Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening

Transkript

1 Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening

2 Hva er samfunnsmedisin? Sammenhengen mellom helse og samfunn i et bredt perspektiv En fagfelt i helse- og omsorgstjenesten Et sentral del av helseforvaltningen Et undervisningsfag for medisinere og andre faggrupper Et forskningsfelt En medisinsk spesialitet

3 Kontinuerlig fagutvikling og læring Sammenheng mellom nivåene i utdanningen Videre- og etterutdanning skal bygge på grunnutdanning Alle leger skal kunne noe om samfunnsmedisin Bare en mindre andel skal bli samfunnsmedisinere Spesialistgodkjenning Cand med Etterutdanning Videreutdanning / spesialisering Grunnutdanning

4 Faglig sammenheng Undervisning på medisinstudiet (grunnutdanningen) må ha innholdsmessig sammenheng med praktisk (anvendt) fagutøvelse Motivere og rekruttere En større utfordring for samfunnsmedisin enn andre fagområder/spesialiteter? Etterutdanning Videreutdanning / spesialisering Grunnutdanning

5 Målbeskrivelse spesialiteten samfunnsmedisin Samfunnsmedisin er et fag på systemnivå med fokus på hele befolkningens helse. Samfunnsmedisin er grupperettet legearbeid for å: ha oversikt over forekomsten av sykdom og helse i en befolkning og de samfunnsfaktorer som påvirker befolkningens helsetilstand tilrå, evaluere og eventuelt iverksette, og administrere målrettede helsefremmende tiltak bidra til god planlegging og organisering av helsetjenester på alle nivåer anbefale prioriteringer og fordeling av helseressurser basert på konsekvensanalyser utøve medisinsk faglig tilsyn med helsetjenesten i henhold til lover og forskrifter

6 Videreutdanning i samfunnsmedisin Gjeldende regelverk for spesialisering i samfunnsmedisin: 1. Tjeneste: 4 års samfunnsmedisinsk tjeneste* samt 1 års klinisk tjeneste 2. Veiledet utdanningsprogram med varighet 3 år (90 timer) 3. Obligatoriske kurs (9 kurs, 330 kurstimer) * Flere tilleggsbestemmelser, overgangsordninger, unntak og individuelle vurderinger

7 Spesialisering, hvordan finne frem? Helsedirektoratet: Regelverk, søknad om spesialistgodkjenning Legeforeningens emneside for samfunnsmedisin: Regelverk, målbeskrivelse, utdanningsprogram, veiledningshåndbok Norsam fagmedisinsk forening, kursprogram

8 Spesialistutdanning hovedområder 1. Metodekunnskap 2. Forebyggende og helsefremmende arbeid 3. Kunnskapshåndtering og formidling 4. Saksbehandling 5. Planarbeid 6. Rådgivning 7. Administrasjon, ledelse, økonomi og prioritering 8. Samhandling 9. Kvalitetssikring og tilsyn 10. Internasjonalt helsearbeid 11. Helserett 12. Helseberedskap, smittevern og miljørettet helsevern

9 1. Samfunnsmedisinsk tjeneste Hovedkrav 4 års tjeneste i samfunnsmedisinsk stilling I tillegg 1 års klinisk tjeneste (det meste teller) Krav til tjenestetid forutsetter arbeid i full stilling Hva er samfunnsmedisinsk stilling/tjeneste? Minimum 40% samfunnsmedisinsk innhold Tjeneste på to forvaltningsnivåer (dette kravet er søkt fjernet) Inntil ett år kan erstattes av forskning mv.

10 2. Veiledet utdanningsprogram En obligatorisk del av spesialistutdanningen Veiledning i grupper, i stedet for eller i tillegg til veiledning en-til-en (mester-svenn) Ivareta bredde i faget og sørge for å dekke kjernepensum Mer enn et samfunnsmedisinsk forum skal ivareta faglig diskusjon og drøfting, og har samtidig et formål å sikre progresjon i spesialistutdanningen Veiledningsmøtene skal ikke være fremlegg av kurspresentasjoner Prosjektoppgave

11 3. Obligatoriske kurs (330 timer) A. Introduksjonskurs i samfunnsmedisin B. Miljørettet helsevern, smittevern, helsemessig beredskap, planarbeid C. Forebygging, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid D. Kvalitetsarbeid og tilsyn E. Helserett og saksbehandling F. Administrasjon og ledelse for samfunnsmedisinere G. Kommunikasjon og formidling rådgivning og samhandling H. Metodekunnskap og kunnskapshåndtering I. Global helse I tillegg obligatorisk nettkurs i sakkyndighetsarbeid

12 God aktivitet i spesialistutdanningen Siden revitalisering av videreutdanningen fra 2010 har ca 300 leger gjennomført, eller er fortsatt under spesialisering Ingen formell registering av utdanningskandidater (LIS) Anslaget er basert på aktivitet i veiledningsgrupper og obligatoriske kurs

13 God aktivitet i spesialistutdanningen men produksjonstallene kunne vært bedre.

14 Behov for rekruttering Samfunnsmedisin har høyest median alder for yrkesaktive spesialister: Samfunnsmedisin Arbeidsmedisin Generell kirurgi Psykiatri Allmennmedisin Anestesiologi Av 530 godkjente spesialister i samfunnsmedisin, er det bare 80 yrkesaktive under 55 år(!) Radiologi

15 Spesialistutdanning i endring Omlegging av et system fra kvantitative krav (tjenestetid) til mer vekt på kvalitative krav og læringsmål Mindre vekt på tjenestetid og tjenestested Kompetansevurdering basert på oppnåelse av fastsatte læringsmål og anbefalte læringsaktiviteter Autorisasjon oppnås etter cand med Turnustjeneste blir nivå LIS1 og inngår som første obligatoriske del i all spesialisering Felles kompetansemoduler Tilpasninger for allmenn- arbeids- og samfunnsmedisin

16 Ny spesialitetsstruktur med kompetanseplattformer - Felles obligatoriske kompetansemoduler Del 3:Unik for hver spesialite t Del 3:Unik for hver spesialite t Del 2: Felles plattform for grupper av fag Del 3:Unik for hver spesialitet Del 3:Unik for hver spesialite t Del 2:Felles plattform for grupper av fag Del 3:Unik for hver spesialite t Del 3:Unik for hver spesialite t Del 3: 2-4 ½ år Del 2: 0-3 år Del 1: Felles plattform for alle Del 1: 1 ½ år Grunnutdanning Cand. Med. 6 6,5 år

17 Gjennomgående obligatoriske kompetansemoduler Kommunikasjon EDkk Systemforståelse Kvalitetsarbeid Lover Forskningsforståelse og kunnskapshåndtering Organisasjon og ledelse Samhandlingskompetanse Opplæring av pasienter og pårørende - Felles obligatoriske kompetansemoduler Grunnutdanning Cand. Med

18 Ny spesialitetsstruktur Turnus avvikles og det innføres en del 1 som en integrert del av spesialistutdanningen Alle grenspesialiteter omgjøres til hovedspesialiteter Den kliniske tjenesten blir mer strukturert med godt planlagte utdanningsløp Minimum tid for spesialisering 6 6,5 år Opphør av gruppeføringen.

19 Hva medfører dette for samfunnsmedisin? Fortsatt tidlig i prosessen Arbeid med å fastsette læringsmål og læringsaktiviteter er i gang Avklare formelle krav til tjenestetid og tjenesteinnhold/ stillingsinnhold Obligatoriske krav til veiledningsgruppe og kurs videreføres sannsynligvis Kurs må tilpasses felles kompetansmoduler Krav til klinisk tjeneste utover LIS1?

20 Hva medfører dette for samfunnsmedisin? Nytt system skal gjelde for leger som starter i LIS1 (turnus) fra sept Leger som er i gang med spesialistutdanning i dag følger dagens system Overgangsordninger og tilpasninger Legeforeningen får trolig fortsatt en aktiv rolle i koordineringen og oppfølging av spesialistutdanningen i allmenn- arbeids- og samfunnsmedisin (RHF får et overordnet ansvar for sykehusspesialitetene)