela Haile Helsedir og Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse

Detaljer

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe En voldsfri barndom «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe BK artikkel 19 Barn har rett til å bli beskyttet mot vold og overgrep Omfang: norske tall (NOVA-rapport 2007) 20 % av jentene og 14

Detaljer

Hva gjør barnevernet når en mottar en bekymringsmelding?

Hva gjør barnevernet når en mottar en bekymringsmelding? Hva gjør barnevernet når en mottar en bekymringsmelding? Meldeplikt! Alle offentlige myndigheter skal av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikt gi opplysning til kommunens barneverntjeneste når det

Detaljer

BARN I VANSKELIGE LIVSSITUASJONER

BARN I VANSKELIGE LIVSSITUASJONER BARN I VANSKELIGE LIVSSITUASJONER Laget av gruppe: FLU10-D4 Linn Baardseth, Inger Os, Aida Grøndahl Thalberg, Cecilie Rydén, Lise Kleven og Ida Helene Olsen Kontakt: Linn Baardseth Foto: Pernille Skaar

Detaljer

Master i barnevern av Anita Sæther Jensen

Master i barnevern av Anita Sæther Jensen Master i barnevern av Anita Sæther Jensen «Vurderinger av akutte saker i barnevernet» En kvantitativ undersøkelse Geiranger 2015 Problemstilling «Hva vurderer barneverntjenesten som en akutt sak?» Metode

Detaljer

BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I

BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet Barnevern i barnehager. Delrapport I BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I BEBY-sak 262-04 Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager II: Barnehagenes formidling av bekymring til

Detaljer

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling 1 Hvorfor tidlig innsats i barnehagen? Problematisk bruk av rusmidler hos om lag 300.000 nordmenn og kvinner, i hovedsak alkohol. (SIRUS 2009) Rundt

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg under 16 år IS-2131 1 Rett til å få helsehjelp Rett til vurdering innen 10 dager Hvis du ikke er akutt syk, men trenger hjelp fra det psykiske helsevernet, må noen

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Veileder. Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten

Veileder. Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Veileder Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Veileder Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten 1.Innledning Veilederen finnes på departementenes

Detaljer

Læring i motbakke bedre hjelp til barn som lever under harde vilkår. Kursdag for Fjell og Askøy kommuner 13.11.08

Læring i motbakke bedre hjelp til barn som lever under harde vilkår. Kursdag for Fjell og Askøy kommuner 13.11.08 Læring i motbakke bedre hjelp til barn som lever under harde vilkår Kursdag for Fjell og Askøy kommuner 13.11.08 Program kl. 09.00 16.00 Informasjon om prosjektet Hva sier hjerneforskningen? Hva gjør vi

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

BARNEVERNET. Til barnets beste

BARNEVERNET. Til barnets beste BARNEVERNET Til barnets beste BARNEVERNET I NORGE Barnevernet skal gi barn, unge og familier hjelp og støtte når det er vanskelig hjemme eller barnet av andre grunner har behov for hjelp fra barnevernet

Detaljer

Helsepersonellets meldeplikt til barneverntjenesten

Helsepersonellets meldeplikt til barneverntjenesten Helsepersonellets meldeplikt til barneverntjenesten NSHs konferanse om Barnevernet og hjelperne, 19.- 20. april 2012 Seniorrådgiver Janne A. Ottestad, Statens helsetilsyn, Oslo mandag, 23. april 2012 Foredrag

Detaljer

Meldeplikt for Helsepersonellen oversikt

Meldeplikt for Helsepersonellen oversikt Meldeplikt for Helsepersonellen oversikt Kurs i Samfunnsmedisin Oslo 25. oktober 2012 Linda Endrestad Taushetsplikt hovedregel Helsepersonelloven 21: Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller

Detaljer

NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene

NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene Informasjon til foreldre om oppstartsamtale Barnehagens formålsparagraf fremhever i 1 at «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Herøy barnehage 1 Handlingsplan mot mobbing For Herøy barnehage Utarbeidet november 2016 2 MÅL FOR HERØY BARNEHAGES ARBEID MOT MOBBING Hovedmål: Herøy barnehage har nulltoleranse

Detaljer

Ny modell for tverrfaglig innsats

Ny modell for tverrfaglig innsats Ny modell for tverrfaglig innsats Metodebok for Tidlig innsatsteam Sammen for barn og unge 2015-2019 Forord Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 er politisk vedtatt og gir føringer for kommunens

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER Mobbing er et samfunnsproblem som har blitt satt på dagsorden av regjeringen og barneombudet. Barneombudet har laget et manifest mot mobbing.

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg mellom 16 og 18 år IS-2132 1 RETT TIL Å FÅ HELSEHJELP Rett til øyeblikkelig hjelp Dersom tilstanden din er livstruende eller veldig alvorlig, har du rett til å få

Detaljer

Handlingsplan mot Mobbing

Handlingsplan mot Mobbing Handlingsplan mot Mobbing For barnehagene i Rennesøy kommune Utarbeidet juni 2012 INNLEDNINGG Alle barn og unge har rett til et oppvekstog læringsmiljø uten mobbing. FNs Barnekonvensjon slår fast at barn

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Hvert barn er unikt! FORELDREUTGAVE K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Rammeplan for barnehager

Detaljer

Tidlig inn 13.04.16. Barneverntjenesten ETS

Tidlig inn 13.04.16. Barneverntjenesten ETS Tidlig inn 13.04.16 Barneverntjenesten ETS Ansatte i ETS Leder 8 stillinger barnevernkuratorer fordelt på 9 hoder. 7 Kvinner og 2 menn. ½ stilling merkantil, fordelt på to hoder Personalansvar ligger hos

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Barnevernet - til barnets beste

Barnevernet - til barnets beste Barnevernet - til barnets beste I Norge er omsorg og oppdragelse av barn i første rekke foreldrenes ansvar. Men noen ganger kan foreldre trenge hjelp til å ta vare på barnet sitt. Foreldre kan ha behov

Detaljer

HVEM KAN HJELPE JESPER?

HVEM KAN HJELPE JESPER? HVEM KAN HJELPE JESPER? Vi vet etter hvert mye om hva som skal til for at barn som vokser opp under vanskelige forhold likevel skal klare seg bra. Det handler i stor grad om å ha tilgang til omsorg, hjelp

Detaljer

Tannhelse + barnevern = sant

Tannhelse + barnevern = sant Tannhelse + barnevern = sant Hvor gode er vi? Egentlig? Folkehelserådgiver Hilde Søberg 07.03.2017 Lovverket Lov om helsepersonell: 33.Opplysninger til barneverntjenesten Den som yter helsehjelp, skal

Detaljer

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus «Jeg er gravid» Svangerskap og rus Oppfølging og rutiner TWEEK-verktøyet FRIDA-prosjektet Rusvernkonsulent Lise Vold Jordmor Solfrid Halsne FRIDA tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner Prosjekter

Detaljer

Barnevernet vil tettere på barnehagene

Barnevernet vil tettere på barnehagene fagartikkel Kari Emilsen er sosiolog og førstelektor ved Dronning Mauds Minne høgskole (DMMH) for barnehagelærerutdanning. Barnevern Åse Bratterud er sosiolog og seniorforsker ved Barnevernets utviklingssenter

Detaljer

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt -Forutsetninger for å lykkes i et barnehageperspektiv Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt Kristine Moen, styrer i Volla barnehage Idun Marie Ljønes, prosjektleder Tidlig intervensjon Innhold: Kort

Detaljer

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil

Detaljer

Med Barnespor i Hjertet

Med Barnespor i Hjertet Med Barnespor i Hjertet Konferanse i Molde 09.05 og 10.05 2012 1 Veiledning En definisjon av veiledning: Åhjelpe eller lede en annen til å forstå eller finne en utvei/løsning. (Wikipedia) 2 En liten oppgave

Detaljer

Tverrfaglig samarbeid barn og ungdom

Tverrfaglig samarbeid barn og ungdom Tverrfaglig samarbeid barn og ungdom Taushetsplikt og opplysningsplikt Foredragsholder: Advokat Ragnhild Kverneland Foredragsholder: Advokat Ragnhild Kverneland Informasjonsreglenes «yin og yang» - taushetsplikt

Detaljer

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland

Detaljer

Samarbeid mellom barneverntjenesten, skolene og barnehagene

Samarbeid mellom barneverntjenesten, skolene og barnehagene Samarbeid mellom barneverntjenesten, skolene og barnehagene Endring vedtatt i Hovedutvalg opplæring 08.11.17, sak 36/17 1 Innhold Innhold... 2 1 Målsetting med avtalen om samarbeid... 3 2 Generelt samarbeid...

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

https://www.facebook.com/sjumilssteget/

https://www.facebook.com/sjumilssteget/ Barnekovensjonen i praksis https://www.facebook.com/sjumilssteget/ Lovverket Barnekonvensjonen Barnehagelova med forskrifter, rammeplanen Barnekonvensjonen inneheld 54 artiklar Av desse er det fire generelle

Detaljer

BARNEHAGE SKOLE. Lund kommune

BARNEHAGE SKOLE. Lund kommune PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE SKOLE Lund kommune 2013 2016 Med ønske om en god skolestart til alle Vi lærer ikke for skolen, men for livet Lucius Annæus Seneca FORORD Hovedmålet med planen er å sikre at

Detaljer

HVORDAN SNAKKE MED FORELDRENE?

HVORDAN SNAKKE MED FORELDRENE? HVORDAN SNAKKE MED FORELDRENE? Foreldres rusmisbruk er også et problem for barna. Barna påføres uheldige opplevelser, og de mister viktige sider ved den støtte og oppmuntring foreldre normalt sett skal

Detaljer

PLAN OG TILTAK MOT MOBBING OG UTESTENGING HOMPETITTEN BARNEHAGE

PLAN OG TILTAK MOT MOBBING OG UTESTENGING HOMPETITTEN BARNEHAGE PLAN OG TILTAK MOT MOBBING OG UTESTENGING HOMPETITTEN BARNEHAGE VISJON: HOMPETITTEN BARNEHAGE - ET GODT BARNDOMSMINNE! «Mauren» Liten? Jeg? Langt ifra Jeg er akkurat stor nok. fyller meg selv helt på langs

Detaljer

RINGERIKE KOMMUNE. Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern. Innhold : Bekymringsmelding fra barnehage til barneverntjenesten...

RINGERIKE KOMMUNE. Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern. Innhold : Bekymringsmelding fra barnehage til barneverntjenesten... RINGERIKE KOMMUNE Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern 2013 Samarbeidsavtalen evalueres en gang i året. Ansvarlig for innholdet er leder for barneverntjenesten og kommunalsjef for oppvekst i

Detaljer

Rutine: kartlegging av rus i svangerskap og etter fødsel

Rutine: kartlegging av rus i svangerskap og etter fødsel Rutine: kartlegging av rus i svangerskap og etter fødsel Innledning: Det er en glidende overgang mellom normalbruk og problemfylt bruk av rusmidler. Folkehelseperspektivet kan være utgangspunktet for å

Detaljer

Inngrepsterskler i barnevernet. Forholdet mellom barnevernlov og barnelov

Inngrepsterskler i barnevernet. Forholdet mellom barnevernlov og barnelov Inngrepsterskler i barnevernet Forholdet mellom barnevernlov og barnelov Advokat (H) Stig Åkenes Johnsen «Inngrep» Hva er inngrepsterskler? Tiltak, pålegg, tvang «Terskel» Rettslige terskler Vilkår i lov/forskrifter

Detaljer

Opplysningsplikt til barnevernet

Opplysningsplikt til barnevernet Intern retningslinje En intern retningslinje (IR) sikrer en effektiv og kvalitetsmessig god nok behandling og avgjørelse av UNEs saker ved å gi sentrale og grunnleggende rutiner for saksbehandlingen. En

Detaljer

- du ser det ikke før du tror det.

- du ser det ikke før du tror det. - du ser det ikke før du tror det. Hvordan lage gode beredskapsplaner mot vold og seksuelle overgrep i barnehager, skoler og helsestasjoner. Workshop for ansatte i barnehager, skoler og helsestasjoner.

Detaljer

Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen

Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen 1. Alle barn som er bosatt i Norge har rett og plikt til grunnskoleopplæring Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land?

Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land? Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land? Familie fra Eritrea som har vært i Norge i tre år, bosatte flyktninger. De har en jente på 5 mnd. og en gutt på 3 år. Far snakker

Detaljer

ORGANISASJONSKART Oppvekst og skole. Kommunalsjef Jan Einar Bruun. Tjenesteområde Barn og Familie. Tjenesteområde Skoler. Tjenesteområde Barnehager

ORGANISASJONSKART Oppvekst og skole. Kommunalsjef Jan Einar Bruun. Tjenesteområde Barn og Familie. Tjenesteområde Skoler. Tjenesteområde Barnehager ORGANISASJONSKART Oppvekst og skole Kommunalsjef Jan Einar Bruun Tjenesteområde Barnehager Tjenesteområde Skoler Tjenesteområde Barn og Familie Hanne Bakke Jan Einar Bruun Birgit Eggen ORGANISASJONSKART

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE Godkjent og revidert i tverrfaglig plenumsmøte 11.06.03 Innhold: Bakgrunn s. 3 Kompetanseteam s. 3 Arbeidsoppgaver for kompetanseteamet

Detaljer

Barnehagens samarbeid med foreldre som ikke bor sammen

Barnehagens samarbeid med foreldre som ikke bor sammen Barnehagens samarbeid med foreldre som ikke bor sammen I Rammeplanen for barnehagen står det: Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings og aktivitetsmuligheter i nær forståelse

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer