Sak 14 - Forslag om endrede spesialistregler i ortopedisk kirurgi
|
|
- Agnes Evensen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Til Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: ELS/06/4369 Dato: \\dnlffil1\txt\fag\utda\felles_utda\landssty.brv\lst-ortopedisk kir-08.doc Sak 14 - Forslag om endrede spesialistregler i ortopedisk kirurgi Norsk ortopedisk forening fremmet april 2006 forslag om å endre spesialistreglene i ortopedisk kirurgi. Forslaget gikk ut på at de 2 års obligatorisk tjeneste i generell kirurgi skulle bli valgfri. Landsstyret fattet i møtet mai 2007 å utsette saken i påvente av det pågående utredningsarbeidet. Norsk ortopedisk forening (Nof) fremmet ved brev av 23. januar 2008 et nytt forslag til endrede spesialistregler i ortopedisk kirurgi. Det ble foreslått at den totale utdanningstiden i ortopedisk kirurgi reduseres fra 6,5 år til 6 år og at 2 år obligatorisk tjeneste i generell kirurgi bortfaller. Generell kirurgi blir i forslaget 1 års valgfri tjeneste under pkt. 1.b. I et møte mellom lederen av spesialitetskomiteen i ortopedisk kirurgi, lederen av Nof og prosjektgruppen for utredning av spesialistutdanningen, var det enighet om at det ikke lenger er forsvarlig at spesialister i ortopedisk kirurgi dekker generell kirurgisk vakt. Dette fordi disse legene ikke har den tilstrekkelige erfaring i generell kirurgi i sin utdanning, og de har dessuten som ferdige spesialister et arbeide på dagtid som ikke er i generell kirurgi, noe som gradvis svekker kompetansen i dette faget. Et annet forhold Nof har nevnt i sitt forslag, er det faktum at mer enn 70% av godkjenningene i ortopedisk kirurgi er overføringer fra utlandet. Derved mener foreningen at kravet til generell kirurgisk tjeneste for spesialister i ortopedisk kirurgi kan fjernes som obligatorium. Til orientering siteres det fra Utredning om spesialistutdanningen av leger avsnittet om spesialiteten ortopedisk kirurgi; kapittelet - Diskusjon og forslag til oppfølging Ortopedi er en av våre eldste spesialiteter og den ble i 1977 gjort til en grenspesialitet under kirurgi. Etter lang tids diskusjon ble den i 1997 pånytt gjort til en hovedspesialitet. Spesialitetsreglene i ortopedi inneholder bl.a. krav om 2 års tjeneste i generell kirurgi. På bakgrunn av de siste års utvikling fremmet Norsk ortopedisk forening til landsstyremøtet i Legeforeningen i 2007 et forslag om å gjøre dette obligatoriske kravet til valgfritt. Saken ble vedtatt utsatt i påvente av denne omfattende, generelle utredningen om spesialistutdanningen, og det forventes at det til landsstyremøtet i Den norske legeforening Postboks 1152 Sentrum NO-0107 Oslo legeforeningen@legeforeningen.no Besøksadresse: Akersgt. 2 Telefon: Faks: Org.nr. NO MVA Bankgiro
2 fremmes et nytt forslag til endrede spesialistregler i ortopedisk kirurgi fra Norsk ortopedisk forening. Prosjektgruppen har drøftet to hovedspørsmål knyttet til denne spesialiteten: 1. Kan ortopeder gå i generell kirurgisk vakt på små sykehus der det er vansker med å dekke opp vaktplanene med kirurger med vaktkompetanse? 2. Kan kravet til generell kirurgisk tjeneste i ortopedisk kirurgi reduseres? Er det lenger et læringsmål å ha krav om generell kirurgisk tjeneste? Prosjektgruppen har drøftet dette spørsmålet og har også hatt drøftinger med spesialitetskomiteen i generell kirurgi, ortopedisk kirurgi og Norsk forening for ortopedisk kirurgi. Sentralt i dette er også den prinsipielle betraktning at leger bør ha 3 års generell kirurgi med deltagelse i generell kirurgisk vakt før man kan anses å ha vaktkompetanse i generell kirurgi. Vaktkompetanse Prosjektgruppen mener at det ikke er forsvarlig at spesialister i ortopedisk kirurgi dekker generell kirurgisk vakt. Dette fordi disse legene ikke har den tilstrekkelige erfaring i generell kirurgi i sin utdanning og de har dessuten som ferdige spesialister et arbeid på dagtid som ikke er i generell kirurgi, noe som gradvis svekker kompetansen i dette faget. Det er prosjektgruppens oppfatning at dette synet også støttes av fagmiljøene i generell kirurgi og ortopedisk kirurgi. Krav til tjeneste i generell kirurgi Dersom standpunktet ovenfor om manglende vaktkompetanse i generell kirurgi for ortopedene får støtte i det videre arbeid med denne utredningen, kan kravet til generell kirurgisk tjeneste for spesialister i ortopedisk kirurgi forkastes. Denne vurderingen må føres videre av fagmiljøene i generell kirurgi og ortopedi. Norsk ortopedisk forening og spesialitetskomiteen i ortopedisk kirurgi må vurdere å foreslå endring av spesialistreglene i ortopedisk kirurgi. Særordninger Noen små lokalsykehus kan ha så vidt spesiell geografisk plassering at de må opprettholdes til tross for at befolkningen i nedslagsfeltet er liten og aktiviteten på sykehuset beskjeden. På slike sykehus kan det bli svært vanskelig å dekke vaktturnus i generell kirurgi uten å benytte seg av ortopeder i vakt. Prosjektgruppen mener dette vil være forsvarlig under forutsetning at spesialistene i ortopedisk kirurgi som skal gå i generell kirurgisk vakt, får en tilfredsstillende utdanning utover kravene til spesialiteten ortopedi slik at de blir vaktkompetente i generell kirurgi. Legene må også få særskilt tilpasset etterutdanning for å vedlikeholde sin generell kirurgiske kompetanse. Forslag til videre arbeid Det er ikke forsvarlig at spesialister i ortopedi dekker generell kirurgisk vakt. Kravet til tjeneste i generell kirurgi til spesialiteten kirurgisk ortopedi kan vurderes redusert.
3 - 3 - De någjeldende spesialistregler i ortopedisk kirurgi har slik ordlyd: 1. 4 ½ års tjeneste i ortopedisk kirurgi. Minimum 2 år av den samlede tjeneste skal utføres ved avdeling hvor det drives utstrakt skadebehandling. Inntil 1 år kan erstattes av: a) forskningstjeneste b) tjeneste i relevante spesialiteter c) tjeneste i helseadministrativ/samfunnsmedisinsk legestilling i allmennmedisin års tjeneste i generell kirurgi Merknad til pkt. 1.b. Med tjeneste i relevante spesialiteter menes anestesiologi, fysikalsk medisin og rehabilitering, generell kirurgi inkl. de kirurgiske grenspesialiteter, nevrokirurgi, nevrologi, plastikkirurgi, radiologi, revmatologi. Merknad til pkt. 2: For den generell kirurgiske tjenesten under punkt 2 forutsettes det vakttjeneste ved avdelingen slik at kandidaten primært kan dekke den akuttkirurgiske beredskap. Dette skal dokumenteres særskilt i attesten fra avdelingsoverlegen. I tillegg er det krav til gjennomført kursutdanning og krav til utførte prosedyrer. Styret i Nof har fremmet følgende forslag til endrede spesialistregler i ortopedisk kirurgi: 1. 6 års tjeneste i ortopedisk kirurgi Minimum 2 år av den samlede tjenesten skal utføres ved avdeling hvor det drives utstrakt skadebehandling. Inntil 1 år kan erstattes av: a) forskningstjeneste b) tjeneste i relevante spesialiteter c) tjeneste i helseadministrativ/samfunnsmedisinsk legestilling i allmennmedisin. Merknad til pkt. 1.b. Med tjeneste i relevante spesialiteter menes anestesiologi, fysikalsk medisin og rehabilitering, generell kirurgi inkl. de kirurgiske grenspesialiteter, nevrokirurgi, nevrologi, plastikkirurgi, radiologi, revmatologi.
4 - 4 - Kravet til gjennomført kursutdanning og kravene i operasjonslisten er ikke foreslått endret. Sentralstyret vedtok i møte 13. februar 2008 å sende saken på høring til alle lokalforeninger, fagmedisinske foreninger, spesialforeninger, yrkesforeninger, spesialitetskomiteer og spesialitetsrådet med høringsfrist 15. mars /. Per 3. april 2008 var det innkommet 13 høringsuttalelser som vedlegges. Følgende høringsinstanser støttet forslaget uten kommentar: Buskerud legeforening Norsk trygdemedisinsk forening Norsk samfunnsmedisinsk forening Norsk forening for otorhinolaryngologi Norsk forening for revmakirurgi Følgende høringsinstanser støtter forslaget med slike kommentarer: Oslo legeforening hadde merket seg at begrunnelsen fra NOF om å endre spesialistreglene i ortopedisk kirurgi var at 2 års tjeneste i generell kirurgi ikke er tilstrekkelig til å ha generell kirurgisk vakt på mindre sykehus. Oslo legeforening ønsker å bemerke at da ortopedisk kirurgi ble egen hovedspesialitet, tok man et første skritt i retning akutt kirurgi på færre steder. Krav til generell kirurgisk tjeneste i ortopediutdanningen vil ikke endre dette. Styret har liten tro på at man i framtiden vil se at ortopeder skaffer seg tilleggsutdanning med minimum 3 år generell kirurgi for å opprettholde dette tilbudet på mindre sykehus, slik man fra Legeforeningen sentralt antyder som en mulig løsning. Dersom man ønsker å utdanne ortopeder med et minimum generell kirurgisk kompetanse, må dette i så fall gjenspeiles i at utdanningskandidatene gis mulighet til å la en større del av spesialistutdanningen kunne velges innen generell kirurgi, ikke som foreslått at inntil 1 år kan være tjeneste i relevant fag, blant annet generell kirurgi. Dette burde være mulig, idet det foreliggende forslag i praksis innebærer at kravet til ortopeditjeneste øker fra minimum 3,5 år til 5 år. Oslo legeforening vil støtte forslaget fra Norsk ortopedisk forening, idet styret ser det som en logisk konsekvens av at faget er blitt en hovedspesialitet og at utviklingen internasjonalt også taler for at kravet til generell kirurgi faller. Norsk forening for allmennmedisin erkjenner at det etter at ortopedisk kirurgi ble omgjort fra grenspesialitet innen generell kirurgi til å være hovedspesialitet, har skjedd en utvikling hvor ortopedisk kirurgers kompetanse innen generell kirurgi er blitt vesentlig svekket i forhold til de aktuelle krav. Innen det ortopediske miljøet har det lenge vært ønsket at kravet til obligatorisk generell kirurgi i spesialiteten skulle reduseres til fordel for å kunne velge mer ortopedisk kirurgi. Begrunnelsen for å opprettholde kravet om generell kirurgi har vært ønsket om breddekompetanse/vaktkompetanse, at en og samme kirurg kan være vaktkompetent innen både generell kirurgi og ortopedi.
5 - 5 - Ortopeder som er utdannet etter dagens norske regler, er imidlertid ikke vaktkompetente innen generell kirurgi. Til det er 2 års generell kirurgi for lite og for uspesifikt. Når ortopedisk kirurger med dagens regler uansett ikke oppnår generell kirurgisk vaktkompetanse, er det vanskelig å argumentere for at det i spesialitetskravene til ortopedisk kirurgi skal inngå en obligatorisk delkompetanse i generell kirurgi som ikke kan nyttiggjøres og som ikke vil bli vedlikeholdt. NFA har derfor ikke innvendinger til de foreslåtte endringer i spesialistreglene i generell kirurgi. NFA vil benytte anledningen til å advare mot å imøtekomme eventuelle ønsker om nye omgjøringer av kirurgiske grenspesialiteter til hovedspesialiteter, da dette med stor sikkerhet vil føre til liknende utvikling også innen disse fagområdene. NFA mener at det er viktig å opprettholde generell kirurgi som hovedspesialitet som de kirurgiske grenspesialitetene bygger på. NFA anser dette helt nødvendig for å bevare generell kirurgisk vaktkompetanse, som de fleste sykehus er helt avhengig av. Norsk dermatologisk selskap registrer at den totale utdanningsperioden blir redusert med et halvt år. Imidlertid fremgår det av utredningene at mye av den generelle kirurgiske utdanningen oppleves som bortkastet og overflødig. Det synes derfor hensiktsmessig å erstatte denne tiden med økt tid på hovedutdanningen i ortopedisk kirurgi, slik at tiden innen hovedutdanningen øker med 1 ½ år. Når det gjelder forsvarligheten av at spesialister i ortopedisk kirurgi dekker vakt innen generell kirurgi på mindre sykehus, mener Norsk dematologisk selskap at det bør etableres krav til ekstrautdanning og muligheter til videreutdanning av spesialister innen ortopedisk kirurgi som trenger vaktkompetanse innen generell kirurgi. Norsk forening for bryst- og endokrinkirurgi støtter forslaget. Befolkningen er ikke tjent med at kirurger med bare 2 år i utdanning i generell kirurgi og som ikke praktiserer generell kirurgi i sitt daglige virke går alene i akuttkirurgiske vakter. Det er de ikke kompetente til. Foreningen vil tilføye at dette etter hvert vil gjelde for en rekke grenspesialiteter for eksempel bryst- og endokrinkirurgi. Her ligger det riktignok et krav om full generell kirurgisk spesialitet før man kan få grenspesialiteten, men så mye som 2 år av de 5 årene kan være innenfor grenspesialiteten og dermed blir den generell kirurgiske utdanningen maksimalt 3,5 år. Bryst- og endokrinkirurgi har i praksis ikke annen akuttkirurgi enn komplikasjoner etter operasjoner i egen spesialitet. Det betyr at grenspesialister ikke får akuttkirurgisk videreutdanning etter at de har tiltrådt en grenspesialitetsstilling enn det de eventuelt får på vaktene. Foreningen er av den oppfatning at det vil svekke den akuttkirurgiske kompetansen ettersom årene går. I tillegg til dette vil akuttberedskap føre til øket dagtidsfravær pga fri etter vakt og avspaseringer i et fag hvor legekontinuitet er særlig viktig for pasientopplevet kvalitet. Foreninger er derfor av den oppfatning at det nå er på høy tid at Legeforeningen tar en grundig gjennomgang av hele spesialitetsstrukturen i kirurgi og spesielt finner løsning på hvem som skal ha det akuttkirurgiske ansvaret for bløtdelskirurgien.
6 - 6 - Følgende høringsinstanser går imot forslaget med slike kommentarer: Møre og Romsdal legeforening uttaler: I et fylke med vanskelige kommunikasjoner og flere små sykehus, har oppsplittingen av ortopedi og generell kirurgi vært et sårt punkt. Styret ser at et godt lokalsykehus trenger vaktkompetanse både i akutt ortopedi (særlig skader) og kirurgi. For ikke mange år siden hadde man ved små lokalsykehus i fylket erfarne kirurger som greide å gi et godt vakttilbud innenfor begge områdene. Det er ikke lenger tilfelle. Den obligatoriske sideutdanningen i generell kirurgi for ortopeder gir ikke god nok kompetanse i seg selv til å gå vakter i faget. Det er vanskelig for ortopeder å få denne sideutdanningen. Sideutdanningen kreves ikke i andre lend i EØS-områder som man har gjensidig spesialistgodkjenning med. Man er kommet i den paradoksale situasjon at flertallet ortopeder, utdannet i Norge, sender sine papirer til Island, får sin godkjenning der, uten sideutdanning i generell kirurgi, og så automatisk konvertering til norsk spesialistgodkjenning. Foreningen er allikevel usikker om det er riktig å fjerne kravet til generell kirurgi helt fra spesialistreglene. De tror en basal opplæring i generell kirurgi kan gi bedre kompetanse i god bløtdelshåndtering i forbindelse med ortopediske inngrep, bedre kompetanse i håndtering av blødningskomplikasjoner, bedre gjensidig forståelse som grunnlag for samhandling rundt felles pasienter (for eksempel traumer) og bedre grunnlag for differensialdiagnostisk tekning. Foreningen anbefaler derfor at man holder fast ved et krav om sideutdanning i generell kirurgi, men at dette kan reduseres til 1 år. Leger i samfunnsmedisinsk arbeid (LSA) har gitt uttrykk for at denne saken har flere sider ved seg som er prinsipielle og vanskelige: Hvordan skal en forholde seg til det forhold at stadig flere leger som søker godkjenning har sin utdanning fra andre land? Hvilken kunnskap har vi om utdanningen som er gjennomført i andre land? Hva gjør vi for å samordne utdanningssystemene i Europa? Hvordan skal vi forholde oss til at norske ortopeder velger å omgå reglene ved å søke sin spesialitet godkjent i andre land der kravene er mindre, og dernest får automatisk godkjenning i Norge? Hvordan skal vi sikre et minimum av ortopedisk kompetanse ved våre småsykehus når ingen av dem opplever seg som generalister? Er turnuskandidaten den siste generalist ved norske, kirurgiske avdelinger? Hvem tar utdanning i generell kirurgi? Har dette prinsipielle konsekvenser for området generell indremedisin? Skal man nå behandle denne saken uavhengig av Utredning om spesialistutdanningen av leger? Skal man underkjenne vedtaket i forrige landsstyre? Hvor mange vaktlag må man ha på en kirurgisk avdeling for å kalle det en kirurgisk avdeling? Har lokalsykehusene noen fremtid uten leger som kan generell kirurgi og generell indremedisin? Konklusjon fra LSA: LSA er svak for de argumentene som er kommet: Ortopedene kan ikke generell kirurgi etter 2 år med sideutdanning i generell kirurgi. Ortopedene arbeider daglig med spesialfeltet på en slik måte at det som de hadde av kompetanse, tapes og kan ikke antas å være faglig tilfredsstillende innen området generell kirurgi.
7 - 7 - Andre land har ikke generell kirurgi i spesialiteten ortopedi. Andre land har kortere utdanningstid enn i Norge. 70% av de som søker godkjenning, er fra andre land, det vil si har godkjenning fra et annet land. LSA tror likevel at et positivt vedtak kan ha prinsipiell betydning for andre spesialiteter, organisering av sykehusene, vaktordninger og hele utdanningssystemet. LSA antar således at det fremdeles er riktig å vurdere denne saken som en del av utredningen omkring spesialistutdanning. Yngre legers forening ser behovet for at man gjør noe med spesialistreglene i ortopedi slik at de er bedre tilpasset dagens situasjon. For å opprettholde at ortopeder skal bli gode i kirurgiske teknikker er det imidlertid viktig å ha noe erfaring i generell kirurgi. Ylf mener at det er gunstig å ha krav til generell kirurgi i spesialiteten ortopedi, men at tiden kan reduseres fra de 2 årene som kreves i dag, til 1 år. Det vises også til at i andre spesialiteter, for eksempel gynekologi og nevrokirurgi, fungerer det svært godt med 1 år generell kirurgi da man der ser relevansen med generell kirurgisk tjeneste. Dersom det skal opprettholdes krav til tjeneste i generell kirurgi må denne tjenesten være relevant og ha høy faglig kvalitet for alle som skal gjennomføre den. Spesialitetsrådet Spesialitetsrådet behandlet saken i møte 4. mars 2008 og vedtok å avgi slik uttalelse: Generell kirurgi og ortopedi er nå to hovedspesialiteter som har skilt lag. Utviklingen har gått i slik retning. Spesialitetsrådet vedtok derfor å støtte forslaget om endrede regler i ortopedisk kirurgi da en ser behovet for å styrke faget ortopedisk kirurgi. Det fremkom likevel noe bekymring for faget idet ortopedene også bør ha inngående kunnskap innen nevrokirurgi, anestesi og indremedisin fordi mange pasienter er generelt kritisk syke. Det ene valgfrie året som det er anledning til å gjennomføre i ortopedisk kirurgi i annen spesialitet, anses ikke å kunne erstatte disse ferdighetene. Representanten fra Norsk pasientforening i rådet kunne fortelle at av de sakene de mottar i Pasientforeningen, er ca 40% klager som gjelder ortopedisk behandling, så han var enig i at reglene bør endres, slik at ortopedene får mer vekt på kunnskap, ferdigheter og kompetanse i eget fag. Spesialitetsrådet vedtok å støtte forslag til endrede spesialistregler i ortopedisk kirurgi. Sentralstyret Sentralstyret behandlet saken i møte 28. april Sentralstyret merket seg at av de 13 innkomne uttalelser var det 10 høringsinstanser som støttet forslaget fra Nof. De fleste har fremhevet at etter at ortopedisk kirurgi ble en egen hovedspesialitet og kun krever 2 års generell kirurgi i utdanningen, har spesialistene i
8 - 8 - ortopedi for lite generell kirurgisk kompetanse til å ta hånd om den akuttkirurgiske beredskap. Dette er ikke befolkningen tjent med. For å sikre den akuttkirurgiske beredskap i generell kirurgi bør den vaktansvarlige ha minimum 3 års generell kirurgisk utdanning, og ha et slikt arbeid også på dagtid slik at generell kirurgisk vaktkompetanse opprettholdes. Sentralstyret mener at det er på høy tid å erkjenne at ortopedi og generell kirurgi er to adskilte hovedspesialiteter. Som i alle andre hovedspesialiteter har man kun vaktkompetanse i den spesialitet man har ervervet og arbeider i til daglig. Dette bør også avspeiles i spesialistreglene i ortopedisk kirurgi. Mer vekt på utdanning i spesialfaget og generell kirurgi som valgfritt fag på linje med andre relevante spesialiteter synes riktig. Landsstyret anbefales å fatte slikt vedtak: Det anbefales overfor Helsedirektoratet at spesialistreglene i ortopedisk kirurgi endres og får slik ordlyd: 1. 6 års tjeneste i ortopedisk kirurgi Minimum 2 år av den samlede tjenesten skal utføres ved avdeling hvor det drives utstrakt skadebehandling. Inntil 1 år kan erstattes av: a) forskningstjeneste b) tjeneste i relevante spesialiteter c) tjeneste i helseadministrativ/samfunnsmedisinsk legestilling i allmennmedisin. Merknad til pkt. 1.b. Med tjeneste i relevante spesialiteter menes anestesiologi, fysikalsk medisin og rehabilitering, generell kirurgi inkl. de kirurgiske grenspesialiteter, nevrokirurgi, nevrologi, plastikkirurgi, radiologi, revmatologi. Ikrafttreden umiddelbart. Kravet til kursutdanning og kravene i operasjonslisten er uendret. Den norske legeforenings sentralstyre Etter fullmakt Terje Vigen generalsekretær Bjarne Riis Strøm fagdirektør Gjenpart: Saksbehandler: Norsk ortopedisk forening v/lederen Einar Skoglund, tlf Spesialitetskomiteen i ortopedisk kirurgi v/lederen
Sak 18 - Forslag om å endre navnet på spesialiteten Kjevekirurgi og munnhulesykdommer til Maxillofacial kirurgi
Til Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 09/952 Dato: 13.04.2011 Sak 18 - Forslag om å endre navnet på spesialiteten Kjevekirurgi og munnhulesykdommer til Maxillofacial kirurgi Det vises til brev av 24.1.2009
DetaljerSak 21 - Forslag om supplering av alle hovedspesialiteters regelverk ledererfaring og/eller lederutdanning tellende som del av spesialistutdanningen
Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 11/291 Dato: 15.04.2011 Sak 21 - Forslag om supplering av alle hovedspesialiteters regelverk ledererfaring og/eller lederutdanning tellende som del av spesialistutdanningen
DetaljerSak 16 - Forslag om endring av Retningslinjer for vurdering av kurs i relasjon til legers videre- og etterutdanning
Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 07/1781 Dato: 14.04.2010 Sak 16 - Forslag om endring av Retningslinjer for vurdering av kurs i relasjon til legers videre- og etterutdanning Allmennlegeforeningen og Norsk
DetaljerSak Forslag om opprettelse av Fagutvalg for utdanningsleger i de fagmedisinske foreningene (Fuxx)
Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 17/826 Dato: 10.05.2017 Sak 12.2 - Forslag om opprettelse av Fagutvalg for utdanningsleger i de fagmedisinske foreningene (Fuxx) Landsstyret besluttet i 2005 å forbedre
DetaljerDeres ref.: Vår ref.: 13/500 Dato:
Styrene i: Lokalforeningene Yrkesforeningene Fagmedisinske foreninger Norsk medisinstudentforening Regionsutvalg Spesialforeninger Spesialitetskomiteer Deres ref.: Vår ref.: 13/500 Dato: 22.02.2013 Intern
DetaljerSak 13 Etterutdanning for leger med spesialistgodkjenning Rapport
Til Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 14/5023 Dato: 08.04.2016 Sak 13 Etterutdanning for leger med spesialistgodkjenning Rapport Landsstyret vedtok i 2013 at Legeforeningen skulle arbeide for å styrke
DetaljerSak Forslag om endringer i lovenes 1-6, og med sikte på fremme av samhandling med spesialitetskomiteene - innstilling
Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 13/500 Dato: 08.05.2013 Sak 11.1 - Forslag om endringer i lovenes 1-6, 3-2-3 og 3-6-3 med sikte på fremme av samhandling med spesialitetskomiteene - innstilling På Landsstyremøte
DetaljerSpesialistgodkjenninger i 2013
Spesialistgodkjenninger i 2013 Totalt antall godkjenninger i 2013 og sammenligninger med tidligere år Helsedirektoratet skal ifølge avtale fortløpende oversende kopier av vedtak om spesialistgodkjenning
DetaljerAntall spesialistgodkjenninger per godkjent spesialist, yrkesaktive medlemmer av Legeforeningen under 70 år per 3. november 2014.
Antall spesialistgodkjenninger per godkjent spesialist, yrkesaktive medlemmer av Legeforeningen under 70 år per 3. november 2014. Antall godkjente hovedspesialiteter per hovedspesialitet V40 ANTHOVSP:
DetaljerLegeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen
Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen Dekanmøtet 3. juni 2013, Stavanger Fagdirektør Bjarne Riis Strøm Sentralstyrets anbefaling til landsstyret - kirurgiske fag «Legeforeningen vil arbeide
DetaljerSpesialistgodkjenninger i 2014
Spesialistgodkjenninger i 2014 Notat utarbeidet av statistikksjef Anders Taraldset Totalt antall godkjenninger i 2014 og sammenlikninger med tidligere år Tall fra Legeforeningens legeregister viser at
DetaljerDekanmøtet, Sola 3. juni 2013
Dekanmøtet, Sola 3. juni 2013 Helsedirektoratets gjennomgang Prosjekt spesialitetsstruktur og innhold leger Roller og ansvar Hans Petter Aarseth Programdirektør Helsedirektoratet Bakgrunn og rammebetingelser
DetaljerDeres ref.: Vår ref.: Dato: HØRING OM Utredning om spesialistutdanningen av leger Fra Norsk kirurgisk forening.
Den norske legeforening Medisinsk fagavdeling Deres ref.: Vår ref.: Dato: 15.06.08 HØRING OM Utredning om spesialistutdanningen av leger Fra Norsk kirurgisk forening. Sammenfatning Alle kirurgiske grenspesialiteter
DetaljerForslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin
Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs Plass 0130 Oslo Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 09/23 Dato: 16.06. 2009 Forslag om å opprette ny spesialitet i
DetaljerValg i Lokalforeninger for perioden til
Lokalforeningene v/styret Sendt kun pr. e-post Deres ref.: Vår ref.: 19/1452 Dato: 19.03.2019 Valg i Lokalforeninger for perioden 1.9.2019 til 31.8.2021. 1. Innledning: om valgene Det skal avholdes valg
DetaljerLandsstyresak - Forslag om endrede spesialistregler
DEN NORSKE LEGEFORENING Til Lokalforeninger Fagmedisinske foreninger Spesialforeninger Yrkesforeninger Spesialitetskomiteer Spesialitetsrådet Deres ref.: Vår ref.: 09/175 Dato: 20.01. 2009 Landsstyresak
DetaljerDette er nå utredet og resultatet av gjennomgangen foreligger i følgende rapporter som med dette sendes ut på høring:
v3.1-16.05.2014 Etter liste Deres ref.: Vår ref.: 14/6213-1 Saksbehandler: Irene Sørås Dato: 18.06.2014 Høring- legers spesialitetsstruktur og veileder akuttmottak Bakgrunn Helsedirektoratet skal bidra
DetaljerLegeforeningens tilbakemelding på kommentarutkast til «Fremtidens legespesialister en gjennomgang av legers spesialitetsstruktur og innhold»
Til Helsedirektoratet Deres ref.: Vår ref.: 12/2322 Dato: 10.06.2013 Legeforeningens tilbakemelding på kommentarutkast til «Fremtidens legespesialister en gjennomgang av legers spesialitetsstruktur og
DetaljerSak 9.1 Fremtidig spesialitetsstruktur Supplerende informasjon om høringsinnspill til Helsedirektoratets rapportutkast
Til Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 12/2322 Dato: 3.6.2013 Sak 9.1 Fremtidig spesialitetsstruktur Supplerende informasjon om høringsinnspill til Helsedirektoratets rapportutkast Legeforeningen mottok
DetaljerSpesialistgodkjenninger i 2015 Totalt antall godkjenninger i 2015 og sammenlikninger med tidligere år
Spesialistgodkjenninger i 2015 Totalt antall godkjenninger i 2015 og sammenlikninger med tidligere år Tall fra Legeforeningens legeregister viser at det ble gitt totalt 1 040 nye spesialistgodkjenninger
DetaljerSak 13 - Etablering av arenaer for utstilling av medisinsk teknisk utstyr
Til Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 07/1781 Dato: 29. april 2008 Sak 13 - Etablering av arenaer for utstilling av medisinsk teknisk utstyr Landsstyret 2007 Det vises til sak 22 for landsstyret i mai
DetaljerReferat styremøte onsdag 13. mars 2013 kl i Legenes Hus
Referat styremøte onsdag 13. mars 2013 kl. 16.00-20.00 i Legenes Hus Til stede: Sverre Dølvik (leder) Kathe Aase Marit Sæbø Raymond Mortensen Arild Tandberg Sverre Sand Pål Alm-Kruse Grethe Almasi Forfall:
DetaljerDeres ref.: Vår ref.: 14/3158 Dato:
Styrene i: Lokalforeningene Yrkesforeningene Fagmedisinske foreninger Norsk medisinstudentforening Regionsutvalg Eldre legers forening Deres ref.: Vår ref.: 14/3158 Dato: 07.08.2014 Intern høring - Landsstyresak
DetaljerSak 16 Lovendringsforslag - komiteer og råd for ivaretakelse av Legeforeningens arbeid med spesialist- og etterutdanning
Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 18/797 Dato: 08.05.2018 Sak 16 Lovendringsforslag - komiteer og råd for ivaretakelse av Legeforeningens arbeid med spesialist- og etterutdanning Saksfremstilling 1. Bakgrunn
DetaljerLegers spesialitetsstruktur og veileder for akuttmottak
Styresak 72/2014: Legers spesialitetsstruktur og veileder for akuttmottak Møtedato: 23.09.14 Møtested: Helgelandssykehuset Sandnessjøen Bakgrunn Helsedirektoratet fikk i 2011 i oppdrag fra Helse- og Omsorgsdepartementet
DetaljerLOVSPEIL. Fortløpende kommentarer til endringsforslag.
LOVSPEIL Forslag til ny 3-6 Fagmedisinske foreninger 3-6-1 Godkjenning som fagmedisinsk forening Sentralstyret godkjenner en fagmedisinsk forening for hver godkjent spesialitet. Godkjenning forutsetter
DetaljerREFERAT FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Tirsdag 5. mars 2013 Legenes hus
REFERAT FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Tirsdag 5. mars 2013 Legenes hus Til stede: Kristin Bjørnland (leder) Einar K. Kristoffersen (nestleder) Petter Aadahl (vara for Erik Solligård) Maja-Lisa Løchen Johan
DetaljerGj.snitt 1.Kvart Median 3.Kvart Min Maks St.avvik Antall
Utdanningstid = antall år fra autorisasjon til spesialistgodkjenning, avgrenset til godkjenninger etter norske regler og til de som har minst 5 år (eller for grenspesialiteter, minst 6 år) og max 15 år.
DetaljerHøring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876)
Høring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876) Hvordan besvare høringen? Høringen gjennomføres ved hjelp av en kombinasjon av faste svarkategorier og åpne spørsmål. Metodikken
DetaljerSak 17 - Forslag om endring av spesialistreglene i psykiatri
Til Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 10/3765 Dato: 13.04.2011 Sak 17 - Forslag om endring av spesialistreglene i psykiatri Spesialitetskomiteen i psykiatri har fremmet forslag om endring av spesialistreglene
DetaljerForslag om endringer i Etiske regler for leger
Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 14/637 Dato: 25.03.2014 Sak 11 Forslag om endringer i Etiske regler for leger Etiske regler for leger vedtas av Den norske legeforenings landsstyre. Rådet for legeetikk
DetaljerDen norske legeforening
1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
DetaljerGj.snitt 1.Kvart Median 3.Kvart Min Maks St.avvik Antall
Utdanningstid = antall år fra autorisasjon til spesialistgodkjenning, avgrenset til godkjenninger etter norske regler og til de som har minst 5 år (eller for grenspesialiteter, minst 6 år) og max 15 år.
DetaljerLegeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen
Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen Dekanmøtet 8. juni 2012, Bergen Fagdirektør Bjarne Riis Strøm Legeforeningen som faglig forening har høyt engasjement i utvikling og kvalitetssikring
DetaljerNorsam. Norsk samfunnsmedisinsk forening
Norsam. Norsk samfunnsmedisinsk forening www.legeforeningen.no/norsam Litt egenreklame og litt om spesialisering i samfunnsmedisin Formål: Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Samfunnsmedisin i grunnutdanningen
DetaljerDen norske legeforening
1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
DetaljerHedmark legeforening
1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
DetaljerÅrsrapport. Spesialitetsrådets. virksomhet
Årsrapport Spesialitetsrådets virksomhet 2017 Innholdsfortegnelse 1. Spesialitetsrådets mandat... 2 1.1. Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger 2... 2 1.2. Spesialitetsrådets sammensetning
DetaljerOf passerer medlemmer av Anders Taraldset, statistikksjef i Legeforeningen
Of passerer 8 000 medlemmer av Anders Taraldset, statistikksjef i Legeforeningen Norsk overlegeforening (Of) passerte 8 000 ordinære medlemmer 21. februar 2011. Per 29. mars var Ofs medlemstall økt til
DetaljerSak 14 Grunnutdanning av leger - utvikling og harmonisering. Rapport
Til landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 14/1015 Dato: 18.04.2016 Sak 14 Grunnutdanning av leger - utvikling og harmonisering. Rapport I prinsipp- og arbeidsprogrammet for perioden 2013-2015 fremgikk det
DetaljerHøring om generell kirurgi 16/
Page 1 of 15 Høring om generell kirurgi 16/35876-357 Formål med høringen Helsedirektoratet viser til arbeidet med legenes spesialitetsstruktur og spesialistutdanning. Det vises videre til Helsedirektoratets
DetaljerÅrsrapport. Spesialitetsrådets. virksomhet
Årsrapport Spesialitetsrådets virksomhet 2011 Innholdsfortegnelse 1. Spesialitetsrådets mandat... 2 1.1. Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger 2... 2 1.2. Spesialitetsrådets sammensetning
DetaljerHedmark legeforening
1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
DetaljerHva kan en eventuell sammenslåing UNN FIN bety for rekruttering, LISutdanning og ambulering for leger - sett fra UNN
Hva kan en eventuell sammenslåing UNN FIN bety for rekruttering, LISutdanning og ambulering for leger - sett fra UNN Einar Bugge Prosjektgruppemøte 21.8.2019 I hvilken grad har UNN rekrutteringsutfordringer
DetaljerDen norske legeforening
1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
DetaljerTrygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det?
Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det? Akuttberedskap utenfor sykehus De prehospitale tjenestene Oversikt over akuttinnleggelser i HMN 2008 Modeller for akuttberedskap i sykehus
DetaljerBakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin
Bakgrunnen for den nye spesialiteten Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Rusreform II 1.jan 2004 Ansvaret for behandling av rus- og avhengighetslidelser ble lagt til spesialisthelsetjenesten
DetaljerÅrsrapport. Spesialitetsrådets. virksomhet
Årsrapport Spesialitetsrådets virksomhet 2009 Innholdsfortegnelse 1. Spesialitetsrådets mandat... 3 1.1. Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger 2... 3 1.2. Spesialitetsrådets sammensetning
DetaljerUTREDNING AV SPESIALITETSSTRUKTUREN OG SPESIALISTUTDANNINGEN I DE KIRURGISKE FAGENE
UTREDNING AV SPESIALITETSSTRUKTUREN OG SPESIALISTUTDANNINGEN I DE KIRURGISKE FAGENE Utredning foretatt av et utvalg oppnevnt av Sentralstyret Dnlf. Innholdsfortegnelse. 1. Innledning /oppnevning/utvalgets
DetaljerHøring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876)
Høring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876) Hvordan besvare høringen? Høringen gjennomføres ved hjelp av en kombinasjon av faste svarkategorier og åpne spørsmål. Metodikken
DetaljerLegeforeningens rolle i spesialistutdanningen av leger Det nasjonale dekanmøtet i medisin, Svalbard, 26. mai 2009
Legeforeningens rolle i spesialistutdanningen av leger Det nasjonale dekanmøtet i medisin, Svalbard, 26. mai 2009 Torunn Janbu President Den norske legeforening Legeforeningens engasjement i utdanning
DetaljerYngre legers forening
1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
DetaljerMøre og Romsdal legeforening
1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
DetaljerGenerelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger
Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger Vedtatt av Helse- og omsorgsdepartementet 2. juli 2009. 1. Rett til spesialistgodkjenning 1a. Spesialitetskomiteer 2. Spesialitetsrådet 3. Behandling
DetaljerReferat. fra. fagstyrets møte Legenes hus, Oslo
Fullført og godkjent den 1. april 2019. Den norske legeforening Sekretariatet Referat fra fagstyrets møte 21.3.2019 Legenes hus, Oslo Fra fagstyret: Meldt forfall: Fra sekretariatet: Referent: Cecilie
DetaljerHedmark legeforening
Dato for datauttrekk: 01.01.201 Forening nr: 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
DetaljerSogn og Fjordane legeforening
1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
DetaljerNorsk overlegeforening
1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
DetaljerNorsk overlegeforening
1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
DetaljerNOTAT fra Legeforeningen Faste stillinger gruppe I
NOTAT fra Legeforeningen Faste stillinger gruppe I Obligatorisk tjeneste ved gruppe I-institusjoner for leger i spesialisering ved gruppe IIinstitusjoner - modell for beregning av nødvendig utdanningskapasitet
DetaljerDeres ref.: Vår ref.: Dato: 27/5-13 dokument1
Legeforeningen Deres ref.: Vår ref.: Dato: 27/5-13 dokument1 Høring Helsedirektoratets utkast til ny spesialitetsstruktur Helsedirektoratets utkast til ny spesialitetsstruktur inneholder forslag til flere
DetaljerUtfordringer med ny LIS utdanning i kirurgiske fag
Utfordringer med ny LIS utdanning i kirurgiske fag Hvordan planlegger vi tilpasninger til de nye kravene? John-Helge Heimdal, klinikkdirektør Haukeland universitetssykehus, kirurgisk klinikk Flere endringer
DetaljerSpesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening
Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening 50 40 30 Vi ønsker at dere skal bidra her 20 10 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002
DetaljerKRAV TIL UTDANNINGSINSTITUSJONER I SPESIALISTUTDANNINGEN AV LEGER
1 KRAV TIL UTDANNINGSINSTITUSJONER I SPESIALISTUTDANNINGEN AV LEGER Den norske lægeforening 24. mai 2005 Vedtatt av sentralstyret 24. mai 2005. Punktene 3.1 3.3 i innstillingen er vedtatt av Nasjonalt
DetaljerTroms legeforening. Dato for datauttrekk: Forening nr: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total TOTAL
1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
DetaljerNord-Trøndelag legeforening
1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
DetaljerLeger i samfunnsmedisinsk arbeid
1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
DetaljerBakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin
Bakgrunnen for den nye spesialiteten Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Rusreform II 1.jan 2004 Ansvaret for behandling av rus- og avhengighetslidelser ble lagt til spesialisthelsetjenesten
DetaljerOverlegen, hvem er det?
Overlegen, hvem er det? Antall, arbeidssted/helseforetak, tariffområde, kjønn, alder, statsborgerskap, spesialiteter etc. Presentasjon på Ofs jubileumsdag onsdag 6. april 2011, Norsk overlegeforening 50
DetaljerHva kan Nasjonalt Råd R. rekrutteringen til allmenn- og samfunnsmedisin?
Hva kan Nasjonalt Råd R gjøre for å øke rekrutteringen til allmenn- og samfunnsmedisin? Professor Borghild Roald (UiO), nestleder i Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling (NR)
DetaljerSør-Trøndelag lægeforening
1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
Detaljeri SPESIALITET 1. Personalia, grunnutdanning m.m. Navn: Fødselsdato: Eventuell norsk tilleggseksamen: (mnd., år) ved Vedlegg nr.
SØKNAD OM SPESIALISTGODKJENNING Fyll ut alle 4 sidene i søknadsskjemaet. Før opp all relevant utdanning. Ved søknad om overføring av spesialitet fra annet land, skal det fremgå minimum den utdanning som
DetaljerNordland legeforening
1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
DetaljerØstfold lægeforening
Dato for datauttrekk: 0.05.202 Forening nr: : Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
DetaljerOppfølging av Nasjonal helse- og sykehusplan
Oppfølging av Nasjonal helse- og sykehusplan UNN Narvik sykehus i lys av føringene i Nasjonal helse- og sjukehusplan (2016-2019) UNN Narvik Prosjektgruppemøte 18. okt 2016 Informasjonsmøte tilsette Sykehus
DetaljerVest-Agder legeforening
1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
DetaljerSpesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening
Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening Hva er samfunnsmedisin? Sammenhengen mellom helse og samfunn i et bredt perspektiv En fagfelt i helse- og omsorgstjenesten
DetaljerSpesialistutdanning i samfunnsmedisin
Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Nidaroskongressen 21. oktober 2015 Frantz Leonard Nilsen Spesialitetskomitèen i samfunnsmedisin 22.10.2015 1 Disposisjon Innledning (formål ++) Ulike roller knyttet
DetaljerPrakt. spesialisters landsforening
1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
DetaljerR E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Torsdag 1. desember 2011 Legenes hus
R E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Torsdag 1. desember 2011 Legenes hus Til stede: Forfall: Kristin Bjørnland (leder) Einar K. Kristoffersen (nestleder) Erik Solligård Ingrid Os Maja-Lisa Løchen
DetaljerStyresak 73-2014 Høringsuttalelse Legers spesialitetsstruktur og veileder for akuttmottak
Direktøren Styresak 73-2014 Høringsuttalelse Legers spesialitetsstruktur og veileder for akuttmottak Saksbehandler: Anne Kristine Fagerheim Saksnr.: 2014/1542 Dato: 11.09.2014 Dokumenter i saken: Trykt
DetaljerYngre legers forening
1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
DetaljerYngre legers forening
1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
DetaljerBakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin
Bakgrunnen for den nye spesialiteten Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Pasientene Rusreform II 1.jan 2004 Ansvaret for behandling av rus- og avhengighetslidelser ble lagt til
DetaljerMal for utdanningsplaner i Helse Vest
Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og
DetaljerÅrsrapport. Spesialitetsrådets. virksomhet
Årsrapport Spesialitetsrådets virksomhet 2010 Innholdsfortegnelse 1. Spesialitetsrådets mandat... 3 1.1. Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger 2... 3 1.2. Spesialitetsrådets sammensetning
DetaljerPrakt. spesialisters landsforening
1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
DetaljerForlengelse av overgangsordningen for kurskrav knyttet til spesialistreglene i patologi
v2.2-18.03.2013 Den norske legeforening Postboks 1152 Sentrum 0107 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 10/4649-4 Saksbehandler: Line Vraalsen Hauger Dato: 11.05.2015 Forlengelse av overgangsordningen for kurskrav
DetaljerSak Spesialistutdanning i fremtiden En kvalitetsreform eller på vei mot svekket kvalitet, regional utdanning og manglende prosedyrer?
Til Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 16/834 Dato: 02.05.2018 Sak 9.4 - Spesialistutdanning i fremtiden En kvalitetsreform eller på vei mot svekket kvalitet, regional utdanning og manglende prosedyrer?
DetaljerSatsning på faget Bjarne Riis Strøm fagdirektør
Satsning på faget Bjarne Riis Strøm fagdirektør NFRAM s jubileumskonferanse, 12. oktober 2016 Ny spesialistutdanning. Legeforeningens rolle: Forskrift med høringsfrist 12.10 Legeforeningen får videreført
DetaljerAkutte lokalsykehus og lignende Lokalsykehusutvalgets anbefalinger - og mine egne refleksjoner
Akutte lokalsykehus og lignende Lokalsykehusutvalgets anbefalinger - og mine egne refleksjoner Anette Fosse Fastlege og sykehjemslege i Rana Kommune Praksiskoordinator i Helgelandssykehuset Styremedlem
DetaljerSpesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening
Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening 50 40 30 20 10 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
DetaljerHELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 27/07: Helse Midt-Norge 2010 Framtidig organisering av akuttkirurgisk/ortopedisk tilbud
HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 27/07: Helse Midt-Norge 2010 Framtidig organisering av akuttkirurgisk/ortopedisk tilbud Saken behandles i: Møtedato 16. februar 2007 Møtesaksnummer Styret i Helse Midt-Norge
DetaljerMøre og Romsdal legeforening
1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
DetaljerAkershus legeforening
1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
DetaljerSør-Trøndelag lægeforening
1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
DetaljerGeneralforsamling Norsk Forening for Bryst og Endokrin-kirurgi (NFBEK)
Generalforsamling Norsk Forening for Bryst og Endokrin-kirurgi (NFBEK) Torsdag 25.10.2012 kl. 1430-1700, Saga B, Holmkollen Park Hotell Tilstede fra styret: Turid Aas, Ellen Schlicting, Petter Østhus,
DetaljerNy spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Hva kan vi oppnå med den?
Ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Hva kan vi oppnå med den? Rune Tore Strøm Norsk forening for Rus- og avhengighetsmedisin Oslo universitetssykehus Prosessen Legeforeningen startet utredning
Detaljer