FLÅ KOMMUNE ÅRSMELDING 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FLÅ KOMMUNE ÅRSMELDING 2014"

Transkript

1 FLÅ KOMMUNE ÅRSMELDING 2014 MARS

2 INNHOLD RÅDMANNENS RESUTATVURDERINGER... 3 PERSONAL... 3 REGNSKAP OG ØKONOMISKE ANALYSER RESULTATENHET BARNEHAGE RESULTATENHET SKOLE OG FRITIDSORDNING RESULTATENHET PLEIE OG OMSORG OG FYSIOTERAPI RESULTATENHET TEKNISKE TJENESTER RESULTATENHET NAV-OG SOSIALETJENESTER RESULTATENHET HELSE RESULTATENHET PERSONAL, ØKONOMI OG FELLES FUNKSJONER SERVICEKONTOR PLAN, BYGG OG NÆRING IKT-HALLINGDAL HALLINGDAL BARNEVERSNSTJENESTE

3 RÅDMANNENS RESUTATVURDERINGER INNLEDENDE KOMMENTAR Flå kommune leverer gode tjenester. Sammenlignet med sammenlignbare kommuner har vi gode tilbud. Resultatoppnåelsen er bra men gode tjenester koster. Vi ser stadig etter nye måter å løse oppgavene på for å bli mer effektive. Folketallsøkningen lar foreløpig vente på seg, men jeg er sikker på at den kommer. Det er derfor viktig at det jobbes godt med næringsutvikling og bolyst i tillegg til at vi leverer gode tjenester. Flerbrukshallen sto ferdig i juni 2014 og ble åpnet med en stor dansegalla. Flerbrukshallen vil være viktig både i forhold til bolyst og i forhold til muligheten til å ha større arrangementer. Flå Vekst (Visit Flå) så også dagens lys i 2014 etter at næringen i Flå etterlyste et fungerende nærings- og reiselivslag. Flå kommune har gitt driftsstøtte til Flå Vekst for å få enda større fokus på næringsuvikling og arrangementer. Flå kommune er en del av Norges største reiselivsregion. Særlig hytteturismen har blitt en viktig næring i tråd med kommuneplanens arealdel. Områdeplan Høgevarde er derfor en viktig plan som det er jobbet godt med og som resulterte i over 1000 nye fritidstomter i Flå. I tillegg ble det startet et arbeide med rullering av kommuneplanens arealdel. Dette er et svært viktig arbeide for videre utvikling av Flå med tilrettelegging av areal for boliger, fritidsboliger og næringsarealer. Flå Veksthus er omtalt i årsmeldingen for 2013 hvor kommunestyret vedtok at kommunens administrasjon og helsedel leier arealer i bygget. I 2014 har det vært jobbet mye med Veksthuset som et bolystprosjekt hvor utforming av arbeidsplasser og miljø skal bidra til at vi får privat næringsliv til å etablere seg i bygget. Flere arbeidsplasser betyr flere innbyggere og Veksthuset er og blir en viktig del av Flå sin utvikling i årene fremover. Veksthuset sto ferdig utvendig til årsskifte og blir innflyttingsklart i mai I pleie og omsorg merker vi samhandlingsreformen i form av at pasienter blir skrevet fortere ut av sykehus. Flå kommune betaler ikke mye (ingenting i 2014) for utskrivningsklare pasienter som blir liggende på sykehus fordi vi ikke klarer å ta i mot, men kapasiteten på Flåheimen har blitt satt mer og mer på prøve. Kommunestyret vedtok derfor i desembermøtet en utbygging av Flåheimen med 4 sykehjemsplasser, 3 omsorgsboliger og dagsenter for demens. Interkommunalt samarbeid er en nødvendighet for små kommuner for å klare å yte de tjenester kommunen skal yte. Samarbeidet i Hallingdal er meget bra og har vært det lenge. Ca. 10% av kommunens budsjett går til interkommunalt samarbeid. Det er viktig at vi hele tiden evaluerer samarbeidet slik at også det blir så effektivt som mulig. Årsmeldinger fra de største samarbeidene ligger ved som vedlegg. Det har i mange år blitt jobbet systematisk med å få ned sykefraværet i kommunen. Dette har gitt resultater. Grafen nedenfor gir et godt bilde på dette. 3

4 Sykefravær 9,9 9,6 7 6,8 5, Jeg vil takke alle ansatte i kommunen for innsatsen i DRIFTSREGNSKAPET Økonomi et for 2014 viser et netto positivt avvik (overskudd) på kr 0,- Dette er i samsvar med budsjett. Tidligere år har vi hatt et overskudd til tross for at vi har budsjettert med et regnskap som skal gå i balanse. Resultatet i 2014 viser at vi har fått det noe strammere og at vi må jobbe enda mer med å få folketallet til å øke. Samtidig må vi hele tiden lete etter nye og smartere måter å løse oppgavene på. Diagrammet nedenfor viser netto driftsresultat etter pliktige avsetninger for perioden : smessig mindreforbruk (tall i 1000)

5 Driftsresultat 1,3 Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 1,5 1 1,1 1,1 0,8 0,5 0,4-0,8 Flå 2014 Gj.snitt kommunegruppe ,7 Gj.snitt Buskerud 2014 Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt alle kommuner 2014 Netto driftsresultat er greit sammenlignet med gjennomsnittet av sammenlignbare kommuner. Vi er avhengig av vekst i folketallet og særlig i aldersgruppen 6-15 år for å kunne budsjettere og oppnå driftsresultat bedre enn det vi har oppnådd i Brutto driftsresultat er negativt. Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter gir et bilde av vår evne til å betale løpende regninger. Vi har en god arbeidskapital. Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter Flå 2014 Gj.snitt kommunegruppe Gj.snitt Buskerud 2014 Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt alle kommuner

6 Gjeld pr innbygger er ekskl. startlån og viser en gjeld på kr pr innbygger. Dette er ikke høyt sammenlignet med sammenlignbare kommuner. I tallet på ligger lån til forskuttering av tippemidler på ca kr pr innbygger.. Finansielle nøkkeltall (tall i 1000) Frie inntekter i kroner per innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger Flå 2014 Gj.snitt kommunegruppe Gj.snitt Buskerud 2014 Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt alle kommuner 2014 Gjeld i % av brutto driftsinntekter viser all langsiktig gjeld inkl. pensjonsforpliktelser sett opp i mot driftsinntektene (fortsatt inklusive lån til forskuttering av tippemidler). 250 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter Flå 2014 Gj.snitt kommunegruppe Gj.snitt Buskerud 2014 Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt alle kommuner

7 I økonomireglene er det gitt minimumskrav for størrelsen på årlige avdrag. Etter kommunelovens 50,7 kan gjenværende løpetid for kommunens samlede gjeldsbyrde ikke overstige levetiden for kommunens anleggsmidler ved det siste årsskiftet. Som en forenkling anbefaler Fylkesmannen å bruke 4,0 % av netto lånegjeld som et minimumskrav for årlige avdrag. et for 2014 viser at vi har betalt over 4% av netto lånegjeld til betaling av avdrag i meldingsåret. FOND Kommunens totale fondsbeholdninger er på kr Av dette er udisponert og kan disponeres til fremtidige investeringer. Se mer om fond under økonomiske analyser. INVESTERINGSREGNSKAPET Investeringsutgiftene i år 2014 var kr , - Diagrammet viser brutto investeringsutgifter i perioden Investeringer i anleggsmidler (tall i 1000)

8 800 Endring alderssammensetning år 2-6 år 6-15 år år år år Folketallsutviklingen i Flå har vært positiv de siste årene, men i 2014 har vi litt tilbakegang i folketallet. Vi antar at det nå bor mange i Flå som ikke har meldt flytting hit da antall nye boenheter er tatt i bruk, og at dette er årsaken til nedgangen. En fortsatt nedgang i innbyggere i aldersgruppen 6-15 år er svært uheldig. Det blir viktig å få en tilvekst i denne aldersgruppen fremover. 8

9 Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå 1 Kostra Flå gruppe 05 Buskerud Landet uten Oslo Landet Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter -0,8 0,8-0,7 0,5 0,4 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 1,3 1,5 1,0 1,1 1,1 Frie inntekter i kroner per innbygger Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i kroner per innbygger Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten Andel mottakere av hjemmetjenester over 67 år Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år 6 : : 4 4 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 6 : : 5 5 Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per innb Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Årsverk i brann- og ulykkesvern pr innbyggere Produktivitet/enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Gjennomsnittlig saksbeh.tid for private forslag til detaljreg. Kalenderdager Gj.snittlig saksbehandlingstid for opprettelse av grunneiendom. Kalenderdager Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate Lovanvendelse Andel søknader om motorferdsel i utmark innvilget Andel innvilgede disp.søknader for nybygg i 100-m-beltet langs sjø. Prosent Kort om tallene: Mange av tallene er kommentert tidligere. Flå er en liten kommune og vil automatisk ligge noe høyt også i forhold til kommunegruppe 05. Utgifter per elev i grunnskolen er høyt i forhold til sammenlignbare kommuner. Dette er et resultat av nedgang i folketallet i aldersgruppen skolepliktig alder. Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr kommunal plass er også svært høy på grunn av få plasser. Dette vil endre seg når det nå bygges på flere plasser. Utgifter pr mottaker av hjemmetjenester er svært lav i forhold til sammenlignbare kommuner, noe som gjør at vi bør se på kostnadsfordelingen mellom disse to tjenestene. Odd-Egil Stavn Rådmann 9

10 PERSONAL Nærvær Nærværsfaktoren for hele Flå kommune har i 2014 vært på 94,3 %. Det er det høyeste nærværstallet vi har hatt i Flå kommune på mer enn 15 år. Det viser at den strukturerte satsningen på oppfølging av enkeltansatte og også oppfølging av enkeltenheter i forhold til kurs, nye metoder og egne prosjekt har fungert svært bra Satsningen har vært spredd på alle enheter, med egen HMS rutine for systematisk oppfølging inntil 6 ganger pr. år. Tema på ledermøter, og bruk av ekstern aktør finansiert gjennom egne HMS-midler fra KLP. Utfordringene i barnehagen de siste årene, med dertil satsning nettopp her, har virkelig gitt resultater. Tilstedeværelsen i barnehagen har aldri tidligere vært så stor med et gjennomsnitt på 94,4 % for hele I tillegg har det avstedkommet nye rutiner og en klar positiv holdningsdreining i forhold til ansvar og egne bidrag. Pleie- og omsorgssektoren har hatt en liten økning i fraværet, men noen justeringer organisasjonsmessig skal igjen rette fokuset på oppfølgingen. Ansvarsområdet rådmannen har en tilstedeværelse på 99,4% Langtidsfraværet totalt i kommunen, det vil si fravær utover 16 dager utgjør 4,0 %. 1,7% fravær er korttidsfravær, det vil si inntil 16 dager. Av dette igjen utgjør egenmeldt fravær 1,2 %. Det er fremdeles mangel på nærvær utover arbeidsgiverperioden som utgjør hoveddelen med 4,0 %. Det ble gjort noen strukturelle endringer i 2012, ytterligere endringer i 2013 i forhold til organisering. I 2014 ble nok et fagområde knyttet til enheten Personal, Økonomi og Fellestjenester, nemlig integreringstjenesten. Helse, Miljø og Sikkerhet generelt. Flå kommune har fortsatt sitt samarbeid med Hallingdal og Valdres Bedriftshelsetjeneste (HAVA) i Aktivitetsplan for året ble utarbeidet. Det ble overført ubrukte timer fra 2013 til Noen av aktivitetene på planen i 2013 ble utført i inneværende år. Bedriftshelsetjenesten har blant annet deltatt med opplæring på ledernivå, men også vært benyttet i forbindelse med konkrete oppdrag. Pleie- og omsorg og fysioterapi har hatt bistand i forbindelse med å lukke pålegg fra Arbeidstilsynet hjemmebaserte tjenester. Tilsyn Det har vært flere store tilsyn på enhetene dette året. Kartlegging og risikovurdering av arbeidsmiljøforhold i pleie- og omsorg, hjemmebaserte tjenester. Tilsyn i barnehagen. Sentraladministrasjonen har også hatt tilsyn på HMS arbeid hvordan utøve systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet. Det gjaldt hvordan arbeidsgiver utøver internkontroll, oversikt og beskrivelse av hvordan arbeidsgiver har gjennomgått internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt. Det var også en beskrivelse av hvordan ansatte og deres tillitsvalgte medvirker i utøvelsen av internkontrollen. Fristen var satt til Dokumentasjon ble utarbeidet og levert med godkjennelse og gode tilbakemeldinger på vårt system fra Arbeidstilsynet. IA-arbeid Det er inngått en ny avtale om inkluderende arbeidsliv gjeldende for perioden 4. mars 2014 til 31. desember Flå kommune har utarbeidet egne mål for sykefravær på 5,5 % totalt for hele virksomheten. Det er også utarbeidet detaljerte planer og verktøy for å tilrettelegge for arbeidstakere med redusert funksjonsevne, muligheter for å ta imot personer fra NAV, Vinn, Fretex og lignende i tillegg til egne ansatte som trenger arbeidspraksis og tilrettelagte oppgaver. Det er også fokus på bruk av vår vedtatte seniorpolitikk med tilhørende veileder for lederne, som gir muligheter til å ta ut enkeltdager ved behov eller bruke disse dagene til type kurs eller 10

11 arrangement som de ansatte måtte ønske å delta på. Det skal også gjennomføres seniorsamtaler og samtaler om de muligheter som finnes for de som ønsker å stå i arbeid, evt. redusere noe på arbeidstiden eventuelt ønske om å gå av med tidligpensjon. Kurs / Opplæring - Kompetanse Fokus på faglig oppdatering, opplæring og videreutdanning har fortsatt i Tidligere vedtak om å få flere assistenter opp på fagarbeidernivå fortsetter. Dette gjelder assistenter innen pleie- og omsorg, barnehage og renhold. Flere ledere har gjennomført kompetansehevende kurs / studier i regi av høgskoler. Det har vært gjennomført kompetansemoduler innen arbeid med flyktninger. To av tre moduler ble gjennomført for 2 personer i Ledermøtene har også hatt egne temaer/ kurs gjennom året. Videreutdanning av lærere, et samarbeidsprosjekt med Fylkesmann har vært videreført.. Regionale samarbeidsprosjekt i Hallingdal innen opplæring og kompetanseheving har også foregått gjennom 2014 for både barnehage, skole, pleie- og omsorg, og også på administrativt nivå. Personalsjefene i Hallingdal fikk HMS midler fra Kommunal Landspensjonskasse (KLP) på høsten Det har vært gjennomført prosjekt i 3 av de seks kommunene. Flå hadde sitt prosjekt i barnehagen. Det ble avholdt et evalueringsmøte på Flå 5. desember med representanter fra KLP, rådmannsutvalget, ekstern kursleverandør og personalsjefene. Det var også deltagere fra kurset / prosjektet i barnehagen som bidro med sin opplevelse av metoder og hva dette hadde gjort med den enkelte, men også med de ansatte i barnehagen som gruppe. Rekrutteringen Flå kommune har generelt ikke problemer med å rekruttere til ledige stillinger. På noen felt er det en omvendt problemstilling, vi har potensielle og kvalifiserte søkere, men ikke ledige stillinger. Det har vært jobbet med en ny turnus innen pleie- og omsorg, og behov for å knytte til oss flere sykepleiere. Turnusen ble vurdert og det ble gjort vedtak om å beholde eksisterende turnus på grunn av endringer i sammensetning og behov blant brukerne. Sykepleierkompetanse kan i perioder være vanskelig å oppdrive, men vi har lykkes i 2014 med å rekruttere det vi har hatt behov for. Utfordringene kan være fagstillinger i helgene. Det er fortsatt svært få som sier opp sin stilling i vår kommune, og turnover skjer stort sett ved naturlig avgang med bakgrunn i hel eller deltidspensjonering. Noen få har sagt opp sin stilling med bakgrunn i behov for større stillingsprosenter. Dette gjelder spesielt innen pleie- og omsorg. Lærlinger Vi har i inneværende år hatt 3 lærlinger i vår virksomhet. I tillegg har vi tatt i mot en lærekandidat, og har hatt elever fra videregående skole i praksisplasser innen helsefagarbeiderfaget. To av lærlingene har vært gjennom Kommunenes Opplæringskontor, en siste års lærling i barnehagemodulen, og en første års lærling i modulen på skolen. Begge disse lærlingene innen barne- og ungdomsarbeiderfaget. Vi mottok også en lærling gjennom NAV / fylkeskommunen innen institusjonskokkfaget, og Flå kommune ble også godkjent som opplæringsbedrift for dette faget. Sistnevnte lærling valgte selv å avslutte sin læretid etter et halvt år Deltid Flå kommune har i 2014 hatt en gjennomgang av ledige deltidsstillinger. Dette gjaldt 40 % stilling som integreringskonsulent, to stillinger på henholdsvis 40 og 60 % stilling som sekretær ved Servicekontoret. Det er benyttet Hovedtariffavtalens bestemmelser om å utvide eksisterende 11

12 deltidsstillinger der det er mulig med hensyn til kompetanse. Det betyr at alle deltidsansatte merkantile fikk tilbud om å søke ovennevnte stillinger. Det resulterte at 3 ansatte fikk fulle stillinger i vår kommune i 2014 Flå kommune har en overvekt av kvinnelige ansatte og det er derfor flest kvinner som jobber deltid. Ufrivillig deltid er mest utbredt i pleie- og omsorgsektoren. Mange deltidsansatte i vår virksomhet ønsker selv å jobbe deltid. Noe av deltiden fylles av studenter som ønsker praksis i fagfeltet. Likestilling og integrering Flå kommune ønsker å behandle kvinner og menn, folk med ulik kulturell bakgrunn og etnisitet på samme måte. Ved ansettelser er det hovedtariffavtalens bestemmelser som legges til grunn. Det betyr at vi intervjuer og ansetter i henhold til dette. Vi har en rekke ansatte med annen kulturell bakgrunn enn etnisk norsk. Mangfold er en berikelse for et lite samfunn og er med på å utvikle og gjøre oss kjent med andre kulturer. Gjennom kommunestyrets vedtak om å motta inntil 10 personer årlig fra annen kultur og med annen bakgrunn, vil virksomheten bli satt på prøve i forhold til holdning og velvilje til både språk- og arbeidspraksisplasser. Noen enheter har allerede vært velvillige til å gjøre en slik innsats. For øvrig har vi en personalpolitikk som innebærer lik lønn for likt arbeid, uavhengig av kjønn. Dette må til enhver tid være vår målsetning. Rådmannen sin ledergruppe i 2014 bestod av 50 % kvinner og 50 % menn. De få mellomlederne (5) vi har er kvinner. Hovedvekten av de ansatte er kvinner. Både barnehage og skole kunne med fordel hatt flere mannlige ansatte Seniorpolitikk Det ble i 2013 innført et seniorpolitisk reglement med dertil hørende veileder for våre ledere. Dette er videreført i 2014 og også blitt noe mer kjent av de ansatte. Lederne gjennomfører samtaler med egne ansatte over 55 år, og det gis tilbud om samtaler ved personalkontoret for de mellom år, evt. eldre. Det gis også tilbud ved behov utover dette. Seniorpolitikken består i hovedsak av seniordager som skal kunne tas ut etter gitte retningslinjer med mål å skape et pust i hverdagen og gi rom for å hente seg inn igjen, få påfyll av kompetanse. Tilbakemeldingene fra de som benytter seg av ordningen er veldig gode, og det gis inntrykk av at dagene brukes på den måten de er ment 10 personer har i 2014 tatt ut 31 seniordager. Etikk og verdier Flå kommune sitt etiske reglement har også i år vært gjenstand for oppmerksomhet i rådmannens ledergruppe, og konkrete problemstillinger har vært drøftet Alle ansatte skal i møter med kollegaer og medarbeidere, leverandører, oppdragsgivere, samarbeidspartnere, myndigheter og andre ivareta sin integritet og opptre på en slik måte at de ivaretar gjeldende krav og retningslinjer. Lover og forskrifter skal respekteres og er en nødvendighet for å skape tillit til en hver tid. Dette gjelder for alle tjenester og i møte med brukerne av våre tjenester. Varslingsrutiner og avvikshåndtering ivaretar oppfølgingen av dette. Det jobbes med etiske problemstillinger og dilemmaer ute på enhetene i forhold til ansatte og deres utfordringer i hverdagen. Britt H. Thalerud Personalsjef 12

13 REGNSKAP OG ØKONOMISKE ANALYSER Utvikling i Flå kommunes økonomi, er her beskrevet ved sammenligninger for årene 2009 til og med Analysen er ment å gi en oversikt ved å trekke ut hovedlinjer. Full oversikt kan man bare få ved en mer nøye gjennomgang for de forskjellige årene. Alle tallene i tabellene er oppgitt i hele tusen kroner. BALANSEREGNSKAPET Balanseregnskapet gir en oversikt over kommunens eiendeler, gjeld og egenkapital pr. 31. desember hvert år i hele tusen kroner. EIENDELER Omløpsmidler: Kasse, postgiro og bankinnskudd, fond/skattetrekk Kortsiktige fordringer Premieavvik STP/KLP Sum Anleggsmidler: Pensjonsmidler Aksjer og andeler Utlån Utstyr, maskiner, biler Fast eiendom Sum SUM EIENDELER Alle bankinnskudd Flå kommune har pr er plassert i Skue Sparebank. Oversikt over aksjene kommunen eier, er spesifisert i note 5 i regnskapet for Pensjonsmidler påvirker eiendeler med kr ,- og pensjonsforpliktelsen langsiktig gjeld med kr ,- pr GJELD OG EGENKAPITAL Gjeld: Kortsiktig gjeld Premieavvik Pensjonsforpliktelse Langsiktig gjeld Sum Egenkapital: Fond Ikke disponert netto drift Likviditetsreserve Annen egenkapital Sum SUM GJELD OG EGENKAPITAL

14 SOLIDITET OG LIKVIDITET Soliditeten (egenkapital/sum eiendeler) er på 29,08% pr Det betyr at kommunen eier 29,08% av anleggene. Gjeldsgraden er på 70,92% ved utgangen av ,76% 32,18% Soliditet 30,86% 29,98% 29,43% 29,08% Soliditeten er blitt påvirket av den fremtidige pensjonsutgiften som er ført i balansen. Soliditeten sier noe om bedriftens evne til å tåle tap. Likviditeten (omløpsmidler/kortsiktig gjeld) er på 294%. Det er en nedgang i forhold til % Likviditet 302% 294% 294% 284% 278% Likviditeten sier noe om kommunens evne til å betale sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. Det har ikke vært noe problem for kommunen å overholde sine betalingsforpliktelser i

15 ENDRING I ARBEIDSKAPITALEN FRA Balanseregnskapet : Endring 2.1 Omløpsmidler kr kr Kortsiktig gjeld kr kr Arbeidskapital kr kr kr ( ) Drifts- og investeringsregnskapet : Beløp Sum Anskaffelse av midler : Inntekter driftsregnskap kr Inntekter investeringsregnskap kr Innbet.ved eksterne kr finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler kr kr Anvendelse av midler : Utgifter driftsregnskap kr Utgifter investeringsregnskap kr Utbetalinger ved eksterne kr finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler kr kr Anskaffelse - anvendelse av midler kr ( ) Endring ubrukte lånemidler (økning +/reduksjon-) kr Endring arbeidskapital i drifts-og investeringsregnskap kr ( ) Endring arbeidskapital i balansen kr ( ) Endring av arbeidskapitalen vil være lik årets anskaffelser av omløpsmidler minus kortsiktig gjeld. Den angir hva kommunen har anskaffet av midler i For Flå kommune er det en nedgang i arbeidskapitalen i 2014 med kr ,-. 15

16 FONDSBEHOLDNING Fond Øremerkede tilskudd Sum Ubrukt bevilget: Næringsfond Viltfond Vassfarfondet Konsesjonsavgiftfondet Sum bev. bundne driftsfond Tomte- og boligfond Kapitalfond Sum bev. bundne kap.fond Disp.fond (overf. til inv.) Disp.fond (overf. til drift) Øremerket tilskudd Sum overføringer Sum tot. bevilget- ikke brukt Til disposisjon I ovenstående tabell ser man at sum fond den er kr ,-, en økning med kr ,- i forhold til Av denne summen er kr ,- vedtatt brukt. Det vil si at ved utgangen av 2014, er det kr ,- på fond i kommunen som kan disponeres i fremtiden. Kr ,- av disponibelt beløp er vedtatt brukt i årsbudsjettet for Av tabellen ser man at Flå kommune har kr ,- i økning av disponible fond pr i forhold til Nå er det ikke noe mål i seg selv for en kommune å ha store midler stående på fond. Men dersom fondsbeholdningen stadig blir redusert, vil kommunen i fremtiden i større grad være avhengig av et godt driftsresultat for å kunne finansiere sine investeringer. LANGSIKTIG GJELD PR. INNBYGGER Lån: Lån til investeringer Startlån Sum lån pr (hele tusen) Innbyggere pr Lån pr. innbygger (hele kr.) Lån til Investeringer Startlån Sum lån pr. innbygger (hele tusen) Kommunens langsiktige gjeld er i 2014 økt med kr ,- i forhold til

17 INVESTERINGSREGNSKAPET Investeringsregnskapet viser kommunens investeringer og hvordan disse er finansiert i tusen kroner Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler 561 Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Utgifter fordelt: Rådmann Rådmann Personal, økonomi, felles funksjoner Interkommunalt samarbeid Skole Helse Kultur Tekniske tjenester Sum utgifter I 2014 hadde Flå kommune et finansieringsbehov på kr ,-. Dette ble i hovedsak finansiert ved bruk av lånemidler, avsetninger, overføringer fra drift og refusjoner. De største investeringsprosjektene var Thonhallen, gjenoppbygging omsorgsboliger og kommunale veier. 17

18 DRIFTSREGNSKAPET Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansu Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Tidligere års regnskapsmessig merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt drift smessig mer-/mindreforbruk

19 NETTOFORDELING AV INNTEKTER/UTGIFTER PÅ DET ENKELTE ANSVARSOMRÅDE Sum fordelt drift Ansvarsområdet rådmann 0100 Netto driftsramme Ansvarsområdet rådmann 1000 Netto driftsramme Ansvarsområdet personal, økonomi, felles funksjoner 1100 Netto driftsramme Ansvarsområdet HallingSkog 1200 Netto driftsramme Ansvarsområdet NAV/sosial 1500 Netto driftsramme Ansvarsområdet interkommunalt samarbeid 1800 Netto driftsramme Ansvarsområde skole 2300 Netto driftsramme Ansvarsområde barnehage 2500 Netto driftsramme Ansvarsområde pleie-og omsorg 3500 Netto driftsramme Ansvarsområde helse 3600 Netto driftsramme Ansvarsområdet kultur 5000 Netto driftsramme Ansvarsområde tekniske tjenester 6500 Netto driftsramme Til fordeling drift Fordelt til drift

20 Fra ble ansvarsområdet kultur innlemmet i ansvarsområdet personal, økonomi og felles funksjoner. Renholdstjenesten inngår også i ansvarsområdet. De største inntektene i driftsregnskapet er skatter og rammetilskudd. I tillegg har resultatenhetene egne inntekter. Utgiftene er knyttet til tjenesteyting i resultatenhetene og pliktige avsetninger til fond. Netto driftsresultat for kommunen var i 2014 kr ,-. smessig mindreforbruk for 2014 ble kr 0,-. Nedgang i skatteinngangen (skatt på formue og inntekt) ble kr ,- i 2014 i forhold til regnskapet for Økningen i rammetilskudd for 2014 var kr ,- i forhold til Innkomne konsesjonsavgifter og næringsfond er til sammen kr ,-. Kraftinntektene er på kr ,- og overskuddet på kraftomsetningen er kr ,-. Eiendomsskatt i hovedsak på kraftlinjer og kraftverk er kr ,-. UTGIFTENE I DRIFTSREGNSKAPET I driftsregnskapet er de største nettoutgiftene knyttet til resultatenhetenes virksomhet. Andelen av kommunens utgifter til resultatenhetene har i 2014 vært 87,03%. FORDELING AV NETTO DRIFTSUTGIFTER MELLOM ANSVARSOMRÅDENE Pleie- og omsorg brukte 33,66%, skole 20,64%, tekniske tjenester 13,47%, personal 10,58%, barnehage 7,62%, interkommunalt samarbeid 6,87%, helse 5,59%, rådmann 4,59% og NAV og sosiale tjenester 2,08% og av netto driftsutgifter i INNTEKTER I DRIFTSREGNSKAPET Kommunens viktigste driftsinntekter er skatt og rammetilskudd. Forholdet mellom de to inntektene er vist grafisk nedenfor. For 2014 utgjorde rammetilskudd 64% og skatteinntekter 36%. Tilsvarende prosenter for 2013 var rammetilskudd 63% og skatteinntekter 37% Desto høyere prosenten er for rammetilskuddet, desto mer avhengig er kommunen av statlige overføringer. 20

21 2012 Forholdet mellom skatt og rammetilskudd Skatt Rammetilskudd RESULTATGRAD Resultatgraden viser forholdet mellom driftsresultat og inntekter, dvs resultat i prosent av driftsinntekter. I tabellen viser de lyse søylene hvor stor del av kommunens driftsinntekter som ikke har gått til dekning av utgifter på resultatenhetene, men som er igjen til renter og avdrag, overføringer og avsetninger (brutto driftsresultat/driftsinntekter). De mørke søylene viser hvor mye som er igjen av kommunens inntekter etter at både enhetsutgiftene og renter/avdrag er betalt, dvs hvor mye som er igjen til fondsavsetning, overføringer til investeringsregnskapet eller regnskapsmessig mindre forbruk. I årene er det utgiftsført avskrivninger i regnskapet på det enkelte ansvarsområde. Det medfører at avskrivningen kommer som en utgift i brutto driftsresultat, mens den i netto driftsresultat blir tillagt inntekten. Avskrivningen vil totalt sett ikke ha virkning på regnskapsmessig mindre forbruk. ENDRING I RESULTATGRADEN I % 5,57 6,00 2,50 3,32 4,00 1,27 2,00-0,80 0, Brutto driftsresultat 0,00 Netto driftsresultat Erling Glesne økonomisjef 21

22 RESULTATENHET BARNEHAGE Budsjett Nettoramme enhet Det viste seg tidlig på året at enhet barnehage ville få vanskeligheter med å holde lønnsbudsjettet. Våren 2014 hadde barnehagen dekket 60,2 barnehageplasser. Det har aldri tidligere vært benyttet så mange barnehageplasser i vår kommune. Barnehagen måtte derfor bemanne høyere enn budsjettert. Fra august gikk barnetallene ned, og enheten reduserte bemanningen tilsvarende, men klarte ikke å dekke overforbruket som ble nødvendig i årets første 8 måneder. Det har vært brukt et minimum av vikarer gjennom året. Fravær har vært dekket gjennom samarbeid og løsninger internt på huset. Det lave fraværet i enheten og gode samarbeidsrutiner internt har ført til at overforbruket er langt under hva vi fryktet tidlig på året. Det kan være en utfordring å utarbeide lønnsbudsjettet i barnehagen, da bemanningen må følge antall barn og de behov som til enhver tid er tilstede. Fødselstallene i Flå har de senere årene vært lave, med unntak av 2011-kullet. Det gir variasjoner i antall barn i barnegruppene. 1.2 Investering Det er ikke foretatt investeringer innenfor enhet barnehage. 2.1 Personell Barnehagen satte som mål i handlingsprogrammet for 2014 at enhetens totale sykefravær ikke skulle overstige 10 %. Fraværsprosenten endte på 6,0 % (langtidsfravær: 1,9 %, korttidsfravær: 4,1 %). Resultatet kommer etter systematisk sykefraværsarbeid i enheten, økt fokus på tilstedeværelse og hver enkelt medarbeiders ansvar og myndiggjøring. Enheten har gjennomført enkeltsamtaler, både «gylne samtaler» og medarbeidersamtaler, og hatt fokus på temaet på alle personalmøter. Hver enkelt medarbeider har gjort en fantastisk innsats for å snu den negative trenden og for å nå enhetens mål. Dette er vi stolte av! Flå kommunale barnehage har svært stor andel av fagutdannet personell. Det er 5 ansatte totalt med bachelor i førskolelærerfaget, 3 fagarbeidere med fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget, 3 assistenter som har bestått skriftlig eksamen i barne- og ungdomsarbeiderfaget og som venter på å gå opp til siste praktiske eksamen. I tillegg har enheten gjennom året hatt 2 lærlinger i b.-og u.arb.faget. I løpet av 2015 vil ingen ansatte i barnehagen være ufaglært. Dette er uvanlig høy andel faglært personell i barnehage, og vi anser oss som svært heldige. Det er fokusert på at barnehagens personell skal få muligheter til personlig og faglig utvikling gjennom kursing, og ved erfaringsutveksling og refleksjon bidrar hver enkelt til kvalitetsheving av barnehagetilbudet. Gjennom prosjektet «Felles løft», som i oktober 2014 avsluttes i barnehagene og går over i skolene, har barnehagens personell fått mye skolering. Det er arbeidet med bevisstgjøring av voksenrollen, pedagogisk plattform, observasjon som verktøy, fokus på barns språklige- og sosiale utvikling, lekens betydning for barns utvikling m.m. 22

23 Alle tiltak under personal i handlingsprogrammet ble gjennomført: gjennomføre minst en medarbeidersamtale hvert barnehageår, gi tilbud om kurs, med spesielt fokus på satsingsområdene, de ansatte skal bidra til kvalitetsheving av barnehagetilbudet gjennom engasjement, kompetanseheving og bevisstgjøring av egen rolle og gjennomføre sykefraværsprosjekt som tiltak for å redusere sykefravær. Dette har som nevnt over gitt gode resultater for enheten. 3.1 Fag/tjenesteproduksjon Vernerunde ble gjennomført Tilstede var verneombud, vaktmester og enhetsleder. Høsten 2014 ble det gjennomført kontroll av ute leikeplassen, gjennom firmaet Nokas Security. Rapporten er sendt videre slik at eventuelle feil og mangler kan rettes opp. Kommunen har som barnehagemyndighet ansvar for å føre tilsyn med egne barnehager. Det er gjennomført tilsyn på barnehagelovens 1, 3 og 4. Rapporten sendes som melding til kommunestyret når den er klar. Barnehagen fikk ingen avvik eller merknader. Det er gjennomført tilsyn på det elektriske anlegget / internkontroll. Heller ikke her fikk barnehagen avvik eller merknader. Det ble gjennomført tilsyn fra miljørettet helsevern høsten Barnehagen fikk ros for gode rutiner, og ingen avvik eller merknader ble gitt. Barnehagen var i 2014 inne i sitt første år med permanent stenging av jul- og påske, samt uke 29 på sommeren. Dette har gått uten vansker, og det er ikke innkommet klager eller bemerkninger på ordningen. Ferieavviklingen gikk helt uten vansker. Sommerstid forsøker barnehagen å få utført enkelt vedlikehold, og det må gis honnør til personalet som arbeidet i sommer. Alle leikeapparater, leikehus, sandbasseng og benker er beiset og malt, uteområdet og skur er ryddet, og enkelte vegger innendørs er frisket opp med maling. Flott jobbet! Det har vært gjennomført foreldredugnad i barnehagen. Det er utrolig flott å få hjelp til små og store ting vi ønsker utrettet. En foreldregruppe har arbeidet med å lage gapahuk på det nedre uteområdet vårt, det gjenstår kun å få benker i gapahuken. Dette har medført en kostnad for barnehagen, ved kjøp av materialer, men arbeidet er gjort på dugnad. Bra! Det ble på våren 2014 gjennomført brukerundersøkelse for foreldrene i barnehagen gjennom Svarprosenten var på 67 %, noe som er en god økning fra tidligere år. Resultatene er arbeidet videre med, både internt i personalgruppa og sammen med foreldrene i et samarbeidsmøte/foreldremøte på høsten. Resultatet viser at foreldre i Flå generelt er godt fornøyde med barnehagetilbudet. 4.1 Måloppnåelse i forhold til handlingsprogram. Mål. 1. Det skal fokuseres på lekens betydning for barns læring. Personell er skolert gjennom kurs. Det er gjennom året arbeidet aktivt med å endre lekemiljøet for barna inne, slik at de får varierte og nye impulser i leiken. Dette vil det satses på også i årene framover, da lekens betydning i tillegg er satsing fra statlig hold. 2. Språklige aktiviteter skal gjennomføres hver dag. Gjennom prosjektet «Felles løft for tidlig innsats» har Flå barnehage siden 2010 jobbet mot dette målet. Personalet har fått omfattende veiledning og kursing, og det arbeides aktivt med språklig bevissthet innenfor alle aldersgrupper. 3. Vi vil etablere et nærere samarbeid med eldre, gjennom besøk på Flåheimen. Det gjennomføres besøk på Flåheimen, og barna henger opp noen av sine arbeider der. Besøkene blir dessverre få, året sett under ett. Dette målet kunne vi gjort mer ut av, ved å samarbeide systematisk med enheten og kartlagt hva beboerne der ønsker. 23

24 4. Vi skal ha fokus på barns språklige og sosiale utvikling. Dette målet har også sammenheng med prosjektet «Felles løft for tidlig innsats». Barnehagens ansatte er bevisste på barns sosiale utvikling, og kartlegger jevnlig barnas sosiale mønstre for å sikre at alle barn har venner og opplever vennskap. Det gjennomføres også barnesamtaler, opprettes lekegrupper og arbeides med relevante temaer gjennom felles MOT-samlinger for alle barn i barnehagen. 5. De eldste barna i barnehagen skal få bruke digitale hjelpemidler, som pc og kamera, til bruk i barnehagehverdagen. Barnehagen har litt lite teknisk utstyr, og det gjør at dette punktet har rom for forbedringer. Det finnes en Ipad på huset, men det burde vært kjøpt inn flere. Når det gjelder framkalling av bilder o.l. som dokumentasjon etter f.eks turer barna har vært på, har vi ikke gode nok printere som gjør at vi kan la barna få ta del i slik teknologi. Barnehagen ønsker seg en interaktiv tavle (kostnad ca kr ). Interaktiv tavle ville gitt barnehagen gode muligheter innenfor dette området. 6. Det skal fokuseres på barns mestring, gjennom mer uteleik og bruk av naturrommet. Personalet skal være aktive og uteglade, og alle barn skal være ute minst en gang i løpet av barnehagedagen (så langt været tillater det). Hver mandag har hele barnehagen uteaktivitetsdag, med ulike aktiviteter utendørs. I tillegg er det fast turdag fredager, og ellers bruk av nærmiljøet utover dette. Vi har et fantastisk flott uteområde/nærmiljø, som gir muligheter få andre har. På vinterstid går barna på ski i oppkjørte løyper rett utenfor gjerdet vårt. 7. Vi vil etablere barnas bibliotek i barnehagen vår. Dette målet har vært forsøkt i noen år, men har i år blitt lagt helt på is. Vi får besøk av bokbussen ca 1 gang pr måned, og tar med grupper av barn dit. Avdelingene besøker ellers biblioteket jevnlig for å låne bøker og bli kjent med biblioteks tilbudet i kommunen. Dette målet er ikke nådd. 8. Etablere et tettere samarbeid med skolen, gjennom fellesprosjektet «Felles løft for tidlig innsats», steg 2: Overgang barnehage skole. Prosjektgruppa, med representanter fra enhetene skole, barnehage og helse, har gjennom 2013 og 2014 utarbeidet en ny plan for overgang mellom barnehage og skole i Flå kommune. Planen ble vedtatt desember Målet er å styrke samarbeidet mellom enhetene og sikre at barna i vår kommune opplever en trygg overgang som er preget av godt samarbeid mellom enhetene. Dette vil det arbeides videre med inn i Delta i prosjektet: «Voksne skaper vennskap sammen». Det ble på foreldremøtet vist film og snakket rundt temaet. Prosjektet kom fra Udir, og det er gitt ut informasjon til foreldre om hvor viktig det er at alle tar et felles ansvar for at alle innbyggere kommer inn i et sosialt fellesskap. I Flå kjenner alle hverandre, og det kan være utfordrende å komme ny inn i et satt bygdesamfunn. Barnehagen har lagt vekt på hvor viktig det er at alle er rause og inkluderende slik at nye sambygdinger skal føle seg velkommen og som en del av fellesskapet. Dette er et viktig tema som må ha fokus videre. 10. Det skal etableres gapahukområde på nedre del av uteområdet vårt. Foreldregruppa i barnehagen har laget en utrolig flott gapahuk til oss på det nedre uteområdet. Gapahuken mangler benker og ildsted bl.a, men er godt på vei til å bli ferdig. Flott dugnadsinnsats! 11. Enhetens totale sykefravær skal reduseres til under 10 %. Målet ble nådd med god margin: 6,0 %. Bra resultat etter systematisk arbeid og god innsats av hver enkelt ansatt. Reduksjonen fra forrige år er på 7,4 %. Se mer utfyllende informasjon under pkt 2.1 Personell. 24

25 5.1 Beredskap Alle barnehagens rutiner er lagt inn i Kvalitetssystemet i løpet av høsten Rutinene er samtidig revidert og gjennomgått på enheten, med spesielt fokus på rutinene innenfor miljørettet helsevern. Det er utarbeidet ny rutine for bortfall av strøm, samt gjennomført nye risikovurderinger med hele personalgruppa våren Enheten har delt inn alle sine rutiner inn i kategoriene - Administrative rutiner - Psykososialt miljø - Evaluering - Pedagogisk arbeid - HMS håndbok - Miljøretta helsevern - Mål / innhold felles - Opplæring - Organisasjon - Årsorganisering - Personale - Samarbeid - Spesialpedagogikk / støttetiltak - Trygghet og beredskap 25

26 RESULTATENHET SKOLE OG FRITIDSORDNING 1.1 Drift 2014 Budsjett 2014 Nettoramme enhet for 2014 viser et negativt resultat på kr ,-. Nærmere opplysninger vedrørende resultatet kommer fram av årsregnskapet. 2.1 Personell Det totale sykefravær på Flå skole var i 2014 på totalt 2,7 %. Dette er en radikal nedgang fra 2013 som endte på 6 %, og vi håper at tallet nå stabiliserer seg, eller helst går ned. Større fokus på tettere kontakt med og oppfølging av sykemeldte er tiltak som videreføres. Arbeidet med å fortsette forbedringen av arbeidsmiljøet ved skolen vil også videreføres. Et tredje moment vil være fortsatt å satse på undervisningsmessig metodikk som gjør at ressursene kan begrenses uten at det går ut over elevenes innlæring. 3.1 Fag/tjenesteproduksjon Flå skole har fortsetter satsingen på individuell vurdering av de enkelte elevene. Vi har også stort fokus på kvaliteten og innholdet i denne vurderingen. Dette har ført til at vi raskere kan oppdage når den enkelte elev har behov for ekstra hjelp/tiltak. Mange av skolens fagdager har vært øremerket klasseledelse, Ungdomstrinn i utvikling og vurdering for læring. Når det gjelder klasseledelse har lærerne fått et inspirerende, interessant og underholdende foredrag av Mattias Øhra, en stor nasjonal kapasitet på flere områder innen skoleutvikling. Skolen har fortsatt med å bruke kartleggings- og nasjonale prøver og analysene av disse for å finne ut hvor eventuell spesiell satsing er påkrevet for hver enkelt elev. Ny Giv er et prosjekt som skal sørge for at de elevene som sliter mest i 10. klasse får ekstra hjelp til å forberede seg på overgangen til videregående skole, og vil bli implementert ved behov. Felles Løft - tidlig innsats er en regional satsing i samarbeid med StatPed der skolen nå har arbeidet med overgang fra barnehage til skole. Skole og barnehage har samarbeidet tett, og har som mål å sikre en trygg overgang fra barnehage til skole. Det gode samarbeidet med barnehagen fortsetter, og Felles Løft blir nå videreført i skolen i høy grad. 4.2 Måloppnåelse i forhold til handlingsprogram. Vurdering, Felles Løft og klasseledelse er blitt og blir høyt prioritert ved Flå skole. Elevene blir fortsatt oppfordret og motivert til egen måloppnåelse. Snittet av standpunktkarakterene våren 2013 ligger litt over snittet for fylke og nasjon.. Fag som ligger betydelig over fylkes- og landsgjennomsnitt er engelsk skriftlig, tysk, norsk hovedmål, mat og helse og samfunnsfag. Norsk sidemål skiller seg ut i negativ retning, og burde hatt et høyere snitt. Skolen skal framover fokusere ytterligere på den enkelte elevs mulighet til å få best mulig innlæring i de enkelte fagene, og dermed øke sjansene for et bedre resultat. Flå skole ligger likt med fylkesgjennomsnittet i skriftlig eksamen i matematikk. Når det gjelder muntlig eksamen er også skolen jevnt med fylkesgjennomsnittet i matematikk, men ligger noe under i RLE. Når det gjelder nasjonale prøver høsten 2014 ser Flå skole fortsatt ut til å ha et stort forbedringspotensiale. Samtlige resultater ligger under fylkes- og landsgjennomsnittet, men UDIR presiserer at det foreligger en større usikkerhet om resultatene er riktige ved små klassetrinn. Uansett vil skolen ta en grundig analyse av resultatene, og treffe tiltak i etterkant av dette. 26

27 Når det gjelder grunnskolepoeng ligger Flå svært høyt, og har et resultat betydelig over fylkes- og landsgjennomsnittet i skoleåret 2013/2014. Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. Læringsmiljø Det gode samarbeidet med barnevern, PPT og helsestasjon er videreført. For klasse- og læringsmiljøet er klasseledelse av avgjørende betydning, og dette vil fortsatt bli prioritert. Ordensreglementet er evaluert og vil bli evaluert videre hvert år. En regelmatrise som gjelder hvert enkelt område på skolen henger oppe på de forskjellige områdene. Dette er viktige «spilleregler» for å få et godt psykososialt miljø ved skolen. Fokus på arbeidet mot mobbing er svært viktig, og det er vektlagt hvordan man skal opptre for å avverge konflikter og mobbesituasjoner mellom elever. Man kan ikke arbeide for mye med dette temaet, og Flå som en av de første kommunene i Buskerud inviterte Norges første og hittil eneste mobbeombud som foredragsholder. Dette skjedde i den nasjonale uka mot mobbing høsten Det viser seg at aktivisering av elever i friminutter har forebyggende virkning når det gjelder mobbing. Skolen har gått til anskaffelse av flere lekeapparater, som vi regner med vil virke positivt for elevenes trivsel. Dette er gjort mulig ved at kommunestyret bevilget midler øremerket dette i Beredskap Brannøvelser ble avholdt både for skolen og SFO i Handlingsplan mot mobbing er repetert og revidert i 2014, og satsingen mot et mobbefritt miljø fortsetter. 27

28 RESULTATENHET PLEIE OG OMSORG OG FYSIOTERAPI 2014 Budsjett 2014 Nettoramme enhet Pleie, omsorg -og fysioterapi hadde et merforbruk totalt i Hovedsakelig grunnet innleie av vikarbyrå frem til august, og at vi har hatt yngre brukere med større hjelpebehov. Hele pleie og omsorg disponerer 32,9 årsverk. Årsverkene er fordelt på 4 tjenesteområder henholdsvis pleie, kjøkken, administrasjon og fysioterapi. Sykehjem Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr, kommunal plass Flå 2014 Kostragruppe Buskerud 2014 Landet utenom Oslo 2014 Landet Kostra tallene 2014 viser at vi bruker mer penger til brutto drift av sykehjem pr. plass både sammenlignet med kommunegruppe og landet. Grunnen til dette er fordelingen av lønnskostnader i regnskapet fordelt mellom avdelingene. Flåheimen yter tjenester etter Helse og Omsorgstjenesteloven og tilbyr avlastning til hjemmeboende, kort-og langtidsplasser. Flåheimen har 10 sykehjemsplasser som har vært i bruk hele året. Sykehjemsplassene er fordelt på hhv 4 plasser tilrettelagt for mennesker med aldersdemens, 6 langtidsplasser og korttidsplasser som omfatter rehabilitering etter sykehusinnleggelser, vurderings-/oppfølgingsopphold og avlastning for pårørende. Alle som har hatt behov for avlastning, lang og korttidsplass har fått det til tross for perioder med mye overbelegg. Resultatvurdering Hyppigheten ved inn/utskrivninger har økt. Årsakene til hyppigheten kan være flere, bla at sykehuset skriver ut pasienter tidligere enn før som gjør at de ofte er sykere og trenger reinnleggelser eller at rehabiliteringstiden er kortere. Sykehjemmet avlaster også hjemmesykepleien ved ledighet og behov. Legene skriver inn pasienter fra hjemmet til korte halvakutte opphold for medisinsk oppfølging og observasjon. I tillegg tildeles korttidsopphold ved ledighet selv om søkere ikke nødvendigvis fyller vilkår for en korttidsplass. Antall liggedøgn i institusjon I tillegg til økning i antall liggedøgn på institusjon kommer også pasienter til dagbehandling ved Flåheimen. Ut ifra disse tallene ser vi behov for flere plasser og det er derfor positivt at det i kommunestyret i desember 2014 ble vedtatt utbygging ved Flåheimen med oppstart våren

29 For å kunne imøtekomme sentrale myndigheters krav om faglig forsvarlige tjenester ble det vurdert at Flåheimen ved hjemmetjenesten trenger å øke sin sykepleierfaglige kompetanse. Derfor ble 90% fagarbeiderstillinger omgjort til sykepleierstilling. På denne måten skal det sikres at alle avdelinger har en sykepleierstilling. Av kompetansehevende tiltak har sykehjemmet økt kunnskap på demens gjennom deltagelse i et prosjekt med alle hallingdalskommunene ( Demensomsorgens ABC). I tillegg har 2 sykepleiere deltatt på et opplæringsprogram som handler om «Omsorg ved livets slutt- en verdig alderdom. Seksjonsleder for institusjon og konst. enhetsleder har deltatt på videreutdanning i Helse og omsorg. Denne videreutdanning er et tilbud til alle hallingdalskommunene og et samarbeid med høgskolen i Hedmark. Det ble i 2014 opprettet et lokalt demensteam i samsvar med demensplan 2020, teamet skal ha som hovedprioritet å foreta kartlegging i forbindelse med utredning av personer med mistanke om demenssykdom. Det har i 2014 vært et prosjekt for hallingdalskommunene i forhold til behovet for egne plasser til demente med vanskelig atferd og resultatet av dette ble et interkommunalt demensteam som skal bidra med kompetanse/råd og veiledning til den enkelte kommune når den har behov for dette. Vi startet opp pårørendeskole i samarbeid med Nes kommune i begynnelsen av desember Det var til sammen 20 deltakere. Til oppstart av denne skolen søkte vi midler, og vi fikk kr Det bør også nevnes at vi i oktober 2014 fikk tilsyn fra kommunerevisjon, i forhold til system og rutiner for å sikre kvalitet på sykehjemmene. Resultatet av den kommer i Generelt om hjemmetjenesten Hjemmetjenesten dekker områdene hjemmesykepleie, hjemmehjelp/ praktisk bistand (herunder ambulerende vaktmester), disponering av tilrettelagte boliger for eldre og uføre, omsorgsboliger og brukerstyrt personlig assistanse. Hjemmetjenesten favner også om ordningene med omsorgslønn, støttekontakt, trygghetsalarmer, koordinerende enhet og kommunale hjelpemidler. De fleste av tjenestene er lovpålagte, og ny helse- og omsorgstjenestelov og folkehelselov trådte i kraft (som følge av samhandlingsreformen). Nytt lovverk pålegger kommunene nye oppgaver, og vi er pålagt å samhandle mer innad i egen kommune, med andre kommuner og med helseforetakene. Vi skal forebygge mer for å hindre at folk blir syke og ha behov for sykehusinnleggelse, samt behandle mer lokalt i fht det pasientene trenger behandling for. Korrigerte brutto driftsutgifter, pr mottaker av hjemmetjenester ( I kroner). Flå 2014 Kostragruppe Buskerud Landet utenom Oslo 2014 Landet Kostra viser at Flå kommune ikke bare bruker en lav andel til hjemmetjenester, men at kommunen også bruker en gjennomsnittlig lavere andel på hver enkelt bruker som får hjemmetjenester. Grunnen til dette er at Flå kommune prioriterer forebyggende tiltak. Enkle tiltak tidlig inn i hjemmet er med og bidrar til at vi raskt får en helhetlig oversikt og at brukerens fysiske og psykiske helse blir opprettholdt, og forhindrer et større hjelpebehov. 29

30 Resultatvurdering Alle de ulike områdene innen hjemmetjenesten har hatt et aktivt år, der personalet på ny har gjort en kjempeinnsats! Totalt har hjemmetjenesten hatt 63 tjenestemottakere/ -søkere i 2014 (økning fra 2013). I løpet av året mottok 42 brukere praktisk bistand en økning fra Behovet for hjemmehjelp er stadig til stede, og hjemmehjelperne gjør en viktig jobb ikke bare ifht det praktiske arbeidet de gjør, men også for mange ifht den sosiale biten overfor de eldre! Hjemmesykepleien har i gjennomsnitt hatt rundt 35 antall innskrevne pasienter til en hver tid i løpet av året. En liten økning fra En ser at en god del av pasientene har behov for mer hjelp, og at den ansatte i flere tilfeller må bruke mer tid hos den enkelte pasient/ på det enkelte besøk. Dette henger bl.a. sammen med at sykehusene skriver pasientene raskt ut, og kommunen må følge opp påbegynt behandling. Vi har noen yngre pasienter, med forholdsvis store hjelpebehov. En annen grunn er alderssammensetningen til pasientgruppa vi har mange gamle som etter hvert trenger mye hjelp. Vi hadde også to hjemmedødsfall i 2014, noe som krevde ekstra ressurser i en periode. «Hyttepasienter» som kommer i ferier og helger har vi også hatt i Når disse har rett til nødvendig helsehjelp, plikter vi å gi det så lenge de oppholder seg i vår kommune. Det som er en utfordring er at hyttene er et stykke unna hjemmesykepleiekontoret, tid til kjøring i tillegg til hjelpen som skal gis. En annen utfordring er at i helger har vi redusert bemanning, samt at vi sliter med å få nok ferievikarer- utfordringer er da at vi har flere pasienter i perioder det er mindre tilgang på ressurser. Tilgangen til vikarer resulterte i at vi så oss nødt til å bruke vikarbyrå i fbm sommerferieavviklingen. I forhold til kompetanseheving jobber vi med å utarbeide en kompetanseplan. Vi ser behovet for flere helsefagarbeidere og sykepleiere. Av kompetansehevende tiltak som ble gjennomført i 2014 nevnes bl.a ulike dagkurs i fht behandling av pasienter med f.eks kreft,og andre ulike diagnoser. 5 ansatte var med på programmet «Demensomsorgens ABC», ett opplegg som går over to år. Dette er et samarbeid med alle hallingdalskommunene. Ellers bør det nevnes at tjenesten hadde tilsyn fra arbeidstilsynet november 2013, og fikk da pålegg i fht ROS- analyser av personalet i hjemmetjenesten. Dette pålegget ble innfridd våren Det er kjørt en «stram linje» hele året i fht å prøve å holde kostnadene på et så lavt nivå som mulig, og alle ansatte har vært med og bidratt. Det påpekes at tjenesten er uforutsigbar- noe som ofte kan innvirke på regnskapet. Det er umulig å forutse hvor mange som er dårlige og hvor dårlige de vil være, og hvilket hjelpebehov de vil ha, til enhver tid. Kjøkken Kjøkken består av 1,4 årsverk. De har god kompetanse på ernæring og dietter. De har i 2014 vært deltagende i ernæringsnettverk i regi av utviklingssykehjemmene i Hallingdal. I tillegg til mat til beboere på sykehjemmet og i omsorgsboligene, produseres middag til hjemmeboende og personer på dagsenteret. Alle hjemmeboende som ønsker det kan kjøpe middag. Kjøkkenpersonalet vurderer hele tiden priser mot kvalitet, og hvordan det kan gjøres innsparinger. IK- mat ble revidert i Dagsenter Dagsenteret ble i 2014 benyttet av 26 personer, hvor det har vært gjennomsnittlig 12 tilstede samtidig. Dette er en økning fra 2013, da 22 personer benyttet seg av tilbudet.. Det ble arrangert 5 turer samt en sommerfest, julemesse og et julebord. 30

31 Fysioterapitjenesten Fysioterapeutene har ansvar for fysioterapi fra nyfødte til de eldste eldre. Virksomheten foregår på ulike arenaer. Tjenesten utøves på flere arenaer: Flå fysioterapi, sykehjem, skole, barnehage, helsestasjon, pasientens hjem og på arbeidsplasser. Fysioterapeutene har gjennom året gitt tjenester til et stort antall personer. Hovedoppgaver i Pasientbehandlinger etter henvisning fra lege - Hjelpemiddelformidling/ utlån av hjelpemidler fra NAV - Friskliv: Frisklivstrening. Resultatvurdering Fysioterapitjenesten har hatt stor pasienttilgang og i perioder ventetid for enkelte pasienter. Prioriterte pasientgrupper (bla. Barn, nyoperert, rehabilitering etter større skader) har kommet raskt til, ofte innen en uke. Oppfølging av brukere innen området habilitering og rehabilitering har i 2014 vært ressurskrevende. Dette på grunn av at disse brukerne trenger tett oppfølging over tid. De trenger også ofte spesialtilpassede hjelpemidler. Det er behov for samarbeid med spesialisthelsetjenesten, noen ganger veiledning og møter utenfor Flå, i tillegg til ansvarsgrupper lokalt. Vi erfarer at pasienter har kortere liggetid på sykehus etter operative inngrep og at de sjeldnere er innom rehabiliteringsinstitusjon før de sendes tilbake til kommunen. Pasientene får derfor et lengre behandlingsforløp her sammenlignet med tidligere. Vi ser at dette gjelder spesielt inngrep på større ledd. (F.eks totalprotese i skulder, hofte og kne.) Sentrale retningslinjer anbefaler fysioterapi som førstevalg ved noen typer lidelser der det tidligere var operasjon som ble valgt.(eks: impingment skulder)disse trenger også ofte et behandlingsopplegg som strekker seg over tid. Spesialkompetanse innenfor psykomotorisk fysioterapi i Flå kommune, fører til at en også får pasienter fra andre kommuner som ønsker fysioterapi i Flå. Vi erfarer at det er mange som etterspør tjenesten vår. Mange brukere får bedre funksjon og mindre smerter på grunn av tilbud fra fysioterapitjenesten. En del brukere med kroniske lidelser har behov for jevnlig tilbud for å fungere optimalt. I lengre perioder i 2014 har all etterspørsel ført til lang venteliste. Hjelpemiddelformidling foregår fortløpende og har høy prioritet i den grad bruker er helt avhengig av hjelpemiddelet for å fungere i hverdagen. ( Dette innebærer utredning, søknad, opplæring og oppfølging). Antall utleverte hjelpemiddel i Flå i 2014 fra NAV hjelpemiddelsentral Buskerud var 200 i 2014, dette er en økning fra 2013 da 152 mottok hjelpemiddel. 31

32 Frisklivstrening: Det har vært en gruppetrening to ganger pr. uke hele året utenom ferier. Kompetanseheving Fysioterapitjenesten har i 2014 fått økt kompetanse innenfor fagfeltet barnefysioterapi. Sykefravær Sykefraværet i 2014 var 9,1%, en liten nedgang fra 2013 da det lå på 9,2%. Denne tendensen er veldig positiv siden sykefraværet i 2011 var 13,3%. Vi har de siste 2 årene jobbet aktivt med sykefraværsoppfølging, både kortids- og langtidsfravær. Beredskap Beredskapsplanen ble revidert i Beredskapsplanen inneholder identifikasjon av kritiske punkter, risiko og sårbarhetsanalyse samt prosedyrer: 1. Trusler/vold i arbeidssituasjonen 2. Alvorlig skade/ulykke/krisesituasjon blant personalet 3. Dødsfall/alvorlig ulykke blant ansatte 4. Uventet dødsfall/dødsfall etter ulykker blant beboerne/brukerne 5. Overgrep på bruker 6. Innbrudd 7. Pressehåndtering i krise 8. IT-kollaps 9. Brann 10. Smitte 11. Evakueringsplan 12. Opprettholdelse av tjenestetilbud hjemmetjenester. I tillegg til disse prosedyrene finnes infeksjonskontrollprogram og kvalitetssystem for tjenestene. Det er i den lokale beredskapsplanen henvist til prosedyrer både i kvalitetssystemet og i infeksjonskontrollprogrammet. 32

33 RESULTATENHET TEKNISKE TJENESTER 1.1 Drift Budsjett Nettoramme enhet I regnskapstallene i tabellen er avskrivninger ikke tatt med. Dette medfører et overforbruk på kr ,- i forhold til nettoramme. Det har vært overforbruk på en del posten og mindreforbruk på en del poster. Mindreforbruket skyldes at vi raskt så et overforbruk og forsøkte å holde en restriktiv linje m.h.p. utgifter. De vesentligste årsakene til overforbruket er: Økt leie av grunn til flerbrukshall. Dette er ,- over det som tidligere var budsjettert til leie av grunn. Dette skyldes nye forhandlinger i f.h.t. flerbrukshallen (økt areal og ny bruk av arealet). Det var budsjettert med husleieinntekter og tilskudd fra private på til sammen ,- for flerbrukshallen. Dette er ikke innkommet. Kostnader til renovasjon har økt med ca ,- i f.h.t. budsjettet. Vi har fått inn ca ,- mindre i andre husleieinntekter enn budsjettert. Dette skyldes salg av boligkomplekset ved kirken. Videre har det gått en del til ekstra kostnader og overtid for brøyting. Vinteren 2013/2014 medførte betydelig mer brøyting (og dermed overtid) enn en normal vinter. Det har hele året blitt holdt en stram linje m.h.p. utgiftssiden for å kunne overholde budsjettet. 1.2 Investering Tjeneste Budsjett 2211 Drift av barnehageanlegg 0, , Drift av skoleanlegg , , Institusjoner , , Boliger utenfor institusjon , , Boligbygging og fysiske bomiljøtiltak 0, , Kommunale veier , , Vannforsyning eget vann , , Distribusjon av vann , , Kommunale idrettsbygg og anlegg , ,- Barnehage: Det er ikke gjort noen videre vurderinger vedrørende utvidelse av bygningsmassen for å kunne øke barneantallet. Skole: Beløpet er benyttet til nytt brannalarmanlegg og tilkobling av fjernvarme til svømmebassenget, se egen kommunestyresak. Arbeidene er avsluttet. Institusjon: Beløpet er brukt til planlegging og prosjektering (arkitekt). Denne utbyggingen er nå ute på anbud og vil bli oppstartet til sommeren. 33

34 Boliger utenfor institusjon: Dette gjelder gjenoppbygging av HVPU etter brannen. Vi får her refusjon fra forsikringsselskapet, slik at endelig kostnad for kommunen blir egenandelen. Boligbygging og fysiske bomiljøtiltak: Dette gjelder gangveg langs Fv. frem til Hei. Det er ikke utført videre arbeider med dette. Kommunale veier: Beløpet er i hovedsak brukt til asfaltering av Flatsjøvegen frem til Suserudbekken, jfr. kommunestyrets vedtak i fbm. budsjettet. Videre er det innkjøpt ny feiemaskin, se kommunestyrevedtak. Vannforsyning eget vann: Beløpet er brukt til konsulenttjenester ifbm. ny vannkilde til Gulsvik Vannverk (pålegg fra Mattilsynet). Distribusjon av vann: Beløpet er benyttet til avslutning av prosjektet Tunnelen II. Kommunale idrettsbygg og -anlegg: Beløpet har gått til flerbrukshallen. Dette prosjektet er ikke ferdigstilt ved årets slutt. 2.1 Personell Personell: Resultatenheten hadde i løpet av året 9 ansatte. Det var 5 stk. på administrasjonen (enhetsleder, byggesaksbehandler, skogbrukssjef, rådgiver for plan/miljø/jord samt kart og geodataansvarlig). Disse 5 personene hadde alle 100 % stilling. Videre var det 4 vaktmestere. Alle vaktmesterne hadde 100 % stilling, men 3 av de hadde reduserte stillinger på tekniske tjenester. Til sammen hadde tekniske tjenester 3,3 stillinger. De øvrige oppgavene til vaktmesterne var på Flåheimen, kirke/kirkegården og som hovedtillitsvalgt. Sykefravær: Totalt sykefravær på enheten var på 1,0 %. Korttidsfravær (1-16 dager) var 1,0 % og langtidsfravær >= 17 dgr) var på 0 %. Det var 1,0 % egenmeldt fravær. Sykefraværet har dermed vært svært lavt og dette er gledelig. 3.1 Fag/tjenesteproduksjon Den store utvikling og utbyggingen i Flå har tatt svært mye tid på enheten. En del andre oppgaver har dessverre blitt nedprioritert p.g.a. dette. Tjenestene til kommunens brukere har imidlertid blitt opprettholdt med samme gode kvalitet som tidligere år. Vi har hatt en sikker vannforsyning med vann av svært god kvalitet. Vi har ikke forurenset det å ytre miljøet på noen måte. Veiene har blitt vedlikeholdt (sommer og vinter) på samme måte som i tidligere år. 4.3 Måloppnåelse i forhold til handlingsprogram. Brukerbetaling av tjenester: Vi lå tilnærmet på 100 % dekningsgrad for våre forretningsområder (Vann, Avløp, Renovasjon) med unntak av slam. Slam er ikke relevant da det her er årlig innbetaling og slamtømming hver 2. år. 34

35 Kommunale Veier: Det har blitt utført nødvendig sommer og vintervedlikehold av de kommunale veiene. Vi har kontrakter (3 år igjen) for vintervedlikehold av en del veger vi ikke har kapasitet til å utføre selv. Her har kostnadene steget en god del i forhold til tidligere år. Vegen over evjen til barnehagen og idrettsplassen har vært problematisk i flere år. Her ble det utført en del omlegginger og endret løsning i Litt arbeid (oppussing, sikring med gjerde, m.m.) er utført i Det er lagt asfalt på Flatsjøvegen fra krysset ved Tunnelen til Suserudbekken i h.h.t. kommunestyrets vedtak. Videre er det innkjøpt nye feiemaskin da den gamle ikke lot seg drifte mer på en forsvarlig måte. Det arbeides med en gatelysplan. Alt underlag er fremskaffet og konsulent er engasjert til å lage planen. Det ble bedt om innspill fra befolkningen i Flå og vi fikk inn en del innspill. Disse vil bli vurdert i saken. Det satser på at denne planen skal gjennom politisk behandling i løpet av Kommunale Bygg: For kommunale bygg har det ikke vært budsjettmidler til å utføre noe vedlikehold, kun nødvendige reparasjoner er foretatt for å holde driften i gang. På Flå skole har vi tidligere vært plaget av lekkasje gjennom taket på gymsalen. Dette har blitt grundig sjekket og skyldes isdannelser på taket p.g.a. for varmt loft. Disse isdannelser demmer opp for vann som dermed trenger inn under takshingelen. Her ble det i 2013 utført en del arbeider med montering av vifter for å få loftet kaldere samt bedre isolasjon mot varm del under. Dette ser foreløpig ut til å ha vært vellykket. Vi har ikke hatt det samme problemet i Flerbrukshallen er ferdig bygget og tatt over av kommunen. Dette har vist seg å være et svært nyttig bygg som stadig er i bruk til arrangementer og sportsaktiviteter. Vi har en del arbeid med å lære oss å drifte bygget på en mest mulig effektiv og økonomisk måte. Imidlertid har vi vært plaget av til dels mange taklekkasjer i bygget. Dette er det reklamert over og nytt tak vil bli lagt på den flate delen til sommeren samtidig med at hele taket sjekkes grundig for lekkasjer. Videre har det vært noen problemer og reklamasjoner med belysningen. Vi venter her på utbedring av dette, da dette også er en garantisak. Vann: Vi har holdt lekkasjemengden under kontroll, og driftet vannverk og ledningsnett på vanlig måte. Flå Vannverk er blitt godkjent hos Mattilsynet i Her har også i 2014 hatt tilsyn. Vi fikk etter et tilsyn i 2013 pålegg om å revidere hovedplan vann og etablere en plan for utskifting av ledningsnettet. Dette er det arbeidet med i 2014 og dette kommer opp til politisk behandling i Gulsvik Vannverk er ikke godkjent og det vises til egen sak om etablering av ny vannkilde. Vi har i 2013 utført grunnundersøkelser og prøvepumping med prøvetaking av mulig ny vannkilde. Det blir lagt frem en sak til kommunestyret med flere alternative løsninger. Dette arbeidet må ferdigstilles i løpet av Vi har ikke fått byttet overvåkningssystem til et som er billigere i drift og mer stabilt. Driftsovervåkningssystemet vårt er for tiden ute av drift og vi foretar manuell overvåkning. Det eksisterende systemet er gammelt, utdatert og svært dyrt å vedlikeholde. Det er derfor ønskelig med et nytt system og det arbeides med et anbud for dette. Vi må imidlertid avvente litt endelig valg av vannkilde for Gulsvik. Vannverkene er driftet på en slik måte at kostnader er holdt på et minimum og vi leverte fortsatt vann med en god kvalitet og til en akseptabel pris for abonnentene. Kloakk: Vi fortsatte med den gode driften av renseanlegget og ingen uheldige miljøpåvirkninger skjedde. Det pågår tilsynssak ett av de større private renseanleggene. Dette har tatt svært mye tid og det har dessverre ikke vært kapasitet til å føre tilsyn med de andre anleggene. 35

36 Renovasjon: Vi har fortsatt mye misbruk av kontainerne. Det er lagt ned en del arbeid i vurderinger rundt ny renovasjonsordning. Kommunestyret har vedtatt å gå over til henteordning (dunk/sekk). Før dette utføres skal det fremlegges en plan for dette i kommunestyret. Det arbeides med denne planen sammen med Hallingdal Renovasjon IKS. Det vil her nødvendigvis bli noen tilpasninger og justeringer etter noe tids erfaring. Dette var også planlagt i 2014, men det ble ikke kapasitet til å utføre det da. Imidlertid er det planlagt oppstartet igjen i mai 2015 med plan om endelig forslag til kommunestyret i juni Personal / bemanning: Vi har hatt en grei bemanning for å løse den daglige driften, men har dessverre måtte nedprioritere en del oppgaver. Dette har ikke alltid blitt mottatt like greit av brukerne. Den vanskeligste tiden er under ferieavvikling. For å avhjelpe noe på situasjonen hadde vi inne noen skoleelever. Dette fungerte bra og vi ønsker å fortsette med dette. HMS/Internkontroll: Vi har avholdt den årlige gjennomgang av HMS-boken. Vi har ikke hatt avvik innenfor HMS. Vi har hatt et par mindre avvik på internkontroll. Disse ble lukket raskt. 5.1 Beredskap Beredskapsplaner er gjennomgått, men det er ikke funnet behov for å revidere disse i For 2014 forelå følgende beredskapsplaner på enheten: Beredskapsplan for Flå Vannverk Delvis beredskapsplan for Gulsvik Vannverk (vil bli omarbeidet i fbm. ny vannkilde) Beredskapsplan for Roppemoen Vannverk Beredskapsplan for Ødegårdsmoen Vannverk Kommunens beredskapsplan For øvrig vises til øvrige beredskapsplaner for de andre enhetene hvor Tekniske Tjenester vil inngå med mannskap og utstyr. Det vil for 2015 bli arbeidet mer med beredskap og vurdert om vi skal etablere beredskapsplaner på andre områder. 36

37 RESULTATENHET NAV-OG SOSIALETJENESTER 1.1 Drift Budsjett Nettoramme enhet Årsrapporten gjelder bare den kommunale delen av NAV Flå. De kommunale oppgavene har i 2014 vært: Sosialtjenesten med tjenester etter Lov om sosiale tjenester i NAV Husbankens virkemidler: Bostøtte, startlån og tilskudd Parkeringstillatelser for funksjonshemmede Ledsagerbevisordningen : Samlet resultat for ansvar 1500 Drift NAV : et er innenfor budsjettrammen for enheten. Brukt i % av budsjettert er 90,2%. Avvik på tjenestenivå 2811 sosial hvor det er brukt mer enn budsjettert. Bto 110%, nto 105%. Flå har et forholdsvis lite budsjett hvor små overskridelser gir store utslag i %. Budsjettet var uendret i forhold til 2013 ( ). Det ble i alt utbetalt kr i bidrag (2013: ) Både 2013 og 2014 har vist økning etterspørsel etter tjenester og behov for sosial stønad i kommunen. Bl.a ble 1.pulje av personer med arbeidsavklaringspenger som hadde nådd maksimal stønadsperiode eller de var avklart til arbeid henvist til å søke sosialhjelp inntil de kan skaffe arbeid. Det rapporteres også fra andre kommuner at de har fått flere på sosialhjelpsbudsjettet som en følge av dette. 1.2 Investering NAV Flå har ingen investeringsmidler i sitt budsjett. 2.1 Personell NAV Flå har 2 stillinger, begge 100%. Flå kommune har arbeidsgiveransvar for leder mens veilederstillingen er statlig. Gjennom partnerskapsavtalen dekker Flå kommune og NAV Buskerud halvpart av lønns- og personalkostnadene. Lederstillingen har vært besatt hele Veilederstillingen var ubesatt i perioden Det ble i perioden leidd inn vikar 1 dag /uke. Dette var nødvendig både for å klare tjenesteproduksjonen og for å fylle kravet om alltid å være 2 tilstede for å holde kontoret åpent inntil nytilsatt tiltrådte og under ferieavvikling. NAV Flå fikk også i 2014 bistand fra NAV Nes eller Gol som kollegastøtte ved tilfeller en eller begge ansatte var ute av kontoret iforb med opplæring eller møter. Dette utløser ikke lønns- eller reiseutgifter på Flå-budsjettet. NAV Flå har også gitt bistand til NAV Nes ved behov. Sykefravær 2014: 0% 3.1 Fag/tjenesteproduksjon 37

38 NAV Flå sosialtjenesten har i løpet av 2014 fattet vedtak i 157 saker etter Lov om sosiale tjenester i NAV. Vedtakene var fordelt på 36 brukere. Dette er igjen en økning i forhold til 2013 både når det gjelder antall søknader og brukere av tjenesten. Vedtakene i 2014 gjelder i hovedsak økonomisk stønad og økonomisk rådgivning. Kostra-tallene viser at Flå har forholdsvis høy andel sosialhjelpsmottakere i aldersgruppe år sammenlignet med landet, det var 5,9% mot 4%. Også sammenlignet med andre kommuner i Hallingdal lå Flå høyt: Nes 4,1, Gol 5,4 eller Ål 4,8% var en økning fra 4,6% i 2013 til 5,9%. Driftsutgiftene var derimot lavere pr innbygger. Nto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger år var 774, mot snitt for Buskerud 1711 og landet Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år var 4,0 mnd. Aldersgruppa år var 3,4 mnd. De fleste mottok stønad som supplement i en kort periode før de igjen var selvhjulpne ved arbeidsinntekt eller andre stønadsordninger. Bare 9 av 36 mottakere fikk stønad i 6 måneder eller mer. NAV Flå tilbyr økonomisk rådgivning og bistand i saker med gjeldsordning sammen med Namsmann. NAV Flå tilbyr frivillig forvaltning av trygde/pensjonsytelser for å oppnå bedre kontroll og forutsigbarhet for brukers privatøkonomi. Vi erfarer at ved å tilby hjelp til å forvalte fører dette til reduserte utbetalinger over sosialhjelpsbudsjettet. I 2014 har kontoret hatt avtale om frivillig forvaltning med 2 personer. I tillegg 1 vedtak om tvungen forvaltning. NAV Flå ga i garantier for depositum ved etablering i bolig. NAV Flå har ikke hatt noen vedtak om kvalifiseringsordning/penger i Klagesaker: NAV Flå mottok i klagesak som ble oversendt Fylkesmannen i Buskerud til endelig avgjørelse. Fylkesmannen stadfestet sosialtjenestens vedtak. Det har ikke vært gjennomført lokal brukerundersøkelse særskilt for sosialtjenesten, men det ble gjennomført undersøkelse for NAV stat/kommune. Kontoret mottok gode tilbakemeldinger på tjenester, saksbehandlingstid, tilgjengelighet og holdninger/respekt hos ansatte. NAV Flå har i 2014 behandlet 3 søknader om startlån for kommunen. Det ble gitt 1 vedtak om tilskudd til vanskeligstilt til etablering i bolig. 4.4 Måloppnåelse i forhold til handlingsprogram. Flere i arbeid og aktivitet færre på stønad: Arbeidssøkere ble fulgt opp tett med hjelp til jobbsøking fra veileder og tilbud om plass på Jobbklubb i regi Podium eller intern jobbklubb «Ut i jobb». Unge under 24 år får spesielt fokus. «Aktiv mot læreplass» i regi Nordic Academy var et tilbud til ungdom under 24 år som ikke har fullført videregående også i Antall brukere som søkte stønad var i personer, en økning i forhold til Økningen skyldes mye at personer ikke lenger hadde rettigheter til arbeidsavklaringspenger, dels ser vi og tilflytting av personer med hjelpebehov. Sikre økonomisk og sosial trygghet: NAV Flå har gitt økonomisk rådgivning til brukere som ønsker det og bidratt til at flere har fått en mer forutsigbar og trygg økonomisk situasjon. Kontoret har bidratt til å skaffe de som trenger det bolig ved å gi garantier for depositum. NAV Flå har gitt 38

39 økonomisk stønad for å sikre livsnødvendigheter og et forsvarlig nivå på livsoppholdet. NAV Flå kartlegger barnas situasjon i husstander som trenger økonomisk stønad. Gi best mulig service, råd og veiledning: Sosialtjenesten i NAV Flå hadde som mål å behandle søknader om stønad innen 2 uker. De fleste søknader ble behandlet innen 1 uke. Det var ikke ventetid for samtaler og de som ønsket det fikk med få unntak tilbud om samtale med saksbehandler/veileder samme dag. Gi ansatte mulighet til personlig og faglig utvikling: NAV Flå hadde i 2014 nytilsatt som fulgte introduksjonspakke for nytilsatte i NAV og opplæring hos Fylkesmannen for sosiale tjenester. Begge ansatte følger nødvendige kurs for å holde seg oppdatert. 5.1 Beredskap Det er fokus på vold og trusler i NAV. NAV Flå gjennomfører sikkerhetstiltak om alltid å være 2 ansatte i kontoret når det er åpent for publikum. Gjennomført HMS-dag på Torpomoen med politiet for gjennomgåelse av håndtering av vold og trusler og sikringstiltak. Det ble forberedt øvelse i hvert kontor med politiet. Det er planlagt øvelse for NAV Flå straks etter innflytting i nytt bygg sommeren HMS kartlegging for å identifisere evt arbeidsmiljøutfordringer i NAV kontorene i Hallingdal er foretatt (med Synergi helse) Vernerunde gjennomført ved anonym spørreundersøkelse i april ivaretar både kommunalt og statlige ansatte i NAV. 39

40 RESULTATENHET HELSE 1.1 Drift Budsjett Nettoramme enhet kr kr Enhet helse har i 2014 et merforbruk totalt. Hovedsakelig grunnet økte kostnader for medisinske forbruksvarer og lønnsutgifter. 2.1 Personell Enhet helse har hatt stabil bemanning i Det er små ressurser til store ansvarsområder, som gjør at det til tider kan være belastende for de som arbeider i tjenestene. Sykefraværet i 2012 lå på 4,8 % i enheten. 3.1 Fag/tjeneste Rus og psykisk helsetjeneste: Tjenesten har i 2014 videreført fokus på hvordan ansvaret for rusarbeid kan følges opp. Rusmiddelpolitisk handlingsplan lokale tiltak Flå ble vedtatt i kommunestyret i juni I prosessen inviterte vi i februar 2014 til en åpen samtale/dialogmøte om rusarbeid og rusforebygging. Det ble også gitt mulighet til å svare på spørreskjema. Et av innspillene gjaldt behovet for et lavterskel arbeids- og aktivitetstilbud på Flå, et behov som også kom fram i Brukerplankartlegging året før. Etter flere åpne samtaler med brukere, søkte vi og fikk innvilget tilskudd til kommunalt rusarbeid. Tilskuddet dekker 0,4 årsverk, og aktivitetsleder startet i arbeidet Prosjektet har hatt fem faste deltakere samt noen som har stukket innom. Det er startet opp igjen vedproduksjon i eksisterende lokaler på Voldsjordet. I tillegg har gruppa tatt på seg rydde- og maleoppdrag, og det er aktivitet knyttet til forberedelse av fellesmåltid. Etter litt varierende frammøte i starten har det vært 100 % deltakelse de fleste ukene. Brukerne gir tilbakemelding om at tiltaket gir mestringsfølelse og økt livskvalitet, og at de føler ansvar for tiltaket: «- Når en har fått til noe så bra, må en møte opp og bidra til at tiltaket kan fortsette». Et annet viktig satsingsområde er ungdom/unge voksne som faller ut av videregående skole og arbeidsliv. Hallingdalskommunene fikk i 2014 tilskudd til et prosjekt med ungdomsloser på de videregående skolene. Losene kan blant annet gi hjelp i form av samtaler, leksehjelp, vekking, trening osv. Også ungdommer fra Flå har fått slik oppfølging. På Flå ble det i 2014 etablert et ungdomsteam med representanter fra helsetjenesten, NAV og oppfølgingstjenesten for videregående skole. Teamet hadde tre møter i 2014, og en sak ble fulgt opp individuelt. Rus- og psykisk helsetjeneste har totalt 1,4 faste stillinger fordelt på 2 personer, henholdsvis 80 % fagansvarlig og 60 % miljøterapeut (20 % miljøarbeid / 40 % dagsenter). I tillegg har vi nå 0,4 årsverk i prosjektstilling. Pr hadde tjenesten registrert 28 brukere med vedtak om aktive tjenester i form av samtaler eller hjemmebesøk. Av disse var 16 innvilget tjenester hver uke, 7 annenhver uke og 5 sjeldnere enn dette. I tillegg var fire saker under saksbehandling og oppstart av tjenestetilbud. Fire tjenestetilbud ble avsluttet i Det er da en økning i innvilgede vedtak om tjenester på 9 personer. I tillegg har tjenesten også noen henvendelser med 1-3 samtaler i en krisesituasjon eller før henvisning til spesialisthelsetjenesten. I 2014 utgjorde dette 16 henvendelser som kommer i tillegg til statistikken over. I tillegg skal tjenesten ivareta følgende oppgaver: Sekretærfunksjon for Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne avholdt 1 eget møte samt 1 møte felles med eldrerådet 40

41 Faste tverrfaglige møter internt i kommunen. Leder i Kriseteamet avholdt 1 møte Dagsenteret: Har også i 2014 hatt fokus på nettverksbygging, trivsel og sosialt samvær med en åpningstid to dager pr uke. Det ble arrangert fire turer samt en julemiddag. Dagsenteret ble i 2014 benyttet av 21 personer, hvor det har vært gjennomsnittlig 8 tilstede samtidig. Dette er omtrent som i Legetjenesten: Kontoret er bemannet med 1 legehjemmel og 1,6 helsesekretærstilling. Legen ivaretar både kommunens fastlegeoppgaver og kommunelegefunksjon. Det ble i 2015 gjennomført 5984 konsultasjoner i fastlegepraksisen Antall konsultasjoner Legen har som «Kommunelege» også det medisinskfaglige ansvaret; samfunnsmedisin og andre offentlige legeoppgaver (eks tilsyn ved Flåheimen og helsestasjons-/skolelege). Legen deltar i kommunelegeforum, knyttet opp mot Miljørettet helsevern i Hallingdal. Helsestasjon: Tjenesten omfatter jordmor-, lege- og helsesøsterkonsultasjoner etter oppsatt program og ved ekstra behov; i svangerskapsomsorgen, helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Helsestasjonen tilbyr også reisevaksinasjon, tuberkulosekontroller. Helsesøster deltar i ansvarsgruppemøter, gir undervisning i klasser, på foreldremøter og holder kurs-/gruppetilbud. Enhetslederfunksjon er tillagt helsesøsterstillingen. Salg og skjenking: Det var 4 skjenkesteder og 1 salgssted i begynnelsen av Det gjennomføres i gjennomsnitt 3 kontroller pr salg-/skjenkested. Dette er en tjeneste kommunen har valgt å kjøpe gjennom Securitas AS. Rusforebygging: Flå kommune har gjennom flere år hatt avtale med organisasjonen MOT, også i Arbeidet utføres i ungdomsskolen gjennom lokale MOT-informatører fra skole/ungdomsklubb. Dette innebærer holdningsskapende arbeid gjennom fokus på verdiene «MOT til å leve, bry seg og si nei», og at ungdom skal ha «Mot til å ta egne valg»! MOT er m.a.o ikke et rent rusforebyggingsprogram. Flå kommune har i tillegg deltatt i prosjektet Tidlig Inn gjennom Borgestadklinikken sammen med Nes komme. Prosjektet handler om å etablere kunnskap, handlingskompetanse og tidlig intervensjon for å forebygge og oppdage rus, vold og psykisk helse utfordringer hos gravide og småbarnsfamilier. Folkehelse: Folkehelse er ikke en helsetjeneste i seg selv, men omfatter kommunen som helhet. Folkehelseperspektivet skal være innarbeidet i alle tjenester. Ansvarsområdet ble tildelt enhet helse, helseleder/helsesøster i 2013 uten tilførsel av nye ressurser. Det innebærer tilsvarende redusert tid til helsestasjonsoppgaver. 4.5 Måloppnåelse i forhold til handlingsprogram. 41

42 Internkontroll: Dette arbeidet er prosessorientert og skal pågå jevnlig. De siste 4 årene har planen vært å ha et kvalitetssystem basert på en intranettplattform i Hallingdal, dette ble det arbeidet mye på innenfor noen av tjenestene, men pga feil fra leverandøren ble dette arbeidet slettet. Det benyttes derfor gammelt system i perm inntil videre. Kompetanse: Det opprettholdes en høy faglig standard gjennom kursing, erfaringsutveksling og tett samarbeid internt og med andre tjenesteytere. Ansatte innen helsestasjon/rus og psykisk helsetjeneste har deltatt på hele/deler av opplæringen i Tidlig Inn. Rus og psykisk helsetjeneste har deltatt på kurs i selvmordsforebygging og nettverkssamlinger i forbindelse med rus/psykisk helse. Rus og psykisk helsetjeneste: Det arbeides med tett individuell oppfølging, ansvarsgrupper/samarbeidsmøter og individuelle planer i henhold til målsetting. Antall henvendelser har økt i 2014, det har ført til et etterslep i forhold til saksbehandling og annet skriftlig arbeid. Ansvaret for rustjenesten samt oppfølging av unge brukere har blitt prioritert, og gjennom prosjekter og ungdomsteam kan vi tilby mer tilgjengelige og fleksible tjenester. Funksjonene i forhold til kriseteam og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne ble prioritert ned. Dagsenteret har i høy grad nådd målet om å være en trivselsplass for nettverksbygging og sosialt samvær, som igjen gir en forebyggende effekt og «hjelp til selvhjelp». Tjenesten tilbyr også veiledning til øvrig personell i kommunen ved behov. Legetjenesten: Flå legekontor benytter ultralydapparat til hjelp i diagnostisering og det tilbys akupunktur ved muskel og skjelett lidelser m.m. Det er godt samarbeid mellom legetjenesten, NAV og rus/psykisk helsetjeneste med tanke på felles brukere av tjenestene, ansvarsgruppemøter og individuelle planer. Fastlegelisten øker stadig. Det er også en del pasienter som benytter seg av legetilbudet i Flå som ikke har byttet fastlege til Flå. Utvikling av fastlegelista siste år: Pasienter på fastlegelista 1.jan Helsestasjon: Helsestasjons-/skolehelsetjenesten og svangerskapsomsorgen er gjennomført etter oppsatt program og de mål som er satt for tjenesten i Barseltreff tilbys foreldre m/barn under 2 år ca 2-3 ganger pr halvår, det har vært fra 1 6 foreldre m/barn som har møtt opp. Det ble i 2014 gjennomført førstehjelpskurs for småbarnsforeldre på ett av barseltreffene. Rusforebygging: Ungdomsprogrammet MOT er gjennomført. MOT-programmet kjøres i ungdomsskolen. Kommunen har i tillegg deltatt på Tidlig Inn om tidlig intervensjon i forhold til rus, psykisk helse og vold for gravide og småbarnsfamilier. Salg/skjenking: Det ble gjennomført følgende antall kontroller i 2014: 8 skjenkebevilling m/røyk 3 salgskontroller 6 kontroller v/stengt hos bevillingseier 4 internkontroller 42

43 I en av disse var det et mindre avvik som er fulgt opp og korrigert. Folkehelse: I 2014 ble det utarbeidet en omfattende folkehelseoversikt i Flå, det er ikke gjort konklusjoner ut av denne, noe som planlegges i Folkehelsekoordinatorene fra hver kommune i Hallingdal deltar på felles møter ca en gang pr måned som en del av arbeidet i delprosjekt «Folkehelse» i Hallingdal Lokalmedisinske Tjenester. Det ble lagt ned noe arbeid i planlegging av Bra Mat-kurs i januar Dette ble dessverre avlyst pga for få påmeldte. 5.1 Beredskap «Plan for helsemessig og sosial beredskap» ble revidert i 2014 og vedtatt av kommunestyret i desember. «Plan for smittevern i Flå kommune» skulle vært rullert i 2014, men er utsatt til 2015 «Plan for psykososialt krisearbeid i Flå kommune» fra 2012 skal rulleres, men det ventes en ny veileder før arbeidet settes i gang. 43

44 RESULTATENHET PERSONAL, ØKONOMI OG FELLES FUNKSJONER Budsjett Nettoramme enhet kr kr Drift Hovedårsaken til overskridelsen av budsjettet er utgifter i forbindelse med flyktninger: Utgiftene og inntektene ved bosettingen var ikke hensyntatt i årsbudsjettet. Utgiften ble belastet denne enheten. Inntekten ble inntektsført på et annet ansvarsområde. Renhold Renholderne har nå vært knyttet til enheten i mer enn ett år og begynner å finne sin plass. Noe omorganisering innen feltet har vært nødvendig i forhold til ubesatte stillinger. Alle renholdere i deltidsstillinger har økt sin stillingsandel i stedet for å ta inn nye. Det gjennomføres renholdsmøter med alle renholdere. Avslutning for en renholder som gikk av med pensjon ble kombinert med en sosial sammenkomst og teambuilding for renholderne. I 2014 har vi hatt 2 personer inne i arbeidspraksis. I forbindelse med dette har det vært gjennomført teorikurs / praksiskurs som grunnleggende opplæring. Det har også resultert i et produkt en brosjyre som beskriver med ord og bilder renhold i private hjem og en tilhørende innkjøpsliste. Denne brosjyren er ment som et tiltak og et hjelpemiddel for nyankomne flykninger eller andre tilflyttere som ikke er kjent med våre rutiner og hvilke vaskemidler som er anbefalt. Den nye Thonhallen ble tatt i bruk fra juni I forkant ble det utarbeidet renholdsplan og det ble gått til anskaffelse av gulvvaskemaskin for hallgulvet, og en mindre gulvvaskemaskin for annet areal. Generelt blir alle renholdsplaner justert gjennom året etter endringer og behov. Alle renholdere har vært med på kurs. Dette kurset hadde fokus på nye metoder for renhold, ergonomi og nye produkter i markedet. Kurset var i samarbeid med Drammen Papir, Lilleborg og SCA. Kultur Lokale lag og foreninger har fortsatt svært stor betydning for kulturlivet i Flå. Kommunen prioriterer derfor å opprettholde en ordning, hvor lag og foreninger kan søke om tilskudd til drift og arrangementer. Gjennom tilbud fra den kulturelle skolesekken har alle elevene i grunnskolen fått mulighet til å oppleve et variert og godt kulturtilbud i møte med ulike kunstformer. Kulturskolen er et samarbeid mellom Nes og Flå. Flå hadde i 2014 et eget tilbud i Flå innen dans med svært god deltagelse fra barn og unge. Kulturkonsulenten har fram til august 2014 hatt ansvaret for den kulturelle skolesekken. Fra august ble dette ansvaret overført til skolen. 44

45 Kommunen har stilt med en person for å gjennomføre kinoforestillingene fra Bygdekinoen. Dette har foregått i Bjørneparken. Kinovisningen er nå flyttet til Flå skole. Flå kommune har mottatt kr ,- i spillemidler for videre tildeling i Det innkom 3 søknader fra lag og foreninger om spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet for Flå kommune fikk utbetalt penger fra den kulturelle spaserstokken. Beløpet var kr 6.000,- og ble brukt på arrangementer for eldre. Norge feiret Grunnlovsjubileum i Flå kommune markerte begivenheten på biblioteket, hvor elevene stilte ut sine malerier. Skuespill om Grunnlovsjubileum skapte stor oppslutning og engasjement hos barn og voksne. På 17. mai fikk vi også innslag av skolemusikken, der barna fremførte ulike sanger som hyllest til Grunnlovsjubileum. Thonhallen ble offisielt åpnet i juni I forbindelse med åpningen ble det laget 7 store malerier / illustrasjoner som symboliserte aktivitetene i hallen. Utsmykningen ble kostet av Flå kommune, mens utøvende kunstner var vår egen kulturkonsulent Regina Moen. Hvert år arrangerer kulturtjenesten i samarbeid med skolen og næringslivet julegrantenning, noe som også ble gjort i Ungdomsarbeid / Mot - ungdomsklubb Gjennom Mot-arbeidet er det gjennomført skolebesøk, foreldremøter og ekstraordinære besøk etter behov. Mot logoen brukes aktivt i forbindelse med ungdomsklubben KREATIV og i forbindelse med all informasjon og aktiviteter. Mot markeres ved avslutning i 10. klasse, Mot til å glede dagen. Det er gjort markering og stas på de eldre på Flåheimen, de ansatte i administrasjonen og gjennomført markeringer på kjøpesenteret. Mestringsungdom deltok på landslagssamling. Det skrives innlegg i lokalavisa, Fløværingen og på kommunens egne hjemmesider. Den årlige turen til Tusenfryd ble gjennomført gjennom fritidsklubben. Det er gjennomført skoleringer og samlinger, lokalt og regionalt. Vi har aktive medspillere, så som 4H, IL Flåværingen, NMK Nedre Hallingdal. KREATIV bruker MOT i arbeidet sitt kontinuerlig. Ole Reidar Lågrinn holdt et sterkt foredrag om valg, syntetisk dop og ansvar vi har som medmenneske og foreldre, men også hvordan man som ungdom selv kan stoppe med narkotika. Lokalt MOT team har møter 3 ganger årlig, og jevnlig dialog med MOT-ledelsen i Flå. MOT er forankret i kommunens planverk, samfunnsdelen i kommuneplanen, i tverrfaglig plan for barn og unge og i plan for psykisk helse. I klubben som nå er lokalisert i de nye Thonhallen selges egne profilartikler. Det har vært MOT foredrag i pensjonistforeningen. Pensjonistene hjelper oss med matlaging og servering på UMM samlingen. 45

46 MOT blir nå brukt aktivt blant ansatte, barn og foreldre i barnehagen. Månedlig MOT samling, Det er dannet et eget kor som også synger MOT sanger. Det er opprettet egen side på face book. Bibliotek Biblioteket har en arbeidsressurs på 40 % stilling, og har åpent i skoleåret. Det er 3 åpningsdager pr. uke. Det har vært noe redusert i forhold til bemanning siste år, og det har i to lengre perioder vært benyttet vikarer. Det er allikevel kommet godt i gang med elektronisk registrering av bøker. Dette arbeidet fortsetter med tanke på at alt skal være ferdig registrert før innflytting i det nye biblioteket i Veksthuset. Biblioteket samarbeider med kultur for å arrangere ulike tilstelninger og arrangement. Det har vært spillekvelder, små konserter og utstillinger laget av skolebarn og barnehagebarn. Biblioteket er også et skolebibliotek som benyttes av skolens elever gjennom hele skoleåret. Barnehagen benytter også muligheten til å bruke biblioteket som en del av sin leke / læringsarena. Integreringstjenesten Det ble senhøstes 2013 gjort vedtak i kommunestyret om mottak av inntil 10 flyktninger pr. år i en 3 års periode. Flå kommune hadde ikke tatt i mot flyktninger siden 2005, og måtte derfor bygge ny kompetanse og få en organisering på plass i forhold til denne nye oppgaven. Det ble ansatt en integreringskonsulent i 40 % stilling fra midten av april I tillegg er enhetsleder inne i fagfeltet, samt økonomisjef i forhold til budsjett /regnskap. I perioder med stor arbeidsbyrde er det nødvendig med større innsats på fagfeltet. Det er mange lover og forskrifter som ligger i bunnen for det arbeidet som skal gjøres, med store krav til journalnotater, individuelle planer o.l. Fylkesmannen fører tilsyn med at kommunen følger de lover og forskrifter vi er forpliktet i forhold til. Mye kartlegging ligger til grunn for de avgjørelser og vedtak som fattes. Alle endringer i forhold til ovennevnte må også følges opp med vedtak. Flå kommune var en av de kommunene i Buskerud som oppfylte sine vedtak og forpliktelser vis a vis IMDI og tok i mot 10 nye innbyggere til Flå kommune. Alle disse personene var overføringsflyktninger som kom direkte fra annet land og til opphold i Norge. Største utfordring innen fagområdet er tilgang på boliger samt arbeidsressursen som til tider har vært hardt presset. Personal / økonomi I tillegg til oppgaver nevnt i innledende kapittel, har det i 2014 vært gjennomført forhandlinger om ny forsikringsavtale for alle kommunene i Hallingdal. Dette medførte at vi opprettholder tilknytningen til Gjensidige med hensyn til ting og personrelaterte forsikringer med ett unntak. Den tariff festede yrkesskadeforsikringen ble flyttet over til Kommunal Landspensjonskasse hvor vi også har våre pensjoner. Det ble i den forbindelse avholdt noen kurs og gjennomgang av nye avtaler. I 2014 var det også et hovedoppgjør i kommunal sektor. De fleste organisasjoner ble enige med KS med unntak av Utdanningsforbundet og beslektede organisasjoner. Sistnevnte var i streik både før og etter sommerferien. Det ble oppnådd enighet og en ny arbeidstidsavtale for lærere kom også på plass. I etterkant av det sentrale oppgjøret ble det lokalt i Flå gjennomført et lokalt lønnsoppgjør med påfølgende forhandlinger. Drøftingsmøte med alle organisasjoner og for alle kapitler ble 46

47 gjennomført. Selve forhandlingene ble gjennomført for de samme kapitlene over en to dagers periode med etterfølgende protokoller og ny avlønning for de berørte. En del av hoved tariffoppgjøret resulterte i et nytt lønnssystem som krevde økte fokus og ressurser innen dette feltet. Det nye lønnssystemet medførte en rekke endringer og oppgaver for enheten. Det nye systemet er bygd på en garantilønn med tilhørende ansiennitetsopprykk etter en stige. Det var flere hensyn som måtte tas i en overgang mellom gammelt og nytt system, og ikke minst konsekvenser for det lokale oppgjøret. Det har vært jobbet godt både på lokalt og regionalt nivå på området. Alle ansatte mottok i etterkant av sentralt og lokalt oppgjør et eget brev om konkret endring i sin lønn. 47

48 SERVICEKONTOR 2014 Budsjett 2014 Servicekontor Personell Servicekontoret har 2 årsverk fordelt på 3 personer. Sykefravær i 2014 var 1,2 %. 3.1 Fag/tjenesteproduksjon Internett Trafikk på Flå kommune sin side år 2014 sammenlignet med år Vi hadde besøkstreff i år 2014 mot besøkstreff i år 2013, en økning på 7,82 %. Intranett Det er arbeidet med nytt intranett for Hallingdalskommunene i år 2014, og to av kommunene har startet opp. Flå kommune starter første halvår Sak/arkivsystem Sommeren 2014 deponerte Flå kommune sitt bortsettingsarkiv/papirarkiv til IKA Kongsberg. Vi har kun igjen noe som er i daglig bruk. Sak arkivsystemet Public 360 er oppgradert til ny versjon SP6. Det er også integrert fem nye elektroniske skjemaer via hjemmesiden. Det er jobbet med prosjekter som; 48

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512OYEN Klokken: 15:46 Program: XKOST-H0 Versjon: 15 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter

Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter I hht. forskrift om årsregnskap Vedlegg 1 sskjema 1A Driftsregnskapet sskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde

Detaljer

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 37 682 005 38 402 072 35 293 483 Andre salgs- og leieinntekter 121 969 003 111 600 559 121 299 194

Detaljer

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Økonomiske oversikter Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Driftsinntekter Brukerbetalinger 40 738 303,56 42 557 277,00 40 998 451,00 Andre salgs- og leieinntekter 72 492 789,73 69 328 000,00 77 259

Detaljer

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 BALANSEREGNSKAPET Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 Eiendeler A. Anleggsmidler 2.2 425 761 730 404 712 637 Faste eiendommer og anlegg 2.27 188 472 204 185 302 657 Utstyr, maskiner og transportmidler

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Økonomisk oversikt drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 41 585 40 471 40 251 Andre salgs- og leieinntekter 81 807 75 059 78 293 Overføringer med krav til motytelse 183 678 98 086 156 242 Rammetilskudd

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512WISA Klokken: 17:00 Program: XKOST-H0 Versjon: 67 1 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 8.588,12 7.524,00 8.682,00 8.682,00 8.682,00 8.682,00

Detaljer

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune Økonomisk oversikt - Drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 29 133 29 545 29 825 Andre salgs- og leieinntekter 80 476 77 812 79 404 Overføringer med krav til motytelse 132 728 117 806 94 270 Rammetilskudd

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512OYEN Klokken: 14:28 Program: XKOST-H0 Versjon: 77 1 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 9.082 8.302 9.376 9.376 9.376 9.376 Andre salgs- og

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2016

KOSTRA NØKKELTALL 2016 KOSTRA NØKKELTALL 2016 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2016 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane Raus Ansvarlig Engasjert KOSTRA NØKKELTALL 2016 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2015

KOSTRA NØKKELTALL 2015 KOSTRA NØKKELTALL 2015 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2015 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane Raus Ansvarlig Engasjert KOSTRA NØKKELTALL 2015 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen

Detaljer

Folkemengde i alt Andel 0 åringer

Folkemengde i alt Andel 0 åringer Årsrapport 2017 9 KOSTRA nøkkeltall 9.1 Innledning 9.2 Befolkningsutvikling 9.3 Lønnsutgi er 9.4 Utvalgte nøkkeltall 9.1 Innledning 1 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen fra 2017.

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2012. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter. Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde

DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter. Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter Intern hovedoversikt I henhold til forskrift om årsregnskap Vedlegg 1 sskjema 1A Driftsregnskapet sskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde Vedlegg

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Regnskap Note. Brukerbetalinger

Regnskap Note. Brukerbetalinger 10 Årsregnskap 10.1 Årsregnskap Vedlegg: Årsregnskap for Rennesøy kommune med noter (pdf) (http://arsrapport.rennesoy.kommune.no/wpcontent/uploads/sites/15/2018/03/urevidert-arsregnskap--med-noter.pdf)

Detaljer

Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for Vedtatt

Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for Vedtatt Inderøy kommune Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for 2019 2022 Vedtatt 10.12.18 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -152 816-149 134-158 296-158 296-158

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL.

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Brutto driftsresultat ,

Brutto driftsresultat , Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Noter Regnskap 2012 Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap 2011 Brukerbetalinger 30 078 885,77 29 076 860,00 28 669 920,00 28 758 389,22 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 706 968-1 805 422-1 897 600-1 920 903-1 945 569-1 969 929 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomiske resultater 2016 Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomisk oversikt - Drift Tall fra hovedoversikt Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Differanse

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Hovudoversikter Budsjett 2017

Hovudoversikter Budsjett 2017 Hovudoversikter Budsjett 2017 Økonomisk oversikt - drift Rekneskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 38 993 38 285 38 087 Andre salgs- og leieinntekter 100 745 101 955 105

Detaljer

Økonomiplan for Inderøy kommune Formannskapets innstilling

Økonomiplan for Inderøy kommune Formannskapets innstilling Inderøy kommune Formannskapets innstilling 22.11.17 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -148 070-148 350-149 134-149 134-149 134-149

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

Skjema 1A Hovedoversikt drift Tall i hele 1000,- kr

Skjema 1A Hovedoversikt drift Tall i hele 1000,- kr Skjema 1A Hovedoversikt drift Skatt på inntekt og formue -97 858-98 342-104 535-105 695-106 866-108 049 Ordinært rammetilskudd -123 190-123 395-123 113-121 977-121 090-119 834 Skatt på eiendom -28 020-19

Detaljer

En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet.

En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet. Vedlegg Obligatoriske hovedoversikter pr. 10.02.17 En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet. Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -752 571 446-748 703 000-795 255 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -919 307 146-948 538 000-958 463 000 3 Skatt på eiendom -105 913

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -679 590 739-713 199 000-748 703 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -911 998 905-931 207 000-948 538 000 3 Skatt på eiendom -100 061

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Levanger kommune rådmannen. Kommunalt Regnskap. Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner. Formannskapsmøte 31.10.

Levanger kommune rådmannen. Kommunalt Regnskap. Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner. Formannskapsmøte 31.10. Kommunalt Regnskap Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner Formannskapsmøte 31.10.2007 Ola Stene 1 Drifts- og investeringsregnskap Driftsregnskap Investeringsregnskap + Driftsinntekter + Brutto

Detaljer

Økonomiplan Årsbudsjett 2019

Økonomiplan Årsbudsjett 2019 Økonomiplan 2019 2022 Årsbudsjett 2019 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Budsjettskjema 1A - driftsbudsjettet Regnskap 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Øk.plan 2020 Øk.plan 2021 Øk.plan 2022 Skatt på

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -594 965 855-613 491 000-648 606 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -828 779 877-879 576 000-921 926 000 3 Skatt på eiendom -60 776

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -639 220 171-679 866 000-713 199 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -906 375 606-904 883 000-931 207 000 3 Skatt på eiendom -93 889

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -640 456 338-648 606 000-679 866 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -855 343 019-921 926 000-904 883 000 3 Skatt på eiendom -71 661

Detaljer

Årsregnskap Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2015 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2015 budsjett budsjett 2014 2015 2015 Driftsinntekter

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

Årsregnskap Resultat

Årsregnskap Resultat Årsregnskap 2018 Resultat Regnskap i null Kommunens inntekter på driften var på ca 5,97 mrd kroner, mens utgiftene utgjorde 6,04 mrd kroner. Med tillegg av netto finansutgifter (renter og avdrag på lån)

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Steinkjer kommune Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett Frie disponible inntekter Skatt på inntekter og formue -403 323-534 327-435 888-441 118-446 412-451 769 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2009 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2009. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Vurdering for kommunen... 5 Hovedtall drift... 9 Investering, finansiering, balanse... 12 Grunnskole... 16 Barnehage... 30 Barnevern...

Detaljer

Regnskap Resultat levert til revisjonen

Regnskap Resultat levert til revisjonen 2018 Resultat levert til revisjonen 15.02.19 Resultat per sektor 2018 Budsjett 2018 Avvik budsjett - regnskap Folkevalgte og revisjon 11 064 10 454-610 Administrasjon og fellesutgifter 126 828 124 436-2

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. SREV340 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høst 2015

Høgskolen i Hedmark. SREV340 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høst 2015 16/55?- lb Høgskolen i Hedmark SREV34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høst 215 Eksamenssted: Studiesenteret.no / Campus Rena Eksamensdato: 15. desember 215 Eksamenstid: 9. - 13. Sensurfrlst: 8. januar

Detaljer

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal Utvalgte nøkkeltall 2006 Stjørdal,Verdal,Levanger,Steinkjer KOSTRA-TALL 2006 Gj.snitt landet utenom 1714 Stjørdal 1721 Verdal 1719 Levanger Gj.snitt 1702 kommune Steinkjer gruppe 08 Gj.snitt Nord- Trøndelag

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

STORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010

STORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010 STORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010 Økonomisk oversikt Stord Vatn og Avlaup KF (frå 1.7.2009) Tekst Regnskap Budsjett Budsjett Regnskap Driftsinntekter Bruker betalinger 0 0 0 0 Andre salgs og leieinntekter

Detaljer

Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser»

Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser» Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser» Innhold Arbeidsgruppen:... 2 Mandat arbeidsgruppe ressurser... 2 Innledning... 2 Økonomisk effekt av selve sammenslåingen... 2 Inndelingstilskuddet... 2 Arbeidsgiveravgiftssone...

Detaljer

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr Årsregnskap Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 2016 Driftsregnskap 2016 DRIFTSINNTEKTER Note Regnskap 2016 Budsjett 2016 Regnskap 2015 Andre salgs- og leieinntekter -117 371-105

Detaljer

KOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE

KOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE KOSTRA 216 VERDAL KOMMUNE Vedlegg til økonomirapport pr. 3.4.17 Alle tabeller i dette vedlegget er basert på foreløpige Kostratall for 216, offentliggjort 15. mars 217. Det er i alle tabeller tatt med

Detaljer

Oversikter/budsjettskjema i sak 063/13 - Budsjett 2014

Oversikter/budsjettskjema i sak 063/13 - Budsjett 2014 Vedlegg til protokoll frå møte i Samnanger kommunestyret 18.12.2013 Oversikter/budsjettskjema i sak 063/13 - Budsjett 2014 Budsjettskjema 1 A Rekneskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Skatt på inntekt

Detaljer

Vestfold Interkommunale Kontrollutvalgssekretæriat Årsregnskap 2016 VESTFOLD INTERKOMMUNALE KONTROLLUTVALGSSEKRETÆRIAT VIKS

Vestfold Interkommunale Kontrollutvalgssekretæriat Årsregnskap 2016 VESTFOLD INTERKOMMUNALE KONTROLLUTVALGSSEKRETÆRIAT VIKS VESTFOLD INTERKOMMUNALE KONTROLLUTVALGSSEKRETÆRIAT VIKS REGNSKAP 2016 1. 2. - Økonomisk oversikt drift INNHOLDSFORTEGNELSE - Regnskapssjema 2a- Investering 3. - Oversikt - balanse - Balanseregnskapet detaljert

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2010 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2010. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Ørland kommune TERTIALRAPPORT

Ørland kommune TERTIALRAPPORT Ørland kommune TERTIALRAPPORT 1-2015 Til behandling : Formannskapet 28.05.2015 Kommunestyret 28.05.2015 Rapporteringsdato: pr. 30.04.2015 Innledning Tertialrapport 1-2015 er administrasjonens aktivitets-

Detaljer

Forslag budsjett og økonomiplan. 16 nov 2016

Forslag budsjett og økonomiplan. 16 nov 2016 Forslag budsjett og økonomiplan 16 nov 2016 Forutsetninger - prosess ansvar for å legge frem et realistisk budsjett i balanse 2 budsjettkonferanser ila 2016 ledere med budsjettansvar har levert innspill

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

ÅRSREKNESKAP Norddal kommune

ÅRSREKNESKAP Norddal kommune ÅRSREKNESKAP Norddal kommune Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. Oppr. Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 7.456.313,93 7.150.000,00 7.150.000,00 7.070.587,77 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Årsregnskap 2018 Hole kirkelige fellesråd

Årsregnskap 2018 Hole kirkelige fellesråd Årsregnskap 2018 Hole kirkelige fellesråd 18.2.2019 INNHOLDSFORTEGNELSE Regnskapsprinsipper Kommunens tilskudd Regnskapsskjema drift Regnskapsskjema investering Regnskapsskjema balansen Gravlegater pr

Detaljer

Kommunestyrets vedtak Økonomiplan

Kommunestyrets vedtak Økonomiplan 1 INNHOLD INNHOLD... 2 1. INNLEDNING:... 5 1.2 Prosess:... 5 1.3 Organisasjon:... 5 1.3.2 Politisk struktur: (Org.kart)... 5 1.3.3 Administrativ struktur: (Org kart)... 5 2. RAMMEBETINGELSER... 8 2.2 Befolkningsutvikling...

Detaljer

Justeringer til vedtatt økonomiplan

Justeringer til vedtatt økonomiplan Justeringer til vedtatt økonomiplan 2017-2020 Justering av vedtak 16/71 Justering av vedtatt økonomiplan 2017-2020,jfr sak 16/71 Formannskapets forslag av 23.11.16 Side 1 Endringer i vedtatt økonomiplan

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune Vurdering for kommunen Utgifter og formål sammenlignet med andre Sel Gausdal Landet uten Oslo Pleie og omsorg 22 358 21 499 16 638 Grunnskole 13 250 14 580 13 407

Detaljer

Økonomisk grunnlag Kvinesdal og Hægebostad

Økonomisk grunnlag Kvinesdal og Hægebostad Innhold Økonomisk grunnlag... 2 Langsiktig gjeld... 2 Pensjon... 2 Anleggsmidler... 3 Investeringene er fordelt på sektorer i perioden 2016-2020... 3 Aksjer i Agder Energi... 4 Fondsmidler... 4 Oversikt

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2011/277-12 Grethe Lassemo,35067109 004 21.03.2011 Kostra tal - vedlegg til årsmeldinga 2010 KOSTRA - KOmmune STat

Detaljer

SOGN OG FJORDANE KOMMUNEREVISORFOREINING REGNSKAPSSKJEMAENE

SOGN OG FJORDANE KOMMUNEREVISORFOREINING REGNSKAPSSKJEMAENE REGNSKAPSSKJEMAENE NOTAT REGNSKAPSSKJEMAENE FORMÅL OG INNHOLD Drøfter formålet med de ulike regnskapsskjemaene Hvilke inntekter, innbetalinger, utgifter, utbetalinger og interne finansieringstransaksjoner

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2017 ÅRSRAPPORT 2017

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2017 ÅRSRAPPORT 2017 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2017 ÅRSRAPPORT 2017 Det store bildet Arendal 2017 Mye godt arbeid til beste for innbyggere, næringsliv og besøkende Netto driftsresultat for Arendal kommune konsern i tråd med

Detaljer

â Høgskolen i Hedmark

â Høgskolen i Hedmark 19 /22% es â Høgskolen i Hedmark Campus Rena Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: Eksamenstid: 8. juni 215 O9.-13. Sensurfrist: 29.juni 215 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Kompendium «Regnskap

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Notat Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2012/294-16 Grethe Lassemo,35067109 200 03.07.2012 Kostra tal, vedlegg til årsmeldinga - retta utgåve KOSTRA

Detaljer

1.1 BUDSJETTSKJEMA 1 A - DRIFTSBUDSJETTET

1.1 BUDSJETTSKJEMA 1 A - DRIFTSBUDSJETTET 1.1 BUDSJETTSKJEMA 1 A - DRIFTSBUDSJETTET 1 Skatt på inntekt og formue 1) -607 628 186-554 963 000-602 552 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -490 050 492-734 796 000-798 308 000 3 Skatt på eiendom -36 926

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2015/24-21 Grethe Lassemo,35067109 200 17.03.2015 Kostratal - vedlegg til årsmelding 2014 KOSTRA - KOmmune STat RApportering.

Detaljer

Reviderte KOSTRA-tall 15.06.2009 ny rekkefølge

Reviderte KOSTRA-tall 15.06.2009 ny rekkefølge Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå 1 Finansielle nøkkeltall Bto. driftsresultat i % av bto. dr.innt. -4,5-5,8 0,3-1,2 2,2 1,2-1,3 0,3 0,3 Nto. driftsresultat i % av bto. dr.innt. 0,3-1,1 1,5-1,6-0,8

Detaljer

ÅRSREKNESKAP 2018 Norddal kommune

ÅRSREKNESKAP 2018 Norddal kommune ÅRSREKNESKAP Norddal kommune 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. Oppr. Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 7.910.697,06 7.509.900,00 7.509.900,00 7.456.313,93 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer