Prosjekt Spesialistområdet

Transkript

1 Prosjekt Spesialistområdet 01. november 2011 Avdelingsdirektør Erik Kreyberg Normann Helsedirektoratet

2 Bakgrunn og forankring i styringsdokumenter Ny helse- og omsorgsplan ( ), St meld 16 ( ) Ny lov om helse- og omsorgstjenester Ny lov om folkehelsearbeid Drivere for kompetanseutvikling: Samhandlingsreform og strukturendringer Demografiske endringer Endringer i sykdomsbildet Teknologiske endringer Rolle- og ansvarsfordeling i spesialitetsstrukturen: myndighetsansvaret skal tydeliggjøres og dobbeltroller unngås - 1 -

3 Formål med oppdragene Oppnå bedre samsvar mellom myndighet og oppgaver, unngå yrkesorganisasjonens dobbeltrolle som faglig premissleverandør og fagforening En spesialistutdanning som gjenspeiler fremtidens behov og tar opp i seg endringer som følge av samhandlingsreformen, ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og ny nasjonal helseog omsorgsplan - 2 -

4 Oppdragene fra Helse- og omsorgsdepartementet A) Spesialistgodkjenning for leger, tannleger og optikere overtatt fra 1. oktober 2011 Stortingets vedtak om endring av Helsepersonellslovens paragraf 53 fra innebærer at Helsedirektoratet ikke lenger kan delegere ansvaret for spesialistgodkjenning og resertifisering til de private yrkesorganisasjonene Den nye ordningen er i samsvar med andre lands praksis. Det er vanlig at helsemyndighetene har ansvaret for å godkjenne spesialister - 3 -

5 Spesialistgodkjenning (forts) Direktoratet behandler alle søknadene og innhenter faglige råd etter behov. Det er inngått rammeavtaler med Den norske legeforening, Den norske tannlegeforening og Norges Optikerforbund om sakkyndig bistand. Dette er en overgangsløsning i påvente av at vi finner en mer permanent modell for innhenting av faglige råd. Den kompetansen som mange spesialistkomiteer har i godkjenningssaker er stor og Helsedirektoratet er opptatt av å finne gode løsninger for å ivareta de faglige vurderingene i godkjenningssaker

6 Spesialistgodkjenning (forts) Spesialistgodkjenningen er lagt til Avdeling sykehustjenester i Helsedirektoratet Det er ansatt fem personer i godkjenningsteamet Faglige råd vil bli innhentet hos de tre yrkesorganisasjonene ved behov Skal tilstrebe en rask og forsvarlig saksbehandling Gi veileding og informasjon til søkere Klageinstans er Statens helsepersonellnemnd På sikt vil det bli innført elektronisk søknad Søknadsskjema og informasjon finnes på våre hjemmesider:

7 Gebyrer Fra 1. oktober 2011 er det innført gebyr for behandling av søknad om spesialistgodkjenning for leger, tannleger og optikere. Gebyret betales på forhånd Spesialistgodkjenning leger, hovedspesialitet kr Spesialistgodkjenning leger, grenspesialitet kr Resertifisering allmennmedisin kr Behandling av ny søknad kr Spesialistgodkjenning tannleger kr Behandling av ny søknad kr Spesialistgodkjenning optikere kr

8 Oppdragene B) De øvrige oppdragene innen Program spesialistområdet: Status- og trendanalyse Beskrivelse av dagens situasjon, samt samfunnets fremtidige behov for spesialistutdanning av leger og annet helsepersonell Gjennomgå og vurdere eventuelle endringer i struktur og innhold i spesialistutdanningen av leger Hvorvidt spesialiststrukturen gjenspeiler nye og endrede kompetansebehov som følge av utvikling av helsetjenesten, medisinskfaglig utvikling og teknologiske løsninger Allmennmedisin (innhold) Om det er behov for læringsmål og hvordan læringsmål evt kan kontrolleres Om det er aktuelt å stille krav om resertifisering av alle spesialiteter, slik det er for allmennlegene Hvorvidt ansvars- og arbeidsfordelingen blant aktørene som utdanner legespesialister er hensiktsmessig og framtidsrettet Vurdere behovet for rådgivende organer Hvordan yrkesorganisasjonenes faglige kompetanse kan benyttes i kvalitetssikring av utdanningene Hvorvidt og evt. hvordan private avtalespesialister kan benyttes i utdanningen - 7 -

9 Oppdragene (forts) Kompetanseområder Rus- og avhengighetsmedisin (levert juni 2011) Vurdere hvorvidt andre helsepersonellgrupper enn dagens (leger, optikere og tannleger) bør få offentlig spesialistgodkjenning (samt spesialistutdanningen av disse) Spesialistutdanning av optikere - 8 -

10 Dagens situasjon: Regionale helseforetakenes ansvar i spesialistutdanningen Utdanning og forskning er en av de fire kjerneoppgavene Sørge for å ha en overordnet plan for å utdanne helsepersonell Sørge for at helseforetakene tar sitt ansvar på alvor Sørge for at helseforetakene har fokus på utdanning og forskning og stimulere til dette Sørge for å bidra til tilstrekkelig utdanningskapasitet i regionen og på landsbasis Sørge for at stillingsstrukturen kan ivareta god utdanning (forholdet overlege/lis) Ivaretakelse av spesialistutdanningen ved funksjonsfordeling - 9 -

11 Dagens situasjon: Helseforetakenes ansvar i utdanning av legespesialister Ansvar for å legge til rette for: god kvalitet på utdanning og forskning søke godkjenning som utdanningsinstitusjon der forholdene ligger til rette for dette god og strukturert veiledning av LiS-leger å ha oversikt over innhold og prosedyrer iht. spesialistreglene og tellende tjeneste å ha læringsmål i den enkelte spesialitet svarende til spesialistkravene å gi permisjon for å ivareta kravet om obligatoriske kurs m.m. at den enkelte LiS-lege ikke blir forsinket i sin spesialisering at den godkjente bemanningen er iht. til det lovbaserte systemet for legefordeling og legeregulering at det gis tellende tjeneste for LiS-leger iht. til spesialistreglene (attestasjon) at legestillinger i hovedsak skal være utlyst i riksdekkende media at avdelingene har godkjente utdanningsplan og at alle har en individuell utdanningsplan at den enkelte LiS-lege har en forutsigbarhet i sitt spesialiseringsforløp

12 Organisering og involvering Oppdragene organiseres i flere prosjekter (under utarbeidelse) Vi vil måtte be om deltakelse og bidrag fra flere aktører som eksempelvis yrkesorganisasjonene, universitetene, RHF og HFene Fagdirektørene RHF vil involveres i flere av oppdragene: Hvordan er dette mest ønskelig?