FLÅ KOMMUNE ÅRSMELDING 2012

Transkript

1 FLÅ KOMMUNE ÅRSMELDING 2012 MARS

2 INNHOLD RÅDMANNENS RESULTATVURDERINGER... 3 PERSONAL REGNSKAP OG ØKONOMISKE ANALYSER RESULTATENHET BARNEHAGE RESULTATENHET SKOLE OG FRITIDSORDNING RESULTATENHET PLEIE OG OMSORG OG FYSIOTERAPI RESULTATENHET TEKNISKE TJENESTER RESULTATENHET FOR NAV- OG SOSIALTJENESTEN RESULTATENHET HELSE KULTUR SERVICEKONTORET PLAN, BYGG OG NÆRING IKT-HALLINGDAL HALLINGDAL BARNEVERNSTJENESTE

3 RÅDMANNENS RESULTATVURDERINGER INNLEDENDE KOMMENTAR Året 2012 har vært et svært positivt år for Flå kommune. De siste årene har boligmangelen vært stor. I 2012 ble boligfeltet Tunnelen II ferdig med tomter og ferdige hus for salg. Tunnelen II er et samarbeid mellom Flå kommune og Sparebank 1 Hallingdal som gjør at vi har attraktive tomter ledig i lang tid fremover. Lokale entreprenører fra Hallingdal har startet bygging av boliger for salg og salget går meget godt. I tillegg sto Hallingtunet leilighetsbygg ferdig høsten 2012 med 34 leiligheter. Boligmangelen er over i Flå for en god stund fremover. Det nasjonale Jakt og Fiskesenteret ble åpnet av Stortingspresidenten i februar Senteret vil få stor betydning for utviklingen i Flå fremover. Arbeidet med samhandlingsreformen har fortsatt i 2012, og kommunene i Hallingdal har blitt enige om en intensjonsavtale om videre jobbing mot Hallingdal lokalmedisinske tjenester. Fire kommunale akuttplasser ble åpnet høsten 2012 på Hallingdal Sjukestugu Kapasiteten på tekniske tjenester er også påvirket av at det har skjedd mye i Flå sentrum i Særlig har Tunnelen II vært krevende, men som nevnt ovenfor har dette vært et viktig prosjekt for utviklingen av Flå. Resultatoppnåelsen på enhetene tilsier at vi leverer gode tjenester. Målene enhetene har satt seg er i all hovedsak nådd. Kostra viser at vi bruker mye penger blant annet på skole og barnehage. Det blir en stor utfordring fremover at det vil ta noen år før antall barn øker. Sykefraværet er på 6,6 % mot 9,6% i 2011 mot 9,9% i Dette er en svært positiv utvikling. DRIFTSREGNSKAPET Økonomi et for 2012 viser et netto positivt avvik (overskudd) på kr ,-. Årsaken til avviket i forhold til budsjett er beskrevet under økonomiske analyser. Diagrammet nedenfor viser netto driftsresultat etter pliktige avsetninger for perioden : 3

4 Vi har i meldingsåret 2012 nådd våre økonomiske hovedmål: smessig mindreforbruk (tall i 1000) Kommunens arbeidskapital er holdt på et nivå som gjør at kommunen til enhver tid kan oppfylle sine betalingsforpliktelser uten å måtte lånefinansiere drift ved kassakreditter. et viser at netto driftsresultat utgjør 5,6% av driftsinntektene. Målet er at netto driftsresultat utgjør minst 3 % av driftsinntektene. KOSTRA-tall (Kommunal og statlig rapportering) for meldingsåret 2012 viser følgende sammenligninger, jfr. ovennevnte hovedmål: Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 25,2 16,5 13,2 21,3 19,8 Flå 2012 Gj.snitt kommunegruppe Gj.snitt Buskerud 2012 Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt alle kommuner 2012 I forhold til måloppnåelse i hovedmål 2 presentert ovenfor viser KOSTRA-tall følgende sammenligninger: 4

5 Driftsresultat Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 5,6 3,3 2,8 1,8 1,6 2,5 2,6 2,7 2,1 2 Gj.snitt alle kommuner 2012 Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt Buskerud 2012 Gj.snitt kommunegr uppe Flå 2012 Langsiktig gjeld inklusive startlån er pr på kr Kostra-tall på gjeld pr innbygger er ekskl. startlån og viser en gjeld på kr pr innbygger. Dette er ikke høyt sammenlignet med sammenlignbare kommuner. Når det gjelder frie inntekter per innbygger ligger vi høyt blant annet som følge av at vi mottar småkommunetilskudd. Finansielle nøkkeltall (tall i 1000) Frie inntekter i kroner per innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger Gj.snitt alle kommuner 2012 Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt Buskerud 2012 Gj.snitt kommunegruppe Flå 2012 Gjeld i % av brutto driftsinntekter viser all langsiktig gjeld inkl. pensjonsforpliktelser sett opp i mot driftsinntektene. 5

6 250 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter ,3 187, ,8 188, Flå 2012 Gj.snitt kommunegruppe Gj.snitt Buskerud 2012 Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt alle kommuner 2012 I økonomireglene er det gitt minimumskrav for størrelsen på årlige avdrag. Etter kommunelovens 50,7 kan gjenværende løpetid for kommunens samlede gjeldsbyrde ikke overstige levetiden for kommunens anleggsmidler ved det siste årsskiftet. Som en forenkling anbefaler Fylkesmannen å bruke 4,0 % av netto lånegjeld som et minimumskrav for årlige avdrag. et for 2012 viser at vi har betalt over 4% av netto lånegjeld til betaling av avdrag i meldingsåret. I driftsregnskapet er de største nettoutgiftene knyttet til resultatenhetenes virksomhet. Restanselistene fra resultatenhetene er minimale. De planlagte oppgavene vedtatt i budsjettet for 2012 er i hovedsak gjennomført. Sum netto utgifter for resultatenhetene og avdelingene i år 2012 var på kr ,-. Diagrammet viser utgiftsfordelingen: 6

7 Netto inntekter/utgifter pr ansvarsområde (tall i 1000) Interkommunalt samarbeid: Interkommunalt samarbeid er for mindre kommuner særdeles viktig på mange områder for å kunne yte gode tjenester. Det interkommunale samarbeidet er godt og utvikles stadig. Årsmeldinger for de største samarbeidene IKT Hallingdal og Hallingdal barnevernstjeneste legges ved. FOND Kommunens totale fondsbeholdninger er på kr Av dette er udisponert og kan disponeres til fremtidige investeringer. Se mer om fond under økonomiske analyser. INVESTERINGSREGNSKAPET Investeringsutgiftene i år 2012 var kr , -. Diagrammet viser brutto investeringsutgifter i perioden

8 37975 Investeringer i anleggsmidler (tall i 1000) Alderssammensetning innbyggere 1.juli år 2-6 år 6-15 år år år år 90- Folketallsutviklingen i Flå har vært positiv de siste årene. Ser man på endring innen aldersgrupper ser man at det er i aldersgruppen år vi har fått befolkningsveksten. Vi har ikke hatt økning i aldersgruppene 2-6 år (barnehage) og 6-15 år (skole). Dette er kritisk og får utslag i kostnadene vi har pr barn i skole og barnehage. Vi ser også at alderssammensetningen endrer seg totalt da gruppene over 66 år ikke øker i antall. 8

9 Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå 1 Flå Kostragruppe 05 Buskerud Landet uten Oslo Landet Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 3,3 1,8 1,6 2,1 2 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 5,6 2,8 2,5 2,6 2,7 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 160,3 187, ,8 188,3 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 25,2 16,5 13,2 21,3 19,8 Frie inntekter i kroner per innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Netto driftsutgifter til grunnskolesektor, per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass 87,8 88,1 89,7 90,8 90,1 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 17,1 10,6 9,3 8,6 8,5 Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten 9,5 14,3 9,4 9,9 9,9 Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten 18,7 9,9 10,2 8,6 8,5 Andel mottakere av hjemmetjenester over 67 år Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner ,3 96,4 93,2 93 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 8, ,7 13,8 14,1 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år 4,3 : : 3,6 3,7 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 5,5 : : 4,8 4,8 Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per innb Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Årsverk i brann- og ulykkesvern pr innbyggere Produktivitet/enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Korrigerte brto driftsutgifter til grunnskole,, skolelokaler og skoleskyss Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 11,1 11,3 15,3 14,6 14,7 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, oppmålingsforretning Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate Lovanvendelse Andel søknader om motorferdsel i utmark innvilget Kort om tallene: Flå kommune kommer godt ut i de finansielle nøkkeltallene. Når det gjelder prioritering ser vi at barnehage, skole og barnevern skiller seg ut med høye kostnader. Kostnadsutviklingen pr barn i barnehage og skole kan delvis forklares med at det har blitt færre barn. Dette er en utfordring vi må se på i årene fremover. Produktivitet/enhetskostnader viser det samme bildet. Odd-Egil Stavn rådmann 9

10 PERSONAL Nærvær Nærværsfaktoren for hele Flå kommune har i 2012 vært på 93,4 %. Det er en forbedring på 3,0% fra foregående år. Det er god utvikling, men enkelte enheter sliter dessverre fortsatt Utfordringene er fremdeles store innen barnehage som har en nærværsfaktor på % en forbedring på 7,1 %. Innen pleie- og omsorg er nærværsfaktoren nå 90 %, en forbedring på 3,1 %. I den andre enden ligger enhet Helse med en tilstedeværelse på 99,3 % og ansvarsområdet rådmann med en tilstedeværelse på 97,2 %. Det er fremdeles mangel på nærvær utover arbeidsgiverperioden som utgjør hoveddelen, men nå redusert til 4,6 %. Ledergruppa har fortsatt fokus på temaet. I den forbindelse ble det også foretatt en omorganisering innen pleie- og omsorg hvor nestledernivået er tatt bort, og man har fått 4 seksjonsledere direkte underlagt leder. 2 av seksjonslederne har igjen blitt ansvarliggjort i forhold til oppfølging av syke/sykemeldte. Dette er gjort i tråd med tidligere vedtak og med mål om å få en tettere oppfølging og et håndterlig antall ansatte for hver leder. Siste halvdel av 2012 ble også strukturen i barnehagen endret. Man gikk fra 3 til 2 avdelinger for å få en bedre kontinuitet og en mer strukturert hverdag både for barn og ansatte. Barnehagen har også gjennomført en kartlegging av det psykososiale miljøet fulgt opp med intervjuer. Hovedtrekkene i konklusjonen fra Hallingdal og Valdres Bedriftshelsetjeneste går også her på nytteverdien av mer struktur og tydelig ansvarsfordeling. Det er store utfordringer i tilrettelegging for sykemeldte og også store kostnader i forhold til et utvidet ansvar for sykemeldte som veltes over på arbeidsgiver. Det kreves store ressurser på ledersiden i dette arbeidet. Nye ledere i Pleie- og omsorg og barnehage samt skole har alle fått opplæring i forhold til dette arbeidet gjennom Inkluderende Arbeidslivskurs samt intern skolering på det praktiske arbeidet. Helse, Miljø og Sikkerhet generelt. Flå kommune har fortsatt sitt samarbeid med Hallingdal og Valdres Bedriftshelsetjeneste (HAVA) i 2012 og opprettholdt timeantallet på 90 betalte timer som en del av Handlingsplanen mellom Flå kommune og HAVA. Som en del av denne handlingsplanen gjennomføres en revisjon av kommunens HMS hovedbok. Dette arbeidet ble påbegynt høsten 2012 og vil fortsette utover Dette vil igjen medføre at disse målene må brytes ned på virksomhetsnivå og at rutinene innarbeides og etterleves. Det er i løpet av 2012 foretatt arbeidsplassbesøk/ arbeidsmiljøsamtaler på flere enheter. Det har også vært rom for individuell veiledning. Kurs / Opplæring - Kompetanse - Rekruttering Fokus på faglig oppdatering, opplæring og videreutdanning har fortsatt i Tidligere vedtak om å få flere assistenter opp på fagarbeidernivå har fortsatt med stor suksess. Det gjelder assistenter ansatt i skole, barnehage, teknisk og pleie- og omsorg. Flere ansatte har blitt motivert til å starte et løp mot fagbrev hvor deler av dette løpet er støttet av arbeidsgiver. Det har foregått mye opplæring blant ansatte og ledere i løpet av Det dreier seg om faglig oppdatering, faglig utvikling, videreutdanning og opplæring knyttet til skifte av systemer. Det er også gjennomført og avsluttet videreutdanning utover fagarbeidernivå. I tillegg har flere ledere startet videreutdanning utover en 3-årig eller flerårig høgskoleløp. Noe av dette vil strekke seg inn i

11 Videreutdanning av lærere, et samarbeidsprosjekt med Fylkesmann har vært videreført også i Flere har tatt eksamen, og noen vil avslutte med eksamen vårsemesteret Det har også vært flere regionale samarbeidsprosjekt i Hallingdal innen opplæring og kompetanseheving. Personalnettverket i Hallingdal søkte sammen om OU-midler og fikk innvilget kr for å gjennomføre en opplæring som igjen kan brukes inn mot ansatte. Prosjektet skal gjennomføres over en 8 ukers periode i Det samme nettverket sendte også en felles søknad til VOX for et basiskompetansekurs i arbeidslivet. Søknaden ble innvilget med i overkant av og det ble igangsatt 3 kurs med deltagere fra kommunene i Hallingdal. Dette var et samarbeid med andre aktører, blant annet Buskerud Fylkeskommune som har stått for kartlegging og ansettelse av lærerkrefter. Fra Flå kommune startet 9 personer, hvorav 7 gjennomførte alle 80 timene med opplæring som var direkte relatert til arbeidssituasjonen. Opplæringen foregikk hovedsakelig høsten 2012 og strakte seg inn i 2013 med et par uker. Deltagerne kom fra 8 ulike nasjonaliteter. Det foreligger et forslag til Strategisk kompetanseplan hvor første del vil være allmenngyldig for hele kommunen, og hvor siste del har vært som et prosjekt innen pleie- og omsorg. Målet er å fortsette dette arbeidet med tanke på inkludere flere enheter. Rekrutteringen generelt har stort sett vært bra, og bedre enn forventet på noen felter. Utfordringene framover vil ligge på pedagogiske ledere til barnehage og sykepleiere. Med tanke på framtidige pensjonister og sett i et 5 års perspektiv, tilsier det en aktiv rekruttering for å skaffe kvalifisert arbeidskraft innen pleie- og omsorg. Det vil bety og fortsette å utdanne egne assistenter / fagarbeidere opp på et høyere nivå, men også fortsette å ta imot lærlinger, og hente inn eksterne søkere. Det er ingen stor turnover i Flå kommune, og endringer skjer gjerne ved avgang av pensjonister. Organisering Flå kommune er en liten kommune med ca 140 ansatte fordelt på 90 årsverk. Det er få ledere og mellomledere. Lederne har i prinsippet ansvar for fag, økonomi og personal. Det har i 2012 vært diskutert løsninger i forhold til mulige omorganiseringer med de tillitsvalgte. Dette har resultert i at oppgaver vil bli flyttet fra en enhet til en annen, at rådmannen vil få færre utover ledergruppa som er direkte underlagt ham, og at andre enheter igjen vil kunne bli noe større. Dette arbeidet vil resultere i en konkret omorganisering som iverksettes første halvår Deltid Flå kommune har i 2012 utvidet deltidsstillinger der dette har vært mulig og ønskelig. Det finnes imidlertid en rekke eksempler på at arbeidsgiver har ønsket utvidelser, spesielt innen høgskolegruppen, men hvor den ansatte selv ikke ønsker dette. Dette har vært et mønster i noen år, og er det fortsatt. Flå kommune har en overvekt av kvinnelige ansatte og det er derfor flest kvinner som jobber deltid. Når det gjelder fagarbeidernivå eller assistenter som har påbegynt et løp mot fagbrev, kunne det vært ønskelig med noe større stillingsstørrelser for enkelte. Det jobbes kontinuerlig mot å få til løsninger der dette er mulig. Noe av deltiden fylles også av studenter som ikke har anledning eller ønsker om å jobbe heltid. 11

12 Likestilling og integrering Flå kommune har en grunnleggende holdning og praksis i forhold til at kvinner og menn, folk med ulike bakgrunn og etnisitet skal ha de samme muligheter til å komme til intervju, bli ansatt, kunne videreutvikle seg med hensyn til lønn, og mulig avansement. I en liten kommune som Flå har vi ansatte fra minst 11 forskjellige nasjonaliteter. Det bestrebes og gi lik lønn for likt arbeid uavhengig av kjønn. Rådmannen sin ledergruppe har fremdeles en balansert sammensetning av kvinner og menn. De få mellomlederne vi har består i 2012 utelukkende av kvinner, og det er fremdeles en hovedvekt av kvinnelige ansatte generelt i vår kommune. Det er fremdeles stort trykk på søknader både fra Europa og fra land utenfor EØS området. Søkerne er ofte godt kvalifiserte men har store mangler i forhold til språket, noe søknadene bærer tydelig preg av. Seniorpolitikk Det har i løpet av 2012, i tett samarbeid med de tillitsvalgte blitt utarbeidet et forslag til seniorpolitiske tiltak og veiledere for lederne med tanke på oppfølging av seniorene. Seniorpolitikken består i hovedsak av seniordager som skal kunne tas ut etter gitte retningslinjer med mål å skape et pust i hverdagen og gi rom for å hente seg inn igjen, få påfyll av kompetanse. Retningslinjene behandles i Administrasjonsutvalg og videre til endelig avgjørelse i kommunestyret i løpet av de første månedene i Etikk og verdier Flå kommune har sitt eget etiske reglement som jevnlig er tema i ledergruppa, og som brytes ned til fagnivå blant de ulike virksomhetene. Det jobbes med bevisstgjøring i forhold til dette på ledernivå og blant de ansatte i virksomhetene våre. Det er særlig viktig at Flå kommune, med sine ansatte, i møter med kollegaer og medarbeidere, leverandører, oppdragsgivere, samarbeidspartnere, myndigheter og andre, skal ivareta sin integritet og opptre på en slik måte at de ivaretar gjeldende krav og retningslinjer. Det er en forutsetning at alle medarbeidere respekterer de lover og forskrifter som til en hver tid er gjeldende. Dette er grunnleggende i forhold til nødvendig tillit i alle ledd. Det er utarbeidet varslingsrutiner og avvikshåndtering som skal ivareta at dette overholdes. Britt H. Thalerud personalsjef 12

13 REGNSKAP OG ØKONOMISKE ANALYSER Utvikling i Flå kommunes økonomi, er her beskrevet ved sammenligninger for årene 2000 til og med Analysen er ment å gi en oversikt ved å trekke ut hovedlinjer. Full oversikt kan man bare få ved en mer nøye gjennomgang for de forskjellige årene. Alle tallene i tabellene er oppgitt i hele tusen kroner. BALANSEREGNSKAPET Balanseregnskapet gir en oversikt over kommunens eiendeler, gjeld og egenkapital pr. 31. desember hvert år i hele tusen kroner. EIENDELER Omløpsmidler: Kasse, postgiro og bankinnskudd, fond/skattetrekk Kortsiktige fordringer Premieavvik STP/KLP Sum Anleggsmidler: Pensjonsmidler Aksjer og andeler Utlån Utstyr, maskiner, biler Fast eiendom Sum SUM EIENDELER Alle bankinnskudd Flå kommune har pr er plassert i Nes Prestegjelds Sparebank. Oversikt over aksjene kommunen eier, er spesifisert i note 5 i regnskapet for Fra og med regnskapsåret 2002 skal kommunen ta med pensjonsmidler og pensjonsforpliktelsene til Kommunal Landspensjonskasse og Statens Pensjonskasse i balansen. Pensjonsmidler påvirker eiendeler med kr ,- og pensjonsforpliktelsen langsiktig gjeld med kr ,- pr GJELD OG EGENKAPITAL Gjeld: Kortsiktig gjeld Premieavvik Pensjonsforpliktelse Langsiktig gjeld Sum Egenkapital: Fond Ikke disponert netto drift Likviditetsreserve Annen egenkapital Sum , SUM GJELD OG EGENKAPITAL

14 SOLIDITET OG LIKVIDITET Soliditeten (egenkapital/sum eiendeler) er på 29,98% pr Det betyr at kommunen eier 29,98% av anleggene. Gjeldsgraden er på 70,02% ved utgangen av Soliditet ,98% 32,18% 31,76% 30,86% 37,48% 79,24% 0,00% 10,00% 20,00% 30,00% 40,00% 50,00% 60,00% 70,00% 80,00% Soliditeten er blitt påvirket av den fremtidige pensjonsutgiften som er ført i balansen første gang i Soliditeten sier noe om bedriftens evne til å tåle tap. Likviditeten (omløpsmidler/kortsiktig gjeld) er på 278,20%. Det er en liten nedgang i forhold til Likviditet ,20% 283,54% 284,34% 293,55% 301,88% ,06% 265,00% 270,00% 275,00% 280,00% 285,00% 290,00% 295,00% 300,00% 305,00% Likviditeten sier noe om kommunens evne til å betale sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. Det har ikke vært noe problem for kommunen å overholde sine betalingsforpliktelser i

15 ENDRING I ARBEIDSKAPITALEN FRA Balanseregnskapet : 2.1 Omløpsmidler 2.3 Kortsiktig gjeld Arbeidskapital Endring kr kr kr kr kr kr kr ( ) Drifts- og investeringsregnskapet : Beløp Sum Anskaffelse av midler : Inntekter driftsregnskap kr Inntekter investeringsregnskap kr Innbet.ved eksterne kr Sum anskaffelse av midler kr kr Anvendelse av midler : Utgifter driftsregnskap Utgifter investeringsregnskap Utbetalinger ved eksterne Sum anvendelse av midler kr kr kr kr kr Anskaffelse - anvendelse av midler kr ( ) Endring ubrukte lånemidler (økning +/reduksjon-) Endring arbeidskapital i drifts-og investeringsregnskap Endring arbeidskapital i balansen Differanse (forklares nedenfor) kr kr ( ) kr ( ) 0 Endring av arbeidskapitalen vil være lik årets anskaffelser av omløpsmidler minus kortsiktig gjeld. Den angir hva kommunen har anskaffet av midler i For Flå kommune er det en nedgang i arbeidskapitalen i 2012 med kr ,-. 15

16 FONDSBEHOLDNING Fond Øremerkede tilskudd Sum Ubrukt bevilget: Næringsfond Viltfond Vassfarfondet Konsesjonsavgiftsfondet Sum bev. bundne driftsfond Tomte- og boligfond Kapitalfond Sum bev. bundne kap.fond Disp.fond (overf. til inv.) Disp.fond (overf. til drift) Øremerket tilskudd Sum overføringer Sum tot. bevilget- ikke brukt Til disposisjon I ovenstående tabell ser man at sum fond den er kr ,-, en reduksjon med kr ,- i forhold til Av denne summen er kr ,- vedtatt brukt. Det vil si at ved utgangen av 2011, er det kr ,- på fond i kommunen som kan disponeres i fremtiden. En del av beløpet er vedtatt brukt i budsjettet for Av tabellen ser man at Flå kommune har kr mere fond til disposisjon ved utgangen av 2012 enn ved utgangen av Fond som er brukt i 2012 er bevilget brukt tidligere år. Nå er det ikke noe mål i seg selv for en kommune å ha store midler stående på fond. Men dersom fondsbeholdningen stadig blir redusert, vil kommunen i fremtiden i større grad være avhengig av et godt driftsresultat for å kunne finansiere sine investeringer. LANGSIKTIG GJELD PR. INNBYGGER Lån: Lån til investeringer Startlån Sum lån pr (hele tusen) Innbyggere pr Lån pr. innbygger (hele kr.) Lån til Investeringer Startlån Sum lån pr. innbygger (hele tusen) Kommunens langsiktige gjeld er i 2012 redusert med kr ,- i forhold til

17 INVESTERINGSREGNSKAPET Investeringsregnskapet viser kommunens investeringer og hvordan disse er finansiert i tusen kroner Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Utgifter fordelt: Rådmann Rådmann Personal Interkommunalt samarbeid Skole Pleie- og omsorg Kultur Tekniske tjenester Sum utgifter I 2012 hadde Flå kommune et finansieringsbehov på kr ,-. Dette ble i hovedsak finansiert ved bruk av avsetninger, overføringer fra drift og refusjoner. De største investeringsprosjektene var boligfeltet Tunnelen 2 og vegen Støaåsen. 17

18 DRIFTSREGNSKAPET Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansu Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Tidligere års regnskapsmessig merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt drift smessig mer-/mindreforbruk

19 NETTOFORDELING AV INNTEKTER/UTGIFTER PÅ DET ENKELTE ANSVARSOMRÅDE Sum fordelt drift Ansvarsområdet rådmann 0100 Netto driftsramme Ansvarsområdet rådmann 1000 Netto driftsramme Ansvarsområdet personal 1100 Netto driftsramme Ansvarsområdet HallingSkog 1200 Netto driftsramme Ansvarsområdet NAV/sosial 1500 Netto driftsramme Ansvarsområdet interkommunalt samarbeid 1800 Netto driftsramme Ansvarsområde skole 2300 Netto driftsramme Ansvarsområde barnehage 2500 Netto driftsramme Ansvarsområde pleie-og omsorg 3500 Netto driftsramme Ansvarsområde helse 3600 Netto driftsramme Ansvarsområdet kultur 5000 Netto driftsramme Ansvarsområde interne tjenester 6500 Netto driftsramme Til fordeling drift Fordelt til drift

20 De største inntektene i driftsregnskapet er skatter og rammetilskudd. I tillegg har resultatenhetene egne inntekter. Utgiftene er knyttet til tjenesteyting i resultatenhetene og pliktige avsetninger til fond. Netto driftsresultat for kommunen var i 2012 kr ,-. Økning i skatteinngangen (skatt på formue og inntekt) ble kr ,- i 2012 i forhold til regnskapet for Økningen i rammetilskudd for 2012 var kr ,- i forhold til smessig mindreforbruk for 2012 ble kr ,-. Forklaringen på det regnskapsmessige mindreforbruket er i hovedsak: - Det var budsjettert med en inntekt kr ,- på tjenesten årets premieavvik på pensjonsordningene. Inntekten ble kr , men beløpet skal utgiftsføres igjen i UTGIFTENE I DRIFTSREGNSKAPET I driftsregnskapet er de største nettoutgiftene knyttet til resultatenhetenes virksomhet. Andelen av kommunens utgifter til resultatenhetene har i 2012 vært 85,63%. FORDELING AV NETTO DRIFTSUTGIFTER MELLOM ANSVARSOMRÅDENE Pleie- og omsorg brukte 34,8%, skole 24,4%, tekniske tjenester 15,9%, rådmann 8,7%, barnehage 8,0%, interkommunalt samarbeid 7,2%, helse 6,4%, NAV og sosiale tjenester 2,2%, kultur 1,7% og personal 0,8% av netto driftsutgifter i INNTEKTER I DRIFTSREGNSKAPET Kommunens viktigste driftsinntekter er skatt og rammetilskudd. Forholdet mellom de to inntektene er vist grafisk nedenfor. For 2012 utgjorde rammetilskudd 64% og skatteinntekter 36%. Tilsvarende prosenter for 2011 var rammetilskudd 66% og skatteinntekter 34% Desto høyere prosenten er for rammetilskuddet, desto mer avhengig er kommunen av statlige overføringer. FORHOLDET MELLOM SKATT OG RAMMETILSKUDD % Skatt Rammetilskudd 20