Legeforeningens rolle i spesialistutdanningen av leger Det nasjonale dekanmøtet i medisin, Svalbard, 26. mai 2009

Transkript

1 Legeforeningens rolle i spesialistutdanningen av leger Det nasjonale dekanmøtet i medisin, Svalbard, 26. mai 2009 Torunn Janbu President Den norske legeforening

2 Legeforeningens engasjement i utdanning Viktig del av grunnlaget for etablering av foreningen i 1886 Etablerte de første 13 spesialitetene i 1918 Legeforeningens lover Formål: pkt 4: å fremme kvalitet i legeutdanningen og den medisinske fagutvikling Side 2

3 Legeforeningens tre akser Yrkesforeninger fagforening og helsepolitikk Lokalforeningene helsepolitikk og organisering på lokalplanet Fagmedisinske foreninger og spesialforeninger fagutvikling, kvalitetssikring, spesialistutdanning, etterutdanning, internasjonal kontakt Legeforeningen vil alltid ha et høyt engasjement i utvikling og kvalitetssikring av legers utdanning Side 3

4 Dagens ordning - hvem avgjør hva? Fra 1982: offentlig ordning. Departement og direktorat beslutter Hvilke spesialiteter vi skal ha Hvilke avdelinger som skal godkjennes for utdanning Regelverk for gjennomføring av spesialistutdanning Legeforeningen gir faglige råd - har ikke beslutningsmyndighet Myndighetene har full mulighet til å ta initiativ til endringer Legeforeningen er delegert myndighet til å godkjenne den enkelte spesialist. Anke: Statens helsepersonellnemnd Side 4

5 Legeforeningens arbeid med spesialistutdanning: Kvalitet og høyt faglig nivå 1. Stort faglig apparat 44 Spesialitetskomiteer, spesialitetsrådet, 44 fagmedisinske foreninger, kurskomiteer og ad hoc utvalg Omfattende dugnadsarbeid billig for samfunnet 2. Omfattende kursutdanningssystem Godkjenner årlig ca 600 kurs i legers videre- og etterutdanning. Har utviklet 17 nettkurs som er godkjent for en rekke spesialiteter tre av dem er tilgjengelige på forskjellig andre språk. Side 5

6 3. Fortløpende kvalitetssikring : Årlige rapporter, over 800, fra godkjente utdanningsinstitusjoner Spesialitetskomiteene avlegger 150 besøk på institusjonene Behandling av den enkelte søker Utgjør et kvalitetssikringssystem for utdanningsinstitusjonene og spesialistutdanningen Side 6

7 Primærmedisinske spesialiteter Veiledet utdanningsprogram over 2-3 år (75 lokale grupper á 7-8 leger) Utdanning av veiledere/veiledersamlinger Smågrupper/etterutdanningsgrupper i allmennmedisin (ca 950 grupper) Stor kursvirksomhet i allmennmedisin Side 7

8 Samarbeid med universitetene Faglig (fakultetsutvalg og spesialitetskomitéene) Administrativt (koordinatorkontorene) Økonomisk (utdanningsfondet) I 2008: 280 av ca 600 kurs arrangert av medisinske fakultet. Side 8

9 Legeforeningens arbeid med utvikling av spesialistutdanningen Utviklet spesialiteten i allmennmedisin Ex på innsendte forslag til utvikling fra seinere år: Bedre målbeskrivelser, rammebetingelser for utdanning, mester-svenn, mer effektive utdanningsløp, evalueringsverktøy etc Egen stilling ved hver godkjente utdanningsavdeling - med særskilt ansvar for at spesialistutdanningen fungerer i tråd med intensjoner og regelverk (brev HOD 2006) Side 9

10 Tellende tjeneste i avtalepraksis i visse fag: Godt og annerledes pasientgrunnlaget og behandlingsprosedyrer (brev jan 2008) Økt forskning og vitenskap i spesialistutdanningen Forslag: krav om 12 måneders tjeneste ved en akademisk avdeling, alternativt gjennomføring av et 6 måneders prosjektarbeid. inntil 20 % av tiden som lege i spesialisering kan gjennomføres i forskningsarbeid uten at det skal gå til fratrekk av tiden til spesialisering. Side 10

11 Utredning om spesialistutdanningen Legeforeningen 2007 Gjennomgår alle spesialitetene. fremtidige behov - og det trengs mange fastleger Møter morgendagens utfordringer i helsetjenesten Sykehusorganisering/akuttfunksjoner: Generell kirurgi og indremedisin nye spesialistregler Rus- og avhengighetsmedisin - forslag om egen spesialitet Kompetanseområder for pasient-grupper som krever breddekompetanse - omfatter 2 til 3 spesialiteter Ex: alders- og sykehjemsmedisin Side 11

12 Forskning som del av klinisk tjeneste Fellesløp spesialisering forskning / dr. grad Raskere ferdig - dobbeltløp piloter i gang Side 12

13 Hva skjer med forslagene? Forslagene i rapporten er gjennomarbeidet i Legeforeningens faglige organer. Oversendes Helsedirektoratet for vurdering og beslutning ex. Rus-spesialitet gen. kirurgi gen. indremed. kompetanseområder - forskning Side 13

14 Hva nå? Vi har en offentlig ordning nytt lovforslag: Godkjenningsmyndighet overføres til myndighetene Side 14

15 Nytt utdanningssystem - skisse Legeforeningen tar samfunnsoppdraget! Legeforeningen stiller sitt faglige apparat til rådighet Fortsette positive samarbeid med universitetene Innstiller til godkjenningsmyndighetsorgan Godkjenningsfunksjonen kan overføres raskt Side 15

16 Konsekvenser God kvalitet på norsk spesialistutdanning Samme kompetanse, uavhengig av hvor i landet man er utdannet Sikres gjennom kvalitetssikrede utdanningssteder Offentlig utdanning og godkjenningsordning Rimelig Veiledning fra Legeforening sikrer rask, god og målrettet spesialisering Primærmedisinsk utdanning - hindrer usikkerhet sikrer rekruttering av nye fastleger Side 16

17 Gir trygghet for god kvalitet på pasientbehandlingen også i fremtiden! Side 17