Sak 21 - Forslag om supplering av alle hovedspesialiteters regelverk ledererfaring og/eller lederutdanning tellende som del av spesialistutdanningen
|
|
- Helene Dahle
- 2 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 11/291 Dato: Sak 21 - Forslag om supplering av alle hovedspesialiteters regelverk ledererfaring og/eller lederutdanning tellende som del av spesialistutdanningen Sentralstyret mener at lederutdanning og ledererfaring er en viktig del av enhver leges kompetanse. Så godt som alle leger vil i løpet av karrieren være i en eller annen lederposisjon. Lederkompetansen vil gjøre det lettere både å lede og bli ledet. Sentralstyret har derfor reist forslag om at det i alle hovedspesialiteter bør være mulig å få godkjent inntil 1 år (i noen spesialiteter ½ år) med ledererfaring/lederutdanning tellende som del av spesialistutdanningen. I alle hovedspesialiteters regelverk er det i dag anledning til å erstatte inntil 1 år, eventuelt ½ år, med annen type utdanning/erfaring, for eksempel forskningstjeneste, tjeneste i andre relevante spesialiteter, tjeneste i helseadministrativ/samfunnsmedisinsk legestilling eller i allmennmedisin (se spesialistreglene i hovedspesialiteter pkt. 1 a, b, c). Det synes å være bred enighet om at ledelse er en viktig del av legens kompetanse. Det er mange forskjellige nivåer på ledelse, men elementer av ledelse er viktig å beherske for alle leger. For å inspirere til ledelse og bygge opp under legenes lederkompetanse, bør det gis uttelling av ledererfaring eller lederutdanning i spesialistutdanningen. Sentralstyret reiser forslag om å supplere alle hovedspesialiteters regelverk med et nytt punkt 1.d) ledererfaring og/eller lederutdanning, og det foreslås en merknad til dette punktet med slik ordlyd: d) ledererfaring og /eller lederutdanning Merknad til punkt 1 d): Med ledererfaring menes lederfunksjon i enheter i sykehus, i kommunehelsetjenesten, i bedriftshelsetjenesten m.v. og i andre private og offentlige helseadministrative legestillinger. Lederfunksjonen må utgjøre en vesentlig andel av legens arbeidstid. Også tillitsvalgtfunksjon, minimum på nivå som hovedtillitsvalgt (klinikktillitsvalgt i OUS) i kombinasjon med gjennomført kursprogram Fra tillitsvalgt til leder, teller som ledererfaring.
2 Med lederutdanning menes utdanning tilknyttet høyskoler og universiteter som gir vekttall/studiepoeng. Det kreves i denne sammenheng minimum tilsvarende 60 studiepoeng tellende for 1 år (minimum 30 studiepoeng tellende for inntil ½ år). Spesialistreglene i allmennmedisin og i samfunnsmedisin har en noe avvikende redigering, og denne regelendringen må tilpasses de to spesialitetenes regelverk. I allmennmedisin innføres et nytt punkt om ledererfaring/lederutdanning i reglene på linje med forskningstjeneste og under samme forutsetning om minimum 2 årsverk i åpen, kurativ allmennpraksis. I samfunnsmedisin tas formuleringen om ledererfaring/lederutdanning inn som et nytt punkt 1.1.c. Høring Som ledd i forberedelse av saken for landsstyret 2011 ble det innhentet synspunkter gjennom høring i alle organisasjonsledd i Legeforeningen. Det har kommet inn 37 høringsuttalelser (30 støtter forslaget, 6 går i mot forslaget og 1 avgir kommentar). Høringsuttalelser De innkomne høringsuttalelsene er oppsummert i vedlegg 2. Det gis bred støtte blant høringsinstansene til forslaget om å supplere alle hovedspesialiteters regelverk med et nytt punkt 1.d) ledererfaring og/eller lederutdanning. 11 høringsinstanser gir sin tilslutning til forslaget uten kommentarer. Flere høringsinstanser som støtter forslaget forutsetter at det faglige innholdet i spesialistutdanningen ikke svekkes eller at dette går ut over hovedtjenesten i spesialiteten. Minstekrav til tjeneste og prosedyrer slik det er nedfelt i dagens spesialistregler forutsettes opprettholdt. Mange uttrykker glede over at lederkompetanse og lederutdanning settes på dagsorden i organisasjonen. Ledelse anses som en viktig del av legerollen, og det vil være en fin måte å stimulere yngre leger inn i ledelse ved å gjøre dette tellende som del av spesialistutdanningen. På tross av bred støtte til forslaget er det uttrykt noen betenkeligheter til at det ikke er klare krav til stillingsstørrelse og avgrensning. Ett av forslagene er at den faktiske arbeidsbelastning skal ligge til grunn ved vurdering av hvor mye tjenesten skal telle med. Det foreligger også forslag på å avgrense ledelse til å gjelde arbeid i lederstilling (med personalansvar) i sykehus, kommune- eller bedriftshelsetjeneste. Flere høringsinstanser forutsetter at punktene 1a, b, c, d til sammen ikke overstiger 1- ett år. Spesialitetskomiteen i anestesiologi og spesialitetskomiteen i generell kirurgi er positive til at ledererfaring kan telle som del av spesialistutdanningen, men ønsker en begrensning på ½ år. Seks høringsinstanser går i mot forslaget. Foreningen for leger i vitenskapelige stillinger er positive til at ledelseskompetanse vektlegges mer for leger, og at det trengs insitamenter for å få flere leger til å tilegne seg lederkompetanse og ta lederansvar. LVS er likevel skeptiske til forslaget da de mener det er uklart hvilket nivå av ledelse og hvilket omfang av lederoppgaver
3 som skal regnes som tellende. De mener videre at det er ubalansert at 30 studiepoeng i ledelse på bachelornivå skal kunne telle like mye som en medisinsk doktorgrad (3-5 årsverk). LVS synes forslaget er dårlig begrunnet da det ikke redegjør for hvilke grupper av leger dette er tenkt å ivareta. Spesialitetskomiteen i nevrologi mener at dersom ledelse skal telle som del av spesialistutdanningen, må det gis en klar definisjon på ledelse og hva som menes med lederstilling. Videre må ledelsesnivå og ansvarsomfang spesifiseres, og det bør fremgå om det stilles krav til personalledelse. Uansett bør ledererfaring/lederutdanning ikke telle med mer enn ½ års tjeneste. Norsk barnelegeforening og spesialitetskomiteen i barnesykdommer er uenige i forslaget om at ledererfaring og lederkompetanse skal være tellende i spesialistutdanningen. Begrunnelsen er at det vil kunne svekke den faglige delen av utdanningen, ikke minst hvis nybegynnerstillingene skal inngå som en del av spesialistutdanningen. Med den tidsrammen spesialistutdanningen har i dag er det allerede vanskelig å oppnå de læringsmål, ferdigheter og erfaring som forventes av en spesialist. Spesialitetskomiteen i onkologi påpeker at spesialistutdanningen skal omfatte det spesielle fagfeltet og eventuelt relevant og utdypende sideutdannelse/forskning. Spesialitetskomiteen i onkologi synes ikke lederutdanning kan sidestilles med dette. Spesialitetskomiteen i ortopedisk kirurgi betrakter ledelse i sykehus i stor grad til å være administrasjon mer enn ledelse. Komiteens påstand er at sykehusledelse dreier seg mye om prioriteringer, innkjøpsrutiner, fritt sykehusvalg, behandlingsgaranti, eiere, innsatsstyrt finansiering og pasientsikkerhet. For en best mulig kvalitet på nyutdannede spesialister ønsker spesialitetskomiteen i ortopedisk kirurgi at mest mulig tjenestetid i spesialistutdanningen brukes til tilegning av praktiske og teoretiske kunnskaper i faget. Forskning, etikk, ledelse, kvalitet på håndverket og videreutvikling av gode menneskelige egenskaper inngår allerede i de seks år som i deres spesialitet er avsatt til utdannelsen, men mye må utvikles videre etter gjennomført spesialistutdanning.
4 Sentralstyrets vurdering Det er bred støtte blant høringsinstansene til forslaget om å supplere alle hovedspesialiteters regelverk med et nytt punkt 1.d) ledererfaring og/eller lederutdanning. Det er enighet om at ledelse er en viktig del av legerollen, og det vil være en fin måte å stimulere yngre leger inn i ledelse ved å gjøre dette tellende som del av spesialistutdanningen. Høringsinstansene gir sin tilslutning til forslaget under forutsetning av at det faglige innholdet i spesialistutdanningen ikke svekkes eller at det stjeler av hovedtjenesten i spesialiteten. Minstekrav til tjeneste i spesialfaget og prosedyrer slik det er nedfelt i dagens spesialistregler forutsettes opprettholdt. Forslaget er ikke ment å svekke spesialistutdanningen hva angår krav til volum og innhold i spesialfaget. Dette er ment tellende innenfor det året (eventuelt halve året) som i dag kan benyttes til forskning, annen relevant tjeneste m.v. Spesialistreglene i barnesykdommer vedlegges som et eksempel. Sentralstyret har sett kommentarene om at dersom ledelse skal telle som del av spesialistutdanningen, må det gis en klar definisjon på ledelse og hva som menes med lederstilling, ledelsesnivå, og ansvarsomfang må spesifiseres, og det bør fremgå om det stilles krav til personalledelse. Det er kommentert at det er ubalanse i uttellingen mellom medisinsk doktorgrad og antall studiepoeng i lederutdanning. Sentralstyret vil imidlertid påpeke at det i dagens regelverk også er ganske stor forskjell i hva som kan gi tellende forskningstjeneste for inntil 1 år (respektive ½ år) av spesialistutdanningen. Sentralstyret mener at det også for uttelling av ledererfaring/lederutdanning bør kunne være en viss variasjon i hva som godkjennes. Sentralstyret har ikke funnet grunnlag for å definere volum, ledelsesnivå og ansvarsomfang på annen måte enn med formuleringen Lederfunksjonen må utgjøre en vesentlig andel av legens arbeidstid. Sentralstyret mener det må aksepteres uttelling av varierende type lederstillinger med varierende grad av arbeidsinnsats i ledelse. Og det synes ikke hensiktsmessig å forsøke å definere et skille mot administrasjon. Det vil i alle lederstillinger være varierende grad av personalledelse og administrative oppgaver Sentralstyret anbefaler overfor landsstyret å fatte slikt vedtak: Det foreslås overfor Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet at alle hovedspesialiteters regelverk suppleres med et nytt punkt 1.d) ledererfaring og/eller lederutdanning med en merknad med slik ordlyd: d) ledererfaring og /eller lederutdanning Merknad til punkt 1 d): Med ledererfaring menes lederfunksjon i enheter i sykehus, i kommunehelsetjenesten, i bedriftshelsetjenesten m.v. og i andre private og offentlige helseadministrative legestillinger. Lederfunksjonen må utgjøre en vesentlig andel av legens arbeidstid. Også tillitsvalgtfunksjon, minimum på nivå som hovedtillitsvalgt (klinikktillitsvalgt i OUS) i kombinasjon med gjennomført kursprogram Fra tillitsvalgt til leder, teller som ledererfaring.
5 Med lederutdanning menes utdanning tilknyttet høyskoler og universiteter som gir vekttall/studiepoeng. Det kreves i denne sammenheng minimum tilsvarende 60 studiepoeng tellende for 1 år (minimum 30 studiepoeng tellende for inntil ½ år). Spesialistreglene i allmennmedisin og i samfunnsmedisin har en noe avvikende redigering, og denne regelendringen må tilpasses de to spesialitetenes regelverk. I allmennmedisin innføres et nytt punkt om ledererfaring/lederutdanning i reglene på linje med forskningstjeneste og under samme forutsetning om minimum 2 årsverk i åpen, uselektert kurativ allmennpraksis. I samfunnsmedisin tas formuleringen om ledererfaring/lederutdanning inn som et nytt punkt 1.1.c. Den norske legeforenings sentralstyre Etter fullmakt Geir Riise generalsekretær Bjarne Riis Strøm fagdirektør Saksbehandler: Einar Skoglund, utdanningssjef Marit Gustavsen, konsulent
Forslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin
Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs Plass 0130 Oslo Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 09/23 Dato: 16.06. 2009 Forslag om å opprette ny spesialitet i
Sak 13 Etterutdanning for leger med spesialistgodkjenning Rapport
Til Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 14/5023 Dato: 08.04.2016 Sak 13 Etterutdanning for leger med spesialistgodkjenning Rapport Landsstyret vedtok i 2013 at Legeforeningen skulle arbeide for å styrke
Sak 18 - Forslag om å endre navnet på spesialiteten Kjevekirurgi og munnhulesykdommer til Maxillofacial kirurgi
Til Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 09/952 Dato: 13.04.2011 Sak 18 - Forslag om å endre navnet på spesialiteten Kjevekirurgi og munnhulesykdommer til Maxillofacial kirurgi Det vises til brev av 24.1.2009
Sak 14 - Forslag om endrede spesialistregler i ortopedisk kirurgi
Til Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: ELS/06/4369 Dato: 01.05.2008 \\dnlffil1\txt\fag\utda\felles_utda\landssty.brv\lst-ortopedisk kir-08.doc Sak 14 - Forslag om endrede spesialistregler i ortopedisk kirurgi
Introduksjonskurs i samfunnsmedisin. Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin Primærmedisinsk uke 22.10.2014
Introduksjonskurs i samfunnsmedisin Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin Primærmedisinsk uke 22.10.2014 Definisjon samfunnsmedisin Samfunnsmedisin er grupperettet legearbeid Status for spesialiteten,
Sak Forslag om opprettelse av Fagutvalg for utdanningsleger i de fagmedisinske foreningene (Fuxx)
Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 17/826 Dato: 10.05.2017 Sak 12.2 - Forslag om opprettelse av Fagutvalg for utdanningsleger i de fagmedisinske foreningene (Fuxx) Landsstyret besluttet i 2005 å forbedre
Høringsuttalelse - Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)
Byrådssak 1261 /16 Høringsuttalelse - Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger TROH ESARK-03-201600085-106 Hva saken gjelder: Helse- og omsorgsdepartementet fremmer
Hva kan Nasjonalt Råd R. rekrutteringen til allmenn- og samfunnsmedisin?
Hva kan Nasjonalt Råd R gjøre for å øke rekrutteringen til allmenn- og samfunnsmedisin? Professor Borghild Roald (UiO), nestleder i Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling (NR)
Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen
Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen Dekanmøtet 3. juni 2013, Stavanger Fagdirektør Bjarne Riis Strøm Sentralstyrets anbefaling til landsstyret - kirurgiske fag «Legeforeningen vil arbeide
Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen
Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen Dekanmøtet 8. juni 2012, Bergen Fagdirektør Bjarne Riis Strøm Legeforeningen som faglig forening har høyt engasjement i utvikling og kvalitetssikring
Dette er nå utredet og resultatet av gjennomgangen foreligger i følgende rapporter som med dette sendes ut på høring:
v3.1-16.05.2014 Etter liste Deres ref.: Vår ref.: 14/6213-1 Saksbehandler: Irene Sørås Dato: 18.06.2014 Høring- legers spesialitetsstruktur og veileder akuttmottak Bakgrunn Helsedirektoratet skal bidra
Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening
Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening 50 40 30 Vi ønsker at dere skal bidra her 20 10 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002
Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening
Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening 50 40 30 20 10 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Spesialistutdanning i samfunnsmedisin
Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Nidaroskongressen 21. oktober 2015 Frantz Leonard Nilsen Spesialitetskomitèen i samfunnsmedisin 22.10.2015 1 Disposisjon Innledning (formål ++) Ulike roller knyttet
REFERAT FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Tirsdag 5. mars 2013 Legenes hus
REFERAT FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Tirsdag 5. mars 2013 Legenes hus Til stede: Kristin Bjørnland (leder) Einar K. Kristoffersen (nestleder) Petter Aadahl (vara for Erik Solligård) Maja-Lisa Løchen Johan
Årsrapport. Spesialitetsrådets. virksomhet
Årsrapport Spesialitetsrådets virksomhet 2010 Innholdsfortegnelse 1. Spesialitetsrådets mandat... 3 1.1. Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger 2... 3 1.2. Spesialitetsrådets sammensetning
Høring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876)
Høring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876) Hvordan besvare høringen? Høringen gjennomføres ved hjelp av en kombinasjon av faste svarkategorier og åpne spørsmål. Metodikken
Forslag om endringer i Etiske regler for leger
Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 14/637 Dato: 25.03.2014 Sak 11 Forslag om endringer i Etiske regler for leger Etiske regler for leger vedtas av Den norske legeforenings landsstyre. Rådet for legeetikk
Legeforeningens tilbakemelding på kommentarutkast til «Fremtidens legespesialister en gjennomgang av legers spesialitetsstruktur og innhold»
Til Helsedirektoratet Deres ref.: Vår ref.: 12/2322 Dato: 10.06.2013 Legeforeningens tilbakemelding på kommentarutkast til «Fremtidens legespesialister en gjennomgang av legers spesialitetsstruktur og
Styret i Helse Sør-Øst RHF 17. november 2016
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret i Helse Sør-Øst RHF 17. november 2016 SAK NR 091-2016 ORIENTERINGSSAK: ETABLERING AV NY MODELL FOR SPESIALISTUTDANNINGEN FOR LEGER - DE REGIONALE HELSEFORETAKENES
Sak 17 - Forslag om endring av spesialistreglene i psykiatri
Til Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 10/3765 Dato: 13.04.2011 Sak 17 - Forslag om endring av spesialistreglene i psykiatri Spesialitetskomiteen i psykiatri har fremmet forslag om endring av spesialistreglene
Hvordan kan vi bidra til å utvikle faget gjennom Legeforeningen?
Hvordan kan vi bidra til å utvikle faget gjennom Legeforeningen? Fagdirektør Bjarne Riis Strøm Årsmøtekonferanse NFRAM, 25.10.17 Spesialistutdanning 123 godkjente spesialister i rus og avhengighetsmedisin
Etablering av ny modell for spesialistutdanning for leger - de regionale helseforetakenes rolle og ansvar
Møtedato: 23. november 2016 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Knut Langeland, 930 63 720 Bodø, 11.11.2016 Styresak 141-2016 Etablering av ny modell for spesialistutdanning for leger - de regionale helseforetakenes
KRAV TIL UTDANNINGSINSTITUSJONER I SPESIALISTUTDANNINGEN AV LEGER
1 KRAV TIL UTDANNINGSINSTITUSJONER I SPESIALISTUTDANNINGEN AV LEGER Den norske lægeforening 24. mai 2005 Vedtatt av sentralstyret 24. mai 2005. Punktene 3.1 3.3 i innstillingen er vedtatt av Nasjonalt
Høring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876)
Høring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876) Hvordan besvare høringen? Høringen gjennomføres ved hjelp av en kombinasjon av faste svarkategorier og åpne spørsmål. Metodikken
Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger
Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger Vedtatt av Helse- og omsorgsdepartementet 2. juli 2009. 1. Rett til spesialistgodkjenning 1a. Spesialitetskomiteer 2. Spesialitetsrådet 3. Behandling
R E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Onsdag 28. mars 2012 Park inn
R E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Onsdag 28. mars 2012 Park inn Til stede: Forfall: Kristin Bjørnland (leder) Einar K. Kristoffersen (nestleder) Erik Solligård Arild Egge Kjell Nordby Ragnhild
Deres ref.: Vår ref.: 13/500 Dato:
Styrene i: Lokalforeningene Yrkesforeningene Fagmedisinske foreninger Norsk medisinstudentforening Regionsutvalg Spesialforeninger Spesialitetskomiteer Deres ref.: Vår ref.: 13/500 Dato: 22.02.2013 Intern
Sak 9.1 Fremtidig spesialitetsstruktur Supplerende informasjon om høringsinnspill til Helsedirektoratets rapportutkast
Til Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 12/2322 Dato: 3.6.2013 Sak 9.1 Fremtidig spesialitetsstruktur Supplerende informasjon om høringsinnspill til Helsedirektoratets rapportutkast Legeforeningen mottok
Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger
Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger Fastsatt av Helse- og: omsorgsdepartementet i 2009. endret (jf. 9) 19. desember 2014 med hjemmel i 3 andre ledd i forskrift 21. desember 2000 nr.
Årsrapport. Spesialitetsrådets. virksomhet
Årsrapport Spesialitetsrådets virksomhet 2014 Innholdsfortegnelse 1. Spesialitetsrådets mandat... 2 1.1. Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger 2... 2 1.2. Spesialitetsrådets sammensetning
Spesialistgodkjenninger i 2015 Totalt antall godkjenninger i 2015 og sammenlikninger med tidligere år
Spesialistgodkjenninger i 2015 Totalt antall godkjenninger i 2015 og sammenlikninger med tidligere år Tall fra Legeforeningens legeregister viser at det ble gitt totalt 1 040 nye spesialistgodkjenninger
Saka er felles for alle fire RHF, og er difor ikkje skriven på nynorsk.
STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: 17.01. 2017 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen SAKA GJELD: Etablering av ny modell for spesialistutdanninga for leger Dei regionale helseføretaka
Forlengelse av overgangsordningen for kurskrav knyttet til spesialistreglene i patologi
v2.2-18.03.2013 Den norske legeforening Postboks 1152 Sentrum 0107 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 10/4649-4 Saksbehandler: Line Vraalsen Hauger Dato: 11.05.2015 Forlengelse av overgangsordningen for kurskrav
Legeforeningens rolle i spesialistutdanningen av leger Det nasjonale dekanmøtet i medisin, Svalbard, 26. mai 2009
Legeforeningens rolle i spesialistutdanningen av leger Det nasjonale dekanmøtet i medisin, Svalbard, 26. mai 2009 Torunn Janbu President Den norske legeforening Legeforeningens engasjement i utdanning
Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening
Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening Hva er samfunnsmedisin? Sammenhengen mellom helse og samfunn i et bredt perspektiv En fagfelt i helse- og omsorgstjenesten
Spesialistgodkjenninger i 2013
Spesialistgodkjenninger i 2013 Totalt antall godkjenninger i 2013 og sammenligninger med tidligere år Helsedirektoratet skal ifølge avtale fortløpende oversende kopier av vedtak om spesialistgodkjenning
Årsrapport. Spesialitetsrådets. virksomhet
Årsrapport Spesialitetsrådets virksomhet 2013 Innholdsfortegnelse 1. Spesialitetsrådets mandat... 2 1.1. Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger 2... 2 1.2. Spesialitetsrådets sammensetning
R E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Mandag 3. mai tirsdag 4. mai 2010 Soria Moria
R E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Mandag 3. mai tirsdag 4. mai 2010 Soria Moria Til stede: Forfall: Kristin Bjørnland (leder) Einar K. Kristoffersen (nestleder) Kjell Nordby Inger Sofie Samdal
Sogn og Fjordane legeforening
1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening
Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening Hva er samfunnsmedisin? Sammenhengen mellom helse og samfunn i et bredt perspektiv En fagfelt i helse- og omsorgstjenesten
Avklaring av innhold i samfunnsmedisinske stillinger
Avklaring av innhold i samfunnsmedisinske stillinger Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin Norsk samfunnsmedisinsk forening Seminar Gardermoen 18.4.2013 Spesialistutdanning i samfunnsmedisin: 1. Tjeneste
Antall spesialistgodkjenninger per godkjent spesialist, yrkesaktive medlemmer av Legeforeningen under 70 år per 3. november 2014.
Antall spesialistgodkjenninger per godkjent spesialist, yrkesaktive medlemmer av Legeforeningen under 70 år per 3. november 2014. Antall godkjente hovedspesialiteter per hovedspesialitet V40 ANTHOVSP:
Orientering om legenes spesialisering, ny forskrift og St. Olavs Hospital sitt utdanningsansvar
Orientering om legenes spesialisering, ny forskrift og St. Olavs Hospital sitt utdanningsansvar 1 Fra 1896: Legen som spesialist..den ene læge efter den anden slaar sig ned som specialist selv i de mest
Satsning på faget Bjarne Riis Strøm fagdirektør
Satsning på faget Bjarne Riis Strøm fagdirektør NFRAM s jubileumskonferanse, 12. oktober 2016 Ny spesialistutdanning. Legeforeningens rolle: Forskrift med høringsfrist 12.10 Legeforeningen får videreført
Retningslinjer for vurdering av kurs i relasjon til legers videre- og etterutdanning
Retningslinjer for vurdering av kurs i relasjon til legers videre- og etterutdanning Vedtatt av sentralstyret 20. februar 1995 Supplert av sentralstyret 23. april 1997 Endret av sentralstyret 24. august
Prosjekt Spesialistområdet
Prosjekt Spesialistområdet 01. november 2011 Avdelingsdirektør Erik Kreyberg Normann Helsedirektoratet Bakgrunn og forankring i styringsdokumenter Ny helse- og omsorgsplan (2011-2015), St meld 16 (2010-2011)
Hedmark legeforening
1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
Hedmark legeforening
Dato for datauttrekk: 01.01.201 Forening nr: 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
Innspill til Helsedirektoratets høring om framtidig spesialistutdanning
Innspill til Helsedirektoratets høring om framtidig spesialistutdanning Fakultetsstyremøte DMF 29. august 2014 Prodekan utdanning Hilde Grimstad Kunnskap for en bedre verden Disposisjon Prosessen til nå
Hedmark legeforening
1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
i SPESIALITET 1. Personalia, grunnutdanning m.m. Navn: Fødselsdato: Eventuell norsk tilleggseksamen: (mnd., år) ved Vedlegg nr.
SØKNAD OM SPESIALISTGODKJENNING Fyll ut alle 4 sidene i søknadsskjemaet. Før opp all relevant utdanning. Ved søknad om overføring av spesialitet fra annet land, skal det fremgå minimum den utdanning som
Spesialistgodkjenninger i 2014
Spesialistgodkjenninger i 2014 Notat utarbeidet av statistikksjef Anders Taraldset Totalt antall godkjenninger i 2014 og sammenlikninger med tidligere år Tall fra Legeforeningens legeregister viser at
Dekanmøtet, Sola 3. juni 2013
Dekanmøtet, Sola 3. juni 2013 Helsedirektoratets gjennomgang Prosjekt spesialitetsstruktur og innhold leger Roller og ansvar Hans Petter Aarseth Programdirektør Helsedirektoratet Bakgrunn og rammebetingelser
Bakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin
Bakgrunnen for den nye spesialiteten Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Rusreform II 1.jan 2004 Ansvaret for behandling av rus- og avhengighetslidelser ble lagt til spesialisthelsetjenesten
Østfold lægeforening
Dato for datauttrekk: 0.05.202 Forening nr: : Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
Bakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin
Bakgrunnen for den nye spesialiteten Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Pasientene Rusreform II 1.jan 2004 Ansvaret for behandling av rus- og avhengighetslidelser ble lagt til
Gj.snitt 1.Kvart Median 3.Kvart Min Maks St.avvik Antall
Utdanningstid = antall år fra autorisasjon til spesialistgodkjenning, avgrenset til godkjenninger etter norske regler og til de som har minst 5 år (eller for grenspesialiteter, minst 6 år) og max 15 år.
Årsrapport. Spesialitetsrådets. virksomhet
Årsrapport Spesialitetsrådets virksomhet 2009 Innholdsfortegnelse 1. Spesialitetsrådets mandat... 3 1.1. Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger 2... 3 1.2. Spesialitetsrådets sammensetning
R E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Torsdag 9. desember 2010 Legenes hus
R E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Torsdag 9. desember 2010 Legenes hus Til stede: Forfall: Kristin Bjørnland (leder) Einar K. Kristoffersen (nestleder) Kjell Nordby Arild Egge Inger Sofie Samdal
UTFYLLENDE BESTEMMELSER I ALLMENNMEDISIN
UTFYLLENDE BESTEMMELSER I ALLMENNMEDISIN Kurs Definisjonen av kliniske emnekurs i etterutdanningen skal være kurs som omhandler diagnostikk og tiltak innenfor ett spesielt medisinsk fagområde. Kursprogrammets
Bakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin
Bakgrunnen for den nye spesialiteten Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Rusreform II 1.jan 2004 Ansvaret for behandling av rus- og avhengighetslidelser ble lagt til spesialisthelsetjenesten
Deres ref.: Vår ref.: 14/3158 Dato:
Styrene i: Lokalforeningene Yrkesforeningene Fagmedisinske foreninger Norsk medisinstudentforening Regionsutvalg Eldre legers forening Deres ref.: Vår ref.: 14/3158 Dato: 07.08.2014 Intern høring - Landsstyresak
Sak 13 - Etablering av arenaer for utstilling av medisinsk teknisk utstyr
Til Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 07/1781 Dato: 29. april 2008 Sak 13 - Etablering av arenaer for utstilling av medisinsk teknisk utstyr Landsstyret 2007 Det vises til sak 22 for landsstyret i mai
Stadig mer spesialisert medisin
Spesialisering av helsepersonell 1918 2006 Historisk helsestatistikk Anne Mundal Stadig mer spesialisert medisin Kunnskapsutviklingen innenfor det medisinske faget førte i løpet av det 20. århundret til
Aust-Agder legeforening
1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester
Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Kommunaldirektørens sak Kommunaldirektørens sak nr.: 67/2016 Vår ref. (saksnr.): 201604236-9 Vedtaksdato: 18.11.2016 Arkivkode: 200 OSLO
Aust-Agder legeforening
1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
NOTAT fra Legeforeningen Faste stillinger gruppe I
NOTAT fra Legeforeningen Faste stillinger gruppe I Obligatorisk tjeneste ved gruppe I-institusjoner for leger i spesialisering ved gruppe IIinstitusjoner - modell for beregning av nødvendig utdanningskapasitet
Aust-Agder legeforening
Dato for datauttrekk: 01.0.2012 Forening nr: 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
Velkommen som tillitsvalgt! - Legeforeningens organisasjon og sekretariatet
Velkommen som tillitsvalgt! - Legeforeningens organisasjon og sekretariatet Modul 1 Grunnleggende tillitsvalgtopplæring Avd. dir. Lars Duvaland, Jus og arbeidsliv Den norske legeforening Legeforeningens
Spesialistutdanning i samfunnsmedisin
Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Henning Mørland www.legeforeningen.no/norsam Hva er samfunnsmedisin? Hvorfor bli spesialist i samfunnsmedisin? Status pr 2011: 575 spesialister i samfunnsmedisin men
Troms legeforening. Dato for datauttrekk: Forening nr: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total TOTAL
1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)
Fastsettelse av forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften) og endringer i visse andre forskrifter I Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning
Ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Hva kan vi oppnå med den?
Ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Hva kan vi oppnå med den? Rune Tore Strøm Norsk forening for Rus- og avhengighetsmedisin Oslo universitetssykehus Prosessen Legeforeningen startet utredning
Gj.snitt 1.Kvart Median 3.Kvart Min Maks St.avvik Antall
Utdanningstid = antall år fra autorisasjon til spesialistgodkjenning, avgrenset til godkjenninger etter norske regler og til de som har minst 5 år (eller for grenspesialiteter, minst 6 år) og max 15 år.
Saksbehandler/dir.tlf.: Brite Jacobsen,
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 2016/346 /008 Saksbehandler/dir.tlf.: Brite Jacobsen, 915 79 732 Sted/dato: Bodø, 13.10.2016 Høringssvar - Forskrift om
Sak 3 Godkjenning av forretningsorden
Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 09/4344 Dato: 29.4. 2010 Sak 3 Godkjenning av forretningsorden I samsvar med lovenes 3-1-2, 7. ledd har sentralstyret lagt til grunn at det ved hvert landsstyremøte skal
REFERAT FRA STYREMØTE I ALLMENNLEGEFORENINGEN
Godkjent 27. august 2015 REFERAT FRA STYREMØTE I ALLMENNLEGEFORENINGEN Dato: Torsdag 18. juni 2015 kl. 10.00 16.00 Møtested: Deltakere: Referent: Legenes Hus Kari Sollien Ivar Halvorsen Egil Johannesen
Overlegen, hvem er det?
Overlegen, hvem er det? Antall, arbeidssted/helseforetak, tariffområde, kjønn, alder, statsborgerskap, spesialiteter etc. Presentasjon på Ofs jubileumsdag onsdag 6. april 2011, Norsk overlegeforening 50
UTFYLLENDE BESTEMMELSER I ALLMENNMEDISIN
UTFYLLENDE BESTEMMELSER I ALLMENNMEDISIN Kurs Definisjonen av kliniske emnekurs i etterutdanningen skal være kurs som omhandler diagnostikk og tiltak innenfor ett spesielt medisinsk fagområde. Kursprogrammets
Deres ref.: Vår ref.: Dato: 27/5-13 dokument1
Legeforeningen Deres ref.: Vår ref.: Dato: 27/5-13 dokument1 Høring Helsedirektoratets utkast til ny spesialitetsstruktur Helsedirektoratets utkast til ny spesialitetsstruktur inneholder forslag til flere
Helsedirektoratet ønsker å fremheve følgende i sitt høringssvar:
v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 20613333 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 16/29640-7
Høring av læringsmål for de medisinske spesialitetene
v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 20899884 HELSE MIDT-NORGE RHF Postboks 464 7501 STJØRDAL Deres ref.: Vår ref.: 16/35876-4 Saksbehandler:
Er sjømannslegen samfunnsmedisiner eller
Er sjømannslegen samfunnsmedisiner eller Henning Mørland bydelsoverlege, Bydel Sagene, Oslo kommune leder Norsam http://legeforeningen.no/fagmed/norsk-samfunnsmedisinsk-forening/ Hva er samfunnsmedisin?
Sak 12.2, 12.3 og Lovendringsforslag om tilleggskontingent
Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 11/900 Dato: 02.05.2011 Sak 12.2, 12.3 og 12.4 - Lovendringsforslag om tilleggskontingent 12.2 Forslag fra Oslo legeforening om å kunne skrive ut tilleggskontingent for
Høring om ny studieplan i medisin ved Det medisinsk odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen
DEN NORSKE LEGEFORENING Det medisinsk odontologiske fakultet Universitetet i Bergen Jonas Lies vei 79 5053 Bergen Deres ref: Vår ref: 13/4924 Dato: 16.01.2014 Høring om ny studieplan i medisin ved Det
Vedtak: Ingen habilitetskonflikter meldt til sakene på dagens saksliste
Vedtaksprotokoll Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 2. mars 2015 Sak 1/15 Godkjenning av saksliste og innkalling Innstilling: Saksliste og innkalling godkjennes
R E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Torsdag 14. oktober 2010 Legenes hus
R E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Torsdag 14. oktober 2010 Legenes hus Til stede: Forfall: Kristin Bjørnland (leder) Kjell Nordby Inger Sofie Samdal Vik Tone Kaldestad (vara for Hege Gjessing)
Høringsuttalelse - ny modell for spesialistutdanning av leger
Sykehuset i Vestfold HF Postboks 2168 3103 Tønsberg Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Tønsberg, 30. sept. 2016 Høringsuttalelse - ny modell for spesialistutdanning av leger Helse-
Referat Forskningsutvalget Godkjent i møte 10. juni
Dnlf Forskningsutvalgets medlemmer Deres ref.: Vår ref.: Dato: 4.3. 2013 Referat Forskningsutvalget 4. 3.2013 Godkjent i møte 10. juni 2013.06.06 Sak 8/13 Godkjenning av dagsorden, gjennomgang av referat:
Bør turnustjenesten for leger avvikles?
Bør turnustjenesten for leger avvikles? Turnustjenesten ble innført i 1954 fordi nyutdannede kandidater ikke lenger fikk den kliniske treningen de trengte i studiet (8). Målsettingen både den gangen og
Referat. fra. Sentralstyrets møte 3.6.2013. Rica Hotel Alta
Den norske legeforening Sekretariatet 13/119 Fullført og godkjent den 11.6.2013 Referat fra Sentralstyrets møte 3.6.2013 Rica Hotel Alta Til stede fra sentralstyret: Hege Gjessing, Trond Egil Hansen, Cecilie
Høring legers spesialitetsstruktur og veileder akuttmottak
Til Helsedirektoratet Deres ref.: Vår ref.: 14/2886 Dato: 10.10.2014 Høring legers spesialitetsstruktur og veileder akuttmottak Legeforeningen mottok 18. juni 2014 til høring Helsedirektoratets utredning
Vekst i antall leger. Anne Mundal. Leger i kommune- og spesialisthelsetjenesten
Vekst i antall Fra 990 til har helsetjenesten blitt tilført omtrent 400 flere legeårsverk. legeårsverk ved sykehusene har økt mest, med om lag 4 00 årsverk. Tilsvarende har veksten i årsverk for kommunehelsetjenesten
Statutter for Norsk Plastikkirurgisk Forening Vedtatt ved Generalforsamling 27. oktober 2016
Statutter for Norsk Plastikkirurgisk Forening Vedtatt ved Generalforsamling 27. oktober 2016 1 Foreningens navn Foreningens navn er Norsk plastikkirurgisk forening, forkortet NPKF. På engelsk betegnes
Legeforeningens organisasjon og sekretariatet
Legeforeningens organisasjon og sekretariatet Fra tillitsvalgt til leder - Opplæring Modul 1 Grunnleggende tillitsvalgtopplæring 13.januar YLF styremedlem Den norske legeforening Legeforeningens organisasjon
KONSEKVENSVURDERING AV HELSEDIREKTORATETS FORSLAG TIL NY SPESIALITETSSTRUKTUR
KONSEKVENSVURDERING AV HELSEDIREKTORATETS FORSLAG TIL NY SPESIALITETSSTRUKTUR Generelle betraktninger Spesialitetsstrukturens overordnede formål skal være å sikre nødvendig tilgang på medisinsk kompetanse
Ny modell for spesialistutdanning for leger
Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Helse Vest RHF Helse Sør-Øst RHF Ny modell for spesialistutdanning for leger Digital læring i LIS-utdanningen Elisabeth Arntzen 09.11.16 www.lis-utdanning.info Tverregionalt
HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET
HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 91/17 Orienteringssaker Vedlegg Status for innføring av ny modell for spesialistutdanning for leger i Helse Midt- Norge Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 17/10