Barn i vanskelige livssituasjoner omsorgssvikt.

Transkript

1 Barn i vanskelige livssituasjoner omsorgssvikt. Innledning: Omsorgssvikt innebærer at foreldre eller de som har omsorgen for barnet, påfører det fysisk eller psykisk skade, eller forsømmer det så alvorlig at barnets fysiske og/eller psykiske helse og utvikling er i fare. ( omsorgssvikt_i_barndommen_585224) Behovet for omsorg ligger i vår biologiske arv, og er noe som alle mennesker er avhengige av, i særskilt grad barn. Begrepet er i stor grad knyttet til kultur, men det har også underliggende verdier i hvordan vi oppfatter menneskeverd. Sven Thyssen definerer omsorg som det å bry seg om og ta vare på andre menneskers beste. og han utdyper det ved å se på omsorg som en virksomhet der man imøtekommer de behovene et annet menneske har. En nokså lik definisjon finner vi hos Astrid Bastiansen: Med omsorg mener vi å gi hjelp og støtte til mennesket i deres livssituasjon eller å fremme utviklingen deres. Omsorg er noe vi generelt sett tar for gitt og det er først når vi opplever fraværet av det at vi forstår hvor viktig det er. (Askland, 2006) Omsorgssvikt i mindre alvorlig og alvorlig grad, mishandling/vold og seksuelle overgrep er de hovedbegrepene lærerbøkene bruker om omsorgssvikt. De tre tingene kan alle føre til alvorlige følger for barn som blir utsatt for dem, kanskje i størst grad de to siste begrepene. Det foreligger blant annet betydelig dokumentasjon på sterke sammenhenger mellom tidlig overgrepserfaring og senere tegn på være- og levemåter som oppfattes som psykiske problemer eller lidelser. Tilfeller av omsorgssvikt kan ofte være skjult i utgangspunktet og i barnehagesammenheng er det helt avgjørende at førskolelærerne oppdager det. Da kreves det i første omgang en opparbeidet faglig kompetanse til å se og tolke signaler hos barna. Man må som voksen i barnehagen være konstant årvåken og mentalt til stede noe som ofte kan være krevende. (Eidhamar og Salvesen, 2008) Videre skal vi se på hvilke tegn man skal se etter hos barn for å kartlegge omsorgssvikt. Vi skal også se på hvordan man griper an situasjonen når omsorgssvikt er et faktum. Tegn på at barnet er utsatt for omsorgssvikt: Det er ikke alltid lett å se om et barn er utsatt for omsorgssvikt. Med tanke på det kan det ta ulik tid før barnet blir skadelidende. Desto mindre barna er, desto mer vanskelig er det å se tegn på sen

2 utvikling, utilpasshet eller dårlige omsorgsforhold. (Claussen 2010:17) Førskolelæreren har god kompetanse på barn i alderen 1-5 år og vet derfor hva som er normalt for deres utvikling, og ikke minst hva anses å være unormalt. Førskolelæreren har også daglig kontakt med foreldre og kan se tegn på om et barn er utsatt for omsorgssvikt eller ikke. Clas Jostein Claussen snakker om fra mage til hodet. Han mener at den beste måten å forholde seg til dette på er å ta magefølelsen opp til hodet. Ved å tenke med hodet i stedet for å føle med magen kan vi på rasjonelt grunnlag vurdere om vi bør foreta oss noe aktivt, hva vi eventuelt bør foreta oss, eller om magefølelsen mangler saklig grunnlag (ibid 2010:19) Den usynlige omsorgssvikten: Mange barn lever i familier der det forekommer usynlig omsorgssvikt og får derfor aldri kontakt med hjelpeapparatet. Det viser seg som regel senere i livet, da det er lettare for disse barna å havne feil Derfor har vi som førskolelærere en utrolig viktig jobb, nemlig å oppdage disse barna allerede i barnehagen. Det er enighet om at barn med store omsorgsbehov ikke for dekket sitt grunnleggende behov for trygghet, stabilitet og tillknytning. Barn som lider under omsorgssvikt opplever ofte voksne som i liten grad: -Ser deres behov. -Er lydhøre overfor deres signaler. -Stimulerer det til å utvikle selvtillit og sosialkompetanse. -Setter egne behov tilside for barnets. -Ser seg selv som den ansvarlige i relasjonen. Det handler kort sagt om den manglende kvaliteten i samspillet mellom foreldre og barn. Den synlige omsorgssvikten: Det er denne som barnevernet har mest kontakt med. Det er ofte familier med sosial arv, rus- og psykiske problemer. Tegn på dette kan for eksempel være: -Sosial, etnisk, kulturell bakgrunn. -Fysiske trekk (høyde, vekt, tenner) -Hygiene og klær.

3 -Foreldresamarbeid. -Rutiner i Barnehagen. (Kommer og går, hentes seint) -Sykdom/ helsemessige forhold. -Motorikk. -Språk. -Søvn/ sovevaner. -Mat og spisevaner. -Relasjonen til andre barn, foreldre og personal. -Lek. -Mimikk og blikkontakt. -Konsentrasjon og utholdenhet. (ibid 2010:83) Ved mistanke om omsorgssvikt er det flere ting man må ta hensyn til. Ofte er det magefølelsen som gjør en oppmerksom på at noe kan være galt. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg føler at situasjonen ikke er som den burde. (Claussen 2010) Denne følelsen fører mange ganger til raske slutninger og ugjennomtenkte valg. Før man tar avgjørelser må man gjøre bevisste profesjonelle vurderinger av situasjonen og opptre faglig rasjonelt. Hvis man er bekymret for barnets situasjon er første steg å samle inn informasjon om situasjonen. Dette gjøres gjennom observasjon og/eller samtaler med de involverte. Man bør ta notater og samle disse i en mappe. Disse notatene underlegges taushetsplikten, så navn og personopplysninger til barn og foreldre bør anonymiseres. Det er viktig med en åpen holdning da vi gjør observasjonene. I tillegg til observasjonene er opplysninger fra kolleger, andre pårørende og barnehagens arkiv essensielle. Dersom man oppdager noe som tyder på omsorgssvikt, bør dette drøftes i kollegiet. Slik kan man sammen foreta en mer målrettet observasjon. Eidhamar og Leer-Salvesen 2008 Ved systematisering må man ta stilling til opplysningenes faglige relevans. Det er hele tiden viktig å ha en god kommunikasjon med foreldrene. Er det en mild form for omsorgssvikt har barnehagen hovedansvaret, og ved mer alvorlige situasjoner har barnehagen opplysningsplikt og da må barnevernet eller PP-tjenesten kobles inn. Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. (Rammeplanen 2006) Barnevernet kan også brukes som rådgivere hvis det er spørsmål rundt situasjonen som ikke barnehagen har kompetanse til å svare på. Da kan man henvende seg anonymt til de aktuelle etatene ved behov.

4 Som førskolelærer er det vår etiske plikt å reagere ved mistanke om omsorgssvikt. Jo tidligere man får i gang prosesser som kan bedre barnas hverdag desto bedre er det. Hvis man ikke tar tak i problemene kan dette få svært negative følger for barnet. For et barn som er utsatt for omsorgssvikt kan det å være i barnehagen virke mot sin hensikt. Eidhamar og Leer-Salvesen bruker et barn som lukter som eksempel. I det tilfellet kan konsekvensene for barnet være mobbing og utestenging. Dette igjen kan få omfattende følger for barnet videre i livet. Profesjonelle foreldresamtaler ved omsorgssvikt Det daglige samarbeidet mellom hjem og barnehage må bygge på gjensidighet åpenhet og tillit. Foreldrene må kunne stole på at de kan ta opp det som opptar dem i forholdet til barnet og barnehagen, selv om det skulle innebære kritikk. Foreldrene må gjøres kjent med personalets generelle taushetsplikt og spesielle opplysningsplikt i forhold til barneverntjenesten... står det i Rammeplanen (2006, 1.6). Det daglige samarbeidet med foreldrene må være preget av åpenhet og respekt, spesielt i situasjoner der vi har mistanke/bekymring for omsorgsvikt. Når vi skal ha en planlagt samtale med foreldrene ved barnets situasjon som gir grunn til bekymring, bør ikke samtalen komme som en overraskelse på foreldrene. Dersom dette skjer, har vi vært for uklare. Noe foreldrene kan oppleve som tillitsbrudd på mangel av god kommunikasjon fra barnehagen. Dette kan skje gjennom at barnehagen har unnlatt å tatt opp problemer/bekymringer angående barnet med foreldrene for unngå en form for konflikt med foreldrene. Grunnlaget for samarbeid fra foreldrenes side blir ikke godt når det senere forstår at barnehagen har unnlatt å ta opp problemer. Dersom de ansatte i barnehagen er usikre på om barnets situasjon er tilfredsstillende, har de plikt å ta dette opp med foreldrene, slik at en kan finne ut av situasjonen og rette på forholdene (Killèn, 2004 og Bonnevie og Pålerud, 1998, her Claussen 2010:125). Om det skulle oppstå konflikt og pedagogen bruker innderekte kommunikasjon, hentydninger eller spill, kan det føre til ytterligere belastninger for samarbeidsforholdet. Foreldrenes objektive interesser ivaretas best ved å ta opp problemene direkte og tidlig nok, slik at man kan sikre effektiv hjelp og dermed unngår dramatiske tiltak på et senere tidspunkt. Profesjonelle samtalen: Sentralt ved den profesjonelle samtalen er at den profesjonelle som skal ha hovedansvaret for holde samtalen slik at den får en positiv progresjon og holder seg til formålet med samtalen. Dette medfører ikke at vi skal overkjøre foreldrene. Der situasjonen utarter seg i den retningen at vi ikke klarer å sette grenser ved for oss selv eller foreldrene, bør samtalen avsluttes. Vi har også plikt til å beskytte foreldrene mot seg selv. Dvs der foreldrene gir sensitiv informasjon som ikke har direkte

5 relevans med samtalens formål. En nødvendig forutsetning for å kunne ivareta våre forpliktelser er at samtalen gis en god struktur. Innledningsvis må vi gjøre rede for premissene for og hensikten med samtalen. Deretter kan vi presisere og arbeide med problemene. Før samtalen avsluttes, oppsummerer hovedinnholdet sammen med foreldrene, og utveksle synspunkter og samtykke om nødvendig. Hensikten med profesjonelle samtaler er å øke partenes forståelse av situasjonen og hva som kan gjøres med den. hvis vi skal oppnå dette, bør vi stimulere foreldrenes og oss selv gjennom reflektering. For konkret arbeidsmodell se s i Clas Jostein Claussen Etikk og moral. Begge betyr sed, skikk og bruk. Det vil si rett og galt og godt og vondt. Eidhamar og Leer- Salvesen (2008) sier at etikken kan bli oppfattet som moralens teorilære. Videre sier de at moral er internaliserte normer og verdier, mens etikk er refleksjon omkring moral. (Eidhamar og Leer-Salvesen 2008:35) Etiske dilemmaer. I følge Eidhamar og Leer-Salvesen (2008) tenker og handler vi forskjellig når vi blir stilt ovenfor etiske dilemmaer. Dette fordi vi vektlegger ulike verdier. Barndommen er med på å forme den senere moralske personligheten. Derfor er forskolelærer yrket svært viktig. De må være fortrolige med hvordan barn modnes og utvikler seg på det moralske området. (Eidhamar og Leer-Salvesen 2008:90) Yrkesetikk. To viktige grunner til at etisk refleksjon er viktig i barnehagen er at barnehagen er en arena for verdiformidling til barna. Den andre er at det stilles krav til etisk bevissthet hos førskolelærerne. En førskolelærer forholder seg til ulike grupper mennesker barn, foreldre og andre ansatte. Her står forholdet til barna i en særstilling. (Eidhamar og Leer-Salvesen 2008:143)

6 Forvaltningsloven 13. (Taushetsplikt). - Enhver som utfører ( ) arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med ( ) arbeidet får vite om noens personlige forhold (forvaltningsloven, 13 første ledd). Alle som arbeider i barnehagen er bundet til taushetsplikten. Dette gjelder både for pedagogisk personale, praksisstudenter og renholdspersonale. (Eidhamar og Leer-Salvesen 2008:155) Barnehageloven Taushetsplikt. Se forvaltningsloven 13 første ledd. 21 Opplysningsplikt til sosialtjenesten. I følge barnehageloven 21 skal barnehagepersonalet på eget initiativ gi sosialtjenesten opplysninger om forhold som bør føre til tiltak fra sosialtjenestens side. Man må ha samtykke fra foreldrene eller foresatte. (Eidhamar og Leer-Salvesen 2008:158) 22 Opplysningsplikt til barnevernstjenesten. Ved mistanke om alvorlig omsorgssvikt hvor det er grunn til å tro at barnet blir utsatt for mishandling, har personalet meldeplikt til barnevernet. Dette skal gjøres av styrer. I slike tilfeller er taushetsplikten ikke til hinder for å gi opplysningene. (Eidhamar og Leer-Salvesen 2008: ) Forvaltningsloven Kapittel 3. Kommunen og barneverntjenestens generelle oppgaver.