Sak 13 Etterutdanning for leger med spesialistgodkjenning Rapport

Transkript

1 Til Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 14/5023 Dato: Sak 13 Etterutdanning for leger med spesialistgodkjenning Rapport Landsstyret vedtok i 2013 at Legeforeningen skulle arbeide for å styrke etterutdanning av leger med spesialistgodkjenning. På bakgrunn av vedtaket i landsstyret vedtok sentralstyret i møte i november 2014 å nedsette en arbeidsgruppe som skulle videreføre arbeidet. Landsstyrets vedtak var: Legeforeningen vil arbeide for en styrking av legespesialistenes etterutdanning ved at rettigheter og plikter tydeliggjøres i avtaleverket, både i sentrale og lokale avtaler samt i individuelle arbeidsavtale. Legespesialisten forutsettes å planlegge, gjennomføre og dokumentere etterutdanningen i henhold til nærmere definerte normer, samtidig som arbeidsgiver plikter å legge til rette for de nødvendige praktiske og økonomiske forutsetninger og sørge for at etterutdanningen kan gjennomføres. Etterutdanningen er både et individansvar og et systemansvar. Tilpassede gjensidige forpliktelser og rettigheter må inngå i avtale mellom RHF og avtalespesialist. Legeforeningen vil arbeide for at krav til gjennomført etterutdanning for legespesialistene formaliseres i regelverket slik at etterutdanningen blir evaluert ved de sykehusavdelinger som har godkjenning som utdanningsinstitusjon i spesialistutdanningen. Eventuelle mangler i etterutdanningen må få konsekvenser for en avdelings status som utdanningsinstitusjon. De medisinske fagmiljøene må for hver spesialitet definere anbefalte normer for etterutdanning i volum og innhold, og det bør utarbeides oversikt over de mest aktuelle etterutdanningsaktivitetene i hvert fag. Den enkelte legespesialists etterutdanning må være tilpasset legens arbeidssituasjon og arbeidsstedets behov for kompetanseutvikling. Legeforeningen går i denne omgang ikke inn for tidsbegrenset spesialistgodkjenning og regodkjenning av spesialister. Norge bør i dette spørsmålet følge internasjonal utvikling. Det anbefales at ordningen blir evaluert etter 5 år, eventuelt noen år. Den norske legeforening Postboks 1152 Sentrum NO-0107 Oslo legeforeningen@legeforeningen.no Besøksadresse: Akersgt. 2 Telefon: Faks: Org.nr. NO MVA Bankgiro

2 Arbeidsgruppen, som ble nedsatt, fikk i oppdrag å videreføre arbeidet med utforming av struktur, innhold og organisering av etterutdanning for leger med spesialistgodkjenning og ble gitt følgende mandat: Arbeidsgruppen gis i mandat å se på hvilke deler av etterutdanning som kan utformes gjennom felles struktur, og hvilke elementer som må bygges i den enkelte spesialitet. Gruppen skal komme med anbefalinger om mulige felles normer for volum/omfang, bruk av tid og syklus for regelmessig etterutdanning. Det bes om anbefalinger om hvordan registrering/rapportering kan finne sted og hvordan og av hvem registrerte data skal evalueres og gjøres tilgjengelige. Arbeidsgruppen skal gi anbefalinger om hvordan manglende oppfølging av krav til etterutdanning bør håndteres. Gruppen har hatt følgende sammensetning: Einar Kristoffersen, Hans Høvik, Turid Thune, Morten Selle, Per Mathisen, Raymond Mortensen, Tom Glomsaker og Kristin Bjørnland (leder). Arbeidsgruppens forslag til obligatorisk etterutdanning ble presentert på Spesialitetsrådets seminar for spesialistutdanning i mai Innspill fra seminaret ble inkorporert i et nytt forslag som ble sendt til alle fagmedisinske foreninger og spesialitetskomiteer for kommentarer. Det innkom 46 svar. Responsen fra både seminaret og høringsuttalelsene var i all hovedsak positiv til en obligatorisk etterutdanning. Man ønsket mer formalisert etterutdanning, og i hovedtrekk slik det er skissert i rapporten fra arbeidsgruppen. Utvalget har senere presentert forslag til rapport om etterutdanning av leger med spesialistgodkjenning for sentralstyret i møte i november 2015 og januar Rapporten ble, etter vedtak i sentralstyret i januar 2016, sendt på bred høring til Legeforeningens organisasjon. Høringsuttalelsene er oppsummert i eget kapittel. Arbeidsgruppens rapport Rapport om etterutdanning for leger med spesialistgodkjenning har tatt utgangspunkt i Selle utvalgets utredning fra Denne ble lagt frem for landsstyret samme år og foreslår et femårig obligatorisk etterutdanningsprogram uten resertifisering. I løpet av perioden skal man oppnå 300 poeng. Det er utarbeidet konkrete forslag til poengberegning. Det foreslås en obligatorisk og en valgfri del. Fagmiljøene skal selv legge føringer for hvilke etterutdanningsaktiviteter som bør godkjennes for kurs og møter. For noen spesialiteter vil det være behov for individuelle tilpasninger av de generelle reglene. Gruppen foreslår videre at det opprettes et offentlig register (eksempelvis Fritt sykehusvalg) hvor avdelingene rapporterer hvor mange av legene med spesialistgodkjenning som oppfyller kravene til etterutdanning. Side 2 av 5

3 Arbeidsgruppen foreslår at forslaget til obligatorisk etterutdanning skal omfatte alle leger med spesialistgodkjenning unntatt spesialister i allmennmedisin. Leger med spesialistgodkjenning i arbeids- og samfunnsmedisin inngår i forslaget. Det foreslås at Legeforeningen årlig utdeler pris til den avdelingen i landet som best tilrettelegger for etterutdanning og til en avtalespesialist som jobber utenfor sykehus. Rapporten er lagt som vedlegg. Høring Som ledd i forberedelse av saken for landsstyret 2016, ble rapporten "Etterutdanning av leger med spesialistgodkjenning" sendt på høring til alle organisasjonsledd i Legeforeningen med svarfrist 14. mars Det innkom 42 høringsuttalelser som er vedlagt dette brevet. Høringsinstansene ble bedt om å gi kommentarer til hele rapporten og spesielt gi uttalelser på punktene som er gjengitt under: Kommentarer til hele rapporten Høringsinstansene er gjennomgående positive til innholdet i rapporten og slutter seg til hovedtrekkene til obligatorisk etterutdanning med den struktur og det omfang rapporten skisserer. Et par høringsinstanser nevner at det i dag ved flere sykehus tilbys etterutdanning i et større omfang enn rapportens forslag, og at det derfor er viktig at forslaget betraktes som minimumsnivå for å sikre at leger med spesialistgodkjenning får tilstrekkelig og oppdatert kompetanse. Det nevnes av flere høringsinstanser at finansieringen må være på plass før krav om obligatorisk etterutdanning innføres. I et par av høringsuttalelsene fremkommer det at man ønsker bedre oversikt over innhold og struktur i ny spesialitetsstruktur før man tar stilling til innhold i etterutdanning. Det er et stort flertall mot resertifisering. Rapportens forslag til organisering av etterutdanningsaktiviteter med poengberegning Arbeidsgruppen har tatt utgangspunkt i Selle utvalgets utredning og foreslår et femårig obligatorisk etterutdanningsprogram uten resertifisering. I løpet av perioden skal man oppnå 300 poeng. De fleste høringsinstansene mener kravet til 300 poeng per 5 år er hensiktsmessig og realistisk. Det anføres fra enkelte høringsinstanser at kravene kan være ambisiøse for små avdelinger som kun har 1-2 legespesialister. En fagmedisinsk forening mener 300 poeng er for høyt og foreslår 250 poeng. Enkelte høringsuttalelser nevner at undervisning, forskning og kvalitetsarbeid kunne fått større poenguttelling. Forslag om hospitering som obligatorisk etterutdanningsaktivitet Gruppen foreslår minimum fem dagers hospitering på annen avdeling/annen praksis som obligatorisk del av den femårige etterutdanningen. Høringsinstansene uttaler seg positivt til forslaget om hospitering. Det etterspørres plan for finansiering av reiseutgifter i de tilfeller spesialisten må reise. Mindre spesialiteter og mindre sykehus kan få vansker med å gjennomføre hospitering. Det stilles spørsmål ved om arbeidsgiver kan kreve at den ansatte reiser til andre sykehus for å hospitere. Det er også reist spørsmål i et par høringsuttalelser om hospitering i utlandet bør telle på lik linje med hospitering innenlands. Side 3 av 5

4 Forslag om innføring av to dagers profesjonalitetskurs som obligatorisk del av etterutdanningen Aktuelle emner på kursene skal være veiledning, kunnskapshåndtering, informasjon og oppdatering av nytt regelverk for helsetjenesten, kommunikasjon, prioritering og avvikshåndtering. Høringsinstansene er positive til innføring av et obligatorisk profesjonalitetskurs, men ønsker en konkretisering av innholdet i kurset. Flere av høringsinstansene mener veiledning vil være et relevant tema for kurset. En av høringsinstansene påpeker at gjennomføringen av kursene kan by på kapasitetsproblemer. De mener det anslagsvis vil være minimum 2000 kursdeltakere per år. Hvis det oppstår problemer med gjennomføringen av kursene, bør kursene være valgfrie. Flere av høringsuttalelsene understreker behovet for at innholdet i kursene må variere for å møte ulike behov. Forslag til tiltak som skal sikre at etterutdanning gjennomføres Arbeidsgruppens forslag er at den enkelte avdeling rapporterer etterutdanningsaktiviteter både i avdelingens årsrapport og i et elektronisk rapporteringssystem i likhet med SERUS (System for elektronisk rapportering av utdanningsvirksomhet i sykehusavdelinger). Det anbefales at det gis et ekstra rammetilskudd til avdelinger hvor > 75 % av legene med spesialistgodkjenning følger en etterutdanningsplan. I avdelinger hvor < 75 % av legene med spesialistgodkjenning følger et etterutdannings-program, anbefales det at avdelingen mister status som utdanningsavdeling for leger i spesialisering. Flertallet av høringsinstansene støtter forslaget om premiering av avdelinger som følger opp og gjennomfører etterutdanningen. Forslaget om at avdelinger hvor < 75 % av legene med spesialistgodkjenning følger etterutdanningsprogram mister status som utdanningsinstitusjon kommenteres av flere høringsinstanser. Det må utarbeides tydelige regler for varsling hvis det er snakk om tap av status som utdanningsavdeling, og regodkjenning må kunne skje raskt. Man må utarbeide klare regler for utsettelse av "5-årsregel" ved for eksempel sykdom og svangerskapspermisjon. For privatpraktiserende leger med spesialistgodkjenning kan det gis eget tilskudd for dem som følger etterutdanning Sentralstyrets vurdering Sentralstyret slutter seg til hovedtrekkene i rapporten om etterutdanning for leger med spesialistgodkjenning, men vil understreke nødvendigheten av at reglene for obligatorisk etterutdanning harmoniseres med den enkelte spesialitet og i nært samarbeid med aktuelle fagmiljøer. Etterutdanningen må ikke komme i konflikt med utdanningspermisjonen. For å unngå at eksisterende tilbud om etterutdanning svekkes, er det viktig at forslaget til utdanningskrav sees som minimum for å sikre etterutdanning av leger med spesialisering. I tråd med tilbakemeldingene fra de fleste høringsuttalelsene støtter sentralstyret forslaget om organisering av etterutdanningsaktivitetene med poengberegning og med et obligatorisk og et valgfritt innhold. Forslaget om hospitering på annen avdeling, som obligatorisk etterutdanningsaktivitet, får gjennomgående bred støtte fra høringsinstansene. Sentralstyret mener det er viktig å avklare finansieringen knyttet til forslaget. Det er viktig at den enkelte spesialist ikke belastes utgifter. Side 4 av 5

5 Sentralstyret støtter innføring av et obligatorisk profesjonalitetskurs. Innholdet i kursene må konkretiseres. Med en større vektlegging av veiledningen av leger i spesialisering i ny spesialitetsstruktur, er det naturlig at noen av kursene tar opp dette temaet. Kapasitetsspørsmålet, som er nevnt av enkelte høringsinstanser, må utredes. Sentralstyret ser behov for å ha tiltak som sikrer gjennomføring av etterutdanningen. Tap av utdanningsstatus for avdelinger hvor etterutdanningen ikke gjennomføres kan være et virkemiddel. Forslaget kan være urealistisk for mindre avdelinger med få leger med spesialistgodkjenning og bør utredes nærmere. Basert på arbeidsutvalgets rapport og mottatte høringsuttalelser vil sentralstyret anbefale landsstyret å fatte slikt vedtak: Landsstyret gir sin tilslutning til foreslått overordnet regelverk for obligatorisk etterutdanning slik det er beskrevet i rapporten. Sentralstyret gis i oppdrag å avklare avtalemessige og økonomiske forutsetninger for innføring av obligatorisk etterutdanning. Sentralstyret gis i oppdrag å avklare med myndighetene forutsetninger for innføring av obligatorisk etterutdanning. Arbeidet for etterutdanning av leger med spesialistgodkjenning videreutvikles ved at de medisinske fagmiljøene for hver spesialitet utformer forslag til innhold. Legeforeningen utdeler årlig pris til den avdelingen i landet og den avtalespesialisten i landet som best tilrettelegger for etterutdanning. Med hilsen Den norske legeforenings sentralstyre Etter fullmakt Geir Riise generalsekretær Bjarne Riis Strøm fagdirektør Saksbehandlere: Åse Brinchmann- Hansen/Merete Dahl Side 5 av 5