BARN I VANSKELIGE LIVSSITUASJONER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BARN I VANSKELIGE LIVSSITUASJONER"

Transkript

1 BARN I VANSKELIGE LIVSSITUASJONER I denne oppgaven har vi valgt barn i vanskelige livssituasjoner som tema, og innenfor dette vil vi fokusere på barn som opplever omsorgssvikt. "Omsorgssvikt innebærer at foreldre eller de som har omsorgen for barnet, påfører det fysisk eller psykisk skade, eller forsømmer det så alvorlig at barnets fysiske og/eller psykiske helse og utvikling er i fare." (www.helsedirektoratet.no) Som en avgrensning har vi tatt utgangspunkt i en aktuell case. Vi har tatt for oss prosessen fra magefølelse til tiltak, og alle hensyn, lover og regler man må ta stilling til. I dette arbeidet har vi gått ut fra Claussens (2001) arbeidsmodell. Stine er fire år. Hun er grei å ha med å gjøre, men gjør kanskje litt lite ut av seg. Hun er lite selvhevdende og gjør nesten alltid som de voksne sier. Det er noe rart med henne. Hun er nemlig påfallende flink til å lese de voksnes forventninger og tilpasse seg disse. Stine er på en eller annen underlig måte mer voksen enn de andre barna. Men hun liker veldig godt å sitte på fanget og å få kos. Det har skjedd en del ganger at klærne hennes har vært litt ustelte og litt skitne, og at det har luktet litt vondt av henne. Hun har noen ganger vært litt tynnkledd. For å bøte på dette har en latt henne låne gjenglemte klær. I de seks månedene Stine har gått i barnehagen, har kontakten med moren vært beskjeden. Stine har i midlertidig en del ganger kommet sent til avtalte utflukter og arrangementer. Dette har ført til at hun ikke har kunnet delta. Ved et par anledninger har dette blitt tatt opp med moren, som har unnskyldt seg med at de har forsovet seg. Stines mor virker noe fjern og unnvikende, og hun oppfattes som litt vanskelig å komme inn på. Stine er enebarn og bor sammen med moren. Hun har, etter hva vi har forstått, ikke kontakt med sin biologiske far. Moren har ikke jobb, og lever visstnok av trygdeytelser. (Hentet fra Claussen, 2001). MAGEFØLELSEN En magefølelse er en følelse en har av at noe ikke er som det skal. Det er en menneskelig intuisjon at en føler noe er galt, men ikke vet hvorfor. En udefinerbar bekymring som det er vanskelig å sette fingeren på. Som førskolelærere kan vi ofte komme opp i slike situasjoner. Vi har kompetanse på hva som kan anses som normal utvikling hos barn, og også gjennom daglige kontakt med foreldre danne oss et bilde av hva som er normal foreldreatferd (Claussen, 2001:18). Vi har en unik mulighet til å observere hvordan barn framstår i ulike situasjoner, og ofte oppstår ikke magefølelsen helt uten grunn. Da er det viktig å analysere og vurdere magefølelsen, før vi eventuelt arbeider videre med det. Vi må deretter vurdere om vi bør foreta oss noe aktivt, hva vi eventuelt bør foreta oss, eller om magefølelsen mangler saklig grunnlag. For å analysere og vurdere magefølelsen må en spørre seg selv når magefølelsen oppstod, hvorfor den oppstod og hvilke situasjoner som vekker den samme dårlige magefølelsen. Deretter bør en dele opp den totale situasjonen. Da kan en lettere skille ut hva som er irrasjonelle og rasjonelle årsaker (Claussen, 2001:19).

2 I vårt tilfelle vil vi framheve følgende årsaker: Hun gjør lite ut av seg. Lite selvhevdende og gjør alltid som de voksne sier. Påfallende flink til å lese de voksnes forventninger. Mer voksen enn de andre barna. Liker å sitte på fanget å få kos. Klærne har vært ustelte og luktet litt vondt. Tynnkledd. De kommer for seint til avtalte utflukter og arrangementer. Moren virker fjern og unnvikende. Vanskelig å komme inn på. Stine har ikke (etter hva du har forstått) kontakt med sin biologiske far. Moren har ikke jobb, og lever visstnok av trygdeytelser. Denne analysen har to mulig utfall. Om det er grunn til bekymring eller ikke. Kartlegging og analyse av magefølelse løser ikke problemet, men gir grunnlag for videre arbeid. Men husk at dersom vi kommer fram til at det ikke er grunn til bekymring, men likevel ikke er kvitt den vonde magefølelsen, da har vi ikke gjort jobben godt nok (Claussen, 2001:21). Dersom en føler det er grunn til bekymring, kan magefølelsen brukes som utgangspunkt i videre systematisk arbeid. Det videre arbeidet må være basert på faktiske opplysninger, ingen synsing. Altså vil noen av de overgående punktene falle bort. ARBEIDSMODELL Når vi har samlet de opplysningene vi faktisk har må man vurdere om det er grunn til bekymring eller ikke. Hver for seg er kanskje ikke disse punktene så viktige men når de er sammen og over lenger tid kan det være grunn til bekymring. Etter analyse av de overstående punktene kan vi se bort fra det at Stine ikke har kontakt med sin biologiske far, og at moren ikke har jobb, da dette ikke er spesifikke opplysninger, men noe vi tror. Dette trenger ikke å ha noe sammenheng mellom hvordan Stine ter seg i barnehagen. At moren er vanskelig å komme inn på, og virker fjern og unnvikende er bare noe vi som personalet mener, og kan heller ikke sies å være en faktisk opplysning. Vi kan også forhøre oss om barnet med de andre ansatte i barnehagen. Vi bør ikke fortelle om vår bekymring men heller spørre på generelt grunnlag. Det vi får høre må også vurderes ut fra vedkommendes faglige kompetanse. I tillegg bør vi snakke med styrer (Claussen, 2001:19). MÅL Når en har et problem i barnehagen som vi skal arbeide med, er det viktig å lage seg klare mål og delmål, som skal være retningsgivende for innholdet i handlings og tidsplaner, og de må derfor være spesifikke og gjennomtenkte. De skal altså fungere som styringsredskap i arbeidet. Vi bør være kritiske når vi lager mål og vurderer måloppnåelse, og målstyring er ikke et poeng i seg selv, men kun et redskap. Vi må i størst mulig grad vurdere oppnådde resultater i forhold til barnets og eventuelt foreldrenes totale situasjon. (Claussen, 2001: 41-47)

3 Hovedmål: Sørge for at Stine får optimal livskvalitet, både hjemme og i barnehagen, gi henne nødvendig hjelp for at hun skal få seg lekekamerater og bli mer selvstendig. Delmål 1: Opprette tettere kontakt med moren til Stine for å undersøke om Stine får god nok omsorg og oppfølging hjemme. Delmål 1-1: Informere moren til Stine om hjelpetiltak. Delmål 2: Følge opp Stine ekstra i barnehagen. Se etter om det er noen forbedring i klærne, hygiene, og hennes lekeferdigheter. Delmål 3: Eventuelt samarbeide med PPT eller barnevernet om å bedre morens evne til å ta seg av Stine på en tilfredsstillende måte Ut i fra casen, mener vi at det at Stine ikke leker med andre barn, er klengete på de voksne, er lite selvhevdende og gjør alltid som de voksne sier sammen med det at hun noen ganger har for lite klær, lukter vondt og ofte kommer for sent til barnehagen og dermed ikke får vært med på diverse aktiviteter og turer, kan ha sammenheng med hvordan Stine har det i hjemmet. At det er noe som ikke er som det burde være. Derfor har vi satt opp som hovedmål at vi vil jobbe for å få forbedret livskvaliteten til Stine. Dette vil vi gjennomføre gjennom våre delmål og ved å opprette ett tett samarbeid med moren. Dersom vi ikke ser noe endring, må vi ta stilling til dette er noe vi må ta videre til barneverntjenesten. TILTAK Ut fra våre vurderinger har vi tenkt ut to mulige hjelpetiltak for Stine. Det ene tiltaket er å hjelpe med basis i barnehagen (Claussen, 2001:53). I dette tiltaket vil vi starte med et eller flere møter med moren til Stine. Vi ønsker med dette å utvikle et bedre samarbeidsforhold til mor. Dette vil vi begynne med, fordi vi, ut fra observasjoner, tror mye av problemene kommer hjemmefra. I dette møtet vil vi informere om viktigheten av god hygiene, riktige klær til riktig årstid samt viktigheten av å komme i tide til arrangementer i barnehagen. Gjennom at våre råd følges håper vi å se en endring i Stines sosiale kompetanse (Lamer, 1997) og dermed hennes tilknytning til resten av barnegruppen. Gjennom deltakelse på arrangementer blir hun en naturlig del av barnegruppens felles erfaringer, og blir dermed lettere å hjelpe inn i lek. Vi vil også understreke vårt fokus, som til all tid er Stines beste. Det andre tiltaket ville vært å henvise moren til aktuelle ressurssystemer utenfor barnehagen (Claussen, 2001:53). Ved siden av å gi moren informasjon om helsestasjonen som en ressurs for å lære om barns behov, kunne vi også oppfordret til å kontakte barnevernet, eller til å gi oss samtykke til å kontakte dem (Se punkt om taushetsplikt og opplysningsplikt). På denne måten kunne vi åpnet for muligheter for hjelp, uten at hun trenger involvere ansatte i barnehagen. Det kan være hjemmeforhold man ikke ønsker barnehageansatte skal ha innsyn i. Om vi ikke får samtykke fra mor, må vi innhente mer observasjon, om det er nødvendig, for å gjøre en ny vurdering av situasjonen. Hvis det er muligheter for at det er snakk om alvorlig omsorgssvikt, vil vi bruke meldeplikten og gi bekymringsmelding til barnevernet (Se punkt om taushetsplikt og opplysningsplikt) Alle tiltak skal vurderes og evalueres.

4 LOVVERK Hvis hjelpetiltakene vi har valgt ikke fører fram til målene vi har satt oss og situasjonen til Stine ikke forbedrer seg, må vi finne noen nye hjelpetiltak, som kanskje kan være mer drastiske. I denne situasjonen kan henvendelse til aktuelle ressurssystemer, som for eksempel barnevernet, være aktuelt. Men da er det visse lover og regler vi må forholde oss til. Formidling av kontakt må skje etter gjeldende regler om taushetsplikt, og det beste vil derfor være å få foreldrene til å selv ta kontakt. Dette vil naturligvis føre til bedre samarbeid mellom partene og er til det beste for barnet, men om foreldrene ikke tar kontakt selv må vi forholde oss til opplysningsplikten (Claussen, 2001:214). TAUSHETSPLIKT Etter Barnehagelovens 20 har barnehageansatte taushetsplikt. Det vil si at de skal ha som utgangspunkt at de ikke skal gi opplysninger om barns og foreldres personlige forhold til personer eller institusjoner utenfor barnehagen. Dette gjelder alltid, bortsatt fra i de tilfellene hvor de har opplysningsplikt til barnevernstjenesten ( 22, Barnehageloven) (Claussen, 2001:185). Men det finnes ingen regler uten unntak, og samtykke fra foreldrene er et av de viktigste unntakene fra taushetsplikten ( 13a, Forvaltningsloven). Taushetsplikten oppheves da så langt som samtykket gjelder. Et samtykke utløser ikke opplysningsplikt, men opplysningsrett. Det at foreldrene gir samtykke til tverrfaglig samarbeid, vil også føre til at en tidlig i prosessen involverer foreldrene. Foreldrene kan føle seg mer delaktige, og de slipper og føle seg overkjørt av et helt hjelpeapparat som har hatt mye samarbeid uten at foreldrene har viste om det. Som regel er det viktig å samarbeide godt med foreldrene for å kunne hjelpe barnet på en best mulig måte (Drugli, 2002). Men selv om samtykke fra foreldrene gir oss muligheten til og gi bort opplysninger, bør vi alltid ha som referanse de taushetspliktbestemmelser som gjelder for barnehageansatte (Claussen, 2001:185) Hvis foreldrene ikke vil gi samtykke, kan en undersøke om noen av lovens unntaksregler kan tas i bruk. Det er ulike typer unntak beskrevet både i Forvaltningsloven og Særloven. En kan også alltid drøfte saken anonymt med andre profesjoner uten at taushetsplikten blir brutt. Det gjør at en kan drøfte og utveksle generelle erfaringer, og en kan få hjelp til å avklare en sak (Drugli, 2202). OPPLYSNINGSPLIKT Barnehageloven 22: Barnehagepersonalet skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt skal barnehagepersonalet av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten, når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. Loven sier at vi kun har opplysningsplikt til barnevernet ved alvorlige tilfeller av omsorgssvikt. Et setningsledd det er viktig å merke seg her er når det er grunn til å tro. Vi kan i de fleste tilfeller ikke

5 være helt sikre på hva som foregår i hjemmet, eller hvor stort omfang omsorgssvikten har, men så lenge vi har grunn til å tro at noe ikke stemmer, og vi har opplysninger og informasjon til å støtte oppunder, må vi melde fra til barnevernet. Det er slik det er i situasjonen til Stine. Gjennom observasjon av Stine og Stines situasjon sitter vi med en følelse av at noe er galt, og gjennom vårt arbeid med saken har vi også informasjon om våre mistanker. Skillelinjen mellom taushetsplikt og opplysningsplikt kan være vanskelig å finne, men om man er usikker på om man har opplysningsplikt kan man ha en anonym drøfting med barnevernstjenesten (Claussen, 2001: ). Loven er slik at dersom vi har informasjon som tilsier at det må meldes i fra til barnevernet, så skal det meldes. Det er ikke lov å vente å se om situasjonen endrer seg, da dette kan ha en uheldig påvirkning på barna (Skogen m.fl., 2008). Opplysningsplikten er ikke et valg vi har, men noe vi er pålagt (Rammeplanen, 2006). OPPSUMMERING Gjennom bruk av Claussens arbeidsmodell, mener vi å ha fått en god oversikt over Stines situasjon. Alle saker er unike og siden vi ikke vet hvilke konsekvenser tiltakene våre vil få har vi satt opp to mulige handlingsmåter. Vi har satt opp mål og tiltak som vi håper vil øke livskvaliteten til Stine og det er viktig at dette blir fulgt opp. Gjennom dette arbeidet har vi fått en innsikt i hvordan vi kan arbeide med barn som opplever omsorgssvikt. LENKER Kirkens bymisjon sitt hovedmål er å tilby barn, unge, voksne og familier som er i en vanskelig livssituasjon tiltak de kan benytte seg av. Er en folkopplysningsside på nett for å medvirke til at færre blir psykisk syke, et sted hvor man kan få hjelp og tilbud om rehabilitering. Handlingsplan fra regjeringen om samarbeid mellom barnehagen og barnevernstjenesten En pålitelig organisasjon som gir en god definisjon av begrepet omsorgssvikt. I tillegg er dette en hjelpsom side for mennesker som sliter, og hvor du kan få svar på spørsmål, dine rettigheter, fakta og info om hvor du kan få hjelp f om taushetsplikt Lovdata inneholder de primære rettskildene som regulerer borgernes rettigheter og plikter, lover, sentrale og lokale forskrifter, høyesteretts og lagmannsrettavgjørelser. Her finner du informasjon om forvaltningsloven. 22 om opplysningsplikt

6 Lovdata inneholder de primære rettskildene som regulerer borgernes rettigheter og plikter, lover, sentrale og lokale forskrifter, høyesteretts og lagmannsrettavgjørelser. Her finner du informasjon om opplysningsplikter. LITTERATURLISTE Claussen, C. J., Det er noe med den ungen. Oslo: SEBU forlag. Drugli, M. B., Barn som vekker bekymring. NKS forlaget. Kunnskapsdepartementet, Rammeplanen for barnehagensinnhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Lamer, K., Du og jeg og vi to. Oslo: Univeristetsforlaget. Skogen, E m.fl., Rett skal være rett. Bergen: Fagbokforlaget. Helsedirektoratet, Omsorgssvikt i barndommen. ( ) Lovdata. Barnehageloven av ( ) Lovdata. Forvaltningsloven av ( )

Analysemodellen til Claussen: Samlet beskrivelse/sammenfatning. Vurdering. Konklusjon: Grunn til bekymring * Ikke grunn til bekymring

Analysemodellen til Claussen: Samlet beskrivelse/sammenfatning. Vurdering. Konklusjon: Grunn til bekymring * Ikke grunn til bekymring Fra mage til hode Som førskolelærer har vi et etisk ansvar i vårt samspill med barn, og det kan komme dager hvor man kan få en magefølelse av at det er et barn som ikke får den omsorgen det trenger, dette

Detaljer

Barn i vanskelige livssituasjoner omsorgssvikt.

Barn i vanskelige livssituasjoner omsorgssvikt. Barn i vanskelige livssituasjoner omsorgssvikt. Innledning: Omsorgssvikt innebærer at foreldre eller de som har omsorgen for barnet, påfører det fysisk eller psykisk skade, eller forsømmer det så alvorlig

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert mars 2012 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Foto: Inger Bolstad Innholdsfortegnelse Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke

Detaljer

Retningslinjer for samarbeid mellom barneverntjenesten og barnehagene i Tromsø kommune

Retningslinjer for samarbeid mellom barneverntjenesten og barnehagene i Tromsø kommune Retningslinjer for samarbeid mellom barneverntjenesten og barnehagene i Tromsø kommune Godkjent av enhetsleder i barneverntjenesten og enhetslederne for barnehagene i Tromsø kommune. April 2010 INNHOLD:

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger

Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Barnevernets oppgaver Barnevernets hovedoppgave

Detaljer

Juridiske aspekter. TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat

Juridiske aspekter. TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat Juridiske aspekter TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat Definisjoner Generell lov contra særlov Generell taushetsplikt Profesjonsbestemt taushetsplikt Hva er taushetsplikt? Lovforbud

Detaljer

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN Tjenesteenhet barnevern Tlf 74 16 90 00 Unntatt offentlighet Offl. 13 jf. Fvl. 13 MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN 1. HVEM GJELDER BEKYMRINGEN BARNETS navn (etternavn, fornavn): Fødselsnummer Kjønn Gutt

Detaljer

PROSEDYRE VED BEKYMRING

PROSEDYRE VED BEKYMRING PROSEDYRE VED BEKYMRING Bekymring oppstår hos den enkelte medarbeidar Informer næraste leiar- seinast neste avdelingsmøte Leiar bestemmer framdrift, (anonym diskusjon med PPT/barnevern, undringssamtale,

Detaljer

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008 LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008 BARN I KRISE LEGEVAKTAS ROLLE OG SAMSPILL MED BARNEVERNET V/Torill Vibeke Ertsaas BARNEVERNET I NORGE OPPGAVEFORDELING 1) DET KOMMUNALE BARNEVERNET UNDERSØKE BEKYMRINGSMELDINGER

Detaljer

Ny modell for tverrfaglig innsats

Ny modell for tverrfaglig innsats Ny modell for tverrfaglig innsats Metodebok for Tidlig innsatsteam Sammen for barn og unge 2015-2019 Forord Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 er politisk vedtatt og gir føringer for kommunens

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager Barn i Norge har hovedsakelig gode oppvekstsvilkår. De har omsorgsfulle

Detaljer

BARN SOM BEKYMRER Handlingsveileder for Sauherad kommune

BARN SOM BEKYMRER Handlingsveileder for Sauherad kommune BARN SOM BEKYMRER Handlingsveileder for Sauherad kommune 24.01.14 FORORD Høsten 2011 ble Sauherad kommune med i prosjektet Barn i rusfamilier tidlig intervensjon, i regi av Kompetansesenter rus region

Detaljer

Udir-10-2012 - Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten

Udir-10-2012 - Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Vår saksbehandler: Marianne Føyn Berge Fylkeskommuner Fylkesmenn Kommuner Statlige skoler Private grunnskoler Private skoler med rett til statstilskudd Udir-10-2012 - Skolepersonalets opplysningsplikt

Detaljer

Veileder. Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten

Veileder. Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Veileder Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Veileder Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten 1.INNLEDNING Veilederen finnes på departementenes

Detaljer

Veileder. Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten

Veileder. Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Veileder Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Veileder Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten 1.Innledning Veilederen finnes på departementenes

Detaljer

RINGERIKE KOMMUNE. Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern. Innhold : Bekymringsmelding fra barnehage til barneverntjenesten...

RINGERIKE KOMMUNE. Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern. Innhold : Bekymringsmelding fra barnehage til barneverntjenesten... RINGERIKE KOMMUNE Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern 2013 Samarbeidsavtalen evalueres en gang i året. Ansvarlig for innholdet er leder for barneverntjenesten og kommunalsjef for oppvekst i

Detaljer

BARN I VANSKELIGE LIVSSITUASJONER

BARN I VANSKELIGE LIVSSITUASJONER BARN I VANSKELIGE LIVSSITUASJONER Laget av gruppe: FLU10-D4 Linn Baardseth, Inger Os, Aida Grøndahl Thalberg, Cecilie Rydén, Lise Kleven og Ida Helene Olsen Kontakt: Linn Baardseth Foto: Pernille Skaar

Detaljer

Sladrehank skal selv ha bank eller? Meldeplikt til barnevernet

Sladrehank skal selv ha bank eller? Meldeplikt til barnevernet Sladrehank skal selv ha bank eller? Meldeplikt til barnevernet Malin Bruun rådgiver oppvekst- og utdanningsavdelinga Ingunn Aronsen Brenna rådgiver sosial- og vergemålsavdelinga «jeg tenker nok du skjønner

Detaljer

Barnevernet vil tettere på barnehagene

Barnevernet vil tettere på barnehagene fagartikkel Kari Emilsen er sosiolog og førstelektor ved Dronning Mauds Minne høgskole (DMMH) for barnehagelærerutdanning. Barnevern Åse Bratterud er sosiolog og seniorforsker ved Barnevernets utviklingssenter

Detaljer

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune Barn som pårørende Intern-kontrollbeskrivelse Utarbeidet av: Camilla Bauge, prosjektleder Side: 1/1 Vedlegg: 0 Godkjent av: Trude Lønning. Dato: 12.12.2012

Detaljer

OMSORG OG OMSORGSSVIKT

OMSORG OG OMSORGSSVIKT OMSORG OG OMSORGSSVIKT Kunnskap om omsorg som utgangspunkt for læring om omsorgssvikt 02.03.2010 Oppdal kommune. Helse og familie v/ivar Bøe Vi har kunnskap om omsorg Egen barndom Egne foreldre Vi som

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

Hva gjør barnevernet når en mottar en bekymringsmelding?

Hva gjør barnevernet når en mottar en bekymringsmelding? Hva gjør barnevernet når en mottar en bekymringsmelding? Meldeplikt! Alle offentlige myndigheter skal av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikt gi opplysning til kommunens barneverntjeneste når det

Detaljer

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar?

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Innledning I løpet av ukene i barnehagen 1, oppsto denne situasjonen: Johan på 4 var en

Detaljer

Tidlig inn 13.04.16. Barneverntjenesten ETS

Tidlig inn 13.04.16. Barneverntjenesten ETS Tidlig inn 13.04.16 Barneverntjenesten ETS Ansatte i ETS Leder 8 stillinger barnevernkuratorer fordelt på 9 hoder. 7 Kvinner og 2 menn. ½ stilling merkantil, fordelt på to hoder Personalansvar ligger hos

Detaljer

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling 1 Hvorfor tidlig innsats i barnehagen? Problematisk bruk av rusmidler hos om lag 300.000 nordmenn og kvinner, i hovedsak alkohol. (SIRUS 2009) Rundt

Detaljer

Årsplan for Glittre barnehage 2013/2014

Årsplan for Glittre barnehage 2013/2014 Årsplan for Glittre barnehage 2013/2014 ÅRSPLANENS FORMÅL: En årsplan har flere funksjoner: Den er et arbeidsredskap for barnehagens personale for å styre virksomheten i en bevisst og uttalt retning. Den

Detaljer

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus «Jeg er gravid» Svangerskap og rus Oppfølging og rutiner TWEEK-verktøyet FRIDA-prosjektet Rusvernkonsulent Lise Vold Jordmor Solfrid Halsne FRIDA tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner Prosjekter

Detaljer

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012 Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media

Detaljer

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt -Forutsetninger for å lykkes i et barnehageperspektiv Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt Kristine Moen, styrer i Volla barnehage Idun Marie Ljønes, prosjektleder Tidlig intervensjon Innhold: Kort

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Barnevernets rolle og samarbeid med andre instanser i forhold til barn av psykisk syke og /eller rusmisbrukende foreldre. Sonja Aspmo, Fagteam Bodø

Barnevernets rolle og samarbeid med andre instanser i forhold til barn av psykisk syke og /eller rusmisbrukende foreldre. Sonja Aspmo, Fagteam Bodø Barnevernets rolle og samarbeid med andre instanser i forhold til barn av psykisk syke og /eller rusmisbrukende foreldre Sonja Aspmo, Fagteam Bodø Side 1 Fra bekymring til handling - gjør noe med det /

Detaljer

Meldeplikt for Helsepersonellen oversikt

Meldeplikt for Helsepersonellen oversikt Meldeplikt for Helsepersonellen oversikt Kurs i Samfunnsmedisin Oslo 25. oktober 2012 Linda Endrestad Taushetsplikt hovedregel Helsepersonelloven 21: Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller

Detaljer

Fra «uro i magen» til handling og tiltak.

Fra «uro i magen» til handling og tiltak. Fra «uro i magen» til handling og tiltak. Plan for samarbeid mellom barnehagene og barneverntjenesten i Eidsvoll kommune Veiledningshefte for samarbeid mellom barnevern, kommunale barnehager og ikke-kommunale

Detaljer

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE Legges ved henvisning til Pedagogisk Psykologisk Tjeneste ( PPT). Ved henvisning skal det være opprettet stafettlogg. Barnets navn: Fødselsdato: Morsmål: Barnehage: Nb!

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-2018 TØYEN BARNEHAGE

VIRKSOMHETSPLAN 2015-2018 TØYEN BARNEHAGE VIRKSOMHETSPLAN 2015-2018 TØYEN BARNEHAGE 1 INNLEDNING... 3 Barnehagens formål og samfunnsmandat:... 3 TØYEN BARNEHAGES RAMMEBETINGELSER... 4 Historien vår... 4 Barnehagens visjon og pedagogiske grunnsyn...

Detaljer

Fra svikt til omsorg. - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs.

Fra svikt til omsorg. - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs. Fra svikt til omsorg - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs. Bakgrunn Hvorfor fortelle om sin personlige fortelling? NRK, TV2, BT, BA, Bergensavisen Informasjon Reaksjon? «Alle

Detaljer

BARNEVERNETS ARBEID I FORHOLD TIL BARN SOM UTSETTES FOR VOLD

BARNEVERNETS ARBEID I FORHOLD TIL BARN SOM UTSETTES FOR VOLD BARNEVERNETS ARBEID I FORHOLD TIL BARN SOM UTSETTES FOR VOLD STOPP VOLD MOT BARN FESTIVITETEN TORSDAG 25 SEPTEMBER 2008 Torill Moe, Barnevernleder Levanger, BaFa, 2008 Disposisjon Barnevernets arbeid med

Detaljer

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Barnevernet - til barnets beste

Barnevernet - til barnets beste Barnevernet - til barnets beste I Norge er omsorg og oppdragelse av barn i første rekke foreldrenes ansvar. Men noen ganger kan foreldre trenge hjelp til å ta vare på barnet sitt. Foreldre kan ha behov

Detaljer

Den viktige og vanskelige meldeplikten. Sjumilsstegkonferansen 2014 Kari Evensen

Den viktige og vanskelige meldeplikten. Sjumilsstegkonferansen 2014 Kari Evensen Den viktige og vanskelige meldeplikten Sjumilsstegkonferansen 2014 Kari Evensen Barnekonvensjonen-artikkel 19 Staten skal beskytte barn mot fysisk eller psykisk mishandling, forsømmelse, seksuelt misbruk

Detaljer

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE Godkjent og revidert i tverrfaglig plenumsmøte 11.06.03 Innhold: Bakgrunn s. 3 Kompetanseteam s. 3 Arbeidsoppgaver for kompetanseteamet

Detaljer

Arbeid mot kjønnslemlestelse i Drammen kommune. Wenche Hovde, led.helsesøster KJØNNSLEMLESTELSE

Arbeid mot kjønnslemlestelse i Drammen kommune. Wenche Hovde, led.helsesøster KJØNNSLEMLESTELSE Arbeid mot kjønnslemlestelse i Drammen kommune. Wenche Hovde, led.helsesøster KJØNNSLEMLESTELSE Formålet med samtalen må komme klart fram Målet er å forhindre kjønnslemlestelse. Delmål er å gi foreldrene

Detaljer

Bekymringsmeldinger fra barnehager Samarbeid mellom barnehage og barnevern

Bekymringsmeldinger fra barnehager Samarbeid mellom barnehage og barnevern Bekymringsmeldinger fra barnehager Samarbeid mellom barnehage og barnevern Kandidatnummer: 5025 Diakonhjemmet Høgskole Bacheloroppgave Bachelor i sosialt arbeid Kull: 11SosHel Antall ord: 8292 Dato 05.05.2014

Detaljer

BARN MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE I BARNEHAGE

BARN MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE I BARNEHAGE BARN MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE I BARNEHAGE RUTINER VED BEHOV FOR SPESIALPEDAGOGISK HJELP I BARNEHAGENE I GRIMSTAD KOMMUNE Jmf. plan for spesialpedagogiske tjenester i Grimstad kommune pkt. 3.1-3.2 Utarbeidet

Detaljer

Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen

Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen 1. Alle barn som er bosatt i Norge har rett og plikt til grunnskoleopplæring Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Bekymring for kjønnslemlestelse - Hva gjør du?

Bekymring for kjønnslemlestelse - Hva gjør du? Bekymring for kjønnslemlestelse - Hva gjør du? Janne Waagbø, Bufdir og Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse og Wolela Haile Helsedir og Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse

Detaljer

Pepperstad barnehage. Infohefte 2

Pepperstad barnehage. Infohefte 2 2 Pepperstad barnehage Innholdsfortegnelse: Eier, drift og lokaliteter s 3 Åpen barnehage s 3 Avdelingene s 3 Personalets sammensetning s 4 Årsplanen s 5 Førskolen s 5 Bursdagsfeiring s 5 Ferie s 6 Mat

Detaljer

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe En voldsfri barndom «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe BK artikkel 19 Barn har rett til å bli beskyttet mot vold og overgrep Omfang: norske tall (NOVA-rapport 2007) 20 % av jentene og 14

Detaljer

Modellkommuneforsøket 2007-2014

Modellkommuneforsøket 2007-2014 Modellkommuneforsøket 2007-2014 Psykologspesialist/regional koordinator Astrid Nygård Side 1 Fra bekymring til handling - gjør noe med det / 06.10.2010 Side 2 Fra bekymring til handling - gjør noe med

Detaljer

HANDLINGSPLAN SEKTORPLAN BARNEHAGE

HANDLINGSPLAN SEKTORPLAN BARNEHAGE HANDLINGSPLAN SEKTORPLAN BARNEHAGE Handlingsplan 2011 2013 Innhold Kap. Side 1 EN barnehagesektor 3 2 Felles satsningsområder 2011 2013 4 2.1. Barns og personalets læring 4 2.2. Barns språkutvikling 5

Detaljer

DET TVERRFAGLIGE MØTET DET TVERRFAGLIGE MØTET

DET TVERRFAGLIGE MØTET DET TVERRFAGLIGE MØTET DET TVERRFAGLIGE MØTET HÅNDBOK FOR 2014-2015 MAL FOR GJENNOMFØRING AV MØTENE Personsaker Kort presentasjon (det forutsettes at case-beskrivelsen er kjent for alle deltakerne) De faste deltakerne fra hjelpetjenestene

Detaljer

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3 Vurderings- og utredningsfasen «Tvang fra A-Å» Samarbeidskonferanse HOL 10-2 og10-3 25. og 26. september 2013 Nina Husum og Kari Hjellum Lov,

Detaljer

- du ser det ikke før du tror det.

- du ser det ikke før du tror det. - du ser det ikke før du tror det. Hvordan lage gode beredskapsplaner mot vold og seksuelle overgrep i barnehager, skoler og helsestasjoner. Workshop for ansatte i barnehager, skoler og helsestasjoner.

Detaljer

Når foreldre ikke bor sammen

Når foreldre ikke bor sammen Når foreldre ikke bor sammen Barnehagene Oppvekst og levekår Postadr.: Pb. 8001, 4068 Stavanger Besøksadr.: Ny Olavskleiv 6 Telefon: 51508500 Faks: 51508555 E-post: postmottak.oppvekst@stavanger.kommune.no

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Pasientens barn er alles ansvar - barn som pårørende i helsetjenesten

Pasientens barn er alles ansvar - barn som pårørende i helsetjenesten Pasientens barn er alles ansvar - barn som pårørende i helsetjenesten Høstkonferansen i Telemark 2015 Vrådal, 20.10.2015 Eivind Thorsen, fagrådgiver i BarnsBeste BarnsBeste - Nasjonalt kompetansenettverk

Detaljer

Når foreldre ikke bor sammen

Når foreldre ikke bor sammen Når foreldre ikke bor sammen Fagavdeling barnehage Askøy, 24.04.2013 Barnehagens samarbeid med foreldre som ikke bor sammen Fagavdeling barnehage har her utarbeidet et veiledningshefte «Når foreldre ikke

Detaljer

Stafettloggen. Handlingsveileder

Stafettloggen. Handlingsveileder Stafettloggen Handlingsveileder Generelt: Loggen kan følge barnet fra opprettelse og ut grunnskole. Loggen kan avsluttes når foresatte og/eller stafettholder anser dette som riktig for barnet/eleven. Det

Detaljer

Opplysningsplikt til barnevernet

Opplysningsplikt til barnevernet Intern retningslinje En intern retningslinje (IR) sikrer en effektiv og kvalitetsmessig god nok behandling og avgjørelse av UNEs saker ved å gi sentrale og grunnleggende rutiner for saksbehandlingen. En

Detaljer

Informasjon fra barnehagen til barnets foresatte når disse ikke bor sammen

Informasjon fra barnehagen til barnets foresatte når disse ikke bor sammen Informasjon fra barnehagen til barnets foresatte når disse ikke bor sammen I Rammeplanen for barnehagen står det: «Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Kommunens plikt til å føre tilsyn, jf. barnehageloven 8, jf. 16. Lenvik Side 2 av 11 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Tema og formål med tilsynet... 3 Gjennomføring av tilsynet...

Detaljer

Rutine: kartlegging av rus i svangerskap og etter fødsel

Rutine: kartlegging av rus i svangerskap og etter fødsel Rutine: kartlegging av rus i svangerskap og etter fødsel Innledning: Det er en glidende overgang mellom normalbruk og problemfylt bruk av rusmidler. Folkehelseperspektivet kan være utgangspunktet for å

Detaljer

Når foreldre ikke bor sammen

Når foreldre ikke bor sammen Når foreldre ikke bor sammen Foreldreansvar Hva er foreldreansvar? Foreldreansvar er den rett og plikt foreldrene har til å bestemme for barnet i personlige forhold. Personlige forhold vil si saker som

Detaljer

kommunen om førskolebarns utvikling

kommunen om førskolebarns utvikling 1 En praktisk modell for samarbeid i kommunen om førskolebarns utvikling Bufdir, 30. september 2009 (kl. 14. 45-15. 30 ) Førsteamanuensis Øyvind Kvello, NTNU 2 Hvorfor denne metoden? Resultatene fra 30

Detaljer

Handlingsplan mot Mobbing

Handlingsplan mot Mobbing Handlingsplan mot Mobbing For barnehagene i Rennesøy kommune Utarbeidet juni 2012 INNLEDNINGG Alle barn og unge har rett til et oppvekstog læringsmiljø uten mobbing. FNs Barnekonvensjon slår fast at barn

Detaljer

..hindre eller begrense sannsynligheten for at...legges vekt påp. at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk barnet

..hindre eller begrense sannsynligheten for at...legges vekt påp. at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk barnet Skjermet enhet Enhet for gravide rusmiddelsmisbrukere Tilbakeholdes etter 6-2a i LOST 7 plasser; 4 plasser til Helse SørS 3 plasser til andre regioner Ragnhild Myrholt 30.05.07 MÅL..hindre eller begrense

Detaljer

ÅRSPLAN FOR FÅSET BARNEHAGE 2014/2015

ÅRSPLAN FOR FÅSET BARNEHAGE 2014/2015 ÅRSPLAN FOR FÅSET BARNEHAGE 2014/2015 INNHOLD 1.Litt om barnehagen 2. Barnehagens innhold -omsorg -lek -læring -sosial kompetanse -språklig kompetanse 3. Fagområdene 4.Barns medvirkning 5.Vårt satsningsområde

Detaljer

Halden videregående skole HANDLINGSPLAN MOT RUS

Halden videregående skole HANDLINGSPLAN MOT RUS HANDLINGSPLAN MOT RUS Sjekkliste ved mistanke om rus Politiet aksjonerer Eleven ber om hjelp Mistanke om oppbevaring og salg Forebyggende arbeid mot rus Eleven er ruset på skolen Andre bekymrer seg for

Detaljer

Rutiner for systematisk observasjon, oppfølging og foreldresamtaler. Ask barnehage 2012/2013

Rutiner for systematisk observasjon, oppfølging og foreldresamtaler. Ask barnehage 2012/2013 Rutiner for systematisk observasjon, oppfølging og foreldresamtaler Ask barnehage 2012/2013 Observasjon og dokumentasjon Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes.

Detaljer

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil

Detaljer

Vi ser Vi samhandler. Veilederen for ansatte der det er bekymring for gravide og familier med barn 0-6 år. Vi ser Vi samhandler 31.01.

Vi ser Vi samhandler. Veilederen for ansatte der det er bekymring for gravide og familier med barn 0-6 år. Vi ser Vi samhandler 31.01. Veilederen for ansatte der det er bekymring for gravide og familier med barn 0-6 år Revidert 31.01.15 Formål med Modellkommuneprosjektet og veilederen Økt kompetanse på målgrupper som vekker bekymring

Detaljer

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET

STRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET STRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET v/ Hilde Pedersen Modellkommuneforsøket er et landsomfattende prosjekt i regi av Barne- ungdoms- og familiedirektoratet. Det er 26 kommuner som deltar. Satsingen

Detaljer

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 10.05.2011 2011/2490-2 620 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/barneverntjenestene Sysselmannen på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger

Detaljer

Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95

Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95 Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95 Rundskriv I-46/95 fra Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet Til: Landets fylkesmenn Landets fylkeskommuner Landets kommuner

Detaljer

Et av punktene i meldingen var bekymring for at E kunne bli utsatt for kjønnslemlestelse. B sendte bekymringsmeldingen den 25. juni 2008.

Et av punktene i meldingen var bekymring for at E kunne bli utsatt for kjønnslemlestelse. B sendte bekymringsmeldingen den 25. juni 2008. NOTAT Til: «TilSbr_Navn» Fra: «Sbr_Navn» Vår ref. «Sdo_ArkivSakID»- «Sdo_DokNr»/«Sas_ArkivID»/«Sa s_objektid1»/«sdo_brukerid» Dato: «Sdo_DokDato» «Sdo_Tittel» OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn A har klaget

Detaljer

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Hvert barn er unikt! FORELDREUTGAVE K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Rammeplan for barnehager

Detaljer

OVERHOLDELSE AV MELDEPLIKTEN TIL BARNEVERNET OG SAMARBEID MELLOM BARNEVERNET OG ANDRE. Gjøvik kommune. Innlandet Revisjon IKS

OVERHOLDELSE AV MELDEPLIKTEN TIL BARNEVERNET OG SAMARBEID MELLOM BARNEVERNET OG ANDRE. Gjøvik kommune. Innlandet Revisjon IKS OVERHOLDELSE AV MELDEPLIKTEN TIL BARNEVERNET OG SAMARBEID MELLOM BARNEVERNET OG ANDRE Gjøvik kommune Innlandet Revisjon IKS Rapport 1-2014 2014-111/GSL/KR FORORD Denne rapporten er et resultat av forvaltningsrevisjonsprosjektet

Detaljer

Barnevernet og politiets ansvar for barns omsorg og rettssikkehet

Barnevernet og politiets ansvar for barns omsorg og rettssikkehet Barnevernet og politiets ansvar for barns omsorg og rettssikkehet Presentasjon 7.11.13 Ved pob. Hanne Blomfeldt Seksjonen for volds- og seksualforbrytelser Omsorg og rettssikkerhet 11.11.2013 Side 2 Politiet

Detaljer

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN Kriminalomsorgsdirektoratet Nr: KDI 10/2015 Bufdir 22/2015 ISBN-nr: 978-82-8286-258-5 Dato: 06.11.2015 RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN 1. Innledning

Detaljer

BARNEHAGENS SAMARBEID MED FORELDRE SOM IKKE BOR SAMMEN

BARNEHAGENS SAMARBEID MED FORELDRE SOM IKKE BOR SAMMEN BARNEHAGENS SAMARBEID MED FORELDRE SOM IKKE BOR SAMMEN I Rammeplanen for barnehagen står det: Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings og aktivitetsmuligheter i nær forståelse

Detaljer

PEDAGOGISK/PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT) i Elverum For Fylkeskommunen og kommunene Elverum, Våler, Stor-Elvdal og Åmot PEDAGOGISK RAPPORT

PEDAGOGISK/PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT) i Elverum For Fylkeskommunen og kommunene Elverum, Våler, Stor-Elvdal og Åmot PEDAGOGISK RAPPORT PEDAGOGISK/PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT) i Elverum For Fylkeskommunen og kommunene Elverum, Våler, Stor-Elvdal og Åmot PEDAGOGISK RAPPORT I forbindelse med henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste vedrørende:

Detaljer

Hva er en søknad? IKT - Kurs i saksbehandling september 2015 - søknad

Hva er en søknad? IKT - Kurs i saksbehandling september 2015 - søknad Hva er en søknad? 1 Bekymringsmelding til kommunen Dame 88 år Bor alene, ingen nære pårørende Avviser hjelp fra alle Leiligheten hun bor i ligner en søppelhaug og lukter vondt Hun går ut for å handle hver

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø 17.04.13 1 Formål Opplæringsloven Kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har

Detaljer

ANTIMOBBEPLAN FOR SØRUMSAND SKOLE

ANTIMOBBEPLAN FOR SØRUMSAND SKOLE ANTIMOBBEPLAN FOR SØRUMSAND SKOLE Sørumsand skoles definisjon på mobbing: Vi snakker om mobbing når en eller flere personer, gjentatte ganger og over en viss tid, sier eller gjør vonde og ubehagelige ting

Detaljer

Les foreldreorienteringen og vedtektene nøye, og ta godt vare på den. Vi tar gjerne imot tilbakemeldinger.

Les foreldreorienteringen og vedtektene nøye, og ta godt vare på den. Vi tar gjerne imot tilbakemeldinger. FORELDREORIENTERING Innholdsfortegnelse GENERELT...3 FERIEAVVIKLING...3 OPPSTART NYTT BARNEHAGEÅR...3 BARNEHAGENS PLANLEGGINGSDAGER...3 FRAVÆR...4 PERMISJON...4 SYKE BARN...4 HENTING OG BRINGING...4 SAMARBEID

Detaljer

Den viktige og nødvendige samtalen med barn som har foreldre med psykiske lidelser eller rusproblem. Reidun Dybsland

Den viktige og nødvendige samtalen med barn som har foreldre med psykiske lidelser eller rusproblem. Reidun Dybsland Den viktige og nødvendige samtalen med barn som har foreldre med psykiske lidelser eller rusproblem Reidun Dybsland Omfang (2010) 410 000 barn hadde en eller to foreldre med en psykisk lidelse. 90 000

Detaljer

Landsstyremøte. Skien, juni 2015

Landsstyremøte. Skien, juni 2015 Landsstyremøte. Skien, juni 2015 Folk først. Leders tale. Trine Skei Grande «Ja, tenke det; ønske det, ville det med; - men gjøre det! Nej; det skjønner jeg ikke!» Når og hvor bør vi bruke de store ressursene?

Detaljer

Vi lærer ikke for skolen, men for livet. Lucius Annæus Seneca.

Vi lærer ikke for skolen, men for livet. Lucius Annæus Seneca. Vi lærer ikke for skolen, men for livet. Lucius Annæus Seneca. Gausdal kommune Avtale for samarbeid - overgang barnehage-skole Forord Hovedmålet med planen er å sikre at overgangen fra barnehage til skole

Detaljer