BARN I VANSKELIGE LIVSSITUASJONER

Transkript

1 BARN I VANSKELIGE LIVSSITUASJONER Laget av gruppe: FLU10-D4 Linn Baardseth, Inger Os, Aida Grøndahl Thalberg, Cecilie Rydén, Lise Kleven og Ida Helene Olsen Kontakt: Linn Baardseth Foto: Pernille Skaar 1

2 YRKES OG OPPVEKSTETIKK: yrkes og oppvekstetikk omhandler hvordan man som førskolelærer håndterer etiske problemstillinger og vanskelige situasjoner. Hvis man oppdager misforhold mellom hva barnet får og hva det trenger er det viktig å ha en etisk grunnleggende tankegang som er internalisert i en selv. På denne nettsiden vil man finne informasjon og drøftinger rundt håndteringen av barn i vanskelige livssituasjoner. Vi har valgt å forholde oss til vold og/eller rusmisbruk i hjemmet, samt vise til barns rettigheter. Vi vil også gå inn på de yrkesetiske problemstillingene barnehageansatte står ovenfor ved nevnte situasjoner. BARNS RETTIGHETER -JURIDISK OG PEDAGOGISK Barna har rettigheter nedfelt i lover som vil være gjeldene uansett om barnet har foreldre som støtter opp under disse rettighetene eller ikke (Larsen og Slåtten 2010:252). Som ansatt i barnehage er det viktig å være klar over barns rettigheter som innebærer fire viktige prinsipper av FNs barnekonvensjon: Prinsippet om barnets beste, prinsippet om ikkediskriminering, prinsippet om barns rett til optimal utvikling og prinsippet om barns rett til barns medbestemmelse. I 2003 vedtok stortinget at Barnekonvensjonen skulle bli norsk lov, som om konvensjonen var vedtatt av stortinget selv. Det er grunnleggende for en hver førskolelærer å ha grundig kjennskap til barnehageloven som er bygget opp av Barnekonvensjonen og andre norske lover, det er den som regulerer barnehagens virksomhet. Rammeplanen for barnehagen brukes som retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. I 1995 fikk vi en ny barnehagelov som igjen ble erstattet i Denne barnehageloven sier i 2 hva rammeplanen skal stå for i barnehagen I 17 i barnehageloven finner man informasjon om hva som kreves av styrer i en barnehagevirksomhet, samt øvrig personalet. Det er altså en rettighet barna i barnehagen har til å ha fagkyndige pedagogiske ledere i barnehagen. Barnehageloven stiller krav til at ansatte i barnehagen viser politiattest. Dersom man er siktet eller tiltalt for overgrep, vold eller lignende er man ikke egnet til å jobbe med barn. Som ansatt i barnehagen er du pliktig til å skrive under på at man har taushetsplikt i situasjoner som gjelder personlige forhold. 2

3 FRA BEKYMRING TIL HANDLING ARBEIDSMODELL Hvis man har en magefølelse som sier at jeg vet ikke hvorfor, men jeg føler at situasjonen ikke er som den burde (Claussen 2010;14), er det normalt å ha en bekymring som gjør at man intuitivt føler at man vil handle på grunnlag av magefølelsen. Man bør være bevisst på at vår forståelse av virkeligheten på grunnlag av for eksempel en dårlig magefølelse kan være noe annet enn hva man først føler. Det kan være at man praktiserer irrasjonelle mekanismer som for eksempel overidentifisering, bagatellisering, problemflytting, føler utilstrekkelighet eller har en grunnleggende normtenkning som det er vanskelig å løsrive seg fra. Magefølelsen er samtidig det viktigste man har i videre arbeid med kartlegging, faktiske opplysninger og analyse, det er magefølelsen vi jobber ut i fra. Det er derfor viktig å sette magefølelsen opp i system, få magefølelsen opp i hodet. Dersom et barn er i en vanskelig livssituasjon, er det viktig at barnehagen tar ansvar og gjør noen grep. Det er derfor viktig å først innhente informasjon, dokumentasjon og observere, med hjelp fra foreldre. Den bestemmelsesrett og - plikt som foreldreansvaret innebærer, blir delvis avgitt til barnehagepersonalet når et barn får plass i barnehagen. (Olsen 2009). Dersom det er tilfeller av omsorgssvikt og lignende må barnehagen gå videre med saken. De bør derfor følge arbeidsmodellen før de gjør noen drastiske tiltak, som for eksempel å kontakte andre instanser. I arbeid med bekymringssituasjoner kan man ta i bruk arbeidsmodellen som et verktøy i problemløsningsprosesse. figur 1 3

4 figur 2. Gjengitt med tillatelse fra Reidar J. Pettersen, SEBU Kompetanse Før man tar i bruk denne arbeidsmodellen kan det være lurt å benytte seg av en analysemodell i henhold til den eventuelle magefølelsen som oppstår i en eller flere situasjoner. Man kan kalle det en bevisstgjøringsprosess. Det er her viktig å stille seg selv følgende spørsmål og reflektere over: Når oppsto magefølelsen? I hvilke situasjon(er) oppsto den? Hvilke situasjon(er) gir eventuelt i dag en dårlig magefølelse? Beskriv disse for en med faktiske opplysninger. Dette gir en samlet beskrivelse/sammenfatning som kan være en hjelp til vurdering og eventuelt en konklusjon hvor det enten er grunn til bekymring eller ikke grunn til bekymring. Hvis det er grunn til bekymring er det nødvendig å gå videre med følgende punkter: Kartlegging, analyse og vurdering. Innsamling og systematisering av tilgjengelig informasjon. Analyse, vurdering og problemdefinering. Klargjøring av hovedmål og delmål. Vurdering og valg av tiltak ( Claussen 2010;20), altså arbeidsmodellen ovenfor. Når man er i daglig kontakt med barn er det viktig å kunne reflektere over sitt eget forhold 4

5 mellom etikk og livssyn. Ifølge Knud Løgstrup, som er en dansk teolog, fødes vi med tillit. Som voksne er man styrt av livet man har levd og impulsene man har fått i løpet av sitt levde liv. Det preger vårt livssyn og etiske holdninger. De voksne som arbeider med barn bør være seg bevisst at man er et etisk forbilde for barna i alt man gjør (Eidhamar og Leer-Salvesen 2011:120) Voksne bør ha en grunnleggende holdning når det gjelder etiske verdier preget av blant annet respekt, og empati og bør bevisst formidle disse verdiene videre til barna. På denne måten blir barna internalisert. Dette er også en del av sosialiseringsprosessen Omsorgssvikt Omsorgssvikt vil si at barnas foreldre, eller de som har omsorgen for et barn, påfører barnet psykisk eller fysisk skade, forsømmer barnet så alvorlig at barnets helse og utvikling er i fare. Vi kan skille mellom fysisk mishandling og- omsorgssvikt og emosjonell mishandling- og omsorgssvikt. - Fysisk mishandling oppstår når et barn blir slått, sparket, kastet etc. Også når det utsettes for underernæring, dårlig hygiene, påkledning og manglende tilsyn. - Emosjonell mishandling oppstår hvis barnet utsettes for verbale angrep og trusler, eller straffemetoder som å bli stengt inne i mørket. Det finner også sted når barnet ikke blir møtt med interesse, varme og støtte, eller er vitne til vold i hjemmet. Foto tatt fra: 5

6 Barn som står ovenfor omsorgssvikt i hjemmet har ofte problemer med å dele dette med andre. Andre barn som ikke opplever slikt blir ofte ikke fortalt dette av sine jevnaldrende venner som sliter med dette. De har lett for å isolere seg og bli innesluttet, og er triste. De blir mobbeofre, kommer for sent til timer eller eventuelt dukker de ikke opp på skolen i det hele tatt, og er mye borte. De har konsentrasjonsvansker grunnet bekymringer for hvordan situasjonen er når de kommer hjem. Lite søvn har også innvirkning på konsentrasjonen. De barna som kommer fra hjem med omsorgssvikt er lojale mot sine familiemedlemmer og de vil gjøre det meste for å skjule at deres familie ikke er som andres. De tar aldri med seg noen hjem og er sjelden på besøk hos andre. Det er flere ulike typer omsorgssvikt barn er ofre for. Noen av disse er vold, rusmisbruk og seksuelle overgrep. Barn som blir utsatt for omsorgssvikt må bli sett av andre voksne. Lærere og førskolelærere har en viktig rolle, men andre som også ser at et barn lider, må hjelpe slik at barnet får den hjelp og støtte som trengs. Foto Aida Grøndahl 6

7 BARN SOM INDIREKTE ELLER DIREKTE OPPLEVER VOLD I HJEMMET Vold i hjemmet er et samfunnsproblem som er vanskelig å avsløre og håndtere. Barnehageansatte er i en posisjon hvor de lettere kan avdekke slike situasjoner, da de ser og opplever barnas og foreldrenes adferd nærmere enn mange andre de omgås i hverdagen. Det er umulig å vite hvor mange barn som opplever vold i nære relasjoner, da mye foregår i det skjulte og det er store mørketall. Barn som opplever vold i hjemmet, opplever den med alle sine sanser, bl.a. gjennom å se den, høre den, se materielle skader og kjenne sin mors redsel (Øverlien & Hydén, 2007). Barne- og likestillingsdepartementet har hovedansvaret for å koordinere den statlige innsatsen mot ulike former for vold mot barn. De definerer vold som fysiske, psykisk eller seksuelle overgrep og barn som er vitner til vold i hjemmet. Videre inkluderer de også mobbing, kommersiell seksuell utnytting, menneskehandel, tvangsekteskap og kjønnslemlesting under dette. Departementet støtter oppbygging av kompetanse, forskning, informasjon og er ansvarlig for barnevernloven. Deres arbeid gjøres i tett samarbeid med de statlige myndighetene som har ansvaret for helsetjenester, politiet, rettsvesenet, skoler, barnehager m.m. Les mer om deres virksomhet og rapporter som omhandler vold i nære relasjoner (herunder vold mot barn) her: Vold og overgrep i nære relasjoner Det finnes ingen nøyaktig statistikk på hvor ofte det forekommer vold i hjemmet, men i 2007 kom den første norske omfangsstudien om vold mot barn (Mossige & Stefansen, 2007). I alt deltok 7033 avgangselever ved 67 videregående skoler rundt om i landet i undersøkelsen. Av disse rapporterte 7% at de noen gang i sitt liv hadde opplevd partnervold mot mor og 2% at volden var grov. 2% rapporterte at de hadde opplevd vold mot far, og veldig få hadde opplevd volden som grov. Informasjonen er hentet fra nettsiden til Nasjonalt Kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Siden har en kunnskapsoversikt over vold i hjemmet og viser til nasjonale og internasjonale studier rundt de langsiktige psykologiske ringvirkningene av å oppleve vold i hjemmet som barn. Dette kan leses mer om på: Barn som opplever vold i hjemmet - Kunnskapsstatus Hvordan kan vi oppdage at barn opplever vold i hjemmet? Skole- og barnehageansatte befinner seg i en stilling som gjør at de lettere kan finne ut av omsorgssvikt i form av vold i hjemmet. De voksne har gjerne nære relasjoner til 7

8 barnet og kan oppleve at barna direkte eller indirekte ber om hjelp. Ved noen tilfeller kan dette komme fram i rollelek, tegninger, tekster eller samtaler. Hvis vi ser bort ifra direkte, synlige symptomer som f.eks blåmerker finnes det også mange tegn barnet kan vise til at de opplever vold i hjemmet. Politiet i Drammen har laget et informasjonshefte, «Vold i nære relasjoner hva gjør vi?», som blant annet tar for seg hvordan man kan oppdage vold i hjemmet, hvordan man bør gå fram i en samtale med barn om dette og hva man skal se etter hos barna. På side 5 i denne brosjyren finnes det en tabell som viser de emosjonelle, kognitive og atferdsmessige tegnene til at barn kan oppleve eller være vitne til vold. For barn mellom 1 5 år nevnes følgende symptomer: Emosjonelt: Kognitivt: Atferdsmessig: - frykt - angst - lett frustrert, sint - frykt for utøver - tvilende - føler seg splittet mellom foreldre- føler seg maktesløs, sårbar - lav selvtillitt - lett distrahert - vanskelig å fokusere - lav impulskontroll - forsinket utvikling - slår seg vrang, utagering - kopierer utøvers atferd - gjøre i buksa - beskyttende overfor yngre søsken - beskyttende overfor mor, vil være hjemme - knuser leker - nervøse vaner - manglende respekt for kvinner For mer informasjon, se informasjonsheftet her: Vold i nære relasjoner -hva gjør vi? Når mistanke/bekymring og symptomer på vold i hjemmet viser seg er det mulig for de som arbeider med barn å benytte seg av en arbeidsmodell som et verktøy i utredningen av situasjonen og videre tiltak. Se Fra bekymring til handling Foto Aida Grøndahl 8

9 Barn i hjem av rusmisbrukere Barn kan få en rekke negative konsekvenser av å vokse opp med rusmiddelforbrukende foreldre. Omsorgen og tilknytningen til barnet kan svekkes grunnet misbruket. Misbruk av rusmidler er ofte sammensatt av flere problemer som psykososiale vansker, sosioøkonomiske faktorer og relasjonsproblemer som spiller inn og påvirker barnet. I slike situasjoner kan barn utvikle en for tidlig voksenrolle, der barnet tar på seg for mye ansvar i forhold til alder, til aggresjon og tilbaketrekning. Andre reaksjoner på manglende omsorg og for liten grad av stabilitet kan være angst og depresjon, lavt selvbilde og manglende grenser for krenkelser. Alvorlige lidelser som fysiske og psykiske vansker som anspenthet i muskulatur, hode- og magesmerter, motorisk uro, selvskading og spiseforstyrrelser kan forekomme. Barnehagens håndtering av barnet Barnehagen har omsorgsplikt for barnet (Barnehageloven 1), og må igangsette tiltak for å ivareta barnets beste. Samtale med styrer samt kontakt med foresatte er viktig for videre tiltak, videre skal, om nødvendig, bekymringsmelding til formelle ressurssystemer som barnevernet og PPT iverksettes. Formidling av hjelp, dersom vi ikke har opplysningsplikt til barnevernstjenesten, skal kun skje etter anmodning eller samtykke fra foreldrene - taushetsplikten(forvaltningsloven 13a). Taushetsplikten frafaller da det oppstår en så alvorlig omsorgssvikt at personalet har opplysningsplikt til barnevernstjenesten ( 22 i Barnehageloven). Selv om barnehagen etter opplysningsplikten kan kontakte barnevernstjenesten uten samtykke fra foreldre, vil utgangspunktet for samarbeid bli betraktelig bedre om de selv tar kontakt. Grunnet den vanskelige situasjonen, er det viktig at personalet i barnehagen gir ekstra omsorg og oppmerksomhet til barnet. Barnet har rett til pedagogisk - psykologisk hjelp om det har behov for det. PPT: pedagogisk psykologisk tjeneste PPT Den hjelp og service tjenesten skal gi til barnehagen angis i opplæringsloven 5 7. Tilbudet er gratis. PP tjenesten gir følgende tilbud: 9

10 Utredning Tiltak - Veiledning til foreldre - Veiledning til personalet - Henvisning til spesialister - Tilråding av spesialpedagogisk tiltak - Tverrfaglig samarbeid og annet oppfølgingsarbeid. Link til lovene 5-7 her. Foto Aida Grøndahl 10

11 Referanser Claussen, Clas. J.(2010).Det er noe med den ungen.oslo:sebu FORLAG Eidhamar, L.G. Salvesen-Leer, P.(2011).Nesten som deg selv.kristiansand:høyskoleforlaget SMRbS4r.ips n_2011_web.pd Larsen, A.K. Slåtten-Vaagan,M(2010).En bok om oppvekst.bergen:fagbokforlaget cms Mossige, S. & Stefansen, K. (2007). Vold og overgrep mot barn og unge : en selvrapporteringsstudie blant avgangselever i videregående skole. NOVA Rapport 20/07. Överlien, C. & Hydén, M. (2007). Att tvingas lyssna - hur barn bevittnar pappas våld mot mamma. Barn, 1(25),