Spesialistforskriften med kommentarer

Transkript

1 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I-2/ / februar 2019 Erstatter I-2/2017 Spesialistforskriften med kommentarer Spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger

2 1. INNLEDNING 5 2. SPESIALISTUTDANNING OG SPESIALISTGODKJENNING AV LEGER Spesialitetene Utdanningens første, andre og tredje del Læringsmål, utdanningstid og læringsarenaer Digital kompetanseportal Strukturerte utdanningsløp Aktørenes roller og ansvar Andre styringssystemer KOMMENTARER TIL BESTEMMELSENE I FORSKRIFTEN 12 Kapittel 1 Innledende bestemmelser Saklig virkeområde Spesialistutdanningen for leger 14 Første ledd (utdanningens lengde) Andre ledd (utdanningens tre deler) Tredje ledd (veiledning og supervisjon av kvalifisert lege) Fjerde ledd (åpen uselektert allmennpraksis og veiledningsgruppe) Femte og sjette ledd (vesentlig del ved godkjent eller tilknyttet registrert utdanningsvirksomhet) Syvende ledd (læringsmål) Kapittel 2. Roller og ansvar i spesialistutdanningen for leger Helsedirektoratet 21 Første ledd (følge med på helheten og kvaliteten i spesialistutdanningen) Andre og tredje ledd (konkrete oppgaver lagt til Helsedirektoratet) De regionale helseforetakene 23 Første ledd (oppgaver lagt til de regionale helseforetakene) Andre ledd (tjeneste i spesialisthelsetjenesten ved spesialisering i allmennmedisin) Kommunen 25 Første ledd (ansvar for utdanningens første del) Andre ledd (ansvar for spesialistutdanningen i allmennmedisin) Legeforeningen 27 Første ledd (faglige råd fra Legeforeningen) Andre ledd (læringsaktiviteter for allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin) Lege i spesialisering 29 Kapittel 3 Stillinger for leger i spesialisering Krav til stillinger og praksis for leger i spesialisering 31 Første ledd (særskilte stillinger for leger i spesialisering) Andre ledd (utlysning av stillingene) Tredje ledd (heltid og mulighet for deltid) Fjerde ledd (heltid/deltid tilknyttet registrert utdanningsvirksomhet) Side 2

3 9. Generelle vilkår for tiltredelse 34 Første ledd (autorisasjon eller lisens, språkkunnskaper) Andre ledd (tilsvarende krav for registrert utdanningsvirksomhet) Tilleggsvilkår for stillinger i utdanningens første del 36 Første ledd (aksept av tilbud om stilling i første del hindrer aksept av nytt tilbud) Andre ledd (hindre gjennomføring av spesialistutdanningens første del to ganger) Opprettelse og fordeling av stillinger i utdanningens første del Utlysning av stillinger i utdanningens første del 39 Første ledd (utlysning i stillingsportalen) Tredje ledd (registrering av aksept av stilling) Kobling av stillinger i utdanningens første del Fullføring av utdanningens første del etter fravær 42 Første ledd (forlengelse ved mer enn ti prosent fravær) Andre til sjette ledd (tilbud om fullføring i ny stilling) Ny stilling i utdanningens første del i særlige tilfeller Tilskudd til kommunene Ansvaret for utdanningen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten i utdanningens første del Tilleggsvilkår for stillinger i utdanningens andre og tredje del 48 Første ledd (rekkefølgekrav) Andre ledd (registrerte utdanningsvirksomheter) Kapittel 4 Utdanningsvirksomheter for leger Utdanningsvirksomheter 51 Første ledd (godkjent utdanningsvirksomhet) Andre ledd (registrert utdanningsvirksomhet) Godkjenning av utdanningsvirksomheter 54 Første ledd (søknad) Andre ledd (spesialitetsspesifikk godkjenning) Tredje ledd (vilkår for godkjenning) Registrering av utdanningsvirksomheter Godkjente utdanningsvirksomheters ansvar for utdanningen 57 Første ledd (utdanningsvirksomhetens oppgaver) Andre ledd (dispensasjon fra kravet om ansatte spesialister) Registrerte utdanningsvirksomheters ansvar for utdanningen Godkjente utdanningsvirksomheters gjennomføring av internundervisning Utdanningsvirksomhetenes ansvar for utdanningsløpet til den enkelte lege 64 Første ledd (utdanningsvirksomhetens oppgaver) Andre og tredje ledd (krav til veilederen) Fjerde og femte ledd (fritak fra kravet om at veilederen må være spesialist) Vurdering og dokumentasjon av oppnådde læringsmål 69 Første ledd (løpende vurdering av læringsmål) Andre, tredje og fjerde ledd (rett til ny vurdering dersom læringsmål ikke oppnås) Vurdering av de godkjente utdanningsvirksomhetene 73 Første ledd ( Helsedirektoratets oppfølging av virksomhetene) Andre ledd (tilbaketrekking av godkjenning) Tredje ledd (faglige råd fra Legeforeningens spesialitetskomiteer) Vurdering av de registrerte utdanningsvirksomhetene 75 Side 3

4 Første ledd (plikt til å melde inn vesentlige endringer) Andre ledd (Helsedirektoratets oppfølging av virksomhetene) Tredje ledd ( oppfølging med råd og veiledning) Kapittel 5 Spesialistgodkjenning av leger Spesialistgodkjenning 77 Første ledd (vilkår som må være oppfylt) Andre ledd (avslag ved tilbakekallelsesgrunner) Behandling av søknader Beregning av utdanningstid 81 Første ledd (om samlet utdanningstid på minst seks og et halvt år) Andre ledd (deltid) Tredje ledd (fratrekk for fravær) Fjerde ledd (utdanningstid fra et annet spesialiseringsløp) Spesialistutdanning som er delvis gjennomført i et annet land 85 Første ledd (læringsaktiviteter i utlandet) Andre ledd og tredje ledd (vurdering av om læringsmålene er oppnådd) Konvertering av spesialistgodkjenning fra andre land 87 Første ledd (internasjonal avtale, nordisk overenskomst) Andre ledd (tredjelandsutdannede) Tredje ledd (utdannet i EU/EØS) Kapittel 6 Spesialistutdanning og spesialistgodkjenning av tannleger Spesialistutdanning og spesialistgodkjenning av tannleger 90 Kapittel 7 Klager, overgangsregler og ikrafttredelse Klage på Helsedirektoratets vedtak Overgangsregler som følge av avvikling av turnus 92 Første ledd (turnus likestilles med utdanningens første del) Andre ledd (rett til å fullføre påbegynt turnustjeneste) Tredje ledd (reststillinger) Overgangsregler for spesialistutdanning og spesialistgodkjenning av leger 94 Første ledd (innvilgede godkjenninger beholdes) Andre ledd (under spesialisering i en av sykehusspesialitetene) Tredje ledd (under spesialisering i allmennmedisin, samfunnsmedisin eller arbeidsmedisin).. 97 Fjerde ledd (unntak fra første del for leger med grunnleggende legeutdannede fra EØS-land) Overgangsregler for godkjenning av utdannings-virksomheter og registrering av utdanningsvirksomheter 100 Første ledd (søknad om godkjenning innen 1. mars 2019) Andre ledd (søknad om registrering innen 1. juni 2019) Ikrafttredelse 101 Første ledd (bestemmelser om utdanningens første del) Andre ledd (bestemmelser om utdanningens andre og tredje del) Side 4

5 1. INNLEDNING Dette rundskrivet inneholder en beskrivelse av ordningen med spesialistutdanning og spesialistgodkjenning av leger (Kapittel 2) og en gjennomgang av spesialistforskriftens bestemmelser med kommentarer som utdyper innholdet i bestemmelsene (Kapittel 3). Formålet med rundskrivet er å gi veiledning om ordningen med spesialistutdanning og spesialistgodkjenning av leger og spesielt om hvordan spesialistforskriften skal forstås. Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften) ble vedtatt ved forskrift 8. desember 2016 nr Med vedtakelsen ble det innført en ny ordning med spesialistutdanning og spesialistgodkjenning av leger. Spesialistforskriften regulerte i første omgang fullt ut alle legespesialitetene unntatt allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin. Spesialistforskriften ble endret ved forskrift 16. februar 2017 nr. 193 og forskrift 19. desember 2018 nr De første endringene omfattet enkelte justeringer, mens de siste endringene medførte at også spesialistutdanningen og spesialistgodkjenningen i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin ble fullt ut regulert i spesialistforskriften. Departementet tar om kort tid sikte på å fremme et nytt forslag om endring av forskriften, i form av et forslag om utvidelse av rammen for fravær under utdanningens første del. Frem til eventuell utvidelse er gjennomført, er det dagens 14 med kommentarer som skal legges til grunn ved beregning av utdanningstiden i utdanningens første del. Forskriften trådte i kraft 1. mars 2017 for utdanningens første del og 1. mars 2019 for utdanningens andre og tredje del. Første versjon av dette rundskrivet ble utgitt 16. februar 2017 og andre versjon 22. juni Forskriftsendringene som ble vedtatt 19. desember 2018 førte til en rekke endringer av forskriften. Revidert versjon av rundskrivet er utarbeidet i lys av disse endringene. Side 5

6 Spesialistforskriften består av sju kapitler: Kapittel 1 Innledende bestemmer Kapittel 2 Roller og ansvar i spesialistutdanningen for leger Kapittel 3 Stillinger for leger i spesialisering Kapittel 4 Utdanningsvirksomheter for leger Kapittel 5 Spesialistgodkjenning av leger Kapittel 6 Spesialistutdanning og spesialistgodkjenning av tannleger Kapittel 7 Klager, overgangsregler og ikrafttredelse Forskriften har to vedlegg. Vedlegg 1 lister opp gjeldende legespesialiteter. Vedlegg 2 regulerer læringsmålene for spesialistutdanningen av leger, og er igjen inndelt i to deler: Del A omfatter læringsmål i utdanningens første del og læringsmål i felles kompetansemoduler i alle utdanningens tre deler. Del B omfatter læringsmål for den enkelte legespesialitet i utdanningens andre og tredje del. Deler av forskriften er en gjennomføring av EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv (Europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/36/EF av 7. september 2005 om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner). Det aller meste av spesialistforskriften regulerer spesialistutdanningen og spesialistgodkjenningen av leger. Spesialistutdanningen og spesialistgodkjenning av tannleger er regulert i en egen bestemmelse i forskriftens kapitel 6 og omtales kun kort i tilknytning til denne bestemmelsen. Side 6

7 2. SPESIALISTUTDANNING OG SPESIALIST- GODKJENNING AV LEGER Dagens ordning for spesialistutdanning og spesialistgodkjenning av leger stiller tydelige krav til spesialistutdanningen og legger til rette for utvikling av kvaliteten i spesialistutdanningen. De ulike aktørenes oppgaver er også fastsatt. Spesialistutdanningen og spesialitetsstrukturen er rettet inn mot fremtidens helseutfordringer og tar opp i seg ny fagutvikling, endringer i pasient- og legerollen og reformene i helsesektoren. Spesialistutdanningen består av en første del som er felles for alle leger som skal gjennomføre en spesialistutdanning i norsk helse- og omsorgstjeneste. Deretter består den av en eller to deler som er spesialitetsspesifikke. 2.1 Spesialitetene Sykehusspesialitetene utgjør det store flertallet av legespesialitetene. I tillegg kommer spesialitetene allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin. Spesialistutdanningen i sykehusspesialitetene gjennomføres primært ved sykehus, mens utdanningen i allmennmedisin primært gjennomføres i primærhelsetjenesten. Utdanningen i samfunnsmedisin gjennomføres primært i offentlig helseforvaltning, og arbeidsmedisin gjennomføres i spesialisthelsetjenesten og i bedriftshelsetjenesten Sykehusspesialitetene og spesialitetene allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin er regulert likt, såfremt forskjellen mellom dem ikke tilsier forskjellig regulering. Der reguleringen er ulik fremgår dette eksplisitt av forskriften. Side 7

8 2.2 Utdanningens første, andre og tredje del Utdanningen deles inn i to eller tre deler, jf. følgende modell: Første del er en felles plattform for alle spesialitetene. For grupper av beslektede spesialiteter (for eksempel innen kirurgiske og medisinske fag) er det en andre del med felles fag. Tredje del er en spesialitetsspesifikk del for hver enkelt spesialitet. For mange spesialiteter er det ikke en andre del og derfor i stedet en direkte overgang fra den første delen til den spesialitetsspesifikke tredje delen. I tillegg til disse delene omfatter utdanningen felles kompetansemoduler i fag som er nødvendige for den moderne legerollen. Dette er et sett av læringsmål, som gjelder for alle spesialiteter og som strekker seg gjennom hele utdanningsforløpet til den enkelte lege i spesialisering. Ofte brukes uttrykkene LIS1, LIS2 og LIS3 om leger som er ansatt i utdanningsstillinger i henholdsvis første, andre og tredje del. I dette rundskrivet brukes uttrykket LIS1 i enkelte sammenhenger. 2.3 Læringsmål, utdanningstid og læringsarenaer Oppnådde læringsmål er grunnlaget for spesialistgodkjenningen og selve spesialistutdanningen skal ha en varighet på minimum seks og et halvt år. Det forutsetter blant annet tilstrekkelig veiledning og supervisjon. Side 8

9 Foruten spesialitetsspesifikke læringsmål er det lagt vekt på etikk, kommunikasjon, brukermedvirkning, helsesystemkunnskap, samhandling og annen kunnskap som er felles for alle leger i spesialisering. Disse læringsmålene inngår i felles kompetansemoduler, og er viktige for å fylle dagens og morgendagens legerolle. Det er også lagt vekt på nye pedagogiske læringsformer, for eksempel e-læring og simulatortrening. Klinisk forskning skal kunne inngå i utdanningsløpene. Med læringsarena menes et sted der legen kan oppnå læringsmål. Det skal være en enhet med en leder med personal-, fag-, og/eller administrativt ansvar. En læringsarena på sykehus kan være klinikk, divisjon, avdeling, seksjon eller lignende. Læringsarena i kommunen kan være fastlegekontor, helsestasjon, sykehjem med mer. 2.4 Digital kompetanseportal De regionale helseforetakene har etablert en digital kompetanseportal for dokumentasjon og oppfølging av leger i spesialisering. Helsedirektoratet etablerer en lignende portal til bruk for kommuner og for private/ideelle utdanningsvirksomheter, som ikke allerede har egen løsning, slik at godkjenning av læringsmål og oppfølging av leger i spesialisering kan skje digitalt også utenfor spesialisthelsetjenesten. Godkjenning av oppnådde læringsmål, dokumentasjon av utførte læringsaktiviteter, gjennomført veiledning og supervisjon og bruk av ulike læringsarenaer dokumenteres digitalt i kompetanseportalen. Kompetanseportalen gjør det mulig for leger i spesialisering å ha hele spesialistløpet dokumentert i samme system og synlig for ulike involverte aktører. Den gjør det også enklere for legene å sende en komplett søknad om spesialistgodkjenning når spesialiseringen er fullført. 2.5 Strukturerte utdanningsløp Den enkelte leges spesialistutdanning skal bestå av et strukturert utdanningsløp som skal fremgå av en individuell plan for den enkelte lege i spesialisering. Legenes spesialistutdanning skal i hovedsak gjennomføres mens de er ansatt ved en godkjent utdanningsvirksomhet eller mens de er tilknyttet en registrert utdanningsvirksomhet ved ansettelse eller avtale. Side 9

10 2.6 Aktørenes roller og ansvar Mange aktører har viktige roller å fylle for å ivareta og utvikle spesialistutdanningen. Spesialistutdanningen av leger skjer i første rekke i praksisfeltet i daglig arbeid i spesialisthelsetjenesten og andre deler av helse- og omsorgstjenesten. Derfor er mye av ansvaret for utdanningen lagt til tjenesten. Utdanningsvirksomhetene har ansvar for å legge til rette for at legene i som er i spesialisering, kan oppnå læringsmålene. Utdanningsvirksomheter kan være enten godkjente eller registrerte. Se nærmere om dette i kommentarene til 19 (Utdanningsvirksomheter). For sykehusspesialitetene skal den vesentlige delen av spesialistutdanningen gjennomføres ved godkjent utdanningsvirksomhet, mens for spesialiteten allmennmedisin skal den vesentlige delen av spesialistutdanningen gjennomføres tilknyttet registrert utdanningsvirksomhet, som må være en kommune. For spesialitetene samfunnsmedisin og arbeidsmedisin skal den vesentlige delen av spesialistutdanningen gjennomføres ved godkjent utdanningsvirksomhet eller tilknyttet registrert utdanningsvirksomhet. Utdanningsvirksomhetene skal sørge for/legge til rette for at utdanningen av spesialister skjer innen faglig forsvarlige rammer og på en måte som sikrer tilstrekkelig kvalitet og gjennomstrømning i utdanningsløpet. Utdanningsvirksomhetene skal videre utarbeide planer for hvordan utdanningen skal ivaretas. Planene inngår som en del av Helsedirektoratets godkjenning eller registrering av den enkelte utdanningsvirksomhet. Arbeidet med spesialistutdanningen skal være ledelsesforankret. Helse- og omsorgsdepartementet har ansvaret for forvaltningen av lover og forskrifter. Departementet stiller i tillegg krav i styringslinjen til de regionale helseforetakene og til Helsedirektoratet. Helsedirektoratet har et overordnet faglig ansvar for utdanningen, blant annet ved å fastsette læringsmål for spesialitetene, godkjenne eller registrere utdanningsvirksomhetene og godkjenne legespesialistene. Helsedirektoratet skal følge med på helheten og kvaliteten i spesialistutdanningen, i tråd med direktoratets generelle rolle i å følge med i utviklingen av tjenesten. Side 10

11 De regionale helseforetakene har for sykehusspesialitetene ansvar for at regionens behov for utdanning av spesialister blir dekket, og for å legge til rette for helhetlige utdanningsløp. De skal også opprette regionale utdanningssentre ved regionsykehusene som skal ha ansvar for å utvikle og gjennomføre læringsaktiviteter. Kommunene har også ansvar for utdanningen av spesialister, både i et halvt år under utdanningens første del og i tillegg særlig ved å legge til rette for utdanning av spesialister i allmennmedisin. Kommunen skal blant annet bidra til at spesialistutdanningen i allmennmedisin gjennomføres i åpen uselektert allmennpraksis og kommunale stillinger der det ytes tjenester i medhold av helse- og omsorgstjenesteloven, slik at det blir nødvendig tilgang på spesialister i allmennmedisin. Videre skal kommunen bidra til helhetlige utdanningsløp på tvers av kommuner, private aktører, andre aktuelle aktører og læringsarenaer i spesialisthelsetjenesten. De skal videre bidra til samarbeid med andre kommuner for å oppnå en samordnet og harmonisert utdanning på tvers av kommunegrenser. Helsedirektoratet skal på flere områder be Legeforeningens spesialitetskomiteer om faglige råd. Ved spesialisering i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin har Legeforeningen også en sentral rolle i å tilby læringsaktiviteter i tråd med læringsmålene. Spesialistforskriften gir mer detaljerte bestemmelser om aktørenes roller. 2.7 Andre styringssystemer I tillegg til spesialistforskriften, har også andre ordninger og styringsformer som er forankret i andre lover og forskrifter betydning for spesialistutdanningen. For eksempel ivaretar universitetene viktige oppgaver i henhold til instruksen til de regionale helseforetakene om samarbeid med universiteter og høyskoler og de tilhørende samarbeidsorganene. Og, ikke minst, setter andre lover og forskrifter som regulerer virksomheten i helse- og omsorgstjenesten, rammer for spesialistutdanningen, jf. blant annet at en stor del av legeårsverkene i spesialisthelsetjenesten utføres av leger i utdanningsstillinger. Disse er ikke nærmere omtalt i dette rundskrivet. Side 11

12 3. KOMMENTARER TIL BESTEMMELSENE I FORSKRIFTEN Kapittel 1 Innledende bestemmelser 1 Saklig virkeområde Forskriften gjelder spesialistutdanning og spesialistgodkjenning av leger innen avgrensede deler av de medisinske fagområdene, jf. forskriftens vedlegg 1. Forskriften gjelder også spesialistutdanning og spesialistgodkjenning av tannleger der dette er særskilt angitt, jf. 34. Kommentarer til 1 Forskriften regulerer primært spesialistutdanningen og spesialistgodkjenningen av leger. Forskriften har i tillegg én bestemmelse om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning av tannleger, se 34 (Spesialistutdanning og spesialistgodkjenning av tannleger). Forskriften regulerer spesialistutdanningen for de gjeldende medisinske spesialitetene. Spesialitetene fremgår av opplistingen i forskriftens vedlegg 1. Forskriften regulerer bare utdanningsmessige aspekter av forholdet mellom legen, og utdanningsvirksomheten eller andre virksomheter der legen gjennomfører deler av utdanningen. Spesialistforskriften har ikke egne regler om forsvarlig yrkesutøvelse. For leger i spesialisering gjelder kravet til forsvarlig yrkesutøvelse, på samme måte som for annet helsepersonell. Forsvarlighetskravet retter seg mot den enkelte lege i spesialisering så vel som virksomheten der legen arbeider. Kravet gjelder alle aspekter av tjenesten. Det følger av helsepersonelloven 4 at en lege "skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig." Videre skal legen "innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig." Et tilsvarende forsvarlighetskrav er fastsatt for spesialisthelsetjenestene etter spesialisthelsetjenesteloven 2-2 og for kommunene etter helse- og omsorgstjenesteloven 4-1. I alvorlige tilfeller av brudd på forsvarlighetskravet må det sendes melding til Statens helsetilsyn for vurdering av tilbakekall av Side 12

13 autorisasjonen. Tilbakekall av autorisasjon reguleres ikke av spesialistforskriften, men av helsepersonelloven 57, jf. 53 andre ledd. Arbeidsgiver har overfor leger som er ansatt både plikter og rettigheter i samsvar med arbeidsrettslige regler. Legen som er ansatt hos en arbeidsgiver skal, på sin side, utføre arbeidsoppgaver og vil være underlagt arbeidsgiverens instruksjonsmyndighet. Forskriften regulerer ikke dette. Forskriften regulerer heller ikke legens arbeidstid eller oppsigelsesvern. Dette følger av arbeidsmiljøloven og andre arbeidsrettslige regler. Side 13

14 2. Spesialistutdanningen for leger Spesialistutdanningen for leger omfatter praktisk tjeneste, teoretisk undervisning og andre læringsaktiviteter i minst seks og et halvt år etter tildelt autorisasjon eller lisens. Utdanningens første del består av klinisk praksis i tolv måneder i spesialisthelsetjenesten og deretter seks måneder i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Utdanningens andre del omfatter læringsaktiviteter som skal gi felles kunnskap for noen av spesialitetene. Utdanningens tredje del omfatter spesialitetsspesifikke læringsaktiviteter for hver enkelt spesialitet, enten direkte etter første del eller etter andre del. Den praktiske tjenesten skal gjennomføres under veiledning og supervisjon av kvalifiserte leger. Under spesialistutdanningen i allmennmedisin skal veiledningen i gjennomsnitt utgjøre minimum tre timer per måned i 10,5 av årets måneder. Minst to år av spesialistutdanningen i allmennmedisin skal gjennomføres i åpen uselektert allmennpraksis. De to årene skal beregnes etter kravene i 31. Spesialistutdanningen i allmennmedisin og arbeidsmedisin skal omfatte deltakelse i veiledningsgruppe over to år. Spesialistutdanningen i samfunnsmedisin skal omfatte deltakelse i veiledningsgruppe over tre år. Den vesentlige delen av spesialistutdanningen skal gjennomføres ved en godkjent utdanningsvirksomhet, jf. 19 første ledd, eller tilknyttet en registrert utdanningsvirksomhet, jf. 19 andre ledd. Utdanning utenfor godkjente eller registrerte utdanningsvirksomheter kan gjennomføres der dette er avtalt mellom utdanningsvirksomheten og andre virksomheter. Den vesentlige delen av spesialistutdanningen for sykehusspesialitetene skal gjennomføres ved godkjente utdanningsvirksomheter. Den vesentlige delen av spesialistutdanningen i allmennmedisin skal gjennomføres tilknyttet registrerte utdanningsvirksomheter. Den vesentlige delen av spesialistutdanningen i samfunnsmedisin og arbeidsmedisin skal gjennomføres ved godkjente utdanningsvirksomheter eller tilknyttet registrerte utdanningsvirksomheter. Utdanningen skal baseres på læringsmål som følger av forskriftens vedlegg 2. Med læringsmål menes hva en legespesialist skal forstå, kunne eller være i stand til å utføre. Krav til gjennomførte prosedyrer kan for enkelte spesialiteter inngå i læringsmålene. Side 14

15 Kommentarer til 2 Bestemmelsen regulerer grunnleggende sider ved spesialistutdanningen av leger. Dette inkluderer regler om utdanningens lengde, utdanningens tre deler, kravet om veiledning og supervisjon, kravet om åpen uselektert allmennpraksis ved utdanning i allmennmedisin, kravet om deltakelse i veiledningsgruppe ved utdanning i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin, kravet om at den vesentlige delen av utdanningen skal gjennomføres ved godkjent utdanningsvirksomhet eller tilknyttet registrert utdanningsvirksomhet samt kravet om at utdanningen skal baseres på forskriftens læringsmål. Første ledd (utdanningens lengde) Kravet om utdanningstid på minst seks og et halvt år er fastsatt for å oppfylle kravene etter EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv artikkel 25 om legespesialistutdanningen. Samlet utdanningstid regnes ut i samsvar med forskriften 31 (Beregning av utdanningstid). Utdanningen skal gjennomføres etter fullført grunnutdanning i medisin. Hva som menes med fullført grunnutdanning forklares nærmere i kommentarene til 31 første ledd. Se også kommentarene til 9 om vilkår for tiltredelse. Andre ledd (utdanningens tre deler) For alle spesialitetene omfatter spesialistutdanningen en felles første del med en varighet på ett og et halvt år. Ett år av den første delen skal gjennomføres i spesialisthelsetjenesten og et halvt år i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det følger av bestemmelsens formulering "deretter" at læringsmålene i spesialisthelsetjenesten må være oppnådd før legen kan gå videre til den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Leger som ikke oppnår alle læringsmålene i spesialisthelsetjenesten, mister retten til koplet stilling og må gjennomføre resten av utdanningens første del via restplasser, se 13 (Kobling av stillinger i utdanningens første del). For noen spesialiteter omfatter utdanningen i tillegg en andre del, med læringsaktiviteter som er felles med andre spesialiteter. For alle spesialitetene omfatter utdanningen også en spesialitetsspesifikk tredje del med læringsaktiviteter for hver enkelt spesialitet. Utdanningens andre og tredje del gjennomføres ikke nødvendigvis hver for seg. De kan alternativt gjennomføres integrert/overlappende. For Side 15

16 spesialiteter som ikke har en andre del, går utdanningen direkte fra første til tredje del. Det er ikke fastsatt noen varighet på tjenestetiden i utdanningens andre og tredje del. Samlet sett må likevel tjenestetiden under enten både andre og tredje del eller bare tredje del ha en varighet på minst fem år, for at tjenestetiden sammen med utdanningens første del skal utgjøre minst seks og et halvt år. Utdanningens første del må være gjennomført før legen kan begynne på andre eller tredje del av utdanningen. Se nærmere om dette rekkefølgekravet i kommentarene til 18 (Tilleggsvilkår for stillinger i utdanningens andre og tredje del) første ledd. Tredje ledd (veiledning og supervisjon av kvalifisert lege) Det stilles krav om at den praktiske tjenesten skal gjennomføres under veiledning og supervisjon av kvalifisert lege. Det følger av forskriftens 25 (Utdanningsvirksomhetenes ansvar for utdanningsløpet til den enkelte lege) første ledd c og d at utdanningsvirksomheten skal legge til rette for at legen får nødvendig veiledning og supervisjon, samt at utdanningsvirksomheten skal oppnevne en individuell veileder. Nærmere krav til veilederen følger av 25 andre og tredje ledd. For å sikre et minimumsomfang på veiledningen for leger under spesialisering i allmennmedisin, skal veiledningen i gjennomsnitt være på minst tre timer per måned i 10,5 av årets måneder. At dette er satt som et gjennomsnittskrav, medfører at timetallet kan variere noe fra måned til måned ut i fra hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig må veiledningen til sammen være på minst 31,5 timer i løpet av et år. Tilskudd til utdanningsvirksomhetene til veiledningen gis for inntil 31,5 timer per år i fem år. Fjerde ledd (åpen uselektert allmennpraksis og veiledningsgruppe) Her stilles særlige krav til spesialistutdanningene i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin. For spesialistutdanningen i allmennmedisin stilles det krav om at minst to år av utdanningen må gjennomføres i åpen uselektert allmennpraksis. Åpen uselektert allmennpraksis er en praksis som er åpen for alle pasienter, uten noen forutgående siling eller utvelgelse av pasienter eller sykdommer eller lidelser. Dette dreier seg hovedsakelig om praksis som fastlege. Som hovedregel skal lege i åpen uselektert allmennpraksis ha ansvar for egen liste, men det er i Side 16

17 særlige tilfeller mulig å gjennomføre utdanning i åpen uselektert allmennpraksis uten ansvar for egen liste. For spesialistutdanningene allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin stilles det videre krav om deltakelse i veiledningsgruppe. Deltakelse i gruppeveiledning er en viktig del av disse spesialistutdanningene. Veiledningen skal bidra både til å styrke oppfølgingen av den enkelte lege i spesialisering og å styrke kvaliteten på spesialistutdanningene for øvrig. Leger som spesialiserer seg i allmennmedisin og arbeidsmedisin skal delta i veiledningsgruppe over to år, mens leger som spesialiserer seg i samfunnsmedisin skal delta i veiledningsgruppe over tre år. Mange læringsmål som for sykehusspesialitetene oppnås gjennom ulike strukturerte læringsaktiviteter og deltakelse i fora som kun er tilgjengelig på sykehus, oppnås for spesialitetene allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin gjennom gruppeveiledning. Ved behov kan spesialisert kompetanse innhentes til gruppeveiledningen. Femte og sjette ledd (vesentlig del ved godkjent eller tilknyttet registrert utdanningsvirksomhet) Den vesentlige delen av spesialistutdanningen skal gjennomføres ved en godkjent utdanningsvirksomhet eller tilknyttet en registrert utdanningsvirksomhet. Godkjente og registrerte utdanningsvirksomheter defineres i 19 (Utdanningsvirksomheter). Virksomheten har ansvaret for utdanningen og oppgaver etter 22 (Godkjente utdanningsvirksomheters ansvar for utdanningen), 23 (Registrerte utdanningsvirksomheters ansvar for utdanningen), 24 (Godkjente utdanningsvirksomheters gjennomføring av internundervisning), 25 (Utdanningsvirksomhetenes ansvar for utdanningsløpet til den enkelte lege) og 26 (Vurdering og dokumentasjon av oppnådde læringsmål). For sykehusspesialitetene skal den vesentlige delen av utdanningen gjennomføres ved godkjent utdanningsvirksomhet. Det vil ofte være behov for at godkjente utdanningsvirksomheter inngår avtaler med andre godkjente utdanningsvirksomheter som kan tilby læringsaktiviteter for oppnåelse av alle læringsmålene innen en spesialitet. For eksempel vil en del helseforetak måtte inngå avtaler med regionsykehus for å kunne tilby de høyspesialiserte læringsmålene. For spesialiteten allmennmedisin skal den vesentlige delen av utdanningen gjennomføres tilknyttet registrert utdanningsvirksomhet. Den registrerte utdanningsvirksomheten skal for spesialiteten allmennmedisin være en kommune, jf. 19 andre ledd. For Side 17

18 spesialitetene samfunnsmedisin og arbeidsmedisin skal den vesentlige delen av utdanningen gjennomføres enten ved godkjente utdanningsvirksomheter, tilknyttet registrerte utdanningsvirksomheter eller ved en blanding av disse. Kravet om at den vesentlige delen skal gjennomføres ved godkjent utdanningsvirksomhet eller tilknyttet registrert utdanningsvirksomhet, innebærer at den øvrige delen av utdanningen kan gjennomføres ved eller tilknyttet andre virksomheter som kan tilby læringsaktiviteter for oppnåelse av noen læringsmål. Det forutsettes da at utdanningsvirksomheten inngår avtaler med for eksempel avtalespesialister, private eller andre aktuelle virksomheter. Dette gjelder også dersom utdanningsvirksomheten selv er en privat virksomhet, og det er behov for at denne inngår avtale om enkelte læringsmål, for eksempel med et helseforetak. Avtalen bør omfatte hvilke læringsmål virksomheten kan tilby og hvilke læringsarenaer som skal benyttes. Avtalen bør også omfatte veiledning og supervisjon, og hvordan det skal legges til rette for vurdering av oppnådde læringsmål. Dersom lege i spesialisering tjenestegjør i en virksomhet som ikke er godkjent eller registrert utdanningsvirksomhet, vil utdanningsvirksomheten fremdeles ha ansvaret for utdanningen. Ved vurderingen av hva som utgjør en vesentlig del må det foretas en skjønnsmessig helhetsvurdering, der både tid og læringsmål inngår. Her skal det tas utgangspunkt i kravet om minste utdanningstid på seks og et halvt år. En vesentlig del skal med andre ord vurderes ut ifra minimumstiden og ikke ut i fra legens faktiske samlede utdanningstid. Men det er tale om en skjønnsmessig vurdering, der også antall læringsmål og den tiden det normalt tar å oppnå læringsmålene kan være relevant. Kravet skal først vurderes særskilt for utdanningens første del. Tjenesten i den kommunale helse- og omsorgstjenesten i utdanningens første del, når den kommunale helse- og omsorgstjenesten verken vil være godkjent eller registrert utdanningsvirksomhet, vil være i samsvar med dette kravet. Deretter skal kravet vurderes helhetlig for hele utdanningsløpet. Utdanningsvirksomheten og legen må følge med på dette underveis og legge opp utdanningen med sikte på å oppfylle kravet. I siste hånd vil det likevel være Helsedirektoratet som vurderer om kravet om en vesentlig del er oppfylt, når søknaden om spesialistgodkjenning vurderes, jf. 29 (Spesialistgodkjenning) første ledd bokstav b som henviser til 2 (Spesialistutdanningen for leger). Side 18

19 Forskning kan inngå i utdanningsløpene. Leger i spesialisering i utdanningens andre eller tredje del kan ha forskningspraksis for eksempel ved å delta i gjennomføring av kliniske studier og klinisk behandlingsrettet forskning, ved forskerstillinger i utdanningsvirksomhetene, eller i forskerstillinger ved institusjoner som har avtale med utdanningsvirksomhetene der legene tjenestegjør. Forskningen kan innebære læringsaktiviteter som gir oppnåelse av læringsmål for spesialiteten. Det forutsettes at supervisjon og veiledning skjer i henhold til kravene som fremgår av forskriften. Lengden på et forskeropphold er ikke relevant. Det er kravene for å oppnå spesialistgodkjenning som må være oppfylt, herunder at alle læringsmålene i spesialiteten er oppnådd, at en vesentlig del av utdanningstiden skjer ved godkjente eller registrerte utdanningsvirksomheter, og at den samlede utdanningstiden er minst seks og et halvt år. Syvende ledd (læringsmål) Spesialistutdanningen skal baseres på læringsmål som er definert som "hva en legespesialist skal forstå, kunne eller være i stand til å utføre". For at en lege skal kunne utføre noe, må legen nødvendigvis både forstå og kunne prinsippene og grunnlaget for denne ferdigheten. Alternativene i definisjonen er med andre ord ikke ment som et enten/eller, dvs. at det ikke skal forstås slik at legen enten må kunne forstå, kunne eller være i stand til å utføre. Læringsmålene utgjør det legen i løpet av spesialiseringen må tilegne seg for å kunne bli godkjent som legespesialist. Oppnåelsen av hvert enkelte læringsmål skal vurderes og dokumenteres løpende under utdanningen, jf. 26. Læringsmålene følger av forskriftens vedlegg 2. Vedlegg 2 er inndelt i to deler: Del A omfatter læringsmål i utdanningens første del og læringsmål i felles kompetansemoduler som strekker seg gjennom hele utdanningsløpet. Del B omfatter læringsmål for den enkelte legespesialiteten i utdanningens andre og tredje del. Læringsmålene fastsettes av Helsedirektoratet, jf. 3 (Helsedirektoratet) andre ledd. Ved endringer i læringsmålene, skal direktoratet vurdere behovet for overgangsordninger for å ivareta hensynet til forutsigbarhet for legene og for å unngå at læringsaktiviteter unødig må gjennomføres på nytt. Læringsaktiviteter er i all hovedsak praktisk tjeneste, men kan også omfatte kurs, teoretisk undervisning, simulatortrening med mer. Ulike læringsformer og pedagogiske tilnærminger kan brukes, for Side 19

20 eksempel simulering, e-læring, nettbaserte kurs, gruppeveiledning eller gruppeundervisning. Helsedirektoratet fastsetter anbefalinger om læringsaktiviteter, jf. 3 andre ledd. Disse angir hvordan utdanningsvirksomhetene bør innrette seg. De bør som et utgangspunkt legges til grunn av virksomhetene. Virksomhetene vil imidlertid kunne ha gode grunner for å velge andre løsninger, og er da ikke bundet til å følge anbefalingene. Side 20

21 Kapittel 2. Roller og ansvar i spesialistutdanningen for leger 3. Helsedirektoratet Direktoratet skal følge med på helheten og kvaliteten i spesialistutdanningen. For å bidra til enhetlig spesialistutdanning innen allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin kan direktoratet blant annet gi anbefalinger om utarbeidelse av og innhold i utdanningsvirksomhetenes utdanningsplaner. Direktoratet kan fastsette endringer i forskriftens vedlegg 1 om legespesialitetene og i forskriftens vedlegg 2 om læringsmål. Direktoratet kan også gi anbefalinger om læringsaktiviteter og om vurderingsformer av leger i spesialisering. Direktoratet fatter vedtak om spesialistgodkjenning, godkjenning eller registrering av utdanningsvirksomheter mv. som bestemt i denne forskriften. Kommentarer til 3 Bestemmelsen regulerer Helsedirektoratets rolle i spesialistutdanningen. Første ledd (følge med på helheten og kvaliteten i spesialistutdanningen) Helsedirektoratet skal følge med på helheten og kvaliteten i spesialistutdanningen, i tråd med direktoratets generelle rolle som er å følge med i utviklingen av tjenesten. Oppfølging av godkjente og registrerte utdanningsvirksomheter danner et viktig grunnlag for å følge med på kvaliteten, men også dybdestudier og benchmarking vil være viktige verktøy. Spesialistutdanning som foregår innen primærhelsetjenesten er ikke knyttet opp mot et regionalt nivå for styring og koordinering, slik spesialistutdanningen i sykehusspesialitetene er med de regionale helseforetakene. Helsedirektoratet har derfor fått en særskilt rolle knyttet til å sikre nødvendig grad av enhet innenfor disse spesialistutdanningene. Direktoratet kan blant annet gi anbefalinger om utarbeidelse av og innhold i utdanningsvirksomhetenes utdanningsplaner (planenes innhold av læringsaktiviteter, læringsarenaer, vurderingsformer mv.). Det er likevel viktig å understreke at ansvaret for spesialistutdanning som gjennomføres i tilknytning til registrerte Side 21

22 utdanningsvirksomheter, ligger hos disse virksomhetene, jf. 23 (Registrerte utdanningsvirksomheters ansvar for utdanningen). Andre og tredje ledd (konkrete oppgaver lagt til Helsedirektoratet) Helsedirektoratet er gitt myndigheten til å fastsette nye eller endrede spesialiteter og læringsmål, og kan gi anbefalinger om læringsaktiviteter og om vurderingsformer for leger i spesialisering. Helsedirektoratet er videre blant annet gitt myndigheten til å fatte vedtak om spesialistgodkjenning og godkjenning eller registrering av utdanningsvirksomheter. Når det gjelder Legeforeningens rolle knyttet til dette, se forskriftens 6 (Legeforeningen). Side 22

23 4. De regionale helseforetakene De regionale helseforetakene skal sørge for at regionens behov for utdanning av spesialister til spesialisthelsetjenesten blir dekket. Dette innebærer blant annet å sørge for a) at det er tilstrekkelig med stillinger for å sikre nødvendig tilgang på spesialister b) at det tilbys stillinger for å kunne ta sykehusdelen av utdanningens første del c) at det legges til rette for helhetlige utdanningsløp for utdanningens andre og tredje del i sykehusspesialitetene på tvers av helseforetak, private aktører, andre aktuelle aktører og eventuelle læringsarenaer i primærhelsetjenesten d) at det opprettes regionale utdanningssentra som skal ha ansvar for å utvikle og gjennomføre læringsaktiviteter e) samarbeid med andre regionale helseforetak for å bidra til en samordnet og harmonisert utdanning i hele landet. De regionale helseforetakene skal også legge til rette for at leger i spesialisering i allmennmedisin, kan få nødvendig praktisk tjeneste i spesialisthelsetjenesten. Kommentarer til 4 Bestemmelsen regulerer de regionale helseforetakenes rolle i spesialistutdanningen. Første ledd (oppgaver lagt til de regionale helseforetakene) Bestemmelsens regulerer de regionale helseforetakenes ansvar når det gjelder sykehusspesialitetene hvor spesialistutdanningene primært gjennomføres i sykehusene. De regionale helseforetakene skal sørge for konkrete oppgaver som fremgår av bokstavene a til e. Bestemmelsen angir ikke uttømmende de regionale helseforetakenes ansvar og oppgaver. For eksempel skal regionale helseforetak ha avtaler om samarbeid med universitetene om kursvirksomhet. Andre ledd (tjeneste i spesialisthelsetjenesten ved spesialisering i allmennmedisin) De regionale helseforetakene skal også legge til rette for at leger i spesialisering i allmennmedisin, som hovedsakelig gjennomføres i primærhelsetjenesten, kan få nødvendig praktisk tjeneste i spesialisthelsetjenesten. Praksis i spesialisthelsetjenesten vil for de aller fleste inngå som en del av spesialiseringen i allmennmedisin for å oppnå bestemte Side 23

24 læringsmål. For å sikre god gjennomstrømning i utdanningsløpet for leger som gjennomfører spesialistutdanning i allmennmedisin er det viktig at de regionale helseforetakene ivaretar dette ansvaret. Samtidig har kommuner, som registrerte utdanningsvirksomheter for leger i spesialisering i allmennmedisin, ansvar for å legge til rette for at utdanningen skjer på en måte som sikrer gjennomstrømning i utdanningsløpet, jf. forskriftens 23 (Registrerte utdanningsvirksomheters ansvar for utdanningen). Spesialistutdanningen i allmennmedisin bør være et samarbeidsområde mellom helseforetakene og kommunene, som inkluderes i samarbeidsavtalene. Se nærmere om dette under kommentarene til 23. Det er ikke fastsatt en bestemt tjenestetid i spesialisthelsetjenesten ved spesialisering i allmennmedisin. Tjenestetiden må som et minimum stå i et rimelig forhold til de læringsmålene som leger i spesialisering i allmennmedisin skal oppnå i praksis. Side 24

25 5. Kommunen Kommunen har for utdanningens første del ansvar for utdanningen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten etter 17. Kommunen har for spesialistutdanningen i allmennmedisin ansvar for å legge til rette for utdanningen av spesialister. Dette innebærer blant annet å bidra til a) at spesialistutdanningen gjennomføres i åpen uselektert allmennpraksis og kommunale stillinger der det ytes tjenester i medhold av helse- og omsorgstjenesteloven, slik at det blir nødvendig tilgang på spesialister i allmennmedisin b) helhetlige utdanningsløp på tvers av kommuner, private aktører, andre aktuelle aktører og læringsarenaer i spesialisthelsetjenesten. Dette gjelder også på tvers av ulike læringsarenaer i kommunen der det ytes tjenester i medhold av helse- og omsorgstjenesteloven c) samarbeid med andre kommuner for å oppnå en samordnet og harmonisert utdanning på tvers av kommunegrenser. Kommentarer til 5 Bestemmelsen regulerer kommunens rolle i spesialistutdanningen. Første ledd (ansvar for utdanningens første del) Kommunen har ansvar for den kommunale helse- og omsorgstjenesten i utdanningens første del. Dette er regulert nærmere i 17 (Ansvaret for utdanningen i den kommunale helseog omsorgstjenesten i utdanningens første del). Andre ledd (ansvar for spesialistutdanningen i allmennmedisin) Kommunene har en sentral rolle når det gjelder utdanningen av allmennlegespesialister. Kommunene inngår fastlegeavtaler og ansetter leger i stillinger i kommunen. Kommunene har et overordnet ansvar for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Legene i spesialisering i allmennmedisin vil opparbeide seg viktig erfaring og kompetanse underveis i spesialiseringsløpet gjennom praksis knyttet til disse tjenestene. Bestemmelsen tydeliggjør ansvaret kommunen har for å legge til rette for utdanningen knyttet spesifikt til spesialiteten allmennmedisin. Kommunen skal legge til rette for utdanningen blant annet ved å bidra til at utdanningen gjennomføres i åpen uselektert allmennpraksis og kommunale stillinger der det ytes tjenester i medhold av helse- og omsorgstjenesteloven, slik at Side 25

26 behovet for nødvendig tilgang på spesialister i allmennmedisin ivaretas. Videre skal kommunen bidra til helhetlige utdanningsløp på tvers av kommuner, private aktører, andre aktuelle aktører og læringsarenaer i spesialisthelsetjenesten. Avtale med aktuelle helseforetak om sykehuspraksis kan inngå som del av de lovpålagte samarbeidsavtalene mellom helseforetak og kommuner. Slike avtaler vil kunne bidra til nødvendig praktisk tjeneste i spesialisthelsetjenesten. Kommunene skal også bidra til samarbeid med andre kommuner for å oppnå en samordnet og harmonisert utdanning på tvers av kommunegrenser. Dette gir blant annet muligheter for at læringsarenaer som for eksempel interkommunal legevakt eller KAD-enheter (enheter med kommunale akutte døgnplasser) kan benyttes av leger i spesialisering fra flere kommuner. Kommunene bør vurdere om det i disse sammenhengene er nyttig med formaliserte samarbeidsstrukturer. Side 26

27 6. Legeforeningen Legeforeningens spesialitetskomiteer kan gi faglige råd til Helsedirektoratet i saker om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning. Helsedirektoratet skal be om råd ved a) utarbeidelse av forslag til endringer i forskriftens vedlegg 2 om læringsmål og til anbefalinger om læringsaktiviteter b) godkjenning og vurdering av utdanningsvirksomheter som omfattes av 19 første ledd. Legeforeningen kan ivareta læringsaktiviteter i tråd med læringsmålene for spesialistutdanningen i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin. Kommentarer til 6 Bestemmelsen synliggjør Legeforeningens rolle og oppgaver i spesialistutdanningen. Første ledd (faglige råd fra Legeforeningen) Helsedirektoratet skal be om faglige råd fra Legeforeningens spesialitetskomiteer ved utarbeidelse av forslag til endringer av læringsmål, anbefaling av læringsaktiviteter og ved godkjenning og vurdering av utdanningsvirksomheter når det gjelder kravene som fremgår av 22 (Godkjente utdanningsvirksomheters ansvar for utdanningen) bokstavene c, d og e og 24 (Godkjente utdanningsvirksomheters gjennomføring av internundervisning), jf. 20 (Godkjenning av utdanningsvirksomheter) tredje ledd. Ved forslag til endringer som gjelder læringsmål skal ikke de faglige rådene erstatte innspill i den ordinære høringsrunden, men innhentes før forslag ferdigstilles og sendes på høring. Legeforeningen har som profesjonsforening uansett anledning til å gi innspill i Helsedirektoratets ordinære høringsrunder i saker om læringsmål og andre saker vedrørende spesialistutdanningen. Ut over dette kan Legeforeningen på eget initiativ gi Helsedirektoratet råd, jf. første ledd første punktum. Direktoratet kan også innhente råd fra Legeforeningen i andre saker, eller innhente råd fra andre aktører. Side 27

28 Andre ledd (læringsaktiviteter for allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin) Legeforeningen har en sentral rolle i å tilby læringsaktiviteter til leger som skal gjennomføre spesialisering i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin. Foreningen organiserer blant annet veiledningsgruppene som går over henholdsvis to og tre år. I tillegg tilbyr de kurs og legger til rette for at legene kan gjennomføre spesialiseringsløpet. Side 28

29 7. Lege i spesialisering Lege i spesialisering har ansvaret for egen læring, blant annet ved å følge opp den individuelle utdanningsplanen. Kommentarer til 7 Selv om det er utdanningsvirksomheten som har ansvaret for å legge til rette for spesialistutdanningen, jf. 25 (Utdanningsvirksomhetenes ansvar for utdanningsløpet til den enkelte lege), vil likevel legen selv ha et ansvar for egen læring i tillegg til å delta i ordinær tjeneste. Dette presiseres i bestemmelsen og innebærer at legen skal følge opp den individuelle utdanningsplanen og delta i oppsatte læringsaktiviteter og vurderingsopplegg. Videre vil det innebære at legen skal sette seg inn i oppdatert kunnskap på fagområdet og ta initiativ til særlig innsats når det gjelder læringsmål som oppleves som krevende. Det kan også innebære å delta i forskning og fagutvikling eller bidra i kunnskapsformidling og supervisjon når legen har opparbeidet tilstrekkelig kompetanse til det. Det er legen selv som er ansvarlig for å møte opp og gjennomføre læringsaktiviteter. Ansatt lege har krav på lov- og tariffestet fravær, men må planlegge og fordele ferie, avspasering osv. på en slik måte at det ikke går ut over planlagte læringsaktiviteter. Dette får betydning for om legen klarer å oppnå læringsmålene. Spesielt viktig er dette i utdanningens første del som er tidsbegrenset, og særlig for de som har en tredelt tjeneste der tjenestetiden per rotasjon er på fire måneder. Side 29

30 Kapittel 3 Stillinger for leger i spesialisering Forskriftens kapittel 3 regulerer særskilt stillinger for leger i spesialisering ved godkjente utdanningsvirksomheter. Leger som gjennomfører spesialistutdanningens første del er ansatt i slike stillinger (LIS 1-stillinger). Det er også leger som gjennomfører spesialistutdanningenes andre og tredje del i sykehusspesialitetene. Regler som gjelder stillinger i utdanningens første del og i sykehusspesialitetene følger av 8 (Krav til stillinger og praksis for leger i spesialisering) første, andre og tredje ledd, 9 (Generelle vilkår for tiltredelse) første ledd og 18 (Tilleggsvilkår for stillinger i utdanningens andre og tredje del). For stillinger i utdanningens første del følger i tillegg særlige regler av Kapittel 3 regulerer også enkelte forhold for leger i spesialisering tilknyttet registrerte utdanningsvirksomheter. Leger som gjennomfører spesialistutdanning i spesialiteten allmennmedisin vil alltid være tilknyttet en registrert utdanningsvirksomhet. Lege som gjennomfører spesialistutdanning i samfunnsmedisin og arbeidsmedisin kan også være det. Regler som gjelder dette følger av 8 første og fjerde ledd, 9 andre ledd og 18 andre ledd. Side 30