Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen"

Transkript

1 Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen Dekanmøtet 3. juni 2013, Stavanger Fagdirektør Bjarne Riis Strøm

2 Sentralstyrets anbefaling til landsstyret - kirurgiske fag «Legeforeningen vil arbeide for at grenspesialitetene barnekirurgi, bryst- og endokrinkirurgi, gastroenterologisk kirurgi, karkirurgi, thoraxkirurgi og urologi omgjøres til hovedspesialiteter. Gastroenterologisk kirurgi bør ta inn elementer fra generell kirurgi og bli vaktbærende spesialitet for bløtdelskirurgi. Sentralstyret gis i oppdrag å utforme forslag til innhold i de kirurgiske spesialitetene i samarbeid med fagmiljøene.» Side 2

3 - indremedisinske fag «Det arbeides videre med å søke konsensus i de indremedisinske fagmiljøene om fremtidig spesialitetsstruktur. Sentralstyret gis i oppdrag å avklare hvilke konsekvenser en overgang til hovedspesialiteter vil ha for breddekompetanse, vaktberedskap og innbyrdes relasjon mellom spesialitetene.» Side 3

4 - kompetanseområder «Landsstyret støtter videre utredning av kompetanseområder innen mottaksmedisin, traumekirurgi og smertemedisin. Et eventuelt forslag om opprettelse, med beskrivelse av innhold og struktur, fremlegges for et senere landsstyre.» Side 4

5 - grenspesialisering i andre fag? «Landsstyret støtter videre utredning av grenspesialiteter i intervensjonsradiologi og gynekologisk onkologi. Et eventuelt forslag om opprettelse, med beskrivelse av innhold og struktur, fremlegges for et senere landsstyre.» Side 5

6 - grenspesialiteter eller bare hovedspesialiteter? «Sentralstyret gis i oppdrag å utarbeide kriterier for opprettelse av nye grenspesialiteter. Forslag til kriteriene sendes ut på bred organisasjonsmessig høring og fremlegges for et senere landsstyre.» Side 6

7 - forskningens plass ved eventuell overgang til et system basert på hovedspesialiteter «Legeforeningen vil arbeide for at forskningens plass i spesialistutdanningen ivaretas på dagens nivå - og i samsvar med tidligere landsstyrevedtak, at inntil 20 prosent forskning som del av en 100 prosent stilling for lege i spesialisering skal kunne godkjennes i spesialistutdanningen. - I spesialiteter hvor det er mulig og formålstjenlig, bør det gis mulighet for at forskningen får større plass.» Side 7

8 - strukturert spesialistutdanning og faste stillinger «Legeforeningen vil arbeide for en mer strukturert spesialistutdanning i fast tilsetning.» Side 8

9 Legeforeningens rolle Legeforeningen som faglig forening har høyt engasjement i utvikling og kvalitetssikring av legers utdanning Legeforeningens engasjement i utdanning var en viktig del av grunnlaget for etablering av foreningen i Legeforeningen etablerte de første 13 spesialitetene i Godkjenning av spesialister fra 1918 til 2011 (fra 1982 til 2011 etter delegert myndighet). Legeforeningens lover, 1-2: Foreningens formål er å fremme kvalitet i legeutdanningen og den medisinske fagutvikling. Nok et formål er å fremme medisinsk vitenskap, herunder medisinsk forskning og forskningsetikk. Side 9

10 Legeforeningens tre akser Legeforeningen har bygget en organisasjon som tydelig viser engasjement i de medisinskfaglige- og i utdanningsspørsmål. Foreningen har tre akser: Lokalforeningene helsepolitikk og organisering på lokalplanet Yrkesforeningene fagforening og helsepolitikk Fagmedisinske foreninger og spesialforeninger fagutvikling, kvalitetssikring, spesialistutdanning, etterutdanning, internasjonal kontakt Side 10

11 Foreningens faglige akse tydeliggjøres ved organer som spesialitetskomiteene (en universitetslærer i hver komite), spesialitetsrådet (partssammensatt med bl. a representanter fra fakultetene) samt kurskomiteer i hvert fylke, i spesialforeninger og i de fagmedisinske foreninger. Spesialitetskomiteene, i samarbeid med de respektive fagmedisinske foreninger, har en sentral rolle i oppfølging og videreutvikling av den enkelte spesialitet, i kontakt med internasjonal medisin, bl.a i UEMS. Komiteene har en viktig rolle i kvalitetssikring av utdanningen. Side 11

12 Aktørene og de forskjellige rollene Helse- og omsorgsdepartementet Det overordnede ansvar Lov av 2. juni 1999, nr. 64 Lov om helsepersonell Departementet avgjør spesialitetsstruktur Vurdering av nye spesialiteter, evt. nedlegge spesialiteter Spesialistregler Side 12

13 Helsedirektoratet Lov om helsepersonell 53 (Autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning) Godkjenning av spesialister fra 1. oktober Delegerte oppgaver fra departementet: Godkjenning av utdanningsinstitusjoner/sykehusavdelinger Kurskrav Prosedyrekrav Rådgivende overfor departementet Side 13

14 Arbeidsgiver HF og Kommune Sykehusene har ansvar for utdanning av helsepersonell, Lov av 2. juni 1999, nr. 61 om spesialisthelsetjenesten, 3-8 og 3-10 Kommunehelsetjenesten: Lov av 19. november 1982, nr. 66 om helsetjeneste i kommunene, 6-1 og 6-2: Arbeidsgiveren har ansvaret for å legge forholdene til rette slik at legene får anledning til å gjennomføre spesialistutdanning, gis permisjon med lønn for deltakelse i nødvendig kursvirksomhet m.v. Rettighetene til videre- og etterutdanning er sikret gjennom avtalene mellom Legeforeningen og de respektive arbeidsgivere Side 14

15 Sykehusavdelinger - HF Godkjente utdanningsinstitusjoner De sykehusavdelinger som har blitt godkjente utdanningsinstitusjoner relatert til den enkelte spesialitet, har påtatt seg et særskilt ansvar for å gi leger i spesialisering en strukturert og god utdanning. - Internundervisning - Løpende supervisjon - Strukturert veiledning - Ferdighetstrening - Gruppe I forskningserfaring, forskeropplæring Side 15

16 Universitetene de medisinske fakulteter Lov om universiteter og høyskoler, 1-3,i: Universiteter og høyskoler skal arbeide for å fremme lovens formål ved å tilby etter- og videreutdanning innenfor institusjonenes virkeområde. De medisinske fakultetene tar et betydelig ansvar for den teoretiske del av spesialistutdanningen. Cirka av de årlige cirka 500 godkjente kurs arrangert i Norge i legers videre- og etterutdanning arrangeres av de fire fakultetene. For sykehusspesialitetene arrangeres de fleste kurs av de medisinske fakultetene. Få kurs for de primærmedisinske spesialitetene arrangeres av fakultetene (Dnlfs lokale kurskomiteer arrangerer disse) Kursene administreres av Legeforeningens koordinatorkontorer som er opprettet i tilknytning til hvert av de fire fakultetene. Side 16

17 Legeforeningen - gir anbefalinger/ råd til departement/direktorat om: Spesialitetsstruktur, nye spesialiteter Endring av spesialistregler, tjenestekrav, ferdighetskrav, kurskrav Endringer i status for sykehusavdelingenes godkjenning som utdanningsinstitusjon, vurdering av nye utdanningsinstitusjoner Kvalitetssikrer utdanningen, innhenter og vurderer årlige rapporter fra utdanningsinstitusjonene, spesialitetskomiteenes besøk på utdanningsinstitusjonene (Audit) Side 17

18 Spesialitetskomiteene Viktig faglig, sakkyndig komité i hver spesialitet Mandat: Vurdere spesialistreglene og eventuelt foreslå endringer. Vurdere spesialitetens stillingsstruktur, herunder behov for spesialister og utdanningsstillinger og innholdet i utdanningsstillingene. Fremme forslag om nødvendige kurs og overvåke gjennomføringen av disse. Sikre at obligatoriske kurs arrangeres hyppig nok til at disse ikke forsinker spesialistutdanningen. Overvåke virksomheten ved utdanningsinstitusjonene, herunder veiledningsordning, utdanningsvirksomhet og utdanningsprogram. Vurdere tiltak for kvalitetssikring av videre- og etterutdanningen, herunder ferdighetskrav, obligatoriske kurs med prøver, spesialistprøver m.v., samt holdningsskapende sider ved utdanningen. Avgi innstilling om søknader om spesialistgodkjenning ( avtale om sakkyndigvurdering for Hdir). Avgi innstilling til søknader fra sykehusavdelinger m.v. om godkjenning som utdanningsinstitusjon, og vurdere antall og kategorier utdanningsstillinger som hver utdanningsavdeling kan ha ut fra avdelingens funksjon, pasientmateriale m.v. På bakgrunn av rapporter fra utdanningsinstitusjonene skal spesialitetskomiteene avgi rapport om situasjonen ved utdanningsinstitusjonene til spesialitetsrådet. Besøk på sykehusavdelingene Side 18

19 Opplevd kvalitet Undersøkelse til alle leger i utdanningsstilling ( Lis) Elektronisk ikke-anonymt skjema ble sendt ut til 4879 leger som i følge Legeregisteret var i en utdanningsstilling pr 26.mars 2012, i 42 spesialiteter i sykehus Vi fikk 53 % (2579/4879) svar, inkludert 325 som benyttet avmeldingslink i invitasjonen. Side 19

20 Veiledning Side 20

21 Supervisjon Side 21

22 Undervisning Side 22

23 Spesialistutdanning utenfor sykehus, allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin Egne to- og treårige veiledningsprogram Fire allmennpraktikere i 30% stilling cirka 50% sekretærbistand Rekruttere og utdanne veiledere tre uker over tre år Stimulere veiledere til å ta nye grupper Årlige oppdateringskurs for veiledere Organisere og følge opp veiledningsgruppene cirka 100 grupper, snitt 8 deltakere Cirka 1100 etterutdanningsgrupper i allmennmedisin Alt registrert i egne dataprogram Kontinuerlig faglig utvikling utvikling av læremateriell, veiledningshåndbøker osv. Omfattende kursvirksomhet over hele landet, spesielt i allmennmedisin Side 23

24 I et endret system: Opprettholde en nasjonal ordning for spesialistutdanningen Må fungere stadig bedre og videreutvikles dynamisk i tråd med utviklingen i medisinen Et faglig og uavhengig kvalitetssikringssystem må bevares Nåværende utdanningssystem har forbedringspotensial strukturert veiledning supervisjon, læring ferdighetstrening under supervisjon spesialitetskomiteenes besøk avdekker suboptimale utdanningsforhold utvikle ferdighetslaboratorier/simulering tid til utdanning Side 24

25 Evt. endringer i roller Det overordnede ansvar er et myndighetsansvar Det vil være positivt om universitetene utvikler enda bedre kurs, bedre pedagogikk, kursserier- og gjerne etablerer flere kurs utdanningslinjer, veilederutdanning HF/Sykehusavdelingene må i større grad vektlegge sitt ansvar for utdanning. Legge forholdene bedre til rette for erfaringslæring, mer supervisjon og bedre strukturert veiledning. Oppdatere internundervisning. Sykehusene må legge til rette for strukturert, planlagt etterutdanning av spesialistene. Side 25

26 Et stort antall nye leger i kommunehelsetjenesten vil stille store krav til bedret og mer veiledning. Mange flere veiledere, veiledningsgrupper, utdanning av veiledere. Kurstilbud. Det bør fortsatt være et kollegabasert utdanningssystem organisert av Legeforeningen, støttet av myndigheter og arbeidsgiver Legeforeningen vil videreføre og utvikle sitt faglige apparat og sin vektlegging av utdanning for legeprofesjonen. Foreningen stiller sitt utdanningsapparat til disposisjon videre. Kvalitetssikringen av utdanningssystemet må opprettholdes. Direktoratets nye forslag dekker ikke behovet. Profesjonsforeningens rolle innebærer en forpliktelse å gi råd til enkeltleger og til myndighetene Side 26

27 Spesialitetskomiteene Legeforeningen ved spesialitetskomiteene (hentet fra de 45 fagmedisinske foreninger, med repr. for lis og universitetene) er en viktig del av kvalitetssystemet for spesialistutdanning, og bør fortsette sin rådgivende funksjon overfor myndighetene: Utdanningsregler, spesialitetsstruktur, utdanningsavdelinger, audit - kvalitetssikring. Side 27

28 Legeforeningen vil fortsette det positive samarbeidet med de medisinske fakulteter Samarbeidet er: faglig (fakultetsutvalg og spesialitetskomiteene) administrativt (koordinatorkontorene) og økonomisk (utdanningsfondet). Side 28

29 Konklusjon: Legeforeningen må fortsatt være sentral bidragsyter for innholdet i spesialistutdanningen for kvalitet og høyt faglig nivå Legeforeningens oppmerksomhet er rettet mot faglig innhold og kvalitetssikring av spesialistutdanningen i alle ledd. Side 29

Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen

Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen Dekanmøtet 8. juni 2012, Bergen Fagdirektør Bjarne Riis Strøm Legeforeningen som faglig forening har høyt engasjement i utvikling og kvalitetssikring

Detaljer

Legeforeningens rolle i spesialistutdanningen av leger Det nasjonale dekanmøtet i medisin, Svalbard, 26. mai 2009

Legeforeningens rolle i spesialistutdanningen av leger Det nasjonale dekanmøtet i medisin, Svalbard, 26. mai 2009 Legeforeningens rolle i spesialistutdanningen av leger Det nasjonale dekanmøtet i medisin, Svalbard, 26. mai 2009 Torunn Janbu President Den norske legeforening Legeforeningens engasjement i utdanning

Detaljer

Legeforeningens tilbakemelding på kommentarutkast til «Fremtidens legespesialister en gjennomgang av legers spesialitetsstruktur og innhold»

Legeforeningens tilbakemelding på kommentarutkast til «Fremtidens legespesialister en gjennomgang av legers spesialitetsstruktur og innhold» Til Helsedirektoratet Deres ref.: Vår ref.: 12/2322 Dato: 10.06.2013 Legeforeningens tilbakemelding på kommentarutkast til «Fremtidens legespesialister en gjennomgang av legers spesialitetsstruktur og

Detaljer

Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger

Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger Vedtatt av Helse- og omsorgsdepartementet 2. juli 2009. 1. Rett til spesialistgodkjenning 1a. Spesialitetskomiteer 2. Spesialitetsrådet 3. Behandling

Detaljer

REFERAT FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Tirsdag 5. mars 2013 Legenes hus

REFERAT FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Tirsdag 5. mars 2013 Legenes hus REFERAT FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Tirsdag 5. mars 2013 Legenes hus Til stede: Kristin Bjørnland (leder) Einar K. Kristoffersen (nestleder) Petter Aadahl (vara for Erik Solligård) Maja-Lisa Løchen Johan

Detaljer

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Nidaroskongressen 21. oktober 2015 Frantz Leonard Nilsen Spesialitetskomitèen i samfunnsmedisin 22.10.2015 1 Disposisjon Innledning (formål ++) Ulike roller knyttet

Detaljer

UTVIKLING AV DEN FAGMEDISINSKE AKSE I LEGEFORENINGEN

UTVIKLING AV DEN FAGMEDISINSKE AKSE I LEGEFORENINGEN UTVIKLING AV DEN FAGMEDISINSKE AKSE I LEGEFORENINGEN 1 1. Innledning Landsstyret besluttet i 2005 å forbedre Legeforeningens organisasjon. En av hovedstrategiene var å styrke fagets plass i foreningen,

Detaljer

Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger

Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger Fastsatt av Helse- og: omsorgsdepartementet i 2009. endret (jf. 9) 19. desember 2014 med hjemmel i 3 andre ledd i forskrift 21. desember 2000 nr.

Detaljer

Hva kan Nasjonalt Råd R. rekrutteringen til allmenn- og samfunnsmedisin?

Hva kan Nasjonalt Råd R. rekrutteringen til allmenn- og samfunnsmedisin? Hva kan Nasjonalt Råd R gjøre for å øke rekrutteringen til allmenn- og samfunnsmedisin? Professor Borghild Roald (UiO), nestleder i Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling (NR)

Detaljer

Sak 13 Etterutdanning for leger med spesialistgodkjenning Rapport

Sak 13 Etterutdanning for leger med spesialistgodkjenning Rapport Til Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 14/5023 Dato: 08.04.2016 Sak 13 Etterutdanning for leger med spesialistgodkjenning Rapport Landsstyret vedtok i 2013 at Legeforeningen skulle arbeide for å styrke

Detaljer

Veiledning i forberedelse, gjennomføring og oppfølging. av spesialitetskomiteenes besøk. på utdanningsinstitusjoner

Veiledning i forberedelse, gjennomføring og oppfølging. av spesialitetskomiteenes besøk. på utdanningsinstitusjoner Veiledning i forberedelse, gjennomføring og oppfølging av spesialitetskomiteenes besøk på utdanningsinstitusjoner Revidert august 2005 2 Forord De generelle bestemmelser for spesialistutdanningen pålegger

Detaljer

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening Hva er samfunnsmedisin? Sammenhengen mellom helse og samfunn i et bredt perspektiv En fagfelt i helse- og omsorgstjenesten

Detaljer

Prosjekt Spesialistområdet

Prosjekt Spesialistområdet Prosjekt Spesialistområdet 01. november 2011 Avdelingsdirektør Erik Kreyberg Normann Helsedirektoratet Bakgrunn og forankring i styringsdokumenter Ny helse- og omsorgsplan (2011-2015), St meld 16 (2010-2011)

Detaljer

Hvordan kan vi bidra til å utvikle faget gjennom Legeforeningen?

Hvordan kan vi bidra til å utvikle faget gjennom Legeforeningen? Hvordan kan vi bidra til å utvikle faget gjennom Legeforeningen? Fagdirektør Bjarne Riis Strøm Årsmøtekonferanse NFRAM, 25.10.17 Spesialistutdanning 123 godkjente spesialister i rus og avhengighetsmedisin

Detaljer

Sak 21 - Forslag om supplering av alle hovedspesialiteters regelverk ledererfaring og/eller lederutdanning tellende som del av spesialistutdanningen

Sak 21 - Forslag om supplering av alle hovedspesialiteters regelverk ledererfaring og/eller lederutdanning tellende som del av spesialistutdanningen Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 11/291 Dato: 15.04.2011 Sak 21 - Forslag om supplering av alle hovedspesialiteters regelverk ledererfaring og/eller lederutdanning tellende som del av spesialistutdanningen

Detaljer

Årsrapport. Spesialitetsrådets. virksomhet

Årsrapport. Spesialitetsrådets. virksomhet Årsrapport Spesialitetsrådets virksomhet 2009 Innholdsfortegnelse 1. Spesialitetsrådets mandat... 3 1.1. Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger 2... 3 1.2. Spesialitetsrådets sammensetning

Detaljer

Dekanmøtet, Sola 3. juni 2013

Dekanmøtet, Sola 3. juni 2013 Dekanmøtet, Sola 3. juni 2013 Helsedirektoratets gjennomgang Prosjekt spesialitetsstruktur og innhold leger Roller og ansvar Hans Petter Aarseth Programdirektør Helsedirektoratet Bakgrunn og rammebetingelser

Detaljer

spesialistutdanningen av leger

spesialistutdanningen av leger spesialistutdanningen av leger 2009 1 Forsidefoto: Colourbox Forord Dette er et hefte om spesialistutdanningen for leger i Norge. Det bygger på Legeforeningens Utredning om spesialistutdanningen av leger

Detaljer

Høring legers spesialitetsstruktur og veileder akuttmottak

Høring legers spesialitetsstruktur og veileder akuttmottak Til Helsedirektoratet Deres ref.: Vår ref.: 14/2886 Dato: 10.10.2014 Høring legers spesialitetsstruktur og veileder akuttmottak Legeforeningen mottok 18. juni 2014 til høring Helsedirektoratets utredning

Detaljer

Forslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin

Forslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs Plass 0130 Oslo Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 09/23 Dato: 16.06. 2009 Forslag om å opprette ny spesialitet i

Detaljer

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening 50 40 30 20 10 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Detaljer

Spesialistgodkjenninger i 2015 Totalt antall godkjenninger i 2015 og sammenlikninger med tidligere år

Spesialistgodkjenninger i 2015 Totalt antall godkjenninger i 2015 og sammenlikninger med tidligere år Spesialistgodkjenninger i 2015 Totalt antall godkjenninger i 2015 og sammenlikninger med tidligere år Tall fra Legeforeningens legeregister viser at det ble gitt totalt 1 040 nye spesialistgodkjenninger

Detaljer

Dette er nå utredet og resultatet av gjennomgangen foreligger i følgende rapporter som med dette sendes ut på høring:

Dette er nå utredet og resultatet av gjennomgangen foreligger i følgende rapporter som med dette sendes ut på høring: v3.1-16.05.2014 Etter liste Deres ref.: Vår ref.: 14/6213-1 Saksbehandler: Irene Sørås Dato: 18.06.2014 Høring- legers spesialitetsstruktur og veileder akuttmottak Bakgrunn Helsedirektoratet skal bidra

Detaljer

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening 50 40 30 Vi ønsker at dere skal bidra her 20 10 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002

Detaljer

Sak 14 - Forslag om endrede spesialistregler i ortopedisk kirurgi

Sak 14 - Forslag om endrede spesialistregler i ortopedisk kirurgi Til Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: ELS/06/4369 Dato: 01.05.2008 \\dnlffil1\txt\fag\utda\felles_utda\landssty.brv\lst-ortopedisk kir-08.doc Sak 14 - Forslag om endrede spesialistregler i ortopedisk kirurgi

Detaljer

Årsrapport. Spesialitetsrådets. virksomhet

Årsrapport. Spesialitetsrådets. virksomhet Årsrapport Spesialitetsrådets virksomhet 2013 Innholdsfortegnelse 1. Spesialitetsrådets mandat... 2 1.1. Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger 2... 2 1.2. Spesialitetsrådets sammensetning

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: 13/500 Dato:

Deres ref.: Vår ref.: 13/500 Dato: Styrene i: Lokalforeningene Yrkesforeningene Fagmedisinske foreninger Norsk medisinstudentforening Regionsutvalg Spesialforeninger Spesialitetskomiteer Deres ref.: Vår ref.: 13/500 Dato: 22.02.2013 Intern

Detaljer

Innlegg for veiledere for turnusleger i kommunehelsetjenesten, ved Heidi Stien, prosjektleder Helsedirektoratet. Bergen

Innlegg for veiledere for turnusleger i kommunehelsetjenesten, ved Heidi Stien, prosjektleder Helsedirektoratet. Bergen Innlegg for veiledere for turnusleger i kommunehelsetjenesten, ved Heidi Stien, prosjektleder Helsedirektoratet Bergen 2.12.16 Hva snakke om? Ny spesialistutdanning: struktur, form, innhold og ansvar og

Detaljer

Årsrapport. Spesialitetsrådets. virksomhet

Årsrapport. Spesialitetsrådets. virksomhet Årsrapport Spesialitetsrådets virksomhet 2014 Innholdsfortegnelse 1. Spesialitetsrådets mandat... 2 1.1. Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger 2... 2 1.2. Spesialitetsrådets sammensetning

Detaljer

Satsning på faget Bjarne Riis Strøm fagdirektør

Satsning på faget Bjarne Riis Strøm fagdirektør Satsning på faget Bjarne Riis Strøm fagdirektør NFRAM s jubileumskonferanse, 12. oktober 2016 Ny spesialistutdanning. Legeforeningens rolle: Forskrift med høringsfrist 12.10 Legeforeningen får videreført

Detaljer

Spesialistgodkjenninger i 2013

Spesialistgodkjenninger i 2013 Spesialistgodkjenninger i 2013 Totalt antall godkjenninger i 2013 og sammenligninger med tidligere år Helsedirektoratet skal ifølge avtale fortløpende oversende kopier av vedtak om spesialistgodkjenning

Detaljer

Spesialistgodkjenninger i 2014

Spesialistgodkjenninger i 2014 Spesialistgodkjenninger i 2014 Notat utarbeidet av statistikksjef Anders Taraldset Totalt antall godkjenninger i 2014 og sammenlikninger med tidligere år Tall fra Legeforeningens legeregister viser at

Detaljer

Bakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin

Bakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Bakgrunnen for den nye spesialiteten Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Rusreform II 1.jan 2004 Ansvaret for behandling av rus- og avhengighetslidelser ble lagt til spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Innspill til Helsedirektoratets høring om framtidig spesialistutdanning

Innspill til Helsedirektoratets høring om framtidig spesialistutdanning Innspill til Helsedirektoratets høring om framtidig spesialistutdanning Fakultetsstyremøte DMF 29. august 2014 Prodekan utdanning Hilde Grimstad Kunnskap for en bedre verden Disposisjon Prosessen til nå

Detaljer

R E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Torsdag 9. desember 2010 Legenes hus

R E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Torsdag 9. desember 2010 Legenes hus R E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Torsdag 9. desember 2010 Legenes hus Til stede: Forfall: Kristin Bjørnland (leder) Einar K. Kristoffersen (nestleder) Kjell Nordby Arild Egge Inger Sofie Samdal

Detaljer

KRAV TIL UTDANNINGSINSTITUSJONER I SPESIALISTUTDANNINGEN AV LEGER

KRAV TIL UTDANNINGSINSTITUSJONER I SPESIALISTUTDANNINGEN AV LEGER 1 KRAV TIL UTDANNINGSINSTITUSJONER I SPESIALISTUTDANNINGEN AV LEGER Den norske lægeforening 24. mai 2005 Vedtatt av sentralstyret 24. mai 2005. Punktene 3.1 3.3 i innstillingen er vedtatt av Nasjonalt

Detaljer

Orientering om legenes spesialisering, ny forskrift og St. Olavs Hospital sitt utdanningsansvar

Orientering om legenes spesialisering, ny forskrift og St. Olavs Hospital sitt utdanningsansvar Orientering om legenes spesialisering, ny forskrift og St. Olavs Hospital sitt utdanningsansvar 1 Fra 1896: Legen som spesialist..den ene læge efter den anden slaar sig ned som specialist selv i de mest

Detaljer

Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)

Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften) Fastsettelse av forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften) og endringer i visse andre forskrifter I Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning

Detaljer

Antall spesialistgodkjenninger per godkjent spesialist, yrkesaktive medlemmer av Legeforeningen under 70 år per 3. november 2014.

Antall spesialistgodkjenninger per godkjent spesialist, yrkesaktive medlemmer av Legeforeningen under 70 år per 3. november 2014. Antall spesialistgodkjenninger per godkjent spesialist, yrkesaktive medlemmer av Legeforeningen under 70 år per 3. november 2014. Antall godkjente hovedspesialiteter per hovedspesialitet V40 ANTHOVSP:

Detaljer

Bakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin

Bakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Bakgrunnen for den nye spesialiteten Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Pasientene Rusreform II 1.jan 2004 Ansvaret for behandling av rus- og avhengighetslidelser ble lagt til

Detaljer

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening Hva er samfunnsmedisin? Sammenhengen mellom helse og samfunn i et bredt perspektiv En fagfelt i helse- og omsorgstjenesten

Detaljer

R E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Onsdag 28. mars 2012 Park inn

R E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Onsdag 28. mars 2012 Park inn R E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Onsdag 28. mars 2012 Park inn Til stede: Forfall: Kristin Bjørnland (leder) Einar K. Kristoffersen (nestleder) Erik Solligård Arild Egge Kjell Nordby Ragnhild

Detaljer

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet. D-SAK Hva bør DMF involvere seg i vedrørende Spesialistutdanningen av helsepersonell

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet. D-SAK Hva bør DMF involvere seg i vedrørende Spesialistutdanningen av helsepersonell 1 av 14 Det medisinske fakultet 2009/10379 Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet Til: Fakultetsstyret ved DMF Kopi til: Fra: Dekan Stig A. Slørdahl D-SAK 02-11 Hva bør DMF involvere

Detaljer

Saka er felles for alle fire RHF, og er difor ikkje skriven på nynorsk.

Saka er felles for alle fire RHF, og er difor ikkje skriven på nynorsk. STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: 17.01. 2017 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen SAKA GJELD: Etablering av ny modell for spesialistutdanninga for leger Dei regionale helseføretaka

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING AV HELSEDIREKTORATETS FORSLAG TIL NY SPESIALITETSSTRUKTUR

KONSEKVENSVURDERING AV HELSEDIREKTORATETS FORSLAG TIL NY SPESIALITETSSTRUKTUR KONSEKVENSVURDERING AV HELSEDIREKTORATETS FORSLAG TIL NY SPESIALITETSSTRUKTUR Generelle betraktninger Spesialitetsstrukturens overordnede formål skal være å sikre nødvendig tilgang på medisinsk kompetanse

Detaljer

Høring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876)

Høring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876) Høring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876) Hvordan besvare høringen? Høringen gjennomføres ved hjelp av en kombinasjon av faste svarkategorier og åpne spørsmål. Metodikken

Detaljer

Sak Forslag om opprettelse av Fagutvalg for utdanningsleger i de fagmedisinske foreningene (Fuxx)

Sak Forslag om opprettelse av Fagutvalg for utdanningsleger i de fagmedisinske foreningene (Fuxx) Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 17/826 Dato: 10.05.2017 Sak 12.2 - Forslag om opprettelse av Fagutvalg for utdanningsleger i de fagmedisinske foreningene (Fuxx) Landsstyret besluttet i 2005 å forbedre

Detaljer

Introduksjonskurs i samfunnsmedisin. Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin Primærmedisinsk uke 22.10.2014

Introduksjonskurs i samfunnsmedisin. Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin Primærmedisinsk uke 22.10.2014 Introduksjonskurs i samfunnsmedisin Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin Primærmedisinsk uke 22.10.2014 Definisjon samfunnsmedisin Samfunnsmedisin er grupperettet legearbeid Status for spesialiteten,

Detaljer

Utfordringer med ny LIS utdanning i kirurgiske fag

Utfordringer med ny LIS utdanning i kirurgiske fag Utfordringer med ny LIS utdanning i kirurgiske fag Hvordan planlegger vi tilpasninger til de nye kravene? John-Helge Heimdal, klinikkdirektør Haukeland universitetssykehus, kirurgisk klinikk Flere endringer

Detaljer

Gj.snitt 1.Kvart Median 3.Kvart Min Maks St.avvik Antall

Gj.snitt 1.Kvart Median 3.Kvart Min Maks St.avvik Antall Utdanningstid = antall år fra autorisasjon til spesialistgodkjenning, avgrenset til godkjenninger etter norske regler og til de som har minst 5 år (eller for grenspesialiteter, minst 6 år) og max 15 år.

Detaljer

Forord. Spesialitetsrådet Oslo, desember 2005. Den norske lægeforening: Synspunkter på videre utvikling av spesialistutdanningen for leger 2

Forord. Spesialitetsrådet Oslo, desember 2005. Den norske lægeforening: Synspunkter på videre utvikling av spesialistutdanningen for leger 2 Forord Spesialitetsrådet i Den norske lægeforening er rådgivende organ for Legeforeningens sentralstyre i spørsmål som gjelder legers videre- og etterutdanning. Spesialistutdanningen har som mål å gi samfunnet

Detaljer

Bakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin

Bakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Bakgrunnen for den nye spesialiteten Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Rusreform II 1.jan 2004 Ansvaret for behandling av rus- og avhengighetslidelser ble lagt til spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Årsrapport. Spesialitetsrådets. virksomhet

Årsrapport. Spesialitetsrådets. virksomhet Årsrapport Spesialitetsrådets virksomhet 2010 Innholdsfortegnelse 1. Spesialitetsrådets mandat... 3 1.1. Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger 2... 3 1.2. Spesialitetsrådets sammensetning

Detaljer

Styret i Helse Sør-Øst RHF 17. november 2016

Styret i Helse Sør-Øst RHF 17. november 2016 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret i Helse Sør-Øst RHF 17. november 2016 SAK NR 091-2016 ORIENTERINGSSAK: ETABLERING AV NY MODELL FOR SPESIALISTUTDANNINGEN FOR LEGER - DE REGIONALE HELSEFORETAKENES

Detaljer

Legenes spesialitetsstruktur og spesialistutdanning - roller, ansvar og oppgaver i ny ordning

Legenes spesialitetsstruktur og spesialistutdanning - roller, ansvar og oppgaver i ny ordning Helsedirektoratet Regionale helseforetak KS Legeforeningen Deres ref Vår ref Dato 13/2612 17.12..2015 Legenes spesialitetsstruktur og spesialistutdanning - roller, ansvar og oppgaver i ny ordning Det vises

Detaljer

Gj.snitt 1.Kvart Median 3.Kvart Min Maks St.avvik Antall

Gj.snitt 1.Kvart Median 3.Kvart Min Maks St.avvik Antall Utdanningstid = antall år fra autorisasjon til spesialistgodkjenning, avgrenset til godkjenninger etter norske regler og til de som har minst 5 år (eller for grenspesialiteter, minst 6 år) og max 15 år.

Detaljer

Retningslinjer for vurdering av kurs i relasjon til legers videre- og etterutdanning

Retningslinjer for vurdering av kurs i relasjon til legers videre- og etterutdanning Retningslinjer for vurdering av kurs i relasjon til legers videre- og etterutdanning Vedtatt av sentralstyret 20. februar 1995 Supplert av sentralstyret 23. april 1997 Endret av sentralstyret 24. august

Detaljer

Spesialistutdanningen - hvor vil vi?

Spesialistutdanningen - hvor vil vi? Årsmøtet NBUPF 2013 Fagpolitiske drøftinger Spesialistutdanningen - hvor vil vi? Disposisjon Spesialitetskomiteens oppgaver Hva skjer i Helsedirektoratet vedr spesialistutdanningen? Nåværende spesialistregler

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Høringsnotat endring av helsepersonellovens spesialistgodkjenningsordning

Helse- og omsorgsdepartementet. Høringsnotat endring av helsepersonellovens spesialistgodkjenningsordning Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat endring av helsepersonellovens spesialistgodkjenningsordning Høringsfrist: 9. mars 2009 1 1 Innledning... 4 2 Bakgrunn... 5 2.1 Behov for lovendring kontra tilbakekall

Detaljer

Ylf Høring Utredning av Helsedirektoratets og RHFenes oppgaver i fremtidig spesialitetsstruktur

Ylf Høring Utredning av Helsedirektoratets og RHFenes oppgaver i fremtidig spesialitetsstruktur Den norske legeforening Postboks 1152 Sentrum 0107 Oslo Deres ref: Vår ref:12/2322 Dato: 28.09.15 Ylf Høring Utredning av Helsedirektoratets og RHFenes oppgaver i fremtidig spesialitetsstruktur Yngre legers

Detaljer

R E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Torsdag 14. oktober 2010 Legenes hus

R E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Torsdag 14. oktober 2010 Legenes hus R E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Torsdag 14. oktober 2010 Legenes hus Til stede: Forfall: Kristin Bjørnland (leder) Kjell Nordby Inger Sofie Samdal Vik Tone Kaldestad (vara for Hege Gjessing)

Detaljer

Etablering av ny modell for spesialistutdanning for leger - de regionale helseforetakenes rolle og ansvar

Etablering av ny modell for spesialistutdanning for leger - de regionale helseforetakenes rolle og ansvar Møtedato: 23. november 2016 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Knut Langeland, 930 63 720 Bodø, 11.11.2016 Styresak 141-2016 Etablering av ny modell for spesialistutdanning for leger - de regionale helseforetakenes

Detaljer

Høringsuttalelse - ny modell for spesialistutdanning av leger

Høringsuttalelse - ny modell for spesialistutdanning av leger Sykehuset i Vestfold HF Postboks 2168 3103 Tønsberg Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Tønsberg, 30. sept. 2016 Høringsuttalelse - ny modell for spesialistutdanning av leger Helse-

Detaljer

UTREDNING OM SPESIALITETSSTRUKTUR

UTREDNING OM SPESIALITETSSTRUKTUR UTREDNING OM SPESIALITETSSTRUKTUR 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORORD... 4 2 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER... 5 3 INNLEDNING... 6 4 PROSJEKTETS MANDAT OG ORGANISERING... 7 4.1 PROSJEKTETS MANDAT... 7 4.2 MANDAT

Detaljer

Ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Hva kan vi oppnå med den?

Ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Hva kan vi oppnå med den? Ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Hva kan vi oppnå med den? Rune Tore Strøm Norsk forening for Rus- og avhengighetsmedisin Oslo universitetssykehus Prosessen Legeforeningen startet utredning

Detaljer

Høring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876)

Høring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876) Høring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876) Hvordan besvare høringen? Høringen gjennomføres ved hjelp av en kombinasjon av faste svarkategorier og åpne spørsmål. Metodikken

Detaljer

Legers spesialitetsstruktur og veileder for akuttmottak

Legers spesialitetsstruktur og veileder for akuttmottak Styresak 72/2014: Legers spesialitetsstruktur og veileder for akuttmottak Møtedato: 23.09.14 Møtested: Helgelandssykehuset Sandnessjøen Bakgrunn Helsedirektoratet fikk i 2011 i oppdrag fra Helse- og Omsorgsdepartementet

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt! - Legeforeningens organisasjon og sekretariatet

Velkommen som tillitsvalgt! - Legeforeningens organisasjon og sekretariatet Velkommen som tillitsvalgt! - Legeforeningens organisasjon og sekretariatet Modul 1 Grunnleggende tillitsvalgtopplæring Avd. dir. Lars Duvaland, Jus og arbeidsliv Den norske legeforening Legeforeningens

Detaljer

Spesialistutdanningen i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin Utredning om organisering og gjennomføring

Spesialistutdanningen i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin Utredning om organisering og gjennomføring Rapport IS-2646 Spesialistutdanningen i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin Utredning om organisering og gjennomføring Publikasjonens tittel: Utgitt: Publikasjonsnummer: Organisering og gjennom

Detaljer

Sak 9.1 Fremtidig spesialitetsstruktur Supplerende informasjon om høringsinnspill til Helsedirektoratets rapportutkast

Sak 9.1 Fremtidig spesialitetsstruktur Supplerende informasjon om høringsinnspill til Helsedirektoratets rapportutkast Til Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 12/2322 Dato: 3.6.2013 Sak 9.1 Fremtidig spesialitetsstruktur Supplerende informasjon om høringsinnspill til Helsedirektoratets rapportutkast Legeforeningen mottok

Detaljer

Sogn og Fjordane legeforening

Sogn og Fjordane legeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Legenes spesialitetsstruktur og spesialistutdanning - Oppdrag om detaljutredning av oppgaver for Helsedirektoratet i ny organisatorisk modell

Legenes spesialitetsstruktur og spesialistutdanning - Oppdrag om detaljutredning av oppgaver for Helsedirektoratet i ny organisatorisk modell Helsedirektoratet Pb 7000 St Olavs plass 0130 Oslo Deres ref Vår ref Dato 13/2612 27.03.2015 Legenes spesialitetsstruktur og spesialistutdanning - Oppdrag om detaljutredning av oppgaver for Helsedirektoratet

Detaljer

Spesialistforskriften

Spesialistforskriften Rundskriv I-2/2017 Nr. Vår ref Dato I-2/2017 16/6536 16. februar 2017 Forskrift 8. desember 2016 nr. 1482 om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Dato: 27/5-13 dokument1

Deres ref.: Vår ref.: Dato: 27/5-13 dokument1 Legeforeningen Deres ref.: Vår ref.: Dato: 27/5-13 dokument1 Høring Helsedirektoratets utkast til ny spesialitetsstruktur Helsedirektoratets utkast til ny spesialitetsstruktur inneholder forslag til flere

Detaljer

Hedmark legeforening

Hedmark legeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

INNMELDINGSSKJEMA. Etternavn: Mobil: Fornavn: Telefon: Fødselsdato: Personnummer: Postnr/sted: Land. Avd./seksjon:

INNMELDINGSSKJEMA. Etternavn: Mobil: Fornavn: Telefon: Fødselsdato: Personnummer: Postnr/sted: Land. Avd./seksjon: INNMELDINGSSKJEMA Vennligst send med kopi av norsk autorisasjon eller midlertidig lisens. Leger uten autorisasjon/lisens i Norge må vedlegge godkjent/bevitnet papirer på medisinsk embetseksamen. Sendes:

Detaljer

I forskrift 21. desember 2000 nr. 1384 om spesialistgodkjenning av helsepersonell gjøres følgende endringer:

I forskrift 21. desember 2000 nr. 1384 om spesialistgodkjenning av helsepersonell gjøres følgende endringer: Forskrift om endringer i forskrift om spesialistgodkjenning av helsepersonell Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 1. desember 2012 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. 51,

Detaljer

Avklaring av innhold i samfunnsmedisinske stillinger

Avklaring av innhold i samfunnsmedisinske stillinger Avklaring av innhold i samfunnsmedisinske stillinger Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin Norsk samfunnsmedisinsk forening Seminar Gardermoen 18.4.2013 Spesialistutdanning i samfunnsmedisin: 1. Tjeneste

Detaljer

Styresak 73-2014 Høringsuttalelse Legers spesialitetsstruktur og veileder for akuttmottak

Styresak 73-2014 Høringsuttalelse Legers spesialitetsstruktur og veileder for akuttmottak Direktøren Styresak 73-2014 Høringsuttalelse Legers spesialitetsstruktur og veileder for akuttmottak Saksbehandler: Anne Kristine Fagerheim Saksnr.: 2014/1542 Dato: 11.09.2014 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

Sak 18 - Forslag om å endre navnet på spesialiteten Kjevekirurgi og munnhulesykdommer til Maxillofacial kirurgi

Sak 18 - Forslag om å endre navnet på spesialiteten Kjevekirurgi og munnhulesykdommer til Maxillofacial kirurgi Til Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 09/952 Dato: 13.04.2011 Sak 18 - Forslag om å endre navnet på spesialiteten Kjevekirurgi og munnhulesykdommer til Maxillofacial kirurgi Det vises til brev av 24.1.2009

Detaljer

Hedmark legeforening

Hedmark legeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Legeforeningens policy om etterutdanning av legespesialister

Legeforeningens policy om etterutdanning av legespesialister Legeforeningens policy om etterutdanning av legespesialister Definisjon Med etterutdanning menes i denne sammenheng den livslange læring som legespesialister gjennomfører for å holde seg oppdatert på den

Detaljer

VEDLEGG - BAKGRUNN Gjeldende rett Reguleringen av spesialistutdanningen for leger i Sverige og Danmark.. 15

VEDLEGG - BAKGRUNN Gjeldende rett Reguleringen av spesialistutdanningen for leger i Sverige og Danmark.. 15 Helse- og omsorgsdepartementet 23. juni 2016 Høring : Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften) VEDLEGG - BAKGRUNN 1 Gjeldende rett....3 1.1

Detaljer

Spesialistforskriften

Spesialistforskriften Rundskriv Nr. Vår ref Dato I-2/2017 16/6536 16. februar 2017 Redigert 22. juni 2017 Forskrift 8. desember 2016 nr. 1482 om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)

Detaljer

YLF - Høring - Helsedirektoratets utredning og konsekvensvurdering om fremtidig spesialiststruktur for leger

YLF - Høring - Helsedirektoratets utredning og konsekvensvurdering om fremtidig spesialiststruktur for leger Den norske legeforening Postboks 1152 Sentrum 0107 OSLO Sendt kun pr. e-post: legeforeningen@legeforeningen.no Deres ref.: Vår ref.: 14/3310 Dato: 15.09.2014 YLF - Høring - Helsedirektoratets utredning

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 13/

Deres ref Vår ref Dato 13/ Regionale helseforetak Deres ref Vår ref Dato 13/2612 27.03.2015 Legenes spesialitetsstruktur og spesialistutdanning - Oppgaver i ny organisatorisk modell videre utredning Det vises til Helsedirektoratets

Detaljer

Saksbehandler/dir.tlf.: Brite Jacobsen,

Saksbehandler/dir.tlf.: Brite Jacobsen, Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 2016/346 /008 Saksbehandler/dir.tlf.: Brite Jacobsen, 915 79 732 Sted/dato: Bodø, 13.10.2016 Høringssvar - Forskrift om

Detaljer

Troms legeforening. Dato for datauttrekk: Forening nr: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total TOTAL

Troms legeforening. Dato for datauttrekk: Forening nr: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total TOTAL 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Henning Mørland www.legeforeningen.no/norsam Hva er samfunnsmedisin? Hvorfor bli spesialist i samfunnsmedisin? Status pr 2011: 575 spesialister i samfunnsmedisin men

Detaljer

Tillitsvalgtsapparatet lokalt og sentralt. Torstein Sakshaug, spes.alm.med AF-tillitsvalgt Heimdal bydel og tidl. medlem i ALIS-utvalget

Tillitsvalgtsapparatet lokalt og sentralt. Torstein Sakshaug, spes.alm.med AF-tillitsvalgt Heimdal bydel og tidl. medlem i ALIS-utvalget Tillitsvalgtsapparatet lokalt og sentralt Torstein Sakshaug, spes.alm.med AF-tillitsvalgt Heimdal bydel og tidl. medlem i ALIS-utvalget Legeforeningen sentralt Legeforeningen sentralt 141 årsverk jurister,

Detaljer

Nye roller i spesialistutdanningen Ansvar og rollefordeling i spesialistutdanningen

Nye roller i spesialistutdanningen Ansvar og rollefordeling i spesialistutdanningen Nye roller i spesialistutdanningen Ansvar og rollefordeling i spesialistutdanningen Stig A. Slørdahl Dekanus Det medisinske fakultet NTNU 1 2 Oppgitte interessekonflikter Medlem av Den norske legeforening

Detaljer

R E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Mandag 3. mai tirsdag 4. mai 2010 Soria Moria

R E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Mandag 3. mai tirsdag 4. mai 2010 Soria Moria R E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Mandag 3. mai tirsdag 4. mai 2010 Soria Moria Til stede: Forfall: Kristin Bjørnland (leder) Einar K. Kristoffersen (nestleder) Kjell Nordby Inger Sofie Samdal

Detaljer

Hedmark legeforening

Hedmark legeforening Dato for datauttrekk: 01.01.201 Forening nr: 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Rapport IS-2079-3. Fremtidens legespesialister En gjennomgang av legers spesialitetsstruktur og -innhold

Rapport IS-2079-3. Fremtidens legespesialister En gjennomgang av legers spesialitetsstruktur og -innhold Rapport IS-2079-3 Fremtidens legespesialister En gjennomgang av legers spesialitetsstruktur og -innhold Heftets tittel: Utgitt: Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Heftet

Detaljer

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsam

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsam Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Henning Mørland Norsam Spesialistutdanning i samfunnsmedisin: 1. Tjeneste 2. Veiledet utdanningsprogram (gruppe) 3. Kurs Rollefordeling og ansvar Spesialitetskomite

Detaljer

Østfold lægeforening

Østfold lægeforening Dato for datauttrekk: 0.05.202 Forening nr: : Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Høring Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)

Helse- og omsorgsdepartementet. Høring Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften) Helse- og omsorgsdepartementet Høring Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften) Utsendt 23. juni 2016 Høringsfrist 14. oktober 2016 1 2 Høring

Detaljer

Stadig mer spesialisert medisin

Stadig mer spesialisert medisin Spesialisering av helsepersonell 1918 2006 Historisk helsestatistikk Anne Mundal Stadig mer spesialisert medisin Kunnskapsutviklingen innenfor det medisinske faget førte i løpet av det 20. århundret til

Detaljer

Legeforeningens organisasjon og sekretariatet

Legeforeningens organisasjon og sekretariatet Legeforeningens organisasjon og sekretariatet Fra tillitsvalgt til leder - Opplæring Modul 1 Grunnleggende tillitsvalgtopplæring 13.januar YLF styremedlem Den norske legeforening Legeforeningens organisasjon

Detaljer

Fremtidens legespesialister

Fremtidens legespesialister IS-2079-2 Fremtidens legespesialister En gjennomgang av legers spesialitetsstruktur og innhold 1 Heftets tittel: Fremtidens legespesialister Utgitt: Juni/2014 Bestillingsnummer: IS-2079-2 ISBN-nr. 978-82-8081-291-9

Detaljer