Sak 14 - Forslag om endrede spesialistregler i ortopedisk kirurgi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sak 14 - Forslag om endrede spesialistregler i ortopedisk kirurgi"

Transkript

1 Til Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: ELS/06/4369 Dato: \\dnlffil1\txt\fag\utda\felles_utda\landssty.brv\lst-ortopedisk kir-08.doc Sak 14 - Forslag om endrede spesialistregler i ortopedisk kirurgi Norsk ortopedisk forening fremmet april 2006 forslag om å endre spesialistreglene i ortopedisk kirurgi. Forslaget gikk ut på at de 2 års obligatorisk tjeneste i generell kirurgi skulle bli valgfri. Landsstyret fattet i møtet mai 2007 å utsette saken i påvente av det pågående utredningsarbeidet. Norsk ortopedisk forening (Nof) fremmet ved brev av 23. januar 2008 et nytt forslag til endrede spesialistregler i ortopedisk kirurgi. Det ble foreslått at den totale utdanningstiden i ortopedisk kirurgi reduseres fra 6,5 år til 6 år og at 2 år obligatorisk tjeneste i generell kirurgi bortfaller. Generell kirurgi blir i forslaget 1 års valgfri tjeneste under pkt. 1.b. I et møte mellom lederen av spesialitetskomiteen i ortopedisk kirurgi, lederen av Nof og prosjektgruppen for utredning av spesialistutdanningen, var det enighet om at det ikke lenger er forsvarlig at spesialister i ortopedisk kirurgi dekker generell kirurgisk vakt. Dette fordi disse legene ikke har den tilstrekkelige erfaring i generell kirurgi i sin utdanning, og de har dessuten som ferdige spesialister et arbeide på dagtid som ikke er i generell kirurgi, noe som gradvis svekker kompetansen i dette faget. Et annet forhold Nof har nevnt i sitt forslag, er det faktum at mer enn 70% av godkjenningene i ortopedisk kirurgi er overføringer fra utlandet. Derved mener foreningen at kravet til generell kirurgisk tjeneste for spesialister i ortopedisk kirurgi kan fjernes som obligatorium. Til orientering siteres det fra Utredning om spesialistutdanningen av leger avsnittet om spesialiteten ortopedisk kirurgi; kapittelet - Diskusjon og forslag til oppfølging Ortopedi er en av våre eldste spesialiteter og den ble i 1977 gjort til en grenspesialitet under kirurgi. Etter lang tids diskusjon ble den i 1997 pånytt gjort til en hovedspesialitet. Spesialitetsreglene i ortopedi inneholder bl.a. krav om 2 års tjeneste i generell kirurgi. På bakgrunn av de siste års utvikling fremmet Norsk ortopedisk forening til landsstyremøtet i Legeforeningen i 2007 et forslag om å gjøre dette obligatoriske kravet til valgfritt. Saken ble vedtatt utsatt i påvente av denne omfattende, generelle utredningen om spesialistutdanningen, og det forventes at det til landsstyremøtet i Den norske legeforening Postboks 1152 Sentrum NO-0107 Oslo Besøksadresse: Akersgt. 2 Telefon: Faks: Org.nr. NO MVA Bankgiro

2 fremmes et nytt forslag til endrede spesialistregler i ortopedisk kirurgi fra Norsk ortopedisk forening. Prosjektgruppen har drøftet to hovedspørsmål knyttet til denne spesialiteten: 1. Kan ortopeder gå i generell kirurgisk vakt på små sykehus der det er vansker med å dekke opp vaktplanene med kirurger med vaktkompetanse? 2. Kan kravet til generell kirurgisk tjeneste i ortopedisk kirurgi reduseres? Er det lenger et læringsmål å ha krav om generell kirurgisk tjeneste? Prosjektgruppen har drøftet dette spørsmålet og har også hatt drøftinger med spesialitetskomiteen i generell kirurgi, ortopedisk kirurgi og Norsk forening for ortopedisk kirurgi. Sentralt i dette er også den prinsipielle betraktning at leger bør ha 3 års generell kirurgi med deltagelse i generell kirurgisk vakt før man kan anses å ha vaktkompetanse i generell kirurgi. Vaktkompetanse Prosjektgruppen mener at det ikke er forsvarlig at spesialister i ortopedisk kirurgi dekker generell kirurgisk vakt. Dette fordi disse legene ikke har den tilstrekkelige erfaring i generell kirurgi i sin utdanning og de har dessuten som ferdige spesialister et arbeid på dagtid som ikke er i generell kirurgi, noe som gradvis svekker kompetansen i dette faget. Det er prosjektgruppens oppfatning at dette synet også støttes av fagmiljøene i generell kirurgi og ortopedisk kirurgi. Krav til tjeneste i generell kirurgi Dersom standpunktet ovenfor om manglende vaktkompetanse i generell kirurgi for ortopedene får støtte i det videre arbeid med denne utredningen, kan kravet til generell kirurgisk tjeneste for spesialister i ortopedisk kirurgi forkastes. Denne vurderingen må føres videre av fagmiljøene i generell kirurgi og ortopedi. Norsk ortopedisk forening og spesialitetskomiteen i ortopedisk kirurgi må vurdere å foreslå endring av spesialistreglene i ortopedisk kirurgi. Særordninger Noen små lokalsykehus kan ha så vidt spesiell geografisk plassering at de må opprettholdes til tross for at befolkningen i nedslagsfeltet er liten og aktiviteten på sykehuset beskjeden. På slike sykehus kan det bli svært vanskelig å dekke vaktturnus i generell kirurgi uten å benytte seg av ortopeder i vakt. Prosjektgruppen mener dette vil være forsvarlig under forutsetning at spesialistene i ortopedisk kirurgi som skal gå i generell kirurgisk vakt, får en tilfredsstillende utdanning utover kravene til spesialiteten ortopedi slik at de blir vaktkompetente i generell kirurgi. Legene må også få særskilt tilpasset etterutdanning for å vedlikeholde sin generell kirurgiske kompetanse. Forslag til videre arbeid Det er ikke forsvarlig at spesialister i ortopedi dekker generell kirurgisk vakt. Kravet til tjeneste i generell kirurgi til spesialiteten kirurgisk ortopedi kan vurderes redusert.

3 - 3 - De någjeldende spesialistregler i ortopedisk kirurgi har slik ordlyd: 1. 4 ½ års tjeneste i ortopedisk kirurgi. Minimum 2 år av den samlede tjeneste skal utføres ved avdeling hvor det drives utstrakt skadebehandling. Inntil 1 år kan erstattes av: a) forskningstjeneste b) tjeneste i relevante spesialiteter c) tjeneste i helseadministrativ/samfunnsmedisinsk legestilling i allmennmedisin års tjeneste i generell kirurgi Merknad til pkt. 1.b. Med tjeneste i relevante spesialiteter menes anestesiologi, fysikalsk medisin og rehabilitering, generell kirurgi inkl. de kirurgiske grenspesialiteter, nevrokirurgi, nevrologi, plastikkirurgi, radiologi, revmatologi. Merknad til pkt. 2: For den generell kirurgiske tjenesten under punkt 2 forutsettes det vakttjeneste ved avdelingen slik at kandidaten primært kan dekke den akuttkirurgiske beredskap. Dette skal dokumenteres særskilt i attesten fra avdelingsoverlegen. I tillegg er det krav til gjennomført kursutdanning og krav til utførte prosedyrer. Styret i Nof har fremmet følgende forslag til endrede spesialistregler i ortopedisk kirurgi: 1. 6 års tjeneste i ortopedisk kirurgi Minimum 2 år av den samlede tjenesten skal utføres ved avdeling hvor det drives utstrakt skadebehandling. Inntil 1 år kan erstattes av: a) forskningstjeneste b) tjeneste i relevante spesialiteter c) tjeneste i helseadministrativ/samfunnsmedisinsk legestilling i allmennmedisin. Merknad til pkt. 1.b. Med tjeneste i relevante spesialiteter menes anestesiologi, fysikalsk medisin og rehabilitering, generell kirurgi inkl. de kirurgiske grenspesialiteter, nevrokirurgi, nevrologi, plastikkirurgi, radiologi, revmatologi.

4 - 4 - Kravet til gjennomført kursutdanning og kravene i operasjonslisten er ikke foreslått endret. Sentralstyret vedtok i møte 13. februar 2008 å sende saken på høring til alle lokalforeninger, fagmedisinske foreninger, spesialforeninger, yrkesforeninger, spesialitetskomiteer og spesialitetsrådet med høringsfrist 15. mars /. Per 3. april 2008 var det innkommet 13 høringsuttalelser som vedlegges. Følgende høringsinstanser støttet forslaget uten kommentar: Buskerud legeforening Norsk trygdemedisinsk forening Norsk samfunnsmedisinsk forening Norsk forening for otorhinolaryngologi Norsk forening for revmakirurgi Følgende høringsinstanser støtter forslaget med slike kommentarer: Oslo legeforening hadde merket seg at begrunnelsen fra NOF om å endre spesialistreglene i ortopedisk kirurgi var at 2 års tjeneste i generell kirurgi ikke er tilstrekkelig til å ha generell kirurgisk vakt på mindre sykehus. Oslo legeforening ønsker å bemerke at da ortopedisk kirurgi ble egen hovedspesialitet, tok man et første skritt i retning akutt kirurgi på færre steder. Krav til generell kirurgisk tjeneste i ortopediutdanningen vil ikke endre dette. Styret har liten tro på at man i framtiden vil se at ortopeder skaffer seg tilleggsutdanning med minimum 3 år generell kirurgi for å opprettholde dette tilbudet på mindre sykehus, slik man fra Legeforeningen sentralt antyder som en mulig løsning. Dersom man ønsker å utdanne ortopeder med et minimum generell kirurgisk kompetanse, må dette i så fall gjenspeiles i at utdanningskandidatene gis mulighet til å la en større del av spesialistutdanningen kunne velges innen generell kirurgi, ikke som foreslått at inntil 1 år kan være tjeneste i relevant fag, blant annet generell kirurgi. Dette burde være mulig, idet det foreliggende forslag i praksis innebærer at kravet til ortopeditjeneste øker fra minimum 3,5 år til 5 år. Oslo legeforening vil støtte forslaget fra Norsk ortopedisk forening, idet styret ser det som en logisk konsekvens av at faget er blitt en hovedspesialitet og at utviklingen internasjonalt også taler for at kravet til generell kirurgi faller. Norsk forening for allmennmedisin erkjenner at det etter at ortopedisk kirurgi ble omgjort fra grenspesialitet innen generell kirurgi til å være hovedspesialitet, har skjedd en utvikling hvor ortopedisk kirurgers kompetanse innen generell kirurgi er blitt vesentlig svekket i forhold til de aktuelle krav. Innen det ortopediske miljøet har det lenge vært ønsket at kravet til obligatorisk generell kirurgi i spesialiteten skulle reduseres til fordel for å kunne velge mer ortopedisk kirurgi. Begrunnelsen for å opprettholde kravet om generell kirurgi har vært ønsket om breddekompetanse/vaktkompetanse, at en og samme kirurg kan være vaktkompetent innen både generell kirurgi og ortopedi.

5 - 5 - Ortopeder som er utdannet etter dagens norske regler, er imidlertid ikke vaktkompetente innen generell kirurgi. Til det er 2 års generell kirurgi for lite og for uspesifikt. Når ortopedisk kirurger med dagens regler uansett ikke oppnår generell kirurgisk vaktkompetanse, er det vanskelig å argumentere for at det i spesialitetskravene til ortopedisk kirurgi skal inngå en obligatorisk delkompetanse i generell kirurgi som ikke kan nyttiggjøres og som ikke vil bli vedlikeholdt. NFA har derfor ikke innvendinger til de foreslåtte endringer i spesialistreglene i generell kirurgi. NFA vil benytte anledningen til å advare mot å imøtekomme eventuelle ønsker om nye omgjøringer av kirurgiske grenspesialiteter til hovedspesialiteter, da dette med stor sikkerhet vil føre til liknende utvikling også innen disse fagområdene. NFA mener at det er viktig å opprettholde generell kirurgi som hovedspesialitet som de kirurgiske grenspesialitetene bygger på. NFA anser dette helt nødvendig for å bevare generell kirurgisk vaktkompetanse, som de fleste sykehus er helt avhengig av. Norsk dermatologisk selskap registrer at den totale utdanningsperioden blir redusert med et halvt år. Imidlertid fremgår det av utredningene at mye av den generelle kirurgiske utdanningen oppleves som bortkastet og overflødig. Det synes derfor hensiktsmessig å erstatte denne tiden med økt tid på hovedutdanningen i ortopedisk kirurgi, slik at tiden innen hovedutdanningen øker med 1 ½ år. Når det gjelder forsvarligheten av at spesialister i ortopedisk kirurgi dekker vakt innen generell kirurgi på mindre sykehus, mener Norsk dematologisk selskap at det bør etableres krav til ekstrautdanning og muligheter til videreutdanning av spesialister innen ortopedisk kirurgi som trenger vaktkompetanse innen generell kirurgi. Norsk forening for bryst- og endokrinkirurgi støtter forslaget. Befolkningen er ikke tjent med at kirurger med bare 2 år i utdanning i generell kirurgi og som ikke praktiserer generell kirurgi i sitt daglige virke går alene i akuttkirurgiske vakter. Det er de ikke kompetente til. Foreningen vil tilføye at dette etter hvert vil gjelde for en rekke grenspesialiteter for eksempel bryst- og endokrinkirurgi. Her ligger det riktignok et krav om full generell kirurgisk spesialitet før man kan få grenspesialiteten, men så mye som 2 år av de 5 årene kan være innenfor grenspesialiteten og dermed blir den generell kirurgiske utdanningen maksimalt 3,5 år. Bryst- og endokrinkirurgi har i praksis ikke annen akuttkirurgi enn komplikasjoner etter operasjoner i egen spesialitet. Det betyr at grenspesialister ikke får akuttkirurgisk videreutdanning etter at de har tiltrådt en grenspesialitetsstilling enn det de eventuelt får på vaktene. Foreningen er av den oppfatning at det vil svekke den akuttkirurgiske kompetansen ettersom årene går. I tillegg til dette vil akuttberedskap føre til øket dagtidsfravær pga fri etter vakt og avspaseringer i et fag hvor legekontinuitet er særlig viktig for pasientopplevet kvalitet. Foreninger er derfor av den oppfatning at det nå er på høy tid at Legeforeningen tar en grundig gjennomgang av hele spesialitetsstrukturen i kirurgi og spesielt finner løsning på hvem som skal ha det akuttkirurgiske ansvaret for bløtdelskirurgien.

6 - 6 - Følgende høringsinstanser går imot forslaget med slike kommentarer: Møre og Romsdal legeforening uttaler: I et fylke med vanskelige kommunikasjoner og flere små sykehus, har oppsplittingen av ortopedi og generell kirurgi vært et sårt punkt. Styret ser at et godt lokalsykehus trenger vaktkompetanse både i akutt ortopedi (særlig skader) og kirurgi. For ikke mange år siden hadde man ved små lokalsykehus i fylket erfarne kirurger som greide å gi et godt vakttilbud innenfor begge områdene. Det er ikke lenger tilfelle. Den obligatoriske sideutdanningen i generell kirurgi for ortopeder gir ikke god nok kompetanse i seg selv til å gå vakter i faget. Det er vanskelig for ortopeder å få denne sideutdanningen. Sideutdanningen kreves ikke i andre lend i EØS-områder som man har gjensidig spesialistgodkjenning med. Man er kommet i den paradoksale situasjon at flertallet ortopeder, utdannet i Norge, sender sine papirer til Island, får sin godkjenning der, uten sideutdanning i generell kirurgi, og så automatisk konvertering til norsk spesialistgodkjenning. Foreningen er allikevel usikker om det er riktig å fjerne kravet til generell kirurgi helt fra spesialistreglene. De tror en basal opplæring i generell kirurgi kan gi bedre kompetanse i god bløtdelshåndtering i forbindelse med ortopediske inngrep, bedre kompetanse i håndtering av blødningskomplikasjoner, bedre gjensidig forståelse som grunnlag for samhandling rundt felles pasienter (for eksempel traumer) og bedre grunnlag for differensialdiagnostisk tekning. Foreningen anbefaler derfor at man holder fast ved et krav om sideutdanning i generell kirurgi, men at dette kan reduseres til 1 år. Leger i samfunnsmedisinsk arbeid (LSA) har gitt uttrykk for at denne saken har flere sider ved seg som er prinsipielle og vanskelige: Hvordan skal en forholde seg til det forhold at stadig flere leger som søker godkjenning har sin utdanning fra andre land? Hvilken kunnskap har vi om utdanningen som er gjennomført i andre land? Hva gjør vi for å samordne utdanningssystemene i Europa? Hvordan skal vi forholde oss til at norske ortopeder velger å omgå reglene ved å søke sin spesialitet godkjent i andre land der kravene er mindre, og dernest får automatisk godkjenning i Norge? Hvordan skal vi sikre et minimum av ortopedisk kompetanse ved våre småsykehus når ingen av dem opplever seg som generalister? Er turnuskandidaten den siste generalist ved norske, kirurgiske avdelinger? Hvem tar utdanning i generell kirurgi? Har dette prinsipielle konsekvenser for området generell indremedisin? Skal man nå behandle denne saken uavhengig av Utredning om spesialistutdanningen av leger? Skal man underkjenne vedtaket i forrige landsstyre? Hvor mange vaktlag må man ha på en kirurgisk avdeling for å kalle det en kirurgisk avdeling? Har lokalsykehusene noen fremtid uten leger som kan generell kirurgi og generell indremedisin? Konklusjon fra LSA: LSA er svak for de argumentene som er kommet: Ortopedene kan ikke generell kirurgi etter 2 år med sideutdanning i generell kirurgi. Ortopedene arbeider daglig med spesialfeltet på en slik måte at det som de hadde av kompetanse, tapes og kan ikke antas å være faglig tilfredsstillende innen området generell kirurgi.

7 - 7 - Andre land har ikke generell kirurgi i spesialiteten ortopedi. Andre land har kortere utdanningstid enn i Norge. 70% av de som søker godkjenning, er fra andre land, det vil si har godkjenning fra et annet land. LSA tror likevel at et positivt vedtak kan ha prinsipiell betydning for andre spesialiteter, organisering av sykehusene, vaktordninger og hele utdanningssystemet. LSA antar således at det fremdeles er riktig å vurdere denne saken som en del av utredningen omkring spesialistutdanning. Yngre legers forening ser behovet for at man gjør noe med spesialistreglene i ortopedi slik at de er bedre tilpasset dagens situasjon. For å opprettholde at ortopeder skal bli gode i kirurgiske teknikker er det imidlertid viktig å ha noe erfaring i generell kirurgi. Ylf mener at det er gunstig å ha krav til generell kirurgi i spesialiteten ortopedi, men at tiden kan reduseres fra de 2 årene som kreves i dag, til 1 år. Det vises også til at i andre spesialiteter, for eksempel gynekologi og nevrokirurgi, fungerer det svært godt med 1 år generell kirurgi da man der ser relevansen med generell kirurgisk tjeneste. Dersom det skal opprettholdes krav til tjeneste i generell kirurgi må denne tjenesten være relevant og ha høy faglig kvalitet for alle som skal gjennomføre den. Spesialitetsrådet Spesialitetsrådet behandlet saken i møte 4. mars 2008 og vedtok å avgi slik uttalelse: Generell kirurgi og ortopedi er nå to hovedspesialiteter som har skilt lag. Utviklingen har gått i slik retning. Spesialitetsrådet vedtok derfor å støtte forslaget om endrede regler i ortopedisk kirurgi da en ser behovet for å styrke faget ortopedisk kirurgi. Det fremkom likevel noe bekymring for faget idet ortopedene også bør ha inngående kunnskap innen nevrokirurgi, anestesi og indremedisin fordi mange pasienter er generelt kritisk syke. Det ene valgfrie året som det er anledning til å gjennomføre i ortopedisk kirurgi i annen spesialitet, anses ikke å kunne erstatte disse ferdighetene. Representanten fra Norsk pasientforening i rådet kunne fortelle at av de sakene de mottar i Pasientforeningen, er ca 40% klager som gjelder ortopedisk behandling, så han var enig i at reglene bør endres, slik at ortopedene får mer vekt på kunnskap, ferdigheter og kompetanse i eget fag. Spesialitetsrådet vedtok å støtte forslag til endrede spesialistregler i ortopedisk kirurgi. Sentralstyret Sentralstyret behandlet saken i møte 28. april Sentralstyret merket seg at av de 13 innkomne uttalelser var det 10 høringsinstanser som støttet forslaget fra Nof. De fleste har fremhevet at etter at ortopedisk kirurgi ble en egen hovedspesialitet og kun krever 2 års generell kirurgi i utdanningen, har spesialistene i

8 - 8 - ortopedi for lite generell kirurgisk kompetanse til å ta hånd om den akuttkirurgiske beredskap. Dette er ikke befolkningen tjent med. For å sikre den akuttkirurgiske beredskap i generell kirurgi bør den vaktansvarlige ha minimum 3 års generell kirurgisk utdanning, og ha et slikt arbeid også på dagtid slik at generell kirurgisk vaktkompetanse opprettholdes. Sentralstyret mener at det er på høy tid å erkjenne at ortopedi og generell kirurgi er to adskilte hovedspesialiteter. Som i alle andre hovedspesialiteter har man kun vaktkompetanse i den spesialitet man har ervervet og arbeider i til daglig. Dette bør også avspeiles i spesialistreglene i ortopedisk kirurgi. Mer vekt på utdanning i spesialfaget og generell kirurgi som valgfritt fag på linje med andre relevante spesialiteter synes riktig. Landsstyret anbefales å fatte slikt vedtak: Det anbefales overfor Helsedirektoratet at spesialistreglene i ortopedisk kirurgi endres og får slik ordlyd: 1. 6 års tjeneste i ortopedisk kirurgi Minimum 2 år av den samlede tjenesten skal utføres ved avdeling hvor det drives utstrakt skadebehandling. Inntil 1 år kan erstattes av: a) forskningstjeneste b) tjeneste i relevante spesialiteter c) tjeneste i helseadministrativ/samfunnsmedisinsk legestilling i allmennmedisin. Merknad til pkt. 1.b. Med tjeneste i relevante spesialiteter menes anestesiologi, fysikalsk medisin og rehabilitering, generell kirurgi inkl. de kirurgiske grenspesialiteter, nevrokirurgi, nevrologi, plastikkirurgi, radiologi, revmatologi. Ikrafttreden umiddelbart. Kravet til kursutdanning og kravene i operasjonslisten er uendret. Den norske legeforenings sentralstyre Etter fullmakt Terje Vigen generalsekretær Bjarne Riis Strøm fagdirektør Gjenpart: Saksbehandler: Norsk ortopedisk forening v/lederen Einar Skoglund, tlf Spesialitetskomiteen i ortopedisk kirurgi v/lederen

Sak 18 - Forslag om å endre navnet på spesialiteten Kjevekirurgi og munnhulesykdommer til Maxillofacial kirurgi

Sak 18 - Forslag om å endre navnet på spesialiteten Kjevekirurgi og munnhulesykdommer til Maxillofacial kirurgi Til Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 09/952 Dato: 13.04.2011 Sak 18 - Forslag om å endre navnet på spesialiteten Kjevekirurgi og munnhulesykdommer til Maxillofacial kirurgi Det vises til brev av 24.1.2009

Detaljer

Sak 21 - Forslag om supplering av alle hovedspesialiteters regelverk ledererfaring og/eller lederutdanning tellende som del av spesialistutdanningen

Sak 21 - Forslag om supplering av alle hovedspesialiteters regelverk ledererfaring og/eller lederutdanning tellende som del av spesialistutdanningen Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 11/291 Dato: 15.04.2011 Sak 21 - Forslag om supplering av alle hovedspesialiteters regelverk ledererfaring og/eller lederutdanning tellende som del av spesialistutdanningen

Detaljer

Sak Forslag om opprettelse av Fagutvalg for utdanningsleger i de fagmedisinske foreningene (Fuxx)

Sak Forslag om opprettelse av Fagutvalg for utdanningsleger i de fagmedisinske foreningene (Fuxx) Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 17/826 Dato: 10.05.2017 Sak 12.2 - Forslag om opprettelse av Fagutvalg for utdanningsleger i de fagmedisinske foreningene (Fuxx) Landsstyret besluttet i 2005 å forbedre

Detaljer

Sak 13 Etterutdanning for leger med spesialistgodkjenning Rapport

Sak 13 Etterutdanning for leger med spesialistgodkjenning Rapport Til Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 14/5023 Dato: 08.04.2016 Sak 13 Etterutdanning for leger med spesialistgodkjenning Rapport Landsstyret vedtok i 2013 at Legeforeningen skulle arbeide for å styrke

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: 13/500 Dato:

Deres ref.: Vår ref.: 13/500 Dato: Styrene i: Lokalforeningene Yrkesforeningene Fagmedisinske foreninger Norsk medisinstudentforening Regionsutvalg Spesialforeninger Spesialitetskomiteer Deres ref.: Vår ref.: 13/500 Dato: 22.02.2013 Intern

Detaljer

Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen

Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen Dekanmøtet 3. juni 2013, Stavanger Fagdirektør Bjarne Riis Strøm Sentralstyrets anbefaling til landsstyret - kirurgiske fag «Legeforeningen vil arbeide

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Dato: HØRING OM Utredning om spesialistutdanningen av leger Fra Norsk kirurgisk forening.

Deres ref.: Vår ref.: Dato: HØRING OM Utredning om spesialistutdanningen av leger Fra Norsk kirurgisk forening. Den norske legeforening Medisinsk fagavdeling Deres ref.: Vår ref.: Dato: 15.06.08 HØRING OM Utredning om spesialistutdanningen av leger Fra Norsk kirurgisk forening. Sammenfatning Alle kirurgiske grenspesialiteter

Detaljer

Spesialistgodkjenninger i 2013

Spesialistgodkjenninger i 2013 Spesialistgodkjenninger i 2013 Totalt antall godkjenninger i 2013 og sammenligninger med tidligere år Helsedirektoratet skal ifølge avtale fortløpende oversende kopier av vedtak om spesialistgodkjenning

Detaljer

Antall spesialistgodkjenninger per godkjent spesialist, yrkesaktive medlemmer av Legeforeningen under 70 år per 3. november 2014.

Antall spesialistgodkjenninger per godkjent spesialist, yrkesaktive medlemmer av Legeforeningen under 70 år per 3. november 2014. Antall spesialistgodkjenninger per godkjent spesialist, yrkesaktive medlemmer av Legeforeningen under 70 år per 3. november 2014. Antall godkjente hovedspesialiteter per hovedspesialitet V40 ANTHOVSP:

Detaljer

Dekanmøtet, Sola 3. juni 2013

Dekanmøtet, Sola 3. juni 2013 Dekanmøtet, Sola 3. juni 2013 Helsedirektoratets gjennomgang Prosjekt spesialitetsstruktur og innhold leger Roller og ansvar Hans Petter Aarseth Programdirektør Helsedirektoratet Bakgrunn og rammebetingelser

Detaljer

Forslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin

Forslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs Plass 0130 Oslo Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 09/23 Dato: 16.06. 2009 Forslag om å opprette ny spesialitet i

Detaljer

Spesialistgodkjenninger i 2014

Spesialistgodkjenninger i 2014 Spesialistgodkjenninger i 2014 Notat utarbeidet av statistikksjef Anders Taraldset Totalt antall godkjenninger i 2014 og sammenlikninger med tidligere år Tall fra Legeforeningens legeregister viser at

Detaljer

Dette er nå utredet og resultatet av gjennomgangen foreligger i følgende rapporter som med dette sendes ut på høring:

Dette er nå utredet og resultatet av gjennomgangen foreligger i følgende rapporter som med dette sendes ut på høring: v3.1-16.05.2014 Etter liste Deres ref.: Vår ref.: 14/6213-1 Saksbehandler: Irene Sørås Dato: 18.06.2014 Høring- legers spesialitetsstruktur og veileder akuttmottak Bakgrunn Helsedirektoratet skal bidra

Detaljer

Legeforeningens tilbakemelding på kommentarutkast til «Fremtidens legespesialister en gjennomgang av legers spesialitetsstruktur og innhold»

Legeforeningens tilbakemelding på kommentarutkast til «Fremtidens legespesialister en gjennomgang av legers spesialitetsstruktur og innhold» Til Helsedirektoratet Deres ref.: Vår ref.: 12/2322 Dato: 10.06.2013 Legeforeningens tilbakemelding på kommentarutkast til «Fremtidens legespesialister en gjennomgang av legers spesialitetsstruktur og

Detaljer

Sak 13 - Etablering av arenaer for utstilling av medisinsk teknisk utstyr

Sak 13 - Etablering av arenaer for utstilling av medisinsk teknisk utstyr Til Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 07/1781 Dato: 29. april 2008 Sak 13 - Etablering av arenaer for utstilling av medisinsk teknisk utstyr Landsstyret 2007 Det vises til sak 22 for landsstyret i mai

Detaljer

Spesialistgodkjenninger i 2015 Totalt antall godkjenninger i 2015 og sammenlikninger med tidligere år

Spesialistgodkjenninger i 2015 Totalt antall godkjenninger i 2015 og sammenlikninger med tidligere år Spesialistgodkjenninger i 2015 Totalt antall godkjenninger i 2015 og sammenlikninger med tidligere år Tall fra Legeforeningens legeregister viser at det ble gitt totalt 1 040 nye spesialistgodkjenninger

Detaljer

REFERAT FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Tirsdag 5. mars 2013 Legenes hus

REFERAT FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Tirsdag 5. mars 2013 Legenes hus REFERAT FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Tirsdag 5. mars 2013 Legenes hus Til stede: Kristin Bjørnland (leder) Einar K. Kristoffersen (nestleder) Petter Aadahl (vara for Erik Solligård) Maja-Lisa Løchen Johan

Detaljer

Legers spesialitetsstruktur og veileder for akuttmottak

Legers spesialitetsstruktur og veileder for akuttmottak Styresak 72/2014: Legers spesialitetsstruktur og veileder for akuttmottak Møtedato: 23.09.14 Møtested: Helgelandssykehuset Sandnessjøen Bakgrunn Helsedirektoratet fikk i 2011 i oppdrag fra Helse- og Omsorgsdepartementet

Detaljer

Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen

Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen Dekanmøtet 8. juni 2012, Bergen Fagdirektør Bjarne Riis Strøm Legeforeningen som faglig forening har høyt engasjement i utvikling og kvalitetssikring

Detaljer

Sak 17 - Forslag om endring av spesialistreglene i psykiatri

Sak 17 - Forslag om endring av spesialistreglene i psykiatri Til Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 10/3765 Dato: 13.04.2011 Sak 17 - Forslag om endring av spesialistreglene i psykiatri Spesialitetskomiteen i psykiatri har fremmet forslag om endring av spesialistreglene

Detaljer

Gj.snitt 1.Kvart Median 3.Kvart Min Maks St.avvik Antall

Gj.snitt 1.Kvart Median 3.Kvart Min Maks St.avvik Antall Utdanningstid = antall år fra autorisasjon til spesialistgodkjenning, avgrenset til godkjenninger etter norske regler og til de som har minst 5 år (eller for grenspesialiteter, minst 6 år) og max 15 år.

Detaljer

Høring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876)

Høring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876) Høring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876) Hvordan besvare høringen? Høringen gjennomføres ved hjelp av en kombinasjon av faste svarkategorier og åpne spørsmål. Metodikken

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: 14/3158 Dato:

Deres ref.: Vår ref.: 14/3158 Dato: Styrene i: Lokalforeningene Yrkesforeningene Fagmedisinske foreninger Norsk medisinstudentforening Regionsutvalg Eldre legers forening Deres ref.: Vår ref.: 14/3158 Dato: 07.08.2014 Intern høring - Landsstyresak

Detaljer

Forslag om endringer i Etiske regler for leger

Forslag om endringer i Etiske regler for leger Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 14/637 Dato: 25.03.2014 Sak 11 Forslag om endringer i Etiske regler for leger Etiske regler for leger vedtas av Den norske legeforenings landsstyre. Rådet for legeetikk

Detaljer

Of passerer medlemmer av Anders Taraldset, statistikksjef i Legeforeningen

Of passerer medlemmer av Anders Taraldset, statistikksjef i Legeforeningen Of passerer 8 000 medlemmer av Anders Taraldset, statistikksjef i Legeforeningen Norsk overlegeforening (Of) passerte 8 000 ordinære medlemmer 21. februar 2011. Per 29. mars var Ofs medlemstall økt til

Detaljer

Årsrapport. Spesialitetsrådets. virksomhet

Årsrapport. Spesialitetsrådets. virksomhet Årsrapport Spesialitetsrådets virksomhet 2009 Innholdsfortegnelse 1. Spesialitetsrådets mandat... 3 1.1. Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger 2... 3 1.2. Spesialitetsrådets sammensetning

Detaljer

Bakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin

Bakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Bakgrunnen for den nye spesialiteten Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Rusreform II 1.jan 2004 Ansvaret for behandling av rus- og avhengighetslidelser ble lagt til spesialisthelsetjenesten

Detaljer

UTREDNING AV SPESIALITETSSTRUKTUREN OG SPESIALISTUTDANNINGEN I DE KIRURGISKE FAGENE

UTREDNING AV SPESIALITETSSTRUKTUREN OG SPESIALISTUTDANNINGEN I DE KIRURGISKE FAGENE UTREDNING AV SPESIALITETSSTRUKTUREN OG SPESIALISTUTDANNINGEN I DE KIRURGISKE FAGENE Utredning foretatt av et utvalg oppnevnt av Sentralstyret Dnlf. Innholdsfortegnelse. 1. Innledning /oppnevning/utvalgets

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Dato: 27/5-13 dokument1

Deres ref.: Vår ref.: Dato: 27/5-13 dokument1 Legeforeningen Deres ref.: Vår ref.: Dato: 27/5-13 dokument1 Høring Helsedirektoratets utkast til ny spesialitetsstruktur Helsedirektoratets utkast til ny spesialitetsstruktur inneholder forslag til flere

Detaljer

Høring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876)

Høring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876) Høring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876) Hvordan besvare høringen? Høringen gjennomføres ved hjelp av en kombinasjon av faste svarkategorier og åpne spørsmål. Metodikken

Detaljer

Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger

Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger Vedtatt av Helse- og omsorgsdepartementet 2. juli 2009. 1. Rett til spesialistgodkjenning 1a. Spesialitetskomiteer 2. Spesialitetsrådet 3. Behandling

Detaljer

i SPESIALITET 1. Personalia, grunnutdanning m.m. Navn: Fødselsdato: Eventuell norsk tilleggseksamen: (mnd., år) ved Vedlegg nr.

i SPESIALITET 1. Personalia, grunnutdanning m.m. Navn: Fødselsdato: Eventuell norsk tilleggseksamen: (mnd., år) ved Vedlegg nr. SØKNAD OM SPESIALISTGODKJENNING Fyll ut alle 4 sidene i søknadsskjemaet. Før opp all relevant utdanning. Ved søknad om overføring av spesialitet fra annet land, skal det fremgå minimum den utdanning som

Detaljer

Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det?

Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det? Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det? Akuttberedskap utenfor sykehus De prehospitale tjenestene Oversikt over akuttinnleggelser i HMN 2008 Modeller for akuttberedskap i sykehus

Detaljer

Hva kan Nasjonalt Råd R. rekrutteringen til allmenn- og samfunnsmedisin?

Hva kan Nasjonalt Råd R. rekrutteringen til allmenn- og samfunnsmedisin? Hva kan Nasjonalt Råd R gjøre for å øke rekrutteringen til allmenn- og samfunnsmedisin? Professor Borghild Roald (UiO), nestleder i Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling (NR)

Detaljer

Yngre legers forening

Yngre legers forening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

KRAV TIL UTDANNINGSINSTITUSJONER I SPESIALISTUTDANNINGEN AV LEGER

KRAV TIL UTDANNINGSINSTITUSJONER I SPESIALISTUTDANNINGEN AV LEGER 1 KRAV TIL UTDANNINGSINSTITUSJONER I SPESIALISTUTDANNINGEN AV LEGER Den norske lægeforening 24. mai 2005 Vedtatt av sentralstyret 24. mai 2005. Punktene 3.1 3.3 i innstillingen er vedtatt av Nasjonalt

Detaljer

Troms legeforening. Dato for datauttrekk: Forening nr: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total TOTAL

Troms legeforening. Dato for datauttrekk: Forening nr: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total TOTAL 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

NOTAT fra Legeforeningen Faste stillinger gruppe I

NOTAT fra Legeforeningen Faste stillinger gruppe I NOTAT fra Legeforeningen Faste stillinger gruppe I Obligatorisk tjeneste ved gruppe I-institusjoner for leger i spesialisering ved gruppe IIinstitusjoner - modell for beregning av nødvendig utdanningskapasitet

Detaljer

Norsk overlegeforening

Norsk overlegeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Norsk overlegeforening

Norsk overlegeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Bakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin

Bakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Bakgrunnen for den nye spesialiteten Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Rusreform II 1.jan 2004 Ansvaret for behandling av rus- og avhengighetslidelser ble lagt til spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Legeforeningens rolle i spesialistutdanningen av leger Det nasjonale dekanmøtet i medisin, Svalbard, 26. mai 2009

Legeforeningens rolle i spesialistutdanningen av leger Det nasjonale dekanmøtet i medisin, Svalbard, 26. mai 2009 Legeforeningens rolle i spesialistutdanningen av leger Det nasjonale dekanmøtet i medisin, Svalbard, 26. mai 2009 Torunn Janbu President Den norske legeforening Legeforeningens engasjement i utdanning

Detaljer

Troms legeforening. Dato for datauttrekk: Forening nr: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total TOTAL

Troms legeforening. Dato for datauttrekk: Forening nr: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total TOTAL 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Overlegen, hvem er det?

Overlegen, hvem er det? Overlegen, hvem er det? Antall, arbeidssted/helseforetak, tariffområde, kjønn, alder, statsborgerskap, spesialiteter etc. Presentasjon på Ofs jubileumsdag onsdag 6. april 2011, Norsk overlegeforening 50

Detaljer

Styresak 73-2014 Høringsuttalelse Legers spesialitetsstruktur og veileder for akuttmottak

Styresak 73-2014 Høringsuttalelse Legers spesialitetsstruktur og veileder for akuttmottak Direktøren Styresak 73-2014 Høringsuttalelse Legers spesialitetsstruktur og veileder for akuttmottak Saksbehandler: Anne Kristine Fagerheim Saksnr.: 2014/1542 Dato: 11.09.2014 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

Årsrapport. Spesialitetsrådets. virksomhet

Årsrapport. Spesialitetsrådets. virksomhet Årsrapport Spesialitetsrådets virksomhet 2010 Innholdsfortegnelse 1. Spesialitetsrådets mandat... 3 1.1. Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger 2... 3 1.2. Spesialitetsrådets sammensetning

Detaljer

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening 50 40 30 Vi ønsker at dere skal bidra her 20 10 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002

Detaljer

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Nidaroskongressen 21. oktober 2015 Frantz Leonard Nilsen Spesialitetskomitèen i samfunnsmedisin 22.10.2015 1 Disposisjon Innledning (formål ++) Ulike roller knyttet

Detaljer

Bakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin

Bakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Bakgrunnen for den nye spesialiteten Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Pasientene Rusreform II 1.jan 2004 Ansvaret for behandling av rus- og avhengighetslidelser ble lagt til

Detaljer

Prakt. spesialisters landsforening

Prakt. spesialisters landsforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Oppfølging av Nasjonal helse- og sykehusplan

Oppfølging av Nasjonal helse- og sykehusplan Oppfølging av Nasjonal helse- og sykehusplan UNN Narvik sykehus i lys av føringene i Nasjonal helse- og sjukehusplan (2016-2019) UNN Narvik Prosjektgruppemøte 18. okt 2016 Informasjonsmøte tilsette Sykehus

Detaljer

Yngre legers forening

Yngre legers forening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening Hva er samfunnsmedisin? Sammenhengen mellom helse og samfunn i et bredt perspektiv En fagfelt i helse- og omsorgstjenesten

Detaljer

Satsning på faget Bjarne Riis Strøm fagdirektør

Satsning på faget Bjarne Riis Strøm fagdirektør Satsning på faget Bjarne Riis Strøm fagdirektør NFRAM s jubileumskonferanse, 12. oktober 2016 Ny spesialistutdanning. Legeforeningens rolle: Forskrift med høringsfrist 12.10 Legeforeningen får videreført

Detaljer

Akutte lokalsykehus og lignende Lokalsykehusutvalgets anbefalinger - og mine egne refleksjoner

Akutte lokalsykehus og lignende Lokalsykehusutvalgets anbefalinger - og mine egne refleksjoner Akutte lokalsykehus og lignende Lokalsykehusutvalgets anbefalinger - og mine egne refleksjoner Anette Fosse Fastlege og sykehjemslege i Rana Kommune Praksiskoordinator i Helgelandssykehuset Styremedlem

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 27/07: Helse Midt-Norge 2010 Framtidig organisering av akuttkirurgisk/ortopedisk tilbud

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 27/07: Helse Midt-Norge 2010 Framtidig organisering av akuttkirurgisk/ortopedisk tilbud HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 27/07: Helse Midt-Norge 2010 Framtidig organisering av akuttkirurgisk/ortopedisk tilbud Saken behandles i: Møtedato 16. februar 2007 Møtesaksnummer Styret i Helse Midt-Norge

Detaljer

Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for. Indremedisin

Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for. Indremedisin Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for Indremedisin 1. Beskrivelse av faget 1.1 Definisjon av fagområdet indremedisin Spesialiteten indremedisin omfatter utredning og ikke-kirurgisk behandling av medfødte

Detaljer

Høring legers spesialitetsstruktur og veileder akuttmottak

Høring legers spesialitetsstruktur og veileder akuttmottak Til Helsedirektoratet Deres ref.: Vår ref.: 14/2886 Dato: 10.10.2014 Høring legers spesialitetsstruktur og veileder akuttmottak Legeforeningen mottok 18. juni 2014 til høring Helsedirektoratets utredning

Detaljer

Forlengelse av overgangsordningen for kurskrav knyttet til spesialistreglene i patologi

Forlengelse av overgangsordningen for kurskrav knyttet til spesialistreglene i patologi v2.2-18.03.2013 Den norske legeforening Postboks 1152 Sentrum 0107 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 10/4649-4 Saksbehandler: Line Vraalsen Hauger Dato: 11.05.2015 Forlengelse av overgangsordningen for kurskrav

Detaljer

YLF - Høring - Helsedirektoratets utredning og konsekvensvurdering om fremtidig spesialiststruktur for leger

YLF - Høring - Helsedirektoratets utredning og konsekvensvurdering om fremtidig spesialiststruktur for leger Den norske legeforening Postboks 1152 Sentrum 0107 OSLO Sendt kun pr. e-post: legeforeningen@legeforeningen.no Deres ref.: Vår ref.: 14/3310 Dato: 15.09.2014 YLF - Høring - Helsedirektoratets utredning

Detaljer

Generalforsamling Norsk Forening for Bryst og Endokrin-kirurgi (NFBEK)

Generalforsamling Norsk Forening for Bryst og Endokrin-kirurgi (NFBEK) Generalforsamling Norsk Forening for Bryst og Endokrin-kirurgi (NFBEK) Torsdag 25.10.2012 kl. 1430-1700, Saga B, Holmkollen Park Hotell Tilstede fra styret: Turid Aas, Ellen Schlicting, Petter Østhus,

Detaljer

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening 50 40 30 20 10 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Detaljer

Orientering om legenes spesialisering, ny forskrift og St. Olavs Hospital sitt utdanningsansvar

Orientering om legenes spesialisering, ny forskrift og St. Olavs Hospital sitt utdanningsansvar Orientering om legenes spesialisering, ny forskrift og St. Olavs Hospital sitt utdanningsansvar 1 Fra 1896: Legen som spesialist..den ene læge efter den anden slaar sig ned som specialist selv i de mest

Detaljer

Ny spesialitetsstruktur og innhold i utdanningen for legespesialister

Ny spesialitetsstruktur og innhold i utdanningen for legespesialister Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Helse Vest RHF Helse Sør-Øst RHF Ny spesialitetsstruktur og innhold i utdanningen for legespesialister Elisabeth Arntzen prosjektleder 18.10.16 www.lis-utdanning.info

Detaljer

Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge

Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge Etter å ha lest og diskutert høringsdokumentet i legegruppen inne ortopedisk kirurgi, sykehuset Namsos, har vi lyst til å komme med en del betraktninger. En må

Detaljer

Ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Hva kan vi oppnå med den?

Ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Hva kan vi oppnå med den? Ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Hva kan vi oppnå med den? Rune Tore Strøm Norsk forening for Rus- og avhengighetsmedisin Oslo universitetssykehus Prosessen Legeforeningen startet utredning

Detaljer

Årsrapport. Spesialitetsrådets. virksomhet

Årsrapport. Spesialitetsrådets. virksomhet Årsrapport Spesialitetsrådets virksomhet 2013 Innholdsfortegnelse 1. Spesialitetsrådets mandat... 2 1.1. Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger 2... 2 1.2. Spesialitetsrådets sammensetning

Detaljer

ÅRSRAPPORT Spesialitetsrådets virksomhet Spesialitetsrådets virksomhet

ÅRSRAPPORT Spesialitetsrådets virksomhet Spesialitetsrådets virksomhet ÅRSRAPPORT Spesialitetsrådets virksomhet Spesialitetsrådets virksomhet 2003 Den norske lægeforening Innholdsfortegnelse Spesialitetsrådets mandat 2 - Generelle spesialistregler 2 2 - Spesialitetsrådets

Detaljer

Strategi 2020 - kompetanse. Innlegg i styret i HMN 2.2.10

Strategi 2020 - kompetanse. Innlegg i styret i HMN 2.2.10 Strategi 2020 - kompetanse Innlegg i styret i HMN 2.2.10 Tilgang på medarbeidere i nasjonalt perspektiv Basert på en fremskriving med dagens produktivitet o Økt behov for helsepersonell fra 230.000 til

Detaljer

Referat Forskningsutvalget Godkjent i møte 10. juni

Referat Forskningsutvalget Godkjent i møte 10. juni Dnlf Forskningsutvalgets medlemmer Deres ref.: Vår ref.: Dato: 4.3. 2013 Referat Forskningsutvalget 4. 3.2013 Godkjent i møte 10. juni 2013.06.06 Sak 8/13 Godkjenning av dagsorden, gjennomgang av referat:

Detaljer

Høringsuttalelse - Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)

Høringsuttalelse - Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften) Byrådssak 1261 /16 Høringsuttalelse - Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger TROH ESARK-03-201600085-106 Hva saken gjelder: Helse- og omsorgsdepartementet fremmer

Detaljer

Sak 11 Valg av lokal arrangør og sted for landsstyremøte 2019

Sak 11 Valg av lokal arrangør og sted for landsstyremøte 2019 Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 16/6226 Dato: 03.05.2017 Sak 11 Valg av lokal arrangør og sted for landsstyremøte 2019 Sentralstyret behandlet i møte den 10.11.2016 forslag fra sekretariatet om iverksettelse

Detaljer

INNMELDINGSSKJEMA. Etternavn: Mobil: Fornavn: Telefon: Fødselsdato: Personnummer: Postnr/sted: Land. Avd./seksjon:

INNMELDINGSSKJEMA. Etternavn: Mobil: Fornavn: Telefon: Fødselsdato: Personnummer: Postnr/sted: Land. Avd./seksjon: INNMELDINGSSKJEMA Vennligst send med kopi av norsk autorisasjon eller midlertidig lisens. Leger uten autorisasjon/lisens i Norge må vedlegge godkjent/bevitnet papirer på medisinsk embetseksamen. Sendes:

Detaljer

Høringsuttalelse. om kirurgisk akuttberedskap ved Odda sjukehus

Høringsuttalelse. om kirurgisk akuttberedskap ved Odda sjukehus 0 Høringsuttalelse om kirurgisk akuttberedskap ved Odda sjukehus 1 KIL er en interesseforening for kommuner som arbeider for å styrke og videreutvikle sine lokalsykehus ut fra lokale forhold. Vi har tro

Detaljer

Sykehuset Telemark - Offentlig journal

Sykehuset Telemark - Offentlig journal I, Inngående eksternt produsert, 03/00493-12 Oppsigelse Personalmappe - Operasjon Notodden Dok. dato: Arkivdel: Personalarkiv Arkivkode: 221 Inngående eksternt produsert, 03/00783-10 Oppsigelse Personalmappe

Detaljer

Innholdsfortegnelse 1 Spesialitetsrådet mandat... 3 Antall møter... 4 Resultatet av rapporteringen fra utdanningsinstitusjonene i

Innholdsfortegnelse 1 Spesialitetsrådet mandat... 3 Antall møter... 4 Resultatet av rapporteringen fra utdanningsinstitusjonene i Side 1 av 9 Innholdsfortegnelse 1 Spesialitetsrådet mandat... 3 1.1 Generelle spesialistregler 2... 3 1.2 Spesialitetsrådets sammensetning 2006 2009... 3 2 Antall møter... 4 2.1 Diverse møter med eksterne

Detaljer

Årsrapport. Spesialitetsrådets. virksomhet

Årsrapport. Spesialitetsrådets. virksomhet Årsrapport Spesialitetsrådets virksomhet 2014 Innholdsfortegnelse 1. Spesialitetsrådets mandat... 2 1.1. Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger 2... 2 1.2. Spesialitetsrådets sammensetning

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING AV HELSEDIREKTORATETS FORSLAG TIL NY SPESIALITETSSTRUKTUR

KONSEKVENSVURDERING AV HELSEDIREKTORATETS FORSLAG TIL NY SPESIALITETSSTRUKTUR KONSEKVENSVURDERING AV HELSEDIREKTORATETS FORSLAG TIL NY SPESIALITETSSTRUKTUR Generelle betraktninger Spesialitetsstrukturens overordnede formål skal være å sikre nødvendig tilgang på medisinsk kompetanse

Detaljer

Jon Helle, Odd Grenager, Tom Guldhav, Kari Løhne, Marieke Claessen, Erna-Gunn Moen, Randulf Søberg, Olaug Villanger.

Jon Helle, Odd Grenager, Tom Guldhav, Kari Løhne, Marieke Claessen, Erna-Gunn Moen, Randulf Søberg, Olaug Villanger. Godkjent 24.4.2013. Referat fra styremøte i Norsk overlegeforening, onsdag 13. mars 2013 kl. 18.00 19.30, og torsdag 14. mars 2013, kl. 0800 15.30, Rica Sunnfjord Hotel, Førde. Til stede: Redaktør: Fra

Detaljer

Avklaring av innhold i samfunnsmedisinske stillinger

Avklaring av innhold i samfunnsmedisinske stillinger Avklaring av innhold i samfunnsmedisinske stillinger Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin Norsk samfunnsmedisinsk forening Seminar Gardermoen 18.4.2013 Spesialistutdanning i samfunnsmedisin: 1. Tjeneste

Detaljer

Vedtekter for Norsk indremedisinsk forening

Vedtekter for Norsk indremedisinsk forening Vedtekter for Norsk indremedisinsk forening Foreningen ble stiftet 7. oktober 1915. Foreningen er av sentralstyret i Dnlf godkjent som fagmedisinsk forening for spesialiteten indremedisin. Vedtektene er

Detaljer

Er sjømannslegen samfunnsmedisiner eller

Er sjømannslegen samfunnsmedisiner eller Er sjømannslegen samfunnsmedisiner eller Henning Mørland bydelsoverlege, Bydel Sagene, Oslo kommune leder Norsam http://legeforeningen.no/fagmed/norsk-samfunnsmedisinsk-forening/ Hva er samfunnsmedisin?

Detaljer

Norsk kirurgisk forening Fagmedisinsk forening i Den norske lægeforening

Norsk kirurgisk forening Fagmedisinsk forening i Den norske lægeforening Norsk kirurgisk forening Fagmedisinsk forening i Den norske lægeforening Referat fra Årsmøtet i Norsk kirurgisk forening 23. oktober 2008 Holmenkollen Park Hotell Sak 1 Åpning av møtet Leder Tom Glomsaker

Detaljer

Aust-Agder legeforening

Aust-Agder legeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Retningslinjer for vurdering av kurs i relasjon til legers videre- og etterutdanning

Retningslinjer for vurdering av kurs i relasjon til legers videre- og etterutdanning Retningslinjer for vurdering av kurs i relasjon til legers videre- og etterutdanning Vedtatt av sentralstyret 20. februar 1995 Supplert av sentralstyret 23. april 1997 Endret av sentralstyret 24. august

Detaljer

Ylf Høring Utredning av Helsedirektoratets og RHFenes oppgaver i fremtidig spesialitetsstruktur

Ylf Høring Utredning av Helsedirektoratets og RHFenes oppgaver i fremtidig spesialitetsstruktur Den norske legeforening Postboks 1152 Sentrum 0107 Oslo Deres ref: Vår ref:12/2322 Dato: 28.09.15 Ylf Høring Utredning av Helsedirektoratets og RHFenes oppgaver i fremtidig spesialitetsstruktur Yngre legers

Detaljer

Stadig mer spesialisert medisin

Stadig mer spesialisert medisin Spesialisering av helsepersonell 1918 2006 Historisk helsestatistikk Anne Mundal Stadig mer spesialisert medisin Kunnskapsutviklingen innenfor det medisinske faget førte i løpet av det 20. århundret til

Detaljer

ÅRSRAPPORT Spesialitetsrådets virksomhet Spesialitetsrådets virksomhet

ÅRSRAPPORT Spesialitetsrådets virksomhet Spesialitetsrådets virksomhet ÅRSRAPPORT Spesialitetsrådets virksomhet Spesialitetsrådets virksomhet 2004 Den norske lægeforening 2 Innholdsfortegnelse Spesialitetsrådets mandat - Generelle spesialistregler 2 4 - Spesialitetsrådets

Detaljer

Innspill til Helsedirektoratets høring om framtidig spesialistutdanning

Innspill til Helsedirektoratets høring om framtidig spesialistutdanning Innspill til Helsedirektoratets høring om framtidig spesialistutdanning Fakultetsstyremøte DMF 29. august 2014 Prodekan utdanning Hilde Grimstad Kunnskap for en bedre verden Disposisjon Prosessen til nå

Detaljer

Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger

Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger Fastsatt av Helse- og: omsorgsdepartementet i 2009. endret (jf. 9) 19. desember 2014 med hjemmel i 3 andre ledd i forskrift 21. desember 2000 nr.

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: 16/1931 Dato: 14.06.2016. Høring Forslag om ny spesialitet knyttet til akuttmottakene i sykehus

Deres ref.: Vår ref.: 16/1931 Dato: 14.06.2016. Høring Forslag om ny spesialitet knyttet til akuttmottakene i sykehus Til Helsedirektoratet Deres ref.: Vår ref.: 16/1931 Dato: 14.06.2016 Høring Forslag om ny spesialitet knyttet til akuttmottakene i sykehus Legeforeningen mottok 18. mars 2016 Helsedirektoratets forslag

Detaljer

Spesialistutdanning av leger Konsekvenser, muligheter og utfordringer sett fra helseforetakene. Tromsø 21.02.2014 jan.norum@helse-nord.

Spesialistutdanning av leger Konsekvenser, muligheter og utfordringer sett fra helseforetakene. Tromsø 21.02.2014 jan.norum@helse-nord. Spesialistutdanning av leger Konsekvenser, muligheter og utfordringer sett fra helseforetakene Tromsø 21.02.2014 jan.norum@helse-nord.no Legespesialister i nord Dagens fokus: Voksenpsykiatri Barne- og

Detaljer

Introduksjonskurs i samfunnsmedisin. Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin Primærmedisinsk uke 22.10.2014

Introduksjonskurs i samfunnsmedisin. Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin Primærmedisinsk uke 22.10.2014 Introduksjonskurs i samfunnsmedisin Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin Primærmedisinsk uke 22.10.2014 Definisjon samfunnsmedisin Samfunnsmedisin er grupperettet legearbeid Status for spesialiteten,

Detaljer

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Styreseminar for Helse Midt-Norge 5. mai 2010 Daniel Haga Direktør for samhandlig Disposisjon Hovedutfordringer Behov for omstilling De vanskelige spørsmålene De vanskelige

Detaljer

Vekst i antall leger. Anne Mundal. Leger i kommune- og spesialisthelsetjenesten

Vekst i antall leger. Anne Mundal. Leger i kommune- og spesialisthelsetjenesten Vekst i antall Fra 990 til har helsetjenesten blitt tilført omtrent 400 flere legeårsverk. legeårsverk ved sykehusene har økt mest, med om lag 4 00 årsverk. Tilsvarende har veksten i årsverk for kommunehelsetjenesten

Detaljer

Helsedirektoratetsforslagtilny spesialitetsstruktur, herunderforslagomnyspesialitetinnrettetmot akuttmottak,

Helsedirektoratetsforslagtilny spesialitetsstruktur, herunderforslagomnyspesialitetinnrettetmot akuttmottak, Helsedirektoratetsforslagtilny spesialitetsstruktur, herunderforslagomnyspesialitetinnrettetmot akuttmottak, Mottaks-ogindremedisin Hans Petter Aarseth Prosjektdirektør Helsedirektoratet Prosessen Helsedirektoratet

Detaljer

Prosjekt Spesialistområdet

Prosjekt Spesialistområdet Prosjekt Spesialistområdet 01. november 2011 Avdelingsdirektør Erik Kreyberg Normann Helsedirektoratet Bakgrunn og forankring i styringsdokumenter Ny helse- og omsorgsplan (2011-2015), St meld 16 (2010-2011)

Detaljer

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Akuttdagene 2010 Stiklestad 20. oktober 2010 Daniel Haga Direktør for samhandling Disposisjon Generelt om strategiarbeidet Strategiprosessen Hovedutfordringer Behov

Detaljer

R E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Mandag 3. mai tirsdag 4. mai 2010 Soria Moria

R E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Mandag 3. mai tirsdag 4. mai 2010 Soria Moria R E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Mandag 3. mai tirsdag 4. mai 2010 Soria Moria Til stede: Forfall: Kristin Bjørnland (leder) Einar K. Kristoffersen (nestleder) Kjell Nordby Inger Sofie Samdal

Detaljer

Statutter for Norsk Plastikkirurgisk Forening Vedtatt ved Generalforsamling 27. oktober 2016

Statutter for Norsk Plastikkirurgisk Forening Vedtatt ved Generalforsamling 27. oktober 2016 Statutter for Norsk Plastikkirurgisk Forening Vedtatt ved Generalforsamling 27. oktober 2016 1 Foreningens navn Foreningens navn er Norsk plastikkirurgisk forening, forkortet NPKF. På engelsk betegnes

Detaljer