Øydis Rinde Jarandsen var invitert for å orientere om arbeidet med turnustjeneste/basistjeneste.

Transkript

1 R E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Mandag 26. oktober 2011 Legenes hus Til stede: Forfall: Kristin Bjørnland (leder) Einar K. Kristoffersen (nestleder) Inger Sofie Samdal Vik Ingrid Os Maja-Lisa Løchen Ragnhild Vik Guro Birkeland Kjell Nordby Øivind Irtun Nils Erik Gilhus Arild Egge Aud Nordal (observatør) Einar Skoglund (sekretær) Erik Solligård Johan Torgersen Cecilie Daae (observatør) Fra sekretariatet deltok Marit Gustavsen Sak 1/5/11 Referat fra møte 31. august 2011 Referatet ble godkjent. Sak 2/5/11 Status turnustjeneste/basistjeneste Øydis Rinde Jarandsen var invitert for å orientere om arbeidet med turnustjeneste/basistjeneste. Det er store kapasitetsutfordringer i dagens turnustjeneste i og med at det er rekord i antall påmeldinger til turnus. Det er 475 plasser, og 513 står på venteliste til februar 2012, hvilket betyr at de som står på ventelisten, vil fylle alle plassene i februar Legeforeningen mener at ny ordning bør være på plass innen 2012, men det er lite sannsynlig. Det signaliseres fra Helse og omsorgsdepartementet at det kan bli iverksettelse av august Helse- og omsorgsdepartementet har uttrykt at nyutdannede leger med fulle

2 rettigheter, og autorisasjon fra annet EU/EØS-land, kan nektes turnustjeneste. Det vil da bli to sjikt nyutdannede leger de med bare cand.med og de med cand.med som må ha turnus for å oppnå autorisasjon som lege i Norge. Spesialitetsrådet uttrykte bekymring ved at leger kan gå direkte fra cand.med til spesialiseringsstilling. De vil bl.a. mangle den kompetanse og praktisk erfaring man opparbeider i løpet av turnustjenesten. Turnusrådet arbeider bl.a. med utarbeidelse av sjekkliste i ny ordning. Helse og omsorgsdepartementet har enda en gang bedt Helsedirektoratet utrede visse aspekter ved overgang fra turnustjeneste som en første obligatorisk del av spesialistutdanningen. Sak 3/5/11 Seminar mai 2012 Aktuelle tema kan være: Spesialistenes etterutdanning Spesialitetskomiteenes time. Trenger litt regi, samtidig som det må være god plass til diskusjon. Spesialitetsstrukturen Fast tilsetting for leger i spesialisering Samhandlingreformen Invitere politikere? Det er viktig å knytte samhandlingsreformen opp mot spesialitetskomiteenes arbeid behov for endring i spesialitetsinnhold Helseforetak, allmennmedisin og samfunnsmedisin? Endret system for spesialistgodkjenningene hvordan har det fungert til nå? Ferdighetstrening? Kommunikasjonsferdigheter Turnustjeneste/basistjeneste konsekvenser for spesialistutdanningen Foredraget: Et pasientorientert tema Kompetanseområder alders og sykehjemsmedisin, allergologi, palliativ medisin 22. juli 2011 pasientfokus, oppfølging av ettervirkninger Sak 4/5/11 Medisinstudiene i Norge Ingrid Os orienterte om medisinstudiet ved universitetet i Oslo. Medisinstudiene i Oslo ble endret til ny pedagogisk plattform i Hovedtrekkene er at basale og kliniske fag undervises parallellt. Det er mye fellesundervisning, og store deler av undervisningen er obligatorisk. Studiet er et 6 årig profesjonsstudie hvor læringsformen er problembasert læring, og pasientkontakt inngår allerede i første studieår. Hvert semester avsluttes med muntlige og skriftlige eksamener. Presentasjon av medisinstudiene i Bergen, Trondheim og Tromsø fortsetter neste møte. Nmf inviteres også til møtet 1. desember Sak 5/5/11 Besøk av spesialitetskomiteen i geriatri Fra spesialitetskomiteen i geriatri møtte Thomas Svendsen, Anne Kristine Gulsvik og Leiv Otto Watne. Spesialistutdanningen i geriatri har krav om 2 års tjeneste etter eller som del

3 av godkjent spesialistutdanning i indremedisin. Videre er det 130 timer kurs hvorav 80 timer er obligatoriske (tre basiskurs og 50 timer godkjent for geriatri). Geriatri omfatter både akutte og kroniske sykdommer, forebyggende arbeid, rehabilitering og omsorg ved livets slutt inkludert palliativ behandling. Pasientene har høy grad av sårbarhet/skrøpelighet, og det er ofte mange sykdommer som krever helhetlig tilnærming. Den geriatriske pasient kjennetegnes med høy alder, langtkomne aldersforandringer, multimorbiditet, polyfarmasi, akutt og kroniske sykdommer og psykososiale problemer. Det er ulike grupper eldre: Friske, robuste eldre som behandles av andre klinikere Skrøpelige Eldre med demens Det er en økning i den geriatriske populasjonen, og behovet for geriatere er økende. Komiteen redegjorde for legestillingene og utdanningskapasiteten i geriatri. Rådet vedtok å anbefale Legeforeningen å gjøre helsemyndigheter og helsepolitikere oppmerksom på den store diskrepansen mellom det faktiske antall besatte stillinger for leger i spesialisering og tallene i NR-databasen. NR- databasen viser 66 stillinger for leger i spesialisering, mens det reelle antall etter spesialitetskomiteens oversikt er 37 besatte hjemler for leger i spesialisering. Utdanningskapasiteten i geriatri er således ikke i tråd med de politiske målsettinger og føringer. Det synes som om helseforetakene holder utdanningsstillinger i geriatri bevisst ubesatt, antakelig av økonomiske årsaker. Det er alvorlig at NR-databasen ikke er etterrettelig når den må antas å danne grunnlag for helsemyndighetenes overvåkning av utdanningskapasiteten i de 44 spesialitetene. Det er etter Legeforeningens tallmateriale grunn til å anta at det er feil tall i NR-databasen også for andre spesialiteter, men særlig alvorlig er situasjonen når det er såvidt store feil i oversikten over stillinger i en spesialitet hvor helsemyndighetene så klart har gitt signaler om å øke utdanningskapasiteten. Sak 6/5/11 Utredning av legespesialistenes etterutdanning opprettelse av arbeidsgruppe Sentralstyret vedtok i møte 26. september 2011 å opprette en arbeidsgruppe som skal utrede alle sider ved legespesialistenes etterutdanning, bl.a. oversikt over internasjonal utvikling, nåværende muligheter og rettigheter til etterutdanning. Arbeidsgruppen skal også utrede en eventuell regodkjenningsform og innhold, og vurdere fordeler og ulemper ved obligatorisk etterutdanning med regodkjenning. Arbeidsgruppen består av Kristin Bjørnland, Yngve Figenschau, Christian Hall, Hans Høvik, Morten Selle, Kjell Vikenes og Karin Stang Volden. I

4 tillegg er Norsk kirurgisk forening invitert til å delta med en representant. Det arbeides med å finne en prosjektleder til arbeidsgruppen. Spesialitetsrådet tok sentralstyrets vedtak til orientering. Sak 7/5/11 Spesialitetskomiteenes årsrapporter 2010 Spesialitetskomiteen i anestesiologi: Spesialitetskomiteen i anestesiologi hadde levert en fyldig og god årsrapport for Rådet merket seg at komiteen anser det som et stort problem at kursene fra universitetene i sin helhet blir sendt komiteen for vurdering. Spesialitetskomiteen i anestesiologi ønsker å få oversendt kun relevante kurs for spesialiteten. Det er flere av rådets representanter som har erfaring fra spesialitetskomitearbeid og herunder kursvurderinger. Rådet var ikke enig i komiteens ønske om en siling av kurssøknader. Rådet mente at det er meget raskt å gjøre den første utskillingen av irrelevante kurs/dårlige kurs, og rådet var klare på at kun spesialitetskomiteen i den enkelte spesialitet skal vurdere avslag eller godkjenning av kurstilbud. Konklusjonen er at vi må fortsette det system vi har med spesialitetskomiteen som faglig instans for godkjenning/avslag av søknad om godkjenning av alle kurs- uten siling fra annen instans. Kun spesialitetskomiteen har mandat og faglig grunnlag for å vurdere relevansen til et kurs. Men ufullstendige kurssøknader, dvs mangelfullt program, ikke definerte målgrupper, ikke definerte læringsmål, skal ikke oversendes spesialitetskomiteen, men returneres kursarrangøren med beskjed om mangler. Koordinatorkontorene vil bestrebe seg på å formidle komiteens vurdering av kurs til kursledere. Komiteen etterlyste tiltak fra Legeforeningen overfor sykehusene og Spekter som gjør det enklere å få fri med full lønn i den utstrekning det er nødvendig for å skjøtte vervet som komitemedlem. A2 avtalens 8.1 er tydelig i sin formulering: Leger som er medlem av spesialitetskomiteer og lignende, skal gis permisjon med full lønn etter oppsatt tjenesteplan i den utstrekning det er nødvendig for å utføre vervet. Sak 8/5/11 UEMS-referater European Diploma General Cardiology, referat fra møte 17. mars 2011 Section for Pediatric Surgery, referat fra møte 17. juni 2011 Tatt til orientering. Sak 9/5/11 Allmennleger og spesialister i allmennmedisin Det forelå tabellarisk oversikt over utviklingen av antall allmennleger og spesialister i allmennmedisin for perioden 1994 til Tatt til orientering.

5 Sak 10/5/11 Hyppighet av planlagt veiledning hva er hensiktsmessig? Det forelå sak fra spesialitetskomiteen i nevrologi av 27. august 2011 vedrørende hyppighet av planlagt veiledning. Komiteen påpekte at mange avdelinger og veiledere opplever en veiledningshyppighet på 1 samtale per måned som urealistisk og ugjennomførbart, og krav om dette fra spesialitetskomiteen kan noen ganger vanskeliggjøre en konstruktiv samtale. Spesialitetsrådet mente at dette er en viktig bestemmelse som man ikke bør endre. Veiledningssamtalene er viktige for å fange opp eventuelle skjevheter og eventuelle manglende program i utdanningen, i tillegg til å vise støtte overfor leger i spesialisering. Lengden på veiledningssamtalen kan variere etter behov, men det bør være en grundig samtale hvert halvår. Det kan også være forskjeller i behov mellom spesialitetene og etter hvor langt legen i spesialisering er kommet i utdanningsforløpet.