R E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Torsdag 1. desember 2011 Legenes hus

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "R E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Torsdag 1. desember 2011 Legenes hus"

Transkript

1 R E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Torsdag 1. desember 2011 Legenes hus Til stede: Forfall: Kristin Bjørnland (leder) Einar K. Kristoffersen (nestleder) Erik Solligård Ingrid Os Maja-Lisa Løchen Ragnhild Vik Johan Torgersen Kjell Nordby Øivind Irtun Nils Erik Gilhus Arild Egge Einar Skoglund (sekretær) Inger Sofie Samdal Vik Guro Birkeland Aud Nordal (observatør) Erik Kreyberg Normann (observatør) Fra sekretariatet deltok Nina Evjen og Marit Gustavsen Sak 1/6/11 Referat fra møte 26. oktober 2011 Referatet ble godkjent. Sak 2/6/11 Seminar mai 2012 Rådet ønsket å konsentrere seminaret om følgende saker: Spesialistenes etterutdanning Spesialitetskomiteenes time. Komiteene oppfordres til å komme med forslag til temaer i forkant. Fast tilsetting for leger i spesialisering Samhandlingsreformen Invitere representanter for helsemyndighetene? Det er viktig å knytte samhandlingsreformen opp mot spesialitetskomiteenes arbeid vurdere behov for endring i spesialitetsinnhold/spesialitetsstrukturen Helseforetak, allmennmedisin og samfunnsmedisin

2 Endret system for spesialistgodkjenningene hvordan har det fungert til nå? Turnustjeneste/basistjeneste konsekvenser for spesialistutdanningen Attestasjonsskjemaer Det ble foreslått å invitere Reidun Førde til å holde et foredrag. Sak 3/6/11 Forskningstjeneste i de nye reglene for spesialitetene indremedisin og kirurgi Maja-Lisa Løchen hadde tilskrevet spesialitetsrådet i anledning av at Helseog omsorgsdepartementet i 2010 vedtok nye spesialistregler for indremedisin og generell kirurgi med grenspesialitetene, der tjenestetiden som kan erstattes av forskningstjeneste er redusert fra 1 år til ½ år. De nye reglene trer i kraft I notatet ble det påpekt at indremedisin og generell kirurgi er de eneste spesialitetene der man kun får ½ års forskningstjeneste tellende i spesialistutdanningen. Det ble uttrykt bekymring for at dette kan svekke rekrutteringen til forskning og til de to fagfeltene. Det ble påpekt at PhD tjeneste ofte innebærer datainnsamling i form av indremedisinske prosedyrer og/eller arbeid med indremedisinske pasienter, og at slik tjeneste er relevant og burde telle mer enn ½ år i spesialistutdanningen i indremedisin. Sekretariatet redegjorde for bakgrunnen for endringene i regelverket. Helseog omsorgsdepartementet vedtok i 2005 at utdanningstiden for spesialistutdanningen i indremedisin og generell kirurgi med grenspesialitetene skulle reduseres fra 7 til 6 ½ år. På bakgrunn av departementets pålegg, utarbeidet Legeforeningen forslag til endrede spesialistregler. Det var en forutsetning at alle nødvendige læringselementer i hovedutdanningen skulle ivaretas også gjennom det nye regelverket. Det var derfor ikke aktuelt å redusere minstekravet til antall år i generell tjeneste, som både i de gamle og de nye reglene er satt til 3 år. Av samme grunn var det ikke aktuelt å redusere tjenestetiden i grenspesialitetene. Reduksjonen i tellende tjenestetid for forskning var en konsekvens av reduksjonen i den totale tjenestetiden, det var ikke lenger krav om mer enn ½ års tjeneste når de øvrige, obligatoriske tjenesteelementene var fullført. Spesialitetsrådet besluttet å tilskrive fagmiljøene for de indremedisinske grenspesialitetene, og be om deres vurdering av om det bør åpnes for at inntil ½ år av den grenspesialiserte tjenesten skal kunne erstattes av forskningstjeneste. Fagmiljøene bes vurdere om det anses som realistisk at alle læringsmål i grenspesialiteten kan oppnås på kortere tid enn dagens normerte tjenestetid for grenspesialiteten (3 år, 2 år i geriatri). Sak 4/6/11 Medisinstudiene i Norge Nils-Erik Gilhus orienterte om medisinstudiet ved universitetet i Bergen. Det tas opp 150 studenter per år til medisinstudiet i Bergen, hvorav 10 % velger forskerlinjen. Studiet er et profesjonsstudium som er delt i to avdelinger. Første avdeling (1. og 2. studieår) har hovedvekt på teoretiske fag. Andre avdeling (3. 6. studieår) er den kliniske delen av studiet, hvor man blir undervist i praktisk legearbeid samtidig som man får teoretisk

3 undervisning. På denne måten mente Gilhus at medisinstudentene i Bergen får en god teoretisk utdanning. Mellom de to avdelingene tar halve kullet en ventetermin på ett semester. I venteterminen kan man velge om man vil reise til utlandet på utveksling, studere andre fag eller ta en studiepause. Medisinstudiet i Bergen er det eneste i Norge som har et klart skille mellom preklinikk og klinikk. Forskerlinjen er et spesialtilbud for medisinstudenter som har interesse for medisinsk forsking, og som kan tenke seg en forskerkarriere i fremtiden. Dersom man velger forskerlinjen, blir medisinstudiet på 7 år. Universitetet i Bergen opprettholder karakterer, da de mener det har en læringsmessig verdi. Det er også obligatorisk særoppgave med innlevering i 10. semester. Norsk medisinstudentforenings (Nmf) representant Bjørg Bakke kommenterte at studentene synes de første årene har mye teori og oppfattes som noe virkelighetsfjerne. Studentene ønsker mer klinikk de første årene. Nmf mener at poengsum kan være en bedre måling enn karakterer, fordi karakterer gjør at studiet blir veldig eksamensrettet. Nmf-representanten mente videre at studiet bør ha klarere læringsmål. Presentasjon av medisinstudiene i Trondheim og Tromsø fortsetter neste møte. Nmf inviteres også til møtet 1. februar Sak 5/6/11 Besøk av spesialitetskomiteen i nukleærmedisin Fra spesialitetskomiteen i nukleærmedisin møtte Rajinder Midha, Mona- Elisabeth Revheim, Ingolv Tore Bach-Gansmo og Beata Paulina Gajdzik. Faget nukleærmedisin er representert på alle de store sykehusene, og det er et fag i vekst. Problematiske forhold på de små sykehusene, der stillingene i faget ofte forsvinner (lånes ut til andre spesialiteter, holdes ubesatt eller omgjøres til stilling i annen spesialitet). Det er også en sentraliseringstendens, med nedleggelse av avdelinger. Undersøkelser som skulle vært gjort på avdelinger som legges ned, må da utføres på de øvrige avdelingene. Per i dag er det for få som jobber med PET/CT, hvilket betyr at faget trenger flere stillinger. Det er det enkelte sykehus som må søke sitt RHF om flere stillinger, men konkurransen om stillinger er stor mellom de ulike spesialitetene. Det er kostbart å gjennomføre PET undersøkelser i dag, bl.a. fordi det kreves både radiologisk og nukleærmedisinsk kompetanse for å gjennomføre undersøkelsen. Det er god dialog mellom radiologene og nukleærmedisinerne. De ser ikke på hverandre som konkurrenter, men som kolleger som supplerer hverandre. Både nasjonalt og internasjonalt er det frykt for mangel på kompetent

4 personale ved en fremtidig utbygging av det diagnostiske tilbudet innenfor PET/nukleærmedisin. Spesialitetskomiteen var bekymret for at det fortsatt var mangel på akademisk kompetanse. Så vidt komiteen var kjent med, var det bare en første amanuensisstilling ved Haukeland universitetssykehus. Spesialitetskomiteen i nukleærmedisin ønsket bistand fra Legeforeningen til å vurdere spesialitetens fremtidig utvikling og relasjonen til spesialiteten radiologi. Spesialitetsrådet vedtok å anbefale overfor Legeforeningen at det opprettes et arbeidsutvalg med representanter fra begge spesialiteter til å utrede de to spesialitetenes utvikling og vurdere en eventuell endring i spesialitetsstrukturen. Sak 6/6/11 Kompetanseområder Sekretariatet orienterte om arbeidet med kompetanseområder, og status for de enkelte. Et kompetanseområde opprettes for å bedre tilbudet til visse pasientgrupper, og et kompetanseområde må være bygget på tre eller flere spesialiteter. Kompetanseområder er ikke lovbestemt slik spesialitetene er. Palliativ medisin På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet satte Helsedirektoratet i gang et pilotprosjekt i palliativ medisin. Motivet for opprettelse av kompetanseområde i palliativ medisin var å sikre et bedre og mer enhetlig tilbud innen lindrende behandling nasjonalt, samt forbedre rekrutteringen til fagfeltet. Pilotprosjektet skal etter planen vare ut For å bli godkjent innen kompetanseområdet palliativ medisin, må man etter å være godkjent spesialist i en spesialitet, ha minst to års klinisk tjeneste innen palliativ virksomhet, ha gjennomført seks ukers nordisk kurs og ha tilstrekkelige praktiske ferdigheter innen fagområdet. Alders- og sykehjemsmedisin Landsstyret fattet i juni 2011 vedtak om opprettelse av kompetanseområde i alders- og sykehjemsmedisin. Det ble delegert til sentralstyret å fastsette endelige bestemmelser for utdanningen, og å vurdere på hvilken måte kompetanseområdet skulle etableres. Alders- og sykehjemsmedisin er etablert av Legeforeningen som eget kompetanseområde med sentralstyret som godkjenningsorgan. Det er vedtatt utdanningsregler for kompetanseområdet, bl.a. krav til spesialistutdanning, klinisk tjeneste ved sykehjem eller tilsvarende boform, praktiske ferdigheter, kurs, smågruppevirksomhet og praksisbesøk. Norsk forening for allmennmedisin, Norsk indremedisinsk forening, Norsk geriatrisk forening, Norsk nevrologisk forening og Norsk forening for fysikalsk medisin og rehabilitering er bedt om å foreslå representanter til en sakkyndigkomité. Sakkyndigkomiteen skal utarbeide nærmere bestemmelser

5 for gjennomføring av de foreslåtte utdanningsregler, vurdere søknader fra leger om godkjenning og ellers overvåke kvaliteten på utdanningen i kompetanseområdet. Allergologi Sentralstyret vedtok på møte 18. mars 2011 å opprette en arbeidsgruppe som skulle gjøre en utredning av allergologi som kompetanseområde. Arbeidsgruppen består av representanter fra Norsk forening for allergologi og immunpatologi, Norsk barnelegeforening, Norsk forening for lungemedisin, Norsk forening for arbeidsmedisin, Norsk gastroenterologisk forening, Norsk dermatologisk selskap, Norsk forening for otorhinolaryngologi/hode- og halskirurgi og Norsk forening for allmennmedisin. Arbeidsgruppens mandat er å utrede forslag om etablering av kompetanseområde i allergologi, herunder funksjon og virkeområde, kompetanseområdets plass i helsetjenesten og behov for leger med kompetanse i allergologi. Innholdet i kompetanseområdet, læringsmålene og kravene til utdanning må beskrives. Arbeidsgruppen tar sikte på å levere rapport som legges frem for landsstyret våren Sak 7/6/11 Høring: Interregional rapport om Positronemisjonstomografi (PET) Det forelå høringsbrev fra Helse Sør-Øst RHF av 14. november 2011 vedrørende interregional rapport om Positronemisjonstomografi (PET). Det har vært nedsatt to arbeidsgrupper som har belyst behovet for kompetanse og arbeidsdeling mellom spesialitetene nukleærmedisin og radiologi, og vurdert kostnader om investering og drift av PET-senter. Legeforeningen har sendt rapporten på høring til relevante høringsinstanser, og Legeforeningen vil avgi felles høringssvar til Helse Sør-Øst RHF. Spesialitetsrådet tok saken til orientering. Sak 8/6/11 UEMS-referater UEMS Referat fra årsmøte i Otorhinolaryngology Section & Board, 29. september 2. oktober 2011, Izmir Referat fra møte i Section and Board of Vascular Surgery. 23. september 2011, Athen Tatt til orientering. Sak 9/6/11 Møteplan 2012 Det ble fastsatt slik møteplan for 2012: Onsdag 1. februar Onsdag 28. mars Onsdag 2. mai (Soria Moria) Torsdag 3. mai og fredag 4. mai (seminar Soria Moria) Tirsdag 18. september Onsdag 31. oktober Tirsdag 11. desember