Spesialistutdanningen og karrieremuligheter

Transkript

1 Spesialistutdanningen og karrieremuligheter Trond Egil Hansen Medisinsk fagsjef Bergen kommune Leder, spesialitetskomiteen i allmennmedisin Tidligere nestleder NFA, leder AF og visepresident Dnlf

2 Aktuelle utfordringer knyttet til spesialisering i allmennmedisin Kompetansekravforskriften Endringer i spesialistreglene Akuttmedisinforskriftens kompetansekrav Fastlegeordningens varslede sammenbrudd Side 2

3 Dagens spesialistregler 4 år i allmennpraksis, 1 år i sykehus 2 år kan være på sykehjem eller ØHD-enhet minst 2 årsverk i åpen uselektert praksis Minimum 40 legevakter utenom kontorenes vanlige åpningstid, varighet på minst 6 timer 2-årig veiledningsgruppe minimum 1 år skal skje parallelt med åpen, uselektert praksis Kurs, praksisbesøk, praktiske ferdigheter Spesialistreglene ligger på Helsedirektoratets hjemmeside Side 3

4 Allmennmedisin læres i allmennpraksis Forskriftskrav om spesialisering gjeldende fra 1.mars 2017 (Kompetansekravforskriften) Kommunen skal sikre at leger som tiltrer en fastlegehjemmel, stilling ved kommunal legevakt eller annen klinisk stilling i kommunen, skal være spesialist i allmennmedisin eller i spesialisering. Hva ligger i formuleringen «skal sikre at»? Hvordan tar kommunene dette ansvaret? Side 4

5 Veiledningsvakum Forskrift om veiledet tjeneste for allmennleger (EØS-veiledningen) er faset ut Kompetansekravforskriften utløser ikke i seg selv rett til veiledning Hvordan skal nye allmennleger komme godt i gang i påvente av nye spesialitetsregler? Side 5

6 Nye spesialitetsregler fra 2019 Læringsmål Endring av spesialitetsreglene fra å beskrive aktivitetskrav (tjenestetid, læringsarena, kurskrav, mm) til å beskrive læringsmål Læringsmålene skal kunne oppnås på forskjellige måter Hva vil skje med dagens krav til læringsaktiviteter? Side 6

7 Ny spesialistforskrift Læringsmålene skal være vedlegg til spesialistforskriften Men hva sier spesialistforskriften om spesialisering i allmennmedisin? Side 7

8 Någjeldende spesialistforskrift 17 Spesialisering i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin Merknad: Fastsettes senere Side 8

9 Revidert spesialistforskrift var på høring med høringsfrist Ennå ikke vedtatt. Side 9

10 Kapittel 2 Roller og ansvar i spesialistutdanningen for leger Har en ny paragraf: 5 Kommunen Kommunen har for spesialistutdanningen i allmennmedisin ansvar for å legge til rette for utdanningen av spesialister. Side 10

11 2 Spesialistutdanningen for leger Den vesentlige delen av spesialistutdanningen skal gjennomføres ved en godkjent utdanningsvirksomhet eller tilknyttet en registrert utdanningsvirksomhet. Mindre omfattende krav til registrert enn godkjent utdanningsvirksomhet. Hva kreves for å bli registrert? Side 11

12 21 Registrering av utdanningsvirksomheter Utdanningsvirksomheter registreres av Helsedirektoratet etter søknad med plan for spesialistutdanningen. Planen skal oppfylle kravene som følger av 23 bokstav d). Registrering av utdanningsvirksomhet skal knyttes til spesialitetene virksomheten skal legge til rette for. Side 12

13 23 Registrerte utdanningsvirksomheters ansvar for utdanningen Den registrerte utdanningsvirksomheten skal legge til rette for at utdanningen av spesialister skjer innen faglig forsvarlige rammer og på en måte som sikrer tilstrekkelig kvalitet og gjennomstrømming i utdanningsløpet. Virksomheten skal blant annet a) legge til rette for helhetlige utdanningsløp b) legge til rette for læringsaktiviteter slik at legene i spesialisering kan oppnå læringsmålene c) dokumentere hvordan arbeidet med spesialistutdanningen er organisert og hvordan ansvaret er plassert i virksomheten d) utarbeide en plan for spesialistutdanningen. Planen skal blant annet inneholde opplysninger om - hvilke læringsarenaer som kan tilby de ulike læringsmålene - hvordan veiledningen og vurderingen organiseres og gjennomføres - hvordan det legges til rette for supervisjon Side 13

14 28 Vurdering av de registrerte utdanningsvirksomhetene Etter at en utdanningsvirksomhet er registrert kan Helsedirektoratet vurdere om virksomheten oppfyller kravene etter 23, 25 og 26. Direktoratet kan kreve de opplysningene som er nødvendige for å vurdere virksomheten og kan be om faglige råd fra Legeforeningens spesialitetskomiteer. Virksomheten skal også evalueres av leger i spesialisering som er tilknyttet virksomheten. «kan be om faglige råd» For vurdering av godkjente utdanningsvirksomheter brukes formuleringen «skal be om faglige råd» Dersom virksomheten ikke oppfyller kravene skal Helsedirektoratet følge opp virksomheten med råd og veiledning. Hva hvis det ikke hjelper? Side 14

15 2 Spesialistutdanningen for leger Den praktiske tjenesten skal gjennomføres under veiledning og supervisjon av kvalifiserte leger. Under spesialistutdanningen i allmennmedisin skal veiledningen i gjennomsnitt utgjøre minimum en time hver annen uke. En time hver annen uke, er det nok? Minst to år av spesialistutdanningen i allmennmedisin skal gjennomføres i åpen uselektert allmennpraksis. Spesialistutdanningen i allmennmedisin skal omfatte deltakelse i veiledningsgruppe over to år. Side 15

16 8 Krav til stillinger for leger i spesialisering Spesialistutdanning skal gjennomføres i særskilte stillinger for leger i spesialisering. Dette gjelder ikke for spesialistutdanning tilknyttet registrert utdanningsvirksomhet. Kommentar: Spesialistforskriften legger ikke til rette for ALISstillinger Men kompetansekravforskriften vil uansett bety at også leger i vanlig fastlegehjemmel skal være i spesialisering dersom legen ikke er spesialist. Side 16

17 8 Krav til stillinger for leger i spesialisering For leger i spesialisering tilknyttet registrerte utdanningsvirksomheter, skal utdanningen gjennomføres på heltid. En registrert utdanningsvirksomhet som skal ansette lege eller inngå avtale med lege som skal gjennomføre spesialistutdanning, skal påse at spesialistutdanningen gjennomføres på heltid. Spesialiseringen kan likevel gjennomføres på deltid dersom dette ikke er i veien for at legen kan gjennomføre de læringsaktivitetene som er nødvendige for å oppnå læringsmålene. Minst to år av spesialistutdanningen i allmennmedisin i åpen uselektert praksis må gjennomføres innenfor en arbeidstid tilsvarende minst 50 prosent av heltid. Kan dette tolkes som det er tilstrekkelig med ett årsverk åpen uselektert praksis (to år i 50 prosent?) Side 17

18 25 Utdanningsvirksomhetenes ansvar for utdanningsløpet til den enkelte lege sørge for at det utarbeides en individuell utdanningsplan med et utdanningsløp i samråd med legen og at planen revideres ved behov legge til rette for at utdanningen kan skje etter den individuelle planen legge til rette for at legen får nødvendig veiledning og supervisjon oppnevne en individuell veileder utstede bekreftelse på gjennomført praktisk tjeneste Side 18

19 25 Utdanningsvirksomhetenes ansvar for utdanningsløpet til den enkelte lege Veilederen for lege i utdanningens andre og tredje del skal være godkjent spesialist i en av spesialitetene med felles faglig plattform for utdanningens andre del eller i den aktuelle spesialiteten for utdanningens tredje del. Side 19

20 26 Vurdering og dokumentasjon av oppnådde læringsmål Utdanningsvirksomheten skal sørge for at legen får løpende vurdering av om læringsmålene er oppnådd og at oppnådde læringsmål dokumenteres så snart som mulig. I vurderingen skal det innhentes anbefalinger fra veilederen og minst en av dem som har deltatt i supervisjonen. Kommentar: Hva betyr det i praksis at attestasjon av oppnådde læringsmål blir et lederansvar mens veileder og supervisør skal anbefale? Side 20

21 37 Overgangsregler for spesialistutdanning og spesialistgodkjenning av leger For leger som per 1. mars 2019 er under spesialisering i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin gjelder følgende overgangsregler: a) Legene har rett til å gjennomføre spesialistutdanningen og søker om spesialistgodkjenning etter ordningen de startet spesialistutdanningen i. b) Dersom legen og virksomheten legen er tilknyttet blir enige om at legen skal gå over i ny ordning for spesialistutdanning, kan legen gjennomføre resten av spesialistutdanningen og søke om spesialistgodkjenning etter denne forskriften. Virksomheten må i så fall oppfylle kravene etter denne forskriften for den gjenstående delen av spesialistutdanningen. Legen får i så fall rett til en vurdering av oppnådde læringsmål på bakgrunn av kompetanse oppnådd ved tjeneste og andre læringsaktiviteter som allerede er gjennomført etter påbegynt ordning for spesialistutdanning. c) Når leger gjennomfører resten av spesialistutdanningen etter denne forskriften, skal praktisk tjeneste gjennomført under spesialisering før 1. mars 2019 telle med i beregningen av samlet utdanningstid etter 31. Side 21

22 Hva med veiledningskapasitet? Ny spesialistforskrift i kombinasjon med kompetansekravforskriften vil bety at alle fastleger og alle andre leger i kliniske stillinger i kommunehelsetjenesten skal ha individuell veiledning i hele spesialiseringsløpet Finansiering? Selv med adekvat finansiering vil veiledningskapasiteten bli en utfordring. Alle/de fleste spesialister i allmennmedisin vil måtte bli veiledere! Da får de mindre tid til å være fastleger. Vil gi redusert fastlegekapasitet! Side 22

23 Samhandlingsreformen Forutsatte kapasitetsøkning i allmennlegetjenesten for å overta oppgaver fra spesialisthelsetjenesten Hva har skjedd? I spesialisthelsetjenesten har økningen for tidsrommet vært på 21,7 prosent (2781 legeårsverk), mens økningen i samme periode i de kommunale helse- og omsorgstjenestene har vært på 15,5 prosent (748 legeårsverk) Årsverksveksten for begge tjenestenivåene har vært større enn befolkningsveksten, men veksten er vesentlig større i spesialisthelsetjenesten enn i kommunehelsetjenesten. Dette er en økende ubalanse som åpenbart er i strid med samhandlingsreformen. Side 23

24 Legevakt Krevende, særlig i distriktene Lange arbeidsøkter, mangel på fritid Legevakt kommer på toppen av alle andre oppgaver Mange allmennleger ønsker å slippe legevakt Større legevaktdistrikter har ikke løst utfordringene Side 24

25 Hva trenger vi? Forventningsavklaring hos myndigheter og befolkning. Antall fastleger må henge sammen med dette. Legevakt må regnes med i arbeidstiden, ikke komme på toppen av alt annet. En opptrappingsplan for fastlegeordningen som ikke bare har fokus på økt kapasitet, men også på kompetanse og kvalitet i fastlegeordningen. Flere fastleger Krav til spesialitet i allmennmedisin Videreutvikling av SKIL, krav til lokalt kvalitetsarbeid Side 25

26 Rekruttering og stabilisering av kvalifiserte leger En stor utfordring for kommunehelsetjenesten Først og fremst i distriktene, nå også i sentrale deler av Norge Er plikt til å være spesialist eller i spesialisering en utfordring eller en løsning? Helt sikkert ikke løsningen alene Side 26

27 Spesialisering er en viktig del av løsningen Kommunene må ta ansvar Kommunen skal sikre at leger som tiltrer en fastlegehjemmel, stilling ved kommunal legevakt eller annen klinisk stilling i kommunen, skal være spesialist i allmennmedisin eller i spesialisering. Allmennmedisin læres i allmennpraksis. Side 27

28 Veiledningsgruppen Den aller viktigste delen av spesialiseringsprogrammet Legen blir en del av et fagmiljø Det er avgjørende viktig at veiledningsgruppen fortsatt blir en obligatorisk del av spesialistutdanningen i allmennmedisin Side 28

29 Sykehusåret er ofte kritisk for stabilisering Når leger forlater distriktet for sykehusåret, kommer noen aldri tilbake. Verdien av sykehusåret er omdiskutert. Side 29

30 Fastlegeordningens sammenbrudd? Tre gode tiltak som er egnet til å øke kompetansen i kommunale legetjenester Kompetansekravforskriften Kompetansekravene i akuttmedisinforskriften Ny spesialistforskrift/nye spesialitetsregler Men som samtidig er egnet til å få fastlegeordningen til å bryte sammen raskere enn det ellers ville ha skjedd, dersom det ikke kombineres med en kraftig økning av antall fastleger Side 30

31 Arbeidet som lokal tillitsvalgt Lønnsforhandlinger Lokale arbeidsvilkår Organisering av legevakt Kollegial ivaretakelse Lede allmennlegeutvalget Samarbeide med andre legegrupper Informere og bidra til godt samarbeid med kommunens administrative og politiske ledelse. Bidra til å styrke allmennlegenes renommé og være aktiv i lokalpressen Trond Egil Hansen Side 31

32 Utfordringer i forhandlinger på vegne av fastlegene Selvstendig næringsdrivende Arbeidsgivere Maktmidler kan ikke brukes på samme måte som hos arbeidstakere. Trond Egil Hansen Side 32

33 Forhandlingsteknikk Vær forberedt! - Tall, ressurser, kompetanse, hva kan vi tilby motparten? - Vær ordentlig kledd - Kom presis - Vær løsningsorientert - Vær kreativ - Ha god tid. Mange løsninger kommer litt utpå kvelden. Trond Egil Hansen Side 33

34 Utfordringene er mange! Alle bør ta sin tørn som tillitsvalgte i løpet av karrieren Fagutvikling og fagforening vandrer hånd i hånd Trond Egil Hansen Side 34

35 Arbeidet som lokal tillitsvalgt Er det en karrierevei? Gir god (uformell) lederutdanning Mange ledere i helsevesenet er rekruttert fra tillitsvalgtarbeid Side 35

36 Lederutdanning? Mange tilbud finnes Helselederskolen er et kurs på masternivå utviklet i samarbeid med Avdeling for helseledelse og helseøkonomi (HELED) ved Universitetet i Oslo. Kurset blir en del av Helselederprogrammet, en samling av ledersatsinger som Legeforeningen anbefaler til sine medlemmer. Side 36

37 Vedsetter vi våre tillitsvalgte og våre ledere nok? Både tillitsvalgtarbeid og ledelse dreier seg om samarbeid med dem som man skal være tillitsvalgt eller leder for Krever gode evner og gode holdninger til samarbeid fra begge parter Legger et viktig grunnlag for god fagutøvelse Side 37

38 Spesialisering er en viktig del av løsningen på rekrutteringsutfordringene i fastlegeordningen Men vi trenger også: Forventningsavklaring hos myndigheter og befolkning. Antall fastleger må henge sammen med dette. Legevakt må regnes med i arbeidstiden, ikke komme på toppen av alt annet. En opptrappingsplan for fastlegeordningen som ikke bare har fokus på økt kapasitet, men også på kompetanse og kvalitet i fastlegeordningen. Flere fastleger Krav til spesialitet i allmennmedisin Videreutvikling av SKIL, krav til lokalt kvalitetsarbeid Vi trenger flere fastleger! Side 38