Introduksjonskurs i samfunnsmedisin. Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin Primærmedisinsk uke

Transkript

1 Introduksjonskurs i samfunnsmedisin Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin Primærmedisinsk uke

2 Definisjon samfunnsmedisin Samfunnsmedisin er grupperettet legearbeid

3 Status for spesialiteten, historikk Fra 2000 til 2011 relativt stabilt antall spesialister (570), dog færre yrkesaktive < 70 år i 2011 Fra nye spesialister i året Fra < 10 nye spesialister i året

4 Status for spesialiteten idag 174 utdanningskandidater i veiledning i 21 veiledningsgrupper 26 personer står på venteliste! 4 utdanningsinstitusjoner Helsedirektoratet Nasjonalt folkehelseinstitutt Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

5 Samfunnsmedisinske stillinger Kommunene: Kommuneoverleger/bydelsoverleger/smittevernoverleger/ kommunale lederstillinger Staten: Legestillinger i Helsedirektoratet/ Fylkesmannen Overordnede stillinger i NAV/Helfo Overordnede stillinger i Forsvaret Administrative stillinger i helseforetakene

6 Kommunale stillinger Kommunale stillinger 5 0 Kommuneoverlege Ass. Kommuneoverlege Bydelsoverlege

7 Statlige stillinger Statlige stillinger Fylkesmannen Nasjonalt folkehelseinstitutt Helseforetak NAV Helsedirektoratet Statens Helsetilsyn Forsvaret Nasjonalt Kunnskapssenter

8 Spesialistutdanningen Roller Myndighetene ved Helse- og omsorgsdepartementet vedtar spesialistreglene, både de generelle og de fagspesifikke (gjelder også justeringer) På fullmakt fra departementet er det Helsedirektoratet som godkjenner spesialister (inntil 2012 skjedde dette i Sentralstyret i Legeforeningen)

9 Spesialistutdanningen Roller Spesialitetskomitèen rådgivende funksjon Spesialitetskomitèen er et underorgan i Legeforeningen og skal gi sine innspill til Legeforeningen sentralt som er offisiell instans. (eks.: høring om spesialistutdanningen der vi har gitt innspill til sekretariatet som bearbeider dette og avgir høringsuttalelsen fra Legeforeningen)

10 Forhåndsgodkjenning av kurs/ tjeneste Inntil 2012 behandlet spesialitetskomitèene slike henvendelser og kunne gi forhåndsgodkjenning (disse er fortsatt gjeldende) Helsedirektoratet videreførte ikke denne praksis, men kan gi utdanningskandidatene veiledende råd, men disse er ikke bindende for senere godkjenning.

11 Spesialitetskomitéen i Samfunnsmedisin Leder: Frantz Leonard Nilsen Medlem: Ann Helen Hansen: UiT Medlem: Kristine Asmervik: Malvik kommune Medlem: Ragnar Hermstad: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Medlem: Signe Marit Stephanides: Fylkesmannen i Hordaland Vara: Inger Marie Sandsmark Fosse: Fylkesmannen i Hordaland Vara: Lars Meyer-Myklestad: Arbeids- og velferdsdirektoratet Vara: Raymond Dokmo: Rønvik legesenter Forfatter Side 11

12 Finn dokumentene om spesialiteten Utdanning i øverste meny Samfunnsmedisin (menyen nederst på siden) Så er du der! Eller: Samfunnsmedisin/ Forfatter Side 12

13 Generelle spesialitetsregler Gjelder alle spesialiteter Mange punkter kun aktuelle for sykehusspesialiteter 1: Rett til spesialistgodkjenning Gjennomført tjeneste ved godkjent utdanningsinstitusjon + kurs++ Tilsvarende utdanning i utlandet Basert på avtale med andre land Kan dokumentere nødvendig kyndighet

14 Generelle spesialitetsregler Krav om minimum 3 mndrs tjeneste Deltid kan godkjennes, men forlenger krav til tjenestetid (unntak samfunnsmedisin) Tjeneste må skje ved godkjent utdanningsinstitusjon (unntak samfunnsmedisin)

15 Målbeskrivelsen for Samfunnsmedisin Beskriver innholdet i faget Utdanningsmetoder Utdanningsmål

16 Veiledet utdanningsprogram Kunnskapsmål Ferdighetsmål Aktivitetskrav

17 Hovedområder Metodekunnskap Forebyggende og helsefremmende arbeid Kunnskapshåndtering og formidling Saksbehandling Planarbeid Rådgivning Administrasjon, ledelse, økonomi og prioritering Samhandling Kvalitetssikring og tilsyn Internasjonalt arbeid Helserett Helseberedskap, smittevern og miljørettet helsevern

18 Hvilken kompetanse kreves? Epidemiologisk kompetanse Kunnskap om helsevesenets og hele samfunnets struktur og funksjon Kunnskap om roller og spilleregler på ulike samfunnsmedisinske arenaer Samhandlingskompetanse Kunnskap om regelverket (lover, forskrifter m.m.) i helsevesenet og i forvaltningen for øvrig Formidlingskompetanse Ledelseskompetanse Salgskompetanse («kampen om innflytelse»)

19 Spesialitetsreglene, Samfunnsmedisin Krav om praksis: 4 år samfunnsmedisinsk tjeneste og 1 år klinisk tjeneste Samfunnsmedisinsk tjeneste både på kommunalt og statlig nivå 330 timer obligatoriske kurs 90 timer veiledning (i veiledningsgruppe)

20 Spesialitetsreglene, Samfunnsmedisin Krav om minimum 40 % samfunnsmedisinsk stilling, men 100 % legestilling. Teller 100 % til spesialiteten i samfunnsmedisin 20 % stilling tilstrekkelig i særlige samfunnsmedisinske nettverk Tilleggsordning for leger med særlig bred og lang erfaring

21 Overgangsordning Krav til praksis i gammel ordning videreført til Tilstrekkelig med samfunnsmedisinsk tjeneste på kommunalt nivå, men et år av veiledningen må skje samtidig med denne tjenesten

22 Gammel ordning 1. 4 års tjeneste i kommune, fylkeskommune eller stat Veiledning i 3 år. 1 år samtidig med praksis i kommunehelsetjenesten Ny ordning 1. 4 års samfunnsmedisinsk tjeneste pluss 1 års klinisk tjeneste Skal bestå av minst 1 år i kommunal og statlig tjeneste Veiledning i 3 år. 1 år kan erstattes av a. Forskning b. Helseadministrasjon c. Sykehus/poliklinikk 6mnd og eller allmennmedisin inntil 6 mnd 1 år kan erstattes av a. Forskning b. Eller inntil 1 år arbeidsmedisinsk tjeneste Klinisk tjeneste kan være 1 år allmennmedisin eller ved sykehusavdeling eller poliklinikk 2. 6mnd klinisk sykehusavdeling 3. 6mnd allmennmedisin Forfatter Side 22

23 Overordnet mål Det overordnede mål for alt samfunnsmedisinsk arbeid er god folkehelse lokalt, nasjonalt og globalt

24 Status for spesialistutdanningen Norsam (Norsk samfunnsmedisinsk forening) sørget for at obligatoriske kurs arrangeres jevnlig Kursene godt besøkt Veilederutdanning gjennomført og veilederhåndbok produsert 21 veiledningsgrupper i funksjon

25 Karakteristika ved dagens spesialistutdanning Standardisert og obligatorisk opplegg Overgangsordning (til 1. juli 2014) Tilleggsordning med mulighet for leger med lang og variert samfunnsmedisinsk erfaring Bredt og omfattende og krever tjeneste fra klinikk, kommune og stat Veiledningsgrupper tungt vektlagt Kun mindretall knyttet til utdanningsinstitusjonene

26 Gir dagens spesialistutdanning tilstrekkelig og relevant kompetanse? Samfunnsmedisineres oppgaver svært forskjellige, men alle må gjennom samme opplegg. Hvis ledelse i større grad skal utvikles, bør ledelseselementet muligens styrkes? Er 40 % tjeneste nok til å lære roller og spilleregler,samt få tilstrekkelig innflytelse i en organisasjon? Hvilken kontroll har samfunnet på at kandidatene sikres tilstrekkelig kompetanse?

27 Bør ledelse i større grad etterstrebes? Makten ligger i linjen. Er det nødvendig å sitte i lederposisjoner for å kunne få innflytelse på vesentlige og strategiske avgjørelser i organisasjonen? Dette vil kreve større satsing på ledelse i utdanningen

28 Hvilken samfunnsmedisinsk kompetanse trenger vi fremover? Samhandlingsreformen: Ny rolle, ansvar og oppgaver for kommunen og fastlegene: Her kan samfunnsmedisineren ha en sentral rolle i planlegging, organisering, etablering og kvalitetssikring av nye oppgaver for kommunen og fastlegene. Samfunnsmedisineren vil også kunne spille en viktig rolle i arbeidet med samhandlingsavtaler og øvrig samhandling med spesialisthelsetjenesten.