R E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Mandag 3. mai tirsdag 4. mai 2010 Soria Moria
|
|
- Roar Christoffersen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 R E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Mandag 3. mai tirsdag 4. mai 2010 Soria Moria Til stede: Forfall: Kristin Bjørnland (leder) Einar K. Kristoffersen (nestleder) Kjell Nordby Inger Sofie Samdal Vik Ingrid Os Øivind Irtun Ragnhild Vik Nils Erik Gilhus Ellen Beccer Brandvold (vikar for Guro Birkeland) Einar Skoglund (sekretær) Hege Gjessing Erik Solligård Arild Egge Maja-Lisa Løchen Cecilie Daae (observatør) Aud Nordal (observatør) Fra sekretariatet deltok også Nina Evjen og Marit Gustavsen. Sak 1/3/10 Referat fra møte 18. mars 2010 Referatet ble godkjent. Sak 2/3/10 Seminar om spesialistutdanningen for leger mai 2010 Seminaret gjennomføres som planlagt. Sak 3/3/10 Nybyrjarstillingar for legar praktisk og pedagogisk oppfølging av nyutdanna leger Spesialitetsrådet vedtok å avgi slik uttalelse til sentralstyret: Spesialitetsrådet har mottatt rapport fra Helsedirektoratet: Nybyrjarstilling for legar. Praktisk og pedagogisk oppfølging av nyutdanna legar Spesialitetsrådet vil uttale seg om forhold som kan ha betydning for spesialistutdanningen i bred betydning. Det foreslås at Turnustjenesten avvikles og erstattes med
2 nybegynnerstillinger. Tjenesten i disse vil være obligatorisk av 2 års varighet med ett år hver fordelt på sykehusavdelinger og i uselektert allmennpraksis. Det foreslås at tjenesten skal telle i senere spesialistutdanningsløp. Tjenesten i sykehus skal kunne gjøres ved indremedisinsk, kirurgisk, pediatrisk, revmatologisk, psykiatrisk eller gynekologisk/obstetriske avdelinger Det er essensielt at nyutdannede leger ikke kommer ut i allmennmedisin med utilstrekkelig erfaring fra indremedisin og kirurgi. Slik basiskompetanse er viktig for den akuttmedisinske kompetanse. Forslaget synes å særlig undervurdere den kompetanse som er nødvendig for å tilegne seg god basiskunnskap i å vurdere viktige kirurgiske tilstander. Allerede i dag mener nesten halvparten med todelt sykehustjeneste, og et stort flertall kandidater med 3 måneder kirurgi at de har alt for dårlige kirurgiske basiskunnskaper. Det er likevel ikke en ulempe at man også får erfaring fra andre avdelinger, som f. eks psykiatri, gynekologi, nevrologi og pediatri. Spesialitetsrådet frarår at leger i nybegynnerstillinger har mindre enn minst 4+4 måneders tjeneste ved henholdsvis indremedisinske og kirurgiske avdelinger. Spesialitetsrådet ser det som positivt at man går inn for å utvide mer kursrettet opplæring i turnustiden, men mener at dette kun delvis kan erstatte den praktiske opplæring i sykehusene. Vektlegging på styrkede pedagogiske virkemidler er lite konkretisert, og forslaget som helhet synes mer motivert ut fra helsepolitiske og effektiviseringshensyn enn pedagogiske og kompetansemessige. Det er viktig at en eventuell ny ordning ikke kommer til å forringe dagens spesialistutdanning, verken hva kvalitet eller kvantitet angår. Det er ikke automatikk i at tjeneste avtjent som turnuskandidat bør telle fullt ut i spesialistutdanningen, og utredningen begrunner ikke dette forslaget ut over bruk av noen honnørord ( framtidsrettet, bærekraftig, helhetlig ). Tvert om er det mange grunner til at den ikke bør telle i spesialistutdanningen. I den første tiden som uerfaren lege har man nok med å tilegne seg basale praktiske ferdigheter, kommunikasjon og samhandling med pasienter, pårørende, kolleger, annet helsepersonell og rollen som lege. Å inkorporere denne tjenesten i den totale spesialistutdanningen vil kunne forringe utdanningen av den enkelte kandidat. Veilednings- og opplæringskapasitet Ser man for seg at nyutdannede leger skal ha flere, men kortere opphold ved sykehusavdelingene vil dette føre til øket behov for veiledning og opplæring i sykehus. Grunnen er at en uerfaren lege alltid trenger mer intensiv opplæring og veiledning den første tiden i forhold til den siste tiden. Dette påpekes også i utredningen. Opplæring og veiledning vil være spredd på flere avdelinger i den grad man tar i bruk andre avdelinger som turnusplass, men vil i sum likevel øke. Dette vil være en betydelig utfordring i sykehus hvor veiledning allerede i dag har et forbedringspotensiale. I allmennpraksis vil behovet for opplæring og veiledning øke klart; antallet kandidater fordobles, og selv om man vil trenge mindre hyppig og tett oppfølgning mot slutten av en ettårs periode, er det klart at opplæring og
3 veiledning vil øke betydelig. Oppsummering Spesialitetsrådet mener at basiskunnskaper i akutte indremedisinske og kirurgiske problemstillinger som kandidatene vil kunne tilegne seg i sykehus kan bli utilstrekkelige til forsvarlig gjennomføring av allmennmedisinsk vakttjeneste. Dette kan ikke kompenseres tilstrekkelig med kortvarige kurs. Tjenestetid i nybegynnerstilling kan ikke uten videre gjøres tellende til spesialistutdanningen uten at denne blir forringet i kvalitet. Ved inkorporering av turnustjeneste i spesialistutdanningen må alle spesialitetskomiteene gjennomgå sine spesialistregelverk på ny for å ta høyde for de endringer i basiskompetanse som nye leger vil ha. Forslaget representerer en betydelig utfordring innen veiledning og opplæring både i sykehus og allmennmedisin. Sak 4/3/10 Bekymring over situasjonen for klinisk farmakologi ved Oslo universitetssykehus (OUS) Det forelå kopi av brev fra Norsk forening for klinisk farmakologi til direktør ved Oslo universitetssykehus Siri Hatlen, datert 19. april Norsk forening for klinisk farmakologi uttrykte bekymring over situasjonen for klinisk farmakologi ved Oslo universitetssykehus. Foreningen understreket betydningen av at den medisinske fagekspertisen har ansvar for og kontroll med analysene. Det ble også understreket betydningen av et fagmiljø av en tilstrekkelig størrelse. Disse faktorene er avgjørende for å sikre et godt tilbud til klinikken, gode utdanningsforhold, forskning og fagutvikling og riktig ressursutnyttelse. Rådet delte bekymringen fra Norsk forening for klinisk farmakologi. Sak 5/3/10 Kort referat fra møte i UEMS-Section of Neurology/European Board of Neurology i Wien 20. mars 2010 Det forelå referat fra møte i UEMS-Section of Neurology/European Board of Neurology i Wien 20. mars Nils Erik Gilhus og Svein Ivar Mellgren var norske delegater på møtet. Rådet merket seg at det var få som hadde meldt seg til europeisk spesialisteksamen. Det er foreløpig åpnet for at kandidater fra EU/EØS og fra Tyrkia kan ta slik eksamen. Rådet tok referatet til orientering. Sak 6/3/10 Årsrapport 2009 fra spesialitetskomiteene Spesialitetskomiteen i barnesykdommer: Spesialitesrådet har merket seg at spesialitetskomiteen trekker frem flere problemområder for spesialiteten, bl.a. problemer med organiseringen og gjennomføringen av kursutdanningen.
4 Stramme økonomiske rammer får mange steder konsekvenser for spesialistutdanningen. Komiteen mener at det er et problem at flere fordypningsstillinger har forsvunnet fra spesialiteten. Fordypningsstillingene er delvis erstattet med ordinære LIS-stillinger, men også flyttet over til andre spesialiteter. Rådet ser det positivt at spesialitetskomiteen anser sin rolle som svært viktig, særlig i forhold til avdelingsbesøkene hvor komiteen tydeligvis avdekker svakheter som ikke nødvendigvis kommer frem i rapportene. Ferdighetstrening fremheves som en viktig del av spesialiteten i og med at pediatri er et akuttfag med krav til praktiske ferdigheter. Spesialitetskomiteen i fysikalsk medisin og rehabilitering: Spesialitetsrådet har merket seg at spesialistreglenes punkt 2 er endret f.o.m. 27. august 2009, idet tjeneste innen radiologi, anestesiologi og fødselshjelp og kvinnesykdommer også er gjort tellende. Komiteen har fremmet forslag om å få gjeninnført kravet om 12 måneders tjeneste ved sengeavdeling, i spesialistreglene. Rådet har også merket seg at det er godkjent en rekke utdanningsinstitusjoner i fysikalsk medisin og rehabilitering det siste året. Komiteen angir som et problem i spesialiteten at det gjennomføres store organisatoriske endringer og/eller nedskjæringer ved enkelte utdanningssteder. Spesialitetskomiteen i hjertesykdommer: Spesialitetsrådet har merket seg at det fortsatt er mangel på hjertespesialister, og at en stor del av landets spesialister er eldre slik at avgangen vil øke de neste årene. Gjennomsnittsalderen for ferdige utdannede hjertespesialister er høy, noe som i stor grad skyldes stor kamp om et begrenset antall B-gren stillinger ved gruppe-i sykehusene. Spesialitetskomiteen angir at det er høyt arbeidspress på leger i spesialisering, slik at det blir liten mulighet for forskning og fordypning. Videre påpekes at veiledning og supervisjon av leger i spesialisering må styrkes. Komiteen anbefaler styrking av etterutdanning, forskning og kvalitetssikring. Spesialitetskomiteen i medisinsk mikrobiologi: Spesialitetsrådet har merket seg at komiteen rapporterer at stillinger holdes ledig på grunn av sparetiltak. Det fremgår av utdanningsinstitusjonenes rapporter at utdanningen er jevnt over godt til meget godt ivaretatt, og læringsmiljøet beskrives jevnt over som godt til meget godt. Nettundervisning er etablert, både i regi av Norsk forening for infeksjonsmedisin og Norsk forening for medisinsk mikrobiologi, og fungerer godt både som videre- og etterutdanning i mikrobiologi. Spesialitetsrådet finner det bekymringsfullt at det ikke har vært mulig å finne en representant som er universitetslærer til komiteen. Spesialitetskomiteen i nukleærmedisin: Spesialitetsrådet har merket seg at det fortsatt rapporteres svak/dårlig rekruttering til faget. Komiteen mener at årsaken til svak rekruttering ikke er mangel på søkere, men at mange sykehus holder LIS-stillinger i nukleærmedisin ubesatte av kortsiktige, økonomiske grunner eller låner dem ut til andre spesialiteter. Spesialitetskomiteen i plastikkirurgi: Spesialitetsrådet har merket seg at det arbeides med en samarbeidsavtale om 3-6 måneders utdanning i
5 plastikkirurgi i Addis Abeba. Rådet stiller seg positivt til og støtter et slikt samarbeid. Rådet har også merket seg at det rapporteres for liten kapasitet i gruppe-i stillinger, noe som har ført til at enkelte leger i spesialisering reiser til Sverige for å få gjennomført siste del av utdanningen. Spesialitetskomiteen i urologi: Spesialitetsrådet har merket seg at komiteen anbefaler at det kan etableres utdanningsløp der det inngås samarbeid mellom gruppe I og gruppe II institusjoner hvor leger i spesialisering er sikret gruppe I-tjeneste etter gjennomført tjeneste ved gruppe II. Videre påpeker komiteen at det er behov for å opprette nye stillinger for spesialister utenfor sykehus. Sak 7/3/10 Besøk av spesialitetskomiteen i hud- og veneriske sykdommer Spesialitetsrådet ønsker en tettere dialog med spesialitetskomiteene, og har besluttet å invitere en komité til hvert rådsmøte. Spesialitetskomiteen i hudog veneriske sykdommer var invitert til å presentere spesialiteten og belyse fagets problemområder og utfordringer. Fra spesialitetskomiteen i hud- og veneriske sykdommer møtte Trine Lilly Halvorsen og Nils-Jørgen Mørk. Det er 8 godkjente utdanningsinstitusjoner i spesialiteten; 4 universitetssykehus og 4 poliklinikker. Etter spesialitetskomiteens vurdering er det behov for å øke utdanningskapasiteten i hud- og veneriske sykdommer. Det er for få utdanningsstillinger og det tar for lang tid å gjennomføre spesialistutdanningen. Gruppe I-tjenesten fungerer som en flaskehals, og komiteen anbefaler at det vurderes om dagens system med gruppeføring bør avvikles. Det er fremmet forslag overfor helsemyndighetene om å redusere kravet til sengeposttjeneste i spesialistutdanningen. Forslaget innebærer at dagens krav om minimum 12 måneder sengeposttjeneste erstattes av et krav om 9 måneders tjeneste ved sengepost eller dagavdeling, hvorav minimum 6 måneder må være avtjent ved sengepost. Den faglige utviklingen har ført til endrede medisinske behandlingstilbud, som har gitt redusert behov for og kortere varighet av innleggelser for hudsykdommer. Dermatologiske sengeposter er redusert og/eller slått sammen, dagbehandlingsposter og poliklinikker er etablert og/eller styrket. Den foreslåtte regelendringen innebærer en tilpasning til faglige og strukturelle endringer i spesialiteten. Komiteen bemerket at man flere steder har erfart at omstrukturering og omorganisering har ført til redusert sykepleiekompetanse. Det rapporteres om at det er vanskelig å rekruttere leger til perifere avdelinger. Komiteen ga uttrykk for bekymring for utviklingen når det gjelder forskningsmiljø og vitenskapelig kompetanse ved universitetssykehusene. Flere professorer har gått over i privat praksis, og det er per i dag ingen professorer i spesialiteten ved universitetssykehusene i Oslo, Trondheim og
6 Tromsø. Spesialitetskomiteen opplever det som utfordrende å vurdere tellende tjenestetid ved små avdelinger med få overleger. Komiteen opplever også arbeidet med vurdering av utenlandsk tjeneste som komplekst og krevende. Spesialitetskomiteen var opptatt av kvalitetssikring og vedlikehold av spesialistenes kompetanse. Mange spesialister arbeider alene i privat praksis i mange år. Komiteen mener det er behov for oppmerksomhet på strukturert etterutdanning. Sak 8/3/10 Kurskravet i spesialiteten klinisk farmakologi Det vises til tidligere sak i spesialitetsrådet, sak 9/5/09. Det forelå ytterligere redegjørelse og begrunnelse for komiteens forslag om endring av kurskrav for spesialiteten klinisk farmakologi. Rådet tok redegjørelsen til orientering, og støttet forslaget om endring av kurskravet.
R E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Onsdag 28. mars 2012 Park inn
R E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Onsdag 28. mars 2012 Park inn Til stede: Forfall: Kristin Bjørnland (leder) Einar K. Kristoffersen (nestleder) Erik Solligård Arild Egge Kjell Nordby Ragnhild
DetaljerR E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Torsdag 9. desember 2010 Legenes hus
R E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Torsdag 9. desember 2010 Legenes hus Til stede: Forfall: Kristin Bjørnland (leder) Einar K. Kristoffersen (nestleder) Kjell Nordby Arild Egge Inger Sofie Samdal
DetaljerR E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE onsdag 31. august 2011 Legenes hus
R E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE onsdag 31. august 2011 Legenes hus Til stede: Forfall: Kristin Bjørnland (leder) Einar K. Kristoffersen (nestleder) Inger Sofie Samdal Vik Tone Kaldestad (vara
DetaljerREFERAT FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Tirsdag 5. mars 2013 Legenes hus
REFERAT FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Tirsdag 5. mars 2013 Legenes hus Til stede: Kristin Bjørnland (leder) Einar K. Kristoffersen (nestleder) Petter Aadahl (vara for Erik Solligård) Maja-Lisa Løchen Johan
DetaljerR E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Torsdag 2. september 2010 Legenes hus
R E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Torsdag 2. september 2010 Legenes hus Til stede: Forfall: Kristin Bjørnland (leder) Einar K. Kristoffersen (nestleder) Kjell Nordby Inger Sofie Samdal Vik Arild
DetaljerÅrsrapport. Spesialitetsrådets. virksomhet
Årsrapport Spesialitetsrådets virksomhet 2009 Innholdsfortegnelse 1. Spesialitetsrådets mandat... 3 1.1. Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger 2... 3 1.2. Spesialitetsrådets sammensetning
DetaljerR E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Torsdag 1. desember 2011 Legenes hus
R E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Torsdag 1. desember 2011 Legenes hus Til stede: Forfall: Kristin Bjørnland (leder) Einar K. Kristoffersen (nestleder) Erik Solligård Ingrid Os Maja-Lisa Løchen
DetaljerÅrsrapport. Spesialitetsrådets. virksomhet
Årsrapport Spesialitetsrådets virksomhet 2010 Innholdsfortegnelse 1. Spesialitetsrådets mandat... 3 1.1. Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger 2... 3 1.2. Spesialitetsrådets sammensetning
DetaljerØydis Rinde Jarandsen var invitert for å orientere om arbeidet med turnustjeneste/basistjeneste.
R E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Mandag 26. oktober 2011 Legenes hus Til stede: Forfall: Kristin Bjørnland (leder) Einar K. Kristoffersen (nestleder) Inger Sofie Samdal Vik Ingrid Os Maja-Lisa
DetaljerREFERAT FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE TIRSDAG, 11. DESEMBER 2012 kl
DEN NORSKE LEGEFORENING REFERAT FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE TIRSDAG, 11. DESEMBER 2012 kl. 11.00 Til stede: Forfall: Kristin Bjørnland (leder) Einar K. Kristoffersen (nestleder) Erik Solligård Kjell Nordby
DetaljerÅrsrapport. Spesialitetsrådets. virksomhet
Årsrapport Spesialitetsrådets virksomhet 2011 Innholdsfortegnelse 1. Spesialitetsrådets mandat... 2 1.1. Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger 2... 2 1.2. Spesialitetsrådets sammensetning
DetaljerÅrsrapport. Spesialitetsrådets. virksomhet
Årsrapport Spesialitetsrådets virksomhet 2017 Innholdsfortegnelse 1. Spesialitetsrådets mandat... 2 1.1. Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger 2... 2 1.2. Spesialitetsrådets sammensetning
DetaljerR E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Tirsdag 1. februar 2011 Legenes hus
R E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Tirsdag 1. februar 2011 Legenes hus Til stede: Forfall: Kristin Bjørnland (leder) Einar K. Kristoffersen (nestleder) Kjell Nordby Arild Egge Maja-Lisa Løchen Hege
DetaljerÅrsrapport. Spesialitetsrådets. virksomhet
Årsrapport Spesialitetsrådets virksomhet 2013 Innholdsfortegnelse 1. Spesialitetsrådets mandat... 2 1.1. Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger 2... 2 1.2. Spesialitetsrådets sammensetning
DetaljerLegeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen
Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen Dekanmøtet 8. juni 2012, Bergen Fagdirektør Bjarne Riis Strøm Legeforeningen som faglig forening har høyt engasjement i utvikling og kvalitetssikring
DetaljerHøring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876)
Høring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876) Hvordan besvare høringen? Høringen gjennomføres ved hjelp av en kombinasjon av faste svarkategorier og åpne spørsmål. Metodikken
DetaljerØstfold lægeforening
Dato for datauttrekk: 0.05.202 Forening nr: : Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
DetaljerHvordan prioriterer vi LIS-utdanningen ved Universitetssykehuset Nord-Norge
Hvordan prioriterer vi LIS-utdanningen ved Universitetssykehuset Nord-Norge Nasjonalt LIS-seminar Gardermoen, 5.11.18 Haakon Lindekleiv, fagsjef Universitetssykehuset Nord-Norge Bilde: Kartverket Situasjonen
DetaljerVest-Agder legeforening
1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
DetaljerR E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Torsdag 24. mars 2011 Legenes hus
R E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Torsdag 24. mars 2011 Legenes hus Til stede: Forfall: Kristin Bjørnland (leder) Kjell Nordby Arild Egge Inger Sofie Samdal Vik Hege Gjessing Ingrid Os Ragnhild
DetaljerHedmark legeforening
1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
DetaljerInnholdsfortegnelse 1 Spesialitetsrådet mandat... 3 Antall møter... 4 Resultatet av rapporteringen fra utdanningsinstitusjonene i
Side 1 av 9 Innholdsfortegnelse 1 Spesialitetsrådet mandat... 3 1.1 Generelle spesialistregler 2... 3 1.2 Spesialitetsrådets sammensetning 2006 2009... 3 2 Antall møter... 4 2.1 Diverse møter med eksterne
DetaljerHøring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876)
Høring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876) Hvordan besvare høringen? Høringen gjennomføres ved hjelp av en kombinasjon av faste svarkategorier og åpne spørsmål. Metodikken
DetaljerNy legespesialistutdanning en ansvars- og kvalitetsreform
Ny legespesialistutdanning en ansvars- og kvalitetsreform Kjært navn har mange barn LIS: Leger i spesialisering Ledelsesinformasjonssystemet (HN-LIS) Legemiddelinnkjøpssamarbeidet Fra student til ferdig
DetaljerLegeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen
Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen Dekanmøtet 3. juni 2013, Stavanger Fagdirektør Bjarne Riis Strøm Sentralstyrets anbefaling til landsstyret - kirurgiske fag «Legeforeningen vil arbeide
DetaljerHedmark legeforening
1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
DetaljerTroms legeforening. Dato for datauttrekk: Forening nr: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total TOTAL
1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
DetaljerMøre og Romsdal legeforening
1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
DetaljerSør-Trøndelag lægeforening
1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
DetaljerR E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Torsdag 14. oktober 2010 Legenes hus
R E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Torsdag 14. oktober 2010 Legenes hus Til stede: Forfall: Kristin Bjørnland (leder) Kjell Nordby Inger Sofie Samdal Vik Tone Kaldestad (vara for Hege Gjessing)
DetaljerNordland legeforening
1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
DetaljerSpesialistgodkjenninger i 2013
Spesialistgodkjenninger i 2013 Totalt antall godkjenninger i 2013 og sammenligninger med tidligere år Helsedirektoratet skal ifølge avtale fortløpende oversende kopier av vedtak om spesialistgodkjenning
DetaljerHedmark legeforening
Dato for datauttrekk: 01.01.201 Forening nr: 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
DetaljerBør turnustjenesten for leger avvikles?
Bør turnustjenesten for leger avvikles? Turnustjenesten ble innført i 1954 fordi nyutdannede kandidater ikke lenger fikk den kliniske treningen de trengte i studiet (8). Målsettingen både den gangen og
DetaljerAust-Agder legeforening
1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
DetaljerÅrsrapport. Spesialitetsrådets. virksomhet
Årsrapport Spesialitetsrådets virksomhet 2015 Innholdsfortegnelse 1. Spesialitetsrådets mandat... 2 1.1. Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger 2... 2 1.2. Spesialitetsrådets sammensetning
DetaljerAkershus legeforening
1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
DetaljerSak 21 - Forslag om supplering av alle hovedspesialiteters regelverk ledererfaring og/eller lederutdanning tellende som del av spesialistutdanningen
Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 11/291 Dato: 15.04.2011 Sak 21 - Forslag om supplering av alle hovedspesialiteters regelverk ledererfaring og/eller lederutdanning tellende som del av spesialistutdanningen
DetaljerSør-Trøndelag lægeforening
1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
DetaljerAust-Agder legeforening
Dato for datauttrekk: 01.0.2012 Forening nr: 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
DetaljerNord-Trøndelag legeforening
1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
DetaljerAust-Agder legeforening
1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
DetaljerForslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin
Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs Plass 0130 Oslo Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 09/23 Dato: 16.06. 2009 Forslag om å opprette ny spesialitet i
DetaljerMøre og Romsdal legeforening
1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
DetaljerSogn og Fjordane legeforening
1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
DetaljerÅrsrapport. Spesialitetsrådets. virksomhet
Årsrapport Spesialitetsrådets virksomhet 2014 Innholdsfortegnelse 1. Spesialitetsrådets mandat... 2 1.1. Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger 2... 2 1.2. Spesialitetsrådets sammensetning
DetaljerYngre legers forening
1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
DetaljerNordland legeforening
1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
DetaljerOrientering om legenes spesialisering, ny forskrift og St. Olavs Hospital sitt utdanningsansvar
Orientering om legenes spesialisering, ny forskrift og St. Olavs Hospital sitt utdanningsansvar 1 Fra 1896: Legen som spesialist..den ene læge efter den anden slaar sig ned som specialist selv i de mest
DetaljerPrakt. spesialisters landsforening
1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
DetaljerVest-Agder legeforening
1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
DetaljerNorsk overlegeforening
1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
DetaljerNorsk overlegeforening
1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
DetaljerDen nye spesialistutdanningen Seminar for ledere av utdanningsutvalgene i psykiatri 8.nov 2017
Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Helse Vest RHF Helse Sør-Øst RHF Den nye spesialistutdanningen Seminar for ledere av utdanningsutvalgene i psykiatri 8.nov 2017 Elisabeth Arntzen Prosjektleder for innføring
DetaljerPrakt. spesialisters landsforening
1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
DetaljerAust-Agder legeforening
1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
DetaljerNOTAT fra Legeforeningen Faste stillinger gruppe I
NOTAT fra Legeforeningen Faste stillinger gruppe I Obligatorisk tjeneste ved gruppe I-institusjoner for leger i spesialisering ved gruppe IIinstitusjoner - modell for beregning av nødvendig utdanningskapasitet
DetaljerHva kan en eventuell sammenslåing UNN FIN bety for rekruttering, LISutdanning og ambulering for leger - sett fra UNN
Hva kan en eventuell sammenslåing UNN FIN bety for rekruttering, LISutdanning og ambulering for leger - sett fra UNN Einar Bugge Prosjektgruppemøte 21.8.2019 I hvilken grad har UNN rekrutteringsutfordringer
DetaljerLegeforeningens rolle i spesialistutdanningen av leger Det nasjonale dekanmøtet i medisin, Svalbard, 26. mai 2009
Legeforeningens rolle i spesialistutdanningen av leger Det nasjonale dekanmøtet i medisin, Svalbard, 26. mai 2009 Torunn Janbu President Den norske legeforening Legeforeningens engasjement i utdanning
DetaljerInnhold. Kapasitet Kompetanse Utdanning
Innhold Kapasitet Kompetanse Utdanning Nasjonalt utfordringsbilde Hvordan skal vi som nasjon opprettholde en god offentlig sektor og et velfungerende næringsliv når antallet eldre øker mye mer enn tilgangen
DetaljerDen norske legeforening
1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
DetaljerSpesialistgodkjenninger i 2014
Spesialistgodkjenninger i 2014 Notat utarbeidet av statistikksjef Anders Taraldset Totalt antall godkjenninger i 2014 og sammenlikninger med tidligere år Tall fra Legeforeningens legeregister viser at
DetaljerYngre legers forening
1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
DetaljerDen norske legeforening
1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
DetaljerYngre legers forening
1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
DetaljerLeger i samfunnsmedisinsk arbeid
1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
DetaljerAntall spesialistgodkjenninger per godkjent spesialist, yrkesaktive medlemmer av Legeforeningen under 70 år per 3. november 2014.
Antall spesialistgodkjenninger per godkjent spesialist, yrkesaktive medlemmer av Legeforeningen under 70 år per 3. november 2014. Antall godkjente hovedspesialiteter per hovedspesialitet V40 ANTHOVSP:
DetaljerSpesialistutdanning i samfunnsmedisin
Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Nidaroskongressen 21. oktober 2015 Frantz Leonard Nilsen Spesialitetskomitèen i samfunnsmedisin 22.10.2015 1 Disposisjon Innledning (formål ++) Ulike roller knyttet
DetaljerLegeforeningens tilbakemelding på kommentarutkast til «Fremtidens legespesialister en gjennomgang av legers spesialitetsstruktur og innhold»
Til Helsedirektoratet Deres ref.: Vår ref.: 12/2322 Dato: 10.06.2013 Legeforeningens tilbakemelding på kommentarutkast til «Fremtidens legespesialister en gjennomgang av legers spesialitetsstruktur og
DetaljerGenerelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger
Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger Vedtatt av Helse- og omsorgsdepartementet 2. juli 2009. 1. Rett til spesialistgodkjenning 1a. Spesialitetskomiteer 2. Spesialitetsrådet 3. Behandling
DetaljerSpesialistgodkjenninger i 2015 Totalt antall godkjenninger i 2015 og sammenlikninger med tidligere år
Spesialistgodkjenninger i 2015 Totalt antall godkjenninger i 2015 og sammenlikninger med tidligere år Tall fra Legeforeningens legeregister viser at det ble gitt totalt 1 040 nye spesialistgodkjenninger
DetaljerBakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin
Bakgrunnen for den nye spesialiteten Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Rusreform II 1.jan 2004 Ansvaret for behandling av rus- og avhengighetslidelser ble lagt til spesialisthelsetjenesten
DetaljerGj.snitt 1.Kvart Median 3.Kvart Min Maks St.avvik Antall
Utdanningstid = antall år fra autorisasjon til spesialistgodkjenning, avgrenset til godkjenninger etter norske regler og til de som har minst 5 år (eller for grenspesialiteter, minst 6 år) og max 15 år.
DetaljerKRAV TIL UTDANNINGSINSTITUSJONER I SPESIALISTUTDANNINGEN AV LEGER
1 KRAV TIL UTDANNINGSINSTITUSJONER I SPESIALISTUTDANNINGEN AV LEGER Den norske lægeforening 24. mai 2005 Vedtatt av sentralstyret 24. mai 2005. Punktene 3.1 3.3 i innstillingen er vedtatt av Nasjonalt
DetaljerFinnmark legeforening
1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
DetaljerStrategi 2020 - kompetanse. Innlegg i styret i HMN 2.2.10
Strategi 2020 - kompetanse Innlegg i styret i HMN 2.2.10 Tilgang på medarbeidere i nasjonalt perspektiv Basert på en fremskriving med dagens produktivitet o Økt behov for helsepersonell fra 230.000 til
DetaljerDen norske legeforening
1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
DetaljerNy spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Hva kan vi oppnå med den?
Ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Hva kan vi oppnå med den? Rune Tore Strøm Norsk forening for Rus- og avhengighetsmedisin Oslo universitetssykehus Prosessen Legeforeningen startet utredning
DetaljerBakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin
Bakgrunnen for den nye spesialiteten Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Pasientene Rusreform II 1.jan 2004 Ansvaret for behandling av rus- og avhengighetslidelser ble lagt til
DetaljerGj.snitt 1.Kvart Median 3.Kvart Min Maks St.avvik Antall
Utdanningstid = antall år fra autorisasjon til spesialistgodkjenning, avgrenset til godkjenninger etter norske regler og til de som har minst 5 år (eller for grenspesialiteter, minst 6 år) og max 15 år.
DetaljerReferat Forskningsutvalget Godkjent i møte 10. juni
Dnlf Forskningsutvalgets medlemmer Deres ref.: Vår ref.: Dato: 4.3. 2013 Referat Forskningsutvalget 4. 3.2013 Godkjent i møte 10. juni 2013.06.06 Sak 8/13 Godkjenning av dagsorden, gjennomgang av referat:
DetaljerGenerelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger
Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger Fastsatt av Helse- og: omsorgsdepartementet i 2009. endret (jf. 9) 19. desember 2014 med hjemmel i 3 andre ledd i forskrift 21. desember 2000 nr.
DetaljerSak 13 Etterutdanning for leger med spesialistgodkjenning Rapport
Til Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 14/5023 Dato: 08.04.2016 Sak 13 Etterutdanning for leger med spesialistgodkjenning Rapport Landsstyret vedtok i 2013 at Legeforeningen skulle arbeide for å styrke
DetaljerBakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin
Bakgrunnen for den nye spesialiteten Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Rusreform II 1.jan 2004 Ansvaret for behandling av rus- og avhengighetslidelser ble lagt til spesialisthelsetjenesten
DetaljerSak 14 - Forslag om endrede spesialistregler i ortopedisk kirurgi
Til Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: ELS/06/4369 Dato: 01.05.2008 \\dnlffil1\txt\fag\utda\felles_utda\landssty.brv\lst-ortopedisk kir-08.doc Sak 14 - Forslag om endrede spesialistregler i ortopedisk kirurgi
DetaljerAlle spesialistgodkjenninger : v3 SPESAAR: Årstall for spesialistgodkjenning v7 SPESIAL: Spesialitet m.v.
Alle spesialistgodkjenninger 2015-2017: v7 SPESIAL: Spesialitet m.v. Allmennmedisin 178 184 317 679 Samfunnsmedisin 4 24 27 55 Arbeidsmedisin 13 5 18 36 Rus- og avhengighetsmedisin 27 47 54 128 Anestesiologi
DetaljerÅ R S R Spesialitetsrådets A P P O R T. Spesialitetsrådets virksomhet
Å R S R Spesialitetsrådets A P P O R T Spesialitetsrådets virksomhet 2007 Innholdsfortegnelse Spesialitetsrådets mandat - Generelle spesialistregler 2 3 - Spesialitetsrådets sammensetning 2006-2009 3 Antall
DetaljerSpesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening
Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening Hva er samfunnsmedisin? Sammenhengen mellom helse og samfunn i et bredt perspektiv En fagfelt i helse- og omsorgstjenesten
DetaljerHvordan løser aktørene på Agder morgendagens behov for kompetanse innen helse og omsorg?
Hvordan løser aktørene på Agder morgendagens behov for kompetanse innen helse og omsorg? Hvordan SSHF jobber strukturert og systematisk for å dekke fremtidige kompetansebehov Kompetanseforum Agder 4. september
DetaljerDistriktsmedisinsk konferanse Bodø 13. mars 2008
Distriktsmedisinsk konferanse Bodø 13. mars 2008 Turnustjenestens fremtid - Hva mener Legeforeningen Bård Lilleeng Visepresident Turnustjenestens fortid Opprettet 1954 Studieplankomiteen, Med. Fak., UiO
DetaljerOlaf Tvede. Medisinske og odontologiske spesialiteter ved norske læresteder: Status og vurdering av rekrutteringsforholdene til forskning
Olaf Tvede Medisinske og odontologiske spesialiteter ved norske læresteder: Status og vurdering av rekrutteringsforholdene til forskning NIFU skriftserie nr. 14/2002 NIFU Norsk institutt for studier av
DetaljerOversikt over moduler i medisinstudiet i «Oslo 2014» 3
Vedlegg 4: Oversikt over moduler i medisinstudiet i «Oslo 04». studieår Modul (. og. sem.): Introduksjon og humanbiologi Omfang 40 uker (50 stp 4 + EXPHIL0 0 stp) Omfang: Introduksjonsuke + 40 uker (50
DetaljerUtdanningsplan for Klinisk Nevrofysiologi i Nordlandssykehuset
Utdanningsplan for Klinisk Nevrofysiologi i Nordlandssykehuset Innledning Nordlandssykehuset HF er Nord-Norges nest største helseforetak med tjenestetilbud som et tradisjonelt sentralsykehus og har både
DetaljerPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for klinisk odontologi PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske
DetaljerLis-legeundervisning og utdanningssystemer i helseforetakene
Lis-legeundervisning og utdanningssystemer i helseforetakene Innføringskurs for LIS, Soria Moria mai 2015 Guri Spilhaug Leder av NFRAM Spesialisthelsetjenestens oppgaver (men først og fremst den offentlige
DetaljerAnalyse av spesialitetar i Helse Vest
Analyse av spesialitetar i Helse Vest Evaluering av spesialitetar som bør ha strategisk merksemd September 2017 Formål og mål med analysen 2 Formål med analysen er å framheve kvifor nokre spesialitetar
DetaljerPrevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk høsten 2012
Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk høsten 2012 Hensikten med prevalensundersøkelsene (endagsundersøkelser) er på en enkel måte å få en oversikt over forekomsten av helsetjenesteassosierte
DetaljerStyret i Helse Sør-Øst RHF 17. november 2016
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret i Helse Sør-Øst RHF 17. november 2016 SAK NR 091-2016 ORIENTERINGSSAK: ETABLERING AV NY MODELL FOR SPESIALISTUTDANNINGEN FOR LEGER - DE REGIONALE HELSEFORETAKENES
Detaljer