R E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Tirsdag 1. februar 2011 Legenes hus

Transkript

1 R E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Tirsdag 1. februar 2011 Legenes hus Til stede: Forfall: Kristin Bjørnland (leder) Einar K. Kristoffersen (nestleder) Kjell Nordby Arild Egge Maja-Lisa Løchen Hege Gjessing Ingrid Os Øivind Irtun Ragnhild Vik Nils Erik Gilhus Erik Normann (observatør og vara for Cecilie Daae) Anne Berit Gunbjørud (observatør og vara for Aud Nordal) Einar Skoglund (sekretær) Inger Sofie Samdal Vik Erik Solligård Guro Birkeland Fra sekretariatet deltok også Nina Evjen og Marit Gustavsen Sak 1/1/11 Referat fra møte 9. desember 2010 Referatet ble godkjent. Sak 2/1/11 Seminar mai 2011 Programmet ble drøftet, og det fremkom forslag til noen endringer. Einar K. Kristoffersen og Ragnhild Vik ble oppnevnt til møteledere dag 1, og Arild Egge og Ingrid Os ble oppnevnt til møteledere dag 2. Sekretariatet utarbeider nytt utkast til neste møte. Sak 3/1/11 Legeforeningens videre arbeid med e-læring Tengel Sandtrø fra Medisinsk fagavdeling orienterte om Legeforeningens videre arbeid med e-læring. Sak 4/1/11 Rapporteringen fra utdanningsinstitusjonene 2009 Statistikksjef Anders Taraldset presenterte statistisk oppsummering av

2 rapportene fra godkjente utdanningsinstitusjoner for spesialiteter har utdanningsinstitusjoner som rapporterer til SERUS, dvs alle unntatt allmennmedisin. Det er totalt 876 utdanningsinstitusjoner som har rapportert. For første gang rapporteres en nedgang i antallet LIS-stillinger. Samtidig er det nedgang i antall rapporterte fordypningsstillinger. Tid avsatt til undervisning er stabil og imøtekommer kravet til minimum 90 minutter per uke. Videre er det registrert en økning i antall spesialiteter/utdanningsinstitusjoner som tilbyr nettundervisning. Forelesningsformen er fortsatt dominerende som presentasjonsform i den teoretiske undervisningen. 77 % av avdelingene innfrir spesialitetsrådets retningslinjer om at internundervisning skal gjennomføres minimum 36 uker per år, og 20 % oppgir at de gjennomfører internundervisning i mer enn 40 uker per år. 53 % av alle avdelingene og 73 % av gruppe I-institusjonene tilbyr veiledningsmøte annen hver måned eller sjeldnere. De fleste leger i spesialisering har individuell utdanningsplan. 7,1 % av legene i spesialisering får ikke regelmessig evaluert sin medisinsk-faglige progresjon. I gjennomsnitt er spesialist fysisk tilstede sammen med lege i spesialisering i 41 % av arbeidstiden. Andelen som tilbyr forskningsveiledning har vært omtrent uforandret de siste årene på 80 %, andelen leger i spesialisering som mottar slik veiledning er uendret på gjennomsnittlig 38 %. Forskning og veiledning er de områdene av utdanningsvirksomhet som det hyppigst angis at bør forbedres. Sak 5/1/11 Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin var invitert til å presentere spesialiteten og belyse fagets problemområder og utfordringer. Fra komiteen møtte Frantz Leonard Nilsen (leder) og Einar Braaten. For å bli spesialist i samfunnsmedisin stilles det krav om 4 års samfunnsmedisinsk tjeneste, hvorav minst ett år på statlig nivå, og minst ett år på kommunalt nivå. I tillegg kreves 1 års klinisk tjeneste og gjennomført 3-årig veiledet utdanningsprogram. Kursutdanningen i samfunnsmedisin består av 9 obligatoriske kurs. Dette kurskravet blir obligatorisk fra 1. juli Etter innføringen av den nye kurspakken i 2009, har spesialitetskomiteen merket en økende interesse for faget. Det har vært en positiv utvikling det siste året, og det er nå ca 100 personer som går i veiledningsgruppe for samfunnsmedisin. I tillegg er det 30 personer som står på ventliste for å komme med i veiledningsgruppe. På tross av den store pågangen til veiledningsgruppene er det få som blir spesialister i samfunnsmedisin, 4-5 personer per år, noe spesialitetskomiteen

3 ønsker å finne årsaken til. Sannsynligvis er noe av problemet at legene har problemer med å skaffe seg samfunnsmedisinsk tjeneste på både statlig og kommunalt nivå. Det er et problem at det ikke er opprettet utdanningsstillinger i samfunnsmedisin på lik linje med andre spesialiteter. Det er ofte de statlige stillingene som er flaskehalsen i spesialistutdanningen. Videre er det et problem at mange samfunnsmedisinske stillinger er deltidsstillinger med for kort arbeidstid til å telle som del av spesialiseringen. Interkommunalt samarbeid er et godt tiltak for å kunne ha høyere stillingsbrøk som dermed kan gi tellende samfunnsmedisinsk tjeneste til flere leger. Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin vil gjennomgå målbeskrivelsen, spesialistreglene og veiledet utdanningsprogram på nytt for å prøve å finne mulige løsninger som kan gjøre det enklere å bli spesialist i samfunnsmedisin. Det foregår nå et samarbeid mellom Norsk samfunnsmedisinsk forening (NORSAM) og spesialitetskomiteen om utarbeidelse av en utdanningshåndbok som skal være en kort og effektiv veileder for leger i spesialisering i samfunnsmedisin. Sak 6/1/11 Utdanning ved Oslo universitetssykehus HF (OUS) Utdanningsleder Edvard Hauff var invitert til møtet for å informere om utdanningsvirksomheten ved Oslo universitetssykehus HF. Oslo universitetssykehus HF har som målsetning at det skal være best på forskning, utdanning og innovasjon. Utdanning er en lovpålagt kjerneoppgave som omfatter både grunnutdanning, videreutdanning, etterutdanning og forskerutdanning. Oslo universitetssykehus HF har en nasjonal nøkkelrolle som produsent av de fleste kategorier helsepersonell, og de har et ønske om å kunne dekke eget behov for kompetanse. Utdanningsutvalget skal arbeide for å fremme betydningen av og heve kvaliteten på utdanning i alle miljøer ved sykehuset, og gi råd om utvikling og oppfølging av utdanningsstrategi og handlingsplaner. Videre skal utvalget bidra til dokumentering, evaluering og synliggjøring av utdanningsaktiviteter og -resultater. Utdanningsutvalget skal være høringsinstans i utdanningspolitiske saker, og involveres ved omorganiseringer og fysiske forflytninger av fagmiljøer ved Oslo universitetssykehus HF og følge opp at utdanningsfunksjonene ivaretas og vies oppmerksomhet. Sak 7/1/11 Landsstyresak Forslag om endring av spesialistreglene i psykiatri Spesialitetskomiteen i psykiatri hadde fremmet forslag om endring av spesialistreglene i psykiatri. De foreslåtte endringene omfatter tjenestekravet, kurskravet og kravene til ferdigheter, kompetanse og erfaring i psykiatri. Som ledd i forberedelse av saken for landsstyret 2011 var forslaget til endring av tjenestekravet sendt på høring til lokalforeninger, fagmedisinske foreninger, spesialforeninger, yrkesforeninger, spesialitetskomiteer og spesialitetsrådet.

4 Spesialitetskomiteen hadde i sitt revisjonsarbeid tatt hensyn til utviklingstrekk i samfunnet, organiseringen av tjenestene i psykisk helsevern, krav til mer kunnskapsbasert praksis og økt brukermedvirkning. Formålet med de foreslåtte endringene var en forbedring av kvaliteten på spesialistutdanningen i psykiatri. Spesialitetsrådet støttet forslaget, og berømmet komiteen for et særdeles grundig revisjonsarbeid. Rådet fremhevet som meget positivt at det i forslaget til nytt attestasjonsskjema var formulert et krav om skriftlig arbeid relatert til forskning og kvalitetsarbeid. Rådet drøftet om et minstekrav på 1 kunne være noe knapt for å oppnå læringsmålene for enkelte attestasjonspunkter, og vil anbefale spesialitetskomiteen å vurdere om minstekravet bør økes til 2 på enkelte punkter. Sak 8/1/11 Utdanningsstillinger i hjertesykdommer og nyresykdommer, flytting av LIS-stillinger fra gruppe I til gruppe II Legeforeningen hadde mottatt bekymringsmeldinger fra spesialitetskomiteen i hjertesykdommer og fra Norsk nefrologisk forening på bakgrunn av at det er overført utdanningsstillinger i hjertesykdommer og nyresykdommer fra gruppe I-avdelinger ved OUS til gruppe II-avdelinger ved Akershus universitetssykehus HF. Sekretariatet hadde oversendt brev til Helse Sør-Øst RHF der det var påpekt at omfordeling og omdefinering av utdanningsstillinger får konsekvenser for utdanningskapasiteten både regionalt og på landsbasis. I brevet ba Legeforeningen om en tilbakemelding på hvordan Helse Sør-Øst RHF vil ivareta den overordnede forutsetningen om at utdanningskapasiteten ikke skal svekkes som følge av omstillingene. Sak 9/1/11 Forslag om supplering av alle hovedspesialiteters regelverk lederfaring og/eller lederutdanning Fra en arbeidsgruppe i Legeforeningens sekretariat, var det fremmet forslag om å utvide muligheten til å erstatte inntil 1 år (noen spesialiteter ½ år) i spesialistutdanningen i alle hovedspesialiteter også med ledererfaring/lederutdanning. I nåværende spesialistregler kan man i alle hovedspesialiteter erstatte inntil 1 år, eventuelt inntil ½ år, med annen type utdanning/erfaring, eksempelvis forskningstjeneste, tjeneste i andre relevante spesialiteter, tjeneste i helseadministrativ/samfunnmedisinsk legestilling eller i allmennmedisin. Ledelse er en viktig del av enhver leges kompetanse, og de fleste leger har en form for lederposisjon i sin legegjerning. Det er mange nivåer, men elementer av ledelse vil være viktig for legene å beherske. En mulighet for å inspirere til ledererfaring/lederutdanning er å gi uttelling av dette i spesialistutdanningen.

5 Konkret var det foreslått å supplere alle hovedspesialiteters regelverk med et nytt punkt 1.d) Ledererfaring/lederutdanning. Det var foreslått en merknad til dette punktet med slik ordlyd: d) Ledererfaring og/eller lederutdanning Merknad til punkt 1.d) Med ledererfaring menes arbeid med lederfunksjoner i enheter, i sykehus, i kommunehelsetjenesten, i bedriftshelsetjenesten m.v., og i andre private og offentlige helseadministrative legestillinger. Også tillitsvalgtfunksjon, minimum på nivå som hovedtillitsvalgt (klinikktillitsvalgt i OUS), i kombinasjon med gjennomført kursprogram Fra tillitsvalgt til leder, teller som ledererfaring. Med lederutdanning menes utdanning tilknyttet høyskoler og universiteter som gir vekttall/studiepoeng. Det kreves i den sammenheng minimum tilsvarende 60 studiepoeng tellende for 1 år (minimum 30 studiepoeng tellende for inntil ½ år). Spesialitetsrådet vedtok å støtte forslaget. Alle leger er ledere og bør ha lederkompetanse, og slik kompetanse gjør det også lettere å la seg lede. Lederkompetanse er således viktig for alle leger. Rådet støttet å la ledererfaring/lederutdanning telle for inntil 1 år (noen spesialiteter ½ år) i alle hovedspesialiteter på lik linje med for eksempel forskning, tjeneste i relevante spesialiteter, i helseadministrativ/samfunnsmedisinsk legestilling eller i allmennmedisin. Rådet var imidlertid av den oppfatning at ledererfaring burde spesifiseres ytterligere, eventuelt definere størrelse på enhet som ledes, timer brukt per uke, skille mellom faglig ledelse og personalledelse, skille mellom administrasjon og ledelse. Rådet hadde ikke konkret forslag til alternativ formulering, men mente det var en fordel om kravet til ledererfaring var bedre presisert. Sak 10/1/11 Omorganisering av Oslo universitetssykehus HF og ivaretakelse av spesialistutdanningen av leger Legeforeningen hadde i november 2010 oversendt brev til Helse Sør-Øst RHF der det ble uttrykt bekymring over konsekvensene for spesialistutdanningen av leger i forbindelse med Omstillingsprogrammet for hovedstadsområdet. I sitt svarbrev skriver Helse Sør-Øst RHF at det er en overordnet forutsetning at utdanningskapasiteten ikke skal svekkes som følge av omstillingene. Helse Sør-Øst RHF er innstilt på å følge opp med nødvendige tiltak på områder der spesialistutdanningen kan ha blitt skadelidende i omstillingen, og dette hensynet skal tas med i betraktningen bl.a. når det fordeles nye legestillinger i 2011.

6 Sak 11/1/11 Spesialisteksamen Det forelå en artikkel fra NAForum, Tidsskrift for Norsk anestesiologisk forening vedrørende Europeisk spesialisteksamen i anestesiologi. Artikkelsens forfattere Harald Breivik og Anne Hunting belyste sine erfaringer med gjennomføring av Europeisk spesialisteksamen i anestesiologi i Norge. Rådet tok artikkelen til orientering. Det forelå utsnitt av referat fra møte i spesialitetskomiteen i øre-nesehalssykdommer 13. desember 2010 vedrørende spesialisteksamen i øre-nesehalssykdommer. Dette var en orientering om at en generell European Board Exam (EBE) er avhold to ganger med svært vellykket resultat. Denne delen av eksamen er skriftlig. Del 2 er muntlig og ble første gang avholdt høsten 2010 hvor 70 kandidater passerte og ble kvalifisert til Fellows of European Board in Otorhinolaryngology and Head & Neck Surgery. Rådet tok saken til orientering. Sak 12/1/11 Mange nye legespesialister, men færre norske Det ble i 2010 gitt nye spesialistgodkjenninger. Av disse var 129 spesialister i allmennmedisin godkjent etter norske regler, 477 var spesialister i de øvrige spesialitetene godkjent etter norske regler og 549 godkjenninger var spesialistgodkjenninger overført fra andre land i EU/EØS/Norden, herav 440 fra Norden og 109 fra EU/EØS for øvrig. Totalt er minst 627 var spesialistgodkjenningene gitt til utenlandske statsborgere. Rådet tok saken til orientering. Sak 13/1/11 Spesialitetskomiteenes årsrapporter 2010 Spesialitetskomiteen i infeksjonssykdommer Spesialitetskomiteen påpekte at flere fylker ikke har infeksjonsmedisinere, og at det er mangel på professorer i infeksjonsmedisin. Videre ble det påpekt at mikrobiologitjenesten fungerer som en flaskehals i utdanningen. Spesialitetskomiteen angir at den har fremmet forslag om reduksjon av mikrobiologitjenesten fra 12 til 6 måneder. Et slikt forslag er ikke mottatt i Legeforeningen, sekretariat vil følge opp saken. Spesialitetskomiteen i medisinsk genetikk. Rådet merket seg at spesialitetskomiteen hadde gitt sin støtte til innføringen av medisinsk genetikk i vedlegg V til EU-direktiv 2005/36/EF. Det ble nevnt at to spesialistsøknader ble behandlet i Rådet ønsket spesialitetskomiteens vurdering av om det er fare for spesialistmangel i spesialiteten, bl.a. sett i lys av planlagt utvidelse av screeningprogrammet for nyfødte og økt behov for genetisk veiledning. Komiteen ble invitert til å møte spesialitetsrådet i forbindelse med seminaret om spesialistutdanningen for leger på Soria Moria 3. mai Spesialitetskomiteen i ortopedisk kirurgi: Rådet merket seg at spesialitetskomiteen i ortopedisk kirurgi følger utdanningsinstitusjonene tett,

7 og følger opp eventuelle mangler/problemer som oppdages ved institusjonsbesøkene. Rådet merket seg at komiteen har særskilt fokus på sikring av utdanningen i prosesser med funksjonsfordeling og omorganisering. Spesialitetskomiteen nevnte i rapporten at det er fremmet forslag om endring av kurskravet i ortopedisk kirurgi. Et slikt forslag er ikke mottatt i Legeforeningen, sekretariatet vil følge opp saken. Sak 14/1/11 Referat og dokumenter fra UEMS ORL Section and Boards møte oktober 2010 Det forelå referat og dokumenter fra UEMS ORL Section and Boards møte oktober Rådet tok dette til orientering. Sak 15/1/11 Sak 16/1/11 Møte med Helsedirektoratet 24. januar 2011 vedrørende spesialistgodkjenninger Legeforeningen var invitert av Helsedirektoratet til dialogseminar om spesialistgodkjenning for leger, tannleger og optikere 24. januar Legeforeningens sekretariat, YLF, spesialitetsrådet og en rekke representanter fra spesialitetskomiteene deltok på møtet. Det ble orientert fra møtet. Møte med Helsedirektoratet 27. januar 2011 vedrørende spesialistutdanning Helsedirektoratet hadde invitert berørte parter til diskusjonsmøte 27. januar 2011 vedrørende Helsedirektoratets prosjekt spesialistutdanning hvor de ønsket innspill til arbeidet med prosjektplanen. Denne planen skal danne grunnlaget for det videre arbeidet med spesialistutdanningen for de gruppene som det i dag kreves godkjenning av samt en gjennomgang av om og i tilfelle hvordan spesialistutdannignen for øvrige aktuelle helsepersonellgruppene skal gjennomføres. Det ble orientert fra møtet.