Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen"

Transkript

1 Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen Dekanmøtet 8. juni 2012, Bergen Fagdirektør Bjarne Riis Strøm

2 Legeforeningen som faglig forening har høyt engasjement i utvikling og kvalitetssikring av legers utdanning Legeforeningens engasjement i utdanning var en viktig del av grunnlaget for etablering av foreningen i Legeforeningen etablerte de første 13 spesialitetene i Godkjenning av spesialister fra 1918 til 2011 (fra 1982 til 2011 etter delegert myndighet). Legeforeningens lover, 1-2: Foreningens formål er å fremme kvalitet i legeutdanningen og den medisinske fagutvikling. Nok et formål er å fremme medisinsk vitenskap, herunder medisinsk forskning og forskningsetikk. Side 2

3 Legeforeningen har bygget en organisasjon som tydelig viser engasjement i de medisinskfagligeog i utdanningsspørsmål. Foreningen har tre akser: Lokalforeningene helsepolitikk og organisering på lokalplanet Yrkesforeningene fagforening og helsepolitikk Fagmedisinske foreninger og spesialforeninger fagutvikling, kvalitetssikring, spesialistutdanning, etterutdanning, internasjonal kontakt Side 3

4 Foreningens faglige akse tydeliggjøres også ved organer som spesialitetskomiteene (en universitetslærer i hver komite), spesialitetsrådet (partssammensatt med bl. a representanter fra fakultetene) samt kurskomiteer i hvert fylke, i spesialforeninger og i de fagmedisinske foreninger. Spesialitetskomiteene, i samarbeid med de respektive fagmedisinske foreninger, har en sentral rolle i oppfølging og videreutvikling av den enkelte spesialitet, i kontakt med internasjonal medisin, bl.a i UEMS. Komiteene har en viktig rolle i kvalitetssikring av utdanningen. Side 4

5 Aktørene og de forskjellige rollene Helse- og omsorgsdepartementet Det overordnede ansvar Lov av 2. juni 1999, nr. 64 Lov om helsepersonell Departementet avgjør spesialitetsstruktur Vurdering av nye spesialiteter, evt. nedlegge spesialiteter Spesialistregler Side 5

6 Helsedirektoratet Lov om helsepersonell 53 (Autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning) Godkjenning av spesialister fra 1. oktober Delegerte oppgaver fra departementet: Godkjenning av utdanningsinstitusjoner/sykehusavdelinger Kurskrav Prosedyrekrav Rådgivende overfor departementet Side 6

7 Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling (1999) Rådgivende organ overfor departement og direktorat Spesialistregler Spesialitetsstruktur Fordeling av legestillinger Side 7

8 Arbeidsgiver HF og Kommune Sykehusene har ansvar for utdanning av helsepersonell, Lov av 2. juni 1999, nr. 61 om spesialisthelsetjenesten, 3-8 og 3-10 Kommunehelsetjenesten: Lov av 19. november 1982, nr. 66 om helsetjeneste i kommunene, 6-1 og 6-2: Arbeidsgiveren har ansvaret for å legge forholdene til rette slik at legene får anledning til å gjennomføre spesialistutdanning, gis permisjon med lønn for deltakelse i nødvendig kursvirksomhet m.v. Rettighetene til videre- og etterutdanning er sikret gjennom avtalene mellom Legeforeningen og de respektive arbeidsgivere Side 8

9 Sykehusavdelinger - HF Godkjente utdanningsinstitusjoner De sykehusavdelinger som har blitt godkjente utdanningsinstitusjoner relatert til den enkelte spesialitet, har påtatt seg et særskilt ansvar for å gi leger i spesialisering en strukturert og god utdanning. - Internundervisning - Løpende supervisjon - Strukturert veiledning - Ferdighetstrening - Gruppe I forskningserfaring, forskeropplæring Side 9

10 Universitetene de medisinske fakulteter Lov om universiteter og høyskoler, 1-3,i: Universiteter og høyskoler skal arbeide for å fremme lovens formål ved å tilby etter- og videreutdanning innenfor institusjonenes virkeområde. De medisinske fakultetene tar et betydelig ansvar for den teoretiske del av spesialistutdanningen. Cirka 350 av de årlige cirka 500 godkjente kurs arrangert i Norge i legers videre- og etterutdanning arrangeres av de fire fakultetene. For sykehusspesialitetene arrangeres de fleste kurs av de medisinske fakultetene. Få kurs for de primærmedisinske spesialitetene arrangeres av fakultetene (Dnlfs lokale kurskomiteer arrangerer disse) Kursene administreres av Legeforeningens koordinatorkontorer som er opprettet i tilknytning til hvert av de fire fakultetene. Side 10

11 Den norske legeforening Gir anbefalinger til departement/direktorat om: Spesialitetsstruktur, nye spesialiteter Endring av spesialistregler, tjenestekrav, ferdighetskrav, kurskrav Endringer i status for sykehusavdelingenes godkjenning som utdanningsinstitusjon, vurdering av nye utdanningsinstitusjoner Kvalitetssikrer utdanningen, innhenter og vurderer årlige rapporter fra utdanningsinstitusjonene, spesialitetskomiteenes besøk på utdanningsinstitusjonene Side 11

12 Legeforeningens utdanningsapparat Sekretariat, Medisinsk fagavdeling, seksjon for utdanning 4 koordinatorkontorer for adm. av kursutdanningen, obl. kurs i adm. og ledelse 44 spesialitetskomiteer (5 medl., 1 i spesialisering, 1 universitetslærer) 44 fagmedisinske foreninger 21 spesialforeninger Spesialitetsrådet (16 medl. partssammensatt, bl.a. 4 repr. for fakultetene) Side 12

13 Spesialitetskomiteene Viktig faglig, sakkyndig komité i hver spesialitet Mandat: Vurdere spesialistreglene og eventuelt foreslå endringer. Vurdere spesialitetens stillingsstruktur, herunder behov for spesialister og utdanningsstillinger og innholdet i utdanningsstillingene. Fremme forslag om nødvendige kurs og overvåke gjennomføringen av disse. Sikre at obligatoriske kurs arrangeres hyppig nok til at disse ikke forsinker spesialistutdanningen. Overvåke virksomheten ved utdanningsinstitusjonene, herunder veiledningsordning, utdanningsvirksomhet og utdanningsprogram. Vurdere tiltak for kvalitetssikring av videre- og etterutdanningen, herunder ferdighetskrav, obligatoriske kurs med prøver, spesialistprøver m.v., samt holdningsskapende sider ved utdanningen. Avgi innstilling om søknader om spesialistgodkjenning ( avtale om sakkyndigvurdering for Hdir). Avgi innstilling til søknader fra sykehusavdelinger m.v. om godkjenning som utdanningsinstitusjon, og vurdere antall og kategorier utdanningsstillinger som hver utdanningsavdeling kan ha ut fra avdelingens funksjon, pasientmateriale m.v. På bakgrunn av rapporter fra utdanningsinstitusjonene skal spesialitetskomiteene avgi rapport om situasjonen ved utdanningsinstitusjonene til spesialitetsrådet. Besøk på sykehusavdelingene Side 13

14 Legeforeningens utdanningsapparat forts. Kurskomiteer i fylkene Kurskomiteer i spesialforeninger/fagmedisinske foreninger Forskningsutvalg Pasientsikkerhetsutvalg Fondsutvalg (Fond I i 1967) midler til bl.a. kursutdanning Pedagogisk utviklingsarbeid, nettbasert undervisning (19 nettkurs) Veiledningspedagogikk, utdanning av veiledere Etterutdanningsprosjekt Internasjonalt nettverk, Norden, EU/EØS, CPME, UEMS, WHO, WMA Kvalitetsforbedringsprosjekter (læringsnettverk): keisersnitt, intensivbeh, akutt rygg, psykiatri (tvang, Alvorlige stemningslidelser, ADHD, Kvalitet og effektivitet i polikl.beh), Bedre rusbehandling, Sykehjem samhandling, Tidlig oppdagelse og behandling av første gangs psykose Side 14

15 Spesialistutdanning utenfor sykehus, allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin Egne to- og treårige veiledningsprogram Fire allmennpraktikere i 30% stilling cirka 50% sekretærbistand Rekruttere og utdanne veiledere tre uker over tre år Stimulere veiledere til å ta nye grupper Årlige oppdateringskurs for veiledere Organisere og følge opp veiledningsgruppene cirka 100 grupper, snitt 8 deltakere Cirka 1100 etterutdanningsgrupper i allmennmedisin Alt registrert i egne dataprogram Kontinuerlig faglig utvikling utvikling av læremateriell, veiledningshåndbøker osv. Omfattende kursvirksomhet over hele landet, spesielt i allmennmedisin Side 15

16 Et evt. endret system Opprettholde en nasjonal ordning for spesialistutdanningen Må fungere stadig bedre og videreutvikles dynamisk i tråd med utviklingen i medisinen Et faglig og uavhengig kvalitetssikringssystem må bevares Nåværende utdanningssystem har forbedringspotensial strukturert veiledning supervisjon, læring ferdighetstrening under supervisjon spesialitetskomiteenes besøk avdekker suboptimale utdanningsforhold utvikle ferdighetslaboratorier/simulering tid til utdanning Side 16

17 Evt. endringer i roller Det overordnede ansvar er et myndighetsansvar Det vil være positivt om universitetene utvikler enda bedre kurs, bedre pedagogikk, kursserier- og gjerne etablerer flere kurs - utdanningslinjer Sykehusavdelingene bør i større grad vektlegge sitt ansvar for utdanning. Legge forholdene bedre til rette for erfaringslæring, mer supervisjon og bedre strukturert veiledning. Bedre internundervisning. Sykehusene bør legge til rette for strukturert, planlagt etterutdanning av spesialistene. Bruke etterutdanningssystem som et ledelsesverktøy. Side 17

18 Et stort antall nye leger i kommunehelsetjenesten vil stille store krav til bedret og mer veiledning. Mange flere veiledere, veiledningsgrupper, utdanning av veiledere. Kurstilbud. Det bør fortsatt være et kollegabasert utdanningssystem organisert av Legeforeningen, støttet av myndigheter og arbeidsgiver Legeforeningen vil videreføre og utvikle sitt faglige apparat og sin vektlegging av utdanning for legeprofesjonen. Foreningen stiller sitt utdanningsapparat til disposisjon videre. Kvalitetssikringen av utdanningssystemet må opprettholdes. Profesjonsforeningens rolle innebærer en forpliktelse å gi råd til enkeltleger og til myndighetene Side 18

19 Legeforeningen ved spesialitetskomiteene (hentet fra de fagmedisinske foreninger, med repr. for lis og universitetene) er en viktig del av sakkyndigsystemet, og bør fortsette sin rådgivende funksjon overfor myndighetene : Utdanningsregler, spesialitetsstruktur, utdanningsavdelinger, tilsyn, kvalitetssikring Side 19

20 Legeforeningen vil fortsette det positive samarbeidet med de medisinske fakulteter Samarbeidet er: faglig (fakultetsutvalg og spesialitetskomiteene) administrativt (koordinatorkontorene) og økonomisk (utdanningsfondet). Side 20

21 Konklusjon: Legeforeningen må fortsatt være sentral bidragsyter for innholdet i spesialistutdanningen for kvalitet og høyt faglig nivå Side 22

Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen

Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen Dekanmøtet 3. juni 2013, Stavanger Fagdirektør Bjarne Riis Strøm Sentralstyrets anbefaling til landsstyret - kirurgiske fag «Legeforeningen vil arbeide

Detaljer

Legeforeningens rolle i spesialistutdanningen av leger Det nasjonale dekanmøtet i medisin, Svalbard, 26. mai 2009

Legeforeningens rolle i spesialistutdanningen av leger Det nasjonale dekanmøtet i medisin, Svalbard, 26. mai 2009 Legeforeningens rolle i spesialistutdanningen av leger Det nasjonale dekanmøtet i medisin, Svalbard, 26. mai 2009 Torunn Janbu President Den norske legeforening Legeforeningens engasjement i utdanning

Detaljer

Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger

Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger Fastsatt av Helse- og: omsorgsdepartementet i 2009. endret (jf. 9) 19. desember 2014 med hjemmel i 3 andre ledd i forskrift 21. desember 2000 nr.

Detaljer

Hva kan Nasjonalt Råd R. rekrutteringen til allmenn- og samfunnsmedisin?

Hva kan Nasjonalt Råd R. rekrutteringen til allmenn- og samfunnsmedisin? Hva kan Nasjonalt Råd R gjøre for å øke rekrutteringen til allmenn- og samfunnsmedisin? Professor Borghild Roald (UiO), nestleder i Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling (NR)

Detaljer

Prosjekt Spesialistområdet

Prosjekt Spesialistområdet Prosjekt Spesialistområdet 01. november 2011 Avdelingsdirektør Erik Kreyberg Normann Helsedirektoratet Bakgrunn og forankring i styringsdokumenter Ny helse- og omsorgsplan (2011-2015), St meld 16 (2010-2011)

Detaljer

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening Hva er samfunnsmedisin? Sammenhengen mellom helse og samfunn i et bredt perspektiv En fagfelt i helse- og omsorgstjenesten

Detaljer

Forslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin

Forslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs Plass 0130 Oslo Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 09/23 Dato: 16.06. 2009 Forslag om å opprette ny spesialitet i

Detaljer

KRAV TIL UTDANNINGSINSTITUSJONER I SPESIALISTUTDANNINGEN AV LEGER

KRAV TIL UTDANNINGSINSTITUSJONER I SPESIALISTUTDANNINGEN AV LEGER 1 KRAV TIL UTDANNINGSINSTITUSJONER I SPESIALISTUTDANNINGEN AV LEGER Den norske lægeforening 24. mai 2005 Vedtatt av sentralstyret 24. mai 2005. Punktene 3.1 3.3 i innstillingen er vedtatt av Nasjonalt

Detaljer

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Henning Mørland www.legeforeningen.no/norsam Hva er samfunnsmedisin? Hvorfor bli spesialist i samfunnsmedisin? Status pr 2011: 575 spesialister i samfunnsmedisin men

Detaljer

Veiledning i forberedelse, gjennomføring og oppfølging. av spesialitetskomiteenes besøk. på utdanningsinstitusjoner

Veiledning i forberedelse, gjennomføring og oppfølging. av spesialitetskomiteenes besøk. på utdanningsinstitusjoner Veiledning i forberedelse, gjennomføring og oppfølging av spesialitetskomiteenes besøk på utdanningsinstitusjoner Revidert august 2005 2 Forord De generelle bestemmelser for spesialistutdanningen pålegger

Detaljer

Introduksjonskurs i samfunnsmedisin. Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin Primærmedisinsk uke 22.10.2014

Introduksjonskurs i samfunnsmedisin. Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin Primærmedisinsk uke 22.10.2014 Introduksjonskurs i samfunnsmedisin Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin Primærmedisinsk uke 22.10.2014 Definisjon samfunnsmedisin Samfunnsmedisin er grupperettet legearbeid Status for spesialiteten,

Detaljer

spesialistutdanningen av leger

spesialistutdanningen av leger spesialistutdanningen av leger 2009 1 Forsidefoto: Colourbox Forord Dette er et hefte om spesialistutdanningen for leger i Norge. Det bygger på Legeforeningens Utredning om spesialistutdanningen av leger

Detaljer

Bakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin

Bakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Bakgrunnen for den nye spesialiteten Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Rusreform II 1.jan 2004 Ansvaret for behandling av rus- og avhengighetslidelser ble lagt til spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)

Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften) Fastsettelse av forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften) og endringer i visse andre forskrifter I Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning

Detaljer

Bakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin

Bakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Bakgrunnen for den nye spesialiteten Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Pasientene Rusreform II 1.jan 2004 Ansvaret for behandling av rus- og avhengighetslidelser ble lagt til

Detaljer

Innspill til Helsedirektoratets høring om framtidig spesialistutdanning

Innspill til Helsedirektoratets høring om framtidig spesialistutdanning Innspill til Helsedirektoratets høring om framtidig spesialistutdanning Fakultetsstyremøte DMF 29. august 2014 Prodekan utdanning Hilde Grimstad Kunnskap for en bedre verden Disposisjon Prosessen til nå

Detaljer

Bakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin

Bakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Bakgrunnen for den nye spesialiteten Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Rusreform II 1.jan 2004 Ansvaret for behandling av rus- og avhengighetslidelser ble lagt til spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Legeforeningens policy om etterutdanning av legespesialister

Legeforeningens policy om etterutdanning av legespesialister Legeforeningens policy om etterutdanning av legespesialister Definisjon Med etterutdanning menes i denne sammenheng den livslange læring som legespesialister gjennomfører for å holde seg oppdatert på den

Detaljer

Satsning på faget Bjarne Riis Strøm fagdirektør

Satsning på faget Bjarne Riis Strøm fagdirektør Satsning på faget Bjarne Riis Strøm fagdirektør NFRAM s jubileumskonferanse, 12. oktober 2016 Ny spesialistutdanning. Legeforeningens rolle: Forskrift med høringsfrist 12.10 Legeforeningen får videreført

Detaljer

Årsrapport. Spesialitetsrådets. virksomhet

Årsrapport. Spesialitetsrådets. virksomhet Årsrapport Spesialitetsrådets virksomhet 2009 Innholdsfortegnelse 1. Spesialitetsrådets mandat... 3 1.1. Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger 2... 3 1.2. Spesialitetsrådets sammensetning

Detaljer

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening Hva er samfunnsmedisin? Sammenhengen mellom helse og samfunn i et bredt perspektiv En fagfelt i helse- og omsorgstjenesten

Detaljer

Forord. Spesialitetsrådet Oslo, desember 2005. Den norske lægeforening: Synspunkter på videre utvikling av spesialistutdanningen for leger 2

Forord. Spesialitetsrådet Oslo, desember 2005. Den norske lægeforening: Synspunkter på videre utvikling av spesialistutdanningen for leger 2 Forord Spesialitetsrådet i Den norske lægeforening er rådgivende organ for Legeforeningens sentralstyre i spørsmål som gjelder legers videre- og etterutdanning. Spesialistutdanningen har som mål å gi samfunnet

Detaljer

Sak 21 - Forslag om supplering av alle hovedspesialiteters regelverk ledererfaring og/eller lederutdanning tellende som del av spesialistutdanningen

Sak 21 - Forslag om supplering av alle hovedspesialiteters regelverk ledererfaring og/eller lederutdanning tellende som del av spesialistutdanningen Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 11/291 Dato: 15.04.2011 Sak 21 - Forslag om supplering av alle hovedspesialiteters regelverk ledererfaring og/eller lederutdanning tellende som del av spesialistutdanningen

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER I ALLMENNMEDISIN

UTFYLLENDE BESTEMMELSER I ALLMENNMEDISIN UTFYLLENDE BESTEMMELSER I ALLMENNMEDISIN Kurs Definisjonen av kliniske emnekurs i etterutdanningen skal være kurs som omhandler diagnostikk og tiltak innenfor ett spesielt medisinsk fagområde. Kursprogrammets

Detaljer

Saka er felles for alle fire RHF, og er difor ikkje skriven på nynorsk.

Saka er felles for alle fire RHF, og er difor ikkje skriven på nynorsk. STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: 17.01. 2017 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen SAKA GJELD: Etablering av ny modell for spesialistutdanninga for leger Dei regionale helseføretaka

Detaljer

Legenes spesialitetsstruktur og spesialistutdanning - roller, ansvar og oppgaver i ny ordning

Legenes spesialitetsstruktur og spesialistutdanning - roller, ansvar og oppgaver i ny ordning Helsedirektoratet Regionale helseforetak KS Legeforeningen Deres ref Vår ref Dato 13/2612 17.12..2015 Legenes spesialitetsstruktur og spesialistutdanning - roller, ansvar og oppgaver i ny ordning Det vises

Detaljer

Ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Hva kan vi oppnå med den?

Ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Hva kan vi oppnå med den? Ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Hva kan vi oppnå med den? Rune Tore Strøm Norsk forening for Rus- og avhengighetsmedisin Oslo universitetssykehus Prosessen Legeforeningen startet utredning

Detaljer

Legenes spesialitetsstruktur og spesialistutdanning - Oppdrag om detaljutredning av oppgaver for Helsedirektoratet i ny organisatorisk modell

Legenes spesialitetsstruktur og spesialistutdanning - Oppdrag om detaljutredning av oppgaver for Helsedirektoratet i ny organisatorisk modell Helsedirektoratet Pb 7000 St Olavs plass 0130 Oslo Deres ref Vår ref Dato 13/2612 27.03.2015 Legenes spesialitetsstruktur og spesialistutdanning - Oppdrag om detaljutredning av oppgaver for Helsedirektoratet

Detaljer

I forskrift 21. desember 2000 nr. 1384 om spesialistgodkjenning av helsepersonell gjøres følgende endringer:

I forskrift 21. desember 2000 nr. 1384 om spesialistgodkjenning av helsepersonell gjøres følgende endringer: Forskrift om endringer i forskrift om spesialistgodkjenning av helsepersonell Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 1. desember 2012 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. 51,

Detaljer

Styret i Helse Sør-Øst RHF 17. november 2016

Styret i Helse Sør-Øst RHF 17. november 2016 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret i Helse Sør-Øst RHF 17. november 2016 SAK NR 091-2016 ORIENTERINGSSAK: ETABLERING AV NY MODELL FOR SPESIALISTUTDANNINGEN FOR LEGER - DE REGIONALE HELSEFORETAKENES

Detaljer

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet. D-SAK Hva bør DMF involvere seg i vedrørende Spesialistutdanningen av helsepersonell

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet. D-SAK Hva bør DMF involvere seg i vedrørende Spesialistutdanningen av helsepersonell 1 av 14 Det medisinske fakultet 2009/10379 Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet Til: Fakultetsstyret ved DMF Kopi til: Fra: Dekan Stig A. Slørdahl D-SAK 02-11 Hva bør DMF involvere

Detaljer

Etablering av ny modell for spesialistutdanning for leger - de regionale helseforetakenes rolle og ansvar

Etablering av ny modell for spesialistutdanning for leger - de regionale helseforetakenes rolle og ansvar Møtedato: 23. november 2016 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Knut Langeland, 930 63 720 Bodø, 11.11.2016 Styresak 141-2016 Etablering av ny modell for spesialistutdanning for leger - de regionale helseforetakenes

Detaljer

Spesialistutdanningen - hvor vil vi?

Spesialistutdanningen - hvor vil vi? Årsmøtet NBUPF 2013 Fagpolitiske drøftinger Spesialistutdanningen - hvor vil vi? Disposisjon Spesialitetskomiteens oppgaver Hva skjer i Helsedirektoratet vedr spesialistutdanningen? Nåværende spesialistregler

Detaljer

i SPESIALITET 1. Personalia, grunnutdanning m.m. Navn: Fødselsdato: Eventuell norsk tilleggseksamen: (mnd., år) ved Vedlegg nr.

i SPESIALITET 1. Personalia, grunnutdanning m.m. Navn: Fødselsdato: Eventuell norsk tilleggseksamen: (mnd., år) ved Vedlegg nr. SØKNAD OM SPESIALISTGODKJENNING Fyll ut alle 4 sidene i søknadsskjemaet. Før opp all relevant utdanning. Ved søknad om overføring av spesialitet fra annet land, skal det fremgå minimum den utdanning som

Detaljer

Retningslinjer for vurdering av kurs i relasjon til legers videre- og etterutdanning

Retningslinjer for vurdering av kurs i relasjon til legers videre- og etterutdanning Retningslinjer for vurdering av kurs i relasjon til legers videre- og etterutdanning Vedtatt av sentralstyret 20. februar 1995 Supplert av sentralstyret 23. april 1997 Endret av sentralstyret 24. august

Detaljer

R E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Torsdag 9. desember 2010 Legenes hus

R E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Torsdag 9. desember 2010 Legenes hus R E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Torsdag 9. desember 2010 Legenes hus Til stede: Forfall: Kristin Bjørnland (leder) Einar K. Kristoffersen (nestleder) Kjell Nordby Arild Egge Inger Sofie Samdal

Detaljer

Dekanmøtet, Sola 3. juni 2013

Dekanmøtet, Sola 3. juni 2013 Dekanmøtet, Sola 3. juni 2013 Helsedirektoratets gjennomgang Prosjekt spesialitetsstruktur og innhold leger Roller og ansvar Hans Petter Aarseth Programdirektør Helsedirektoratet Bakgrunn og rammebetingelser

Detaljer

Høring legers spesialitetsstruktur og veileder akuttmottak

Høring legers spesialitetsstruktur og veileder akuttmottak Til Helsedirektoratet Deres ref.: Vår ref.: 14/2886 Dato: 10.10.2014 Høring legers spesialitetsstruktur og veileder akuttmottak Legeforeningen mottok 18. juni 2014 til høring Helsedirektoratets utredning

Detaljer

De medisinske fakultetenes innspill til fremtidens spesialistutdanning av leger

De medisinske fakultetenes innspill til fremtidens spesialistutdanning av leger Nye roller i spesialistutdanningen De medisinske fakultetenes innspill til fremtidens spesialistutdanning av leger Nina Langeland, Universitetet i Bergen Frode Vartdal, Universitetet i Oslo Arnfinn Sundsfjord,

Detaljer

Lis-legeundervisning og utdanningssystemer i helseforetakene

Lis-legeundervisning og utdanningssystemer i helseforetakene Lis-legeundervisning og utdanningssystemer i helseforetakene Innføringskurs for LIS, Soria Moria mai 2015 Guri Spilhaug Leder av NFRAM Spesialisthelsetjenestens oppgaver (men først og fremst den offentlige

Detaljer

SPESIALISTUTDANNING AV LEGER OG LEGEFORDELING EVALUERINGSRAPPORT

SPESIALISTUTDANNING AV LEGER OG LEGEFORDELING EVALUERINGSRAPPORT Saksbehandler: Finn Henry Hansen, tlf.75 51 29 30 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 31.8.2005 200400351-4 016 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 87-2005

Detaljer

Utdanningsstrategi 2013 2018 Oslo universitetssykehus HF

Utdanningsstrategi 2013 2018 Oslo universitetssykehus HF (Ferdigstilles med bilde etter styrebehandling) Utdanningsstrategi 2013 2018 Oslo universitetssykehus HF 1. Sammen med utdanningsinstitusjonene utdanner vi morgendagens helsearbeidere Oslo universitetssykehus

Detaljer

Ylf Høring Utredning av Helsedirektoratets og RHFenes oppgaver i fremtidig spesialitetsstruktur

Ylf Høring Utredning av Helsedirektoratets og RHFenes oppgaver i fremtidig spesialitetsstruktur Den norske legeforening Postboks 1152 Sentrum 0107 Oslo Deres ref: Vår ref:12/2322 Dato: 28.09.15 Ylf Høring Utredning av Helsedirektoratets og RHFenes oppgaver i fremtidig spesialitetsstruktur Yngre legers

Detaljer

Innlegg for veiledere for turnusleger i kommunehelsetjenesten, ved Heidi Stien, prosjektleder Helsedirektoratet. Bergen

Innlegg for veiledere for turnusleger i kommunehelsetjenesten, ved Heidi Stien, prosjektleder Helsedirektoratet. Bergen Innlegg for veiledere for turnusleger i kommunehelsetjenesten, ved Heidi Stien, prosjektleder Helsedirektoratet Bergen 2.12.16 Hva snakke om? Ny spesialistutdanning: struktur, form, innhold og ansvar og

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Høring Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)

Helse- og omsorgsdepartementet. Høring Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften) Helse- og omsorgsdepartementet Høring Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften) Utsendt 23. juni 2016 Høringsfrist 14. oktober 2016 1 2 Høring

Detaljer

VEDLEGG - BAKGRUNN Gjeldende rett Reguleringen av spesialistutdanningen for leger i Sverige og Danmark.. 15

VEDLEGG - BAKGRUNN Gjeldende rett Reguleringen av spesialistutdanningen for leger i Sverige og Danmark.. 15 Helse- og omsorgsdepartementet 23. juni 2016 Høring : Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften) VEDLEGG - BAKGRUNN 1 Gjeldende rett....3 1.1

Detaljer

Årsrapport. Spesialitetsrådets. virksomhet

Årsrapport. Spesialitetsrådets. virksomhet Årsrapport Spesialitetsrådets virksomhet 2010 Innholdsfortegnelse 1. Spesialitetsrådets mandat... 3 1.1. Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger 2... 3 1.2. Spesialitetsrådets sammensetning

Detaljer

Spesialistforskriften

Spesialistforskriften Rundskriv I-2/2017 Nr. Vår ref Dato I-2/2017 16/6536 16. februar 2017 Forskrift 8. desember 2016 nr. 1482 om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)

Detaljer

Veiledning til utfylling av søknadsskjema for spesialistgodkjenning for leger

Veiledning til utfylling av søknadsskjema for spesialistgodkjenning for leger Veiledning til utfylling av søknadsskjema for spesialistgodkjenning for leger Vennligst les veiledningen før du begynner å fylle ut skjemaet. Adressen finner du nederst på søknadsskjemaet. Vi ber om at

Detaljer

Årsrapport. Spesialitetsrådets. virksomhet

Årsrapport. Spesialitetsrådets. virksomhet Årsrapport Spesialitetsrådets virksomhet 2014 Innholdsfortegnelse 1. Spesialitetsrådets mandat... 2 1.1. Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger 2... 2 1.2. Spesialitetsrådets sammensetning

Detaljer

Sak 14 - Forslag om endrede spesialistregler i ortopedisk kirurgi

Sak 14 - Forslag om endrede spesialistregler i ortopedisk kirurgi Til Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: ELS/06/4369 Dato: 01.05.2008 \\dnlffil1\txt\fag\utda\felles_utda\landssty.brv\lst-ortopedisk kir-08.doc Sak 14 - Forslag om endrede spesialistregler i ortopedisk kirurgi

Detaljer

Årsrapport. Spesialitetsrådets. virksomhet

Årsrapport. Spesialitetsrådets. virksomhet Årsrapport Spesialitetsrådets virksomhet 2013 Innholdsfortegnelse 1. Spesialitetsrådets mandat... 2 1.1. Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger 2... 2 1.2. Spesialitetsrådets sammensetning

Detaljer

R E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Mandag 3. mai tirsdag 4. mai 2010 Soria Moria

R E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Mandag 3. mai tirsdag 4. mai 2010 Soria Moria R E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Mandag 3. mai tirsdag 4. mai 2010 Soria Moria Til stede: Forfall: Kristin Bjørnland (leder) Einar K. Kristoffersen (nestleder) Kjell Nordby Inger Sofie Samdal

Detaljer

Arbeidsgruppe utdanning

Arbeidsgruppe utdanning Prosjekt Allmennmedisin 2020 er en bred utredning av faget allmennmedisin og av allmennlegetjenesten i et tidsperspektiv frem til 2020, iverksatt av Legeforeningen i 2008 etter initiativ fra Norsk forening

Detaljer

Høringsuttalelse - Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)

Høringsuttalelse - Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften) Byrådssak 1261 /16 Høringsuttalelse - Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger TROH ESARK-03-201600085-106 Hva saken gjelder: Helse- og omsorgsdepartementet fremmer

Detaljer

Ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin

Ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Trond Oskar Aamo Avdeling for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital HF/ Lade behandlingssenter Nasjonal ruskonferanse I Trondheim 22. April 2015 Spesialistgodkjenning-

Detaljer

KURSPLAN SPESIALISTUTDANNING I SAMFUNNSMEDISIN

KURSPLAN SPESIALISTUTDANNING I SAMFUNNSMEDISIN KURSPLAN SPESIALISTUTDANNING I SAMFUNNSMEDISIN Gjelder fra 1.1.2013 Vedtatt av Styret i Norsam 14.2.2013 2 Innledning Spesialistreglene i samfunnsmedisin er revidert og endret, og nye regler ble innført

Detaljer

De medisinske fakultetenes innspill til fremtidens spesialistutdanning av leger

De medisinske fakultetenes innspill til fremtidens spesialistutdanning av leger April 2012 De medisinske fakultetenes innspill til fremtidens spesialistutdanning av leger Foto: NTNU/Geir Mogen 0 Innledning I forbindelse med at spesialistutdanningen av leger skal revideres ønsker de

Detaljer

Er sjømannslegen samfunnsmedisiner eller

Er sjømannslegen samfunnsmedisiner eller Er sjømannslegen samfunnsmedisiner eller Henning Mørland bydelsoverlege, Bydel Sagene, Oslo kommune leder Norsam http://legeforeningen.no/fagmed/norsk-samfunnsmedisinsk-forening/ Hva er samfunnsmedisin?

Detaljer

Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for. Samfunnsmedisin

Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for. Samfunnsmedisin Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for Samfunnsmedisin Versjon 19.5.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1..Innledning 1.1 Definisjon 1.2 Spesialitetens funksjon og virkeområde 1.3 Kvalitetssikring av samfunnsmedisinsk

Detaljer

De medisinske fakultetenes innspill til fremtidens spesialistutdanning av leger. Februar 2012

De medisinske fakultetenes innspill til fremtidens spesialistutdanning av leger. Februar 2012 De medisinske fakultetenes innspill til fremtidens spesialistutdanning av leger Februar 2012 0 Innledning I forbindelse med at spesialistutdanningen av leger skal revideres ønsker de fire medisinske fakultetene

Detaljer

Sak 17 - Forslag om endring av spesialistreglene i psykiatri

Sak 17 - Forslag om endring av spesialistreglene i psykiatri Til Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 10/3765 Dato: 13.04.2011 Sak 17 - Forslag om endring av spesialistreglene i psykiatri Spesialitetskomiteen i psykiatri har fremmet forslag om endring av spesialistreglene

Detaljer

Dette er nå utredet og resultatet av gjennomgangen foreligger i følgende rapporter som med dette sendes ut på høring:

Dette er nå utredet og resultatet av gjennomgangen foreligger i følgende rapporter som med dette sendes ut på høring: v3.1-16.05.2014 Etter liste Deres ref.: Vår ref.: 14/6213-1 Saksbehandler: Irene Sørås Dato: 18.06.2014 Høring- legers spesialitetsstruktur og veileder akuttmottak Bakgrunn Helsedirektoratet skal bidra

Detaljer

Ny spesialitet i samfunnsmedisin vil den styrke distriktene

Ny spesialitet i samfunnsmedisin vil den styrke distriktene Ny spesialitet i samfunnsmedisin vil den styrke distriktene NORSAMs tanker rundt nye regler for spesialiteten samfunnsmedisin og kommunenes behov for samfunnsmedisinsk kompetanse Vil dette styrke distriktene?

Detaljer

Kurs i spesialistudanningen i patologi. DNPs Årsmøte 2013 Hege Aase Sætran Fagutvalget DNP

Kurs i spesialistudanningen i patologi. DNPs Årsmøte 2013 Hege Aase Sætran Fagutvalget DNP Kurs i spesialistudanningen i patologi DNPs Årsmøte 2013 Hege Aase Sætran Fagutvalget DNP Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger Vedtatt av Helse- og omsorgsdepartementet 2. juli 2009

Detaljer

Fremtidens legespesialister felles høringsuttalelse fra de allmennmedisinske universitetsenhetene i Norge.

Fremtidens legespesialister felles høringsuttalelse fra de allmennmedisinske universitetsenhetene i Norge. Helsedirektoratet Postmottak@helsedirektoratet.no Fremtidens legespesialister felles høringsuttalelse fra de allmennmedisinske universitetsenhetene i Norge. Vi takker for muligheten til å levere inn en

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING AV HELSEDIREKTORATETS FORSLAG TIL NY SPESIALITETSSTRUKTUR

KONSEKVENSVURDERING AV HELSEDIREKTORATETS FORSLAG TIL NY SPESIALITETSSTRUKTUR KONSEKVENSVURDERING AV HELSEDIREKTORATETS FORSLAG TIL NY SPESIALITETSSTRUKTUR Generelle betraktninger Spesialitetsstrukturens overordnede formål skal være å sikre nødvendig tilgang på medisinsk kompetanse

Detaljer

Det foreslås at mandatet endres slik at dekanen på fullmakt fra fakultetsstyret kan oppnevne medlemmer og leder av utvalget i fremtiden.

Det foreslås at mandatet endres slik at dekanen på fullmakt fra fakultetsstyret kan oppnevne medlemmer og leder av utvalget i fremtiden. Fakultetsnotat Til: Fakultetsstyret Sakstittel: Oppnevning av nye medlemmer til Utvalget for legers videre- og etterutdanning (ULVE) og endring av mandat Sakstype: Saksbehandler: Michael T. N. Møller Arkivsaksnummer:

Detaljer

Innst. 303 L. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 81 L (2014 2015)

Innst. 303 L. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 81 L (2014 2015) Innst. 303 L (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Prop. 81 L (2014 2015) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om endringer i helsepersonelloven og helsetilsynsloven

Detaljer

ÅRSMELDING 1. januar - 31. desember 2015

ÅRSMELDING 1. januar - 31. desember 2015 ÅRSMELDING 1. januar - 31. desember 2015 INNHOLD 1. Styrets arbeid 2. Spesialitetskomite 3. Medlemssituasjon 4. Spesialistutdanning 5. Faglige aktiviteter 6. Økonomi 7. Representasjon i utvalg, grupper

Detaljer

ÅRSRAPPORT Spesialitetsrådets virksomhet Spesialitetsrådets virksomhet

ÅRSRAPPORT Spesialitetsrådets virksomhet Spesialitetsrådets virksomhet ÅRSRAPPORT Spesialitetsrådets virksomhet Spesialitetsrådets virksomhet 2004 Den norske lægeforening 2 Innholdsfortegnelse Spesialitetsrådets mandat - Generelle spesialistregler 2 4 - Spesialitetsrådets

Detaljer

Organisatoriske og økonomiske utfordringer knyttet til lokalsykehus og primærhelsetjenesten som undervisningsarena

Organisatoriske og økonomiske utfordringer knyttet til lokalsykehus og primærhelsetjenesten som undervisningsarena Organisatoriske og økonomiske utfordringer knyttet til lokalsykehus og primærhelsetjenesten som undervisningsarena Finn Wisløff, dekanus Undervisning ved lokalsykehus og i allmennpraksis Studieplanen for

Detaljer

08 Søgne kommune. Delavtale. mellom. Delavtale nr. 7: Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og Iæretid

08 Søgne kommune. Delavtale. mellom. Delavtale nr. 7: Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og Iæretid Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF 08 Søgne kommune Delavtale nr. 7: Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og Iæretid 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF (SSHF) og Søgne

Detaljer

Kunnskapsbaserte prosedyrer og faglige retningslinjer hvordan lager vi disse?

Kunnskapsbaserte prosedyrer og faglige retningslinjer hvordan lager vi disse? Høstmøtet NFFR Bergen 19.-20. november 2015 Kunnskapsbaserte prosedyrer og faglige retningslinjer hvordan lager vi disse? Niels Gunnar Juel, overlege, avd. for fysikalske medisin og rehab., OUS Ullevål

Detaljer

Referat fra seminar om spesialistutdanningen 5. 6. mai 2009

Referat fra seminar om spesialistutdanningen 5. 6. mai 2009 Referat fra seminar om spesialistutdanningen 5. 6. mai 2009 Spesialitetsrådets årlige seminar om spesialistutdanningen for leger satte i år fokus på samhandlingsreformen, pasientsikkerhet, forslag om endring

Detaljer

Ny modell for spesialistutdanning for leger

Ny modell for spesialistutdanning for leger Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Helse Vest RHF Helse Sør-Øst RHF Ny modell for spesialistutdanning for leger Digital læring i LIS-utdanningen Elisabeth Arntzen 09.11.16 www.lis-utdanning.info Tverregionalt

Detaljer

Helsedirektoratet ønsker å fremheve følgende i sitt høringssvar:

Helsedirektoratet ønsker å fremheve følgende i sitt høringssvar: v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 20613333 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 16/29640-7

Detaljer

Årsmøtesak Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin (Nfas) 2016 Kompetanse i sykehjem

Årsmøtesak Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin (Nfas) 2016 Kompetanse i sykehjem Årsmøtesak Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin (Nfas) 2016 Kompetanse i sykehjem Bakgrunn Sykehjemslegen er en ny rolle som har vokst fram i primærhelsetjenesten de siste årene. Flere og flere

Detaljer

Bør turnustjenesten for leger avvikles?

Bør turnustjenesten for leger avvikles? Bør turnustjenesten for leger avvikles? Turnustjenesten ble innført i 1954 fordi nyutdannede kandidater ikke lenger fikk den kliniske treningen de trengte i studiet (8). Målsettingen både den gangen og

Detaljer

Aktuelle problemstillinger for leger som forsker og for deres tillitsvalgte Rådgiver Lene B. Knudsen

Aktuelle problemstillinger for leger som forsker og for deres tillitsvalgte Rådgiver Lene B. Knudsen Forskning Aktuelle problemstillinger for leger som forsker og for deres tillitsvalgte Rådgiver Lene B. Knudsen Dagens temaer Lovgrunnlagene Ulike forskerstillinger ved universitet og helseforetak Kort

Detaljer

INNMELDINGSSKJEMA. Etternavn: Mobil: Fornavn: Telefon: Fødselsdato: Personnummer: Postnr/sted: Land. Avd./seksjon:

INNMELDINGSSKJEMA. Etternavn: Mobil: Fornavn: Telefon: Fødselsdato: Personnummer: Postnr/sted: Land. Avd./seksjon: INNMELDINGSSKJEMA Vennligst send med kopi av norsk autorisasjon eller midlertidig lisens. Leger uten autorisasjon/lisens i Norge må vedlegge godkjent/bevitnet papirer på medisinsk embetseksamen. Sendes:

Detaljer

Spesialistgodkjenninger i 2013

Spesialistgodkjenninger i 2013 Spesialistgodkjenninger i 2013 Totalt antall godkjenninger i 2013 og sammenligninger med tidligere år Helsedirektoratet skal ifølge avtale fortløpende oversende kopier av vedtak om spesialistgodkjenning

Detaljer

Spesialistordninger i helsevesenet

Spesialistordninger i helsevesenet Spesialistordninger i helsevesenet Norsk psykologforening Sandefjord 4. november 2009 06.11.2009 Norsk psykologforening 1 HELSEMOD nøkkeltall psykologer Ref: I Texmon, NM Stølen. Arbeidsmarkedet for helse-

Detaljer

3/10/2011. Offentlig j ournal. Periode: 03-09-2011-03-09-2011. Journalenhet: Alle Avdeling: Alle Saksbehandler: Alle Notater (X): Ja Notater (N): Ja

3/10/2011. Offentlig j ournal. Periode: 03-09-2011-03-09-2011. Journalenhet: Alle Avdeling: Alle Saksbehandler: Alle Notater (X): Ja Notater (N): Ja Offentlig j ournal Periode: 03-09-2011-03-09-2011 Journalenhet: Alle Avdeling: Alle Saksbehandler: Alle Notater (X): Ja Notater (N): Ja 3/10/2011 08/00012-166 1 Dok.dato: Udatert Jour.dato: 3/9/2011 Sak:

Detaljer

Til Helse- og omsorgsdepartementet 11.oktober 2016

Til Helse- og omsorgsdepartementet 11.oktober 2016 Til Helse- og omsorgsdepartementet 11.oktober 2016 Deres ref.16/4283 Vår ref 16/3254 Høringssvar fra UNN; spesialistforskrift Om oss; Universitetssykehuset i Nord Norge (UNN) vil være vertskap for Regionalt

Detaljer

Legeforeningens organisasjon og sekretariatet

Legeforeningens organisasjon og sekretariatet Legeforeningens organisasjon og sekretariatet Fra tillitsvalgt til leder - Modul 1 Helse Midt Advokat/ spesialrådgiver Den norske legeforening Legeforeningens organisasjon Stiftet 6. juli 1886 Faget, kvalitet

Detaljer

Høringsuttalelse - Krav om at leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal være spesialist i allmennmedisin eller under spesialisering

Høringsuttalelse - Krav om at leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal være spesialist i allmennmedisin eller under spesialisering Byrådssak 379/16 Høringsuttalelse - Krav om at leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal være spesialist i allmennmedisin eller under spesialisering TROH ESARK-03-201600085-159 Hva saken gjelder:

Detaljer

Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for. Allmennmedisin

Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for. Allmennmedisin Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for Allmennmedisin Målbeskrivelsen gjelder videre- og etterutdanning i allmennmedisin 1. Beskrivelse av faget 1.1 Definisjon Allmennlegen skal ha en bred og generell

Detaljer

Praksisarenaer i primærhelsetjenesten

Praksisarenaer i primærhelsetjenesten Praksisarenaer i primærhelsetjenesten Dekanmøtet i medisin 2014 Inger Njølstad Prodekan utdanning medisin og odontologi Helseprofesjonsutdanningenes hovedoppqaver Forskningsbasert utdanning for dagens

Detaljer

Distriktsmedisinsk konferanse Bodø 13. mars 2008

Distriktsmedisinsk konferanse Bodø 13. mars 2008 Distriktsmedisinsk konferanse Bodø 13. mars 2008 Turnustjenestens fremtid - Hva mener Legeforeningen Bård Lilleeng Visepresident Turnustjenestens fortid Opprettet 1954 Studieplankomiteen, Med. Fak., UiO

Detaljer

SPESIALISTUTDANNING I SAMFUNNSMEDISIN

SPESIALISTUTDANNING I SAMFUNNSMEDISIN SPESIALISTUTDANNING I SAMFUNNSMEDISIN Saksfremlegg årsmøte Norsam, 25.08.2011 Innhold: - Bakgrunn side 1 - Tjenestekrav 2 - Kursutdanning 3 - Veiledet utdanningsprogram 4 - Oppsummering og overgangsregler

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt følgende føringer for RHFenes forvaltning av kvotene for 2012:

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt følgende føringer for RHFenes forvaltning av kvotene for 2012: Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Helseforetakene i Helse Sør-Øst Diakonhjemmet Sykehus Lovisenberg Diakonale

Detaljer

Spesialistutdanning for leger. Kliniske læringsmål for del 1 og læringsmål i felles kompetansemoduler (FKM) del 1-3

Spesialistutdanning for leger. Kliniske læringsmål for del 1 og læringsmål i felles kompetansemoduler (FKM) del 1-3 v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved

Detaljer

Lokalt samarbeid og engasjement

Lokalt samarbeid og engasjement Lokalt samarbeid og engasjement Temakurs stat Radisson Blu Royal Hotel København 9. 10. desember 2014 Jurist Jon Ole Whist Disposisjon Tillitsvalgtrollen Akademikersamarbeid i staten Lokalforeningenes

Detaljer

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram Styresak 39/14 Vedlegg 2 Søknad om akkreditering av institusjonsdeltakelse i stipendiatprogrammet Søknad om akkreditering som vitenskapelig høyskole Innholdsfortegnelse og korte sammendrag Lovgrunnlag

Detaljer

Regnskapsåret følger kalenderåret. Foreningens økonomi er fortsatt god, men vi strever med overgang til nytt system og ny revisor.

Regnskapsåret følger kalenderåret. Foreningens økonomi er fortsatt god, men vi strever med overgang til nytt system og ny revisor. Styrets beretning 2013-2014 Oslo, 02.11.2014 1. Norsk indremedisinsk forening har i året 2014-15 hatt følgende styre: Hanne Thürmer (leder), Sykehuset Telemark, medisinsk klinikk Monica Bivol, nestleder,

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Legesenteret som veiledningssted for turnusleger

Legesenteret som veiledningssted for turnusleger Legesenteret som veiledningssted for turnusleger Roar Dyrkorn, spes. i allmennmedisin Fylkesveileder for turnusleger i kommunehelsetjenesten i Sør Trøndelag Hva er god veiledning? Ta utgangspunkt i målbeskrivelsen

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Frambu Frittstående privat stiftelse beliggende på Siggerud i Akershus fylke Tjenestens innhold: I rapporten henvises under

Detaljer

Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler

Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler H O K U T ^r Nasjonalt organ lor kvalitet i utdanningen Mars 2013 Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler Dette

Detaljer